Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann.

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 23/14 RS 37/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Avvik i manntallslister for Soknedal/Hauka for Stortingsvalget 2013 RS 38/14 Innkalling til ordinær generalforsamling i Gaula Senter AS RS 39/14 RS 40/14 RS 41/14 RS 42/14 RS 43/14 PS 24/14 PS 25/14 Vedtak nr. V-018-ST Innføring av særskilt fartsgrense 30 km/t langs fv. 603 forbi og i tilknytning til Singsås skole i Midtre Gauldal kommune Høring - første utkast prosesser og rutiner mottak av digitale arkiver Høring - Forskrift om distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 Årsrapport pulje 2 - pr Saman om ein betre kommune Markering av frigjøringsdagen og Den nasjonale veterandagen 8. mai 2014 Adressering i Midtre Gauldal kommune - overgang fra matrikkeladresser til veiadresser 2013/ / / / / / / / /918 Mulige andre saker. Ettersendelse av sak ad adressering. Informasjon: Revidering av delegeringsreglementet informasjon medvirkning Orientering u.off i hht kommunelovens 31-5 Mulig informasjon om Frivilligsentralen. Side3

4 PS23/14Referatsaker Side4

5 Sivert Moen Jr SOKNEDAL Deres ref: Vår ref Dato 2013/ Avvik i manntallslister for Soknedal/Hauka for Stortingsvalget 2013 Viser til tidligere korrespondanse i sak omhandlende avvik i manntallslister for Soknedal og Hauka valgkretser fra siste valg. Her følger en oppfølging av saken der undertegnede har gått gjennom listen og utredet avvik og status for hver enkelt stemmeberettiget. Årsak til at dette har drøyet en del ut i tid er kompleksiteten i saken sett opp imot Matrikkelen og avdekking av feilkilder, spesielt for enkelte av tilfellene. En del av de stemmeberettigede er nå korrigert i Matrikkelen slik at de fra dagens dato tilhører Soknedal valgkrets. Dette er tilfeller hvor det har vært feil i adresseregisteret i Matrikkelen og hvor kommunens matrikkelfører i sin funksjon som Lokal Matrikkelstyresmakt har myndighet til å utføre feilrettinger i henhold til Matrikkellovas bestemmelser og Føringsinstruks for Matrikkelen utgitt av Statens kartverk (Sentral Matrikkelstyresmakt). Liste nedenfor er utgangspunktet jeg mottok fra Margret Buberg ved Rådmannskontoret 6. januar. Det er påført merknad for hver enkelt stemmeberettiget vedr. status: Om det er utført feilretting i Matrikkelen eller skissert annen løsning for hva som må gjøres for å løse den enkeltes ønske om å tilhøre Soknedal valgkrets i stedet for Hauka. Jon Sørli Solum: Hjemmelshaver 138/2. Eiendommen ligger innenfor Hauka valgkrets. Løsning: Skal ønske om å kunne stemme i Soknedal innfries må valgkretsgrense mellom Soknedal og Hauka endres (se svar i mitt brev datert for fremgangsmåte ved endring av valgkretsgrense). Magnar Børset: Han er far til Morten Børseth, som nå har tatt over og er hjemmelshaver til eiendommen 126/2. Her var det feil registrert adresse i Matrikkelen; adressepunkt i Matrikkelen var registrert på setervollen tilhørende gården. Vollen befant seg innenfor Hauka valgkrets. Løsning: Adressepunkt i Matrikkelen er feilrettet av undertegnede slik at adresse til Børset nå befinner seg innenfor Soknedal valgkrets (på hjemgården). Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290 STØREN E-post: postmottak@midtre-gauldal.kommune.no Side5

6 Haldis Irene Staverløkk og Sverre Staverløkk: Hjemmelshaver til eiendommen 139/3. Eiendommen ligger innenfor Hauka valgkrets. Løsning: Skal ønske om å kunne stemme i Soknedal innfries må valgkretsgrense mellom Soknedal og Hauka endres. Synnøve Aune: Personen er ikke registrert som hjemmelshaver i kommunen. Matrikkelen har ingen oversikt over folkeregistrert bostedsadresse, her finnes kun hjemmelshavers adresse. Løsning: I slike tilfeller må personen selv besørge å opplyse Folkeregisteret om sin riktige bostedsadresse. Se avsnitt på enden av dette brev omhandlende slike tilfeller. Inge Olsen: Hjemmelshaver til eiendommen 138/9. Dette er en ubebygd tomt innenfor Hauka valgkrets. Han bor ikke der, men er bosatt/leier husvære et annet sted i Soknedal og muligens innenfor Soknedal valgkrets? Løsning: Personen må selv besørge å opplyse Folkeregisteret om sin riktige bostedsadresse. Jorunn Krogstad: Personen er ikke registrert som hjemmelshaver i kommunen. Matrikkelen har ingen oversikt over folkeregistrert bostedsadresse, her finnes kun hjemmelshavers adresse. Løsning: Personen må selv besørge å opplyse Folkeregisteret om sin riktige bostedsadresse. Sigrid Oddrun Løkken: Personen er opplyst til undertegnede å være mor til Asle Olav Løkken, eier av eiendommen 125/3. Her var det registrert feil i Matrikkelen: Adressepunktet for gården i Matrikkelen var registrert på setervollen og hvor vollen befant seg innenfor Hauka valgkrets. Løsning: Adressepunktet i Matrikkelen er feilrettet av undertegnede. Adressepunktet for gården Sigrid Oddrun Løkken bor faller nå innenfor Soknedal valgkrets. Solveig Brende Staverløkk: Personen er ikke registrert som hjemmelshaver i kommunen. Matrikkelen har ingen oversikt over folkeregistrert bostedsadresse, her finnes kun hjemmelshavers adresse. Løsning: Personen må selv besørge å opplyse Folkeregisteret om sin riktige bostedsadresse. Arnt Kåre Hustøft: Hjemmelshaver 134/13,14. Eiendommen ligger innenfor Hauka valgkrets. Løsning: Skal ønske om å kunne stemme i Soknedal innfries må valgkretsgrense mellom Soknedal og Hauka endres. Agnes Marie Hustøft: Personen er ikke registrert som hjemmelshaver i kommunen. Matrikkelen har ingen oversikt over folkeregistrert bostedsadresse, her finnes kun hjemmelshavers adresse. Løsning: Personen må selv besørge å opplyse Folkeregisteret om sin riktige bostedsadresse. Nina B. Staverløkk: Personen er ikke registrert som hjemmelshaver i kommunen. Matrikkelen har ingen oversikt over folkeregistrert bostedsadresse, her finnes kun hjemmelshavers adresse. Løsning: Personen må selv besørge å opplyse Folkeregisteret om sin riktige bostedsadresse. Asle Olav Løkken: Hjemmelshaver til eiendommen 125/3. Her var det feil i Matrikkelen: Adressepunktet for gården i Matrikkelen var registrert på setervollen i Håkkådalen, og vollen befant seg innenfor Hauka valgkrets. Løsning: Adressepunktet for gården i Matrikkelen er feilrettet av undertegnede, slik at bosted for Løkken nå faller innenfor Soknedal valgkrets. Mari Helen Hustøft: Personen er ikke registrert som hjemmelshaver i kommunen. Matrikkelen har ingen oversikt over folkeregistrert bostedsadresse, her finnes kun hjemmelshavers adresse. Løsning: Personen må selv besørge å opplyse Folkeregisteret om sin riktige bostedsadresse. Side6 Side 2 av 2

