Vannregionmyndighet i vannregion Troms

Transkript

1

2 Vannregionmyndighet i vannregion Troms Forslagtil vesentligevannforvaltningsspørsmål sendespåoffentlig høringi perioden12. juli januar2013.høringsperiodener i henholdtil 28 i vannforskriftenog skalværepåminst6 måneder. Høringsfrist:12. januar2013 Vil du delta i utformingen av ny forvaltningsplan i ditt nærmiljø? EU,s vannrammedirektiver innført til Norge, og i Norge gjennomførervi vannforskriften (Forskrift om rammerfor vannforvaltningen)somer dennorskeversjonenav direktivet. Vannforskriften finner du på: html Er du interesserti vann og vannkvalitet vil vi oppfordre deg til å engasjeredeg i vannforvaltningeni regionen, og ta del i arbeidetmedå gjennomførevannforskrifteni Troms fylke. Har du spørsmålknyttet til arbeidet med vannforskriften, og utarbeidelseav en forvaltningsplan som formål å bedre tilstanden på vann, vassdragog sjøvann i hele vannregiontroms, såkandu sendeinnspill og/ellerhenvendedegtil: Vannregionmyndigheten(VRM) for vannregion Troms Troms fylkeskommune Fylkeshuset,Strandveien13 Postboks Tromsø Telefon: Telefax: Alle innspill og merknader merkes: Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål og må sendeselektronisk innen 12. januar 2013til: postmottak@tromsfylke.no Har du spørsmålkan du ta kontakt med følgendepersonerhosvannregionmyndigheten: Bjørn Eirik Normann (prosjektleder) Telefon: E- post: bjorn.normann@tromsfylke.no Stine Larsen Loso (avdelingsleder, TFK - leder i vannregionutvalget, VRU) Telefon: E- post: stine.larsen.loso@tromsfylke.no

3 Sektormyndighetene De ulike sektormyndighetenesog kommunenesmyndighetsansvar,samt organiseringenav arbeidet er nærmere beskrevet i planprogram for vannregion Troms Fylkesmanneni Troms har som regionalmiljømyndighethovedansvaretfor det miljøfaglige arbeidetog å utformedet miljøfaglige beslutningsgrunnlaget.det påpekesat detteskal skje i nærtsamarbeidmedvrm og VRU. Kontaktpersonerhosdeulike sektormyndigheterer følgende: Fylkesmanneni Troms, miljøvernavdelinga: CathrineHenaugh(miljøverndirektøri miljøvernavdelinga) : Telefon: E- post:che@fmtr.no Fylkesmanneni Tr oms,miljøvernavdelinga: HelgeHuru (vassdragsforvalter i miljøvernavdelinga) : Telefon: E- post:helge.huru@fmtr.no NorgesVassdrags- og Energiverk (NVE) RegionNord: GunnarKristiansen Telefon: E- post:gek@nve.no Mattilsynet Troms og Finnmark: AnneNesbakken Telefon: E- post:anne.nesbakken@mattilsynet.no Kystverket Troms og Finnmark: JanOlsen Telefon: E- post:jan.olsen@kystverket.no NorgesGeologiskeUndersøkelser(NGU): Knut Stalsberg Telefon: E- post:knut.stalsberg@ngu.no StatensVegvesenRegionNord: Ingrid Hjelle Telefon: E- post:ingrid.hjelle@vegvesen.no

4 Fiskeridirektoratet RegionTroms: Tom Hansen Telefon: E- Fiskeridirektoratet RegionTroms: SteinarLarsen Telefon: E- Reindriftsforvaltningen i Troms: AndersJ. Bals Telefon: E- post:troms@reindrift.no For mer informasjon: Planprogrammet og annen informasjon om den lokale, regionale og nasjonale vannforvaltningen,samt informasjon om EUs rammedirektiv for vann og vannforskriften (forskrift om rammerfor vannforvaltningen)finnespå: Informasjonom detmiljøfagligebeslutningsgrunnlaget finner du på Refereressom: VannregionmyndighetenTroms. Vesentligevannforvaltningsspørsmål i vannregiontroms.

5 Forord Hvilke hovedutfordringerer de vesentligste og hvilke utfordringer er de størstefor å oppnåeller opprettholdeminst godøkologiskog kjemisktilstand i vannforekomstenei heleregionen,samtlokalt i ditt nærmiljø.hvis detteer et temasom vekker din interesse, vil vi oppfordredeg til å engasjeredeg i vannforvaltningen og gi innspill til hvilke problemstillinger som bør prioriteresog hvilke interessersom bør ivaretasi forvaltningsplanfor Troms vannregion.på denne måten bidrar du aktivt til å ta del i arbeidet med å gjennomførevannforskriften (forskrift om rammerfor vannforvaltningen) og sørgefor bærekraftigbruk av vann i hele Troms fylke. På dennemåtenvil du kunnepåvirke den økologiskeog kjemisketilstandeni vannforekomstene, og du vil kjenne degigjen i forvaltningsplaneni Vannforskriftentrådte i kraft i Norge Dette innebærerat Norge som stat, er forpliktet via EØS avtalen å følge opp og gjennomføre den nye måten å organisere vannforvaltningenpå. Vannforskriftener i dag den formelle rammen for vannforvaltningi Norge. Vannforskriften er den norske versjonenav direktivet og er tilpasset det norske lovverket. Formålet med vannforskriften er bærekraftig bruk og beskyttelse av vannforekomstenemot skadelig påvirkning, både Nasjonaltog regionalt i Troms. Et godt vannmiljøer viktig for næringsutvikl ing i sjø og sjømat,turisme,kyst/ fritidsfiske, friluftsliv, drikkevann,badingog ikke minst for økosystemeneog det biologiskemangfoldetsomlever i og rundt sjø og vassdrag. Klimaendringergir nye utfordringerog trusleri form av uvær,flom og jordras. Gjennomføringenav vannforskrifteninnebærerat alle vassdrag,grunnvann,kyst- og sjøvann (fra 1 nautiskmil utenforgrunnlinjenog inn til land) skalklassifiseresog karakteriseres.dette innebærerat tilstanden i alle vannforekomsterskal klassifiseresog at risikoen for at en ikke oppnår eller opprettholderminst god tilstand innen 2021 skal vurderes(karakteriseres). Videre skal det fastsettesmiljømål og kvalitetskravog det skal lages en forvaltningsplanmed tiltaksprogram, som skal igangsettes sammen med overvåking. Sektormyndigheter, fylkeskommunerog kommuner har ansvar for å utrede forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samtutredepremissenefor fastsettelseavmiljømål. Formålet med dette dokumentet vesentlige vannforvaltningsspçrsmål,er å synliggjøre de viktigste utfordringene vi står overfor, både regionalt i Troms og lokalt i alle de seks vannområdene.dokumentetgir ossen foreløpigoversiktoverhvor langt unnamiljømålenevi er, somskal sikre en helhetligbeskyttelseog bærekraftigbruk av vannforekomstene. Det gir oss et fokus på den videre planprosessen.dokumentetskal ogsåbidra til å skapeen bred medvirkning og forankring på tvers av sektorene. Det er viktig å kartlegge hvilke problemområderog prioriteringer det skal fokuserespå,og hvilke tiltak detskal arbeidesmed videre.det er viktig å kartleggedettei god tid før utkasttil denendelige forvaltningsplanen skalpåhøringi Det vi trengeri høringsperioden,er et bredtengasjement fra lokalbefolkningenog ikke minst fra kommunenesom kjenner sitt egetlokalmiljø aller best.vi ser fram til mangegode og konstruktiveinnspill i denforeståendehøringsrunden.

