TILSTANDSRAPPORT FOR BARNEHAGER I ÅS KOMMUNE 2015

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR BARNEHAGER I ÅS KOMMUNE 2015

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Fakta om barnehagene i Ås Barn Antall barn Minoritetsspråklige barn Barn med spesialpedagogisk hjelp Ansatte Antall ansatte Dispensasjon fra utdanningskravet som barnehagelærer Utdanning og videreutdanning av personalet Resultater brukerundersøkelse kommunale barnehager Barnehageutvikling Mål og tiltak for kommunale barnehager i Ås Pedagogisk dokumentasjon Språk Lederskap Overganger Kompetanseutvikling Ståstedsanalysen for barnehage Mål og tiltak for kommunale barnehager i Ås Pedagogisk dokumentasjon Språk og kommunikasjon Realfag System for oppfølging og internkontroll... 12

3 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for barnehagene i Ås viser nøkkeltall for de kommunale og private barnehagen samt utviklingsarbeidet for de kommunale barnehagene for Det er 7 kommunale og 12 private ordinære barnehager samt 2 private familiebarnehager i Ås. ***** Ås kommune hadde full barnehagedekning i 2015, det vil si at alle barn med rett til plass etter barnehageloven fikk tilbud. Pr hadde totalt barn plass i barnehager i Ås. Tallene viser at Ås kommune har meget god dekning med hensyn til styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning i Utfordringen vil bli å beholde og videreutvikle de pedagogiske lederne slik at de blir i kommunen. Resultatene fra brukerundersøkelsen «Barnehage foreldre/foresatte», gjennomført i de kommunale barnehager våren 2015, viser at barna i barnehagene trives godt og at det fysiske miljøet i barnehagene jevnt over er veldig bra. ***** Kommunal «Strategiplan for barnehager og skoler », var den overordnede planen som lå til grunn for de kommunale barnehagenes lokale mål og tiltak i Tilstandsrapporten konkretiserer hvordan de kommunale barnehagene har jobbet for å nå de lokale målene, og hvordan de har jobbet med tiltakene. Tilstandsrapporten sier også noe om veien videre, kjennetegn på måloppnåelse, samt tiltak for å bedre kvaliteten i De kommunale barnehagene hadde i 2015, som i 2014, spesielt fokus på pedagogisk dokumentasjon og språk i tillegg til ledelse og overganger. Ledelse og overganger var felles tema for kommunale barnehager og skoler. 2. Fakta om barnehagene i Ås Det er 7 kommunale og 12 private ordinære barnehager samt 2 private familiebarnehager i Ås. I ås går 54 % av barna i kommunale barnehager. Tallene som presenteres i rapporten er et utdrag fra Utdanningsdirektoratets rapportportal «BASIL». I «BASIL» innrapporterer barnehagene, en gang i året, blant annet om antall barn, antall minioritetsspråklige barn, antall ansatte, antall årsverk samt de ansattes utdanning. I BASIL rapportportal kan man finne og sammenstille nøkkeltall om barnehager.

