Vannregionmyndighet i vannregion Troms

Transkript

1

2 Vannregionmyndighet i vannregion Troms Forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål sendes på offentlig høring i perioden 12. juli januar Høringsperioden er i henhold til 28 i vannforskriften og skal være på minst 6 måneder. Høringsfrist: 12. januar 2013 Vil du delta i utformingen av ny forvaltningsplan i ditt nærmiljø? EU,s vannrammedirektiv er innført til Norge, og i Norge gjennomfører vi vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) som er den norske versjonen av direktivet. Vannforskriften finner du på: Er du interessert i vann og vannkvalitet vil vi oppfordre deg til å engasjere deg i vannforvaltningen i regionen, og ta del i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften i Troms fylke. Har du spørsmål knyttet til arbeidet med vannforskriften, og utarbeidelse av en forvaltningsplan som formål å bedre tilstanden på vann, vassdrag og sjøvann i hele vannregion Troms, så kan du sende innspill og/eller henvende deg til: Vannregionmyndigheten (VRM) for vannregion Troms Troms fylkeskommune Fylkeshuset, Strandveien 13 Postboks Tromsø Telefon: Telefax: Alle innspill og merknader merkes: Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål og må sendes elektronisk innen 12. januar 2013 til: postmottak@tromsfylke.no Har du spørsmål kan du ta kontakt med følgende personer hos vannregionmyndigheten: Bjørn Eirik Normann (prosjektleder) Telefon: E- post: bjorn.normann@tromsfylke.no Stine Larsen Loso (avdelingsleder, TFK - leder i vannregionutvalget, VRU) Telefon: E- post: stine.larsen.loso@tromsfylke.no

3 Sektormyndighetene De ulike sektormyndighetenes og kommunenes myndighetsansvar, samt organiseringen av arbeidet er nærmere beskrevet i planprogram for vannregion Troms Fylkesmannen i Troms har som regional miljømyndighet hovedansvaret for det miljøfaglige arbeidet og å utforme det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget. Det påpekes at dette skal skje i nært samarbeid med VRM og VRU. Kontaktpersoner hos de ulike sektormyndigheter er følgende: Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelinga: Cathrine Henaugh (miljøverndirektør i miljøvernavdelinga): Telefon: E- post: che@fmtr.no Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelinga: Helge Huru (vassdragsforvalter i miljøvernavdelinga): Telefon: E- post: helge.huru@fmtr.no Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) Region Nord: Gunnar Kristiansen Telefon: E- post: gek@nve.no Mattilsynet Troms og Finnmark: Anne Nesbakken Telefon: E- post: anne.nesbakken@mattilsynet.no Kystverket Troms og Finnmark: Jan Olsen Telefon: E- post: jan.olsen@kystverket.no Norges Geologiske Undersøkelser (NGU): Knut Stalsberg Telefon: E- post: knut.stalsberg@ngu.no Statens Vegvesen Region Nord: Ingrid Hjelle Telefon: E- post: ingrid.hjelle@vegvesen.no

4 Fiskeridirektoratet Region Troms: Tom Hansen Telefon: E- post: Fiskeridirektoratet Region Troms: Steinar Larsen Telefon: E- post: Reindriftsforvaltningen i Troms: Anders J. Bals Telefon: E- post: troms@reindrift.no For mer informasjon: Planprogrammet og annen informasjon om den lokale, regionale og nasjonale vannforvaltningen, samt informasjon om EUs rammedirektiv for vann og vannforskriften (forskrift om rammer for vannforvaltningen) finnes på: Informasjon om det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget finner du på Refereres som: Vannregionmyndigheten Troms. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannregion Troms.

5 Forord Hvilke hovedutfordringer er de vesentligste og hvilke utfordringer er de største for å oppnå eller opprettholde minst god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene i hele regionen, samt lokalt i ditt nærmiljø. Hvis dette er et tema som vekker din interesse, vil vi oppfordre deg til å engasjere deg i vannforvaltningen og gi innspill til hvilke problemstillinger som bør prioriteres og hvilke interesser som bør ivaretas i forvaltningsplan for Troms vannregion. På denne måten bidrar du aktivt til å ta del i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften (forskrift om rammer for vannforvaltningen) og sørge for bærekraftig bruk av vann i hele Troms fylke. På denne måten vil du kunne påvirke den økologiske og kjemiske tilstanden i vannforekomstene, og du vil kjenne deg igjen i forvaltningsplanen i Vannforskriften trådte i kraft i Norge Dette innebærer at Norge som stat, er forpliktet via EØS avtalen å følge opp og gjennomføre den nye måten å organisere vannforvaltningen på. Vannforskriften er i dag den formelle rammen for vannforvaltning i Norge. Vannforskriften er den norske versjonen av direktivet og er tilpasset det norske lovverket. Formålet med vannforskriften er bærekraftig bruk og beskyttelse av vannforekomstene mot skadelig påvirkning, både Nasjonalt og regionalt i Troms. Et godt vannmiljø er viktig for næringsutvikling i sjø og sjømat, turisme, kyst/ fritidsfiske, friluftsliv, drikkevann, bading og ikke minst for økosystemene og det biologiske mangfoldet som lever i og rundt sjø og vassdrag. Klimaendringer gir nye utfordringer og trusler i form av uvær, flom og jordras. Gjennomføringen av vannforskriften innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og sjøvann (fra 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen og inn til land) skal klassifiseres og karakteriseres. Dette innebærer at tilstanden i alle vannforekomster skal klassifiseres og at risikoen for at en ikke oppnår eller opprettholder minst god tilstand innen 2021 skal vurderes (karakteriseres). Videre skal det fastsettes miljømål og kvalitetskrav og det skal lages en forvaltningsplan med tiltaksprogram, som skal igangsettes sammen med overvåking. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har ansvar for å utrede forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utrede premissene for fastsettelse av miljømål. Formålet med dette dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål, er å synliggjøre de viktigste utfordringene vi står overfor, både regionalt i Troms og lokalt i alle de seks vannområdene. Dokumentet gir oss en foreløpig oversikt over hvor langt unna miljømålene vi er, som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det gir oss et fokus på den videre planprosessen. Dokumentet skal også bidra til å skape en bred medvirkning og forankring på tvers av sektorene. Det er viktig å kartlegge hvilke problemområder og prioriteringer det skal fokuseres på, og hvilke tiltak det skal arbeides med videre. Det er viktig å kartlegge dette i god tid før utkast til den endelige forvaltningsplanen skal på høring i Det vi trenger i høringsperioden, er et bredt engasjement fra lokalbefolkningen og ikke minst fra kommunene som kjenner sitt eget lokalmiljø aller best. Vi ser fram til mange gode og konstruktive innspill i den forestående høringsrunden.

6 Sammendrag Dette dokumentet forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål er et høringsutkast som beskriver kunnskapsstatus og de viktigste utfordringene sektormyndighetene og kommunene foreløpig mener vi står overfor med hensyn på å nå målet om et godt vannmiljø i Troms vannregion i årene frem mot Dokumentet skal på offentlig høring i perioden til Videre skal dokumentet godkjennes av fylkesrådet i Troms før det endelig behandles og vedtas av vannregionutvalget i Troms (VRU) i løpet av første halvdel av I dokumentet er det utarbeidet totalt 17 kapitler. Kun de viktigste kapitlene i dokumentet er beskrevet kortfattet under. Flere av kapitlene i dokumentet er foreløpig ikke ferdig utarbeidet, og under disse kapitlene er det lagt til informasjon om videre prosess og hensikten med disse. Disse kapitlene blir ferdig innarbeidet først etter høringsperioden, basert på innspill fra høringen. I dokumentet er det utarbeidet et eget kapittel som beskriver vesentlige vannforvaltningsspørsmål regionalt. Videre er det utarbeidet et eget kapittel om dette temaet for hvert av de seks ulike vannområdene. Kapitlene på vannområdenivå gir noe mer detaljerte beskrivelser av kunnskapsgrunnlaget som er foretatt, samt forslag til de viktigste utfordringene i de ulike vannområdene. Disse kapitlene inngår som en del av dokumentet og høringen. Kapittel 1 beskriver bakgrunnen for planarbeidet, planprosessen, organiseringen og formålet med dokumentet forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Troms. Kapittel 2 beskriver hvordan man arbeider med karakterisering og klassifisering av tilstand i vannforekomster for å nå miljømålene. Kapittel 3 beskriver prosessen med fremdriftsplanen frem mot forvaltningsplanen i Kapittel 6 beskriver et forslag til de vesentligste påvirkningene på vannmiljøet regionalt i vannregion Troms. De vesentligste påvirkningene regionalt er delt inn i tre ulike kategorier: fysiske påvirkninger, forurensingspåvirkninger og biologiske påvirkninger. Kapittel 9 beskriver et forslag til de vesentligste påvirkningene på vannmiljøet i de seks ulike vannområdene i Troms. Kapitlene 11, 12 og 13 beskriver ulike brukerinteresser og interessekonflikter regionalt og lokalt i Troms fylke. Her blir det utarbeidet flere temaer etter høringsperioden, basert på innspill fra høringen. Kapittel 14 beskriver kunnskapsgrunnlaget, som er utarbeidet av Fylkesmannen i Troms. Det beskrives hvordan man har arbeidet med å innhente kunnskap om tilstanden i vannforekomstene, om påvirkninger, hvilke utvikling det har vært og hvilke aktiviteter man vil ha fokus på, som kan påvirke vannforekomstene. Sektormyndighetene og kommunene har vært viktige bidragsytere i dette arbeidet. Kapittel 15 og 16 skal beskrive uavklarte problemstillinger og eventuelle uenigheter som måtte oppstå underveis i planprosessen mot forvaltningsplanen. Kapittel 17 skal beskrive temaer hvor man ser at det er et økt kartleggingsbehov.

7 Innholdsfortegnelse Sektormyndighetene... 3 Sammendrag Informasjon og medvirkning Bakgrunn vi vil ta bedre vare på vannet vårt Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål gjelder for: Midtveishøringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Medvirkning er særdeles viktig i denne sammenhengen Beskrivelse av når og hvordan medvirkning skjer Arbeidet med vesentlige spørsmål i Vannregionutvalget (VRU) Vannregionmyndighetens (VRM) ansvar Sektormyndighetenes ansvar Miljømål Karakteriseringen Risikovurdering Påvirkningsanalyse Påvirkningsfaktorer Bidragsytere i karakteriseringsarbeidet Naturlig eller Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster Bruker/ interessekonflikter Samordning med Sverige og Finland Veien mot forvaltningsplan Planprogram Forvaltningsplanen Utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram: Naturforholdene i Troms Utvikling i Troms Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Troms Fysiske inngrep og påvirkninger Forurensingsfaktorer Biologiske påvirkningsfaktorer... 34

8 7. Andre påvirkninger Planlegging og inndelingen av vannområdene Vesentlige spørsmål i vannområdene Vannområde Bardu/-Målselvvassdraget Malangen Vedtatt forvaltningsplan Kort om vannområdet Tilstand og risikovurdering Vannområdets miljøtilstand Hovedutfordringer i vannområdet Påvirkninger i vannområdet Uavklarte problemstillinger Vannområde Balsfjord Karlsøy Kort om vannområdet Tilstand og risikovurdering Hovedutfordringer i vannområdet Påvirkninger i vannområdet Uavklarte problemstillinger Vannområde Harstad Salangen Kort om vannområdet Tilstand og risikovurdering Hovedutfordringer i vannområdet Påvirkninger i vannområdet Uavklarte problemstillinger Vannområde Senja Kort om vannområdet Tilstand og risikovurdering Hovedutfordringer i vannområdet Påvirkninger i vannområdet Uavklarte problemstillinger Vannområde Lyngen Skjervøy Kort om vannområdet Tilstand og risikovurdering Hovedutfordringer i vannområdet Påvirkninger i vannområdet Uavklarte problemstillinger... 80

9 9.6 Vannområde Nordreisa Kvænangen Kort om vannområdet Tilstand og risikovurdering Hovedutfordringer i vannområdet Påvirkninger i vannområdet Uavklarte problemstillinger Samarbeid om grensevassdrag Vesentlige brukerinteresser i vannregionen Vesentlige brukerinteresser i vannområdene Interessekonflikter Kunnskapsgrunnlaget Uavklarte problemstillinger Uenigheter i VRU Videre kartleggingsbehov... 92

10 1. Informasjon og medvirkning 1.1 Bakgrunn vi vil ta bedre vare på vannet vårt Norge plikter via EØS-avtalen å følge opp den nye måten å organisere vannforvaltningen på gjennom vannforskriften. Sammenlignet med det øvrige Europa, så har Norge store vannressurser og rikelig med tilgang på vann av god kvalitet. Men også vi har utfordringer knyttet til belastninger fra blant annet vannkraftutbygging, oppdrettsvirksomhet, landbruk, industri og infrastruktur. Det er ingen selvfølge at tilstanden i vann, vassdrag og fjorder er god nok for livet som lever der. Veien til bedre vann, går gjennom en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning. 1.2 Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål Høringen av utkastet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er en viktig milepæl på veien fra planprogrammet og fram mot utarbeidelsen av endelig forvaltningsplan. Dermed er det også et av de viktigste trinnene for medvirkning i planprosessen. Dokumentet skal brukes for å skape bred medvirkning og forankring av prioriteringen av utfordringer. Dette skal gjøres i god tid før utkastet til endelig forvaltningsplan sendes på høring i Det er et mål at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan i vannregionutvalget ( 26). Ved å fokusere på hva som er de vesentlige utfordringene i god tid før utkast til forvaltningsplan skal være klart, kan man bidra til å unngå uenigheter og løse motsetninger underveis i prosessen fram mot endelig forvaltningsplan. En felles forståelse for hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Forankring både lokalt og regionalt på tvers av sektorer og myndigheter er derfor et viktig mål med planprosessen. Forvaltningsplanene skal inneholde en egen del med analyse av menneskeskapte påvirkninger i vannregionen. Arbeidet med analyse av påvirkninger starter i karakteriseringsarbeidet, og fortsetter i utarbeidelsen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål, og skal være en egen del av forvaltningsplanene ( 26 c). Figur 1. viser tidspunkt, fremdrift og tidsfrister for arbeidet med vesentlige vannforvaltningsspørsmål, og sammenhengen med de andre trinnene i planprosessen. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er et dokument som sier noe om: Hva er de viktigste utfordringene i vår vannregion, og i hvert vannområde? Hva er de største påvirkningene på vannmiljøet i vår region, og i hvert vannområde?

11 Hvilke vannforekomster er i risiko for ikke å oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand i 2021? Hvilke mål bør vi prioritere å arbeide med fram mot 2021? 1.3 Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål gjelder for: Vannregion Troms, samt delene av grensevassdragene i myndighetsområdet som drenerer til Nordland, Finnmark, Sverige og Finland. Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål omfatter de 25 kommunene i region Troms som helhet, som er sammensatt av seks ulike vannområder som er følgende: - Bardu-/ Målselvvassdraget - Malangen - Harstad - Salangen - Senja - Balsfjord Karlsøy - Lyngen - Skjervøy - Nordreisa - Kvænangen 1.4 Midtveishøringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Forvaltningsplan for vann er en sektorovergripende, regional plan etter plan- og bygningsloven, og følger de generelle bestemmelsene i denne loven. Samtidig inneholder vannforskriften noen spesielle regler knyttet til forvaltningsplaner for vann. En av disse spesielle reglene er nettopp midtveishøringen av dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål. 1.5 Medvirkning er særdeles viktig i denne sammenhengen Det er gjennom høringen av dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål at interessenter kan komme med innspill og derfor er det viktig å benytte muligheten til å medvirke aktivt i høringsperioden. Det er foreløpig kun sektormyndighetene og kommunene (VRU) som har bidratt med innspill som ligger til grunn for dokumentet som sendes på høring. Medvirkning kan også skje gjennom deltakelse i prosessen på vannområdenivå, gjennom regional referansegruppe og øvrige organisasjoner og allmennhet. Les mer om medvirkning i veileder, Medvirkning og samråd på: Beskrivelse av når og hvordan medvirkning skjer Høringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål og forvaltningsplanen er viktige milepæler, både med hensyn på å legge til rette for medvirkning, og i forhold til å informere allmennheten om det pågående arbeidet. Nedenfor er det gjort rede for hva man ønsker tilbakemelding på i disse høringsperiodene. Oversikt over vesentlige utfordringer vedrørende vannmiljøet: I denne høringsperioden kan man kommentere om de utfordringer som er foreslått som vesentlige er de som bør prioriteres. Høringsperioden er fra Viktig tilbakemelding i denne høringsperioden er: Er man enig i prioriteringen? Innspill til bedre beskrivelser av prioriteringene og dokumentet er relevant. Forslag til forbedring av beskrivelser og begrunnelser.

12 Understøtte begrunnelsene for eller si seg enig i prioriteringene som er gitt. 1.7 Arbeidet med vesentlige spørsmål i Vannregionutvalget (VRU) Det vil være varierende grad av skjønn knytta til resultatene fra karakterisering og risikovurdering. I noen tilfeller kan mangel på kunnskap være en utfordring. I høringsdokumentet er det satt fokus på de viktigste miljøutfordringene. Det fremgår også hvor det er mangel på kunnskap. Høringsdokumentet skal beskrive vanntilstand på vannregionnivå, men høringsdokumentet beskriver også vesentlige påvirkninger i hvert vannområde. Dette er gjort for å klargjøre hvor og hva utfordringene består av mer konkret innenfor hver kommune eller region. Det har vært et viktig mål at vannregionutvalget (VRU) under arbeidet med dette dokumentet, har kommet frem til en felles forståelse av hva som er de viktigste spørsmål og utfordringer til vannforvaltningen i Troms. Prosessen med konkretisering av hva som er de vesentlige spørsmålene, har tatt utgangspunkt i utfordringer og trender man ser lokalt og regionalt. Viktige momenter er hvordan vi skal prioritere slik at de viktigste spørsmålene kommer først, slik at vi får et tiltaksprogram som er økonomisk og teknisk gjennomførbart, og samtidig oppnår mest mulig forbedringer med vannmiljøet. Dersom man i VRU ikke blir enige om enkelte prioriteringer, eller om det oppstår uavklarte problemstillinger, vil disse presenteres i høringsdokumentet. Dette vil være utfordringer som bør finne sin løsning før endelig forvaltningsplan skal på høring. Alternativt kan spørsmål kreves avklart på sentralt nivå, jf. vannforskriften Vannregionmyndighetens (VRM) ansvar Det er vannregionmyndigheten VRM (Troms fylkeskommune) som har plan- og prosessansvar og er hovedansvarlig for samordning og koordinering av arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften regionalt og i vannområdene. VRM har også ansvaret for å veilede kommunene i arbeidet med vannforskriften, samt å lede vannregionutvalget (VRU). Konkret vil dette si å legge til rette for en god og oversiktelig planprosses i fylket og å ha ansvaret for at det utarbeides en sektorovergripende forvaltningsplan med tiltaksprogram i vannregionen i Dette skal skje i nært samarbeid med VRU og er i tråd med vannforskriftens 25, 26 og 29. VRU er sammensatt av statlige og regionale myndigheter, samt regionrådene som representerer kommunene i VRU. Alle sektormyndighetene i VRU har ansvar for å bidra til utredningen av påvirkninger innenfor sitt ansvarsområde, og skal senere legge forvaltningsplanene til grunn for sitt arbeid. I høringsdokumentet om vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal VRU på en oversiktlig måte, foreslå hvilke problemstillinger vannregionen bør arbeide med i tiden fremover (frem mot 2021). VRM skal legge til rette for arbeidet i de enkelte vannområdene, følge opp statlige og regionale sektormyndigheter, kommuner og eksterne konsulenter som har oppgaver i forhold til vannforskriften. VRM har et stort ansvar i å kjøre planprosessen, gjennom det regionale apparatet, både politisk og administrativt. Samtidig skal VRM sørge for at sektorer, kommuner og andre interesserte får et godt eierforhold til vannforvaltningen og til forvaltningsplanen. For å få dette til, er det viktig å få til en god regional og lokal politisk forankring i arbeidet med vannforskriften. VRM forvalter plan- og bygningsloven, vannressursloven, forurensingsloven og naturmangfoldsloven som omfatter vannforskriften.

