Referat fra. GRENDEMØTE Dagalifjell Smådøl. 19. juni 2009

Transkript

1 Referat fra GRENDEMØTE Dagalifjell Smådøl Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 19. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore og Uvdal Næringsselskap (NUS). Det vil bli avholdt 2 møter for hvert område og saken vil gå to runder i kommunestyret med høringer. Dato: Sted: Brøstrud Pensjonat Tid: Kl kl. 20:30 Deltakere: 12 grunneiere Møteledere: Grete Blørstad og Urda Ljøterud Referent: Ole Sundnes, N/U Næringsselskap Tilstede fra Nore og Uvdal kommune var også Kirsten Gjestemoen Hovda og Terje Halland. Formålet Fylkesdelplanen behandles etter Plan og bygningsloven. Formålet med den lokale prosessen knyttet til Fylkesdelsplan for Hardangervidda er å gi informasjon og legge forholdene til rette for innspill på utviklingsmuligheter innenfor formålet med Fylkesdelplanen, som er: Å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktige gode livsvilkår Å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling Å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv Dette kan være nye muligheter eller prosjekter som allerede er planlagt og sendt inn til kommunen eller andre instanser. Viktige oppgave på grendemøtene blir derfor: Klarlegge hva arealene kan brukes til i næringslivssammenheng Å få fram muligheter for næringsutvikling innen turisme og andre sektorer, som ivaretar villreinen levekår. Identifisere nye prosjekter og arbeide videre med de som er planlagt 1

2 Innledning Det ble i innledningen av møtet lagt vekt på at dette var en viktig lokal prosess med fokus på bruk og vern av områder som er vesentlige både for rein og bygdefolk. Det er viktig å merke seg at det er Plan og bygningsloven som gjelder for denne planen, og ikke Naturvernloven. Videre ble det presisert at det ikke er fylkesmannen men Fylkeskommunen og fylkespolitikere (fylkesutvalg og fylkesting) som vedtar planen. Det ble videre i innledningen lagt vekt på innspill for best mulig næringsutvikling som kan gi grunnlag for endring av Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest. Det ble lagt fram kart over nasjonalparken som også viste yttergrensen (den svarte streken) for planområdet. Det ble oppfordret til å komme med innspill for aktiviteter i området mellom yttergrensen og nasjonalparken. Det ble videre presisert at ny grense for villreinens potensielle leveområde er satt av Villreinsenteret på Skinnarbu. Imidlertid kan det være aktuelt med innspill for å se på de forskjellige grensene på nytt. Det var også en oppfordring til å ha tillit til planprosessen, tenke muligheter, satse på samarbeid og inngå kompromiss. Det ble fra en møtedeltager spurt om det kan tenkes at det er en sensor i departementet som vil overprøve vedtak. Tidligere erfaringer var ikke egnet til å inngi tillit til statlige myndigheter. Til det ble det svart at dersom det var konsensus og likelydende vedtak skulle det ikke være nødvendig for departementet å overprove noe. Det ble oppfordret til å komme med innspill på aktiviteter i området mellom yttergrensen og nasjonalparken. Det ble videre i innledningen lagt vekt på innspill for best mulig næringsutvikling som kan gi grunnlag for utarbeidelse av Kommunedelplan for Dagalifjellet. Det ble også oppfordret til å tenke langsiktig i et perspektiv på år. Som ventet og ble det også på dette grendemøtet en rekke spørsmål i forbindelse med strekene på kartet og det ble bedt om at diskusjon rundt dette kunne fortsette etter innledning fra møtelederne. Det ble videre presisert at ny grense for villreinens potensielle leveområde er satt av Villreinsenteret på Skinnarbu. Her ble det lagt vekt på at Nore og Uvdal kommune ikke er enig i grensen (rød) for villreinens potensielle leveområde. Per Jordhøy er engasjert for å se på villreinens bruk av Lufsjåtangen og Dagalitangen. Imidlertid ventes ikke rapport fra dette prosjektet før etter fristen for innspill til Fylkesdelplanen for Hardangervidda har utløpt. Nye statlige signaler fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning i forhold til aksept for bruk av vernede områder og andre 2

