Framtidsscenarieseminar; Nesodden 2030
|
|
- Otto Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Framtidsscenarieseminar; Nesodden 2030
2 Forord I slutten av januar 2010 ble det avholdt et scenarioseminar i regi av Nesodden kommune på Laholmen i Strömstad. Målet med seminaret var å utarbeide framtidsscenarier for Nesodden som grunnlag for diskusjon og medvirkning i rulleringen av kommuneplanen og som grunnlag for robuste strategier i utarbeidelsen av strategisk næringsplan for Nesodden. PTL prosjektledelse stod for program og bearbeidelse av materialet utarbeidet på seminaret. Det ble tatt utgangspunkt i 4 framtidsscenarier laget for hovedstadsregionen for Akershus Fylkeskommune Vi vil takke alle dere som tok dere tid til å være med på seminaret, og som på denne måten har vært med på å utarbeide de fire fremtidsscenariene for Nesodden Nesodden Geir Grimstad Rådmann (sign) Christian Hintze Holm Ordfører (sign)
3 Sammendrag Nesodden kommune arrangerte et scenarioseminar i januar 2010, der PTL prosjektledelse stod for program og bearbeidelse av materialet utarbeidet på seminaret. Det ble tatt utgangspunkt i 4 eksisterende framtidsscenarier som er laget for hovedstadsregionen for Akershus Fylkeskommune Målet med seminaret var å utarbeide framtidsscenarier for Nesodden som grunnlag for diskusjon og medvirkning i rulleringen av kommuneplanen og som grunnlag for robuste strategier i utarbeidelsen av strategisk næringsplan for Nesodden. Framtidsscenarier er forskjellige fortellinger / bilder på hvordan et samfunn kan se ut i fremtiden og hvordan samfunnet utvikler seg. En ser på de ulike drivkreftene som ligger bak samfunnsutviklingen, og hva som kan skje dersom en kombinerer disse. Framtidsscenariene utarbeidet for hovedstadsregionen 2050 beskriver fire forskjellige samfunn, og fikk navnene boblebad, termostat, sparedusj og badestamp. En så da på hvordan drivkreftene global økonomisk utvikling og nytt rasjonale (eller tenkemåte) ville forme samfunnet i ulike retninger. - Boblebad I boblebadscenariet finner man et samfunn i fri vekst, både med tanke på utbygging og økonomi. Forskjellene mellom samfunnsgruppene er betydelige. Urbaniseringen er stor, og det er mange klimaflyktninger. For Nesodden kan dette scenariet bety økt forurensing, og tap av sosialt fellesskap, lokal styring, og de grønne områdene. En ønsker da å bruke veksten på velferd, være et grønt fristed for de rike med Europas beste skole. Fyrtårnsprosjekene skissert i dette scenariet var et helse- og velværesenter, sammen med konferansehotell og samlingssted for Nesodden på Tangen Brygge. Et annet fyrtårnsprosjekt var et forsknings- og kompetansesenter for bioteknologi, økologisk næringsutvikling, og fornybare energikilder på toppen av Nesodden. - Termostat I dette scenariet er veksten mer styrt, med økt overvåking og kontroll. Samtidig er samfunnet mer harmonisk og balansert, og befolkningen vokser raskt som følge av klimaflyktninger. Norge har en ledende rolle innen kunnskap og teknologi. Det er vanlig med bokollektiver som disponerer en liten jordlapp. I Nesodden ønsker man at kunnskapsbedrifter og andre næringer etablerer seg her, samtidig som at kommunen ikke mister egenarten sin. Fyrtårnsprosjekter her er landsbyutbygging, en musikkhøyskole og et senter for nytelse og opplevelse (flerbrukskonsept). - Sparedusj I sparedusjscenariet vedvarte finanskrisen, og det er vanskelig å tenke nytt. Det er en sterk urbanisering/ sentralisering, mange klimaflyktninger, og en har rasisme og konflikter som følge av mangel på arbeidsplasser. Høye oljepriser tvinger frem enøktiltak. For Nesodden ønsker man å effektivisere tjenesteproduksjonen og endre retning ved økt kunnskap og bevisstgjøring. En ønsker mer åpenhet, da med tanke på nye aktiviteter i kommunen og boligbygging. Dette skal ikke gå på
4 bekostning av grøntområdene. Fyrtårnsprosjektene i dette scenariet var å bygge opp offentlig maritim transport og veiforbindelse, og etablere et miljøakademi og en amfibiepark. - Badestamp I det siste scenariet stagnerte veksten, noe som resulterte i et paradigmeskift og nye løsninger. Materielle verdier er tonet ned, mens relasjoner, etikk og verdier er tonet opp. «Simple life» og nærhet til naturen råder grunnen. Kulturnæringen er stor, og forskning og utdanning er satsningsområder. Nesodden ønsker her å videreutvikle kommunen som sentrum for alternative næringer, kunst og kultur. Fyrtårnsprosjekter her var et kompetanse-/ trenings-/rehabiliteringssenter på internasjonalt nivå, flere næringssenter på bærekraftig utvikling, alternativ teknologi og internasjonale relasjoner. Disse fire scenariene er nyttige bakgrunnstepper når kommunen utviler planer og strategier for fremtiden. En kan da evaluere styrkene og svakhetene; om strategiene er gjennomførbare, akseptable og om vi har de nødvendige ressursene.