13 1.9 Sektormyndighetenes ansvar De ulike sektormyndighetenes og kommunenes myndighetsansvar, samt organiseringen av arbeidet er nærmere beskrevet i planprogram for vannregion Troms Fylkesmannen i Troms har hovedansvar å samle inn og utrede det miljøfaglige bidraget til dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Det innebærer at alle vannforekomster skal klassifiseres og karakteriseres ut i fra dagens tilstand. Det legges stor vekt på menneskeskapte påvirkninger i de enkelte vannforekomstene. Miljøtilstanden skal vurderes ut fra, både økologiske og kjemiske forhold. Hva som er å regne som god miljøtilstand er nærmere definert gjennom vannforskriften. Det gis rom for å lage egne miljømål for vannforekomster som er sterkt modifiserte (SMVF) for eksempel som følge av kraftutbygging. Vannregionmyndigheten (Troms fylkeskommune) har hovedansvaret for utarbeidelsen av dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Opplysninger fra kommunene i Troms er en sentral del av dette arbeidet. Det er konstituert et vannregionutvalg (VRU) som er sammensatt av sektormyndighetene, samt regionrådene og ledes av vannregionmyndigheten. I VRU er regionrådene kommunenes representant. VRU er sammensatt av følgende sektormyndigheter og regionråd: Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) Region Nord Mattilsynet Troms og Finnmark Kystverket Troms og Finnmark Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) Statens Vegvesen Region Nord Fiskeridirektoratet Region Troms Reindriftsforvaltningen i Troms Sør Troms Regionråd Midt Troms Regionråd Nord Troms Regionråd Tromsø områdets Regionråd 2. Miljømål Vannforskriftens hovedmål er god økologisk og/eller kjemisk tilstand i alt ferskvann og sjøvann i Norge innen Målet med den nye vannforvaltningen er utarbeidet med utgangspunkt i en femdelt skala, hvor svært god tilstand tilsvarer naturtilstanden til den aktuelle vannforekomsten (Figur 2). Målet er ikke å få tilnærmet naturtilstand i alle vannforekomstene i Troms og Norge. Hovedprinsippet er imidlertid å sikre og om nødvendig forbedre tilstanden til minst god økologisk og kjemisk tilstand, som i praksis representerer bærekraftig bruk og et akseptabelt avvik fra naturtilstanden. Måloppnåelse skal bekreftes gjennom overvåking. 2.1 Karakteriseringen Karakterisering av vannforekomstene er det viktigste faglige grunnlaget for å avklare de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. Vannforskriftens 15 omhandler karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse. For prioriteringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål og utfordringer i regionen og vannområdene, er det særlig

14 påvirkningsanalysen og risikovurderingen (Kapittel 2 og 3) som hentes ut fra karakteriseringsarbeidet som vil være viktig. Karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram, som skal vise hvordan miljømålene kan nås. Karakteriseringen skal baseres på eksisterende kunnskap. Kunnskapshull synliggjøres og følges opp gjennom problemkartlegging. I praksis skjer dette ved at man forsøker å få fram det som finnes av tilgjengelige data for den enkelte vannforekomst. Hovedformålet med karakteriseringen og tilhørende analyse, er å identifisere vannforekomster, fastsette vanntype, identifisere påvirkninger og vurdere risiko for ikke å oppfylle miljømålene, og dermed å kunne identifisere de vannforekomstene som står i fare for ikke å oppfylle vannforskriftens miljømål. For prioriteringen av dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål og utfordringer i vannregionen vil påvirkningsanalysen og risikovurderingen som hentes ut fra karakteriseringsarbeidet være et viktig grunnlag. Resultatene fra karakteriseringen finner du på: Alle påvirkninger som anses å kunne ha eller komme til å ha effekt på vannmiljøet skal identifiseres. I dokumentet sammenstilles informasjon fra vannforekomstnivå for hva som er de viktigste påvirkningsfaktorene for vannområdene i regionen. Data fra første planperiode viser at det i Norge er tre hovedgrupper påvirkninger som er typiske i norske vassdrag: Forurensning: omfatter punktkilder, diffuse kilder og langtransporterte forurensninger som bidrar til forsuring, overgjødsling og spredning av miljøgifter. Fysiske endringer: omfatter i hovedsak vassdragsreguleringer, inkluderer også vandringshindre på grunn av samferdsel eller kanaliseringer i forbindelse med jordbruk. Biologiske påvirkninger: fremmede arter som ørekyt, vasspest, rømt oppdrettsfisk og lakselus. Årsakene til påvirkningene og oversikt over hvilke drivkrefter eller aktiviteter som forårsaker påvirkningen på vannområdenivå beskrives kort i dokumentet. Dette er viktig for å forberede tiltak hos ansvarlige tiltakshavere og sektormyndigheter. Eventuelle krav om tiltak skal forankres i aktuell sektorlov og hos aktuell sektormyndighet. I høringsdokumentet skal hovedutfordringene for vannmiljøet i regionen rangeres, og dokumentet gir svar på spørsmålet om hva som er hovedutfordringene i regionen. Påvirkningsanalysen danner videre grunnlaget for risikovurderingen av vannforekomstene. I samråd med VRM og VRU, skal Fylkesmannen fastsette miljømål og foreslå tiltak. Det er sektormyndigheter, kommuner og brukere av vannressurser i Troms som innehar den

15 kunnskapen som trengs for å lage en god forvaltningsplan. De seks vannområdeutvalgene i region Troms har som funksjon å få frem den lokale kunnskapen og å viderebringe synspunkter fra brukerinteresser. På bakgrunn av karakteriseringen av vannforekomstene, skal man i tillegg gjennomføre en klassifisering av vannforekomstene. I klassifiseringen plasserer man vannforekomsten i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand, basert på kunnskap om forholdet i vannforekomsten (Figur 2). Klassifiseringen skal hjelpe oss til å si noe om hvor langt unna man er målet om god tilstand. Figur 2. Skjematisk fremstilling av sammenheng mellom miljømål og tiltaksanalyser. 2.2 Risikovurdering En risikovurdering skal gjøres på bakgrunn av klassifiseringen og skal gi svar på spørsmålet om hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Hensikten med risikovurderingen er å identifisere vannforekomstene der tiltak er nødvendig for å nå miljømålene. Det skal gis en samlet vurdering av dagens tilstand, og hvordan denne vil utvikle seg fram til tidsfristen i Vurdering av påvirkningsfaktorer og effekten av disse inngår som en del av grunnlaget for å vurdere risiko. Videre må det avklares hvilke påvirkninger som dominerer og regnes som vesentlige. Risikovurderingen er fordelt slik: Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand ( ingen risiko ) Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand ( mulig risiko ) Vannforekomster med åpenbart dårlig miljøtilstand ( risiko ) Risikovurderingen sier noe om risiko for ikke å oppnå miljømålene etter vannforskriften. I helhetlige vannforvaltningsplaner er det imidlertid også viktig å ha fokus på øvrige mål, selv om disse ikke er et krav etter vannforskriften. Følgende spørsmål kan knyttes opp til vannets egnethet for bruk:

16 Kan vi drikke vannet? Er kystvannet egnet til bruk i sjømatnæringen? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til landbruksformål? Blir det mer fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er definert på bakgrunn av samfunnsmessig nyttige fysiske inngrep som har redusert miljøtilstand så mye at vannforekomsten ikke har god tilstand, og som ikke kan tilbakeføres til dette uten at samfunnsnytten tapes. For disse vannforekomstene sier ikke risikovurderingen noe om hvorvidt miljømålet godt økologisk potensial er nådd. Du kan lese mer om SMVF under i kapittel 2.6 og 2.7. I høringsdokumentet er allerede igangsatte tiltak nevnt, noe som synliggjør arbeidet som allerede er i gang for å oppnå miljømålene. Selve risikovurderingen er ikke bare en vurdering av situasjonen i dag, men den skal vurderes i sammenheng med både nærings - og befolkningsutvikling fremover. Det samme skal klimaendringer, kommende utbygginger og lignende. En sammenstilling av dette på vannområdenivå vil gi en oversikt over utfordringer på vannmiljøet som finnes i regionen. 2.3 Påvirkningsanalyse Et viktig grunnlag for videre arbeid med tiltak er å identifisere hvilke faktorer som påvirker vannforekomstene. Alle påvirkninger som anses å kunne ha, eller komme til å ha effekt på vannmiljøet skal registreres. Påvirkningsgrad vurderes i forhold til forventet konsekvens på vannmiljøet. De viktigste påvirkninger og litt generelt om effekter av disse er omtalt i kapittel 2. (påvirkninger og effekter på vannmiljøet i Troms). 2.4 Påvirkningsfaktorer Hvorvidt en vannforekomst oppnår god miljøtilstand innen 2021, avhenger av dagens status og iverksetting av tiltak i vannforekomster med dårlig vanntilstand. Direktoratet For Naturforvaltning (DN) har utarbeidet en egen veileder for karakterisering av vannforekomster. I veilederen gis en oversikt over sentrale påvirkningsfaktorer og aktiviteter/drivkrefter som kan påvirke (belaste) vannforekomstene. Disse påvirkningsfaktorene ligger til grunn for identifisering av vannforekomster som er eller kan stå i fare for ikke å oppnå god økologisk og/eller kjemisk tilstand. Sektormyndigheter og vannområdeutvalg (VOU) skal bidra med relevante data og utredninger i dette arbeidet. Fagmiljøer kan trekkes inn i arbeidet. Karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram som skal vise hvordan miljømålene kan nås. Du kan lese mer om karakterisering, risikovurdering og påvirkning på følgende link: Karakteriseringsveilederen (karakterisering og analyse), og de andre veilederne finner du på: Andre viktige veiledere er følgende: Veileder - Medvirkning og samråd Veileder - Klassifisering av miljøtilstand i vann

17 Veileder - Metodikk for karakterisering av vannforekomster i Norge Veileder - Forvaltningsplaner Veileder - I arbeidet med miljøtiltak Veileder - Overvåking av miljøtilstand i vann Veileder - Om unntak fra miljømål 2.5 Bidragsytere i karakteriseringsarbeidet Karakteriseringen og kunnskapsgrunnlaget er basert på opplysninger fra regionale og lokale sektormyndigheter. Viktige bidragsytere er kommunene, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Mattilsynet og Statens Vegvesen. Dataene er innhentet på bakgrunn av en forventningsliste. Les mer om kunnskapsgrunnlaget i kapittel 13. Deretter har det vært gjennomført flere arbeidsmøter, samt oppfølging via telefon og e- post. Fylkesmannen har gjennomgått opplysningene og sørget for å få disse lagt inn i Vannnett (se I tillegg har NVE lagt inn informasjon i Vann-nett om regulerte vassdrag. Alle resultatene fra karakteriseringen vil finnes i Vann-nett innen 1. juli På Vann-nett finnes også faktaark og mer informasjon om både vannregionen og de enkelte vannområdene. På finner man også statistikk og annen aggregert informasjon med kart. 2.6 Naturlig eller Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) Vi har to typer miljømål, når vi snakker om vannforekomster. SMVF er når en vannforekomst er påvirket av fysiske inngrep, så mye at vannforekomsten ikke har god tilstand og ikke kan tilbakeføres til dette, uten at samfunnsnytten tapes. Det typiske for SMVF er at de ofte er sterkt regulerte vassdrag, utbygde havner eller sterkt kanaliserte vassdrag. For SMVF gjelder andre miljømål enn for naturlige vannforekomster. En naturlig vannforekomst er når en vannforekomst ikke er påvirket av fysiske inngrep, men av forurensing eller økologiske belastninger. Selv om en slik vannforekomst ikke oppnår god tilstand i. hht. klassifiseringsmodellen, er den allikevel en naturlig vannforekomst. Grensen mellom moderat og god økologisk og/eller kjemisk tilstand er avgjørende i vannforskriftssammenheng, fordi denne grensen er det viktigste grunnlaget for å sette miljømål for naturlige vannforekomster. Er tilstanden klassifisert som moderat, så skal den opp på minimum god tilstand. Informasjon om naturlig eller sterkt modifiserte vannforekomster finner du i planprogrammet for Troms Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster For kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke tjenes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten uforholdsmessig store kostnader, og samtidig er bedre miljømessig miljømål for kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er definert som godt økologisk potensial og minst god kjemisk tilstand. I Norge er det valgt å fastsette miljømål for kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt kandidat. Den økologiske effekten av summen av disse tiltakene utgjør miljømålet, godt økologisk

18 potensial. Dette miljømålet skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en samfunnsøkonomisk vurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. Det økologiske miljømålet for kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er ikke en fast størrelse, men kan justeres basert på ny kunnskap eller endring i vurderingen av hva som er nyttig for samfunnet. Miljømålet vil kunne være ulikt for sammenlignbare vassdrag i forskjellige land som følge av ulike nasjonale prioriteringer. En eventuell oppdatering skjer i forbindelse med revurdering av forvaltningsplanen hvert 6. år. Siden miljømålet også er god kjemisk tilstand, så kan det ikke aksepteres mer forurensning i en kandidat til en sterkt modifisert vannforekomst sammenlignet med en naturlig vannforekomst. Aktuelle kandidater til SMVF blir vurdert av sektormyndighetene og, hvilke av disse som skal klassifiseres som SMVF blir vedtatt av vannregionutvalget. En bedre oversikt over kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i de seks ulike vannområdene finner du på: Bruker/ interessekonflikter Vann har mange brukere, og interessene knyttet til vann er mange og i noen tilfeller står de mot hverandre. Utbygginger versus fiskeinteresser er et eksempel på dette. Ulike interesser, og eventuelle interessekonflikter kan være en vesentlig utfordring som bør adresseres i dette dokumentet. Arbeidet med dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål er en anledning til å diskutere om vi kan leve med disse motsetningene, eller om vi kan løse opp i disse. 2.9 Samordning med Sverige og Finland Vannregionmundighetene og fylkene (länene) på Nordkalotten har et grenseoverskridende samarbeid om vannforvaltningen på Nordkalotten. VRM og Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark samarbeider med länsstyrelsen i Norrbottens län, vattendistriktene i Bottenviken og Bottenhavet, samt miljømyndighetene i Lappland og Finland. Samarbeidet er basert på et årlig felles treliteralt møte, der man informerer om sitt arbeid og diskuterer om felles fremtidige løsninger for problemvassdrag. Fylkesmannen og svenske länsstyrelsen har blitt enige om en arbeidsform, der Sverige kartlegger sine grensevassdrag og gir tilbakemelding til Fylkesmannen om forslag til tiltak. Så videreformidler Fylkesmannen informasjon fra Svenske länsstyrelsen til VRM (Fylkeskommunen). Grunnen til at det er Sverige som rapporterer tilbake til oss, er at de største grensevassdragene renner nedstrøms inn i Sverige. Det aller fleste av grensevassdragene mot Sverige og finland er svært lite påvirket av menneskelig aktivitet så langt vi har kunnskap om. 3. Veien mot forvaltningsplan 3.1 Planprogram Planprogrammet for forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Troms ble vedtatt den Programmet beskriver hvordan myndigheter, organisasjoner og andre berørte skal samarbeide for å få på plass en sektorovergripende forvaltningsplan (med tilhørende tiltaksprogram) for hele vannregionen innen utgangen av Planprogrammet omhandler både arbeidet med de resterende fem vannområdene og rulleringen av forvaltningsplanen for vannområde Bardu/-Målselvvassdraget Malangen.

19 Hensikten med planprogrammet er å skape en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. Man skal gjennom samarbeid oppnå en helhetlig og samordnet vannforvaltning etter kravene i den norske vannforskriften og plan- og bygningsloven. Planprogrammets målgruppe er alle som har interesse i Nordlands vassdrag, innsjøer, kystvann og grunnvann. Målgruppen omfatter derfor både myndigheter (kommunale, regionale og statlige), private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere, grunneiere og den enkelte innbygger. Planprogrammet for vannregion Troms kan lastes ned på følgende link: Forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er en regional plan utarbeidet etter reglene i vannforskriften, som er hjemlet i plan- og bygningsloven, vannressursloven og forurensingsloven. For å oppfylle miljømålene skal det i forbindelse med forvaltningsplanen utarbeides et tiltaksprogram for vannområdene. Tiltaksplanen i forvaltningsplanen bør gjennomføres innen seks år etter at forvaltningsplanen er vedtatt, dvs. før utgangen av Bakerst i dokumentet er det vedlagt en oppsummering av igangsatte og gjennomførte tiltak i.hht. forvaltningsplanen (tiltaksprogram) for vannområdet Bardu/_Målselvvassdraget Malangen som ble vedtatt i Oppsummeringen er hentet fra tilbakemelding vannregionmyndigheten har fått fra Bardu og Målselv kommuner. Tilbakemeldingen vil i løpet av 2012 bli innrapportert til Miljøverndepartementet i.hht. vannforskriften. 3.3 Utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram: Planen skal sendes på offentlig høring innen 1. juli Dokumentene skal på høring i seks måneder. Ved høringen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet kan man kommentere på de tiltak som er foreslått prioritert. Viktige innspill i denne høringsperioden er: Er man enig i prioriteringen? Er tiltakene tilstrekkelige? Er fordeling av myndighet og ansvar for tiltak korrekt? Er mulighetene for finansiering av tiltakene tilstrekkelig? Gi forslag til forbedring av beskrivelser og begrunnelser. Markere dersom man er uenig eller understøtte begrunnelse for prioriteringene og forslagene som er gitt. Medvirkning gjennom hele prosessen Medvirkning skal ikke bare skje ved høringer. Vannregionmyndigheten (VRM) har i samarbeid med vannregionutvalget i Troms et viktig ansvar for å tilrettelegge for at alle interesserte har mulighet til å delta aktivt hele prosessen. VRM anser det som viktig med lokalt engasjement og forankring. Dette er viktig for at all kunnskap skal bli gjort tilgjengelig for at folk skal kunne få delta i sitt eget lokalmiljø : Utvikling av mål og tiltak Utføre tiltaksanalyser. Etablere et sektorovergripende tiltaksprogram med oversikt over alle miljøtiltak som skal til for å nå god miljøtilstand i alle vannforekomstene. Viktig milepæl i denne fasen blir høringen av vesentlige utfordringer våren : Høring, vedtak og godkjenning Forslag til sektorovergripende forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregionen.

20 Offentlig høring av forvaltningsplan. Fylkestinget skal vedta planen. Til slutt godkjenning av forvaltningsplanen igjennom Kongelig resolusjon med Kongen i statsråd : Implementering og oppfølging Planen skal settes i verk i Nye tiltak som inngår i planprogrammet skal være starta innen Sektorene må starte tiltakene innenfor de områdene de har myndighet, og sikre at ny arealbruk og utbygging ikke strider mot miljømålene. Tabell 1. Framdriftsplan for perioden År Kvartal Planprogram Karakterisering Klassifisering og klassifisering Vesentlige spørsmål Lokale tiltaksanalyser Regionalt tiltaksprogram Regional forvaltningsplan Overvåking Utredning Høring Vedtak

21 4. Naturforholdene i Troms I kapittelet under er det utarbeidet en overordnet (grov) oversikt over naturforholdene i fylket. Kalkrike områder Hovedsakelig moderat kalkrike til kalkrike vassdrag i fylket, bortsett fra i grunnfjellsområdene i ytre strøk. Her er det bergarter som gir surere vassdrag, og det gjelder b.la storparten av Senja (indre deler har kalkrike vassdrag), Kvaløya, Ringvassøya, og Skjervøy. Lyngen har hovedsakelig turbide og sure vassdrag. Dette gjelder også deler av Ulsfjordhalvøya. Humus De fleste vassdragene i fylket er ikke humøse og har klart vann. Enkelte vassdrag i lavereliggende områder i midt Troms kan ha moderat humusinnhold. Turbiditet Turbide elver finnes det lite av, bortsett fra Lyngen halvøya som har mange breer og gir derfor suspendert materiale av finstoff i elvene. Topografi Det er fjellrike områder i ytre strøk som Kvaløya, Senja og Lyngen med alpine og bratte felt. Vassdragene fra disse områdene er små og hurtigrenende. Fra indre strøk skjærer det seg ned breskulpturerte dalganger gjennom hele fylket. Her renner det moderat til store elver, hovedsakelig sakteflyttende til moderat strømsterke elver. Spanselva, Salangselva, Barduelva, Divielva, Skibotnvassdraget, Mandalselva og Reisavassdraget har alle strømsterke hovedsakelig små sidevassdrag som kommer ned fra høyereliggende områder. Dalgangene er skogkledde, mens sideelvene er mer alpine vassdrag. De store u-formete dalgangene er dominerende under marin grense men er i stor grad fylt opp av elveavsetninger, slik at marine avsetninger i mindre grad påvirker disse. 5. Utvikling i Troms Her vil det underveis i høringsprosessen bli utarbeidet en kort beskrivelse av utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for målet om god miljøtilstand for vannregion Troms. Dette kan f.eks. være: o Befolkningsutvikling o Næringsutvikling og infrastruktur o Klimaendringer/flom o Forurensningstilførsler o Verneområder

22 6. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Troms I dette kapittelet er det på bakgrunn av konsensus i VRU, utarbeidet en foreløpig oversikt over de vesentligste utfordringene i regionen, som det er viktig å ta med videre inn i utarbeidelsen av forvaltningsplanen og ha videre fokus på i denne prosessrunden. Kapittelet gir en kortfattet beskrivelse av de viktigste hovedutfordringene, som sektormyndighetene og kommunene mener påvirker den økologiske og/eller kjemiske tilstanden i vannregion Troms. Her beskrives mulige belastningskilder i vannregionen, og knyttes opp til påvirkningstype. Flere av disse hovedutfordringene kan bidra til at det er en mulig risiko for at vi ikke når miljømålene innen De ulike hovedutfordringene er kartlagt, beskrevet og utarbeidet av de ansvarlige sektormyndighetene. Kapittelet er delt inn med tematiske hovedutfordringer som er beskrevet av sektormyndighetene. Graden av påvirkning fra de ulike temaene som er beskrevet, vil variere innenfor vannregionen. I flere av de tematiske beskrivelsene er det vedlagt linker (markert blått) som er relatert til de aktuelle temaene som linkene er knyttet opp til. 6.1 Fysiske inngrep og påvirkninger Vann og vindkraftutbygging Vann- og vindkraftutbygging kan ha stort konfliktpotensial i forhold til økologisk tilstand i en vannforekomst. For tiden foreligger det 80 søknader på vannkraftutbygging i Troms, hvorav ca 70 er på småkraftverkutbygging (figur 5). Av tidligere vannkraftssaker i fylket er det gitt konsesjon i 68 av 71 tilfeller (kun 3 avslag). Utbyggingen er preget av en relativt planløs bitt for bitt utbygging, hvor viktige natur, vassdrags- og friluftsverdier blir skadelidende. Småkraftutbygging påvirker økologien og dermed leveområdene for fisk og andre organismer som lever i vann- og vassdrag. I regulerte innsjøer vil det kunne bli negative virkninger på bunndyrsamfunnene og plantesamfunnene ved at produksjonen i reguleringssonene går kraftig ned, og at samfunnene blir kraftig endret. Her vil det kunne blant annet kunne bli negative virkninger på fiskeproduksjonen. I reguleringsmagasinene er ørret ofte eneste art, eller forekommer sammen med røye. Der ørret forekommer vil ørretproduksjonen spesielt gå tilbake i langgrunne magasiner der den tilgjengelige næringsdyr produksjonen blir redusert For røye og sik som er mer tilpasset dyreplanktondiett, blir en nedgang i bunndyrmengden i kunne være av noe mindre betydning, spesielt i lavlandsmagasin med liten regulering. Dette skyldes at næringsproduksjonen i de store magasinene i lavlandet også i uregulert tilstand har en vesentlig del av produksjonen knyttet til de åpne vannmassene. Reguleringer kan påvirke fiskeproduksjonen og styrkeforholdet mellom de ulike fiskeartene via fiskens næringsgrunnlag. Redusert eller endret rekruttering er ofte også en negativ virkning. Reduksjon av fiskens gyteplasser kan ha stor negativ innvirkning på bestandens størrelse i magasiner med ørret i fjellet. Dette kan kompenseres noe med utsetting av fisk. I magasiner med flere arter kan det bli en forskyvning av artsdominansen som følge av endringer i rekrutteringsforholdene. Eksempelvis kan sik eller røye som gyter på stille vann bli favorisert på bekostning av ørret dersom de viktigste gytestrekningene på rennende vann blir borte. Effekten av vassdragsreguleringer på fisk i rennende vann vil avhenge både av reguleringsgraden og fiskens bruk av elven i naturlig tilstand. Den viktigste negative