3 verdifulle naturområder ved økte budsjettmidler. Verdiskapningsprogrammet og Nasjonalpark-kommune-programmet nevnes, i tillegg til betydelige midler knyttet til Trillemarka naturreservat. Avslutningsvis i innledningen ble det lagt vekt på at den lokale prosessen burde være så detaljert som mulig for å rettferdiggjøre bruk av områdene for folk i bygda. Å stille seg selv spørsmål som Hva vil jeg med min eiendom er viktig for å tenke nytt og gjennom dette oppnå nye muligheter for gevinst. Det er viktig å gjøre tiltakene så akseptable som mulig i forhold til de føringer og retningslinjer som er gitt. Innspill som allerede er sendt inn til kommunen i forbindelse med kommunedelplaner blir med. Nye innspill kan nå også bli med i den nye kommunedelplanen. Det vil også bli høringsrunder i den kommunale behandlingen av planutkast. Møteledelsen oppfordret deltakerne til å ta kontakt dersom det var behov for hjelp og veiledning i forhold til innspill. Følgende ble anbefalt når det gjelder innspillene: Må være skriftlig Må kartfestes Beskrive tiltak, omfang, lokalisering, tidsperspektiv Kort beskrivelse av virkninger for villrein, ferdsel, endret arealbruk, sysselsetting Beskrive målgruppe, kundene Hvem står bak innspillet? Samarbeid mellom flere? Det er mulig å delta i et felles innspill gjennom arbeidet som gjøres i disse møtene, eller man kan sende inn egne Kommentarer fra møtedeltagerne Denne lokale prosessen er viktig for å gi nødvendig informasjon om eksisterende planer og grenser. Mye av tiden i møtet gikk med til å diskutere de forskjellige grensene. Dette gjaldt først og fremst den svarte streken. Noen mente denne måtte trekkes så nær den røde streken som mulig, der strekene ikke er sammenfallende, mens andre mente at det var taktisk riktige å ta med større deler av kommunen innenfor planområdet. Det ble fra møteledelsen orientert om hva andre kommuner har valgt å gjøre i forbindelse med den svarte streken. Forøvrig ble det oppfordret til ikke å tenke så mye på grenser men heller tenke kreativt på hva vi kan få til innenfor grensene. Imidlertid ble det fra flere møtedeltagere kommentert at man var skeptiske til planen og usikre på myndighetenes intensjoner ut fra tidligere erfaring. Det ble fra møtedeltagere sagt at uten skogen og fjellet er vår eksistensmulighet sterkt redusert. Myndighetene trår på mulighetene våre nå og i framtida. Det er 3

4 bra med den veibygging og utvikling vi har fått til i disse områdene. Det hadde vi nok ikke fått lov til i dag. Planen kan vise seg å bli et nytt angrep på vår eiendomsrett og bruksrett. En brukte så sterke ord som en livstidsdom for grunneiernes rettigheter. Det ble fra en annen møtedeltager sagt at det ikke er forsvarlig med rein på Dagalitangen ut fra utstrakt bruk av området til rekreasjonsformål for de tobeinte. Til dette ble det svart at det var viktig å få gode innspill som konkretisert slike argumenter. Videre ble det diskutert hvor stor villreinstammen bør være. Noen mente at en dagens målsetting om en stamme på dyr er fornuftig og realistisk dyr, som det en gang var, er ikke realistisk i dag. Dermed er det ikke behov for store områder som er innenfor den røde streken. Det ble nevnt at man lokalt har god greie på rein og at reinen ikke har vært på Dagalitangen på mange år. Det ble også en diskusjon i forbindelse med jaktkort for Dagalitangen og Østfjellet, samt en diskusjon angående rein vs. elg. Disse temaene vil bli diskutert på et internt møte blant grunneierne den 22. juli kl. 18, før neste grendemøte samme kveld kl. 20:30. En som var relativt positiv til planen sa at det var mange muligheter man kunne se i denne planen. Dette gjaldt spesielt områdene ved og på Dagalitangen der en har hatt og bør få fortsette med hyttebygging og tilrettelegging for friluftsliv og turisme. Fortettning og modernisering av hyttebebyggelse er aktuelt i dette området. Hyttebrukerundersøkelsen viser at et flertall av hytteeierne ønsker oppgradering og utbedring i løpet av de første 5 år. Dette gir interessante ringvirkninger for næringslivet i bygda. Han sa videre at planen gir en mulighet for å synliggjøre friluftsområder og områder for naturbasert næring der det også er viktig med et nært samarbeid mellom grunneiere. Infrastrukturen er på plass. Seterdrift inn i en ny tid med reiselivstilknytning ble nevnt som en interessant mulighet for flere områder. Smådøl ble nevnt som et særskilt egnet område for oppgradering og utleie av seterbebyggelse. Det ble videre nevnt at det nå er muligheter for å starte aktiviteter der lokale håndverkere får nye oppdrag. Det ble videre påpekt fra møtedeltagere at man må få forståelse for at basisverdien i dette området ikke er reinbeite, men reiseliv som også er både lokalt, regionalt og nasjonalt satsingsområde. Her er det et økende behov for varme senger i forbindelse med for eksempel jakt og fiske der opprusting av seterbebyggelse er en interessant mulighet for mange grunneiere. Kategori spredt næring/erverv passer godt i dette området. Begrepet tradisjonelt landbruk er for snevert. En møtedeltaker påpekte at fylkespolitikere og media er for fokusert på villrein, og ikke har forståelse for våre behov for å bruke fjellet som salgsvare. Det er nå 4