5 Innhold Forord... 1 Sammendrag... 3 Innhold... 5 Innledning... 6 Hva er fremtidscenarier?... 6 Prosess... 7 Scenariene... 9 Boblebad... 9 Termostat Badestamp Sparedusj... 15
6 Innledning I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen ( ) ble det bestemt å ha en bred medvirkningsprosess der en skal involvere innbyggere, næringsliv og organisasjoner. I det vedtatte planprogrammet for rulleringen ble det bestemt å utarbeide ulike framtidsscenarier som grunnlag for diskusjon i denne medvirkningsprosessen. Parallelt med rulleringen av kommuneplanen jobber kommunen med å lage strategisk næringsplan ( ) for Nesodden. Her skal scenariene brukes som en del av en bred medvirkningsprosess, og utviklingen av robuste strategier for næringsutvikling på Nesodden. Det var ønskelig å se disse to prosessene i sammenheng under utarbeidelse av framtidsscenariene. PTL prosjektledelse ble engasjert som konsulenter i arbeidet med å utarbeide scenariene, og det ble enighet om å kjøre en prosess der det ble tatt utgangspunkt i 4 eksisterende framtidsscenarier, laget for hovedstadsregionen for Akershus Fylkeskommune Disse fire scenariene skulle videreutvikles for Nesodden, og dette ble gjort på et scenarioseminar i slutten av januar Her ble det invitert rundt 50 deltakere fra kommunens politiske og administrative side, og sentrale personer i næringslivet. PTL stod for program og sammenfatning av materialet utarbeidet på seminaret. Hva er framtidscenarier? Framtidsscenarier er forskjellige fortellinger om, eller bilder på, hvordan et samfunn kan se ut i fremtiden og hvordan samfunnet utvikler seg. Det er med andre ord ikke en plan, strategi, mål eller visjon, men en beskrivelse av mulige (og umulige..?) utviklingsretninger En ser på de ulike drivkreftene, for eksempel klimaendringer, befolknings- og økonomisk vekst, som ligger bak samfunnsutviklingen, og hva som kan skje dersom en kombinerer disse (se figur 1). Det er usikkert hvordan disse kreftene vil opptre i fremtiden. GLOBAL ØKONOMISK UTVIKLING (vekst) GAMMELT RASJONALE GLOBAL ØKONOMISK UTVIKLING (vekst) NYTT RASJONALE GLOBAL ØKONOMISK UTVIKLING (resesjon) GAMMELT RASJONALE Global økonomisk utvikling NYTT RASJONALE GLOBAL ØKONOMISK UTVIKLING (resesjon) NYTT RASJONALE Figur 1; Bakgrunnskreftene fokusert på i denne scenarieprosessen.