6 Sammendrag Dette dokumentet forslag til vesentligevannforvaltningsspørsmål er et hçringsutkastsom beskriverkunnskapsstatusog de viktigste utfordringenesektormyndigheteneog kommunene foreløpig menervi står overfor med hensynpå å nå målet om et godt vannmiljø i Troms vannregioni årenefrem mot 2021.Dokumentetskalpåoffentlig høringi perioden til Videre skal dokumentetgodkjennesav fylkesrådeti Tromsfør det endelig behandlesog vedtasav vannregionutvalgeti Troms (VRU) i løpet av første halvdelav I dokumenteter det utarbeidettotalt 17 kapitler. Kun de viktigste kapitlenei dokumenteter beskrevetkortfattetunder. Flereav kapitlenei dokumenteter foreløpigikke ferdig utarbeidet, og underdissekapitleneer det lagt til informasjonom videreprosessog hensiktenmeddisse. Disse kapitlene blir ferdig innarbeidet først etter høringsperioden,basert på innspill fra høringen. I dokumentet er det utarbeidet et eget kapittel som beskriver vesentlige vannforvaltningsspørsmål regionalt.videre er det utarbeidetet egetkapittel om dettetemaet for hvertav de seksulike vannområdene. Kapitlenepåvannområdenivågir noemerdetaljerte beskrivelser av kunnskapsgrunnlagetsom er foretatt, samt forslag til de viktigste utfordringenei de ulike vannområdene.dissekapitleneinngårsomen del av dokumentetog høringen. Kapittel 1 beskriverbakgrunnenfor planarbeidet,planprosessen,organiseringenog formålet meddokumentet forslagtil vesentligevannforvaltningsspørsmål i Troms. Kapittel 2 beskriverhvordanmanarbeidermed karakteriseringog klassifiseringav tilstand i vannforekomsterfor å nåmiljømålene. Kapittel 3 beskriverprosessenmedfremdriftsplanenfrem mot forvaltningsplaneni Kapittel 6 beskriver et forslag til de vesentligste påvirkningenepå vannmiljøet regionalt i vannregiontroms.de vesentligstepåvirkningeneregionalter delt inn i tre ulike kategorier: fysiskepåvirkninger,forurensingspåvirkningerog biologiskepåvirkninger. Kapittel 9 beskriveret forslagtil de vesentligstepåvirkningenepå vannmiljøeti de seksulike vannområdenei Troms. Kapitlene 11, 12 og 13 beskriverulike brukerinteresserog interessekonflikterregionalt og lokalt i Troms fylke. Her blir det utarbeidetflere temaeretter høringsperioden, basertpå innspill fra høringen. Kapittel 14 beskriverkunnskapsgrunnlaget, somer utarbeidetav Fylkesmanneni Troms. Det beskrives hvordan man har arbeidet med å innhente kunnskap om tilstanden i vannforekomstene,om påvirkninger, hvilke utvikling det har vært og hvilke aktiviteter man vil ha fokus på,somkan påvirkevannforekomstene.sektormyndigheteneog kommunenehar værtviktige bidragsyterei dettearbeidet. Kapittel 15 og 16 skal beskriveuavklarte problemstillingerog eventuelleuenighetersom måtteoppståunderveisi planprosessenmot forvaltningsplanen. Kapittel 17 skalbeskrivetemaerhvor manserat deter et økt kartleggingsbehov.

7 Innholdsfortegnelse Sektormyndighetene Sammendrag Informasjon og medvirkning Bakgrunn vi vil ta bedrevarepå vannetvårt Hvaer vesentligevannforvaltningsspørsmål Dokumentetvesentligevannforvaltningsspørsmål gjelderfor: Midtveishøringenav vesentligevannforvaltningsspørsmål Medvirkninger særdelesviktigi dennesammenhengen Beskrivelseavnår oghvordanmedvirkningskjer Arbeidetmedvesentligespørsmåli Vannregionutvalget(VRU) Vannregionmyndighetens(VRM)ansvar Sektormyndighetenesansvar Miljømål Karakteriseringen Risikovurdering Påvirkningsanalyse Påvirkningsfaktorer Bidragsyterei karakteriseringsarbeidet Naturligeller Sterktmodifisertvannforekomst(SMVF) Kandidatertil sterkt modifisertevannforekomster Bruker/interessekonflikter SamordningmedSverigeogFinland Veien mot forvaltningsplan Planprogram Forvaltningsplanen Utkasttil forvaltningsplanogtiltaksprogram: Naturforholdene i Troms Utvikling i Troms Vesentligevannforvaltningsspørsmålfor vannregion Troms Fysiskeinngrepogpåvirkninger Forurensingsfaktorer Biologiskepåvirkningsfaktorer

8 7. Andre påvirkninger Planleggingog inndelingen av vannområdene Vesentligespørsmåli vannområdene VannområdeBardu/-Målselvvassdraget Malangen Vedtattforvaltningsplan Kort om vannområdet Tilstandog risikovurdering Vannområdetsmiljøtilstand Hovedutfordringeri vannområdet Påvirkningeri vannområdet Uavklarteproblemstillinger VannområdeBalsfjord Karlsøy Kort om vannområdet Tilstandog risikovurdering Hovedutfordringeri vannområdet Påvirkningeri vannområdet Uavklarteproblemstillinger VannområdeHarstad Salangen Kort om vannområdet Tilstandog risikovurdering Hovedutfordringeri vannområdet Påvirkningeri vannområdet Uavklarteproblemstillinger VannområdeSenja Kort om vannområdet Tilstandog risikovurdering Hovedutfordringeri vannområdet Påvirkningeri vannområdet Uavklarteproblemstillinger VannområdeLyngen Skjervøy Kort om vannområdet Tilstandog risikovurdering Hovedutfordringeri vannområdet Påvirkningeri vannområdet Uavklarteproblemstillinger

9 9.6VannområdeNordreisa Kvænangen Kort om vannområdet Tilstandog risikovurdering Hovedutfordringeri vannområdet Påvirkningeri vannområdet Uavklarteproblemstillinger Samarbeidom grensevassdrag Vesentligebrukerinteresser i vannregionen Vesentligebrukerinteresser i vannområdene Interessekonflikter Kunnskapsgrunnlaget Uavklarte problemstillinger Uenigheteri VRU Videre kartleggingsbehov