7 Marthe Storns Løkken: Slik jeg har forstått M. Buberg er dette kone til Asle O. Løkken. Sett på bakgrunn av at adressepunktet i Matrikkelen for denne eiendommen nå er korrigert, vil personen tilhøre Soknedal valgkrets til neste valg. Kristin Solberg: Personen er ikke registrert som hjemmelshaver i kommunen. Matrikkelen har ingen oversikt over folkeregistrert bostedsadresse, her finnes kun hjemmelshavers adresse. Løsning: Personen må selv besørge å opplyse Folkeregisteret om sin riktige bostedsadresse. Oddvar Myren: Hjemmelshaver 140/7. Eiendommen ligger innenfor Hauka valgkrets. Løsning: Skal ønske om å kunne stemme i Soknedal innfries må valgkretsgrense mellom Soknedal og Hauka endres. Oddbjørg Andrea Hustøft: Hjemmelshaver 140/6. Eiendommen ligger innenfor Hauka valgkrets. Løsning: Skal ønske om å kunne stemme i Soknedal innfries må valgkretsgrense mellom Soknedal og Hauka endres. Tone Rostad: Personen er ikke registrert som hjemmelshaver i kommunen. Matrikkelen har ingen oversikt over folkeregistrert bostedsadresse, her finnes kun hjemmelshavers adresse. Løsning: Personen må selv besørge å opplyse Folkeregisteret om sin riktige bostedsadresse. Jfr. tidligere utredet i saken så sammenfaller ikke skolekretsgrensene med valgkretsgrenser i det aktuelle området hvor det er registrert avvik. Resultatet av denne gjennomgangen avdekker at flesteparten av de på listen befinner seg innenfor Hauka valgkrets, uten at de stemmeberettigede nødvendigvis har vært klar over valgkretsgrensene i området. Det har også i noen tilfeller vært feilregistrerte adressepunkter i Matrikkelen, og dette er (som nevnt ovenfor) feilrettet av undertegnede pr. dato. Ang. personer som ikke er hjemmelshavere i kommunen: Det fremgår ikke av Matrikkelen oversikt over folkeregistrert bostedsadresse, her finnes kun hjemmelshavers adresse. Dette er Folkeregisteret sin oppgave og det er de som sitter med det. Derfor er den enkelte stemmeberettiget selv ansvarlig for å opplyse/oppdatere Folkeregisteret om nøyaktig bostedsadresse. Til opplysning fungerer veiadresse på lik linje med matrikkeladresse ved opplysning av bostedsadressen. Dvs. gnr/bnr i kommunen er matrikkeladresse, i stedet for hvor det finnes vegadresse, lik Kølmila 4 osv. Det er også viktig å merke seg for dere som valgansvarlige viktigheten med at innbyggere melder flytting om ny bostedsadresse til Folkeregisteret selv om de flytter innenfor egen kommune. Hvis ikke kan det oppstå liknende tilfeller som i 2013 at personer havner på feil manntallsliste. Lik tidligere nevnt er det opp til Valgstyret i kommunen å ta saken videre med en eventuell endring av valgkretsgrensene i kommunen. Hvis det er behov for mer opplysninger og bistand vedr. Matrikkelen i saken så er det bare å ta kontakt med undertegnede igjen. Med hilsen Side7 Side 3 av 3

8 Roger Monsen Avd.ingeniør Vedlegg: Liste med avvik i manntallslister, datert Kopi til: Margret Innset Buberg Side 4 av 4 Side8

9 MØTEINNKALLING Til Aksjeeiere i Gaula Senter AS Innkalling til ordinær generalforsamling (jfr. aksjelovens 5-5 og 5-10) i Gaula Senter AS Aksjeeierne i Gaula Senter AS innkalles til ordinær generalforsamling Tidspunkt: KI Møtested: Kroa på Prestteigen, Støren. Dagsorden: 1. Åpning av møte ved styreleder, og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere. 2. Valg av møteleder og protokoll-underskrivere. 3. Godkjennelse av innkalling og sakliste. 4. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen for 2013, herunder utdeling av utbytte. 5. Fastsetting og godkjenning av godtgjørelse til: a) styrets medlemmer, b) revisor c) kjøring med privat bil 6. Valg av styre Med vennlig hilsen Ecfr)styret i Gaula Senter AS Lars Woldmo styreleder ka,), NB! Husk skriftlig fullmakt hvis nødvendig. Side9

10 Statens vegvesen Ser-Trøndelag politidistrikt Postboks 2475 Sluppen 7005 TRONDHEIM Behandlende enhet: Region midt Saksbehandlerannvalgsnr: Svein Ivar Lykke Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Vedtak nr. V-018-ST-2014 Innforing av særskilt fartsgrense 30 km/t langs fv. 603 forbi og i tilknytning til Singsås skole i Midtre Gauldal kommune Statens vegvesen, Region midt, har med hjemmel i Skiltforskriftens 26 truffet vedtak om innføring av særskilt fartsgrense 30 kngt kombinert med 3 modifiserte sirkelhumper som fartsdempende tiltak i tilknytning til Singsås skole. Fartsgrensen skal innføres langs fv. 603 hp 01 fra ca. km. 0,000 i kryss med fv. 30 og fram til ca. km. 0,630 sørvest for Fordbrua i Midtre Ciauldal kommune. (kilometreringen i området er dessverre ikke oppdatert) Av høringsinstansene har Midtre (iauldal kommune og Midtre Gauldal lensmannsdistrikt i brev av hhv. 17/ og 7/ sagt seg enige i reguleringen. Midtre Gauldal kommunes ønske om å justere plasseringen av humpene er tatt til etterretning. De modifiserte sirkelhumpene skal utformes o merkes nøyaktig slik det er beskrevet i Statens vegvesens I låndbok 072 "Fartsdempende tiltak" for å skape den nødvendige aksept for tiltaket. Humpene skal også forvarsles med skilt nr. 109 "Fartshump" sammen med skilt nr. 804 «Avstand» med tekst « m» og « m» slik det framgår av skiltplanen. Ved en eventuell stor sporslitasje der humpene skal anlegges, må vegdekket avrettes foran humpene. Skiltingen og plassering av humpene er forsøkt vist på vedlagte kartutsnitt i M = 1:2000 datert , og i tillegg til fartsgrenseskiltingen skal det oppsettes 2 stk, skilt nr.713 «vegviser» med miniatyrskilt av skilt nr med vegnummer 30. Vedtaket er gyldig fra den dag skiltene er oppsatt og avdekket. Statens vegvesen, Driftsseksjonen, 1604 Gauldal/Oppdal v/magne Uvslokk er ansvarlig for å få satt skiltingen og det fartsdempende tiltaket i bestilling, samt å gi tilbakemelding til vårt skiltvedtaksarkiv vingvild Langseth, t1f (ingvild.langseth(g,vegvesen.no) om dato for oppsetting/avdekking. Plan- og tratikkseksjonen Med hilsen Tor-Frik Jule I.ian Fung. seksjonssjef Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midtailvegvesen.no 7013 TRONDHE/M Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks: Side10