7 Framtidsscenariene utarbeidet for hovedstadsregionen 2050 beskriver fire forskjellige samfunn, og fikk navnene boblebad, termostat, sparedusj og badestamp. En så da på hvordan den globale økonomiske utviklingen og et nytt rasjonale ville forme samfunnet i ulike retninger. Se figur 2. Med et nytt rasjonale menes en ny måte å tenke på, nye verdier i samfunnet o.l. Fri vekst Styrt vekst Lite handlingsrom Ny giv Figur 2; De resulterende fire scenariene ut i fra bakgrunnskreftene. Prosess Formålet med scenarioprosessen er å utforske framtiden for å avdekke hvilke planer vi trenger i tiden framover. Vi ønsker å løfte blikket, se på de kreftene som former framtiden og danne oss noen bilder av hva som kommer til å bli de store utfordringene. Scenarioseminaret for Nesodden kommune ble avholdt over to dager på Laholmen konferansehotell i Strömstad. På den måten fikk vi en intensiv arbeidsøkt hvor alle deltakerne fikk konsentrert seg om prosessen ved utarbeidelsen av fremtidsscenariene (se figur 3). Første dagen gikk PTL gjennom opplegget for seminaret, metoden brukt og bakgrunnsmaterialet. Deltakerne fikk en grundig gjennomgang av de ulike scenariene, og gjennom oppgaver knyttet til scenariene ble disse godt kjent for deltakerne. På dag to av seminaret spisset scenariene seg mot Nesodden, der deltakerne så på konsekvensene med tanke på samfunns- og næringsutviklingen i kommunen i lys av de ulike
8 scenariene. Her ble det sett på hva en vil unngå og oppnå, samtidig som deltakerne kom fram til nødvendige handlinger i forbindelse med dette. Fyrtårnsprosjekt ble utarbeidet i de forskjellige scenariene. Til slutt kom en da frem til fire ulike fremtidsscenarier for Nesodden i Presentasjon Opplegg Metode Bakgrunn Bli kjent med scenariene Viktige utviklingstrekk Konsekvenser for Nesodden Samfunn Næring Målsetninger Oppnå Unngå Muligheter Handlinger Fyrtårn Visualisering Fremtidsbilder Figur 3; Prosessen brukt i utarbeidelsen av fremtidsscenariene.
9 Scenariene Boblebad - et område i fri vekst Finanskrisen i 2008/2009 var kun et midlertidig fenomen, og samfunnet har gått videre i et forrykende tempo. Olje- og gassalderen varte lenger enn noen trodde, og er den desidert sterkeste økonomien i verden. Men stadig flere faller utenfor. Kultur «Økt effektivitet» er mantraet, og en rekke funksjoner er automatisert. Ny teknologi med overvåking gjør at pasienter og eldre kan bo hjemme lenger med økt trygghetsfølelse. Det er store forskjeller på folk og mange arbeidsinnvandrere. Samfunnet er segregert i små bydeler, med navn som Chinatown og Lille Manilla. Den sterke urbaniseringen er resultatet av en ønsket utvikling for økt effektivitet. Økonomi, næringsliv og energi Norge er verdens rikeste land, med enorm vekst. Vi tiltrekker oss arbeidskraft fra hele verden. Konkurransen blir stadig tøffere. Kommunene er svekket, staten og næringslivet er vinnerne. Verden sliter med å produsere nok mat, og folk må bruke en stadig større del av inntekten på mat. Fossile energikilder er i ferd med å tømmes helt, men utvinning av kull fortsetter. Klimaflyktninger er en stor belastning. Bomiljø Den store befolkningsveksten gjør at Markaloven er opphevet, og det er høyhus bak Holmenkollen. Trafikkaoset har ført til en sterk kollektivsatsing, og veinettet er kraftigst rustet opp. Norges første virkelige Autobahn er på plass. Det er et stort parkeringstilbud i byene, og bil er status.
10 Boblebadscenarie på Nesodden 2030: Proud- cause I can Oppnå: - Lokalt grep om lokal utvikling - Bruke veksten på velferd - Utvikle Nesodden til et grønt kollektiv - Bedre veinett og kollektivtrafikk og kommunikasjon - Fristed for rike - Vekt på glede individualitet - Næring som tilfredsstiller de som har penger - Tilby Europas beste skole - Ego-universitet Unngå: - Tap av sosialt miljø, fellesskap og lokal styring - At Nesodden blir dumpingplass for Oslos problemer - Ukontrollerbar utbygging, urbanisering - At vi blir nedbygget av gjennomfartsleder trafikk (også egen trafikk) - Å bli en rik ghetto - Kostnadskrevende innbyggere - Lovstatus=> Unngå å være Harry i morgen - Bli en del av Oslo - Stor andel kollektivtransport - Nærforurensing - Politisk styring Fyrtårn Førstesiden-oppslag i Tekno-nesoddingen: 107-åring påkjørt på joggetur Helse-velværesenter med Swim-in / swim-out, sammen med konferansehotell og samlingssted for Nesodden - Tangen Brygge Forsknings og kompetansesenter: Bioteknologi Øko Fornybare kilder på toppen av Nesodden Forsvinner fra Nesodden: - Amta - Steinerskolen - Svak kommuneøkonomi - Signalen (fyr) er flyttet/ bygd ut Den typiske Nesoddingen: - Øko-teknofrik - Rik/ velstående - Individualistisk - Innflytter - Helsebevisst Andre idéer: - Kunnskapsbedrift-klynge - Forsknings- og kompetansesenter - Boligutvikling; Nesodden Park - Helse- og velværesenter - Idrettspark - Ny Vei - veitrasé