10 1. Informasjon og medvirkning 1.1 Bakgrunn vi vil ta bedre vare på vannet vårt Norgeplikter via EØS-avtalenå følge opp dennye måtenå organiserevannforvaltningenpå gjennom vannforskriften. Sammenlignetmed det øvrige Europa, så har Norge store vannressurserog rikelig med tilgang på vann av god kvalitet. Men ogsåvi har utfordringer knyttet til belastningerfra blant annet vannkraftutbygging,oppdrettsvirksomhet,landbruk, industriog infrastruktur.det er ingenselvfølgeat tilstandeni vann,vassdragog fjorder er god nok for livet som lever der. Veien til bedre vann, går gjennom en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning. 1.2 Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål Hçringenav utkastettil Vesentligevannforvaltningsspçrsmål er en viktig milepælpå veien fra planprogrammetog fram mot utarbeidelsenav endelig forvaltningsplan. Dermeder det ogsået av de viktigste trinnenefor medvirkningi planprosessen.dokumentetskal brukesfor å skapebredmedvirkningog forankringav prioriteringenav utfordringer.detteskal gjøresi god tid før utkastettil endeligforvaltningsplansendespå høring i 2014.Det er et mål at det oppnåsenighetom utkasttil forvaltningsplani vannregionutvalget( 26). Ved å fokuserepå hva somer de vesentligeutfordringenei godtid før utkasttil forvaltningsplanskal væreklart, kan man bidra til å unngåuenigheterog løsemotsetninger underveisi prosessenfram mot endelig forvaltningsplan. En felles forståelse for hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringenevil gi et godt grunnlagfor videre samarbeid om forvaltningsplanen.forankring både lokalt og regionalt på tvers av sektorer og myndigheterer derforet viktig mål medplanprosessen. Forvaltningsplaneneskal inneholdeen egendel medanalyseav menneskeskaptepåvirkninger i vannregionen.arbeidet med analyseav påvirkningerstarteri karakteriseringsarb eidet, og fortsetteri utarbeidelsenav vesentligevannforvaltningsspørsmål, og skal væreen egendel av forvaltningsplanene( 26 c). Figur 1. visertidspunkt,fremdrift og tidsfristerfor arbeidetmedvesentlige vannforvaltningsspørsmål,og sammenhengenmeddeandretrinnenei planprosessen. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er et dokumentsomsiernoeom: Hva er deviktigsteutfordringenei vår vannregion,og i hvertvannområde? Hva er destçrstepåvirkningenepåvannmiljøeti vår region,og i hvertvannområde?

11 Hvilke vannforekomsterer i risiko for ikke å oppnåeller opprettholdegod/sværtgod miljøtilstandi 2021? Hvil ke mål børvi prioritereå arbeidemedfram mot 2021? 1.3 Dokumentet vesentlige vannforvalt ningsspørsmål gjelder for: VannregionTroms,samtdeleneav grensevassdragene i myndighetsområdet somdrenerertil Nordland,Finnmark,Sverigeog Finland. Dokumentet vesentligevannforvaltningsspørsmål omfatter de 25 kommunene i region Troms somhelhet,somer sammensattav seksulike vannområder somer følgende: - Bardu-/ Målselvvassdraget - Malangen - Harstad- Salangen - Senja - Balsfjord Karlsøy - Lyngen- Skjervøy - Nordreisa- Kvænangen 1.4 Midtveishøringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Forvaltningsplanfor vanner ensektorovergripende, regionalplanetterplan- og bygningsloven,og følger de generellebestemmelsenei denneloven. Samtidig inneholder vannforskriften noen spesielleregler knyttet til forvaltningsplanerfor vann. En av disse spesielle reglene er nettopp midtveishøringen av dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål. 1.5 Medvirkning er særdeles viktig i denne sammenhengen Det er gjennom hçringen av dokumentet vesentlige vannforvaltningsspçrsmål at interessenterkan komme med innspill og derfor er det viktig å benytte mulighetentil å medvirkeaktivt i høringsperioden.det er foreløpigkun sektormyndigheteneog kommunene (VRU) som har bidratt med innspill som ligger til grunn for dokumentetsom sendespå høring. Medvirkning kan også skje gjennom deltakelsei prosessenpå vannområdenivå, gjennomregionalreferansegruppeog øvrigeorganisasjonerog allmennhet. Lesmerom medvirkningi veileder,medvirkningog samrådpå: Beskrivelse av når og hvordan medvirkning skje r Høringenav vesentligevannforvaltningsspørsmål og forvaltningsplanener viktige milepæler, både med hensyn på å legge til rette for medvirkning, og i forhold til å informere allmennhetenom det pågåendearbeidet.nedenfor er det gjort rede for hva man ønsker tilbakemeldingpåi dissehøringsperiodene. Oversikt over vesentligeutfordringer vedrørendevannmiljøet: I dennehøringsperiodenkanmankommentereom deutfordringersomer foreslåttsom vesentligeer desombørprioriteres.høringsperiodener fra Viktig tilbakemeldingi dennehøringsperiodener: Er manenigi prioriteringen? Innspill til bedrebeskrivelserav prioriteringeneog dokumenteter relevant. Forslagtil forbedringav beskrivelserog begrunnelser.

12 Understøttebegrunnelsenefor eller si segenigi prioriteringenesomer gitt. 1.7 Arbeidet med vesentlige spørsmål i Vannregionutvalget (VRU) Det vil værevarierendegradav skjønnknyttatil resultatenefra karakteriseringog risikovurdering. I noen tilfeller kan mangel på kunnskap være en utfordring. I høringsdokumentet er detsattfokuspådeviktigstemiljøutfordringene. Det fremgårogsåhvor deter mangelpå kunnskap. Høringsdokumentetskal beskrive vanntilstandpåvannregionnivå, men høringsdokumentetbeskriverogsåvesentligepåvirkningeri hvert vannområde.detteer gjort for å klargjørehvor og hva utfordringenebestårav merkonkretinnenforhverkommune eller region. Det harværtet viktig mål at vannregionutvalget (VRU) underarbeidetmeddettedokumentet, harkommetfrem til enfellesforståelseav hvasomer deviktigstespørsmålog utfordringer til vannforvaltningen i Troms. Prosessenmed konkretiseringav hva som er de vesentlige spørsmålene,har tatt utgangspunkti utfordringer og trender man ser lokalt og regionalt. Viktige momenterer hvordanvi skal prioritereslik at de viktigste spørsmålenekommerførst, slik at vi får et tiltaksprogramsom er økonomiskog teknisk gjennomførbart, og samtidig oppnårmestmulig forbedringermedvannmiljøet. Dersommani VRU ikke blir enigeom enkelteprioriteringer,eller om detoppståruavklarte problemstillinger,vil dissepresenteresi høringsdokumentet.dettevil væreutfordringersom børfinne sin løsningfør endeligforvaltningsplanskalpåhøring.alternativt kanspørsmål krevesavklartpåsentraltnivå, jf. vannforskriften Vannregionmyndighetens (VRM) ansvar Det er vannregionmyndighetenvrm (Troms fylkeskommune) som har plan- og prosessansvarog er hovedansvarligfor samordning og koordinering av arbeidet med gjennomføringenav vannforskriften regionaltog i vannområdene.vrm har ogsåansvaretfor å veiledekommunenei arbeidetmedvannforskriften,samtå ledevannregionutvalget (VRU). Konkret vil dettesi å leggetil rette for en god og oversikteligplanprossesi fylket og å ha ansvaretfor at det utarbeidesen sektorovergripendeforvaltningsplanmed tiltaksprogrami vannregioneni Dette skal skje i nært samarbeidmed VRU og er i tråd med vannforskriftens 25, 26 og 29. VRU er sammensattav statligeog regionalemyndigheter, samt regionrådenesom representererkommunenei VRU. Alle sektormyndighetenei VRU har ansvarfor å bidra til utredningenav påvirkninger innenfor sitt ansvarsområde,og skal senereleggeforvaltningsplanenetil grunnfor sitt arbeid. I hçringsdokumentetom vesentligevannforvaltningsspçrsmål skalvru påenoversiktlig måte, foreslåhvilke problemstillingervannregionenbørarbeide medi tidenfremover(frem mot 2021). VRM skal legge til rette for arbeidet i de enkelte vannområdene,følge opp statlige og regionalesektormyndigheter,kommunerog eksternekonsulentersomhar oppgaveri forhold til vannforskriften.vrm har et stort ansvari å kjøre planprosessen,gjennomdet regionale apparatet,både politisk og administrativt. Samtidig skal VRM sørge for at sektorer, kommuner og andre interessertefår et godt eierforhold til vannforvaltningen og til forvaltningsplanen.for å få dette til, er det viktig å få til en god regionalog lokal politisk forankring i arbeidet med vannforskriften. VRM forvalter plan- og bygningsloven, vannressursloven, forurensingslovenog naturmangfoldslovensomomfattervannforskriften.

