Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål De vesentligste utfordringene for å oppnå god miljøtilstand i Vannregion Glomma

2 Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er på høring i perioden Høringsfristen er Høringsdokumentene kan leses på: under Plandokumenter Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks 220, 1702 Sarpsborg eller e-post: sentralpost@ostfoldfk.no Informasjon Vannregionmyndigheten koordinerer arbeidet i Vannregion Glomma, i nært samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og regionale sektormyndigheter. Østfold fylkeskommune kan gi informasjon om arbeidet som skjer i Vannområdene har en prosjektleder ansatt på kommunalt nivå, som kan være en viktig informasjonskanal. Mange av vannområdene har også egne hjemmesider. Kontaktinformasjon og informasjon om arbeidet finnes på Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

3 Målet er godt vannmiljø hvilke utfordringer har vi for å nå målet? Er du interessert i hvilken tilstand vannet i ditt nærmiljø har? Vil du være med på å bidra til planleggingen av hvordan vannet skal forvaltes for at vannkvaliteten skal forbli god - eller forbedres? Høringsdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål beskriver de viktigste utfordringene med forvaltningen av vannressursene i Vannregion Glomma. Det er en oppsummering av dagens vannmiljøtilstand, de viktigste påvirkningsfaktorene, interesser og hensyn som vil bli vektlagt i det videre planarbeidet. Karakteriseringen har vært det viktigste grunnlaget for høringsdokumentet. Vannregionmyndigheten har i samarbeid med fylkeskommunene vektlagt sterk lokal forankring av arbeidet. Målet har vært at kommunene og brukerne skal oppleve at arbeidet handler om «deres vann» og at de har påvirkning på det regionale planarbeidet. Dialog med brukerinteresser har også vært prioritert. Karakteriseringen har imidlertid tatt mye lenger tid enn forutsatt og har ført til at vannområdene har fått mindre tid til lokale prosesser. Fylkesmennene har hatt ansvaret for karakteriseringen. Vannregionmyndigheten er ansvarlig for utarbeidelsen av vannregionens høringsdokument mens vannområdene har hatt ansvar for å utarbeide vannområdevise dokument om deres vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Kommunene, regionale sektormyndigheter, fylkesmenn og fylkeskommuner har bidratt i arbeidet. Med denne høringen ønsker vi å få innspill på følgende: Er de vesentligste utfordringene og påvirkningene i vannregionen og vannområdene tydelig beskrevet? Er det utfordringer eller forhold som er utelatt, eller som er feil beskrevet? Finnes det data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere eller styrke kunnskapsgrunnlaget som dokumentet bygger på? Er det tydelig hvordan dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal brukes? Er alle målkonflikter godt nok beskrevet i dokumentet? Omtale av aggregerte forhold på vannregionnivå gir ikke en tilstrekkelig beskrivelse av utfordringene, derfor er vannområdenes innspill i sin helhet tatt inn i høringsdokumentet. Vannområdenes Vesentlige vannforvaltningsspørsmål bør derfor legges til grunn for innspill. Takk til alle bidragsytere og en spesiell takk til prosjektlederne i vannområdene som har hatt ansvaret for de lokale prosessene! Per Inge Bjerknes Leder Vannregion Glomma Sarpsborg, 29. juni

4 Innhold Informasjon... 2 Målet er godt vannmiljø hvilke utfordringer har vi for å nå målet?... 3 Innhold Sammendrag Hva er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål? Høringsdokumentet Arbeidet med høringsdokumentet Vannet skal forvaltes bedre Karakterisering av vannforekomstene Forvaltningsplanarbeid Miljømål Fakta om vannregionen Beskrivelse av planområdet Om vannforekomstene Når vi miljømålene? Miljøtilstand Miljøtilstanden for vannforekomstene i vannregionen er vist i figur Vassdrag Kystvannet Grunnvann De viktigste påvirkningene og utfordringene Vurdering av påvirkningene Påvirkningsfaktorer i vassdragene Hovedutfordringene i vassdragene Påvirkninger i kystvannet Hovedutfordringene for kystvannet Grunnvann Utbygginger langs vassdrag og i kystsonen Kunnskapsgrunnlaget Utviklingstrekk Effekter av klimaendringer Befolkningsutvikling Risikovurderinger Vassdrag Kystvannet Grunnvann Brukerinteresser

5 9.1 Brukerinteresser Mål- og interessekonflikter Medvirkning Uavklarte problemstillinger Økonomiske og juridiske virkemidler Regulerte vassdrag Tiltaksanalyser og effekt av tiltak Miljøgifter Vannprising Gamle synder Vannområdene i Vannregion Glomma Vannområdenes Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Del Vannområde Enningdalsvassdraget Vannområde Haldenvassdraget Vannområde Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa) Vannområde Glomma for sør for Øyren Vannområde Øyren Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) Vannområde Bekkelagsbassenget Vannområde Indre Oslofjord Vest Vannområde Leira-Nitelva Gardermoen grunnvannreservoar Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma Vannområde Mjøsa Vannområde Glomma Vannområde Grensevassdragene Västerhavet vattendistrikt i Norge Bottenhavet vattendistrikt i Norge Prosjektområdet Ytre Oslofjord

6 1. Sammendrag Vannregion Glomma omfatter store deler av Østlandet, ni fylker og 101 kommuner. Vannregionen strekker seg fra Glommas kilder nord for Aursunden i Sør-Trøndelag til utløpet i Fredrikstad i Østfold. Regionen omfatter også områdene som drenerer til Glomma og Indre Oslofjord, utenforliggende kystområder i Østfold og grensevassdrag mot Sverige. Vannregionen har stor geografisk utstrekning og det er svært mange interesser knyttet til bruken av vannet. Brukerinteressene står ofte i et motsetningsforhold til hverandre og kan skape konflikter lokalt og regionalt. Nasjonale mål om økt produksjon av fornybar energi, vannkraft og økt matproduksjon kan komme i konflikt med nasjonale målsetninger for vannmiljø, fastsatt i vannforskriften. I arbeidet framover vil det derfor være mange problemstillinger som vil måtte løses politisk; det må gjøres en prioritering av hvilke mål som ønskes oppnådd på kort og lang sikt. I tillegg blir det viktig å redusere målkonfliktene gjennom innovativ tiltaksgjennomføring. Effektene av klimaendringene vil forsterke problemene med å nå miljømålene innen gitte frister. I tillegg vil prognoser om økt befolkningsutvikling og utbygging medføre økt avrenning og belastning på vassdragene. Karakteriseringen viser at vassdragene 1 særlig påvirkes av avrenning fra landbruk og spredt avløp og vannkraftreguleringer. Rundt 50 % av vassdragene står i fare for ikke nå målet om god miljøtilstand innen 2021 dersom det ikke settes inn avbøtende tiltak. For kystvannet er det hovedsaklig avrenning fra landbruk, spredt avløp, industri og havner som påvirker miljøtilstanden. 87 % av kystvannsvannforekomstene er satt i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021, mens 35 % av de risikovurderte grunnvannsforekomstene er i faresonen for å få redusert vannkvalitet Karakteriseringen (tilstandsbeskrivelsen) avdekket manglende overvåkingsdata for mange av vannforekomstene, særlig gjaldt dette de for biologiske parameterne. Det svekker påliteligheten for vurderingene. Det må derfor avsettes ekstra midler til overvåking og kartlegginger framover slik at tiltaksanalysene baseres på rett miljøtilstand. Kunnskapsgrunnlaget vurderes imidlertid som tilfredsstillende i forhold til å belyse hovedutfordringene i vannområdene og på vannregionnivå. Hovedutfordringene for vannområdene er i samsvar med påvirkningsfaktorene for vannregionen hentet fra Vann-Nett. Hovedutfordringene for vannområdene varierer avhengig av om det eksempelvis er høgfjell, intensivt jordbruk eller urbane forhold som dominerer. Forurensede sedimenter/grunn og miljøgifter påvirker også miljøtilstanden. Tolv av fjorten vannområder har oppgitt dette som en hovedutfordring. Fremmede arter er en utfordring i åtte av vannområdene inkludert Indre- og Ytre Oslofjord. Ved drøftingen av «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» i vannregionutvalget, kom det klare signaler fra deltakerne om manglende økonomiske og juridiske virkemidler for oppfølging av tiltak. Eksempler som ofte trekkes frem er avløpssektoren og landbrukssektoren, med støtteordninger til miljøtiltak over jordbruksavtalen. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever ekstra ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Det er flere problemstillinger som er uavklarte og som har betydning for arbeidet framover, herunder: Økonomiske og juridiske virkemidler som sikrer nødvendig tiltaksgjennomføring Standardiserte metoder for tiltaksanalyser, effekt av tiltak og kostnadsberegninger Miljøgiftenes plass i forvaltningsplanarbeidet Opprydning i «gamle synder» 1 Vassdrag: Innsjøer og elver 6