23 virkningen skjer der vannet er fraført. Der vil tilgjengelig vanndekt areal bli mindre for ungfisken som skal vokse opp i området, og vannføringen på høsten vil kunne bli for liten til at større fisk kan gyte. Dette vil kunne påvirke størrelsene på fiskestammene i stor grad. Ved etablering av terskel- og elvemagasin, vil det kunne bli vandringshinder der fisken tidligere kunne passere strykstrekninger. I slike tilfeller bygges det ofte fisketrapper eller passasjer for å opprettholde vandringsmønsteret så langt som mulig. Ved etablering av terskel- og elvemagasin, vil elver kunne få mer innsjøpreg, noe som blant annet favoriserer ørret på bekostning av laks. På strekninger nedenfor utløp fra kraftverk vil vannføringen variere avhengig av kjøremønsteret i kraftstasjonen. Er vannføringen gjennom kraftverket stor i forhold til vannmengden ellers i elva kan forholdene bli ustabile for fisken dersom kjøringen av kraftverket varierer mye. En kan blant annet risikere rask tørrlegging av områder som ungfisken oppholder seg i en elvestrekning nedenfor kraftverk som tar inn magasinvann fra høyfjellet kan bli utsatt for endringer i vanntemperaturen, både gjennom døgnet, men også ved redusert temperatur gjennom sommersesongen. Dette kan gi seg utslag i nedsatt fiskevekst. Om vinteren og høsten kan utslipp av oppvarmet vann fra kraftstasjoner kunne føre til uønsket algevekst i vassdragene. Ved regulering eller fraføring av vatn i laksevassdrag kan endret vannføring og temperatur i forhold til naturlig tilstand endre forholdene for klekketidspunkt og smoltutvandringstidspunkt så mye at den opprinnelige laksestammen over tid blir erstattet av en annen type som er bedre tilpasset de nye forholdene. Ved omfattende reguleringer som tar bort de største vannføringene kan f.eks. ei storlakseelv endre karakter til smålakseelv. Vann- og vindkraftutbygging kan også ha stort konfliktpotensial i forhold til drikkevann. For eksempel ved plassering av vindkraftanlegg og tilførselsveier nærmere enn 1 km til drikkevannskilde og tilførselsbekker til denne (det vil si åpent vann). Vindkraftparker er omfattende naturinngrep som kan ha negativ innvirkning på vanntilstanden i nedbørfeltet. Inngrep kan medføre endrede avrenningsforhold pga tette flater og grøfting. Avrenningsvannet kan inneholde forurensninger fra asfalterte flater og det kan skje uhell i forbindelse med økt anleggstrafikk inn og ut av området. En må forvente økt tilførsel av humus, nitrogen, fosfor og partikler til vannet. Videre forventes økt risiko for forekomst av tarmbakterier på grunn av personell, trafikk og generell økt tilgjengelighet. Når vindmøller settes i drift, vil propellvinger jevnlig drepe fugl som kommer for nær. Avhengig av avstander og grunnforhold i nedslagsfeltet og øvrig fauna kan dette påvirke råvannskvaliteten. En konsekvens av endret råvannskvalitet kan være at eksisterende vannbehandling får redusert effektivitet, og at det må innføres ytterligere, og dermed fordyrende vannbehandling, eller at en må finne ny kilde. Det er gitt konsesjon for to vindkraftanlegg i Troms, Kvitfjell og Fakken, ett er under realisering. Det er varslet oppstart på ytterligere seks vindkraftanlegg. Alle anleggene er på land. Et etablert vindkraftverk vil antas å ha liten eller ingen påvirkning på vannkvaliteten i nærområdene. Største risiko er eventuelle er lekkasjer i hydraulikksystemer i maskineri knyttet til bygging og drift av anleggene. Sjansene for dette regnes imidlertid for svært liten. Det planlegges en rekke småkraftutbygginger i regionen. Småkraft er unntatt regelen om minstevannsføring og er ofte en utfordring i forhold til drikkevann. Det er viktig at mulige konflikter i forhold til eksisterende og framtidige drikkevannskilder blir vurdert ved

24 behandling av disse sakene. Drikkevannspørsmål må følgelig ivaretas i alle planfaser ved slike inngrep, herunder vurderinger av mulige konflikter både i bygge- og i driftsfasen. Erfaringene fra arbeid med trase til Fakken vindkraftpark understreker betydningen av dette. I dette aktuelle eksemplet har arbeidet medført skader i både privat og kommunal drikkevannskilde med den følge at inntakspunkter må flyttes. Mattilsynet var ikke hørt i forbindelse med planlegging av denne traseen, og kunne ikke komme med innspill i planprosess eller benytte innsigelsesmulighet. Figur 5. Viser kart med oversikt over etablerte, godkjente, ikke godkjente og varslede småkraftverk i Troms fylke. Kartet viser også oversikt over etablerte og varslede vindmølleparker. Havner, kaier, farleder og moloutbygginger I mange havneområder vil det være et sammensatt bilde av årsakene til miljøproblemer. Dette må i regi av Fylkesmannen fordeles så langt som mulig på riktig forurenser/tiltakshaver. Kystverkets regioner må være forberedt på å samarbeide med ulike sektorer for å løse miljøproblem dersom nødvendig forutsatt at en del av problematikken skyldes Kystverkets egne tiltak i statlige fiskerihavner og farledstiltak i statlig regi. Ved nye utbedringer/tiltak i regi av Kystverket vil eventuelle miljøtiltak skje som i dag i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Alle Kystverkets tiltak ligger i Handlingsprogrammet for Kystverket Det ligger forslag til NTP med flere tiltak der, men disse kan endre seg før NTP vedtas til neste år. Foreløpig ligger innseiling til Tromsø (Kvalsund) inne. Tjeldsundet i Harstad er også foreslått, men det er Kystverket Nordland som koordinerer dette prosjektet. Kystverket har nå forprosjekt i følgende fiskerihavner: Årviksand, Vannavalen, Vannvåg og Sommarøy.

25 Tiltak som Kystverket ser kan komme i konflikt med vannforskriften er moloutbygging, utdyping og mudring av havner og farleder og større utbygginger av kaianlegg. For Kystverket vil det være hensiktsmessig å være i dialog med Fylkesmann og Fylkeskommune, evt. andre, i forhold til samarbeid om mudring. Dersom Kystverket skal utføre utdyping, vil det der det kan være aktuelt lønne seg og samtidig kunne utføre miljømudring. Slik kan flere aktører dra kostnadene i prosjekt hvor det er flere interessenter og slik også få ned de totale kostnadene. Aktiviteter i nedslagsfeltet for drikkevann Ulike aktiviteter kan utgjøre risiko i drikkevannskilder. Dersom nedslagsfelt er første hygieniske barriere i et vannforsyningssystem, kan aktiviteter i strid med restriksjonsbestemmelser gjøre nedslagsfeltet uegnet som hygienisk barriere. I denne sammenheng er kommunale planutvalgs kompetanse og bevissthet om aktuelle risikoer viktig. Det foreligger eksempel fra Harstad kommune at planutvalg i strid med lokal sektormyndighets anbefaling åpner for utbygging og aktiviteter i nedslagsfeltet til drikkevannskilde. Konsekvensen kan i slike tilfeller være at betingelser for vannverkets godkjenning ikke lenger er tilstede og at det må etableres nye hygieniske barrierer og dermed fordyrende vannbehandling. Fiskeri og bunnredskaper Fra fiskeriaktivitet er det kun aktive bunnredskaper som kan ha en effekt på de kvalitetselementene som skal vurderes i henhold til vannforskriften. I Troms vil dette hovedsakelig gjelde reketrål og snurrevad. Her er det registrert flere områder innenfor 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen og inn til land, hvor et slikt fiske foregår per i dag. Rådgivende utvalg for marin verneplan gav i 2003 noen foreløpige tilrådninger om restriksjoner og konsekvenser for næringsvirksomhet, herunder fiske med aktive redskaper. Tilrådningen for snurrevadfiske og reketråling er at dette burde kan tillates innenfor de vernede områdene, med unntak av avgrensede områder/soner som kan gis referansestatus. Utvalget har b. la lagt til grunn at disse fiskeriene foregår med lette redskaper og innenfor begrensede områder, og kun har begrenset og moderat effekt på bunnhabitatene. Fiskeridirektoratet utelukker ikke at bruken av aktive bunnredskaper påvirker biologiske kvalitetselementer. Vandringshinder for fisk og veibygging Statens vegvesen har gjennomført en grov kartlegging av kulverter langs riks- og fylkesveinettet i Troms med tanke på om kulverten representerer vandringshinder for fisk eller ikke. Noen veifyllinger er også vurdert i forhold til redusert vanngjennomstrømning og vandringshinder for fisk. En fiske- og vassdragsfaglig vurdering av de aktuelle kulverter/ fyllinger er gjort i samarbeid med Fylkesmannen i Troms v/miljøvernavdelinga og NVE Region nord. En foreløpig oversikt med prioritering for utbedring vil foreligge i løpet av året og videre spilles inn til tiltaksprogrammet. Tiltak i pilotvannområde Bardu Målselv - Malangen handler fortrinnsvis om rydding av kulvertløp og utføres fortløpende i drift- og vedlikehold. Ny kunnskap fra FOU prosjektene og annen forskning vurderes fortløpende for implementering i Statens vegvesens retningslinjer og rutiner for utøvelse av virksomheten. Nybygg og utbedring av eksisterende veistrekninger skal følge norsk lovgivning, gjeldende

26 veinormal og tilhørende retningslinjer, der miljøhensyn skal ivaretas. Drift- og vedlikeholdsprosjekter likeså. Med bakgrunn i denne gjennomgangen, anses vandringshindre for fisk knyttet til veinettet å representere miljøutfordringer som bør tas med i det videre vannforskriftsarbeidet i alle vannområder i vannregion Troms. I pilotvannområde Bardu Målselv Malangen er imidlertid disse forholdene allerede utbedret for riks- og fylkesveinettet. Øvrige tema anses inn til videre ivaretatt på nasjonalt nivå med framskaffelse av ny kunnskap gjennom FOU prosjekter og fortløpende vurdering for implementering i etatens retningslinjer for virksomheten. Forsvarsaktivitet Troms og Nordre Nordland er mye brukt til øvelser der aktiviteten også foregår utenfor Skyteog øvingsfelt. Størrelsen på disse strekker seg fra øvelser med flernasjonal deltakelse og opptil personer på landsiden, til øvelser i tropp- og kompaniforband. Hovedtrekkene er: Større øvelser som involverer tungt materiell er knyttet til E8 mellom Bjerkvik og Nordkjosbotn og kysten fra Fossbakken til Storsteinnes. Brigade- og bataljonøvelser er knyttet til Setermoen og Mauken/Blåtind skyte- og øvingsfelt, men områdene mellom feltene brukes også. Øvelser i vinterdisipliner innebærer mindre enheter og lett aktivitet. aktiviteten er mye knyttet til området Altevatn-Devvdis-Paras-Helligskogen. i tillegg foregår tilsvarende aktivitet i regi av ATS i de sørligste kommunene i Troms. Øvelser i enkeltmannsdisipliner er lett aktivitet, og kan gjennomføres de fleste steder i fylket. Øvingsmønster er ikke en absolutt verdi og vil kunne endres i framtiden. Øvelser kan tenkes å påvirke vanntilstand ved at aktiviteten innebærer håndtering av til dels store mengder drivstoff og smøremidler, samt avfall i ulike kategorier. Øvelser innebærer forflytning av enheter i terreng. Det kan dermed tenkes at forflytning fra vassdrag som er smittet med Gyrodactilus Salaris eller andre sykdommer/parasitter, innebærer fare for for spredning. I dag er forsvaret oppmerksom på at vassdragene Skibotn, Signaldalen og Balsfjord er smittet av Gyro. Klimaendringer Det kan være noen usikre utfordringer knyttet til vassdrag og et klima i endring, men det blir trolig mye mer vannføring og hyppigere vinter og/ eller høstflommer i små vassdrag på kysten av Troms. Dette innebærer kanskje økt erosjon og isproblemer. Det kan også bli utfordringer til overflateflommer i tettbebyggelse og havnivåstigning, men dette er noe usikkert. I store vassdrag på innlandet med stor vårflom vil det kunne bli mindre slike problemer knyttet til et varmere vinterklima. Det er viktig å ha fokus på at et varmere vinterklima kan påvirke oppvekstforholdene og overlevelsen til anadrom fisk negativt. Dette gjelder særlig for laks og sjørøye. Du kan lese mer om klimaendringer på NVE rapport på følgende link: Det betyr at kommunene må være oppmerksomme når de skal drive arealplanlegging, utbygging og sikring. Det er viktig at kommunene har kunnskap om de hydrologiske konsekvensene av klimaendringene når de skal planlegge bygging og infrastruktur.

27 NVE arbeider på flere områder for å kartlegge hvilke effekter klimaendringene kan få for vannføring, isbreer, energiproduksjon og fare for flomskader. Endringer i tilsig og andre hydrologiske variabler har følger for energiproduksjon og forbruk, men også for vassdragssikkerhet som er et av NVEs hovedarbeidsområder. 6.2 Forurensingsfaktorer Generelt om beskyttelse av drikkevannskilder Både nasjonalt og gjennom EU direktiver er det et overordnet mål at vannkilder som benyttes til drikkevannsformål skal beskyttes slik at behovet for vannbehandling blir minst mulig. Dette gjelder både for grunnvann og for overflatevann. I Troms og Finnmark er situasjonen som i landet for øvrig, at bruk av overflatevann er vanligst. Bruk av overflatevann fører normalt til større følsomhet for endringer i aktiviteter i terrenget enn dersom vannet tas ut fra et godt beskyttet grunnvannsmagasin. På den annen side tar det lengre tid å rette opp en forurensning i en grunnvannskilde, enn tilsvarende i en overflatekilde. Veisalting og drikkevannskilder Spørsmålet om bruk av salt eller ikke, må avveies i mellom ulike samfunnshensyn. Veisalt kan påvirke drikkevannskilder, og i sin ytterste konsekvens kan det bety at kilden blir uegnet til drikkevann. Selv om det finnes flere drikkevannskilder som kan være påvirket av veisalt i regionen, kjenner ikke regionkontoret til at det er påvist vesentlige endringer i konduktivitet i råvannsprøver tatt i vannkilder i nærheten av ferdselsårer i Troms. Forurenset grunn og drikkevannskilder, dumping i kystvann Forurensing fra gamle deponi og fra forsvaret kan det utgjøre en risiko man bør være oppmerksom på, men det foreligger ingen kjent problematikk i Troms. I 2006 var det noe diskusjon knyttet til rester av hvitt fosfor i skytefelt og helserisiko. Vitenskapskomiteen for mattrygghet risikovurderte ut fra de data som forelå og konkluderte at det var liten risiko for helseskade for mennesker som hadde drukket vann eller som hadde spist dyr eller fisk fra områder i skytefelt der forsvaret hadde brukt hvitt fosfor. Opprydding i sedimenter Harstad og Tromsø Troms havn og Harstad havn er blant de prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding av forurensa sjøbunn, jf. St.meld. nr 14 ( ) «Sammen for et giftfritt miljø». Bakgrunnen for dette er at disse to havnene er/har vært blant landets mest forurensa. Sjøbunnen i Tromsø havn har blitt miljøsanert i perioden Sluttrapport fra arbeidet skal foreligge innen 1. juli 2012, men det er allerede klart at prosjektet har vært vellykket, siden miljøtilstanden på sjøbunnen etter mudre- og tildekkingstiltak er betydelig forbedret. Et liknende oppryddingsprosjekt som i Tromsø skal etter planen starte opp i Harstad havn i løpet av sommeren 2012, og pågå ut Det forventes at mudre- og tildekkingstiltak i Harstad havn vil medføre en betydelig bedring av miljøtilstanden på sjøbunnen. For begge havnene har Fylkesmannen fokus på å unngå rekontaminering av sanerte sjøbunnsområder, og følger tett opp potensielt forurensende virksomheter (forurensningskilder) ved havnene, gjennom tilsyn og i noen tilfeller pålegg om tiltak for å hindre spredning av forurensning til sjø. Drift av havner og forurensing Miljøundersøkelser har vist at sjøbunnssediment i Harstad og Tromsø havneområde er forurenset. Det forurensede bunnsedimentet utgjør en risiko for at det kan spres gjennom oppvirvling fra båt- og skipstrafikk slik at næringskjeden kan eksponeres for miljøgifter. Dette

28 er noe av grunnen til at både Tromsø havn er ryddet, og nå også Harstad havn blir ryddet, ved hjelp av statlige midler. Småbåthavner og forurensing Bunnstoff og andre miljøgifter fra aktivitet i småbåthavner kan forurense både jord og sjøbunn. Båthavner og båteiere har plikt til å sørge for at kjemikalier og farlig avfall håndteres miljømessig forsvarlig. Havnene har også plikt til å sørge for at virksomheten ikke skader miljøet. Det er småbåthavner langs kysten i hele fylket, og de største finnes i Harstad, Tromsø og Finnsnes. De fleste småbåthavner i Troms har i dag ikke oppsamlingssystemer fra rengjøring av båtskrog, verken for spylevann eller avskrapet bunnsmurning. Selv om noen er i gang med etablering av slike systemer, er det ikke etablert gode nok rutiner rundt oppsamling og tømming for å hindre avrenning til sjø. Fylkesmannen i Troms satte i 2011 i gang en tilsynsaksjon overfor småbåthavner for å sette fokus på dette. Aksjonen startet i Harstad og vil fortsette flere år framover, slik at hele fylket vil bli undersøkt. Med relativt enkle grep, litt kunnskap og sunn fornuft kan båtpussen gjøres uten å skade miljøet. Det er båteiere og småbåthavner forpliktet til allerede. Nylige undersøkelser (NGI rapport, TA-2751/2010, Prosjekt småbåthavner - utredning av miljøfarlige utslipp som følge av drift, Kartlegging av forurensing i utvalgte småbåthavner i Norge ) viser at selv om noen av miljøgiftene har vært forbudt i mange år, er også nylig etablerte småbåthavner forurenset av disse stoffene. Miljøprøvene er tatt i spylevannskummer, på opplagsplasser og i sjøbunnen utenfor havnene. Slammet i flere kummer er så forurenset at det må håndteres som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Kummene skal tømmes hvert år. Likevel innholdt de blant annet PCB og bunnstoffet TBT, til tross for at disse stoffene ble forbudt for mange år siden. Også på opplagsplassene og i sjøbunnen i de fleste havnene ble det funnet til dels høye nivåer av miljøgifter. I to av tolv jordprøver ble det funnet så høye nivåer at jorda kan karakteriseres som farlig avfall. Vedlikehold av båter på land/skipsverft og forurensing Det er 6 skipsverft av en viss størrelse i fylket. Av de 6 største skipsverftene i Troms ligger tre i Harstad havn, ett i Tromsø havn, ett i Eidkjosen og ett på Ibestad. Disse har i all hovedsak slipper som er åpne mot sjøen. Ved spyling av fartøyer er det derfor en risiko for at bunnstoffrester og malingsrester havner i sjøen. Prøver av spylevann og slam fra skipsverft har vist at de blant annet inneholder høye konsentrasjoner av miljøgifter som tungmetaller, oljeforbindelser (PAH) og tinnorganiske forbindelser (TBT). Fra og med 2012 er skipsverft regulert gjennom en ny forskrift (utarbeidet av Klif). Forskriften sier at utslipp av miljøgifter til vann kun er tillatt dersom utslippene er uten miljømessig betydning. Pr dags dato er det imidlertid usikkert hva Klif legger i «uten miljømessig betydning». Det er uansett på det rene at skipsverftene må gjøre ombygginger og tiltak for å redusere utslippene i forhold til tidligere. Fylkesmannen vil de kommende årene føre tilsyn med skipsverftene for å kontrollere at kravene i forskriften overholdes. Småindustri/verksteder og forurensing Det finnes en rekke ulike typer verksteder, for eksempel bil- og båtverksteder, store som små, som i ulik grad håndterer og bruker produkter som inneholder kjemikalier og stoffer som kan