13 1.9 Sektormyndighetenes ansvar De ulike sektormyndighetenesog kommunenesmyndighetsansvar,samt organiseringenav arbeidet er nærmere beskrevet i planprogram for vannregion Troms Fylkesmanneni Troms har hovedansvarå samleinn og utrededet miljøfaglige bidragettil dokumentetvesentligevannforvaltningsspørsmål. Det innebærerat alle vannforekomsterskal klassifiseresog karakteriseresut i fra dagenstilstand.det leggesstorvekt på menneskeskapte påvirkningeri deenkeltevannforekomstene. Miljøtilstandenskal vurderesut fra, bådeøkologiskeog kjemiskeforhold. Hva somer å regne som god miljçtilstand er nærmeredefinertgjennomvannforskriften.det gis rom for å lage egnemiljømål for vannforekomstersomer sterktmodifiserte(smvf) for eksempelsomfølge av kraftutbygging. Vannregionmyndigheten(Troms fylkeskommune)har hovedansvaretfor utarbeidelsenav dokumentet V esentligevannforvaltningsspçrsmål. Opplysningerfra kommunenei Tromser en sentral del av dette arbeidet. Det er konstituert et vannregionutvalg (VRU) som er sammensattav sektormyndighetene,samtregionrådeneog ledesav vannregionmyndigheten. I VRU er regionrådene kommunenes representant.vru er sammensattav følgende sektormyndigheterog regionråd: TromsFylkeskommune Fylkesmanneni Troms NorgesVassdrags- og Energiverk(NVE) RegionNord MattilsynetTromsog Finnmark KystverketTromsog Finnmark NorgesGeologiskeUndersøkelser(NGU) StatensVegvesenRegionNord FiskeridirektoratetRegionTroms Reindriftsforvaltningeni Troms Sør Troms Regionråd Midt TromsRegionråd Nord TromsRegionråd Tromsø områdetsregionråd 2. Miljømål Vannforskriftenshovedmål er god økologisk og/eller kjemisk tilstand i alt ferskvann og sjøvann i Norge innen Målet med den nye vannforvaltningener utarbeidet med utgangspunkti en femdelt skala, hvor svært god tilstand tilsvarer naturtilstandentil den aktuelle vannforekomsten(figur 2). Målet er ikke å få tilnærmet naturtilstand i alle vannforekomstenei Tromsog Norge.Hovedprinsippeter imidlertid å sikre og om nødvendig forbedretilstandentil minst god økologiskog kjemisk tilstand, som i praksisrepresenterer bærekraftigbruk og et akseptabeltavvik fra naturtilstanden.måloppnåelseskal bekreftes gjennomovervåking. 2.1 Karakteriseringen Karakterisering av vannforekomsten er det viktigste faglige grunnlagetfor å avklare de vesentligevannforvaltningsspørsmålene. Vannforskriftens 15 omhandlerkarakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse. For prioriteringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmålog utfordringer i regionen og vannområdene,er det særlig

14 påvirkningsanalysen og risikovurderingen (Kapittel 2 og 3) som hentes ut fra karakteriseringsarbeidet som vil være viktig. Karakteriseringendanner grunnlagetfor det viderearbeidetmed å utarbeideforvaltningsplanerog tiltaksprogram,som skal vise hvordan miljømålene kan nås. Karakteriseringen skal baseres på eksisterende kunnskap. Kunnskapshullsynliggjøresog følgesopp gjennomproblemkartlegging.i praksisskjer dette ved at man forsøker å få fram det som finnes av tilgjengelige data for den enkelte vannforekomst. Hovedformålet med karakteriseringen og tilhørende analyse, er å identifisere vannforekomster, fastsette vanntype, identifiserepåvirkningerog vurdererisiko for ikke å oppfylle miljømålene, og dermed å kunne identifiserede vannforekomstenesom står i fare for ikke å oppfylle vannforskriftensmiljømål. For prioriteringen av dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål og utfordringer i vannregionen vil påvirkningsanalysen og risikovurderingen som hentes ut fra karakteriseringsarbeidet væreet viktig grunnlag. Resultatenefra karakteriseringenfinner du på: Alle påvirkningersomanseså kunneha eller komme til å ha effekt på vannmiljøet skal identifiseres.i dokumentet sammenstilles informasjon fra vannforekomstnivå for hva som er de viktigste påvirkningsfaktorenefor vannområdenei regionen. Data fra første planperiodeviser at det i Norge er tre hovedgrupperpåvirkninger som er typiskei norskevassdrag: Forurensning:omfatterpunktkilder,diffusekilder og langtransporterteforurensninger sombidrartil forsuring,overgjødslingog spredningav miljøgifter. Fysiskeendringer: omfatteri hovedsakvassdragsreguleringer, inkludererogså vandringshindrepågrunnav samferdseleller kanaliseringeri forbindelsemed jordbruk. Biologiskepåvirkninger: fremmedeartersomørekyt,vasspest,rømtoppdrettsfiskog lakselus. Årsakenetil påvirkningene og oversiktover hvilke drivkrefter eller aktivitetersomforårsaker påvirkningenpå vannområdenivåbeskrives kort i dokumentet.detteer viktig for å forberede tiltak hos ansvarligetiltakshavereog sektormyndigheter.eventuelle krav om tiltak skal forankresi aktuellsektorlovog hosaktuellsektormyndighet. I høringsdokumentetskal hovedutfordringenefor vannmiljøet i regionen rangeres, og dokumentet gir svar på spørsmålet om hva som er hovedutfordringenei regionen. Påvirkningsanalysendannervideregrunnlagetfor risikovurderingenavvannforekomstene. I samrådmed VRM og VRU, skal Fylkesmannenfastsettemiljømål og foreslåtiltak. Det er sektormyndigheter,kommuner og brukere av vannressurseri Troms som innehar den