7 Miljømål for regulerte vassdrag, jf. sak til EFTA Vannprising Enkelte problemstillinger krever en snarlig avklaring i forhold til arbeidet med tiltaksanalysene som skal igangsettes. Høringsdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma» er utarbeidet med bakgrunn i Veileder Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 2. For vannområdene ble det utviklet en egen mal «Glommamalen» som er brukt ved utarbeidelse av dokumentene. Utarbeidelse av høringsgrunnlaget har gått parallelt med karakteriseringen på grunn av identiske frister i vannforskriften. Dette har vært uheldig, fordi medvirkningen rundt dokumentet kunne vært større dersom grunnlagsmaterialet hadde vært ferdigstilt i forkant. Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» skal ikke vedtas etter høringsperioden. I etterkant av høringen vil vannregionmyndigheten utarbeide et høringsdokument som oppsummerer de innkomne høringsuttalelsene og legge disse ut på vannportalen. Innkomne uttalelser til høringsdokumentet og ny kunnskap som kommer til underveis i prosessen, kan påvirke miljø- og risikotilstandsvurderinger helt fram til utkastet til forvaltningsplan skal ut på offentlig høring. 2. Hva er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål? 2.1 Høringsdokumentet Dokumentet gir en foreløpig oversikt over hvilke utfordringer, interesser og belastninger som er vurdert som viktigst i vannregionen og i vannområdene. Høringen av «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er en viktig milepæl på veien fra planprogrammet mot utarbeidelse av den endelige forvaltningsplanen. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal gi en oversikt over: Hva er de viktigste utfordringene? Hva er de største påvirkningene? Hvilke vannforekomster vil sannsynligvis ikke nå målet om god tilstand i 2021, med mindre det settes inn avbøtende tiltak? Hvilke temaer bør prioriteres og jobbes med i tiden fremover? Del 1 omhandler bakgrunn, prosess, vannregionens miljøtilstand og hovedutfordringer på vannregionnivå. Del 2 omhandler vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma er en stor vannregion med svært mange berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og sektormyndigheter. Vannregionen har derfor lagt vekt på at arbeidet med de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene skal foregå som en lokal prosess med sterk lokal forankring i kommunene. Vannet forvaltes lokalt, oppleves og brukes lokalt. Et annet viktig moment for vannregionmyndigheten har vært at dette høringsdokumentet skal gi et korrekt bilde av de faktiske 2 Utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet,

8 utfordringene for forvaltningen av vannressursene. Vannforekomstene og kunnskapen om dem er imidlertid under kontinuerlig utvikling, slik at bildet uansett vil endre seg over tid. Omtale av aggregerte forhold på vannregionnivå vil ikke gi en tilstrekkelig beskrivelse av utfordringene. Derfor er de ulike vannområdenes innspill i sin helhet tatt inn i høringsdokumentet. Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» gir føringer for arbeidet med forvaltningsplanen og tiltaksprogram for vannregionen. Parallelt med og i etterkant av høringsrunden på dokumentet skal det utarbeides tiltaksanalyser. Tiltaksanalysene utarbeides i vannområdene, og utgjør en opplisting av tiltak, faglig vurdering og rangering av relevante og nødvendige tiltak for å nå miljømålene. Ut fra tiltaksanalysene skal det lages forvaltningsplaner for det enkelte vannområde. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram bygger på vannområdenes innspill. Arbeidet etter vannforskriften er nå inne i andre planperiode. Den første forvaltningsplanen for vannregionen ( ) omfatter åtte vassdrag og er under oppfølging gjennom årlige handlingsprogrammer. Planen fra første planperiode skal rulleres og inngå i forvaltningsplanen for perioden Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram skal vedtas av berørte fylkeskommuner i 2015, og vil omfatte hele vannregionen. 2.2 Arbeidet med høringsdokumentet Vannregionmyndigheten, Østfold fylkeskommune, har ansvaret for koordinering og samordning, og at dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» utarbeides og sendes på høring. Vannområdene har utarbeidet egne dokumenter etter felles mal 3 i samarbeid med fylkesmennene og regionale sektormyndigheter. Vannområdene har samarbeidet med respektiv fylkeskommune om resultatet. Fylkesmennene har hatt det miljøfaglige koordinerings- og kvalitetssikringsansvaret for karakteriseringen og datainnsamlingen til Vann-Nett. Viktige bidragsytere har vært fylkesmennene (Landbruk og Miljø), kommunene, NVE, Mattilsynet, Statens vegvesen, Fiskeridirektoratet, Jernbaneverket, brukerinteresser og organisasjoner. Fylkesmennene har lagt inn datagrunnlaget og vurderingene om tilstand, risiko og påvirkningsfaktorer inn i databasen Vann-Nett, NVE har lagt inn informasjon om regulerte vassdrag. Alle data og vurderinger er offentlig tilgjengelig. Flere av vannområdene har lagt ned et stort arbeid i å sammenfatte karakteriseringen og konkretisere utfordringer fremover. 1. Vannområdenes styringsgrupper har i hovedsak behandlet og godkjent vannområdenes dokumenter. 2. Hovedutfordringene i vannregionen er drøftet i Vannregionutvalget 14. juni 2012 og med berørte sektormyndigheter. 3. Politisk styringsgruppe i vannregionen har godkjent dokumentet 25. juni 2012 før det er sendt på høring. 3 Mal for vannområdenes dokumenter er utarbeidet av vannregionmyndigheten med bakgrunn i veileder 02:2011 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 8