11 2 1 vedlegg Kopi: Midtre Gauldal kommune, 7290 STØREN Midtre Gauldal lensmamisdistrikt 7290 STØREN SVV, Driftsseksjonen 1604 v/magne Uvsløkk Skiltvedtaksregisteret v/ingvild Langseth (alle mivedlegg) Side11

12 Til alle IKAs eierkommuner Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/125-1 / KR Høring - første utkast prosesser og rutiner mottak av digitale arkiver Deponering av digitale arkiver er arkivskapers/eiernes ansvar inntil deponering finner sted. Det betyr at det er arkivskaper som er ansvarlig for å tilrettelegge for at deponeringen inkluderer nødvendig informasjon for langtidsbevaring. Dette med eventuell bistand fra IKA Trøndelag. Vedlagte dokument beskriver prosessen fra forberedelse til uttrekk og deponering av SIP. Dokumentet viser til flere vedlegg. Om det er ønskelig å få disse tilsendt så ta kontakt. Ønsker tilbakemelding på første utkast til nye rutiner for uttrekk og seponering av SIP. Vennlig hilsen Kari Remseth Daglig leder IKA Trøndelag har elektronisk signatur Vedlegg: Prosesser og rutiner Sjekkliste krav til uttrekk IKA Trøndelag iks Maskinistgata 1, Dora 7042 Trondheim postmottak@ika-trondelag.no Tlf: Org.nr: Bank: Side12

13 Melding Side13 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Eriksson Mee Eline [mailto:mee-eline.eriksson@kmd.dep.no] Sendt: 18. mars :05 Til: postmottak Emne: Høring - Forskrift om distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring - Forskrift om distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte. Høringsnotatet følger vedlagt og er kunngjort på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider. Departementet vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes videre til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l. Høringsfrist og kontaktinformasjon Fristen for å avgi høringsuttalelse er 5. mai Departementet begrunner seks uker høringsfrist med at forskriften er en implementering av regelverk som følger av EØS-avtalen, jf. utredningsinstruksen punkt 5.2 og punkt 1.3. Høringsinnspill sendes elektronisk til: postmottak@kmd.dep.no. Saken merkes: 14/2424 Med hilsen Bjørn Barvik (e.f.) avdelingsdirektør Vedlegg: Høringsnotat Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Mee Eline Eriksson førstekonsulent

14 Statsråden Kommunene Deres ref Vår ref Dato 14/ Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette invitere kommunene til å søke om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Også de kommunene som deltok ved tilsvarende forsøk i 2011 bes om å søke, dersom de ønsker å delta i nytt forsøk. Bakgrunn Ved kommunestyrevalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Etter invitasjon til alle kommunene hvor 143 sendte inn søknad, ble 20 kommuner samt Longyearbyen lokalstyre valgt ut til å delta. Til sammen ca og 17-åringer fikk anledning til å stemme. Forsøket ble evaluert av Institutt for samfunnsforskning sammen med Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Resultater fra evalueringen foreligger i egen rapport Stemmerett for 16-åringer redigert av Johannes Bergh. Forsøket gav mange interessante erfaringer. Samtidig ønsker departementet å ha et bredere erfaringsgrunnlag. Hjemmelsgrunnlaget Forsøket hjemles i valgloven 15-1 som åpner for forsøk med å holde valg på andre måter enn det som går frem av loven ellers. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side14

15 Omfanget av forsøket Forsøket gjelder kommunestyrevalget 2015, ikke fylkestingsvalget. Forsøket skal prøve ut stemmerett til ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret, og som ellers oppfyller de andre kravene til stemmerett ved kommunevalget, jf. valgloven 2-2. I forsøket åpnes det ikke for endringer i valgbarhetsalderen, som fortsatt vil være 18 år. Kriteriene ved utvelging av kommuner Det velges ut ca. 20 kommuner til å delta i forsøket. Ved utvelgelse av kommuner som skal delta vil det bli lagt vekt på følgende: Det tas sikte på at ca. halvparten av de kommunene som skal delta, vil velges fra de kommunene som deltok ved forsøket i Det tas sikte på at både store, mellomstore og små kommuner skal delta. Det legges vekt på geografisk spredning slik at alle landsdeler er representert. Variasjon i den politiske sammensetningen av kommunestyret, dvs at man bør ha en spredning av kommuner etter politisk farge. Her vil man ta utgangspunkt i ordførerens parti. Variasjon i alderssammensetningen i kommunen, målt i andelen befolkningen i kommunen som er under 30 år. Det er viktig at kommunen i sin søknad opplyser om forhold knyttet til disse kriteriene. Det vil være til hjelp når departementet skal ta stilling til hvilke kommuner som skal delta. I vurderingen av hvilke kommuner som skal velges ut, vil vi også se på begrunnelse og motiv for å delta. Derfor bør søknaden også inneholde en redegjørelse for hvorfor kommunen søker. Evaluering Forsøket vil bli evaluert. Det er derfor en forutsetning for å få delta at kommunen stiller seg velvillig til å gi opplysninger som er relevante for forsøket til den institusjonen som får i oppdrag å evaluere forsøket. Frist for å søke Fristen for å søke settes til 1. juni Jeg ønsker dere lykke til med søknaden. Med hilsen Jan Tore Sanner Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 Side15

16 A rsrapportering 2013, pulje 2 Frist 1. februar Merkes Saman om ein betre kommune: Årsrapportering 2013 pulje 2 Kommune:Midtre Gauldal- Dato: Prosjektleder (navn og tlf.nr):_bjørn Enge, tlf Hvorfor og hvordan rapportere Rapporteringen er svært viktig for programmet. Det er gjennom rapporteringen at programmet kan dokumentere resultater av arbeidet lokalt. Med resultater mener vi: Dokumentere bevegelse: Dette betyr at dere bør tilstrebe å tallfeste så mye som mulig. Vi ønsker å vite om hvordan situasjonen var når dere startet opp, og hvordan det har utviklet seg. Læring og ny praksis: Er det noe i prosjektet som har bidratt til at dere har lært noe og som har medført endret praksis i kommunen? Vi ønsker at dere beskriver dette så godt som mulig. Utfordringer: Har dere hatt spesifikke utfordringer? Har dere opplevd hindringer som har gjort at ting har stoppet opp eller endret kurs underveis? Vi ønsker at dere beskriver dette så godt som mulig. Beskriv også hvordan dere har løst utfordringene. Vi ønsker også at rapporteringen skal oppleves som en nyttig evaluering lokalt. Derfor ønsker vi at prosjektleder i samarbeid med prosjektgruppe/styringsgruppe, eventuelt andre, utarbeider rapporteringen. Husk at rapporteringen kan være et virkemiddel i arbeidet med å forankre prosjektet i kommuneorganisasjonen, og et utgangspunkt for å profilere innsatsen utenfor kommuneorganisasjonen. 1 Side16