15 kunnskapensom trengs for å lage en god forvaltningsplan.de seksvannområdeutvalgene i region Troms har som funksjon å få frem den lokale kunnskapenog å viderebringe synspunkterfra brukerinteresser. På bakgrunnav karakteriseringenav vannforekomstene,skal man i till egg gjennomføreen klassifiseringav vannforekomstene. I klassifiseringenplasserermanvannforekomsteni svært god, god, moderat,dårlig eller svært dårlig tilstand, basert på kunnskapom forholdet i vannforekomsten(figur 2). Klassifiseringenskal hjelpe osstil å si noe om hvor langt unna maner måletom godtilstand. Figur 2. Skjematiskfremstilling av sammenhengmellommiljømål og tiltaksanalyser. 2.2 Risikovurdering En risikovurderingskal gjørespå bakgrunnav klassifiseringenog skal gi svarpå spørsmålet om hvilke vannforekomstersom er i risiko for ikke å oppnågod miljøtilstand innen Hensiktenmed risikovurderingener å identifiserevannforekomsteneder tiltak er nødvendig for å nå miljømålene.det skal gis en samletvurderingav dagenstilstand,og hvordandenne vil utvikle seg fram til tidsfristen i Vurdering av påvirkningsfaktorerog effekten av disseinngår som en del av grunnlagetfor å vurdererisiko. Videre må det avklareshvilke påvirkningersomdominererog regnessomvesentlige. Risikovurderingener fordelt slik: Vannforekomstermedåpenbartgodmiljçtilstand ( ingenrisiko ) Vannforekomstermedmulig dårlig miljçtilstand ( mulig risiko ) Vannforekomstermedåpenbartdårlig miljçtilstand ( risiko ) Risikovurderingensiernoeom risiko for ikke å oppnåmiljømåleneettervannforskriften.i helhetligevannforvaltningsplanerer det imidlertid ogsåviktig å ha fokus på øvrige mål, selv om disseikke er et krav ettervannforskriften. Følgendespørsmålkan knyttesopp til vannets egnethetfor bruk:

16 Kan vi drikke vannet? Er kystvannetegnettil bruk i sjçmatnæringen? Er dettrygt å spisefiskensomer fangether? Er vannetrentnok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannetegnettil landbruksformål? Blir detmerfi sk i elvene? Gir vannetossmulighettil badingog rekreasjon? Sterkt modifiserte vannforekomster(smvf) er definert på bakgrunn av samfunnsmessig nyttige fysiske inngrep som har redusertmiljøtilstand så mye at vannforekomstenikke har god tilstand, og som ikke kan tilbakeførestil detteuten at samfunnsnyttentapes.for disse vannforekomstenesier ikke risikovurderingennoe om hvorvidt miljçmålet godt økologisk potensial er nådd. Du kanlesemerom SMVF underi kapittel2.6 og 2.7. I høringsdokument et er alleredeigangsattetiltak nevnt, noe som synliggjør arbeidet som alleredeer i gangfor å oppnåmiljømålene. Selverisikovurderingener ikke bareen vurdering av situasjoneni dag, men den skal vurderes i sammenhengmed både nærings - og befolkningsutvikling fremover.det sammeskal klimaendringer,kommendeutbyggingerog lignende.en sammenstillingav dettepå vannområdenivåvil gi en oversiktover utfordringer påvannmiljøetsomfinnesi regionen. 2.3 Påvirkningsanalyse Et viktig grunnlagfor videre arbeidmedtiltak er å identifiserehvilke faktorersompåvirker vannforekomstene.alle påvirkningersom anseså kunneha, eller komme til å ha effekt på vannmiljøetskalregistreres.påvirkningsgradvurderesi forhold til forventetkonsekvenspå vannmiljøet.de viktigstepåvirkningerog litt genereltom effekterav disseer omtalti kapittel 2. (påvirkningerog effekterpåvannmiljøeti Troms). 2.4 Påvirkningsfaktorer Hvorvidt en vannforekomstoppnårgod miljøtilstand innen 2021, avhengerav dagensstatus og iverksetting av tiltak i vannforekomstermed dårlig vanntilstand. Direktoratet For Naturforvaltning(DN) harutarbeidetenegenveilederfor karakteriseringav vannforekomster. I veilederengis en oversikt over sentralepåvirkningsfaktorerog aktiviteter/drivkrefter som kan påvirke (belaste)vannforekomstene.disse påvirkningsfaktoreneligger til grunn for identifiseringav vannforekomstersom er eller kan stå i fare for ikke å oppnågod økologisk og/eller kjemisk tilstand. Sektormyndigheterog vannområdeutvalg(vou) skal bidra med relevante data og utredninger i dette arbeidet. Fagmiljøer kan trekkes inn i arbeidet. Karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplanerog tiltaksprogramsomskalvisehvordanmiljømålenekannås. Du kanlesemerom karakterisering,risikovurderingog påvirkningpåfølgendelink: Karakteriseringsvei lederen(karakteriseringog analyse),og deandreveiledernefinner du på: Andreviktige veiledereer følgende: Veileder- Medvirkningog samråd Veileder- Klassifiseringav miljøtilstandi vann

17 Veileder- Metodikk for karakteriseringav vannforekomsteri Norge Veileder- Forvaltningsplaner Veileder- I arbeidetmedmiljøtiltak Veileder- Overvåkingav miljøtilstandi vann Veileder- Om unntakfra miljømål 2.5 Bidragsytere i karakteriseringsarbeidet Karakteriseringenog kunnskapsgrunnlaget er basertpå opplysningerfra regionaleog lokale sektormyndigheter.viktige bidragsytereer kommunene,fylkesmannen,fiskeridirektoratet, Kystverket,Norgesvassdrags- og energidirektorat,mattilsynetog StatensVegvesen.Dataene er innhentetpå bakgrunnav en forventningsliste.les mer om kunnskapsgrunnlaget i kapittel 13. Deretterhar det vært gjennomførtflere arbeidsmøter,samtoppfølgingvia telefon og e- post.fylkesmannenhar gjennomgåttopplysningene og sørgetfor å få disselagt inn i Vannnett (sewww.vann-nett.no). I tillegg har NVE lagt inn informasjoni Vann-nett om regulerte vassdrag.alle resultatenefra karakteriseringenvil finnes i Vann-nett innen 1. juli 2012.På Vann-nett finnes også faktaark og mer informasjon om både vannregionenog de enkelte vannområdene.på manogsåstatistikkog annenaggregert informasjonmedkart. 2.6 Naturlig elle r Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) Vi harto typermiljømål, nårvi snakkerom vannforekomst er. SMVF er nårenvannforekomst er påvirketav fysiskeinngrep,så mye at vannforekomstenikke har god tilstand og ikke kan tilbakeføres til dette,uten at samfunnsnyttentapes.det typiske for SMVF er at de ofte er sterktregulertevassdrag,utbygdehavnereller sterktkanalisertevassdrag.for SMVF gjelder andremiljømål ennfor naturligevannforekomster. En naturlig vannforekomster når en vannforekomstikke er påvirketav fysiskeinngrep,men av forurensingeller økologiskebelastninger. Selv om en slik vannforekomst ikke oppnårgod tilstand i. hht. klassifiseringsmodellen, er den allikevel en naturlig vannforekomst.grensen mellom moderat og god økologisk og/eller kjemisk tilstand er avgjørende i vannforskriftssammenheng, fordi denne grensen er det viktigste grunnlaget for å sette miljømål for naturligevannforekomster.er tilstandenklassifisertsom moderat,så skal den opppåminimum godtilstand. Informasjonom naturlig eller sterktmodifisertevannforekomsterfinner du i planprogrammet for Troms Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster For kandidatertil sterktmodifisertevannforekomstergjelderandremiljømål enni naturlige vannforekomster.en slik vannforekomster såpåvirketav et fysisk inngrepat miljømålet god økologisktilstand ikke medrimelighet kan oppnås.årsakentil inngrepetskal væreet samfunnsnyttigformål. Detteformåletkanikke tjenes av alternativersomer teknisk gjennomførbareog utenuforholdsmessigstorekostnader,og samtidiger bedremiljømessig miljçmål for kandidatertil sterktmodifisertevannforekomsterer definertsom godt økologiskpotensial og minst godkjemisktilstand. I Norgeer det valgt å fastsettemiljømål for kandidatertil sterktmodifisertevannforekomster ved å vurderehvilke avbøtendetiltak somer realistiskeå gjennomførei hverenkeltkandidat. Den økologiskeeffekten av summenav dissetiltakene utgjør miljçmålet, godt økologisk