9 3. Vannet skal forvaltes bedre 3.1 Karakterisering av vannforekomstene Innen 1. juli 2012 skal alt vann i Vannregion Glomma være full karakterisert 4. Karakteriseringen 5 er det viktigste grunnlaget for å avklare og prioritere de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. Det er særlig påvirkningsanalysen og risikovurderingen som er viktig. Karakteriseringen danner også grunnlaget for det videre arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram. Miljøtilstanden i vannforekomstene er vurdert gjennom karakteriseringsarbeidet. Den er basert på tilgjengelige data om økologiske, kjemiske og/eller kvantitative forhold i vannforekomsten. Miljøtilstanden er satt til svært god, god eller dårligere enn god. Der hvor overvåkingsdataene er mangelfulle, foretas tilstandsvurderingen på bakgrunn av påvirkningsdata, andre tilgjengelige data og arealbruk i lokalitetene. Det gjøres en skjønnsmessig vurdering, en såkalt ekspertvurdering. Påvirkningsfaktorer: Et viktig grunnlag for det videre arbeid med tiltak er å identifisere faktorene som påvirker vannforekomstene. Alle påvirkninger som kan ha effekt på vannmiljøet skal registreres gjennom karakteriseringen. Påvirkningen rangeres etter hvilken effekt den har på vannforekomsten fra uvesentlig til svært stor. Påvirkningsgraden vurderes i forhold til forventet konsekvens på vannmiljøet. Påvirkningsfaktorene angir hvilke forurensningskilder, eller øvrige påvirkninger som bør reduseres. Se mer om vurdering av påvirkningsgrad i veileder om karakterisering De viktigste påvirkningene for vannregionen er omtalt i kapittel 5. Risikovurdering: Vannforekomstene er vurdert i forhold til risiko for ikke å nå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand i Risikovurderingen er en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår fastsatte miljømål innen gjeldende frister. Hensikten er å identifisere vannforekomster der det må iverksettes tiltak for å nå miljømål. 3.2 Forvaltningsplanarbeid Fram mot juli 2014 utarbeides en forvaltningsplan for vassdrag, kystvann og grunnvann for å sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig forvaltning av vannressursene i vannregionen. Planprogrammet for Vannregion Glomma beskriver arbeidet og prosessen fram mot godkjent forvaltningsplan i Det skal sikre tidlig medvirkning, gode prosesser og synliggjøre hva som skal skje på ulike tidspunkter i planarbeidet. Planprogrammet er fastsatt av planmyndighetene og kan leses på under Plandokumenter. Planprogrammet fastsetter rammer for organisering, ansvar, fremdrift og tema som skal utredes i tråd med vannforskriften. Berørte offentlige sektorers ansvar og plikt til å delta i arbeidet følger av plan- og bygningsloven og vannforskriftens 22. Et viktig tema ved utarbeidelsen av den endelige forvaltningsplanen, blir fastsettelse av mål sett opp mot mulige tiltak. Hvilke tiltak er samfunnet villig til å prioritere for å oppnå god miljøtilstand i vannområdene, og hvilken ressursinnsats vil dette kreve? Erfaringene med den første forvaltningsplanen tilsier at det kan være et betydelig gap mellom det ideelle og det realistiske. Gapet kan reduseres både gjennom utformingen av mål og ambisjonsnivået for tiltak. Det er viktig at alle som deltar i vannforvaltningsarbeidet er villige til å forplikte seg på en endelig balanse mellom disse strategiene. 4 Karakterisering: Det vil si at både miljøtilstand, påvirkningsfaktorer, samt hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å nå målet om god miljøtilstand innen 2021 skal være identifisert. 5 Karakteriseringen baseres på eksisterende kunnskap. Eventuelle kunnskapshull skal synliggjøres og følges opp gjennom basisovervåking og problemkartlegging. 9

10 3.3 Miljømål Vannforskriften fastsetter rammer for miljømål for vannressursene, jf Det overordnede målet er at vannforekomsten skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. For å sikre miljøtilstanden iverksettes tiltak for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er nødvendig. Prinsippet om bærekraftig bruk legges til grunn. Miljømålene skal i utgangspunktet nås innen I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å utsette fristen, eller sette mindre strenge miljømål. Det kan også settes tilpassede miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) 6. I en del vannforekomster med truede eller sårbare arter, kan det være behov for å sette strengere miljømål. Miljømålene tar utgangspunkt i en skala fra en til fem hvor «svært god tilstand» tilsvarer naturtilstanden til den aktuelle vannforekomsten. Figur 1: Skjematisk fremstilling av sammenheng mellom miljømål og tiltaksanalyser I tillegg til miljømål kan det sette brukermål for vannforekomstene. Fra nasjonalt hold anbefales det å se dette i sammenheng. Brukermål er nærmere omtalt i kapittel 8. Prosessen med å sette miljømål igangsettes høsten 2012 og skal ferdigstilles innen utgangen av Fakta om vannregionen 4.1 Beskrivelse av planområdet Vannregionens areal: 47682,86 km 2 Vannregion Glomma omfatter store deler av Østlandet, 101 kommuner og ni fylker, Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo og Østfold, deler av Buskerud og Sør-Trøndelag. Mindre deler av Sogn- og Fjordane og Møre- og Romsdal inngår i regionen. Vannregionen strekker seg fra Glommas kilder nord for Aursunden i Sør-Trøndelag til utløpet i Fredrikstad i Østfold. Regionen omfatter også de områdene som drenerer til Glomma og Indre Oslofjord, grensevassdragene mot Sverige, vassdragene øst for Oslofjorden og Hurumlandet i Buskerud fylke. De utenforliggende kystområdene i Indre Oslofjord og langs Østfoldkysten inngår også i vannregionen. Vannregionen omfatter saltvann fra én nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land. 6 Omfatter vassdrag med kraftutbygging, lagt i kulvert eller rør, kanaler eller havneområder. 10

11 4.2 Om vannforekomstene Det er registrert 2185 vannforekomster 7 i vannregionen pr. 14. juni Tabellen under viser fordelingen på kategori. Kategori vannforekomster Antall km 2 /km Elver og bekkefelt ,78 Innsjøer ,69 Grunnvann ,58 Kystvann ,5 Sum totalt ,54 Tabell 1: Registrerte vannforekomster i Vannregion Glomma Glomma er det dominerende vassdraget i vannregionen og omfatter Norges største innsjø, Mjøsa og Øyeren. Det er to internasjonale vassdrag i vannregionen. Femund-/Trysilvassdraget med grensevassdragene, samt Enningdalsvassdraget i de sørlige delene av Østfold. Grensevassdragene omfatter de deler av Västerhavet og Bottenhavet vattendistrikt(er) som ligger i Norge. Det er utarbeidet to dokumenter for grensevassdragene, et for de delene som omfatter Västerhavet og et for Bottenhavet. Flere av vassdragene som drenerer til indre Oslofjord renner gjennom urbane områder, og har andre utfordringer enn vassdragene i Akershus og Østfold som drenerer jordbruksområder. Vansjø- /Hobølvassdraget og Haldenvassdraget er eksempler på sistnevnte vassdrag. De renner ut i henholdsvis Mossesundet og Iddefjorden. Ytre Oslofjord omfatter alt kystvann utenfor Drøbakterskelen, men er avgrenset i forhold til tersklene i Drammensfjorden og Ringdalsfjorden i øst. 5 En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller et avgrenset volum grunnvann. Effekten av en påvirkning og naturgitte forhold må være mest mulig enhetlig i vannforekomsten. 8 Primært rennende del av overflatevann i vassdrag, inkludert mindre innsjøer (<0,5 km2) 9 Større mengde overflatevann som ikke inkluderer rennende vann (elver) eller er så salt at det inngår i kystvannet. 10 Større mengde overflatevann som ikke inkluderer rennende vann (elver) eller er så salt at det inngår i kystvannet. 11