17 På siste side i skjemaet fyller dere inn hvilket organ rapporten er behandlet i. Dersom dere ikke har fått behandlet rapporten før 1. februar vil vi at dere likevel sender inn rapporteringen og at dere ettersender behandlet rapport når dette er gjort. Rapporteringen er delt inn etter tema. Dere trenger bare å fylle ut for det temaet/de temaene dere jobber med. Alle fyller ut punktene 1.3, 1.4 og 1.9 Sykefravær: Kommuner som har sykefravær som tema fyller i tillegg ut punktet 1.5 Heltid: Kommuner som har heltid som tema fyller i tillegg ut punktet 1.6 Kompetanse/Rekruttering: Kommuner som jobber med kompetanse/rekruttering fyller i tillegg ut punktet 1.7 Omdømme: Kommuner som jobber med omdømme fyller i tillegg ut punktet 1.8. Fyll ut så godt og fyldig som mulig. Det er ikke tilfredsstillende å vise til det som er rapportert, eller sendt inn tidligere. Vi er opptatt av å vite hvordan prosjektet har utviklet seg siden dere rapporterte sist. Dere kan legge til rader om det er behov for det. Dere kan også slette rader eller de punktene dere ikke trenger å fylle ut. 1.2 Frist for rapporteringen Frist er 1. februar. For at kompetansemiljøet skal klare å levere i tide er vi avhengig av at dere har rapportert innen denne fristen. Er det noe som er uklart kan dere kontakte: Mette Mannsåker, Ina Kathrine Ruud, Fredrik Rivenes, Vi anbefaler også at dere leser rapporten Saman om ein betre kommune, gjennomgang av kommunenes årsrapportering. Dette er oppsummeringen av Pulje 1 sin årsrapportering fra Hvilket tema arbeides det med Jobbes det med flere av temaene i programmet settes det flere kryss. Nærvær Heltid Kompetanse-rekruttering Omdømme Annet, spesifiser: X x 2 Side17

18 1.4 Mål Her ønsker vi å dokumentere hovedbevegelsen i prosjektet, og status i forhold til ønsket sluttresultat. Dere kan selve legge til flere linjer om det er behov for det Hovedmål/effektmål Her beskriver dere hovdmålet/effektmålet for prosjektet. Dette målet skal beskrive hensikten med prosjektet. Det ønskede resultatet for effektmålet er ønsket status når prosjektet er over. Effektmål Ønsket resultat Nullpunkt (ÅR:..) Når siste måling Resultat siste måling Nærvær 95% ,8 Heltid 80% Delmål/Resultatmål Her beskriver dere ønsket resultat av selve prosjektet. Resultatmål Ønsket resultat Nullpunkt (ÅR:..) Når siste måling Resultat siste måling Kommentarer: Her kan dere gi kommentarer til resultatet av de målinger dere har foretatt. Dersom dere eksempelvis ikke er i rute, og/eller har opplevd andre bieffekter av prosjektet kan det også beskrives her (dokumenter gjerne med tall). Vi har brukt det første året til forankring av prosjektet. Kommunen har et sykefravær som ligger ca. 3% høyere enn kommuner vi ønsker å sammenligne oss med og kommunestyret har i budsjettet for 2014 konkretisert målsetting i forhold til redusert sykefravær. Når det gjelder heltid så er vår gjennomsnittlige stillingsandel på 54% innenfor pleie- og omsorgsektoren vesentlig lavere enn hos sammenlignbare kommuner. 3 Side18

19 4 Side19

20 I det følgende fyller dere kun ut på det temaet/temaene som er aktuelt for dere. 1.5 Nærvær Lokale data på prosjektet Vi ønsker å få en nærmere oversikt over hvor innsatsen i prosjektet er rettet mot. Mange har det generelle sykefraværet i kommunen som mål, men retter innsatsen/tiltakene inn mot spesifikke grupper/enheter. Enkelte har startet et sted og utvidet etter hvert som prosjektet har gått framover. Selv om dere har avsluttet prosjektinnsatsen ved enkelte enheter er det av interesse for oss å vite hvordan sykefraværet har utviklet seg etterpå også. Dere kan gjerne legge til flere linjer her, for hver enhet eller målgruppe som det har vært arbeidet spesifikt med (Rad 2). Antall ansatte i målgruppe(er)/enhet(er) for prosjektet Sykefravær for målgruppe(er)/enhet(er) med i prosjektet Ved oppstart 2013 Alle ansatte Alle ansatte Ca 450 årsverk 8,9% 8,2% Tiltak Tiltak er de aktiviteter som gjennomføres i prosjektet for å oppnå målene. Tiltak * Trim for ansatte med premiering Gjen nom - førtx Under gjenno mførin gx x x x x Planl agt Oppfordrer til bruk av egenmelding i stedet for sykemelding Opprettelse av arbeidsmiljøgrupper på hver enhet Prosjektleder og bedriftshelsetjeneste på besøk på alle avd. Undervisning av ledere og tillitsvalgte i oppfølging IA Kurs for ledere og tillitsvalgte i psykisk helse x *Med tiltak som gjennomføres menes for eksempel. x antall samarbeidsavtaler med fastleger, utarbeidet funksjonsskjema for x antall virksomheter, ansatt jordmor, x antall samtaler med gravide etc. Forsøk å beskrive både innhold og mengde. Erfaringer: Her kan dere si noe mer om erfaringer. Har dere eksempelvis gjennomført/avsluttet tiltak kan dere beskrive hva dere opplever at dere har oppnådd (tallfest gjerne resultat). Gjennom arbeidsmiljøgrupper og undervisning av tillitsvalgte og ledere fått fokus på nærværsarbeide (trepartsamarbeid). Dette er et kontinuerlig arbeid, ingen tallfestede resultat utover en minimal nedgang i fraværet. 5 Side20