11 Termostat - et område med styrt vekst Termostat Globalt samarbeid må til for å møte tidens store utfordringer: klimaendringene og - flyktningene. De fleste innbyggere godtar sterk internasjonal styring, tross økt overvåking og kontroll. Vekst skjer på områder som ikke overforbruker jordas ressurser. Kultur Samfunnet kjennetegnes av harmoni og balanse, men også sterk styring og regler. Norge er medlem av EU, og FN er sterkt representert her som i andre land. Befolkningen vokser raskt, som følge av stadig flere klimaflyktninger på FN-kvoter. Eldre er svært aktive i samfunnet, og jobber til de er 75. Økonomi, næringsliv og energi Kreative yrker står for mer enn 60 prosent av BNP. Lokalt landbruk er blitt en viktig næring, siden langreist mat er pålagt høye avgifter. Klimaendringene gjør at for eksempel aprikos kan dyrkes på Østlandet. Fossil energi er erstattet med fornybar energi, og Norge står fremst i utviklingen av alternativ energiteknologi. Den store satsingen på kunnskap og teknologi har gitt Norge en ny næring, økt verdiskaping og en ledende internasjonal rolle. Bomiljø Tettbygde bykjerner med bredt jobb- og servicetilbud, tilrettelagt for gående og syklende. P-plasser finnes ikke sentralt. Mange jobber hjemme, og møtes i virtuelle kontorer. Energipositive høyhus har erstattet eneboliger, og markagrensene er ivaretatt. Det er vanlig med bokollektiver som disponerer en liten jordlapp. Kollektivtilbudet dekker de fleste transportbehov. Få har egen bil, og det er lite rushtrafikk. Flytrafikken er kraftig redusert.
12 Termostatscenarie på Nesodden 2030: Oppnå: Større egendekning på arbeidsplasser for å oppnå å bruke mindre på pendling, mer robust næringsliv At Nesodden blir attraktivt for kunnskapsbedrifter Ta vare på og videreutvikle natur/ kultur som utgangspunkt for nærrekreasjon Tydeliggjøre merkevaren Nesodden Fortetting/ planlegge eksisterende nærsteder Møteplasser (skole/ barnehage/ eldre) Kollektiv infrastruktur Oslo området Nesodden-Drøbak ring Turisme-Natur, Sjø-land Rekreasjon Åpen kystlinje (Mat-bio-øko)-forskning, kulturelt (NKU) Energi-selvforsynt Unngå: Gettoer alle typer (eldre, innvandrere, sosiale skiller) Mangel på demokrati mangel på lokalt engasjement Kystlinja privatiseres Kompetanseflukt til byen/ sentrum Kortsiktig egoistisk tenking At arealer blir så attraktive som boligtomter at det blir for dyrt å etablere næringsarealer At for sterke reguleringer hindrer kreativitet/ nyskaping At gode kollektivløsninger til hovedstadsområdet medfører økt pendling Å bli spist opp av storsamfunnet (Oslo) at vår egenart går tapt Forurensende bedrifter Lest i Amta: - Det nye konserthuset på Nesoddtangen tildelt verdensarvstatus. - Tangenbyen må si nei til nye innbyggere; kommunen har planlagt for få fyrtårnsbyer. - Parlamentspresident Per Slinde Går i protest. Kjetil Johansen overtar. - Delikatessesoppen popper opp i sprogruva. Annonse: Holms i opplevelsesteatret Fyrtårn Landsby Musikkhøyskole Nytt kino- flerbrukskonsept senter for nytelse og opplevelse
13 Badestamp - Et hovedstadsområde med ny giv Verden kom aldri helt ut av finanskrisen i Naturen sa stopp, veksten stagnerte og det måtte finnes nye løsninger. De eksisterende økonomiske systemene virket ikke lenger. På mange virker det latterlig at paradigmeskiftet ikke kom før. Kultur Samfunnet kjennetegnes av at materielle verdier er tonet ned, relasjoner, etikk og verdier er tonet opp. «Simple life» og nærhet til naturen råder grunnen. Tross klimaflyktninger har ikke det totale folketallet økt. Kvinne med innvandrerbakgrunn er blitt statsminister. Eldre må delta i arbeidslivet, og jobber til de er 73. Det er en jevnt økende skepsis til den kapitalistiske verdensordningen. Økonomi, næringsliv og energi Veksten har stagnert i vesten, asiatiske land er blitt store og sterke. Kulturnæringen har vokst seg stor, kortreist mat er en selvfølge. Det er grønne skatter og «farmers market». Næringslivet for øvrig kjennetegnes av små, innovative næringsklynger. Norge stopper utbyggingen av olje- og gassreserver. Gamle oljeplattformer brukes som sentraler for offshore vind- og bølgekraft. Forskning og utdanning på ny teknologi utgjør den største delen av nasjonalbudsjettet. Bomiljø Økolandsbyer er etablert flere steder i storregionen. Det har vært liten satsing på kollektivtilbudet, men det oppfattes som greit nok siden det er kompensert med hjemmekontorer og virtuelle løsninger. Oslo sliter med oversvømmelser i Barcodeområdet.