12 Figur 2: Kommuner i Vannregion Glomma 12

13 5. Når vi miljømålene? Etter EUs vanndirektiv er det ikke krav om å sette inn tiltak i vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand som følge av langtransportert forurensning. Det er imidlertid viktig at nasjonale myndigheter har sterkt fokus på å få til reduksjoner i disse tilførslene. 5.1 Miljøtilstand Karakteriseringen viser at vannområdene har betydelige miljøutfordringer. Mange av vannforekomstene oppfyller ikke målet om god økologisk og kjemisk tilstand. Type VF Moderat/ dårlig tilstand % God tilstand % Svært god tilstand % Udefinert % Elv Innsjø Grunnvann Kyst Sum Tabell 2: Dagens miljøtilstand for vannforekomstene i Glomma i forhold til antall vannforekomster 11 Kilde: Vann-Nett pr. 28. juni Miljøtilstanden for vannforekomstene i vannregionen er vist i figur Vassdrag Rundt en tredjedel av vassdragene (elv og innsjø) oppfyller ikke kravene til god økologisk miljøtilstand. Fremdeles er % av vassdragene ikke vurdert med hensyn på tilstand. Karakteriseringen viser at det er fjellområdene og grensevassdragene som har flest vannforekomster med god miljøtilstand. Her utgjør vannkraftreguleringer/flomverk, sur nedbør, fremmede arter, landbruk og spredt avløp de største påvirkningene. I lavlandet og kystnære områder er miljøtilstanden dårligere og mange vannforekomster har havnet i kategorien moderat tilstand. Vannforekomstene er i hovedsak påvirket av næringsstoffer fra landbruk, spedt avløp og kommunalt avløp. Sur nedbør er også en vesentlig påvirkningsfaktor. Disse områdene er også tettest befolket og presset i forhold til arealbruk. Forurensede sedimenter og miljøgifter påvirker miljøtilstanden i flere vannforekomster. Halvparten av vannområdene har oppgitt dette som viktige påvirkningsfaktorer. 11 Ved summering brukes gjennomsnittlige prosentverdier. Dette gir mest likeverdig representasjon fra de ulike vannkategoriene. 13

14 Figur 3: Dagens miljøtilstand for vannforekomstene i Glomma i forhold til antall vannforekomster. Kilde: Vann-Nett pr. 28. juni Kystvannet Kystvannet er i hovedsak karakterisert. Rundt 87 % av vannforekomstene har moderat til dårlig tilstand. Sett i forhold til areal, utgjør dette 39 % av kystvannet. Figur 3 viser at vannforekomstene i Ytre Oslofjord utenfor Hvalerøyene og inn til Drøbaksterskelen har god økologisk miljøtilstand. I tre av disse vannforekomstene finner vi områder med miljøgifter, men som ikke har gitt uttelling i forhold økologisk tilstand. I havneområder, fjordområdene innenfor Hvalerøyene, Indre Oslofjord og i Ringdalsfjorden er miljøtilstanden i hovedsak moderat. Det skyldes tilførsler av næringsstoffer og partikler med vassdragene, miljøgifter, fysiske inngrep samt langtransporterte forurensinger. 14

15 5.4 Grunnvann Grunnvann utgjør 50 % av vannforsyningen i Hedmark og Oppland fylker og er en viktig ressurs. Grunnvann er gunstig for kommuner med et stort innslag av spredt bebyggelse, men også byer og tettsteder forsynes med grunnvann, herunder Lillehammer, Elverum, Kongsvinger, Rakkestad (Østfold), Rena og Øyer. Grunnvannsforekomsten ved Gardermoen er Norges største grunnvannsreservoar, og er en del av vannområdene Leira-Nitelva og Hurdalsvassdraget/Vorma. Kun 12 % (28) av grunnvannsforekomstene i vannregionen er vurdert i forhold til tilstand. Samtlige av dem har god kjemisk tilstand. De fleste grunnvannsforekomster i Norge antas å tilfredsstille kravene i vanndirektivet, men mangelfull kartlegging gjør at en ikke har en tilfredsstillende oversikt over situasjonen. 6. De viktigste påvirkningene og utfordringene 6.1 Vurdering av påvirkningene Kapittelet gir en oversikt over de hyppigste registrerte påvirkningene i vannregionen og effekten på vannmiljø. I de påfølgende diagrammene telles en vannforekomst som en, uavhengig av størrelsen. Kun påvirkninger som har middels, stor og svært stor påvirkningsgrad er tatt med her. For mer detaljer om påvirkningene, se Det er den samlede påvirkningen som skal vurderes, på linje med økosystemtilnærmingen som omtales i Naturmangfoldlovens 10. Påvirkninger som hver for seg betyr lite, kan samlet sett føre til at vannforekomsten er i risiko for ikke å nå miljømålene, jf. kapittel 8. Forurensning av miljøgifter kan være vurdert som mer alvorlig enn andre påvirkninger, selv om den kun er registrert et fåtall ganger. For mer detaljerte oversikter henvises det til vannområdenes dokumenter. 6.2 Påvirkningsfaktorer i vassdragene For innsjøene, elevene og bekkene er de 10 hyppigst forekommende påvirkningene vist i figur 4. I forhold til påvirkningsgrad er det avrenning fra landbruk og vannkraftreguleringer som utgjør de største påvirkningene. Sur nedbør er den hyppigst registrerte langtransporterte forurensningen. 15

16 Figur 4: De hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene i vassdrag (elver, bekker og innsjøer) i vannregionen pr.18. mai 2012 (påvirkningsgrad: middels, stor og svært stor grad) 6. 3 Hovedutfordringene i vassdragene Vannområdene har prioritert hovedutfordringene som det bør jobbes videre med i tiltaksanalyser og forvaltningsplan. Hovedutfordringene er i stor grad sammenfallende med påvirkningsfaktorene vist i figur 4 over, supplert med utfordringer i forhold til forurensede sedimenter, miljøgifter og grunnforurensinger med mer. Under er det gitt en oppsummering av hovedutfordringene i vannområdene: 1. Avrenning fra landbruk Fremmede arter Avrenning fra spredt avløp 4. Vassdragsreguleringer Sur nedbør (forsuring) 6. Utslipp fra avløpsanlegg mindre enn 2000 personer 7. Miljøgifter, tilførsler til vassdrag, grunnforurensninger/fyllinger og forurensning fra gruvevirksomhet 8. Avrenning fra byer og tettsteder 9. Flomverk og forbygninger 10. Fiskevandringshinder 11. Avrenning fra transport og vei (miljøgifter og salt) 12. Avrenning fra flyplass 13. Erosjon fra anleggsarbeid (vei) 14. Manglende vegetasjon mot bekke- og elvekanter (jordbruk) 15. Bekkelukkinger 12 Omfatter i hovedsak avrenning fra fulldyrket mark, beite og eng, husdyrhold og gjødsellager. 13 Ørekyte er den dominerende arten, mens gjedde, mort, karpe kanamarøde, bekkerøye, sand kryper, gyrodactilus salaris og vasspest også inngår. 14 Omfatter vannkraftreguleringer uten pålegg om minstevannføring og oppdemming/reguleringsmagasiner i innsjøer. 16