21 1.5.3 Utfordringer Programmet er opptatt av å lære av de erfaringene som gjøres lokalt og finne områder for forbedring. Vi vil derfor gjerne vite om eventuelle utfordringer/hindringer. Vi ønsker å få innblikk i om dette gjelder forhold kommunen selv kan påvirke, eller hvorvidt dette ligger utenfor kommunens kontroll. Vi er også opptatt av hva dere eventuelt har gjort for å løse disse ufordringene. Lokale hindringer/utfordringer Sentrale hindringer/utfordringer Hva er gjort for å løse utfordringene? Beskrivelse Har ikke analysert fraværet. Skal vurderes etter hvert i arbeidsmiljøgruppene. Undervisning/veiledning, oppfølging og forebygging av sykefraværet kontinuerlig (ledere og tillitsvalgte) Hva ønsker dere å fremheve fra prosjektet Her kan dere beskrive mer av hva dere ønsker å fremheve fra prosjektet deres. Dette kan være gode prosesser dere ønsker andre bør få vite om, verktøy dere har utviklet eller resultater dere er spesielt fornøyd med. Opprettelsen av arbeidsmiljøgrupper på hver avdeling bestående av leder tillitsvalgt og verneombud. Godt samarbeide med NAV og BHT. 6 Side21

22 7 Side22

23 1.6 Heltid Lokale data på prosjektet Vi ønsker å få en nærmere oversikt over hvor innsatsen i prosjektet er rettet mot. Mange har genrelle mål for kommunen, men retter innsatsen/tiltakene inn mot spesifikke grupper/enheter. I rad 1 ønsker vi å få eksemplifisert hvor mange ansatte innsatsen i prosjektet er rettet mot. Dette kan ha utviklet seg underveis ved at eksempelvis flere enheter er trukket med. De to neste radene ønsker vi at dere ser på gjennomsnittlig størrelse i de enheter/gruppe (eg vikarpool/ressurspool) som er med i prosjektet, og antallet av heltidsstillinger. Ved oppstart 2013 Antall ansatte målgruppe(er)/enhet(er) 167,4 årsverk 164,09 i prosjektet Gjennomsnittlig 54% 59,4% størrelse i de enheter/for den gruppe ansatte som er med i prosjektet Antall i heltidsstilling Tiltak Tiltak er de aktiviteter som gjennomføres i prosjektet for å oppnå målene. Tiltak * Gjen nom -ført Under gjenno mførin g Forankring i organisasjonen, ansatte og blant politikere x x Utlysning av et antall heltidsstillinger x Samtaler med alle ansatte x x Tiltak for å styrke helgebemanning, bl.a ledere på turnus x Økonomiske virkemidler for å styrke helgebemanning x Med tiltak som gjennomføres menes for eksempel. Kartlegginer som er utført, x antall nye arbeidstidsordninger og hva dette er, videre også tiltak der formålet er eksempelvis å skape kulturendringer, et. Forsøk å beskrive både innhold og mengde. Planl agt Erfaringer: Her kan dere si noe mer om erfaringer. Har dere eksempelvis gjennomført/avsluttet tiltak kan dere beskrive hva dere opplever at dere har oppnådd (tallfest gjerne). Vi anser det viktig å skape helhetlig forståelse av konsekvensene av deltidsutfordringene og har derfor lagt mye tid og energi i arbeidet med forankring. Side23

24 1.6.1 Utfordringer Programmet er opptatt av å lære av de erfaringene som gjøres lokalt og finne områder for forbedring. Vi vil derfor gjerne vite om eventuelle utfordringer/hindringer. Vi ønsker å få innblikk om dette gjelder forhold kommunen selv kan påvirke, eller hvorvidt dette ligger utenfor kommunens kontroll. Vi er også opptatt av hva dere eventuelt har gjort for å løse disse ufordringene. Lokale hindringer/utfordringer Sentrale hindringer/utfordringer Hva er gjort for å løse utfordringene? Beskrivelse Stor utfordring i å få egne ledere til å bidra positivt til tiltak som går ut på bedre effektivitet uten tilførsel av mer ressurser. Gjennomført flere samlinger med debatt og gruppearbeid Hva ønsker dere å fremheve fra prosjektet Her kan dere beskrive mer av hva dere ønsker å fremheve fra prosjektet deres. Dette kan være gode prosesser dere ønsker andre bør få vite om, verktøy dere har utviklet eller resultater dere er spesielt fornøyd med. Vi har god erfaring med å samle alle ansatte innenfor arbeidstiden, (arbeidsplikt) til seminarer og samtaler. Dette for å vise at arbeidsgiver mener alvor og vi bruker alle anledninger til å fremheve heltidskultur og forståelse. Vi har benyttet ekstern foreleser i seminar for alle ansatte, samme foreleser skal også ha en sekvens i kommunestyret. Dette bidrar til å gi prosjektet legitimitet. 9 Side24

25 10 Side25

26 1.7 Kompetanse/rekruttering Hovedfokus i prosjektet Her ønsker vi at dere spesifiserer hva som er hovedfokus i prosjektet og hvilke spesifikke målgruppe av ansatte rekrutterings/kompetanseutviklingstiltakene er rettet mot. Forsøk også å spesifisere antall ansatte dette gjelder. Legg gjerne til flere linjer om det er hensiktsmessig. Kompetanseutvikling av kommunens egne ansatte Rekruttering av nye medarbeidere Sett kryss Målgruppe av ansatte Antall ansatte Tiltak Tiltak er de aktiviteter som gjennomføres i prosjektet for å oppnå målene. Tiltak * Gjen nom -ført I gjenno mførin g Planl agt Med tiltak menes eksempelvis strategisk kompetanseplan, x antall kurs i xx for xx ansatte, rekrutteringsarbeid. Forsøk å beskrive både innhold og mengde. Erfaringer: Her kan dere si noe mer om erfaringer. Har dere eksempelvis gjennomført/avsluttet tiltak kan dere beskrive hva dere opplever at dere har oppnådd. 11 Side26

27 1.7.3 Utfordringer Programmet er opptatt av å lære av de erfaringene som gjøres lokalt og finne områder for forbedring. Vi vil derfor gjerne vite om eventuelle utfordringer/hindringer. Vi ønsker å få innblikk om dette gjelder forhold kommunen selv kan påvirke, eller hvorvidt dette ligger utenfor kommunens kontroll. Vi er også opptatt av hva dere har gjort for å løse disse ufordringene. Lokale hindringer/utfordringer Beskrivelse Sentrale hindringer/utfordringer Hva er gjort for å løse utfordringene? Hva ønsker dere å fremheve fra prosjektet Her kan dere beskrive mer av hva dere ønsker å fremheve fra prosjektet deres. Dette kan være gode prosesser dere ønsker andre bør få vite om, verktøy dere har utviklet eller resultater dere er spesielt fornøyd med. 12 Side27

28 1.8 Omdømme Hovedfokus i prosjektet Her ønsker vi at dere spesifiserer hva som er hovedfokus i prosjektet og hvilke spesifikke målgruppe av ansatte rekrutterings/kompetanseutviklingstiltakene er rettet mot. Forsøk også å spesifisere antall ansatte dette gjelder. Legg gjerne til flere linjer om det er hensiktsmessig. Kommunen som organisasjon/arbeidsgiver Kommunen som tjenesteyter Kommunen som demokratisk fellesskap Kommunen som sted Sett kryss Kommentarer (er det spesifikke enheter/innbyggergrupper eventuelt annet?) Tiltak som gjennomføres Tiltak er de aktiviteter som gjennomføres i prosjektet for å oppnå målene. Tiltak * Gjen nom -ført I gjenno mførin g Planl agt Erfaringer: Her kan dere si noe mer om erfaringer. Har dere eksempelvis gjennomført/avsluttet tiltak kan dere beskrive hva dere opplever at dere har oppnådd (om det er mulig tallfest gjerne resultat). 13 Side28