14 Badestampscenarie på Nesodden 2030: Oppnå: - Å bli mest mulig selvforsynt: ta fjorden i bruk, fiskeoppdrett, blåskjelloppdrett, energiutvinning - Jordbruk, økolandsby - Ha friarealene i reserve - I næringsplanen: se på mulighetene for alternativ næring i små sentre tidlig - Opprette kultursatsing for å beholde ressurspersoner/ innovative mennesker der. - Distant learning universitet innen energi - Kompetanse på omstilling jordbruk (økolandsby), realfag praktisk håndverk - Areal til jordbruk øko-landsby, næringsklynger - Aktive frivillige organisasjoner - Møteplasser for helsevern/ omsorg og for frivillig arbeid - Helhetlig helseplan fra vugge til grav Unngå: - Disponere vekk arealene - At nesodden kommune har gjeld - Å bygge store boblesentre som blir vanskelig å holde i en vanskelig økonomisk situasjon. - Å forurense (særlig fjorden) - Ikke disponere vekk knutepunktene ved fjorden - Innadvendt og impulsfattig (seg selv nok) (deler ikke kunnskap med andre) - Hemme kreativitet - Gjøre tingene på gammel/ tradisjonell måte - Idyllisering konfliktsky - Kampen om arealene og menneskelige og teknologiske ressursene Fyrtårn - Det Gode liv kommunen; Gjennomsyrer alt planarbeid - Kompetansesenter-trenings- /rehabiliteringssenter på internasjonalt nivå - Flere næringssentra på bærekraftig utvikling, alternativ teknologi, internasjonale relasjoner - Bruk av kyst/ sjø/ brygger til næring, opplevelser, læring
15 Sparedusj - Et hovedstadsområde med lite handligsrom Finanskrisen vedvarte, og skjerming av egen økonomi ble mantraet i mange land. Oljefondet er nesten tomt etter en rekke stimuleringstiltak. Bare Asia opplever en viss vekst, og Norges klokeste hoder forsvinner dit. Befolkningen blir eldre og folketallet går ned. Kultur Nedgangstider gjør det vanskelig å tenke nytt. Urbaniseringen har fortsatt, og 90 prosent bor i bykommuner. Klimaflyktninger og omsorgs-arbeidere fra Afrika dominerer samfunnet stadig mer. Norge opplever for første gang en reduksjon i levealderen. Det er hard kamp om jobbene, noe som fører til rasisme og konflikter. Mange steder er ikke norsk lenger hovedspråk. Økonomi, næringsliv Bomiljø og energi Lavenergiboliger Stor arbeidsløshet og villet sentralisering for å få ned ressursbruken. dominerer, og det blir stadig vanligere å bo i kompakte leiligheter framfor villaer. Høye energipriser gjør at det Mange etablerer også ikke lenger eksisterer generasjonsboliger for å chartertrafikk. spare ressurser. Landbruk står sterkt i hovedstadsregionen på grunn av gunstigere klima og skjermet marked. En rekke nye planter dyrkes. Norge er fortsatt avhengig av olje og gass, men de høye prisene har tvunget fram enøktiltak. Arbeidsreiser inn og ut av byen øker, de færreste har råd til å bo sentralt. Segregerte boområder ut fra etnisk tilhørighet. Omsorgsroboter er utviklet for å erstatte dyr arbeidskraft i møtet med eldrebølgen.