5 på tide å verne de to-beinte før myndighetene legger en klam hånd på alt. Dette ble fulgt opp av en annen som gikk så langt som å foreslå at man burde presse på for å skrinlegge hele planen. Imidlertid sa han også at han dessverre ikke hadde tro på at det var mulig. Andre sa at de ikke trodde man kom skadefri ut av dette. Det ble videre nevnt at det er viktig å ta vare på kulturverdier som kan forsvinne. Dette kan inngå i en utvidet reiselivssatsning. Området må utnyttes kommersielt og behovet for reinbeite er ikke til stede i mesteparten av dette området. Et interessant men sikkert kontroversielt tiltak som ble nevnt var å etablere snøskuter traseer som ikke var til hinder for villreinen. Dette var seriøst ment særlig med tanke på å hjelpe handikappede å komme ut på fjellet. Nye stier og løyper samt asfalterte gangveier beregnet for rullestolbrukere og barnevogner var andre forslag. Fargekategorier i Plan og bygningsloven ble diskutert. En fylkesdelplan for Dovre ble nevnt at møteleder som et eksempel på hva som var mulig å få til. Her hadde man spredt utbygging etter gitte kriterier. Det som er ideelt er å få til gode bestemmelser som gjør det vanskelig for Fylkesmannen å sette ned foten. Det ble også hevdet at et 50-års perspektiv tilbake i tid er uinteressant for dagen reinforvaltning. Vi må se framover ikke tilbake når vi avgjør vern og bruk. En rekke møtedeltagere var sterkt i tvil om Villreinsenterests faglige kompetanse når det gjelder lokale forhold rundt Vidda. Konkrete forslag som kom fram: Gå inn for å fjerne hele planen Snøskuter traseer ved og på Vidda for handikappede, eldre, ungdom og andre Nye stier og løytetraseer Øket turistaktivitet ved og på Vidda Øket fokus på jakt og fiske Renovering av seterbebyggelse og jegerbuer Vurdere tidligere innspill til planer Bygge fjellkirke på Dagalifjellet Kommentar fra Ordfører Ordfører Kirsten Gjestemoen Hovda, som også er medlem av Styringsgruppa, sa at det var viktig med de signaler som kom fram i møtet. Spørsmålet er hvordan vi ønsker å bruke området. Vi vil stå mye friere med gode argumenter for bruk av området. Det er viktig at vi balanserer bruk og vern. 5

6 Det er nå stort fokus på lokal forvaltning i mange utmarkskommuner. Det er viktig at vi nå tenker på naturbasert næring som kan konkretiseres inn i denne planen. Dette blir en samfunnsnyttig oppgave av stor betydning i tiden framover. Aktiviteter som legges ned i denne planen nå sørger for at vi står sterkere rustet i vårt videre arbeid for utvikling i Nore og Uvdal. Hun oppfordret til kreativitet i forhold til hva områdene kan brukes til nå og i framtiden. Ordføreren sa på det første grendemøtet at vi allerede etter 1½ til 2 år vil se resultater av planen. Avslutning Oppfordringen fra møteledelsen om viktigheten om å komme med innspill ble gjentatt. Fylkesdelplanen har forskjellige soner og man tar hensyn til det når konkrete forslag utformes. Det ble lagt vekt på at et bredt samarbeid er ønskelig men at enkeltpersoner også kunne komme med innspill. Møtedeltakerne avtalte et internt møte onsdag 22. juli kl. 18. Det andre grendemøte for dette området blir arrangert samme dag onsdag 22. juli kl. 20:00. Kontakter og Informasjon Fylkesvaraordfører Lars Bjaadal lars.bjaadal@t-fk.no Prosjektleder Ellen Korvald ellen.korvald@bfk.no Ordfører Kirsten Gjestemoen Hovda kirsten.gjestemoen.hovda@nore-oguvdal.kommune.no Kommuneplanlegger Grete Blørstad grete.blorstad@nore-og-uvdal.kommune.no Prosjektleder NUS, Urda Ljøterud urda@nusba.no Mer informasjon på: og 6