17 Hovedutfordringene for vannområdene varierer avhengig av om det eksempelvis er høgfjell, intensivt jordbruk eller urbane forhold som dominerer. Langstrakte vannområder kan ha ulike utfordringer i ulike deler av vannområdet. I Hedmark og Oppland er hovedutfordringene vassdragsreguleringer og flomverk/forbygninger, mens avrenning fra jordbruksareal, spredt - og kommunalt avløp, som forårsaker overgjødsling, er hovedutfordringen for vassdragene i Østfold og Akershus. 6.4 Påvirkninger i kystvannet Påvirkningsfaktorene for kystvannet avviker noe fra påvirkningsfaktorene for vassdragene. De hyppigst registrerte er vist i figur 5 under: Figur 5: De hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene i kystvannet i vannregionen pr. 18. mai 2012 (påvirkningsgrad: middels, stor og svært stor grad). I forhold til påvirkningsgrad er det avrenning fra landbruk, utslipp fra industri og aktivitet fra havner 15 som utgjør de største påvirkningene. Ytre Oslofjord fungerer som resipient for omtrent halve Norges befolkning. Hovedpåvirkningene er tilførsler av næringssalter, partikler og miljøgifter. Ytre Oslofjord er også påvirket av langtransporterte forurensninger som følger kyststrømmene fra Tyskebukta og Skagerrak. Indre Oslofjord er påvirket av tilførsler av næringssalter og miljøgifter og urban beliggenhet som gir spillvannlekkasjer/overløp og avrenning fra tette flater. For Ytre Oslofjord er det gjort en vurdering av påvirkningene for kystvannsforekomstene pr. vannområde, se for øvrig vannområdenes dokumenter for nærmere informasjon om Oslofjorden. 15 Endrede strømningsforhold og miljøgifter. 17

18 6.5 Hovedutfordringene for kystvannet Hovedutfordringene for kystvannet er sammenfallende med påvirkningene vist i figur 5 over når det gjelder belastningskilder. Under er hovedfordringene i vannområdene og prosjektområdet Ytre Oslofjord dokumenter listet opp: Avrenning fra jordbruk Avrenning fra spredt avløp Fremmede arter Utslipp fra renseanlegg Industri (også miljøgifter) Havner (fysiske inngrep, mudring, dumping) Langtransporterte forurensninger Vassdragspåvirkninger (slam og partikler) Miljøgifter i sedimenter og i tilførsler Utfordringer er også knyttet til: Bakterier Tilgroing av sund og viker Forurensning fra småbåthavner Sjøsikkerhet og beredskap, ulykker Gamle skipsvrak Klimaendringer og forsuring Utfordringene knyttet biologisk mangfold har gitt følgende effekter: Sterk tilbakegang i rekrutteringen av kysttorsken de siste 15 årene Tilbakegang i bestandene av sukketare og ålegress Tapte garn på havbunnen, beskatter fiskeressursene Etter EUs vanndirektiv er det ikke krav om å sette inn tiltak i vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand som følge av langtransportert forurensning. Det er imidlertid viktig at nasjonale myndigheter har sterkt fokus på å få til reduksjoner i disse tilførslene. 6.6 Grunnvann Karakterisering av grunnvann er i en tidlig fase og omfanget av påvirkningene er ikke kjent. Belastninger fra punktkilder, diffuse kilder og arealbruk er for øvrig vurdert for en del grunnvannsforekomster. For grunnvannsreservoaret på Gardermoen er følgende påvirkningstyper oppgitt som vesentlige i forhold til vannkvalitet: Avrenning fra jordbruk, fulldyrka merk Avrenning fra bebyggelse/tettsteder, veier og jernbane Avrenning fra flyplass (kjemikalier og oljekomponenter) Avrenning fra deponier og tidligere virksomhet: militærvirksomhet, deponier (miljøgifter og oljeforbindelser) I vannområdet Mjøsa med tilløpselver er grunnforurensing/forurenset område, industrivirksomhet og avrenning fra byer/tettsteder oppgitt som påvirkninger. For øvrige vannforekomster som er vurdert i forhold til risiko, er påvirkningene ikke kjent. For mer informasjon, se vannområdenes dokumenter. 18

19 6.7 Utbygginger langs vassdrag og i kystsonen I avsnittene over er svært mange av utfordringene knyttet til karakteriseringsarbeidet listet opp. Utfordringer er også knyttet til plan- og ressursmessige utfordringer, som må løses dersom man skal lykkes i å utarbeide en god forvaltningsplan. Utbygging av jernbane og vei langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen er listet opp som en utfordring, i likhet med transport og infrastruktur rundt indre Oslofjord. Det også andre vei og jernbaneutbygginger som vil kunne påvirke vannforekomstene, eksempelvis Ny E18, Østfoldbanen og Follobanen. I anleggsperioden vil det skje en midlertidig økning i erosjon og utvasking av jord og næringsstoffer til vannforekomstene. Trasevalg og kryssing av elver og innsjøer kan påvirke strandkanter ved at vegetasjonsbelter brytes, elver og bekker lukkes i kulverter og det er ofte behov for utslipp av vann fra sprenging av tuneller. Når veianleggene er i drift vil avrenningen av miljøgifter påvirke kvaliteten på jordsmonn og vann nær veien. Det er et betydelig press på de sentrale arealene, også i forhold til boligformål. I urbane områder er viktig å ta vare på bekker og forhindre ytterligere forurensning fra tette flater. I kystområdene er også økt press på arealene en stor utfordring. Nedbygging av kystlinjen med kaier, småbåthavner, utfyllinger med mer, truer den naturlige flora og fauna, samt begrenser friluftslivet. Utbygginger langs vassdrag og i kystsonen må også vurderes i tiltaksanalysene. Nedbygging vil kunne være med på å vanskeliggjøre målet om god økologisk og kjemisk vannkvalitet Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilfredsstillende i forhold til å belyse hovedutfordringene i vannområdene og vannregionen selv om det kan være usikkerhet knyttet til mangelfullt datagrunnlag. For flere vassdrag (elver og innsjøer) finnes det lengre tidsserier med overvåking av fysiske- og kjemiske parametere som gir gode indikasjoner i forhold til utvikling over tid. Erfaringen viser at kommunene har mye lokal kunnskap om miljøtilstanden selv om det ikke alltid er dokumentert gjennom overvåkingsdata. Fylkesmennene har også gjennomført undersøkelser blant annet i forhold til forurensingstilførsler som ligger til grunn for vurderingene. I flere vannområder er det også gjennomført kartlegginger og overvåking av miljøgifter. Kunnskaper om tilstanden i og påvirkningene på grunnvannet er imidlertid svært mangelfulle og er lite dokumentert. Når det gjelder kystvannsforekomstene, er ikke datagrunnlaget tilstrekkelig. For flere av vannforekomstene er miljøtilstanden satt på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger, ekspertvurderinger. Stedvis er tilstanden imidlertid bra belyst med kjemiske parametere over en lengre tidsperiode, men det mangler biologiske data. I enkelte vannforekomster er det gjennomført kartlegginger av miljøgifter i sedimenter, vann, samt i blåskjell og bunnfauna. Karakteriseringen (tilstandsbeskrivelsen) avdekket manglende overvåkingsdata for mange av vannforekomstene, særlig gjaldt dette de biologiske parameterne. Det svekker påliteligheten for vurderingene. Det må avsettes ekstra midler til overvåking og kartlegginger framover slik at tiltaksanalysene baseres på rett miljøtilstand. I løpet av 2012 skal det utarbeides regionalt overvåkingsprogram som blant annet skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for tiltaksanalysene og forvaltningsplan. 19