29 forurense jord og sjø. Uavhengig av tillatelse fra Fylkesmannen, er virksomhetene forpliktet til å sortere ut rester fra slike produkter og håndtere det på en miljøforsvarlig måte og levere det til lovlig sluttbehandling for å hindre forurensning. Gjennom jevnlig tilsyn, avdekker Fylkesmannen at rutinene for lagring og håndtering av slikt farlig avfall ikke overholdes av alle. Potensialet for forurensning er da tilstede. Notvaskeri og forurensing Virksomheter som rengjør, vasker eller impregnerer oppdrettsnøter har strenge krav til rensing og innhold av miljøskadelige kjemikalier (kobber og andre) i prosessavløpet. Bunnstoff og notimpregneringsmidler er de produktene som i dag gir de største utslippene av kobber. Slike virksomheter er derfor regulert etter forurensningsforskriftens kapittel 25. Hensikten med kapittel 25 er å hindre utslipp av de miljøskadelige kjemikaliene og å redusere forurensningsmessige ulemper fra slike anlegg. Det er to slike virksomheter i Troms, Refa Frøystad Group AS på Finnsnes, og NOFI AS, Skjervøy. Fylkesmannen i Troms har utført tilsyn med bedriftene i Oppdrettsvirksomhet og forurensing Utslipp av næringssalter og organisk materiale (organisk belastning) fra havbruksvirksomhet kan ha negative lokale påvirkninger på vannmiljøtilstanden. I spesielt oppdrettstette områder kan man ikke utelukke at større områder en kun nedslagsfeltet under et oppdrettsanlegg kan påvirkes. Utslipp av næringssalter kan føre til eutrofiering. Forskning tyder på at eutrofiering ikke er et stort problem, men at det ikke kan utelukkes lokal overgjødsling ved høyere biomasse av oppdrettsfisk i områder med lavere vannutskifting, jfr. rapport fra Havforskningsinstituttet (HI) - Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Lokal overgjødsling vil i så fall være begrenset i tid og rom og kan påvirkes av variasjon i intensiteten av driften på den enkelte oppdrettslokalitet. I nevnte publikasjon konkluderes det med at det i Norge er en lav risiko for regional eutrofiering som følge av oppdrettsvirksomhet. Fiskeridirektoratet anser derfor at oppdrettsvirksomhet ikke påvirker vannmiljøtilstanden vesentlig. Det har vært mye fokus på punktforurensing ved utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg. Punktforurensing kan påvirke plante og dyrelivet på bunnen under oppdrettsanlegg og i de tilgrensende områdene til oppdrettsanlegg. Punktforurensing kan påvirkes av variasjon (ulikheter) i bunntopografi og strømforhold. I hvilken grad punktforurensing påvirker plante og dyrelivet under og i de tilgrensende områdene rundt et oppdrettsanlegg vil variere og også være begrenset i tid og rom, avhengig av størrelsen og omfanget av driften på en oppdrettslokalitet. Utslipp fra avløpsvann og forurensing Avløpsvann inneholder blant annet fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier og virus. Dette kan påvirke miljøforholdene i vassdrag, fjorder og kystfarvann. Troms har en relativt liten befolkning og robuste resipienter. Ingen større vannforekomster er påvirket av avløpsutslipp alene i form av overgjødsling, oksygensvikt og eutrofiering. Hovedproblemet i Troms med avløpsutslipp er lokal forurensning i form av begroing og bakteriell forurensning nær utslippet. Dette forsterkes ved at en stor andel av avløpsutslippene fortsatt er urenset og ofte med dårlige utslippsløsninger.

30 I byer og tettsteder har kommunene bygd ut offentlig avløpsnett. Ca % av befolkningen i Troms er tilknyttet kommunalt avløpsnett ( pe). De resterende 28 % ( pe) har egne private avløpsanlegg ("separate avløpsanlegg"). Av de 124 kommunale avløpsutslippene i Troms er 44 stk. urenset, tilsvarende ca pe (15 %). I hht til gjeldende utslippstillatelser skulle det vært etablert renseanlegg på de fleste av disse utslippene for mange år siden. Avløpsinvesteringer kan dekkes gjennom avløpsgebyrer og belaster ikke kommunens frie midler. Kommunene er både myndighet etter forurensningsloven og ansvarlig eier av disse anleggene, men følger i liten grad opp sin myndighetsrolle. Av de private avløpsanleggene i fylket er ca anlegg urenset (18 %) i følge kommunenes egen rapportering (Kostra). Det reelle tallet er trolig mye høyere. Kommunene er myndighet etter forurensningsloven for disse anleggene og gir tillatelse til nye anlegg. Tilstanden på de eksisterende avløpsanleggene, selv de nye, er trolig dårlig. Tromsø kommune avdekket feil på 90 % av de undersøkte 2 anleggene i En undersøkelse utført av Fylkesmannen i 2010 i tre kommuner viste at kommunene hadde mangelfull saksbehandling og kontroll med nye anlegg, samt at de manglet oversikt over tilstanden og forurensningssituasjonen for de private avløpsanleggene. Utslipp av avløpsvann fra større tettbebyggelse og forurensing Fylkesmannens er myndighet for de største avløpsutslippene i tettbebyggelser > pe ved utslipp til ferskvann og tettbebyggelse > pe ved utslipp til sjø. Fylkesmannen er myndighet for kommunale avløpsanlegg i Tromsø (4 utslipp til sjø) Harstad (7 utslipp til sjø), Målselv (to utslipp til elv), og Bardu (ett utslipp til elv), for de øvrige avløpsutslippene er kommunene myndighet (kapittel 12 og 13). Utbygging av renseanlegg i Tromsø og Harstad har medført at en rekke mindre urensede grunne utslipp har blitt overført til renseanleggene og ført til utslipp på dypt vann gjennom nye overføringsledninger. Utbyggingene har medført mindre lokal forurensning i sentrale havneområder og bynære fjæreområder. Tromsø har oppgradert alle sine renseanlegg til primærrenseanlegg, og Harstad har oppgradert tre av seks anlegg, noe som tilsvarer 60 % av avløpsvannmengden. De fire resterende renseanleggene skal oppgraderes fra silanlegg til primærrenseanlegg innen 2016 i følge gjeldende utslippstillatelse. Det gjennomføres resipientundersøkelser i Tromsø og Harstad hvert 4. år, og undersøkelsene viser at avløpsutslippenes innhold av organisk materiale fortynnes og omsettes slik at det er liten skadelig effekt av utslippene. Forurenset grunn Forurenset grunn registres i databasen Grunnforurensning og skal følges opp med tiltak der forurensningen kan representere en fare for helse eller spredning av forurensning. De mest forurensede grunnlokalitetene i Troms, såkalte B-liste lokaliteter, blir fulgt opp av Fylkesmannen i 2012/2013. Der det er nødvendig med tiltak for å stoppe eventuell uakseptabel avrenning, blir det gitt pålegg om dette overfor grunneierne. Dersom det bygges eller graves i forurenset grunn, kan forurensningen spres akutt. Kommunene er myndighet på å følge opp med tiltaksplan ved slike tiltak. 1 Kommunale avløp SSB rapport 46/ Slamavskillerprosjektet Tromsø kommune vann og avløp separate avløpsanlegg ble kontrollert

31 Fyllplasser (deponier) - Aktive og nedlagte og forurensing Praksisen med å grave ned avfall (søppel) for å bli kvitt det, har blitt betydelig endret de siste årene. Strengere regelverk, bedre gjenvinningsordninger og økt bevissthet, har ført til at de aller fleste deponiene nå er nedlagt, og lite avfall deponeres (graves ned). I dag er det kun 3 godkjente og aktive deponier igjen i Troms. De aktive deponiene er bygd opp etter strenge miljøkrav med tett bunn, og krav om oppsamling av sigevann og deponigass. Det er også satt krav om årlig prøvetaking og overvåking for å dokumentere at sigevann og deponigass ikke fører til uheldige miljøulemper. Kun få av de nedlagte deponiene er anlagt med bunntetning, og få har krav om miljøovervåking. Noen av disse kan potensielt utgjøre en kilde til utlekking av miljøskadelige stoffer til enkelte vannforekomster. Noen nedlagte deponier ble i sin tid anlagt i sjøkanten og uten bunntetning. Disse deponiene er således påvirket av tidevannet (flo/fjære) som har medført at sjøen over tid har vasket ut miljøfarlige kjemikalier fra det nedgravde avfallet. Hvor stor denne transporten er i dag, er vanskelig å si noe konkret om, men mengden av forurenset sigevann har sannsynligvis avtatt betydelig. En del av deponiene er også kommet lengre inn på land som følge av utfyllinger for å skape nytt land, og da spesielt i byene, f. eks. Tromsø og Harstad. Vi vil likevel påpeke at over tid vil havnivåstigninger som følge av klimaendringer, kunne føre til at en større del av avfallet i disse deponiene blir utsatt for utvasking med påfølgende økning i utslippet av miljøskadelige stoffer. Også deponier på land vil kunne få økt sigevannsproduksjon og utslipp av slike stoffer som følge av mer nedbør og eventuelle flompåvirkninger. Private villfyllinger og søppelfyllinger er ikke systematisk kartlagt i fylket, og kan, avhengig av plassering, utgjøre en fare for spredning av forurensning da disse ikke følges opp med overvåkning eller tiltak. Forsvarsvirksomhet og forurensing Den stasjonære virksomheten i Troms er knyttet til de tre leirene i Indre Troms, med tilhørende 6 aktive skyte- og øvingsfelt (SØF) i Troms 3 på til sammen ca. 364 km 2. Mauken Blåtindfeltet i Målselv og Balsfjord kommune på ca. 200 km 2 og Setermoen SØF på ca. 152 km 2 er de største. De øvrige er Bardufoss sentralskytebane (Målselv), Råvatn skytebane (Målselv) og Sørlimarka SØF (Harstad). I tillegg holder Kystjegerkommandoen (KJK) til på Trondenes, med et tilhørende skytefelt innenfor leirgjerdet. Alliert Treningssenter holder til i Åsegarden leir og Sørlimarka skyte- og øvingsfelt ligger like i nærheten. Sistnevnte bruker også en del av KJK. Leirene og SØF kan representere kilde til forurensing gjennom skyting og håndtering av miljøskadelige stoffer som f. eks drivstoff, smøremidler, kjemikalier med mer. I feltene skytes det med ulike våpentyper, inkludert bomber fra fly (Setermoen) som medfører at metaller i prosjektiler og sprengstoff "deponeres" i grunnen. Tungmetaller som bly, antimon, kobber og sink eller korrosjonsforbindelser av disse, vil i varierende grad bindes til partikler og/eller 3 Miljøredegjørelse 2011 Forsvarsbygg

32 løses i vann og bli ført ut av feltet i bekker og elver. Tungmetaller kan være toksiske for akvatiske og terrestriske organismer. Avrenningen fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt har vært overvåket over mange år, for noen felt siden Det tas 2-4 prøver årlig som analyseres for konsentrasjon av tungmetaller i vann. Resultatene sammenlignes med fem tilstandsklasser (tk) fastsatt av Klif (Andersen et al. 1997), hvor tk I er ubetydelig forurenset og tk V er meget sterkt forurenset. Hovedkonklusjonen fra overvåkningen er at det finnes forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller innenfor skyte- og øvingsfeltets grenser, men at konsentrasjon av tungmetaller i bekker/elver ut av feltene i hovedsak har tilstandsklasse I-II. Den siste overvåkingsrapporten 4 viser at det måles forhøyede konsentrasjoner av bly og/eller kobber i to elver/bekker som renner ut to felt; Sentralskytebanen på Bardufoss og Karlstadskogen skytebane i Setermoen. Klimaendringer og forurensing Varmere vær og mer nedbør, inkl økte flommer og skred. Sneskred, sørpeskred, jordskred. Høyere havnivå. Springflo og utvasking fra forurensa grunn. Alle disse forhold kan øke risiko for utvasking av forurensning til en vannforekomst der det er forurenset grunn. Oversikt over forurensete grunnforekomster ligger i Grunnforurensningsdatabasen. Gruvedrift og forurensing Per i dag kjennes det ikke til aktuelle saker i Troms hvor gruvevirksomhet virker inn på drikkevannskilder. Når det gjelder mulig ny gruvevirksomhet i Biddjovágge er det ikke kjent å være i konflikt med drikkevannsinteresser i Troms. Det kan foreligge risiko for avrenning fra deponidammer til nedslagsfeltet til Ráisjávre, med mulig konsekvens for lokalbefolkningens høstning i Ráisjávre og nærområdet. Denne risikoen bør utredes nærmere i forbindelse med konsekvensutredning. Gruvedrift med malmutvinning (Grafittgruve ved Trælen) er en beskjeden næring i Troms. Det ble utvunnet malm fra fjellene flere steder i fylket i tidligere tider, eksempelvis ved Hamn og Skaland (grafitt) på Senja. Man vet ikke om det er sigevann fra disse, eller andre nedlagte gruver, i dag. Følgelig vet man heller ikke noe om innholdet i et evt. sigevann. I dag er det trolig bare èn gruve igjen i aktiv drift. Skaland Graphite AS har en gruve for utvinning av grafitt ved Trælen. Virksomheten har en utslippstillatelse av Av tillatelsen kan det slippes ut gruvevann med innhold av olje og suspendert stoff i konsentrasjoner hhv. 50 mg/l og 400 mg/l, etter olje-/slamavskiller. Resipient for gruvevannet, som slippes i fjæresonen, er Steinfjorden innerst i Ersfjorden, i Berg kommune på Senja. Utslippet er beskjedent og resipienten er en åpen, værutsatt fjord med god vannutskifting. Komposteringsanlegg og forurensing Det er to komposteringsanlegg for våtorganisk avfall i Troms. Ett ligger i Skibotndalen og ett ved Hestøybogen på Senja. Det ene anlegget drenerer sitt sigevann mot Skibotnelva, og det andre trolig mot Lysbotn, nord i Gisundet. Skibotndalen komposteringsanlegg (Avfallsservice AS) behandler omlag 6000 tonn våtorganisk avfall årlig. Anlegget har ikke hatt et fungerende renseanlegg for sigevann siden oppstart i Delvis renset sigevann slår ut i kildehorisont mellom anlegget og Skibotnelva. 4 Program tungmetallovervåkning Midt-Troms - Bioforsk rapport 6 (81) 2011,

33 Dette vannet havner i elva. Av siste miljørapport, Bioforsk Rapport nr , fremkommer det at vannprøver fra elva fra juni 2010 til juni 2011 (se tabell under) viser forhøyede verdier av KOF og TOC samt jern og mangan ved utslagspunkt for sigevann enn ved referanseprøver oppstrøms utslippet, men at verdiene kan være på vei nedover. Tabell 2. Storfjord kommune har et nedlagt deponi like ved komposteringsanlegget. Deponiet har ikke noen form for overvåking eller plan for etterdrift. Det er ukjent om deponiet har sigevann, hvor dette eventuelt tilflyter Skibotnelva og hva sigevannet inneholder. Veisalting tungmetaller og forurensing Spørsmål rundt avrenning fra veisalt og tungmetaller stilles også i Nord Norge. I forbindelse med tiltaksplan for pilotvannområde Bardu Målselv Malangen ble Andsvatn undersøkt for eventuell påvirkning fra veisalt. Resultatene fra denne undesøkelsen viser at målte parametere i vann og sedimenter er som forventet for landsdelen og det konkluderes at veisaltingen på riksvei 86 langs Andsvatn ikke har hatt negativ påvirkning på vannet. (Rapport Akvaplan niva, 2009). Det vises videre til at undersøkelsen viser lave konsentrasjoner av salter, cyanid og metaller både i vann og sedimenter (her også PAH) fra innsjøen. Nivåene hevdes også å være sammenlignbare med andre innsjøer i Nord Norge. Rapporten er tilgjengelig på For øvrig er det ikke rapportert om negativ påvirkning fra avrenning fra veisalt eller i vannforekomster langs riks- og fylkesveinettet i Troms.

34 6.3 Biologiske påvirkningsfaktorer Rømming av laks Rømt oppdrettslaks kan ha en negativ effekt på ville bestander av anadrome laksefisk i elver og vassdrag. I vassdrag hvor bestandssituasjonen for laksefisk er dårlig, er det viktig med en kartlegging av påvirkningskilder. Antall rømt laks har relativt sett gått mye ned etter 2006, hvor rømmingen var rekordhøy, til tross for at det de siste årene har vært en negativ utvikling i antall rømt oppdrettslaks. Innblandingen av oppdrettslaks i høstbestandene i Norge har gått ned fra rundt 30 % på slutten 80-tallet, til i overkant av 10 % i 2010, ifølge et notat fra NINA til Fiskeridirektoratet i Det viste seg å være stor variasjon i analyseresultatene, i de elvene som ble undersøkt i Troms i 2010, fra 2,4 % innblanding i Laukhelle vassdraget, til 32,4 % innblanding i Skøelva. Analysene er gjort med bakgrunn i skjellprøver. Fiskeridirektoratet har en målsetning om null rømming av oppdrettsfisk. Dette er en oppgave Fiskeridirektoratet har et stort fokus på. Fiskeridirektoratet har igangsatt en rekke tiltak i denne sammenhengen. Forventningen til en positiv utvikling med hensyn til antall rømt oppdrettsfisk er stor. Dette gjelder således også innblanding av oppdrettsfisk i elver. Rømt oppdrettsfisk kan likevel vise seg å være en utfordring i noen elver i Troms. Beskatning av ville bestander av anadrome laksefisk i elver og vassdrag i Troms er regulert. Tillatt beskatning kan endre seg fra år til år avhengig av bestandsestimater. Beskatning kan ha en bestandsregulerende effekt, og kan således være en vesentlig utfordring i vassdrag. Lakseregisteret Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har etablert Lakseregisteret for bruk i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. I Lakseregisteret finner du data fra fangststatistikken for elvefisket og informasjon om bestandstilstand og påvirkningsfaktorer i omlag 1300 vassdrag. Du finner også kart som viser utløpet for alle vassdrag som er registrert i databasen og beliggenhet av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Vil du vite mer om dette arbeidet kan du gå inn på: Oppdrettsvirksomhet sykdomsspredning, forurensing og lakselus Arealutvalget la 4. februar 2011 frem sin rapport for Fiskeri- og kystdepartementet. Her er det foreslått totalt 25 tiltaksforslag for bedre arealutnyttelse og langsiktig bærekraft. I rapporten fremgår det at produksjonen av laks i fremtiden, forventes å øke mest i nord. Det kan av dette forventes en økning av oppdrettsproduksjonen i Troms i årene fremover, og et større press på sjøarealene i fylket som følge av dette. Dersom utvalgets fremsyn blir en realitet, er det i denne sammenheng viktig med tilstrekkelig kunnskapsinnhenting om bærekraft og overvåking, slik at næringen kan forvaltes og drives innenfor bærekraftige rammer og med god vanntilstand også i fremtiden. Akvakultur i Troms er i dag primært knyttet til matfiskproduksjon av laks og ørret på sjølokaliteter. Det finnes i dag sjøbasert oppdrett i 23 av fylkets 25 kommuner. Produksjonen i 2010 var på om lag tonn (rund vekt). I tillegg er det 10 landbaserte anlegg med utslipp til sjø som produserer settefisk til disse anleggene. Det er i dag klarert totalt 94 kommersielle laksekonsesjoner i Troms, fordelt på 17 selskap, med en totalt maksimalt tillatt stående biomasse på tonn. Det er kun et fåtall aktive anlegg for skjell og produksjon av andre fiskeslag (marin fisk). Produksjonen er fordelt på om lag 120 lokaliteter (2012) spredt rundt i fylket. Noen områder peker seg ut med større produksjon enn andre.

35 Du kan se mer om fordeling av produksjonen i sjøområdene til kommunene i fylket på: Kongelig resolusjon 2010 for vannregion Troms forutsetter at regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring legges til grunn for forvaltning av akvakultur i vannregionen. I forhold til sykdom innebærer strategien at sykdom ikke skal ha bestandsregulerende effekt på villfisk, og at mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk. Samtidig skal havbruksnæringa ha en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. I Sør- og Midt-Troms har infeksiøs lakseanemivirus forårsaket en større epidemi med til sammen 20 utbrudd av sykdom i årene 2007, 2008, 2009 og Sykdommen angriper laks under levevilkår slik de er i oppdrett, og gir ikke tilsvarende utfall på viltlevende laks. Arbeidet med å kontrollere og bekjempe sykdommen i lokal næring har tatt flere år og har nå gått inn i en fase der næringen skal omstruktureres i området. Det er lagt fram en plan for inndragning av flere lokaliteter i Astafjorden under forutsetning av utvidelser på resterende lokaliteter og at noen nye lokaliteter kan etableres i naboområdene. Den tetteste aggregeringen av havbrukslokaliteter for laks og ørret i Troms, ligger i vannområdene i sør (Astafjordområdet) og vannområde nord (Rotsund- Maursund). I begge disse områdene har forvaltning og næring sett behov for endringer i lokalitetsstruktur og drift for bedre å forbygge smitte og fiskesykdom. Det gjennomføres nå derfor endringer i disse områdene hvor næringen i samarbeid med forvaltningen ser på større driftsområder slik at man tilstreber en bærekraftig drift fremover. Dette fordrer også godt samarbeid mellom næring og forvaltning. I de øvrige vannområdene er sjøproduksjonen generelt spredt inne i ulike fjorder og sund i forhold til hvert enkelt selskaps driftsform, og miljømessig ivaretatt gjennom forvaltningens drifts og produksjonskrav. Utslipp av organisk materiale (forspill og ekskrementer) og næringssalter kan i noen tilfeller føre til lokale forurensningseffekter. Alle fiskeoppdrettsanlegg har krav om overvåking for å følge med på denne utviklingen I en større sammenheng, - fylket sett under ett og basert på kunnskapen vi har så langt, synes dagens produksjon å være innenfor en bærekraftig ramme ut i fra en forurensningsmessig vurdering. Det kan likevel være enkelte områder med lokale utfordringer. Se nærmere om dette under de enkelte vannområdene. Når det gjelder lakselus på oppdrettsfisk, så har ikke Troms og Finnmark hatt de samme utfordringene som lengre sør i landet, noe som medførte at disse fylkene fikk økt biomassen på laksekonsesjonene med 5 % i Avstand mellom lokaliteter både i Astafjord og nabofjorder, koordinert drift i områder og rom for nødvendig trafikk, er bærende elementer i den nye planen. Selv om oppdrettsfisk i de berørte områdene ikke har vært belastet med høye forekomster av lakselus tidligere, forventer planen om koordinert drift å kunne bidra til at det fortsatt skal være slik i framtiden. Det er ikke nødvendig å redusere mengden oppdrettsfisk i områdene på grunn av at andre tiltak ikke gir ønsket effekt, men det er likevel ønskelig å etablere systematiske tellinger på villfisk slik at tiltak på oppdrettsfisk kan justeres ved behov. Den framlagte planen åpner for mer fleksibel bruk av lokaliteter dersom det i framtiden skulle vise seg nødvendig. Når det kommer til ulike miljømessige påvirkninger fra akvakultur (lus, rømming og forurensning) vises det til de enkelte fagmyndighetenes uttalelser.