18 potensial. Dettemiljçmålet skiller segfra miljçmålet til naturligevannforekomsterved at en samfunnsøkonomiskvurderingskalinngåi tillegg til miljøvurderingen. Det økologiskemiljømålet for kandidatertil sterkt modifiserte vannforekomsterer ikke en fast størrelse,menkan justeresbasertpå ny kunnskapeller endringi vurderingenav hva som er nyttig for samfunnet.miljømålet vil kunne være ulikt for sammenlignbarevassdragi forskjelligelandsomfølgeav ulike nasjonaleprioriteringer. En eventuelloppdateringskjer i forbindelsemed revurderingav forvaltningsplanenhvert 6. år. Siden miljçmålet også er god kjemisk tilstand, så kan det ikke aksepteresmer forurensningi en kandidat til en sterkt modifisert vannforekomst sammenlignetmed en naturligvannforekomst. Aktuelle kandidatertil SMVF blir vurdertav sektormyndigheteneog, hvilke av dissesomskal klassifisere somsmvf blir vedtattav vannregionutvalget. En bedreoversiktoverkandidatertil sterktmodifisertevannforekomster(smvf) i deseks ulike vannområdenefinner du på: Bruker/ interessekonflikter Vann har mangebrukere,og interesseneknyttet til vann er mange og i noentilfeller står de mot hverandre.utbyggingerversusfiskeinteresserer et eksempel på dette.ulike interesser, og eventuelleinteressekonflikterkan væreen vesentligutfordring som bør adresseresi dette dokumentet.arbeidetmeddokumentetvesentligevannforvaltningsspørsmål er en anledning til å diskutereom vi kanlevemeddissemotsetningene,eller om vi kanløseoppi disse. 2.9 Samordning med Sverige og Finland Vannregionmundigheteneog fylkene (länene)på Nordkalottenhar et grenseoverskridende samarbeidom vannforvaltningenpå Nordkalotten. VRM og Fylkesmennenei Nordland, Troms og Finnmark samarbeidermed länsstyrelseni Norrbottenslän, vattendistriktenei Bottenvikenog Bottenhavet,samtmiljømyndighetenei Lapplandog Finland.Samarbeideter basertpå et årlig felles treliteralt møte,der man informererom sitt arbeidog diskutererom felles fremtidige løsningerfor problemvassdrag.fylkesmannenog svenskelänsstyrelsenhar blitt enige om en arbeidsform, der Sverige kartlegger sine grensevassdragog gir tilbakemelding til Fylkesmannenom forslag til tiltak. Så videreformidler Fylkesmannen informasjon fra Svenskelänsstyrelsentil VRM (Fylkeskommunen).Grunnentil at det er Sverigesom rapporterertilbake til oss,er at de størstegrensevassdragene rennernedstrøms inn i Sverige.Det aller fleste av grensevassdragenemot Sverige og finland er svært lite påvirketav menneskeligaktivitet sålangtvi harkunnskapom. 3. Veien mot forvaltningsplan 3.1 Planprogram Planprogrammetfor forvaltningsplanmed tiltaksprogramfor vannregiontroms ble vedtatt den Programmetbeskriverhvordanmyndigheter,organisasjonerog andreberørteskal samarbeidefor å få på plassen sektorovergripendeforvaltningsplan(med tilhørendetiltaksprogram)for hele vannregioneninnen utgangenav Planprogrammet omhandler både arbeidet med de resterende fem vannområdeneog rulleringen av forvaltningsplanenfor vannområdebardu/-målselvvassdraget Malangen.

19 Hensiktenmed planprogrammeter å skapeen oversiktlig og forutsigbarplanprosessfor alle berørteparter.man skal gjennomsamarbeidoppnåenhelhetligog samordnetvannforvaltning etter kravene i den norske vannforskriften og plan- og bygningsloven.planprogrammets målgruppeer alle som har interessei Nordlandsvassdrag,innsjøer,kystvannog grunnvann. Målgruppenomfatterderfor bådemyndigheter(kommunale,regionaleog statlige),privateog allmenneinteresseorganisasjoner, rettighetshavere,grunneiereog denenkelteinnbygger. Planprogrammetfor vannregiontromskanlastesnedpåfølgendelink: Forvaltningsplanen Forvaltningsplanener en regional plan utarbeidetetter reglene i vannforskriften,som er hjemlet i plan- og bygningsloven,vannressurslovenog forurensingsloven. For å oppfylle miljømåleneskal det i forbindelsemed forvaltningsplanenutarbeideset tiltaksprogramfor vannområdene. Tiltaksplaneni forvaltningsplanenbør gjennomføresinnen seks år etter at forvaltningsplanener vedtatt,dvs. før utgangenav 2015.Bakersti dokumenteter det vedlagt en oppsummering av igangsatte og gjennomførte tiltak i.hht. forvaltningsplanen (tiltaksprogram)for vannområdetbardu/_målselvvassdraget Malangensom ble vedtatt i Oppsummeringener hentet fra tilbakemelding vannregionmyndighetenhar fått fra Bardu og Målselv kommuner.tilbakemeldingenvil i løpet av 2012 bli innrapportert til Miljøverndepartementet i.hht. vannforskriften. 3.3 Utkast til for valtningsplan og tiltaksprogram: Planenskalsendespåoffentlig høringinnen1. juli 2014.Dokumenteneskalpåhøringi seks måneder. Ved høringenav forvaltningsplanenog tiltaksprogrammetkanmankommenterepådetiltak somer foreslåttprioritert. Vikt ige innspill i dennehøringsperiodener: Er manenigi prioriteringen? Er tiltakenetilstrekkelige? Er fordelingav myndighetog ansvarfor tiltak korrekt? Er mulighetenefor finansieringav tiltakenetilstrekkelig? Gi forslagtil forbedringav beskrivelserog begrunnelser. Markeredersommaner uenigeller understøttebegrunnelsefor prioriteringeneog forslagenesomer gitt. Medvirkning gjennom heleprosessen Medvirkningskalikke bareskjevedhøringer.vannregionmyndigheten(vrm) hari samarbeid med vannregionutvalgeti Troms et viktig ansvarfor å tilretteleggefor at alle interessertehar mulighet til å delta aktivt hele prosessen.vrm anserdet som viktig med lokalt engasjementog forankring.detteer viktig for at all kunnskapskal bli gjort tilgjengelig for at folk skalkunnefå deltai sitt egetlokalmiljø :Utvikling av mål og tiltak Utføretiltaksanalyser. Etablereet sektorovergripendetiltaksprogrammedoversiktoveralle miljøtiltak som skaltil for å någodmiljøtilstandi alle vannforekomstene. Viktig milepæli denne fasenblir hçringenav vesentligeutfordringer våren :Høring, vedtak og godkjenning Forslagtil sektorovergripendeforvaltningsplanog tiltaksprogramfor vannregionen.