20 7. Utviklingstrekk 7.1 Effekter av klimaendringer Gjennomsnittstemperaturen i Glommas nedbørfelt vil øke med 3,5-4 grader fram mot ifølge Meteorologisk institutt. Rundt er det beregnet at temperaturen har økt med 1, 5 grader og nedbøren med 5 %. Økningen i nedbør vil variere i de ulike deler av regionen. Scenarioet er altså at det blir et varmere klima fremover. Det blir mer nedbør. Det blir hyppige smelteperioder om vinteren. Det blir mer ekstremvær. Vannføringen i Glomma vil øke, men den vil utjamnes over året. Dvs. mer vil renne av om vinteren. Vårflommen vil bli mindre i middelår, noe som vil være en fordel for folk i Øyeren-Lillestrømområdet. Vassdragets kraftstasjoner vil produsere mer kraft. Men selv om det blir utjamning av vannføringen i hovedvassdraget, vil de mange småfelter oppleve et varmere, våtere og villere vær. Det vil bli mindre is på innsjøer og elver. Høstsirkulasjonen vil vare langt utover vinteren i de store innsjøene, noe som vil gjøre drikkevann fra dypvannet mer hygienisk usikkert. Sommerstagnasjonen vil bli lenger og kraftigere, noe som kan føre til økt oksygensvinn i dypvannet. Dette vil forsterkes av en økt humustilførsel fra nedbørfeltene. Det vil bli mer problemer med overløp og lekkasjer i kloakksystemene, mer erosjon og avrenning fra landbruksarealer, noe som gjør at vassdrag i bebygde strøk kan bli mer eutrofe. Vassdrag i fjellet kan imidlertid bli mindre produktive som følge av økt skogvekst som vil ta næringssalter fra jordvannsløsningen før denne siver ut i vassdragene. Havet vil stige, noe som vil skape problemer for byer og havneområder og oversvømmelse av landbruksarealer og annet lavtliggende terreng. Dette vil kunne vaske ut næringssalter til fjorder og kystvann og gjøre disse mer eutrofe. Arter vil forsvinne og nye vil komme inn både i ferskvann og i saltvann. Disse endringene vil skape store utfordringer på tiltakssiden, og det må man forberede seg på. Den brysomme nykommeren i humusvann, Gonyostomum semen, (nålflagellat) er meget mulig en klimainnvandrer. I sjøen dukker det stadig opp nye arter, som alle har det felles trekk å være mer varmekjære enn det artsinventaret som har vært her før. F.eks. stillehavsøsters og havabbor er nå vanlige arter i vannregionens kystområder. Sukkertare er en viktig art som sliter langs kysten i store deler av Sør-Norge for tiden, det samme gjelder kysttorsk. Man mistenker bl.a. at økt temperatur er en mulig forklaring. Undersøkelser viser økte humusverdier i innsjøer på Østlandet, herunder i Østfold, Akershus og Hedmark. I de humusrike innsjøene og tjernene har man observert at kvikksølvinnholdet i fiskekjøtt har gått opp, og en mistenker at økt temperatur kan være en av årsakene til denne økningen. I andre deler av landet, hvor man ikke har disse humusrike sjøene, har kvikksølvinnholdet gått ned (se Fjeld et al 2010). Klimaendringen vil skape store utfordringer på tiltakssiden i forhold til: Drikkevannsforsyningen Rehabilitering av ledningsnett, både for drikkevann, kloakkvann og overvann, og hydraulisk kapasitet på renseanleggene Strengere krav til erosjonsforebyggende tiltak i landbruket (forbud mot høstpløying, krav om kantvegetasjon, etc.) og gjødsling Jordrenseanlegg for hytter og spredt bebyggelse hvor en må ha strengere krav og kontroll 20

21 Konsekvensvurdering av havstigning, med flomsonekart, og utforming av planer for tiltak innen de ulike soner. (Dag Berge, NIVA, 2012) Overnevnte tiltak må vurderes forhold til tiltaksanalysene som skal gjennomføres. 7.2 Befolkningsutvikling Det bor rundt 1,9 millioner mennesker i Vannregion Glomma og befolkningen antas å kunne vokse til nærmere 2,14 millioner i 2020 og nærmere 2,4 millioner i Det vil si 24 % økning fram mot Dette er en betydelig sterkere vekst enn forventet i resten av landet (Kilde SSB). I store deler av vannregionen forventes det en befolkningsvekst på 2-3 % pr. år. I enkelte kommuner forventes en tilbakegang i antall innbyggere, eller svak vekst. I Oslo og flere av kommunene i Akershus forventes befolkningen å øke med ca % fram mot Det forventes at veksten i hovedsak vil skje i byer og tettsteder. Dette kan føre til økt boligutbygging, som kan påvirke vassdragene, og øke belastningen med tilførsler av avløpsvann. Det forventes også en økt vekst i næringsområder og utbygging av infrastruktur. Dette vil gi belastninger i anleggsfasen og øke avrenning fra tette flater til vassdrag etter ferdigstillelse. Det er også et mål å øke landbruksproduksjonen, noe som vil kunne gi økt avrenning til vassdrag jf. Vannområde Glomma. Det er viktig å avklare hvordan dette kan skje med minst mulig negativ påvirkning på vanntilstanden. 8. Risikovurderinger Det er gjort en vurdering av om vannforekomstene er i risiko for ikke å nå eller opprettholde god eller svært god miljøtilstand i Risikovurderingen er basert dagens miljøtilstand, påvirkningsanalysene og forventet utvikling fram mot Er det sannsynlig at vannforekomsten ikke opprettholder eller når miljømålet innen 2021, settes vannforekomsten i kategorien risiko. Det er valgt å benytte kategorien "mulig risiko" der kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig eller mangelfullt dokumentert. I disse vannforekomstene må det gjennomføres supplerende undersøkelser slik at de kan plasseres i kategorien «Risiko» eller «Ingen risiko». Vannforekomster som vurderes til risiko skal følges opp mer konkret gjennom planperioden i: Overvåkningsprogrammet Tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen Arbeidet med tiltak Risikovurderingen for vannforekomstene er vist i figur 6. 21