36 Notvaskerier og sykdomsspredning Notvaskerier er knutepunkt for potensielt smitteeksponert utstyr fra oppdrettsanlegg, men er underlagt et strengt regelverk og får tett oppfølging fra Mattilsynet for å unngå smittespredning. Behandlingsstoffer som brukes i slik aktivitet kan representere en forurensningskilde og følges opp av miljømyndighet. Når det gjelder øvrige mulige utfordringer, så som aktiviteter i nedslagsfeltet, forurensede havner og fjorder, bruk av sjødeponi, bruk av sjøvann næringsmiddelproduksjon mm, viser vi brev sendt til Finnmark fylkeskommune. Tilsvarende problematikk eksisterer i Troms også. Fremmede arter Dersom tilstedeværelsen av fremmede arter anses å sette enkeltvannforekomster i fare slik at miljømålene ikke nås innen 2021, kan det være naturlig at slike arter inngår i karakteriserings/ klassifiseringsarbeidet og eventuelt også i forvaltningsplaner og tiltaksprogram i Troms. Kysten er sårbar for innføring av andre og nye fremmede arter blant annet via ballastvann. Spredning av fremmede arter via ballastvann er i dag, et kjent og utbredt problem på verdensbasis. Kongekrabbe og andre fremmede arter kan defineres og vurderes som vesentlige utfordringer på økologisk vannmiljøtilstand i Troms, hvis det kan dokumenteres at de påvirker miljøet. Les mer om dette temaet for Troms i vedlagte uttalelse fra Havforskningsinstituttet i Tromsø. Kongekrabbe som påvirkningsfaktor i Troms Etter samtale med Havforskningsinstituttet (Jan Sundet- HI) framkommer det at det kun er på norsk side av Barentshavet, langs kysten av Finnmark at kongekrabben er etablert. Da først og fremst i Øst-Finnmark hvor den forvaltes som en fornybar ressurs. Det et mål at kongekrabben ikke sprer seg sør og vest for 26 o E. Dette ivaretas ved fritt fiske etter kongekrabbe vest for Nordkapp. I tillegg foregår det enkelte år et desimeringsfiske etter kongekrabben. Det har de to siste årene vært gjennomført desimeringsfiske, samt at det også vil foregå et desimeringsfiske i HI vurderer fra år til år om det er behov for et desimeringsfiske på kongekrabbe vest for Nordkapp. Områdene nært opp til vestgrensen for det kvoteregulerte området ved 26 o E blir hvert år undersøkt av HI for å følge eventuell etablering av kongekrabben lenger vest. I tillegg mottar HI registreringer fra det frie fisket og fra desimeringsfisket vest for Nordkapp. Det er i dag ikke observert etablerte bestander av kongekrabbe i Troms, selv om forekommer bifangst av enkeltindivider i fylket. Gjennom vårt fiskerikontor i Nord-Troms (fiskerikontoret på Skjervøy) har Fiskeridirektoratet gjennomført samtaler med fiskere i Nord-Troms. Her forekommer det bifangst av kongekrabbe langs kysten av Nordreisa og Kvænangen. Hvis utbredelsen til kongekrabben hadde vært større i Nord - Troms, ville denne problemstillingen mest sannsynlig vært godt kjent i fiskermiljøene. Fiskerikontoret i Nord Troms har kun hatt en henvendelse vedrørende fangst av kongekrabbe i disse områdene siden Det synes som at kongekrabben i svært liten grad er tilstedeværende i kystområdene som grenser til Finnmark. Det er likevel liten tvil om at kongekrabbe kan spre seg også til kysten i Troms. Ved tegn på at kongekrabben er i en etableringsfase i nye områder, vil dette utløse et aktivt fiskepress på bakgrunn av at det frie fiske som praktiseres etter kongekrabben. Desimeringsfiske vil da også vurderes å tas i bruk.

37 HI ved Jan Sundet sin erfaring fra Vest-Finnmark, er at det aktive fiskepresset holder antallet kongekrabber nede. Dette sørger for at den ikke påvirker miljøet vesentlig, i motsetning til den effekten kongekrabben har hatt i fjordene i Øst-Finnmark. Mer informasjon om forvaltning av kongekrabbe finnes på følgende STmelding: html?id= Gyrodactylus salaris Over grensen til våre naboland er lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist helt opp mot kildene til ikke smittede vassdrag i Nord-Troms og Målselvassdraget. Vannskillene er korte og barrierene er svake vurdert opp mot omfanget av menneskelig aktivitet i grenseområdene. Det bør arbeides for etablering av ytterligere forebyggende tiltak for å forhindre videre spredning. Forebyggende tiltak må utarbeides i samarbeid med ansvarlige myndigheter i Finland og Sverige og inkludere langsiktige felles informasjonsstrategier. Folkeopplysning og økt oppmerksomhet om risikobildet og kontroll av desinfeksjonsprosedyrer er nødvendig. Når det gjelder allerede smittede vassdrag, fører Mattilsynet tilsyn med drift av desinfeksjonsstasjoner ved disse vassdragene. Det bør iverksettes nye tiltak for å utrydde parasitten fra allerede infiserte elver. Husdyrbeiting/reinbeite og drikkevannskilder I de tilfelle hvor nedslagsfeltet utgjør første hygieniske barriere kan beiting i nedslagsfelt bety risiko for redusert råvannskvalitet, spesielt i forbindelse med vårsmelting og større nedbørsmengder. Regionkontoret kjenner ikke til alvorlige tilfelle i regionen hvor husdyrbeite/reinbeite har forurenset råvannet i en slik grad at det ikke har vært mulig å oppnå tilfredsstillende drikkevannskvalitet gjennom etablert vannbehandling. Hendelser hvor det er sendt ut kokevarsel kan ha forekommet, men behøver ikke nødvendigvis ha direkte sammenheng med husdyrbeiting. Det er imidlertid en rekke ikke godkjente vannforsyningssystem i regionen som benytter overflatevann, og som ennå ikke har etablert vannbehandling med desinfeksjon og tilfredsstillende driftsrutiner. I slike vannforsyningssystem kan husdyr/reinbeiting utgjøre en reell risiko for drikkevannskvaliteten. Forøvrig kan reinbeite være en utfordring i områder med overbeiting i forbindelse med sperregjerder, ledegjerder, sidaer osv. Dette kan i sin tur igjen føre til erosjon av marka i beiteområder. 7. Andre påvirkninger Andre påvirkninger defineres som påvirkninger fra landbruk, industri, skipsverft, havner og annen lignende virksomhet som kan ha en vesentlig påvirkning på tilstanden i vannforekomster. Et eksempel på en påvirkning kan være avrenning fra gjødsling ol. i. fm. Landbruksvirksomhet eller oppdrettsvirksomhet i sjø. Generelle bemerkninger Generelt trenges det en grundig gjennomgang av den kunnskapen og de data som foreligger per i dag på kystvann i Troms, for å kunne peke på vesentlige vannforvaltningsspørsmål i enkeltvannforekomster. Dette er for at man skal etterstrebe og gi et riktig og faktabasert bilde av vannmiljøtilstanden.

38 En må søke å få en korrekt kobling mellom de ulike påvirkningsfaktorene og vanntilstanden i vannforekomstene, slik at eventuelle tiltak får ønsket effekt. Dette vil også være avklarende i områder hvor det er bruker/ interessekonflikter. 8. Planlegging og inndelingen av vannområdene Troms er delt inn i 6 vannområder (Figur 6). Inndelingen følger vannets vei og avgrensinger er gjort med utgangspunkt i nedbørsfelt og ikke i kommunegrenser. Et vannområde består av ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Formålet med denne inndelingen er å etablere hensiktsmessige forvaltningsenheter på lokalt nivå. I planleggingen skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommunene, regionale styresmakter og andre interesser. Det skal også legges vekt på forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak. Figur 6. Kartet viser (i ulike farger) geografisk avgrensing for de seks ulike vannområdene i Troms fylke (mørkeblå farge illustrerer kystvann).

39 9. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdene Dette kapittelet gir kortfattede tematisk beskrivelser av mulige belastningskilder/ hovedutfordringene knyttet opp til påvirkningstype, i forhold til den økologiske og kjemiske tilstanden i hvert enkelt av de seks vannområdene i vannregion Troms. Flere av disse hovedutfordringene kan bidra til at det er en mulig risiko for at vi ikke når miljømålene innen De ulike hovedutfordringene er kartlagt, beskrevet og utarbeidet av de ansvarlige sektormyndighetene. Kapittelet er delt inn med tematiske hovedutfordringer for hvert enkelt vannområde. Temaene som Fylkesmannen har beskrevet, er gjort med bakgrunn i egen karakterisering/klassifisering, samt innspill fra de ulike kommunene i fylket. Graden av påvirkning fra de ulike temaene som er belyst, vil variere mellom vannområder og kommuner innenfor vannregionen. Kapittelet angir også i form av tabeller, antall og % vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålene innen Vannområde Bardu/-Målselvvassdraget Malangen Vedtatt forvaltningsplan Vannområdet Bardu/Målselvvassdraget Malangen ble valgt ut til pilotområde i første planfase i vannregion Troms. Forvaltningsplanen for dette vannområdet ble vedtatt i Fylkestinget i Troms 20. oktober Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet finner du på Forvaltningsplanen er godkjent med de merknader og forbehold som er gitt i kongelig resolusjon av 11. juni Dette vannområdet skal i likhet med de fem øvrige vannområder i fylket, være en del av den endelige forvaltningsplanen i Dette vannområdet vil bli behandlet på nytt og lik de andre vannområdene. Det vil bli gjort en ny karakterisering der nye tiltak foreslås og oppfølging av allerede foreslåtte tiltak i.hht. den vedtatte forvaltningsplanen for vannområdet Bardu/- Målselvvassdraget Malangen. Den fremlagte forvaltningsplanen, fylkestingsvedtak og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente planen. Forvaltningsplanen for Vannområdet Bardu/Målselvvassdraget Malangen er nå iverksatt for å nå de lokale miljømålene innen utgangen av Fra ble Troms Fylkeskommune vannregionmyndighet og har ansvar for å lede arbeidet Kort om vannområdet Vannområde Bardu/Målselvvassdraget - Malangen omfatter Bardu/ Målselvvassdraget, Rossfjordvassdraget, vassdrag som drenerer til Malangen, Rossfjorden, samt Malangen ut til midtfjords Malangen Kvaløya. Vannområdet omfatter et areal på 7106 km2 og består av Bardu og Målselv kommuner. Vannområdet består av 261 vannforekomster hvorav 255 er ferskvannforekomster. Vannområdet grenser mot Sverige i øst og Malangen i nord. Vassdraget grenser til Tornelvas nedbørsfelt på svensk side. På grensa finner vi også Store Rosta (Råstojaure) som renner både til Målselva og til Torneelva. Vi finner de største sjøene i de øvre deler av vassdraget Altevatn, Leina, Gævndjajavre, Store og Lille Rosta. De store elvene i vannområdet er Divielva, Målselva og Barduelva. Rostaelva og Kirkesdalselva er

40 også betydelige. Ved Malangen finner vi mindre elver som Rossfjordvassdraget, Aursfjordelva og Sandselva. I de indre delene finner vi en rekke fjell på over 1000 meter, og flere som er over 1500 meter høye. Vest for Barduelvas øvre deler er det flere mindre isbreer. Fjorder utgjør bare en liten del av vannområdet. Figur 7. Kartet viser geografisk avgrensing for vannområde Bardu/ Målselvassdraget - Malangen (merket med blå linje).

41 Nøkkeltall for vannområde Bardu/ Målselvassdraget - Malangen. Tabell 3. Viser oversikt over vassdrag som er registrert inn i vann-nett Tilstand og risikovurdering Risikovurderingen for vannområde Bardu/- Målselvvassdraget - Malangen viser at relativt få elver er i risiko, men relativt mange som er i mulig risiko. En høy andel er uten risiko for ikke å nå miljømålene. Det er en noe høyere andel av innsjøer i risiko, mens det er færre i mulig risiko enn for elver. Det er også her en høy andel uten risiko for ikke å nå miljømålene. På kystvannforekomstene er en relativ liten andel i mulig risiko, mens en høy andel er uten risiko. Årsaken til at elver og innsjøer er i risiko eller mulig risiko, kan i enkelte tilfeller skyldes vannkraft, manglende minstevannsføring, fremmede arter og fiskesykdommer. Alle data som blir presentert i diagrammene, samt klassifisering og risikovurdering, må ses på som foreløpige tall og vurderinger, fordi oppdatering av vann-nett, der dataene og risikovurderingene er hentet fra er en prosess som er i kontinuerlig utvikling. Men allikevel viser illustrasjonene relativt sett, en positiv utvikling i tilstand. Under er det illustrert i (Figur 8-10) hvor mange vannforekomster som er i risiko, mulig risiko og ingen risiko for ikke å nå miljømålene, både i antall og prosent. Risikovurderingen av vannforekomstene er i tillegg illustrert i kart (Figur 11-12).

42 Risiko elver Figur 8. Viser antall elver i risiko (10 %), mulig risiko (13 %) og ingen risiko (74 %). Risiko innsjøer Figur 9. Viser antall innsjøer i risiko (10 %), mulig risiko (15 %) og ingen risiko (71 %). Risiko kystvann Figur 10. Viser antall kystvannforekomster i risiko (0 %), mulig risiko (17 %) og ingen risiko (83 %).

43 Elver og innsjøvannforekomster Figur 11. Kartet viser risikovurdering av elver og innsjøer i Bardu/ Målselvvassdraget Malangen vannområde. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko. Kystvannforekomster Figur 12. Kartet viser risikovurdering av kystvannforekomster i Bardu/ Målselvvassdraget Malangen vannområde. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko. Grunnvannforekomster De største grunnvannsressursene finner vi i Målselvdalen og Bardudalen. Det er boret en rekke brønner i området. Så langt er grunnvannsressursene lite utnyttet.vi har få registreringer av tilstanden, men etter en gjennomgang av områdene, aktiviteter i influensområdene og mulige påvirkninger ellers vurderes generelt grunnvannsforekomstene i vannområdet som lite påvirket. Grunnvannsressursene i tilknytnings til tettsteder og grunnforurensnings lokaliteter vurderes imidlertid å være mulig risiko Vannområdets miljøtilstand Det er gjort fysiske endringer i form av elveforbygginger, spesielt langs Målselva, Barduelva og Kirkesdalselva. Her er endringene så store at lange strekninger er påvirket, men vi vet i

44 dag ikke hvor mye. Mindre strekninger med forbygginger finnes i Divielva, Rostaelva, Takelva, Sørelva, Mårelva. Flere vatn og småvassdrag er karakterisert som mulig påvirket p.ga påvirkning fra jordbruk og/ eller bosetning. I de indre delene er det store områder som er lite berørt av inngrep. Her finnes beiteområder for rein og husdyr. Store jordbruksområde finner vi i de store dalene. Det er også betydelig med jordbruksaktivitet ved for eksempel Rossfjordvassdraget, langs mindre vassdrag og langs Malangen i Balsfjord. Skogbruket er også betydelig i de store dalene. Dette er sannsynligvis av økende betydning med økende etterspørsel etter biobrensel. Innenfor vannområdet finnes også områder med store økologiske kvaliteter. Øverst i Dividalen ligger Øvre Dividalen nasjonalpark. I Bardu kommune er det vedtatt en ny Nasjonalpark vest for Leina og Altevatn (Rohkunborri). Barduelva er et godt sportsfiskevassdrag. Innlandsrøye og innlandsørret er viktige fiskearter i store deler av vassdraget. Vatn som Anjavatn og Vuomavatn er viden kjente fiskevatn. Målselva er den største lakseelva i Troms og har status som nasjonalt laksevassdrag, med Malangen som tilhørende nasjonal laksefjord. Fjellområdene i Bardu og Målselv er tradisjonelt viktige friluftslivsområder i Troms Hovedutfordringer i vannområdet Dette kapittelet er et sammendrag av dokumentet vesentlige spørsmål for vannområde Bardu- /Målselvvassdraget Malangen. Dokumentet ble utarbeidet av Fylkesmannen i Troms i planfase 1. Sammendraget i dette kapittelet gir en oversikt over hva forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for dette vannområdet vil fokusere på fremover. Ønsker du mer informasjon om hovedutfordringene i vannområde Bardu-/Målselvvassdraget Malangen, kan du se under dokumentet viktige utfordringer i vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget Malangen på følgende link: Vannkraftutbygging vassdragsregulering Det kan være store utfordringer knyttet til vannkraftutbyggingens påvirkning på vassdragsmiljøet. Bardu/Målselvvassdraget Malangen er det vannområdet i Troms med mest utbygd vannkraft målt i produksjon. Vannkraftutbyggingene påvirker elvemiljøene ved å endre og/eller redusere vannføringen i forhold til de naturlige vannføringene gjennom året. F. eks. Magasin: Altevatn reguleringshøyde 16 meter, og Devdis reguleringshøyde 33 meter. Det er ingen pålegg om minstevannføring i de regulerte vassdragene i vannområdet, men det pågår nå en prosess knyttet til revisjon av Altevatn utbyggingen. Denne utbyggingen påvirker Barduelva og de øvre deler av Divielva. Erosjonssikringer og kanaliseringer Det er anlagt flere erosjonssikringsanlegg langs flere av vassdragene innenfor vannområdet, særlig Målselva og Kirkeselva. Langs Målselva ligger de fleste anleggene i området mellom Rundhaug og Øverbygd og langs Kirkeselva. Det er også anlagt sikringsanlegg ved utløpet av Målselva, i området mellom Øverbygd og holt og i divielva ved utløpet av Skaktarelva. Ved utløpet av Skaktarelva, på Alapmoen og ved Elvevoll i Kirkeselva er anleggene mer utformet som kanaliseringer. Hensikten med anleggene er i all hovedsak å sikre jordbruksmark mot erosjon. Sett ut fra anleggenes store utstrekning, spesielt langs Målselva, forringer de trolig vassdragsmiljøet i mindre grad.

45 Avrenning fra Bardufoss flyplass Bardufoss flyplass ligger omkranset av både Barduelva, Andselva og Målselva og disse elvene vil således være mottakere for avrenning fra aktiviteter på flyplassen. Det er særlig avrenning fra avisningsaktiviteten som kan være en forurensningsfare. Slik avrenning vil særlig kunne skje til Andselva, Barduelva og grunnvann i området. Det er gjennomført kartlegging av bruken av ulike avisningsmidler og en har relativ god oversikt over dette, men det er pr i dag gjort lite kartlegging av virking i resipienten. Dette bør kartlegges nærmere. Avrenning fra gamle fyllplasser I nasjonal database over forurenset finnes oversikt over både eksisterende og gamle nedlagte kommunale avfallsplasser, andre nedlagte deponier, kjente krigsetterlatenskaper og annen forurenset grunn. Det kan i denne sammenhengen nevnes at det i den nasjonale databasen over forurenset grunn ligger flere lokaliteter innenfor området Bardufoss flyplass. I utgangspunktet er det gjort en vurdering og gradering av disse lokalitetene ut fra kjennskap til hva som er deponert her. Det er i liten grad dokumenter hvordan avrenning fra disse områdene påvirker vannmiljøet. Disse områdene må likevel karakteriseres som mulig risikoområder både når det gjelder påvirkning på grunnvann og overflatevann og således følges opp med overvåking for å dokumentere påvirkningssituasjonen bedre. I tillegg til de lokaliteter som er registrert i den nasjonale forurenset grunn databasen har det gjennom fullkarakteriseringsarbeidet kommet fram at det finnes gamle avfallsfyllinger innenfor vannområdet som ikke er registrert i den nasjonale databasen. Det ligger bl.a en gammel nedlagt kommunal avfallsfyllig ovenfor Sætervann (UTM 34W ,763955) og en gammel kommunal avfallsfylling på Fossmoen i Målselv. Eventuell avrenning fra slike lokaliteter bør klarlegges nærmere. Forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet) Avrenningen fra Forsvarets skyte- og øvingsaktivitet har vært overvåket over mange år. I den sammenheng kan det nevnes at NIVA på oppdrag fra Forsvarsbygg har laget en statusrapport om metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. (jfr. Niva rapport LNR Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser Resultater fra 15års overvåking). Det har vært utørt målinger både i biologisk materiale og i frie vannmasser. Målingene viser tilfredsstillende situasjon mht metallavrenning fra Blåtind og Setermoen skytefelt. For Bardufoss sentralskytefelt og Mauken skytefelt viser imidlertid resultatene behov for oppfølgende overvåking og vurdering av tiltak. For disse feltene er det målt forhøyde nivåer av både kobber og bly. Med bakgrunn i b.la fokus på hvitt fosfor og målte nivåer av hvitt fosfor på utsatte steder i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt har Forsvaret startet Program grunnforurensning ( ). Hensikten med programmet er å få en oversikt over avrenning av metallforurensning, sprengstoff og hvitt fosfor fra Forsvarets aktive skyte- og øvingsfelt. Fylkesmannen har i tillegg pålagt stedvise undersøkelser rettet mot forekomst og mulige effekter fra hvitt fosfor i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt.