4 2.1. Barn Antall barn Ås kommune hadde full barnehagedekning i Det vil si alle barn med rett til plass etter barnehageloven fikk tilbud om plass i barnehage. Pr var antall barn i ordinære- og familiebarnehager Det er svært få barn i de kommunale og private barnehagene som har deltidsplass. Tabell 1 viser antall barn fordelt på de kommunale og private barnehagene, delt inn i to aldersgrupper, og antall barn totalt. Indikator og nøkkeltall Kommunale barnehager Private barnehager Sum Hel plass Deltidsplass Hel plass Deltidsplass Antall barn Antall født 2013 og senere Antall født 2012 og tidligere Tabell 1 Tallene er hentet fra BASIL/Utdanningsdirektoratet, og viser antall barn pr Minoritetsspråklige barn Det var 212 minioritetsspråklige barn i barnehagene i Ås pr Det utgjør omtrent 18 % av det totale antallet barn. 128 av de minioritetsspråklige barna (60 %) gikk i kommunal barnehage. Indikator og nøkkeltall Sum Antall minioritetsspråklige barn totalt Antall minioritetsspråklige barn 1-5 år 210 Antall minioritetsspråklige barn 1-2 år 78 Antall minioritetsspråklige barn 3-5 år 132 Tabell 2 Tallene er hentet fra BASIL/Utdanningsdirektoratet, og viser antall minioritetsspråklige barn i barnehagene i Ås pr På bakgrunn av antall minioritetsspråklige barn i barnehagene i ås tildeles kommunen årlig et øremerket tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minioritetsspråklige barn i førskolealder Barn med spesialpedagogisk hjelp Det var 25 barn, 1,9 % av barnehagebarna mellom 1 og 5 år, som fikk spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens 5-7 pr Det ble gitt 2577 årstimer spesialpedagogisk hjelp og 5133 assistenttimer til disse barna. 1 To av disse barna er hhv 0 og 6 år, og fremkommer ikke i radene under i tabellen.

5 Det er behov for å se nærmere på organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i barnehagene i Ås, da det er et økende behov for spesialpedagogisk hjelp og ressursene er knappe Ansatte Antall ansatte Tabellen under viser antall ansatte og årsverk i ordinære- og familiebarnehager samt personalets utdanning. Det er 6 kommunale styrere i Ås, hvorav én er styrer både i Tunveien og Søråsteigen barnehage. Dette er et prøveprosjekt som fortsetter ut våren Indikator og nøkkeltall Antall Årsverk Andel menn Antall styrere 21 18,4 0 % Antall pedagogiske ledere ,58 10,9 % Antall barnehagelærere el tilsvarende (ikke pedagogisk leder ansvar) 10 5,40 10 % Antall barne- og ungdomsarbeidere 44 43,20 2,3 % Antall barnehageassistenter ,25 12,1 % Totalt ,83 10,5 % Tabell 3 Tallene er hentet BASIL/Utdanningsdirektoratet Dispensasjon fra utdanningskravet som barnehagelærer Tallene viser at Ås kommune har meget god dekning med hensyn til barnehagelærere. Andel styrere med dispensasjon fra utdanningskravet som barnehagelærer og andel pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet som barnehagelærer er 0 %. Andel pedagogiske ledere med varig dispensasjon fra utdanningskravet er 0,9 %. Indikator og nøkkeltall Antall Andel årsverk Antall styrere i alt 21 Andel årsverk styrere med dispensasjon 0 % Antall pedagogiske ledere i alt 110 Andel pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon 0 % Andel pedagogiske ledere med varig dispensasjon 0,9 % Tabell 4 Tallene er hentet BASIL/Utdanningsdirektoratet

6 Utdanning og videreutdanning av personalet Tabell 5 viser antall ansatte i kommunale barnehager som tar utdanning og videreutdanning. Tallene er hentet fra den enkelte barnehage. Vi tar høyde for at det kan ha blitt rapportert inn personale i utdanning og videreutdanning som kun er gjeldende for Antall Antall assistenter som holder på med/fullførte barne- og ungdomsarbeiderfaget i Antall assistenter som holder på med/fullførte barnehagelærerutdanning i Antall med annen pedagogisk utdanning som holder på med videreutdanning i 2 barnehagepedagogikk i 2015 Holder på med/fullført lederutdanning i Tabell 5 Tallene er hentet fra den enkelte kommunale barnehage i Ås 2.3. Resultater brukerundersøkelse kommunale barnehager kommunale barnehager Svarprosent 60 Resultatene for de kommunale barnehagene fra brukerundersøkelsen i 2015, viser at Ås ligger over det nasjonale snittet med hensyn til barns trivsel i barnehagen samt barnehagenes fysisk miljø. De øvrige dataene viser at vi stort sett ligger på nivå med Nasjonen forøvrig. Totalsnittet er 5,1 som likt med Nasjonen. Skalaen går fra 1-6, hvor 1 er dårligst og 6 best. Snitt kommunale barnehager i Ås Snitt Nasjon Resultat for brukerne 5,1 5,1 Trivsel 5,3 5,2 Brukermedvirkning 4,7 4,8 Respektfull behandling 5,4 5,4 Tilgjengelighet 5,1 5,4 Informasjon 4,8 4,8 Fysisk miljø 5,0 4,7 Helhetsvurdering 5,2 5,2 Snitt totalt 5,1 5,1 Tabell 6 Tallene er hentet fra undersøkelsen Barnehage foreldre/foresatte på 9 private ordinære barnehager gjennomførte den samme brukerundersøkelsen.