22 8.1 Vassdrag Type VF Risiko % Mulig risiko % Ingen risiko % Udefinert % Elv ,3 Innsjø Grunnvann Kyst Sum Tabell 3: Risikovurdering for vannforekomstene i Glomma i forhold til antall vannforekomster. Kilde: Vann-Nett pr. 28. juni 2012 Risikovurderingen for vannregionen viser at rundt halvparten av elvene og innsjøene står i fare for ikke å nå miljømålene innen Kystvannet For kystvannet er situasjonen langt mer kritisk. Risikovurderingen viser at rundt 90 % av kystvannet står i fare for ikke å nå miljømålene innen Dette utgjør 39 % av arealet. 8.3 Grunnvann Det er gjennomført en enkel vurdering av grunnvannsforekomster i forhold til risiko for ikke å oppnå god tilstand i Risikovurderingen omfatter potensielle belastninger fra punktkilder, diffuse kilder og arealbruk. 198 grunnvannsforekomster er vurdert i forhold til risiko. Det utgjør 82 % av grunnvannsforekomstene. 26 % av disse er satt i kategorien «Mulig risiko» og 9 % i kategorien «Risiko». De foreløpige vurderingene viser at risikoen for endringer i tilstand er betydelig og at mange grunnvannsforekomster er utsatt for forurensningstilførsler som kan gi negativ utvikling i vannkvalitet. 22

23 Figur 6: Risikovurdering for vannforekomstene i Glomma i forhold til antall vannforekomster. Kilde: Vann-Nett pr. 28. juni

24 9. Brukerinteresser 9.1 Brukerinteresser Vannregionen har stor geografisk utstrekning og omfatter fjellområder, innlandsvassdrag, bynæreog kystnære vassdrag og kystvann. Det er svært mange interesser knyttet til bruken av vannet, blant annet til næringsformål, fritid og rekreasjon. I tabellen under er det gitt en oversikt over brukerinteresser som det må tas hensyn til og vektlegges i planarbeidet. For mer detaljert om brukerinteressene, se vannområdenes dokumenter. Brukerinteresser i vassdragene i vannregionen: Næringsinteresser Jordbruksvanning /vann til husdyr Fiske og akvakultur Reiseliv/ turisme Prosessvann til industri Vannkraft Skipstrafikk Resipient Samfunnsinteresser Drikkevann, kommunalt og privat Rekreasjon og friluftsliv Sportsfiske Naturverdier og biologisk mangfold (verneområder, naturtyper, truede arter) Kulturminner Flom- og erosjonssikring Jakt på vilt Tabell 4: Brukerinteresser i Vannregion Glomma Brukerinteressene viser hvilke brukermål som ønskes oppnådd i vannområdene. Brukermål kan f. eks. settes i forhold til badevannskvalitet, drikkevannskilder, jordvanning eller kostholdsråd for fisk og skalldyr. Brukerinteressene kan også stå i et motsetningsforhold til hverandre. I tabellene under er de viktigste motsetningsforholdene listet opp. Brukerinteresser Mulig interessekonflikt Vannkraft Fiske, friluftsliv, reiseliv, landskap/ estetikk, biologisk mangfold, resipientkapasitet Drikkevann Vannkraftregulering, avrenning fra landbruk, kloakk, båttrafikk, friluftsliv, bading Industri Fiske, friluftsliv, biologisk mangfold, sjømat Fiske/ båtliv Spredning av fremmede arter Flom- og erosjonssikring Biologisk mangfold, fiske Tabell 5: Interessekonflikter for brukerinteresser i Vannregion Glomma. 24

25 9.2 Mål- og interessekonflikter I arbeidet med vannforvaltningsarbeidet kan en komme opp i målkonflikter som kan være vanskelige å løse. Det er et overordnet mål at hensynet til miljøet skal ivaretas innenfor den enkelte sektor. Utfordringen her er at sektorene har flere hensyn som skal ivaretas samtidig. Utfordringer på regionalt nivå henger gjerne sammen med overordnede utfordringer på nasjonalt nivå. Norge har internasjonale forpliktelser og nasjonale mål om økt produksjon av fornybar energi. Det forventes at nasjonalt forankret mål om elektrifisering av sokkelen, økende befolkning og internasjonale forpliktelser om kjøp og salg av energi, gir et økt behov for vannkraft og utbygginger i tiden fremover. Det er også et nasjonalt mål å øke matproduksjonen i Norge med om lag 20 prosent innen 2030 for å holde tritt med befolkningsveksten (Stortingsmelding 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken). Reduksjon i næringstilførselen til vassdragene er allerede en utfordring med nåværende matproduksjon for mange av vassdragene i vannregionen. Nasjonale mål om økt energiproduksjon og matproduksjon er eksempler på nasjonale målsetninger som kan komme i konflikt med nasjonale målsetninger for vannmiljø, fastsatt i vannforskriften. Denne type målkonflikter gir ringvirkninger ned på regionalt og lokalt nivå hvor tiltak skal prioriteres og gjennomføres. Et annet eksempel på forhold som forårsaker målkonflikter er flom- og erosjonssikring. På den en siden kan det være ønskelig å foreta erosjonssikring for å hindre avrenning av næringsstoffer ut i vassdrag, på den andre siden kan en slik erosjonssikring virke negativt fordi det fører til fysiske inngrep i vassdraget, og at miljøtilstanden på den måten blir forverret. Det kan også oppstå interessekonflikter mellom partene i et vannområde basert på manglende virkemidler, f. eks. i forhold jordbruksdrift. Det aktualiserer behovet for finne nye og effektive løsninger og forventninger om at vannregionmyndigheten løfter dette til nasjonalt nivå. I arbeidet framover vil det derfor være mange problemstillinger som vil måtte løses politisk; det må gjøres en prioritering av hvilke mål som ønskes oppnådd på kort og lang sikt. I tillegg blir det viktig å redusere målkonfliktene gjennom innovativ tiltaksgjennomføring. Det som i dag ser ut som uløselige målkonflikter, trenger ikke nødvendigvis å være det i framtiden dersom vi kan løse oppgaver på nye måter. Det blir derfor viktig å inkludere denne typen spørsmål i regionalt og nasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid. 9.3 Medvirkning Høringsprosessen skal sikre forankring lokalt og regionalt, på tvers av sektorer, myndigheter, kommuner og brukerinteresser. Alle har mulighet til å bidra inn i arbeidet ved å sende inn sine innspill på e-post eller post til vannregionmyndigheten. Medvirkende offentlige aktører, deres ansvar og oppgaver fremgår av planprogrammet, se under Plandokumenter. For de som ønsker mer informasjon og kunnskap, vil det bli holdt høringsmøter/konferanser rundt om i vannområdene, fylkene og/eller i vannregionen. Regional referansegruppe vil bli invitert. Høringsmøter vil bli annonsert i aviser, på vannregionens, fylkeskommunenes og vannområdenes internettsider. Informasjon kan også fås ved å kontakte vannregionmyndigheten, fylkeskommunene og prosjektlederne i vannområdene. 25