46 Jordbruksavrenning Forurensningsavrenning fra jord- og skogbruksaktivitet innenfor vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget Malangen anses generelt å være liten og medfører at mesteparten av vannområdet i vannrammedirektivsammenheng karakteriseres som god. I enkelte områder av hovedvassdraget og i enkelte sideelver og småelver i vannområdet vurderes imidlertid avrenning fra særlig jordbruksaktivitet å medføre mulig risiko. Årsakene til forurensningspåvirkning fra jordbruket kan bl.a. være avrenning av silopressaft, gjødselavrenning fra utette gjødselslagre, gjødselslagre med for liten, overgjødsling og gjødselsspredning på ugunstige steder og tidspunkt. Vi har pr. dags dato ingen detaljert oversikt over avrenningssituasjonen fra landbruksaktiviteten i vannområdet, eller tilstanden på hvert enkelt bruk i vannområdet. Kantsonefjerning Kantsonevegetasjon er en viktig oppsamler av næringsstoffer og vil således virke som et effektivt filter mht avrenning fra dyrket mark. Vi har liten oversikt over omfanget av kantvegetasjonsfjerning i vannområdet, men vet at dette forekommer noen steder. Vi har pr. i dag ikke oversikt over omfanget av slik kantsonefjerning, men vurderer likevel ikke dette for så omfattende problemet at det anses som et vesentlig spørsmål i denne sammenheng. Graden av kantsonefjerning langs vassdrag i vannområdet bør imidlertid kartlegges nærmere. Påvirkning fra inngrep som veibygging, forbygging, flomsikring Vegvesenet har gjennomført en kartlegging av alle veganlegg i form av bruer, stikkrenner og lignende i vannområdet. Alle inngrep er fotografert og kartfestet. Det er imidlertid ikke gjort noen vurdering av fiskesakkyndig om hvilken virkning disse kan ha på vannforekomsten. I vannforskriftssammenheng vurderes foreløpig noen av anleggene å være vandringshinder for fisk og kan redusere gyte - og oppvekstområder for fisk og således være mulig risikoområder. Siste uttallese fra Statens Vegvesen region nord er at de allerede nå har utbedret forholdene med vandringshindre for fisk for riks- og fylkesvegnettet i vannområde Bardu- /Målselvvassdraget Malangen. Vi har lite dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting, men siden vegsalting har et lite omfang i vannområdet vurderes dette å innebære ingen risiko forvannforekomstene i området. Påvirkning fra kommunale kloakkutslipp Alle områder med kommunale kloakkanlegg i vannområdet har kloakkrenseanlegg som er underlagt driftsassistanse. Gjennom driftsassistansen kontrolleres renseeffekten på anleggene. De kommunale kloakkrenseanleggene i vannområdet synes så langt å fungere godt. Det kan forekomme kortere perioder med driftsstans/overløp på anleggene, men dette vil eventuelt bare være av kortvarig lokal effekt. Undersøkelser i vassdraget i nærheten av utslipp fra kommunale renseanlegg indikerer imidlertid klar påvirkning av kloakk gjennom at det måles forhøyde nivåer av bakterier (termostabilse koliforme bakterier) i vannmassene.

47 Påvirkning fra spredt bebyggelse Målselv kommune har kartlagt separate avløpsanlegg. 81 % (900 av 1111) svarte. 80 % av anleggene hadde infiltrasjonsanlegg til grunnen, 15 % oppgir utslipp til elv og 6 % har utslipp til sjø. Alle nyere utslipp i området forventes å ha avløpsanlegg som tilfredsstiller moderne avløpskrav. Det kan fortsatt være enkelte gamle og utilfredsstillende avløpsanlegg i området, men disse er i fåtall og vil eventuelt ha bare mindre lokale effekter. Forurensning/belastning fra spredte avløp anses ikke å være noe stort problem i vannområdet. Det vises for øvrig til beskrivelse under jordbruksavrenning. Grunnvannsforekomstene De største grunnvannsressursene finner vi i Målselvdalen og Bardudalen. Det er boret en rekke brønner i området. Så langt er grunnvannsressursene lite utnyttet. Vi har få registreringer av tilstanden, men etter en gjennomgang av områdene, aktiviteter iinfluensområdene og mulige påvirkninger ellers vurderes generelt grunnvannsforekomstene i vannområdet som lite påvirket. Grunnvannsressursene i tilknytnings til tettsteder og grunnforurensningslokaliteter vurderes imidlertid til å være i mulig risiko. Fjord og kystvann Malangen Det er få utslipp fra industriell aktivitet i området. Det finnes videre liten akvakulturvirksomhet i disse sjøområdene som kan bidra med tilførsler av organisk materiale og næringssalter, med unntak av et begrenset oppdrett av røye. Når vi ser bort fra naturlig avrenning fra land, vil derfor den største potensielle kilden for slikpåvirkning være avrenning fra landbruk og kloakkutslipp. Fremtidige akvakulturetableringer (for anadrome laksefisk) begrenses i stor grad av vernestatusen som Malangen har som nasjonal laksefjord. Vassdragsreguleringen vurderes ikke å påvirke fjordsystemet (islegging og økt ferskvanns - tilførsel vinterstid) i slik grad at området karakteriseres som påvirket eller mulig påvirket. Introduserte arter spredning av fremmede arter og fiskesykdommer Spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og andre fiskeparasitter og fiskesykdommer representerer en alvorlig økologisk og økonomisk risiko i Bardu-/Målselvvassdraget. I elver som Norskehavet er lakseparasitten dødelig for laksen, mens laksestammen i Østersjøen har motstandskraft mot parasitten. Store Rostavann er kilde til både Målselva og til Råstuätno/Lainioälv. Lainioelven er igjen en sideelv til Torneleven. Det er registrert gyrodactylus salaris både i Lainioälven og Torneelven. For å minimalisere spredningsrisikoen bør samarbeidet mellom Norge og Sverige/Finland på dette området effektiviseres. Man bør samarbeide for å gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Likeledes er det viktig med informasjonstiltak for å bevisstgjøre sportsfiskere om spredningsfaren, og viktigheten av å desinfisere utstyr som har vært brukt i smittede områder. Det bør nevnes at vannregionmyndigheten i Troms og Fylkesmannen i Troms nå har et formelt samarbeid med Sverige og Finland hvor de tre landene møtes en gang i året. På møtet drøftes felles strategier for det videre samarbeidet.

48 Temaene som nevnes over har vært tatt opp med Lenstyrelsen i Sverige og det er opprettet kontakt med Fylkesmannen i Troms med hensyn på disse grenseoverskridende miljøutfordringene. Avløpsproblematikk Anleggene i Målselv kommune (Øverbygd og Andslimoen) renses kjemisk/biologisk med utslipp til Målselva. Andslimoen renseanlegg har episoder med overutslipp av organisk materiale i forbindelse med høy produksjon ved Nortura slakteri, som er tilknyttet renseanlegget. Det skal gjennomføres tiltak både hos Nortura og Andslimoen renseanlegg i 2012 for å øke kapasiteten til renseanlegget. Forsvarets skyte- og øvingsfelt Avrenning av bly og kobber fra Bardufoss sentralskytebane i Målselv kommune. Årlig overvåking siden 2006 viser at Myrbekken, som renner gjennom skytebanen, tilføres kobber og bly at bekken karakteriseres som meget sterkt forurenset (tk V) mht. kobber og tilstandsklasse III-IV mht. bly. Vannet munner ut i Andselva etter 500 meter og videre til Målselva ca. 3,5 km nedstrøms skytebanen. Prøver i Andselva nedstrøms bekken viser ikke forhøyede verdier av kobber/bly. Avrenning av bly og kobber fra Karlstadskogen skytebane i Setermoen SØF. Prøvetaking i 2007, 08 og 09 viser meget høye verdier av bly og kobber som tilføres en liten bekk som renner gjennom skytebanen, meget sterkt forurenset. Det er målt verdier opp til ganger over grenseverdien for tilstandsklasse V. Bekken renner inn i Karlstadbekken etter 800 meter og Barduelva etter ca. 2,2 km. Det ble etablert et rensefilter i 2008 for å redusere tungmetaller fra skytebanen, og konsentrasjonen er redusert, men fortsatt høy. Neste overvåkingsrapport kommer juli Fylkesmannen vil vurdere ytterligere tiltak når utslippstillatelse for Setermoen SØF skal gis i løpet av Næringsmiddelindustri Nortura Målselv, Målselv kommune Virksomheten er inne i en søknadsprosess for årlig slakt av omlag 1890 tonn storfe, 1530 tonn småfe og 1090 tonn gris. Av dette skjæres det omlag 5100 tonn/år og produseres (pølser) omlag 6500 tonn/år. Alt av biprodukter fra produksjonen, inkludert blod, går til destruksjon hos Norsk Protein i Balsfjord kommune. Rengjøringsvann, forurenset prosessvann og sigevann fra gjødselkjeller går til det kommunale Andslimoen Renseanlegg. Renset prosessavløpsvann og sanitæravløpsvann går til resipient Målselva. Det har tidligere vært et stort problem at større mengder gjødsel har kommet fra Nortura og inn i renseanlegget. Dette har ført til utslipp av urenset vann til Målselva. Problemet søkes trolig løst ved at det bygges et utjevningsbasseng hos Nortura som skal sikre jevnere tilførsel av prosessvann til renseanlegget. Denne problemstillingen vil bli fokusert i behandlingen av ny utslippssøknad. Fylkesmannen kjenner så langt ikke til synlig forurensning i Målselva som kan relateres til Norturas påslipp til Andslimoen Renseanlegg.

49 9.1.6 Påvirkninger i vannområdet Det er gjennomført en klassifisering av de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i vannområdet (Tabell 4) med bakgrunn i data fra Fylkesmannen i Troms. Tabell 4. Viser de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i Bardu/ Målselvassdraget - Malangen vannområde. Påvirkningstype Påvirkningsgrad Effekt kort utfyllende tekst Antall liten Antall middels Antall stor 1.Annen landbruk 2.Uten minstevannsføring 3.Annen diffus kilde 4.Vannkraftsmagas in 5. Flomverk og forbygninger Noen enkelte avløp uten rensing. Antatt middels påvirkning totalt Flere, kan ha middels til stor påvirkning. 6. Forsvarsaktivitet Påvirkningen er varierende Manglende minstevannsføring Reguleringsmagas in Eng, beite og gårdsdrift kan påvirke næringssalter og organisk i vann. Tørrlegging av elver. Spredt avløp, påvirkning fra spredt bebyggelse. Reguleringssoner i magasiner. Fysisk endret kantsone/elvebredde. Kanaliseringseffekt. Varierende aktivitet og påvirkning. Skytefelt, øvingsaktivitet og gamle fyllplasser Uavklarte problemstillinger Hvis det avdekkes uavklarte problemstillinger, uenigheter eller temaer vi har for lite kunnskap om, og bør vite mer om, bør det belyses mer i dette kapittelet som f. eks en punktvis oppramsing. Det er gjort en fullkarakterisering av vannforekomstene i første fase (pilotfasen). Overvåking av dette vannområdet ble prioritert. Det vil være nødvendig med ny karakterisering når tiltak blir gjennomført. Vi mangler nyere opplysninger om mange av vassdragene. Det gjøres en kontinuerlig oppdatering av karakterisering og klassifisering av vannforekomster i Troms, og som legges inn i kartløsningen, Vann Nett, se link:

50 9.2 Vannområde Balsfjord Karlsøy Kort om vannområdet Vannområde Balsfjord-Karlsøy omfatter et areal på km 2, og består av Karlsøy, Tromsø, Balsfjord og deler av Storfjord og Lyngen kommuner. Vannområdet er det største og mest befolkede vannområdet i Troms. Hovedårsaken til den høye befolkningstettheten er Tromsø by som har mange offentlige og private sysselsatte. I Tromsø kommune bor det omlag mennesker og folketallet er stigende. Vannområdet består av 157 ferskvannsforekomster. Vannområdet grenser i sør mot kommunene i Senja og Bardu og Målselv kommuner. I øst grenser vannområdet mot Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Kåfjord og Nordreisa kommuner. Vannområdet grenser mot Finnmark i nord og Barentshavet i vest. Figur 14. Kartet viser geografisk avgrensing av vannområde Balsfjord Karlsøy (merket med blå linje).

51 Nøkkeltall for vannområde Balsfjord Karlsøy. Tabell 5. Viser antall registrerte vannforekomster i vannområde Balsfjord Karlsøy Tilstand og risikovurdering Risikovurderingen for vannområde Balsfjord Karlsøy viser at det meste av elvene og kystvannforekomstene er i god tilstand og ikke står i fare for ikke å nå miljømålene. Men det er flere innsjøer som står i risiko for ikke å nå miljømålene. Når det gjelder elver så er det en relativt høy andel som er i mulig risiko for ikke å nå miljømålene. Årsaken i enkelte tilfeller kan skyldes at noen innsjøer og elver er regulert eller er unntatt krav om minstevannføring. Alle data som blir presentert i diagrammene, samt klassifisering og risikovurdering, må ses på som foreløpige tall og vurderinger, fordi oppdatering av vann-nett, der dataene og risikovurderingene er hentet fra er en prosess som er i kontinuerlig utvikling. Men allikevel viser illustrasjonene relativt sett, en positiv utvikling i tilstand. Under er det illustrert i (Figur 15-18) hvor mange vannforekomster som er i risiko, mulig risiko og ingen risiko for ikke å nå miljømålene, både i antall og prosent. Risikovurderingen av vannforekomstene er i tillegg illustrert i kart (Figur 18-19).

52 Risiko elver Figur 15. Viser antall elver i risiko (7 %), mulig risiko (14 %) og ingen risiko (78 %). Risiko innsjøer Figur 16. Viser antall innsjøer i risiko (10 %), mulig risiko (7 %) og ingen risiko (61 %). Risiko kystvann Figur 17. Viser antall kystvannforekomster i risiko (2 %), mulig risiko (7 %) og ingen risiko (91 %).

53 Elver og innsjøvannforekomster Figur 18. Kartet viser risikovurdering av elver og innsjøer i vannområde Balsfjord Karlsøy. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko. Kystvannforekomster Figur 19. Kartet viser risikovurdering av kystvannforekomster i vannområde Balsfjord Karlsøy. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko Hovedutfordringer i vannområdet Vannkraft Det er to mindre vannkraftkonsesjoner på Ringvassøy og en konsesjon til regulering av vassdrag til drikkevannsforsyning til Tromsø. Videre er noen små vatn regulert til drikkevannsforsyning uten konsesjon på Kvaløya. Det kan være utfordringer knyttet til reguleringene av disse innsjøene og vassdragene. Forsvarets påvirkning i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet) Deler av Blåtind skyte- og øvingsfelt ligger i dette vannområdet. Forsvarsbygg overvåker situasjonen gjennom «Program grunnforurensning». Alle skytefelt ble undersøkt i Det er ikke påvist vesentlige påvirkninger på vannforekomstene i dette området av Blåtind.

54 Deler av Balsfjord berøres årlig av større militære øvelser. Det håndteres store mengder drivstoff utenom faste tankeplasser, og utslipp kan påvirke vannkvalitet. Forebyggende tiltak fra Forsvaret er å utstyre kjøretøy med absorbent for å håndtere uhell. Forsvaret kartlegger også drikkevannskilder og trykker disse på øvingskart. Dette gjelder ikke private vannverk som betjener få husstander. Øvelser foregår i et område der det er flere vassdrag som har påvist Gyrodactylus Salaris - smitte. Det er dermed potensiell fare for spredning dersom enheter er i kontakt med vann fra disse vassdragene. Oppdrettsvirksomhet Ingen oppdrettsanlegg i drift i Balsfjorden i skrivende stund. Det er en del oppdrett i Tromsø og Karlsøy. Det er satt krav om resipientundersøkelse i indre del av Kaldfjorden for å se om oppdrettsaktiviteten påvirker miljøet i negativ grad. Basert på eksisterende kunnskap forventer vi ikke at oppdrettsaktiviteten i dette vannområdet overskrider rensekapasiteten for vannforekomstene her slik fordelingen av anlegg og totalbiomassen er i dag. Forurenset grunn/gamle deponier Tabell 6. Det finnes nedlagte og gamle deponier her som vist under, og som potensielt kan påvirke en vannforekomst i nærheten. NAVN GNR/BNR KOMMUNE Kjosvatn 37/5 Balsfjord Stormoen 36/166 Balsfjord Bjørnøygate - Musegata Tromsø Fylling v/ Bilco Tromsø Nansensplass Tromsø Tromsøysundveien (mot Krokveien) 17/1 Tromsø Tromsøysundveien (nedenfor Troms Tromsø kraftforsyning) Ørndalen Nord Tromsø Ørndalen avfallsfyllinger (Ørndalen) Tromsø (forbehold om ukjente og uregistrerte fyllinger/ deponier Det er bare deponiet ved Ørndalen som overvåkes gjennom deponigass- og sigevannsmålinger. Sigevann slippes ut i Tromsøysundet. Vi har ikke gode data på om utslippet påvirker sedimentet lokalt. Deponiet TROMSØYSUNDVEIEN (NEDENFOR TROMS KRAFTFORSYNING) er sjøvannspåvirket. Også andre deponier på listen over kan være sjøvannspåvirket, men utfyllinger gjør det vanskelig å være helt sikker. STORMOEN i Balsfjord er et gammelt kommunalt deponi uten bunntetning. Det er en viss form for overvåking gjennom grunnvannsbrønner. Aktivt deponi - Stormoen For øvrig overvåkes området som følge av drift av 1 av 3 deponi i drift. Deponiet eies og driftes av Perpetuum AS. Det er årlige målinger av deponigass og sigevann. Foreløpig ikke grunnlag for å hevde at dette deponiet påvirker resipienten utover de akseptable fastsatte grenser.

55 Fiskeforedlingsanlegg: Norway Pelagic AS, Tromsø kommune (IPPC) Virksomheten, som mottar og prosesserer inntil tonn sild årlig, ligger på Sommarøya. Prosessavløpsvann fra filetproduksjon av tonn sild årlig har til nå gått ut i sundet mellom Sommarøya og Hillesøya ( tonn håndteres rund). Virksomheten har frist til juni 2012 med å installere renseanlegg, fettavskiller og utslippsledning ut av sundet. Utslippstillatelsen stiller krav til prosessavløpsvannets innhold av suspendert stoff, BOF og fett. Egersund Nor AS, Tromsø kommune (IPPC) Virksomheten, som mottar og prosesserer inntil tonn sild og lodde årlig, ligger ved Tromsøysundet. Prosessavløpsvann fra filetproduksjon av inntil tonn årlig renses og fettavskilles før det slippes ut via avløpsledning til Tromsøysundet. Utslippstillatelsen stiller krav til prosessavløpsvannets innhold av suspendert stoff, BOF og fett. Næringsmiddelindustri: Tine Meieriet Storsteinnes, Balsfjord kommune Virksomheten produserer brunost, nøkkelost og geitost av omlag tonn kumelk og tonn geitmelk årlig. Prosessavløpsvannet ledes ut i Sørkjosen i Balsfjorden via en ny 250 meter lang ledning til 18 meters dyp. Meieriet har utslippstillatelse fra Fylkesmannen sist endret med en øvre utslippsgrense angitt som tonn BOF7/år. Utslippsgrensen er basert på en i 2005 forventet produksjon av ulike kategorier produkter med en produktspesifikk grense for hvert produkt som samlet gir ett utslipp av organisk stoff (BOF7) på 133 tonn. Meieriets målinger av utslippet viser at utslippet i 2008 var ca 210 tonn (59 % overskridelse), 2009 ca 165 tonn BOF7 (26 %) og 2010 ca 160 tonn BOF7 (20 %). Det jobbes kontinuerlig og godt med å redusere utslippet av organisk stoff fra meieriet. Det er så langt Fylkesmannen kjenner til ikke registrert større uheldige miljøkonsekvenser i fjorden knyttet til meieriets virksomhet. Mack Ølbryggeri AS, Tromsø kommune (IPPC) Virksomheten ligger i Tromsø by. Det produseres årlig omlag m3 øl og m3 brus. Tillatelsens ramme er på m3 av hver kategori. Utslippene av organisk stoff, representert ved BOF7, er henholdsvis kg og kg årlig. Tillatt mengde i utslippstillatelsen er hhv og kg/år. Prosessavløpsvannet går via kommunalt renseanlegg (silanlegg) og ut i Tromsøysundet. Det meste av organisk stoff fra Mack er oppløst og passerer renseanlegget relativt uhindret. Resipienten Tromsøysundet har god vannutskifting, og det er ikke registrert uheldige miljøkonsekvenser i fjorden knyttet til bryggeriets virksomhet. Hovedårsak til det høye utslippet av organisk stoff fra Mack Ølbryggeri AS er at det produseres i en gammel fabrikk med til dels gammelt og utdatert utstyr. Bryggeriet skal inn i nye produksjonslokaler i Nordkjosbotn i Balsfjord kommune i årsskiftet 2012/-13. Det vil da kun være ølproduksjon i et mikrobryggeri ved Mack i Tromsø fra 2013.