7 3. Barnehageutvikling 3.1. Mål og tiltak for kommunale barnehager i Ås 2015 De kommunale barnehagene har med utgangspunkt i rammeplanen for innhold i barnehager samt pedagogisk plattform for kommunale barnehager jobbet med tiltak knyttet til felles kommunal «Strategiplan for barnehager og skoler ». Felles kommunal «Strategiplan for barnehager og skoler », er en overordnet plan som ligger til grunn for de kommunale barnehagenes lokale mål og tiltak. Ås kommunes felles mål for barnehager og skoler for planperioden : Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå målet er det satt følgende fokusområder for barnehagen: Pedagogisk dokumentasjon Språk Lederskap (felles for barnehager og skole) Overganger (felles for barnehager og skoler) Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjon synliggjør praksis, mens pedagogisk dokumentasjon utvikler den. Dokumentasjoner kan være bilder, tekst, video, fortellinger, barns arbeid, en plan eller et vurderingsverktøy. Det er først når personalet reflekterer, setter det i en sammenheng og utfordrer egen praksis og tenkemåter at dokumentasjonene blir til pedagogisk dokumentasjon. Denne forståelsen bygger på Reggio Emilia filosofien. Tiltak for 2015 Analysere resultater og utarbeide felles tiltak Forberede arbeidsseminar Utarbeide planer for videre arbeid med pedagogisk dokumentasjon, spesielt sett opp mot språk. Gjennomføring og vurdering: Barnehagene har brukt dokumentasjoner sammen med barna. Dette har vært med på å danne grunnlaget for refleksjon, samtaler og samhandling omkring erfaringer barna har gjort, som igjen påvirker barnas språk. Alle barnehagene har gjennomført refleksjonsmøter og jobbet med å utvikle gode refleksjonsspørsmål. Dette har vært med å videreutvikle den pedagogiske praksis i tråd med mål og intensjoner.

8 Noen av barnehagene har blant annet hospitert på andre barnehagers refleksjonsmøter. Det har åpnet opp for erfaringsdeling og justering av praksis. Ledere har fulgt opp det pedagogiske arbeidet. Dette åpnet opp for flere perspektiver, som har ført til å drive det pedagogiske utviklingsarbeidet målrettet framover. Tiltakene har blitt utarbeidet både i den enkelte barnehage og avdelingsvis. Prosjektarbeid med pedagogisk dokumentasjon har blitt brukt i og langt fram i ulike møtefora i barnehagen. Arbeidsseminar ble planlagt og avholdt. Videre planer ble lagt og danner grunnlag for pedagogisk utviklingsplan for barnehager og skoler Noen barnehager har laget tiltaksplaner avdelingsvis, som de følger i det videre arbeidet. Dokumentasjon er brukt sammen med barna Språk Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver, og barna skal møte og være en del av et rikt og variert språkmiljø. Personalet skal tilpasse språklige aktiviteter i barnas språklige ferdigheter, interesser og initiativ. Det sentrale er hvordan personalet kan fremme god språkutvikling gjennom de vanlige aktivitetene i barnehagehverdagen. Tiltak for 2015: Gjennomføre kartlegging med verktøyet «Språk og språkmiljø Refleksjonsverktøy for barnehager» 2. Analysere resultater og oppsummere i hver barnehage. Oppsummere resultater fra alle barnehagene og utarbeide felles tiltak. Utarbeide felles mål og tiltak i den enkelte barnehage. Igangsetting av tiltak i den enkelte barnehage. Gjennomføring og videre arbeid: Barnehagene har gjennomført kartlegging med verktøyet «Språk og språkmiljø Refleksjonsverktøy for barnehager». På bakgrunn av oppsummering og analyser av resultatene i den enkelte barnehage har følgende mål og tiltak blitt utarbeidet og igangsatt på noen av barnehagene: o Språkgrupper for flerspråklige barn o Støtte barn i å bruke sitt morsmål o Økt fokus på å stimulere barna språklig i alle aktiviteter o Lek med ord og begreper, og konkreter til bruk i begrepslæringen o Variert språk og varierte uttrykksformer o Klubb for skolestartere o Aktivt lyttende voksne o Språkprosjekt med innleid skuespiller/forfatter. o Skrive ned barnas fortellinger o Bruke foto fra aktiviteter og opplevelser aktivt i samtaler 2