26 Kontaktinformasjon finnes også på I etterkant av høringen vil vannregionmyndigheten utarbeide et høringsdokument som oppsummerer de innkomne høringsuttalelsene og legge disse ut på vannportalen. Innkomne uttalelser til høringsdokumentet og ny kunnskap som kommer til underveis i prosessen, kan påvirke miljø- og risikotilstandsvurderinger helt fram til utkastet til forvaltningsplan skal ut på offentlig høring Uavklarte problemstillinger I dette kapittelet løftes tema fram som oppleves som uavklarte. For øvrig henvises det til vannområdenes dokumenter hvor temaet også er utførlig behandlet Økonomiske og juridiske virkemidler «Karakteriseringen viser at det er stor avstand mellom dagens miljøtilstand og målene om god vannkvalitet innen Har vi ressurser nok til tilstrekkelig tiltaksgjennomføring? Ved drøftingen av «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» i vannregionutvalget, kom det klare signaler fra kommuner, interessenter og andre berørte om manglende økonomiske og juridiske virkemidler for oppfølging av tiltak. Dette oppleves som særskilt utfordrende i forhold til tiltaksanalysene som nå skal gjennomføres. Innenfor jordbruket finnes flere kostnadseffektive tiltak. Det er klare indikasjoner på at pågående jordbrukstiltak ikke er tilstrekkelige. I de fleste vannområdene må det derfor settes inn atskillig sterkere virkemidler og tiltak dersom målet om god miljøtilstand skal nås innen utgangen av 2015 eller Dette bør være sentrale føringer for Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) som nå er under rullering. Kravene i vannforskriften og gjeldende forvaltningsplan legger press på kommunene for å bedre avløps- og overvannshåndteringen i byer og tettsteder. Gjennomføringen av avløpstiltak innebærer store kostnader for kommunene og husholdninger. For å øke innsatsen kan avgiftene økes, men flere kommuner har allerede et høyt avgiftsnivå. Økt statlig medvirkning og incentivordninger for tiltak innenfor kommunalt og spredt avløp kan øke mulighetene for tiltaksgjennomføring. Samtidig kan dette skape skjevheter i forhold til de som allerede har gjennomført omfattende og kostbare tiltak innenfor avløpssektoren. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever ekstra ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av Det påhviler også vannregionmyndigheten og fylkeskommunene et ansvar for nok ressurser til å følge opp prosessene i vannområdene, noe som er helt avgjørende for å oppnå lokal forankring og oppslutning om arbeidet.» Regulerte vassdrag Dagens regelverk gjør det vanskelig å oppnå ønskede miljøforbedringer i regulerte vassdrag innen tidsfristene som er fastsatt i vannforskriften. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN), Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) og Norske Lakseelver har innklaget regjeringens beslutning om fastsettelse av miljømål i regulerte vassdrag til EFTAs overvåkingsorgan ESA, jf. Kgl. resolusjon

27 juni 2010, godkjenning av forvaltningsplanen for Glomma/Indre Oslofjord. Klagen er til behandling i ESA. Vannregionen avventer avklaringene, og forholder seg til Kgl. resolusjon inntil videre 16. I mai 2012 kom retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer. Retningslinjene beskriver hvordan behov for tiltak etter vannforskriften kan utløse revisjon av konsesjonsvilkårene. Det er imidlertid behov for ytterligere avklaringer på dette området Tiltaksanalyser og effekt av tiltak Høsten 2012 skal arbeidet med tiltaksanalyser igangsettes i vannområdene. Erfaringene fra planfase 1 viser at det er behov for å standardisere arbeidet med tiltaksanalysene. Det er behov for retningslinjer, felles metoder for beregning av kostnader og «standardverdier» knyttet til effekt av tiltak. I vannforskriftsarbeidet skal de mest kostnadseffektive tiltakene innenfor hver sektor/påvirkningstype prioriteres. Beregning av nytteverdi av miljøtiltak er ofte problematisk, og også her det er behov for veiledningsmateriell Miljøgifter Det er foreløpig ikke avklart hvordan miljøgifter skal integreres i arbeidet med forvaltningsplanene. EU har utarbeidet en liste over 33 prioriterte stoffer (miljøgifter) som skal vurderes i forhold til behovene for utfasing og tiltak. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)har igangsatt arbeid med miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer i tillegg til egne nasjonale prioriteringer. Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av Det er behov for retningslinjer for hvordan miljøgiftene skal følges opp Vannprising EUs vanndirektiv fastsetter prinsippet om kostnadsdekning av vanntjenester. Kostnadsdekningen skal ta hensyn til miljø- og ressurskostnader, og følge prinsippet om at forurenser betaler. Beslutningen om bruk av vannprising er ikke gitt pr. juni 2012, og spørsmålet er også under vurdering i EU. EU-kommisjonen har valgt å bringe saken inn for EU-domstolen da kommisjonen mener at all vannbruk skal omfattes av ordningen, herunder husholdninger, landbruk og industri. Dommen vil kunne få prinsipiell betydning for Norges tolkning av vannprising. Nasjonale myndigheter, gjennom Klif og Direktoratet for naturforvaltning, vurderer en egen vannprisingsordning for Norge Gamle synder Kommunene blir ofte eiere av problemer der opphavet til forurensingen er ukjent eller har opphørt. Mange kommuner har ikke ressurser til å ordne i dette uten statlig finansiering og drahjelp. Det er behov for retningslinjer for hvordan dette skal håndteres framover. 16 Kgl. resolusjon: Miljømålene baseres på vilkårene i gjeldende vannkraftkonsesjoner, eventuelle miljøforbedringer forskyves til tidspunktet for de ordinære revisjonene. Sektormyndigheten kan treffe vedtak som avviker fra forvaltningsplanen. 27

28 11. Vannområdene i Vannregion Glomma Vannregionen er inndelt i 13 vannområder og et prosjektområde for Ytre Oslofjord. Inndelingen følger vannets vei og avgrensningen er gjort med utgangspunkt i nedbørfelt. Et vannområde er en avgrenset del av vannregionen og består av deler av et nedbørfelt, et enkelt eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann 17. Hvert vannområde inndeles i vannforekomster. En vannforekomst kan være en innsjø, bekk, elv, fjord eller kystvannsområde. Vannregionmyndigheten har etablert et felles prosjektområde for Ytre Oslofjord i samarbeid med vannregion Vest-Viken for å styrke arbeidet med kystvannet. For mer opplysninger, se planprogrammet side 8. Vannområdene er etablert fordi det gir hensiktsmessige enheter for arbeidet. Som kartet viser har vannområdene svært forskjellig størrelse og utstrekning. De største vannområdene finner vi i Oppland og Hedmark med vannområdene Mjøsa og Glomma. I de sentrale strøkene er vannområdene mindre. Figur 7: Vannområder i Vannregion Glomma 17 Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inn til land, eller til ytre grense for brakkvann. For kjemisk tilstand gjelder imidlertid grensen for territorialfarvannet. 28