29 1.8.3 Utfordringer Programmet er opptatt av å lære av de erfaringene som gjøres lokalt og finne områder for forbedring. Vi vil derfor gjerne vite om eventuelle utfordringer/hindringer. Vi ønsker å få innblikk om dette gjelder forhold kommunen selv kan påvirke, eller hvorvidt dette ligger utenfor kommunens kontroll. Vi er også opptatt av hva dere har foretatt dere for å løse disse ufordringene. Lokale hindringer/utfordringer Beskrivelse Sentrale hindringer/utfordringer Hva er gjort for å løse utfordringene? Hva har dere oppnådd i dette arbeidet Her kan dere beskrive mer av hva dere ønsker å fremheve fra prosjektet deres. Dette kan være gode prosesser dere ønsker andre bør få vite om, verktøy dere har utviklet eller resultater dere er spesielt fornøyd med. 14 Side29

30 15 Side30

31 1.9 Egenevaluering av arbeidet så langt Her gjør dere kvalitative vurderinger av arbeidet så langt. Matrisen er hentet fra Innocos modell for vurdering av gode innovasjonstiltak De fem fundamenter sannsynligheten for suksess, noe tilpasset. Denne finnes på programmets nettsider. Styringsgruppen/prosjektgruppen kan i felleskap diskutere seg igjennom hvert enkelt punkt, og gi punktet en score fra 1-6, der 1 er lavt og 6 er høyt. Bruk gjerne resultatene fra gjennomgangen til å revidere prosjektplan. Beskriv hva som er foretatt på hvert enkelt punkt Behov (hensikt) Hva er behovet (hensikten/ufordringen)? I hvilken grad har dere i foretatt undersøkelser for å komme fram til behovet? Beskriv hva dere har gjort. Vurdering Spørsmålene i egenevalueringen blir tatt i styringsgruppen før behandling i Formannskap og vil bli besvart deretter. Løsning (tiltak) Løser tiltakene det aktuelle behovet/hensikten? I hvilken grad har dere målt at løsningen/tiltaket dekker behovet? Beskriv hva som er gjort. Prosjektledelse I hvilken grad har dere støttet opp om prosjektledelsen? Beskriv hva som er gjort. Team (prosjektgruppe/styringsgruppe) Hvordan har dere satt sammen prosjektgruppen/styringsgruppe? I hvilken grad har dere fått den kompetansen dere trenger i prosjektgruppe/styringsgruppe? I hvilken grad har teamene støttet prosjektleder?hvor mange møter har dere hatt? Beskriv. Forankring Beskriv hva dere har gjort for å forankre prosjektet? (medvirkningsprosesser/informasjonstiltak/rapporteringsmøter med kommuneledelse etc ) Beskriv og tallfest så langt som mulig. 16 Side31

32 Endringer i forhold til prosjektplan siden forrige rapporteringstidspunkt Hvilke endringer er gjort siden forrige evaluering? Har dere sett behov for ytterligere endringer? Hva? Beskriv. Sted Dato Støren Underskrift _Bjørn Enge Rapporten er behandlet i Blir behandlet i styringsgruppe og Formannskap Dersom dere ikke rekker å få behandlet rapporten før den 1. februar, sender dere allikevel inn rapporten slik at vårt kompetansemiljø kan starte jobben med å oppsummere. Ettersend melding når dere får rapporten behandlet. 17 Side32

33 Saksframlegg Arkivnr. X01 Saksnr. 2014/501-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24/ Saksbehandler: Knut Dukane Markering av frigjøringsdagen og Den nasjonale veterandagen 8. mai 2014 Dokumenter i saken: 1 I Markering av frigjøringsdagen og Den nasjonale veterandagen 8. mai I Markering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen S Markering av frigjøringsdagen og Den nasjonale veterandagen 8. mai 2014 Det kongelige forsvarsdepartement Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger 8. mai er Norges frigjøringsdag og nasjonale veterandag. Dette er således en gyllen mulighet til å anerkjenne våre veteraner fra andre verdenskrig og fram til i dag. Det er og en mulighet til å anerkjenne familien til de som har gjort en innsats for Norge. I Midtre Gauldal kommune bor det 34 veteraner fra Forsvarets internasjonale operasjoner. Dette iht ajourført liste pr feb 2014, men listen omfatter kun de som har deltatt i internasjonale operasjoner fra 1978 og frem til i dag. Vurdering Midtre Gauldal kommune bør anerkjenne våre veteraner med en markering 8 mai. Dette kan gjøres på flere måter, men et alternativ er å markere i samarbeid med nabokommuner. Holtålen kommune v/ordfører er kontaktet ift et fellesarrangement med omvisning på museet, orientering om operasjon Lapwing, og en felles samling på Gammelgården. Ordfører i Holtålen fant tanken god, og ville ta den opp i egen kommune. Det finnes og flere muligheter til verdige arrangement om kommunen velger å gjennomføre markeringen på egen hånd. Side33

34 Rådmannen anbefaler at formannskapet nedsetter en komitee på 2 til 3 medlemmer, hvorav rådmannen er et medlem, som gis ansvar for gjennomføring av en markering 8 mai. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune vil anerkjenne kommunens veteraner ved å arrangere en tilstelning 8 mai. 2. Formannskapet velger en komitee på 3 personer til gjennomføring av arrangementet. Medlemmer: Side34

35 Saksframlegg Arkivnr. L32 Saksnr. 2014/918-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25/ Saksbehandler: Roger Monsen Adressering i Midtre Gauldal kommune - overgang fra matrikkeladresser til veiadresser Dokumenter i saken: 1 S Adressering i Midtre Gauldal kommune - overgang fra matrikkeladresser til veiadresser Vedlegg 1 Kart som viser fordeling av matrikkel- og veiadresser pr Gjeldende Geodataplan for Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Rullering av kommunens Geodataplan for Midtre Gauldal kommune ble vedtatt i Kommunestyret den , sak 2010/2948. Det ble i vedtaket bevilget et årlig beløp for årene på kr Bevilgningen var tiltenkt kommunens andel i ny overflyging og kartkonstruksjon i Geovekst-prosjekt «Ajourhold av digitalt grunnkartverk i MG». Prosjektet ble gjennomført i samfinansiering med Kartverket og andre Geovekst-parter; Statens Vegvesen, Telenor, Gauldal Energi, Trønder Energi, NSB og landbruksavdelinga hos FMST. I etterkant har prosjektet resultert i leveranser av oppdatert digitalt grunnkartverk, nye ortofoto samt oppgraderte høyde- og laserdata (muligheter for 3D-modellering) for hele kommunen. Kommunens Geodataplan står foran rullering for ny periode idet den utløper i år. Når grunnkartlegging nå er på plass og jevnlige ajourføringsintervaller blir avtalt med de andre Geovekst-partene i løpet av inneværende år bør arbeid med ulike temadatasett prioriteres. Dette gjelder bl.a. kommunens arealplaner og en overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Kommunen skal til enhver tid føre og ajourholde Matrikkelen. Lov om eiendomsregistrering, Matrikkellova, erstattet tidligere Delingsloven etter ikrafttredelse i Det tidligere GABregisteret inneholdt opplysninger om alle kommunens Grunneiendommer, Adresser og Bygninger. I Side35