20 Offentlig høringav forvaltningsplan. Fylkestingetskalvedtaplanen. Til slutt godkjenningav forvaltningsplanenigjennomkongeligresolusjonmed Kongeni statsråd :Implementering og oppfølging Planenskalsettesi verk i Nye tiltak sominngåri planprogrammetskalværestartainnen2018. Sektorenemåstartetiltakeneinnenfordeområdenedeharmyndighet,og sikreat ny arealbrukog utbyggingikke stridermot miljømålene. Tabell1. Framdriftsplanfor perioden År Kvartal Planprogram Karakterisering Klassifisering og klassifisering Vesentlige spørsmål Lokale tiltaksanalyser Regionalt tiltaksprogram Regional forvaltningsplan Overvåking Utredning Høring Vedtak

21 4. Naturforholdene i Troms I kapitteletunderer detutarbeidetenoverordnet(grov) oversiktovernaturforholdenei fylket. Kalkrike områder Hovedsakelig moderat kalkrike til kalkrike vassdrag i fylket, bortsett fra i grunnfjellsområdenei ytre strøk.her er det bergartersomgir surerevassdrag,og det gjelder b.la storpartenav Senja (indre deler har kalkrike vassdrag),kvaløya, Ringvassøya,og Skjervøy. Lyngen har hovedsakeligturbide og sure vassdrag.dette gjelder også deler av Ulsfjordhalvøya. Humus De fleste vassdragenei fylket er ikke humøse og har klart vann. Enkelte vassdragi lavereliggendeområderi midt Tromskanhamoderat humusinnhold. Turbiditet Turbide elver finnes det lite av, bortsett fra Lyngen halvøyasom har mangebreer og gir derforsuspendertmaterialeav finstoff i elvene. Topografi Det er fjellrike områderi ytre strøk somkvaløya,senjaog Lyngenmedalpineog brattefelt. Vassdragenefra disseområdeneer småog hurtigrenende.fra indre strøkskjærerdet segned breskulpturertedalgangergjennom hele fylket. Her renner det moderat til store elver, hovedsakeligsakteflyttendetil moderatstrømsterk elver.spanselva,salangselva,barduelva, Divielva, Skibotnvassdraget,Mandalselva og Reisavassdraget har alle strømsterke hovedsakeligsmåsidevassdragsomkommernedfra høyereliggendeområder.dalgangeneer skogkledde,mens sideelveneer mer alpine vassdrag.de store u-formete dalgangeneer dominerendeundermaringrensemener i storgradfylt opp av elveavsetninger,slik at marine avsetningeri mindregradpåvirkerdisse. 5. Utvikling i Trom s Her vil det underveisi høringsprosessenbli utarbeideten kort beskrivelseav utviklingstrekk som antaså kunne få betydningfor måletom god miljøtilstandfor vannregiontroms. Dette kanf.eks.være: o o o o o Befolkningsutvikling Næringsutvikling og infrastruktur Klimaendringer/flom Forurensningstilførsler Verneområder

22 6. Vesentlige vannforvaltnings spørsmål for vannregion Troms I dettekapitteleter detpåbakgrunnav konsensusi VRU, utarbeideten foreløpigoversiktover de vesentligsteutfordringene i regionen,somdet er viktig å ta medvidereinn i utarbeidelsen av forvaltningsplanenog haviderefokus påi denneprosessrunden. Kapitteletgir enkortfattet beskrivelseav de viktigste hovedutfordringene, som sektormyndigheteneog kommunene mener påvirker den økologiske og/eller kjemiske tilstanden i vannregion Troms. Her beskrivesmulige belastningskilderi vannregionen,og knyttesopp til påvirkningstype.flere av disse hovedutfordringenekan bidra til at det er en mulig risiko for at vi ikke når miljømåleneinnen2021.de ulike hovedutfordringen er kartlagt,beskrevetog utarbeidetav de ansvarligesektormyndighetene.kapittelet er delt inn med tematiskehovedutfordringer som er beskrevetav sektormyndighet ene. Gradenav påvirkning fra de ulike temaenesom er beskrevet, vil variere innenfor vannregionen.i flere av de tematiskebeskrivelseneer det vedlagtlinker (markertblått) somer relaterttil deaktuelletemaenesomlinkeneer knyttetopp til. 6.1 Fysiske inngrep og påvi r kninger Vann og vindkraftutbygging Vann- og vindkraftutbyggingkan hastort konfliktpotensiali forhold til økologisktilstandi en vannforekomst. For tiden foreligger det 80 søknaderpå vannkraftutbyggingi Troms,hvorav ca 70 er på småkraftverkutbygging(figur 5). Av tidligere vannkraftssakeri fylket er det gitt konsesjoni 68 av 71 tilfeller (kun 3 avslag). Utbyggingener pregetav en relativt planløsbitt for bitt utbygging, hvor viktige natur, vassdrags- og friluftsverdier blir skadelidende. Småkraftutbyggingpåvirkerøkologienog dermedleveområdenefor fisk og andreorganismer somleveri vann- og vassdrag. I regulerte innsjøer vil det kunne bli negative virkninger på bunndyrsamfunneneog plantesamfunneneved at produksjoneni reguleringssonenegår kraftig ned,og at samfunnene blir kraftig endret. Her vil det kunne blant annet kunne bli negative virkninger på fiskeproduksjonen. I reguleringsmagasinene er ørretofte enesteart, eller forekommersammen med røye. Der ørret forekommer vil ørretproduksjonenspesielt gå tilbake i langgrunne magasinerderdentilgjengelige næringsdyrproduksjonenblir redusert For røye og sik som er mer tilpassetdyreplanktondiett,blir en nedgangi bunndyrmengdeni kunneværeav noemindre betydning,spesielti lavlandsmagasinmed liten regulering.dette skyldesat næringsproduksjoneni de storemagasinenei lavlandetogsåi uregulerttilstandhar envesentligdel av produksjonenknyttettil deåpnevannmassene. Reguleringerkan påvirke fiskeproduksjonenog styrkeforholdetmellom de ulike fiskeartene via fiskens næringsgrunnlag. Reduserteller endret rekruttering er ofte også en negativ virkning. Reduksjonav fiskens gyteplasserkan ha stor negativ innvirkning på bestandens størrelsei magasinermedørreti fjellet. Dettekankompenseresnoemedutsettingav fisk. I magasiner med flere arter kan det bli en forskyvning av artsdominansensom følge av endringeri rekrutteringsforholdene.eksempelviskan sik eller røyesom gyter på stille vann bli favorisertpå bekostningav ørret dersomde viktigste gytestrekningenepå rennende vann blir borte. Effekten av vassdragsreguleringerpå fisk i rennende vann vil avhenge både av reguleringsgradenog fiskens bruk av elven i naturlig tilstand. Den viktigste negative