16 Sparedusjscenarie på Nesodden 2030: Oslofjordens perle Oppnå: - Effektivisere tjenesteproduksjon og øke inntjening - Godt utviklet kollektivtilbud - Integreringspolitikk - Sikre landbruk/ rekreasjonsområder - Skoler/ barne- og ungdomsarbeid - Kunnskap og bevissthet kan føre til annen retning - Åpenhet; åpne oss for besøk til aktiviteter boligbygging - Selvforsynt- bytting av tjenester - Bruk av sjøen (båttilbud/ veitilbud) - Ideer skapes/ grundere - Forutsigbarhet Unngå: - Gjeld - Byråkrati - Ødelegge naturkvaliteter - Korrupsjon, knep og kameraderi - Prinsipprytteri - Store Sosiale forskjeller- boligpolitikk - Nedbygging av LNF- områder - Redusert tjenestetilbud (pleie/ omsorg +barn/ unge) - Økt forurensing - Kompetanseflukt Fyrtårn - Bygge opp maritim transport (offentlig) - Miljøakademi - Amfibiepark - Utvikle enhetlige løsninger for perlene verksteder/ butikker/ service langs veien - Bedre veiforbindelse Andre innspill: Samspill kommune - næringsliv Forutsigbarhet i planer og forvaltningsprosess Prioritert satsing på skole/ høyskole/ helse og Barne- og ungdomsarbeid. Forsvunnet fra Nesodden: Innavl Ventelister Hyttebebyggelsen For øvrig nesten ingenting Den typiske Nesoddingen: Innflytter Har båt Høy utdannelse Ressurssterk Verdikonservativ Trekker opp stigen Førstesideoppslag i Amta: Første doktorgrad avlagt på høyskolen på Fagerstrand.
17 PTL gikk igjennom fyrtårnsprosjektene fra alle de forskjellige gruppene, og samlet de inn i seks grupperinger; opplevelser, kunnskap, transport, maritim, bolig/ bostedsutvikling og designprofil. Formålet med disse matrisene er å se hvor robuste de ulike fyrtårnsprosjektene er i de ulike scenariene. Opplevelser Fyrtårnprosjekt Boblebad Termostat Badestamp Sparedusj Senter for nytelse og opplevelse; Ny kino flerbruks- konsept Helse-velværesenter med Swim-in/ swim-out sammen med konferansehotell og samlingssted for Nesodden - Tangen Brygge Spa Amfibiepark Idrettspark
18 Kunnskap Fyrtårnprosjekt Boblebad Termostat Badestamp Sparedusj Forsknings- og kompetansesenter (på toppen av Nesodden) for: Bioteknologi, Økologi, Fornybare kilder Musikkhøyskole Kunnskapsbedrift-klynge Kompetansesenter/ trenings-/ rehabiliteringssenter på internasjonalt nivå Flere næringssentra på bærekraftig utvikling, alternativ teknologi, internasjonale relasjoner Miljøakademi
19 Transport Fyrtårnprosjekt Boblebad Termostat Badestamp Sparedusj Ny Vei - veitrasé (Midtveien) Tog/ banetilknytning til Oslo Bygge opp maritimt transport (offentlig) Bedre veiforbindelse til E6
20 Maritim Fyrtårnprosjekt Boblebad Termostat Badestamp Sparedusj Aqua-kultur (næring) Bruk av kyst/ sjø/ brygger til næring, opplevelser, læring Amfibiepark Maritime transport (offentlig)
21 Bolig- / bostedsutvikling Fyrtårnprosjekt Boblebad Termostat Badestamp Sparedusj Boligutvikling Nesodden park Landsby Bokollektiv for eldre Designprofil Fyrtårnprosjekt Boblebad Termostat Badestamp Sparedusj Enhetlige plan / designløsninger for perlene (verksted, butikker, service langs veien)
22 Evaluering av scenariene Når fremtidscenariene er utarbeidet er det noen kriterier for evaluering: Er strategiene gjennomførbare? Akseptable? Har vi nødvendige ressurser? Styrker svakheter: Revidere analysen (har vi funnet nye?) Utnytter vi (og forsterker) styrkene? Motvirker vi svakhetene? Eksisterende innsikt om Nesodden en kan ta hensyn til i evalueringen av sceneriene: (Trinn 1 Helsekontroll Diagnose ) Sterke sider i Nesodden - Nesodden har en svært kompetanserik befolkning - Praktfulle bostedskvaliteter Nærhet til Oslo Nesodden har en grønn profil som kommune Svake sider i Nesodden - Nesodden har arbeidsplasser på mer enn innbyggere - Nesodden har svært få kompetansekrevende arbeidsplasser - Mangel på lokaler og tomter begrenser vekst - Innbyggerne opplever små muligheter til å etablere egen virksomhet på Nesodden - Lav tillit til næringsutviklingen blant kommunens innbyggere - Noe manglende stolthetsfølelse (Nesoddens omdømme) blant kommunens innbyggere Veien videre: Fokusgrupper Folkemøter Behandling i utvalg
et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050 boblebad Termostat Global økonomisk utvikling Nytt rasjonale badestamp sparedusj Vi former framtida
2050 et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050 boblebad Termostat sparedusj Global økonomisk utvikling Nytt rasjonale badestamp Vi former framtida Mer enn 60 mennesker fra ulike sektorer har jobbet for
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerKommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013
Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt
DetaljerOrientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14
Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget
DetaljerDet gode liv på dei grøne øyane
Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerHva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling. Planlegging for fremtiden 1
Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling Planlegging for fremtiden 1 Planlegging for fremtiden Innbyggere: 20863, Tetttestedet Molde Hva skjer
DetaljerReferansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad
Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14
DetaljerSKOLEN BEGYNNELSEN PÅ EN FRAMTIDSTRO
PRESENTASJON SKOLEN BEGYNNELSEN PÅ EN FRAMTIDSTRO Ny kommuneplan MEV bidrar aktivt som største grunneier Hagakroken boligområde med 23 enheter Brustad infrastrukturen ligger klar for utbygging Utbygging
DetaljerSTRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016
Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen
DetaljerSamfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»
Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerFolkemøte på Nordkisa
Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter
DetaljerKyst- og havnekonferansen
Kyst- og havnekonferansen Foresight Finnmark forventninger og muligheter i et 20-års perspektiv 29.oktober 2013 Målfrid Baik næringssjef Geopolitikk & ressurser Det er vekst i Finnmark Sjømatnæringen Mineralindustrien
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerFremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN
Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerRapport fra politisk arbeidsmøte
Rapport fra politisk arbeidsmøte 14.03.19 Tema: Kommuneplanens satsingsområder Rapport politisk arbeidsmøte I forbindelse med planarbeidet for kommuneplanens samfunnsdel ble det arrangert et politisk arbeidsmøte.
DetaljerVelkommen til frokostmøte!
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerRegionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid
Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerStrategisk utviklingsanalyse for Rauma
Strategisk utviklingsanalyse for Rauma Program for strategiseminar 2 1400-1410 Åpning av seminaret. 1410-1440 Statusrapport fra parallelle studier 1440-1520 Oppsummering av arbeidet: 1.seminar, SWOT, intervjuer
DetaljerBystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene
DetaljerVERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
DetaljerMedlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014
Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart
DetaljerRegionplan Agder 2030 Status planarbeidet
Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030
DetaljerÅ bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk
Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk 8 mars 2018 Å bygge en ny kommune Et gigantisk prosjekt 103 til 55 folkevalgte, 6,5 mrd. i budsjett, 6 000 ansatte, 64 selskaper/-interkommunale samarbeid,
DetaljerVENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019
FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser
DetaljerRegional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.
Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon
DetaljerTa kampen for et varmt samfunn
Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig
DetaljerRegionplan Agder 2030 På vei til høring
Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 28.september 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013.
DetaljerIngen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020
R A L K R M Lange resultatmål Effekt BYGGE, BO OG LEVE Boligtilbud er tilpasset behov i ulike aldersgrupper og ulike forutsetninger for å være i boligmarkedet I boligområder legges det vekt på estetikk,
DetaljerDel 2: Statusvurdering
Del 2: Statusvurdering (offentlig) Gode på-utfordringer-planer/tiltak Gode på Utfordringer Planer/ tiltak Skala Ledelse Vilje, mobilisering og omstilling. Gode mål 4,5 Kompetanse Økonomi Tid og energi
DetaljerTrender. Faktaunderlag Næringsplan 2019
Trender Faktaunderlag Næringsplan 2019 Trender - hvordan påvirker de oss? Hvordan skaper vi et vekstkraftig næringsliv som er robust mot fremtidige utfordringer? Trender har betydning for hvordan vi må
DetaljerNæringsplan for Røyken 2010-14
Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april
DetaljerNye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling
Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerFormannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger
Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet
DetaljerLørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019
Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo
DetaljerBYUTVIKLINGSKONFERANSEN
BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2009 Byutvikling, næring og klima - offentlig og privat samarbeid i praksis ILL : 3RW arkitekter Bergen kommune skal gå foran og sørge for at Bergensregionen fremstår som en region
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerEtter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling
Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Petroleum trumfer Drivkrefter Utviklinga i petroleumsnæringa Befolkningsutviklinga Mobilitet
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerBy og land hand i hand
DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.
DetaljerVELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3
VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E
DetaljerMarkering av den internasjonale jorddagen 4. desember 2015. Det er mulig å bygge uten å bruke dyrka mark
Markering av den internasjonale jorddagen 4. desember 2015 Det er mulig å bygge uten å bruke dyrka mark Form følger miljø Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi
DetaljerFremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold
Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerVelkommen til temamøte om Ubergsmoen. I forbindelse med rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune
Velkommen til temamøte om Ubergsmoen I forbindelse med rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune I kveld.. kl. 18.05-18.20 Kjetil Torp (ordfører) - politisk perspektiv kl. 18.20-18.50 Chantal van
DetaljerNorsk senter for flerkulturell verdiskaping
1 1 Norsk senter for flerkulturell verdiskaping Flyktninger som arbeidskraftsressurs 11. februar 2016 Zahra Moini, daglig leder 1 Innhold Om senteret Flyktninger hvem er de og hvor bor de? Problemer eller
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerProgram Rygge Høyre
Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester
DetaljerNamdalseid kommune. Saksframlegg. Revisjon kommunenplanen - visjon og mål. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap
Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-45 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revisjon kommunenplanen - visjon og mål Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Saken
DetaljerFroland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019
Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som
DetaljerPartnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen
Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:
DetaljerFS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune
FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerNæringsplan for Røyken 2010-14
Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april
DetaljerPlanstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel
Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerSamfunnsplan Porsanger kommune
Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger
DetaljerKommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen
Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerRegionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen
Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerMiljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.
Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og
DetaljerKommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal
Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
DetaljerDrammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere
Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere 6.2.2012 Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå 367 000 m2 0-5 år 568 000 m2 Lengre
DetaljerKunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016
Arkivsaknr: 2016/1089 Arkivkode: Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 29.08.2016 Plan og eiendomsutvalget 30.08.2016 Formannskapet 08.09.2016 Kommunestyret 21.09.2016
DetaljerNyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012
Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerKommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel
Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerStrategidokument
Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det
DetaljerKommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Møter med administrasjon 6 nov og kommunestyre 25 nov
Kommunedelplan for bynære områder Valg av utviklingsretning Møter med administrasjon 6 nov og kommunestyre 25 nov Kommunedelplan for de bynære områdene (KDPB) Opprinnelig del av Lenvik kommunes arealplan
DetaljerVi har en plan Gjennom medvirkning
Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse
DetaljerPlan Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med
DetaljerBREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG
BREKSTAD Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG OPPDRAGSBESKRIVELSE Innhold 01 NÅ skal kystbyen Brekstad formes!... 3 02 Bakgrunn... 4 03 Målsetting for Kystbyen Brekstad - Oppgaven...
DetaljerInfrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst
Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for
DetaljerKOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI
KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis
DetaljerInnovasjon i og med offentlig sektor. Nettverksamling Byregionprogrammet Tromsø, 4. oktober 2016 Henrik D. Finsrud Une Tangen KS
Innovasjon i og med offentlig sektor Nettverksamling Byregionprogrammet Tromsø, 4. oktober 2016 Henrik D. Finsrud Une Tangen KS Denne presentasjonen Hvordan henger innovasjon i kommunen sammen med næringsutvikling?
DetaljerStorbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer
Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)
DetaljerProgram Mulighetenes Oppland
Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal
DetaljerJan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014
Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerRegionplan Agder 2030 På høring
Regionplan Agder 2030 På høring Styremøte Setesdal regionråd Valle, 6. februar 2019 Ola Olsbu, leder arbeidsutvalg for Regionplan Agder 2030 Status Fylkesutvalgene vedtok på tirsdag (29. januar) å sende
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerKMD 21. og 22. november Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes
KMD 21. og 22. november 2016 Vi vil bo i Hillevåg Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes Områderegulering Sentrum Byfornying/vern Oppdateringsplaner Byomforming Hovedutbygging Kvaliteter Nærhet
DetaljerStrandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune
Strandsone Vegårshei Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Kommuneplanen Er fra 2006 Trenger oppdatering Overordnet Langsiktig Viktig Strategisk Førende Hvorfor strandsone-emne aktuell? Selv om
DetaljerStore byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014
Store byer trenger store grep Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014 Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling i Norge. Antall år mellom økning på en million. Kilde: SSB Gjennomsnittlig
DetaljerRegional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030
Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON
DetaljerPSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen
PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerRegionplan Agder 2030 På vei til høring
Regionplan Agder 2030 På vei til høring Sørlandsrådet Risør, 17. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional
Detaljer