56 Vandringshinder for fisk Det er viktig å sikre de anadrome fiskeartene sine vandringsmuligheter til og fra sjøen og de ferskvannslevende fiskeartene sine vandringsmuligheter mellom vann, vassdrag, sideelver, bekker og hovedelver. Spesielt i forbindelse med veibygging kan det oppstå vandringshindre for fisk, der elver og bekker krysser veien. Det er ofte kulverters plassering som skaper vandringshinder og hindrer oppgang til elver med stort, lite eller usikkert potensial med hensyn på fiskeproduksjon Påvirkninger i vannområdet De kommunevise kulepunktene under er basert på kommunenes egne uttalelser til vannregionmyndigheten om hva de mener er vesentlige påvirkninger i sin kommune. Videre er det gjennomført en klassifisering av de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i vannområdet (Tabell 7) med bakgrunn i data fra Fylkesmannen i Troms. Karlsøy kommune Oppdrett i Langesundet og Dåfjord Drifter seks kommunale vannverk med UV- rensing Vindmøllepark med spenn fra Vannøya til Ringvassøya (kreotopstolper rett i elveløp til drikkevannskilde på Ringvasssøya). Balsfjord kommune Landbruksavrenning fra gjødsel Vandringshinder for fisk i mindre elver Laksevatn vassdraget (muligens ikke tilfredstillende system for kloakk utslipp) Landbruksavrenning til Sagelva Tromsø kommune Kommunen ønsker at det lages kystsoneplan for vannområdet Vann må inn i en større sammenheng også for Fylkesmannen og Fylkeskommunen, dvs. inn i planstrategier hos Fylkeskommunen (opplyst på møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling ).

57 Tabell 7. Viser de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i vannområde Balsfjord Karlsøy. Påvirkningstype Påvirkningsgrad Effekt kort utfyllende tekst Antall liten Antall middels Antall stor 1. Landbruk Antatt liten påvirkning totalt 2.Avrenning i byer/tettsteder Tromsø by har primærrensing og oppfyller utslippstillatelsen. Havnedrift og skipsverft, b.la miljøgifter. Eng, beite og gårdsdrift kan påvirke næringssalter og organisk i vann. Næringssalter og organisk fra avløp. 3.Vannkraftsdam Reguleringsmagasin Reguleringssoner i magasiner. 4.Drikkevannsforsyning Drikkevannsmagasiner med regulering. Redusert vannføring. 5. Uten minstevannsføring Manglende minstevannsføring. Tørrlegging av elver. 6. Spredt avløp Mange Næringssalter og organisk. De fleste enkeltavløp til sjø uten rensing Uavklarte problemstillinger Hvis det avdekkes uavklarte problemstillinger, uenigheter eller temaer vi har for lite kunnskap om, og bør vite mer om, bør det belyses mer i dette kapittelet som f. eks en punktvis oppramsing. Det gjøres en kontinuerlig oppdatering av karakterisering og klassifisering av vannforekomster i Troms, og som legges inn i kartløsningen, Vann Nett. I dette vannområdet er det avholdt møter med alle kommuner om påvirkninger til vannforekomster. Flere vannforekomster er overvåket i de senere år, f. eks. Tromsø havn og drikkevannskilder til Tromsø kommune, se link:

58 9.3 Vannområde Harstad Salangen Kort om vannområdet Vannområde Harstad-Salangen er det sørligste vannområdet i Troms vannregion, og omfatter et areal på 4532,56 km2 og består av Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Salangen og Bjarkøy, samt deler av Tjelsund og Dyrøy kommuner. Harstad er den største byen i vannområdet og ligger i Harstad kommune, og som har den høyeste folketettheten av kommunene i vannområdet (ca innbyggere). Vannområdet består av 171 vannforekomster hvorav 144 er ferskvannforekomster. Vannområdet grenser mot Nordland fylke i sør og vest, mot Senja i nord og mot Bardu kommune i øst. Figur 20. Kartet viser geografisk avgrensing for vannområde Harstad Salangen (merket med blå linje).

59 Nøkkeltall for vannområde Harstad Salangen. Tabell 8. Viser oversikt over vassdrag som er registrert inn i vann-nett Tilstand og risikovurdering Risikovurderingen for vannområde Harstad - Salangen viser at en stor andel av elvene, innsjøene og kystvannforekomstene er i god tilstand og ikke står i fare for ikke å nå miljømålene. Men det er allikevel en relativt stor andel elver og innsjøer som er i risiko for ikke å nå miljømålene. Når det gjelder elver så er det en relativt høy andel som er i mulig risiko for ikke å nå miljømålene. Årsaken i flere tilfeller skyldes at større innsjøer og elver er vannkraftregulerte. Når det gleder kystvannforekomster, så er det noen få vannforekomster som er i mulig risiko, noe som kan skyldes f. eks mye oppdrettsvirksomhet i enkelte fjorder. Alle data som blir presentert i diagrammene, samt klassifisering og risikovurdering, må ses på som foreløpige tall og vurderinger, fordi oppdatering av vann-nett, der dataene og risikovurderingene er hentet fra er en prosess som er i kontinuerlig utvikling. Men allikevel viser illustrasjonene relativt sett en positiv utvikling i tilstand. Under er det illustrert (Figur 21-23) hvor mange vannforekomster som er i risiko, mulig risiko og ingen risiko for ikke å nå miljømålene, både i antall og prosent. Risikovurderingen av vannforekomstene er i tillegg illustrert i kart (Figur 24-25).

60 Risiko elver Figur 21. Viser antall elver i risiko (21 %), mulig risiko (15 %), og ingen risiko (63 %). Risiko innsjøer Figur 22. Viser antall innsjøer i risiko (21 %), mulig risiko (4 %), og ingen risiko (71 %). Risiko kystvann Figur 23. Viser antall kystvannforekomster i risiko (10 %), mulig risiko (10 %) og ingen risiko (81 %).

61 Elver og innsjøvannforekomster Figur 24. Kartet viser risikovurdering av elver og innsjøer i vannområde Harstad Salangen. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko. Kystvannforekomster Figur 25. Kartet viser risikovurdering av kystvann i vannområde Harstad Salangen. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko Hovedutfordringer i vannområdet Vannkraftsutbygginger vassdragsreguleringer Det er flere små og eldre kraftutbygginger i regionen som b.la omfatter regulering av flere innsjøer. Det kan være utfordringer knyttet til disse kraftverksutbyggingene. Det er startet en prosess med revisjon av Skoddebergvatn kraftverksutbygging. Erosjonssikringer og kanaliseringer Det kan være utfordringer knyttet til enkelte kanaliseringsanlegg og erosjonssikringsanlegg innenfor noen vassdrag i indre deler av vannområdet. Vassdraget det gjelder i denne sammenhengen er Salangselva.

62 Oppdrettsvirksomhet I dette vannområdet er det betydelig oppdrettsaktivitet. I sør et det Kvæfjorden/Gullesfjorden (Kvæfjord) som har størst oppdrettsbelastning. Området er imidlertid godt undersøkt og Gullesfjorden er også kapasitetsmodellert. Vi har så langt ikke indikasjoner på at den naturlige rensekapasiteten er overskredet her. I Astafjorden (Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen) er det også en betydelig oppdrettsaktivitet. Dette området har også inntil nylig vært utsatt for sykdom på oppdrettsfisken (ILA), og har vært brakklagt det siste året. Midtre Gullesfjord er målt til å ha moderat tilstand pga. påvirkninger fra oppdrett. Ett unntak er imidlertid de indre deler av Grovfjorden i Skånland. Her viser flere resipientundersøkelser over tid at denne vannforekomsten er betydelig belastet, og hvor vi med stor sannsynlighet mener at utslipp fra settefiskanlegget innerst i fjorden er den største kilden til dette. Det er planlagt konkret oppfølging. Forsvarets påvirkning i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet) Setermoen og Sørlimarka skyte- og øvingsfelt ligger i dette vannområdet. Forsvarsbygg overvåker situasjonen gjennom «Program grunnforurensning». Alle skytefelt ble undersøkt i Liveltskardelva er påvirket av skyting i skytefeltet. Elva hadde lavere kobber- og bly- konsentrasjoner, nær bakgrunnsverdiene.det er sannsynligvis ikke påvirkning til Salangselva. Det er ukjent om skytefeltsaktivitetene har påvirket fiskebestandene. (S. Rognerud Overvåking av metallforurensing fra militære skytefelt og demoleringsplasser. NIVA Rapport ). De årlige undersøkelsene er redusert i hyppighet, men alle felt overvåkes fortsatt etter en bestemt syklus. Området berøres ofte av større militære øvelser. Det håndteres store mengder drivstoff utenom faste tankeplasser, og utslipp kan påvirke vannkvalitet. Forebyggende tiltak fra Forsvaret er å utstyre kjøretøy med absorbent for å håndtere uhell. Forsvaret kartlegger også drikkevannskilder og trykker disse på øvingskart. Dette gjelder ikke private vannverk som betjener få husstander. Kontakt med vann i anadrome vassdrag kan innebære fare for spredning av Gyrodactylus Salaris, eventuelt andre typer sykdommer/smitte. Småbåthavner Rengjøring av båtskrog også på fritidsbåter utgjør en risiko for forurensning grunn og sjøbunn med metaller (kobber, bly, sink og kvikksølv) og PCB. Fylkesmannen i Troms har ført tilsyn med oppsamlingsrutinene ved rengjøring av båtskrog i småbåthavnene i Harstad. Status for disse er at noen aktører har etablert oppsamling, andre har startet bygging uten at oppsamlingen er ferdig etablert. Ved enkelte småbåthavner /brygger foregår ikke rengjøring av båtskrog. For å hindre at sjøbunnen blir forurenset, er det viktig at oppsamlingssystemene blir ferdig etablert og at driften kontrolleres slik at oppsamlingen fungerer.

63 Forurenset grunn/gamle deponier Tabell 9. Det finnes nedlagte og gamle deponier her som vist under, og som potensielt kan påvirke en vannforekomst i nærheten. NAVN GNR/BNR KOMMUNE Nergårdshamn fylling Bjarkøy Labergsdalen I Gratangen Labergsdalen II 56/30 Gratangen Øse 49/6 Gratangen Hagan avfallsfylling 65/8 Harstad Harstadbotn, Russevika 56/784 Harstad Kasfjord under høgfjellet Harstad Seljestadfjæra 58/727 Harstad Sæterelvområdet Sollia Harstad Ibestadfjæra 90/1 Ibestad Moan grovavfallsfylling Lavangen Elvelund Salangen Elvelund (grusgruve) Salangen Snauhågen Salangen Strandområdet ved Felleskjøpet Salangen Strandområdet ved U4 Skjæran grovavfallsfylling Evenskjær 16/7 Skånland (forbehold om ukjente og uregistrerte fyllinger og deponier) Det er kun Hagan avfallsfylling i Harstad hvor det skjer en årlig overvåking av hva som slippes ut herfra til Bergsvågen. Vi har mangelfulle data for hvilken påvirkning disse utslippene eventuelt kan ha på vannforekomsten og sedimentene i Bergsvågen. Fiskeforedlingsanlegg: Ingen større anlegg (IPPC, produserer mer enn 75 tonn ferdig vare per døgn) Næringsmiddelindustri Utslipp fra Tine meieriet Harstad, kan medføre tetting av silanlegget i Bergsodden renseanlegg. Dersom Bergsodden Renseanlegg tåler belastningen, og man unngår urenset utslipp via overløp, antas ikke resipientens tålegrense å overstiges. Resipienten må imidlertid løpende vurderes ut fra forventet økning av samlet belastning.

64 9.3.4 Påvirkninger i vannområdet De kommunevise kulepunktene under er basert på kommunenes egne uttalelser til vannregionmyndigheten om hva de mener er vesentlige påvirkninger i sin kommune. Videre er det gjennomført en klassifisering av de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i vannområdet (Tabell 10) med bakgrunn i data fra Fylkesmannen i Troms. Salangen kommune Oppdrett, fiskesykdommer og rømt oppdrettsfisk i Salangsvassdraget Landbruksavrenning Vannforsyning Forvaltning av vernede vassdrag, f. eks minikraftverk og videre bruk av areal for oppdrett Lavangen kommune Kommunal drikkevannsforsyning (to kommunale vannverk) Kraftverksutbygging (fallrettigheter Plasselva) kommunen har rettigheter her Avrenning fra gårdsbruk i forbindelse med Spandalsvassdraget Lakseoppdrett Ibestad kommune Oppdrett Landbruksavrenning Kvæfjord kommune Oppdrett Avløpsnettet er en utfordring Kan bli flomproblemer i forhold til landbruk Kulvert bygget under vei for elv i kommunal vei Avrenning fra landbruk (Vikelandselva) Bjarkøy kommune Oppdrett (Dypingen Grytøy) Gratangen kommune Rensing av grunnvannsanlegg Sikring av vanninntak (inngjerding) Flere ønsker kommunalt vann pga. tørke osv Stikkrenne i Kvandalskrokelva er tørr og vandringshinder for fisk Avrenning fra jordbruk (husdyrhold) Dyrøy kommune Oppdrett Nytt vannverk for hele kommunen prosjekteres og det kan bli problemstillinger knyttet opp til arbeidet Tjelsund kommune Oppdrett

65 Tabell 10. Viser de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i Harstad Salangen vannområde. Påvirkningstype Påvirkningsgrad Effekt kort utfyllende tekst 1.Flomverk og forbygninger 2.Uten minstevannsføring 3.Vannføringsreservoir Antall liten Antall middels Antall stor Flere Drikkevannsmagasiner med regulering. Manglende minstevannsføring. Fysisk endret kantsone/elvebredde. Kanaliseringseffekt. Tørrlegging av elver. Redusert vannføring. 4. Beite og eng Antatt liten påvirkning totalt Eng, beite og gårdsdrift kan påvirke næringssalter og organisk i vann. 5. Vannkraftsdam Reguleringsmagasin Reguleringssoner i 6. Overføring av vann Manglende minstevannsføring. magasiner. Tørrlegging av elver Uavklarte problemstillinger Hvis det avdekkes uavklarte problemstillinger, uenigheter eller temaer vi har for lite kunnskap om, og bør vite mer om, bør det belyses mer i dette kapittelet som f. eks en punktvis oppramsing. Det gjøres en kontinuerlig oppdatering av karakterisering og klassifisering av vannforekomster i Troms, og som legges inn i kartløsningen, Vann Nett. I dette vannområdet er det avholdt møter med kommunene om påvirkninger til vannforekomster, se link:

66 9.4 Vannområde Senja Kort om vannområdet Vannområde Senja omfatter et areal på km 2, og omfatter øya Senja, som er Norges nest største øy. Vannområdet omfatter Dyrøy, Sørreisa, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik kommuner. Den største byen i vannområdet er Finnsnes som ligger i Lenvik kommune og har det høyeste folketallet i vannområdet (ca innbyggere) og folketallet er økende. Forøvrig er vannområdet preget av flere små kommuner med relativt beskjedent innbyggertall. Vannområdet består av 103 enkelte ferskvannforekomster. Vannområdet ligger midt i Troms og grenser mot Bjarkøy og Harstad kommuner i sør og Tromsø og Balsfjord kommuner i nord. Videre grenser vannområdet mot Salangen, Sørreisa og Lavangen kommuner i øst og mot Vesterålen og Barentshavet i Nordland fylke i vest. Figur 26. Kartet viser geografisk avgrensing for vannområde Senja (merket med blå linje).

67 Nøkkeltall for vannområde Senja. Tabell 11. Viser oversikt over vassdrag som er registrert inn i vann-nett Tilstand og risikovurdering Risikovurderingen for vannområde Senja viser at en relativt høy andel av elver og innsjøer er i risiko, mens en relativt høy andel av disse også er i mulig risiko og står i fare for ikke å nå miljømålene. Kun litt over halvparten av elver og innsjøer er uten risiko. Årsaken kan i enkelte tilfeller skyldes at større innsjøer og elver er vannkraftregulerte eller at vannforekomsten er unntatt krav om laveste og høyeste maksimale vannstand og lav minstevannføring. På kystvannforekomstene ser vi at alle er uten risiko for ikke å nå miljømålene. Alle data som blir presentert i diagrammene, samt klassifisering og risikovurdering, må ses på som foreløpige tall og vurderinger, fordi oppdatering av vann-nett, der dataene og risikovurderingene er hentet fra er en prosess som er i kontinuerlig utvikling. Men allikevel viser illustrasjonene relativt sett, en positiv utvikling i tilstand. Under er det illustrert i (Figur 27-29) hvor mange vannforekomster som er i risiko, mulig risiko og uten risiko for ikke å nå miljømålene, både i antall og prosent. Risikovurderingen av vannforekomstene er i tillegg illustrert i kart (Figur 30-31).

68 Risiko elver Figur 27. Viser antall elver i risiko (19 %), mulig risiko (23 %), og ingen risiko (54 %). Risiko innsjøer Figur 28. Viser antall innsjøer i risiko (18 %), mulig risiko (12 %), og ingen risiko (61 %). Risiko kystvann Figur 29. Viser antall kystvannforekomster i risiko (0 %), mulig risiko (0 %) og ingen risiko (100 %).

69 Elver og innsjøvannforekomster Figur 30. Kartet viser risikovurdering av elver og innsjøer i vannområde Senja. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko. Kystvannforekomster Figur 31. Kartet viser risikovurdering av kystvann i vannområde Senja. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko Hovedutfordringer i vannområdet Vannkraftsutbygginger vassdragsreguleringer Det er enkelte små kraftutbygginger i regionen som bl. a omfatter regulering av flere innsjøer. Lysebotnvassdraget er et anadromt vassdrag som er påvirket av kraftverksutbygging, der det kan kreves revisjon. Lenvik kommune har fokus på dette vassdraget. Det kan være utfordringer knyttet til kraftverksutbyggingene innenfor vannområdet. Avløpsproblematikk De fleste kommunale avløpsutslipp til sjø fra de fire Senjakommunene har ikke renseanlegg samt varierende utslippsløsninger. Dette medfører at urenset avløpsvann slippes ut i sjøresipienter. Vi har ikke oversikt over om avløpsvann slippes ut i havnebasseng.

70 Oppdrettsvirksomhet Oppdrettsvirksomhet her i alle kommunene (Tranøy, Berg, Torsken, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy). Sannsynligvis god naturlig rensekapasitet for de fleste av vannforekomstene. For Solbergfjorden og Dyrøysundet bør det vises aktsomhet for større utvidelser av produksjonsvolumet, uten bedre dokumentasjon av rensekapasiteten (modelleringer). NINAmini rapport (Nye opplysninger og vurderinger til KU for SalMar Nord i Solbergfjorden, Troms) antyder at det ikke bør tillates ytterligere økning i produksjonskapasiteten, ut i fra vurderinger som gjelder hovedsakelig faren for og konsekvensene av rømming. Dette temaet er omtalt nærmere på side 34 - kapittel 5. i dokumentet. Hvorvidt dagens produksjonsvolum i disse vannforekomstene er en utfordring, når det gjelder organisk belastning og sykdomsspredning, er sektormyndighetene per i dag ikke enige om. I Gisundet begrenses mulig oppdrettsaktivitet av trafikale og naturgitte forhold (farleder, strøm etc) Forurenset grunn/ gamle deponier Tabell 12. Det finnes nedlagte og gamle deponier her som vist under, og som potensielt kan påvirke en vannforekomst i nærheten. NAVN GNR/BNR KOMMUNE Tinnebuhola Berg Evertmoen 11/40 Dyrøy Botnhågen forbrenningsanlegg 46/366 Lenvik Dompa 58/42 Lenvik Gibostad 84/34 Lenvik Grovavfallsfylling for Husøya Lenvik Nygård Lenvik Rossfjord I (nedside av fylkesvei) 7/53 Lenvik Rossfjord II (overside av fylkesvei) 7/33 Lenvik v/ skole) Rossfjord III (v/ Walter skog) 5/29 Lenvik Øvermoen 25/6 Sørreisa Molvika 18/1 Tranøy (forbehold om ukjente og uregistrerte fyllinger/ deponier Per i dag er det ikke overvåkning ved noen av disse fyllingene Industri Innerst i Finnfjorden finner vi Finnfjord AS (ferrosilisiumverk). Vi har ikke oversikt over hvorvidt mellomlagring av råstoff til produksjonen og materiale/avfall som oppstår som følge av produksjonen kan føre til uheldige påvirkninger i de indre deler av Finnfjorden. Virksomheten ønsker å etablere bedriftsinterne deponi på området. Klima- Og Forurensningsdirektoratet (KLIF) er forurensningsmyndighet for dette anlegget.