36 forbindelse med innføring av Matrikkellova ble GAB i 2008/09 avløst av Matrikkelsystemet som nå inneholder opplysninger om alle landets eiendommer, bygninger og adresser. Kartverket er Sentral Matrikkelmyndighet og er av Stortinget satt til å håndtere koordinering av oppgaven med Matrikkelen. I sin lovpålagte funksjon som Lokal Matrikkelmyndighet er kommunen tillagt alt ansvar med løpende oppdatering av informasjon med eiendommer, bygninger og adresser. For å sikre et ensartet og pålitelig register er Matrikkelen, matrikulære prosesser og matrikkelinformasjon med dette gitt et omfattende lovverk. Ved å underlegge et fagområde et slikt omfattende lov- og regelverk signaliserer Stortinget at dette er et viktig område. Matrikkelen er kommunens viktigste register og grunnlag for viktige data i mange deler av forvaltningen. Matrikkelen regnes som kommunens viktigste datasett og regnes som ett av landets tre basisregistre (de to øvrige er Folkeregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund). Det har ikke vært avsatt ressurser til arbeid med kvalitetsheving av Matrikkelen og tilhørende eiendomskartverk med eierløse teiger og lignende i perioden i kommunen. De senere år har man innsett at mesteparten av saksbehandlingen i kommunal forvaltning baseres på beslutninger tatt med bakgrunn i kart-, geodata- og registerinformasjon tilknyttet eiendommer. Det viser seg å være et stort behov for kvalitetsheving av registerets eiendoms- og bygningsdel. Feil som kan oppstå på bakgrunn av dette kan få juridiske og økonomiske konsekvenser for kommunen i ettertid og er veldig ressurskrevende. I henhold til vedtatte Geodataplan er det i tillegg til arbeid med grunnkartverket blitt satt fokus på reguleringsplanarkiv i planperioden. Et prosjekt med gjennomgang av kommunens reguleringsplanarkiv med overgang til digitalt planregister ble oppstartet sommer Bakgrunnen var ny forskrift i ny Plan- og bygningslov fra 2009 med krav til kommunene om å til enhver tid ha et oppdatert, digitalt arealplanregister. En gjennomgang og digitalisering av kommunens papirbaserte arkiv med 170 regulerings- og bebyggelsesplaner: Plankart, saksdokumenter og reguleringsbestemmelser samt i tillegg reguleringsendringer og dispensasjoner. Formålet er et heldigitalisert planarkiv i løpet av kommende år. Finansiering av prosjektet er ivaretatt gjennom Kartverket og tildelte skjønnsmidler fra FMST i 2013, og gjelder flere kommuner i regionen. I tillegg til innleide tjenester og bistand ytes en del egeninnsats fra enheten. Veiadresser er et annet aktuelt tema som også er nevnt i gjeldende Geodataplan. En overgang fra matrikkeladresser til veiadresser i Midtre Gauldal kommune ble etter forespørsel orientert om på Formannskapsmøte den Her ble det opplyst om et slikt prosjekts omfang, gjennomføring av arbeidet, aktuelle lover og regelverk, ressursbehov og ulike typer organisering. Opplysninger fra pilotprosjekt med veiadressering gjennomført i Holtålen kommune en tid tilbake gir oss erfaringstall for estimert tidsforbruk. Holtålen kommune brukte om lag 1 ½ årsverk på arbeidet med 100 % adressering av alle sine eiendommer hvilket inkluderer alle bolig-, nærings- og fritidseiendommer. Et adresseringsprosjekt krever god samhandling internt i navnesaker og saksbehandlingen forbundet med tildeling av vei- og områdenavn. Det kreves særskilt saksbehandling for hvert enkelt tildelte vei- og områdenavn som tildeles. Dvs. full saksbehandling med enkeltvedtak og klagerett i hvert enkelt tilfelle. Det er kommunens navneutvalg som fremsetter forslag på navn på alle veier og på de forskjellige områdene. Navneansvarlig ved FMST skal så konsulteres for godkjenning av nye navn og skrivemåten før endelig formell godkjenning. Kommunens matrikkelansvarlig vil så bli involvert når det kommer så langt at den enkelte enhet skal tildeles det enkelt husnummer. Alle adresser skal registreres i Matrikkelen. Det må også utarbeides instruks for skilting og ev. egne vedtekter for adresseringen i kommunen. Samt en ordning med bestilling, distribusjon og betaling for skilt til alle eiendommer. Side36

37 Det er ikke en lovpålagt oppgave med veiadressering i en kommune. Dette i og med alle eiendommer i kommunen allerede har en unik adressering gjennom Matrikkelens gårdsnummer/bruksnummerering, såkalte matrikkeladresser. Men kommunene har de senere år blitt sterkt oppfordret av sentrale myndigheter til en overgang til veiadresser med tanke på alle de fordelene det gir. Spesielt blålysetatene ivrer sterkt for en slik overgang, samtidig som det de siste år har vært et stort påtrykk fra publikum og media om viktigheten med lett gjenfinnbare adresser. Vurdering Oppdaterte geodata og informasjon er av helt avgjørende betydning for å kunne opprettholde kvalitet og høy effektivitet i kommunens saksbehandling. Samt ivareta innbyggernes rettssikkerhet når det gjelder eiendommer og rettigheter tilhørende dette. Kommunens gjeldende Geodataplan for er utarbeidet på bakgrunn av disse aspekter. Sett på bakgrunn av signaler i kommunens økonomiske prioriteringer for planperioden valgte Rådmannen ikke å foreslå oppstart med kvalitetsheving av historisk planarkiv samt prosjekt med overgang fra matrikkeladresser til veiadresser i forbindelse med rullering av planen. Rådmannen ville komme tilbake til dette med en egen sak på et senere tidspunkt i planperioden med tanke på nødvendige bevilgninger. I en orientering til Formannskapet den ble det skissert med bakgrunn i at Midtre Gauldal kommune er vel dobbelt så stor som Holtålen kommune, er arbeidsmengden for et liknende prosjekt her stipulert til om lag 3 årsverk. Det er vanskelig å se at NPF kan gjennomføre dette prosjekt uten ekstern bevilgning. I tråd med vedtatt Geodataplan for inneværende periode fremmes herved sak vedrørende veiadressering for hele kommunen på alle eiendommer. Prosjektets størrelse og omfang tatt i betraktning foreslår Rådmannen at det først lages et forprosjekt for overgang til veiadresser for kommunen. Dette søkes gjennomført innen utløpet av oktober Forprosjektet vil beskrive gjennomføring og arbeidsmetodikk for adresseringen, og tar sikte på å munne ut i en prosjektstilling som organisasjonsmessig hører inn under enhet Næring, plan og forvaltning med en begrenset tidsramme på 3 år. Arbeidet med forprosjekt og å bemanne prosjektstillingen igangsettes så snart vedtak om bevilling er klar. Økonomiske konsekvenser 1. Kr i 2014 til gjennomføring av forprosjekt for veiadressering 2. Kr årlig i 2015, 2016 og 2017 til 3-årig prosjektstilling for arbeid med overgang til veiadresser i Midtre Gauldal kommune 3. Beløp i pkt. 2 innarbeides i kommunens Handlingsprogram med økonomiplan for Rådmannens innstilling Med bakgrunn i gjeldende Geodataplan samt vedtak om overgang til veiadresser i kommunens handlingsprogram for 2014 vedtar Midtre Gauldal formannskap følgende: Side37