23 virkningen skjer der vannet er fraført. Der vil tilgjengelig vanndekt areal bli mindre for ungfiskensomskal vokseopp i området,og vannføringenpå høstenvil kunnebli for liten til at størrefisk kangyte.dettevil kunnepåvirkestørrelsenepåfiskestammenei storgrad. Ved etableringav terskel- og elvemagasin, vil det kunne bli vandringshinderder fisken tidligere kunne passerestrykstrekninger.i slike tilfeller byggesdet ofte fisketrappereller passasjerfor å opprettholdevandringsmønsteretså langt som mulig. Ved etablering av terskel- og elvemagasin, vil elver kunnefå mer innsjøpreg,noe som blant annetfavoriserer ørretpåbekostningav laks. På strekninger nedenfor utløp fra kraftverk vil vannføringen variere avhengig av kjøremønstereti kraftstasjonen.er vannføringen gjennom kraftverket stor i forhold til vannmengdenellers i elva kan forholdene bli ustabile for fisken dersom kjøringen av kraftverket varierer mye. En kan blant annet risikere rask tørrlegging av områder som ungfiskenoppholdersegi en elvestrekningnedenforkraftverk som tar inn magasinvannfra høyfjellet kan bli utsatt for endringeri vanntemperaturen,bådegjennomdøgnet,men også ved redusert temperatur gjennom sommersesongen.dette kan gi seg utslag i nedsatt fiskevekst.om vinteren og høstenkan utslipp av oppvarmetvann fra kraftstasjoner kunne føretil uønsketalgeveksti vassdragene. Ved reguleringeller fraføring av vatn i laksevassdragkan endretvannføringog temperaturi forhold til naturlig tilstand endre forholdene for klekketidspunkt og smoltutvandringstidspunkt såmye at denopprinneligelaksestammenover tid blir erstattetav en annentype somer bedretilpassetde nye forholdene.ved omfattendereguleringersomtar bort destørstevannføringenekanf.eks.ei storlakseelv endrekaraktertil smålakseelv. Vann- og vindkraftutbyggingkan ogsåha stort konfliktpotensiali forhold til drikkevann. For eksempel ved plassering av vindkraftanlegg og tilførselsveier nærmere enn 1 km til drikkevannskildeog tilførselsbekkertil denne(det vil si åpent vann). Vindkraftparker er omfattende naturinngrepsom kan ha negativ innvirkning på vanntilstandeni nedbørfeltet. Inngrep kan medføre endrede avrenningsforhold pga tette flater og grøfting. Avrenningsvannetkan inneholdeforurensningerfra asfalterteflater og det kan skje uhell i forbindelsemed økt anleggstrafikkinn og ut av området.en må forvente økt tilførsel av humus,nitrogen,fosfor og partikler til vannet.videre forventesøkt risiko for forekomstav tarmbakterierpå grunn av personell,trafikk og generelløkt tilgjengelighet.når vindmøller settesi drift, vil propellvingerjevnlig drepefugl somkommerfor nær.avhengigav avstander og grunnforhold i nedslagsfeltetog øvrig fauna kan dette påvirke råvannskvaliteten. En konsekvensav endretråvannskvalitetkan væreat eksisterende vannbehandlingfår redusert effektivitet, og at det må innføresytterligere,og dermedfordyrendevannbehandling,eller at enmåfinne ny kilde. Det er gitt konsesjonfor to vindkraftanleggi Troms, Kvitfjell og Fakken, ett er under realisering.det er varsletoppstartpå ytterligereseksvindkraftanlegg.alle anleggeneer på land. Et etablertvindkraftverk vil antaså ha liten eller ingen påvirkning på vannkvaliteteni nærområdene.størsterisiko er eventuelleer lekkasjer i hydraulikksystemeri maskineri knyttettil byggingog drift av anleggene.sjansenefor detteregnesimidlertid for sværtliten. Det planleggesen rekke småkraftutbyggingeri regionen. Småkraft er unntatt regelenom minstevannsføringog er ofte en utfordring i forhold til drikkevann. Det er viktig at mulige konflikter i forhold til eksisterendeog framtidige drikkevannskilder blir vurdert ved

24 behandlingav disse sakene.drikkevannspørsmålmå følgelig ivaretasi alle planfaserved slike inngrep, herundervurderinger av mulige konflikter både i bygge- og i driftsfasen. Erfaringenefra arbeidmedtrasetil Fakkenvindkraftparkunderstrekerbetydningenav dette.i dette aktuelle eksemplet har arbeidet medført skader i både privat og kommunal drikkevannskildemed den følge at inntakspunkter må flyttes. Mattilsynet var ikke hørt i forbindelse med planlegging av denne traseen,og kunne ikke komme med innspill i planprosesseller benytteinnsigelsesmulighet. Figur 5. Viser kart medoversiktoveretablerte,godkjente,ikke godkjente og varsledesmåkraftverki Troms fylke. Kartet viser ogsåoversikt over etablerteog varsledevindmølleparker. Havner, kaier, farleder og moloutbygginger I mangehavneområdervil detværeet sammensattbilde av årsakenetil miljøproblemer.dette må i regi av Fylkesmannenfordeles så langt som mulig på riktig forurenser/tiltakshaver. Kystverkets regioner må være forberedt på å samarbeidemed ulike sektorer for å løse miljøproblemdersomnødvendigforutsatt at en del av problematikkenskyldeskystverkets egnetiltak i statlige fiskerihavnerog farledstiltak i statlig regi. Ved nye utbedringer/tiltaki regi av Kystverket vil eventuellemiljøtiltak skje som i dag i samrådmed Fylkesmannens miljøvernavdeling. Alle Kystverketstiltak ligger i Handlingsprogrammet for Kystverket Det ligger forslag til NTP med flere tiltak der, men dissekan endreseg før NTP vedtastil nesteår. Foreløpig ligger innseiling til Tromsø (Kvalsund) inne. Tjeldsundet i Harstad er også foreslått,mendeter KystverketNordlandsomkoordinererdetteprosjektet. Kystverkethar nå forprosjekti følgendefiskerihavner:årviksand,vannavalen,vannvågog Sommarøy.