71 NILU-rapport 2005 beskriver resultatene av dioxinundersøkelser i nærliggende vann til anlegget. Konklusjonen er at det ikke kan påvises skadelige konsentrasjoner av dioxin i fisk fanget i disse vannene. Notvaskeri Refa Frøystad Group AS på Finnsnes har strenge krav til rensing og innhold av miljøskadelige kjemikalier (kobber og andre) i prosessavløpet etter regulering i.hht. forurensningsforskriftens kapittel 25. Hensikten med kapittel 25 er å hindre utslipp av de miljøskadelige kjemikaliene og å redusere forurensningsmessige ulemper fra slike anlegg. Fylkesmannen har utført tilsyn med bedriften i Refa har ikke jevnlig utslipp av prosessavløpsvannet, men renser dette og samler dette opp til mellomlagring. Det er satt krav til overvåkning og dokumentasjon på rensing, av ev nødutslipp og overvåkning i resipienten. Bedriften følgesopp av Fylkesmannen i Troms gjennom tilsyn. Fiskeforedlingsanlegg Nergård Sild AS (IPPC) og Coldwater Prawns Production AS (tidligere Nergård Reker AS), Berg kommune, hadde tidligere utslipp til den grunne terskellagunen Hopsvannet. Tilførsel av organisk stoff fra nevnte virksomheter, noen mindre fiskeforedlingsbedrifter, samt sanitært avløpsvann fra deler av bebyggelsen i Senjahopen førte til begroing og tilslamming av lagunen. Alt prosessavløpsvann fra Nergård Sild AS og Coldwater Prawns Production AS samt to av de mindre anleggene føres nå i felles utslippsledning ut av Hopsvannet og til 30 meters dyp i strømførende sjø i Mefjorden. Også sanitæravløpsvann føres nå ut av Hopsvannet i egen ledning (Berg Kommune). Mefjorden anses som en god resipient for avløpsvannet. Stella Polaris AS, Lenvik kommune Rekepillingsbedriften holder til i Kårvikhamn. Det produseres opp mot tonn råstoff årlig. Deler av biproduktene (rekeskall) går til Bioprawns AS for produksjon av rekeskallmel, men i perioder når mottaker ikke kan ta imot åpner utslippstillatelsen for at biprodukter kan pumpes via prosessavløpsledningen til resipient. Resipienten er Kårvika nord i Gisundet. Gisundet har god vanngjennomstrømning, men det er usikkert hvordan strømforholdene er lokalt i Kårvika (bakevjer?). Det observeres sjøfugl ved utslippspunktet. Annen landbasert industri Skaland Graphite AS, Berg kommune Virksomheten produserer grafitt. Malmen hentes ut fra gruven på Trælen og fraktes med bil til Skaland. Her blir malmen malt opp og grafitten skilt ut. Gråberg går i avgangen som deponeres i Bergsfjorden. Utslippstillatelsen krever at avgangen minst skal inneholde 120 g/l gråberg for å sikre innlagring i fjorden. Dersom grafittinnholdet i avgangen blir for stort trenger dette til overflaten og kan ved ugunstig strøm- og vindretning grise til fjæra og båter/fortøyninger. Grafitt i avgangen er tap for bedriften, og denne forsøker derfor å unngå slike utslipp.

72 Det går også ut en del flotasjonskjemikalier med avgangen. Det benyttes hovedsakelig metylisobutylkarbinol (MIBC). Kjemikaliet forventes å være lett nedbrytbart, med en halveringstid i miljøet på 1-10 dager. LC50 for fisk og daphnia er mg/l. Det er ikke gjort undersøkelser av hva gråberget inneholder siden 1992/-93 da Niva gjorde miljøundersøkelser i Bergsfjorden. Rapport Miljøundersøkelser i Bergsfjorden, Senja effekter av avgang fra en grafittgruve. (På den tiden ble grafitten utvunnet i gruve på Skaland). Metallene kobber, nikkel og krom kunne spores opp til 7 km fra utslippspunktet, men biologiske effekter var begrenset til 500 meter fra utslippspunktet. Vandringshinder for fisk Det er viktig å sikre de anadrome fiskeartene sine vandringsmuligheter til og fra sjøen og de ferskvannslevende fiskeartene sine vandringsmuligheter mellom vann, vassdrag, sideelver, bekker og hovedelver. Spesielt i forbindelse med veibygging kan det oppstå vandringshindre for fisk, der elver og bekker krysser veien. Det er ofte kulverters plassering som skaper vandringshinder og hindrer oppgang til elver med stort, lite eller usikkert potensial med hensyn på fiskeproduksjon Påvirkninger i vannområdet De kommunevise kulepunktene under er basert på kommunenes egne uttalelser til vannregionmyndigheten om hva de mener er vesentlige påvirkninger i sin kommune. Videre er det gjennomført en klassifisering av de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i vannområdet (Tabell 13) med bakgrunn i data fra Fylkesmannen i Troms. Lenvik kommune Oppdrett i kystnære områder en utfordring Kommunale vannverk Sørreisa kommune Avrenning fra jordbruk Berg kommune Oppdrett Bedre utbygging av avløpsnett Torsken kommune Drikkevannskilde til Gryllefjord skal forsyne Torsken kommune Stort oppdrettanlegg i kommunen kan være en utfordring Tranøy kommune Oppdrett Dyrøy kommune Oppdrett Nytt vannverk for hele kommunen prosjekteres og det kan bli problemstillinger knyttet opp til arbeidet

73 Tabell 13. Viser de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i vannområde Senja. Påvirkningstype Påvirkningsgrad Effekt kort utfyllende tekst Antall liten Antall middels Antall stor 1.Vannkraftsdam Noen store Reguleringssoner i magasiner. 2. Vannkraft uten minstevannsføring 3.Vannforsyningsreservoir Drikkevannsmagasin med regulering. Mangler minste - vannføring Tørrlegging av elver. Redusert vannføring. 4.Annen landbrukskilde Noen Eng, beite og gårdsdrift kan påvirke næringssalter og organisk i vann. 5.Overføring av vann Noen Redusert vannføring 6. Oppdrettsvirksomhet Mange Noen Rømming av fisk, lakselus, organisk utslipp og fiskesykdom Uavklarte problemstillinger Hvis det avdekkes uavklarte problemstillinger, uenigheter eller temaer vi har for lite kunnskap om, og bør vite mer om, bør det belyses mer i dette kapittelet som f. eks en punktvis oppramsing. Det gjøres en kontinuerlig oppdatering av karakterisering og klassifisering av vannforekomster i Troms, og som legges inn i kartløsningen, Vann Nett. I dette vannområdet er det avholdt møter med alle kommuner (unntatt to) om påvirkninger til vannforekomster. Flere vannforekomster er overvåket de senere år, og overvåkingen fortsetter i Vi mangler nyere opplysninger om mange av vassdragene. Vil du vite mer om påvirkninger til vannforekomster, se link:

74 9.5 Vannområde Lyngen Skjervøy Kort om vannområdet Vannområde Lyngen-Skjervøy ligger i Nord-Troms og grenser mot Finnmark fylke i nord og mot landegrensa til Finland i sør. Vannområdet omfatter et areal på km 2 og består av Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Kåfjord og deler av Balsfjord og Nordreisa kommuner. Administrasjonssenteret ligger på Skjervøy som er det største tettstedet i dette vannområdet. Innbyggertallet i Skjervøy kommune er per 2012 på ca og det er stigende. Vannområdet består av 146 ferskvannforekomster. hvorav 106 er elvevannsforekomster. Vannområdet grenser mot Finnmark i nord og øst, Finland i sør og mot Lyngen og Skjervøy kommuner i vest. Figur 32. Kartet viser geografisk avgrensing for Lyngen - Skjervøy vannområde (merket med blå linje).

75 Nøkkeltall for Lyngen Skjervøy vannområde. Tabell 14. Viser oversikt over vassdrag som er registrert inn i vann-nett Tilstand og risikovurdering Risikovurderingen for vannområde Lyngen - Skjervøy viser at mange av elevene er i risiko for ikke å nå miljømålene. Omtrent halvparten av elvene har ingen risiko og en relativt liten andel er i mulig risiko. For innsjøer er den største andelen uten risiko for ikke å nå miljømålene, mens en relativt høy andel er i risiko. Årsaken kan i dette vannområdet i mange tilfeller være at større innsjøer og elver er vannkraftregulerte eller at vannforekomsten er unntatt krav om laveste og høyeste maksimale vannstand og mangler minstevannføring. På kystvannforekomstene ser vi at kun en relativt liten andel av kystvannforekomstene er i risiko, mens størstedelen er uten risiko for ikke å nå miljømålene. Alle data som blir presentert i diagrammene, samt klassifisering og risikovurdering, må ses på som foreløpige tall og vurderinger, fordi oppdatering av vann-nett, der dataene og risikovurderingene er hentet fra er en prosess som er i kontinuerlig utvikling. Men allikevel viser illustrasjonene relativt sett, en positiv utvikling i tilstand. Under er det illustrert i (Figur 33-35) hvor mange vannforekomster som er i risiko, mulig risiko og ingen risiko for ikke å nå miljømålene, både i antall og prosent. Risikovurderingen av vannforekomstene er i tillegg illustrert i kart (Figur 36-37).

76 Risiko elver Figur 33. Viser antall elver i risiko (36 %), mulig risiko (7 %), og ingen risiko (57 %). Risiko innsjøer Figur 34. Viser antall innsjøer i risiko (21 %), mulig risiko (0 %), og ingen risiko (76 %). Risiko kystvann Figur 35. Viser antall kystvannforekomster i risiko (7 %), mulig risiko (0 %) og ingen risiko (93 %).

77 Elver og innsjøvannforekomster Figur 36. Kartet viser risikovurdering av elver og innsjøer i vannområde Lyngen Skjervøy. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko. Kystvannforekomster Figur 37. Kartet viser risikovurdering av kystvann i vannområde Lyngen Skjervøy. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko Hovedutfordringer i vannområdet Vannkraftsutbygginger vassdragsreguleringer I Lyngen-Skjervøy vannområde kan vannkraft utgjøre ufordringer da dette vannområdet har store og omfattende reguleringer av Skibotnvassdraget og Kåfjordvassdraget. Det kan være store utfordringer knyttet til vannkraftutbyggingens påvirkning på vassdragsmiljøet. Vannkraftutbyggingene påvirker elvemiljøene ved å endre og/eller redusere vannføringen i forhold til de naturlige vannføringene gjennom året. Flere innsjøer er regulert gjennom året (flere meter) ved å demme opp eller senke innsjøers naturlige vannstand. Oppdrettsvirksomhet Det er oppdrett i Lyngen ute ved Årøya. Det samme gjelder for Kåfjorden. Størst ansamling finnes i Rotsundet/Maursundet. Det er her satt krav om gjennomføring av et overvåkingsopplegg for å se på effektene av oppdrett her. Også i Skjervøy er det oppdrett Kågen/Arnøyaområdet).

78 Heller ikke i dette området forventer vi at den naturlige rensekapasiteten er overskredet for vannområdet som helhet. Undersøkelser vil vise om det er lokale belastningseffekter. Erosjonssikringer og kanaliseringer Enkelte vassdrag som Manndalselva og Kitdalselva har omfattende påvirkning fra erosjonssikringer og kanaliseringer. Det kan være utfordringer knyttet til disse. Fiskeforedlingsanlegg Lerøy Aurora Slakteri AS, Skjervøy kommune Virksomheten ligger i Skjervøy havn og slaktet i tonn råstoff, hvorav det ble produsert tonn filet. Prosessavløpsvannet renses i et silanlegg med spalteåpning 0,3 mm. Anlegget har to like silenheter der den andre, ved stor belastning, automatisk tar over rensingen når den første trenger tid for selvrensing. Renset vann ledes til fettavskiller. Deretter samles vannet på en buffertank på 300 m3, før det desinfiseres (Mattilsynets krav) med klorbehandling. Det behandlede prosessavløpsvannet pumpes så ut via prosessavløpsledning til ca 40 meters dyp i fjorden utenfor havnemoloen. Pumpesumpen har to pumper som hver for seg har tilstrekkelig kapasitet. Resipienten Reisafjorden anses som en god mottaker av prosessavløpsvannet, og det er ikke registrert uheldige miljøkonsekvenser i fjorden knyttet til slakteriets virksomhet. Annen landbasert industri AkvaRen AS, Kåfjord kommune Virksomheten er plassert i Djupvik, og resipient for prosessavløpsvann er Lyngenfjorden. Bedriften samler inn og håndterer biprodukter av hvitfisk og pelagisk fisk. Noe håndteres ferskt og det resterende, herunder kategori 2-materiale, går inn i en oljeprosess eller ensileres. Prosessutslipp består av vaskevann og limvann. Dette pumpes over en fettavskiller og miljøfilter på 350 μm før det går inn på kommunal avløpsledning i Djupvik havn. Utslippspunkt og dyp vites ikke nøyaktig. Det er imidlertid ikke registrert uheldige miljøkonsekvenser i fjorden eller havnen knyttet til AkvaRen AS sin virksomhet. Notvaskeri NOFI AS Skjervøy har strenge krav til rensing og innhold av miljøskadelige kjemikalier (kobber og andre) i prosessvannet iht regulering etter forurensningsforskriftens kapittel 25. Hensikten med kapittel 25 er å hindre utslipp av de miljøskadelige kjemikaliene og å redusere forurensningsmessige ulemper fra slike anlegg. Fylkesmannen har utført tilsyn med bedriften i NOFI AS har i prinsippet en lukket sløyfe for prosessvannet, men har søkt kommunen om jevnlig påslipp av prosessvannet til deres avløpsnett. Det er satt krav til overvåkning og dokumentasjon på rensing, av utslipp og overvåkning i resipienten. Bedriften følges opp av Fylkesmannen i Troms gjennom tilsyn.

79 Forurenset grunn/gamle deponier Tabell 15. Det finnes nedlagte og gamle deponier her som vist under, og som potensielt kan påvirke en vannforekomst i nærheten. NAVN GNR/BNR KOMMUNE Bergan Guaivuotna/Kåfjord Eidebakken 84/28 Lyngen Polleidet Lyngen Hollendervika 69/1 Skjervøy Årviksand Skjervøy Hatteng Storfjord Oteren - Sentrum Storfjord Oteren - tømmerplass Storfjord Skibotn sentrum Storfjord (forbehold om ukjente og uregistrerte fyllinger/deponier Det foregår ikke sigevannsovervåking ved noen av disse nedlagte deponiene. Vandringshinder for fisk Det er viktig å sikre de anadrome fiskeartene sine vandringsmuligheter til og fra sjøen og de ferskvannslevende fiskeartene sine vandringsmuligheter mellom vann, vassdrag, sideelver, bekker og hovedelver. Spesielt i forbindelse med veibygging kan det oppstå vandringshindre for fisk, der elver og bekker krysser veien. Det er ofte kulverters plassering som skaper vandringshinder og hindrer oppgang til elver med stort, lite eller usikkert potensial med hensyn på fiskeproduksjon Påvirkninger i vannområdet De kommunevise kulepunktene under er basert på kommunenes egne uttalelser til vannregionmyndigheten om hva de mener er vesentlige påvirkninger i sin kommune. Videre er det gjennomført en klassifisering av de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i vannområdet (Tabell 16) med bakgrunn i data fra Fylkesmannen i Troms. Lyngen kommune Søknad om to oppdrettsanlegg i kommunen Avløpsproblematikk (private anlegg rett i sjøen). Jegervassdraget har oppdrettsanlegg kun 20 km unna Flere drikkevannskilder inngjerdet pga. husdyr Skjervøy kommune Oppdrett Kåfjord kommune Kraftverksutbygging (eks. Kåfjordelva og minstevannsføring) Oppdrett (kan ha negativ effekt på vannmiljøet lokalt og rømt oppdrettsfisk) Elveforbygging Storfjord kommune Oppdrett Kraftverksutbygging Vandringshinder for fisk

80 Tabell 16. Viser de seks viktigste påvirkningstypene med påvirkningsgrad og effekt i vannområde Lyngen Skjervøy. Påvirkningstype Påvirkningsgrad Effekt kort utfyllende tekst Antall liten Antall middels Antall stor 1.Uten minstevannsføring 2.Overføring av vann 3.annen påvirkning 4.Annen landbrukskilde 5.Avrenning i byer/tettsteder 6. Gyrodactylus Salaris Flere, med liten påvirkning Noen, med liten påvirkning. Mange med middels til stor påvirkning. Manglende minstevanns føring. Noen, men stor påvirkning. En del av vannkraftsanleggene mangler minstevannsføring og disse kan ha oppgangshindre og/eller mangle vannføring som gjør det mulig for fisk å vandre opp i vassdraget Tørrlegging av elver. Landbruksavrenning. Næringssalter og organisk. Eng, beite og gårdsdrift kan påvirke næringssalter og organisk i vann. Næringssalter og organisk fra avløp. Redusert villaks bestand i Skibotnelva, Signaldalselva, Kitdalselva og Balsfjordelva Uavklarte problemstillinger Hvis det avdekkes uavklarte problemstillinger, uenigheter eller temaer vi har for lite kunnskap om, og bør vite mer om, bør det belyses mer i dette kapittelet som f. eks en punktvis oppramsing. Det gjøres en kontinuerlig oppdatering av karakterisering og klassifisering av vannforekomster i Troms, og som legges inn i kartløsningen, Vann Nett. I dette vannområdet er det avholdt møter med alle kommuner om påvirkninger til vannforekomster. Flere vannforekomster er overvåket de senere år, og overvåkingen fortsetter i Vi mangler nyere opplysninger om mange av vassdragene. Vil du vite mer om påvirkninger til vannforekomster, se link:

81 9.6 Vannområde Nordreisa Kvænangen Kort om vannområdet Vannområdet Nordreisa Kvænangen omfatter et areal på km 2 og består av Nordreisa og Kvænangen kommuner, samt en liten del av Lyngen kommune i vest. Nordreisa kommune er med sine 3434 km2 i areal, den største kommunen i Troms. Med sine knappe 5000 innbyggere er det den 6. største kommunen regnet i folketall i fylket, og er den kommunen med flest innbyggere i vannområdet. Nordreisa med Storslett er det største tettstedet i vannområdet. Vannområdet grenser mot Finnmark fylke og Finland i øst, og mot landegrensa til Finland i sør. Vannområdet består også av en liten del av Kautokeino kommune i øst (Finnmark fylke). Vannområdet består av 164 ferskvannforekomster, hvorav 106 er elvevannsforekomster. Figur 38. Kartet viser geografisk avgrensing for vannområde Nordreisa - Kvænangen (merket med blå linje).

82 Nøkkeltall for vannområde Nordreisa - Kvænangen. Tabell 17. Viser oversikt over vassdrag som er registrert inn i vann-nett Tilstand og risikovurdering Risikovurderingen for vannområde Nordreisa - Kvænangen viser at det er en relativt høy andel av spesielt elvene og en noe lavere andel av innsjøene som er i risiko, eller mulig risiko for ikke å nå miljømålene. Allikevel er den høyeste andelen av elvene og innsjøene uten risiko for ikke å nå miljømålene. På kystvannforekomstene ser vi at en relativt høy andel av kystvannforekomstene er i risiko, men at den høyeste andelen er uten risiko for ikke å nå miljømålene. Årsaken til at en relativt høy andel av elvene og innsjøene er i risiko, eller mulig risiko kan i dette vannområdet i mange tilfeller skyldes at større innsjøer og elver er vannkraftregulerte eller at vannforekomsten er unntatt krav om laveste og høyeste maksimale vannstand og mangler minstevannføring. Dette kan igjen påvirke vandringsmulighetene for fisk opp i enkelte av vassdragene. Årsaken til at en relativt høy andel av kystvannforekomstene er i risiko, kan skyldes f. eks oppdrettsvirksomhet eller vannkraftutbygging. Alle data som blir presentert i diagrammene, samt klassifisering og risikovurdering, må ses på som foreløpige tall og vurderinger, fordi oppdatering av vann-nett, der dataene og risikovurderingene er hentet fra er en prosess som er i kontinuerlig utvikling. Men allikevel viser illustrasjonene relativt sett, en positiv utvikling i tilstand. Under er det illustrert i (Figur 39-41) hvor mange vannforekomster som er i risiko, mulig risiko og ingen risiko for ikke å nå miljømålene, både i antall og prosent. Risikovurderingen av vannforekomstene er i tillegg illustrert i kart (Figur 42-43).

83 Risiko elver Figur 39. Viser antall elver i risiko (15 %), mulig risiko (13 %), og ingen risiko (72 %). Risiko innsjøer Figur 40. Viser antall innsjøer i risiko (14 %), mulig risiko (2 %), og ingen risiko (84 %). Risiko kystvann Figur 41. Viser antall kystvannforekomster i risiko (23 %), mulig risiko (0 %) og ingen risiko (77 %).

84 Elver og innsjøvannforekomster Figur 42. Kartet viser risikovurdering av elver og innsjøer i vannområde Nordreisa Kvænangen. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko. Kystvannforekomster Figur 43. Kartet viser risikovurdering av kystvann i vannområde Nordreisa Kvænangen. Rød farge - risiko, gul farge mulig risiko, grønn farge ingen risiko Hovedutfordringer i vannområdet Vannkraftsutbygginger - vassdragsreguleringer Nordreisa Kvænagen er et vannområde som har mye kraftverksutbygging. Konsesjonene er gamle og uten pålegg om minstevannsføring eller miljøvilkår. Det kan være store utfordringer knyttet til vannkraftutbyggingens påvirkning på vassdragsmiljøet. Vannkraftutbyggingene påvirker elvemiljøene ved å endre og/eller redusere vannføringen i forhold til de naturlige vannføringene gjennom året. Flere innsjøer er regulert gjennom året (flere meter) ved å demme opp eller senke innsjøers naturlige vannstand. Oppdrettsvirksomhet Reisafjorden og indre Kvænangen er nasjonale laksefjorder. Her er det ikke oppdrett av anadrom fisk. All oppdrettsaktivitet i dette vannområdet skjer i øvrige deler av Kvænangen og i Jøkelfjorden i Kvænangen kommune. Her en det en betydelig oppdrettsbiomasse. Det er satt