38 1. Rådmannen utreder mulighetene ifm halvårsrapporten å kunne bevilge kr ,- inneværende år til et forprosjekt for overgang fra matrikkeladresser til veiadresser på alle eiendommer i Midtre Gauldal kommune 2. I Handlingsprogram med økonomiplan for årene utredes det muligheter for å kunne bevilge et årlig beløp kr ,- for årene 2015, 2016 og 2017 til prosjektstilling med overgang til veiadresser. 3. Forutsatt bevilgninger organiseres Adresseringen gjennom et 3-årig prosjekt underlagt enhet Næring, plan og forvaltning Side38

39 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Oversikt veiadresse- og matrikkeladressepunkter Status før adresseringsprosjekt - overgang til veiadresser Målestokk 1: Kartgrunnlag: Digital N50 kartbase, Vbase, adressepunkter i Matrikkelen Enhet Næring/Plan/Forvaltning 0 Dato: R.M. 6 Kilometer Tegnforklaring Kommunegrense Vegadressepunkt Matrikkeladressepunkt Side 39

40 GEODATAPLAN FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Kommunestyrets behandling 6. desember 2010 Side40

41 Geodataplan Midtre Gauldal Side41

42 Geodataplan Midtre Gauldal INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1 INNLEDNING 1.2 HVA ER GEODATA OG GIS? 2. GENERELLE OPPLYSNINGER 2.1 KOMMUNENS FORVALTNINGSANSVAR FOR KART OG GEODATA 2.2 GENERELT OM KART OG DE 4 ULIKE GRUNNKARTNIVÅER 3. KOMMUNALE BEHOV OG NYTTE AV GEODATA 3.1 BEHOV OG BRUK AV GEODATA I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 3.2 GEOVEKST OG NORGE DIGITALT SAMARBEID OM KART 3.3 GEVINSTER MED GIS OG GEODATA I FORVALTNINGEN 3.4 KOMPETANSE OG OPPLÆRING 4. STATUS/ANALYSE AV KARTVERKET I MIDTRE GAULDAL 4.1 GEODETISK GRUNNLAG/FASTMERKENETT/MÅLEUTSTYR/EDB 4.2 GRUNNKARTDEKNING/FELLES KARTDATABASE - FKB B, FKB C 4.3 MATRIKKELEN - LANDETS NYE EIENDOMSREGISTER 4.4 AR 5 - MARKSLAGSDATA 4.5 LEDNINGSKARTVERK 4.6 NATUR/VILT/SKOGDATA 4.7 ORTOFOTOKART 4.8 PLANREGISTER OG HISTORISK PLANARKIV 4.9 VBASE 4.10 KARTBASER N50 OG N TILTAKSDATABASE 4.12 OPPMÅLINGSFORRETNINGER OG MATRIKKELBREV 4.13 ULIKE FAGDATABASER OG KOBLING MOT KART 4.14 OPPNÅDDE RESULTATER INNEVÆRENDE PLANPERIODE KONKLUSJON/TILTAK/ØKONOMI 4.1 KONKLUSJON/TILTAK 4.2 ØKONOMI 4.3 MÅLSETTING 4.4 MULIGHETER VIDERE Side42

43 Geodataplan Midtre Gauldal DEL 1 INNLEDNING 1.1 INNLEDNING Kart- og geodata er blitt del av den sentrale infrastrukturen i dagens moderne samfunn og en vesentlig grunnpilar i kommunal saksbehandling. Erfaringstall viser at ca. 70 % av all saksbehandling er avhengig av kart eller andre former for geodata. Effektiv og gode arbeidsrutiner er helt avhengig av at kart og registre er àjour og oppdatert med fullstendig innhold og kvalitet. Det er også sentralt i forbindelse med kvalitetssikring av saksbehandlingen som utføres i kommunen. Geodataplanen revideres høsten 2010 etter forrige planperiode Et av de sentrale målene i foregående plan var at gjennom en satsing via Geovekst skulle kommunen oppnå et funksjonelt digitalt grunnkartverk med dekning for hele kommunen. Dette mål ble oppnådd ved utgangen av Grunnlaget gir en plattform for videre arbeid med kommunens utfordringer på kart og geodatasiden. Totalt er det investert over 10 millioner kr. i digitale grunnkart og geodata i Midtre Gauldal kommune i forbindelse med overgang til digitalt kartgrunnlag i tidsrommet Tilnærmet 1/3 av kostnadene er finansiert av kommunen, drøyt 3 mill. kroner, og det resterende av Statens kartverk og andre Geovekst-parter. Denne planen synliggjør oppnådde effektiviseringsgevinster samt viser nye muligheter med geodata og belyser samtidig kommunens ansvar innen fagområdet pålagt gjennom lovverket. Alle kart som produseres har digitale geodata som utgangspunkt. Etterspørsel etter digitale kart og datasett er økende, og geodata forenkler utvekslingen mot andre e brukere. Sett på bakgrunn av den nasjonale målsettingen n om modernisering og fornyelse av offentlig sektor er satsing på fagområdet geodata b ekk en viktig faktor. B14 B6 B12 B8 B10 B21 Vindsnes Bratthaugpiken Mølan Hostad Sveåsen Fordsetåsen Bjørga Saga Hermo Vattåsen Sagtun Mørset Åsheim Kleva Aune Lauvli Solbakken Kvernrød n H H er e jåa rjåd a len M øla Osøya Fjeset Fordsetmoen Utsnitt fra reguleringsplan og kommuneplanens arealdel i Midtre K vern Gauldal kommune, fra hhv. Støren og Singsås. Side43 r ødsbk Vilmannsøya Engan