9 Lederskap Velfungerende ledelse av pedagogiske institusjoner kjennetegnes ved at lederen aktivt engasjerer seg i barnehagens eller skolens pedagogiske virksomhet. Det er en indirekte sammenheng mellom det lederen gjør som faglig leder av personal-fellesskapet og de resultater som barn og unge oppnår. En forutsetning for å få til en positiv utvikling er at lederen har tilstrekkelig tid, mot og kompetanse til å engasjere seg i virksomhetens pedagogiske arbeid. Tiltak for 2015: Legge til rette for videreutdanning i ledelse Legge til rette for etterutdanning for ledere Felles konferanser og studiebesøk Videre arbeid med plan for opplæring av nye ledere i oppvekst- og kulturetaten Gjennomføring: En styrer er i gang med masterutdanning og en avsluttet styrerutdanning i Overganger Vi arbeider sammen for bedre helhet og sammenheng i opplæringsløpet gjennom barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen. Vi vil derfor se på hvordan vi kan gjøre overganger best mulig for det enkelte barn og barnegruppe. Tiltak for 2015: Tilbakemelding fra skoler til barnehager på språk etter første kartlegging på skolen Gjennomføring og vurdering: Barnehagene har fulgt Ås kommunes plan for overgangen mellom barnehage og skole. Felles fagdager for ledere i skole og barnehage har blant annet tatt for seg temaer som omhandler overganger, i barnehager og skoler,t mellom barnehage og skole og mellom skoler og skoler. Tilbakemeldingspraksisen fra skoler til barnehager fungerer ikke helt optimalt. Samarbeidet mellom skole og barnehage varierer. Dette må settes i bedre system slik at vi sikrer lik praksis i kommunen Kompetanseutvikling

10 Barnehagene har fulgt felles kompetanseutviklingsplan. Statlige og lokale satsningsområder har vært: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon (kommunalt fokusområde). Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn. Språk, tekst og kommunikasjon (kommunalt fokusområde). Barn med særskilte behov Gjennomføring og vurdering: Det tar mange år å utvikle og videreutvikle felles kunnskap, forståelse og pedagogisk praksis. Sentralt i arbeidet er å tenke og handle helhetlig. Arbeidet med samfunnsmandatet innebærer at barnehagepersonalet kontinuerlig arbeider med å videreutvikle et godt pedagogisk tilbud. Vi velger å legge hovedvekt på å gå i dybden på færre områder fremfor å legge like mye vekt på alle områdene. Ved å legge hovedvekt på å stimulere personalet til å videreutvikle seg innen «Pedagogisk ledelse/barnehagen som lærende organisasjon» og «Et godt språkmiljø for alle barn» mener vi dette har positive ringvirkninger også innenfor de andre satsingsområdene. Pedagogisk utviklingsarbeid har stått i hovedfokus samtidig som personalet har vært tilbudt oppdatert fagkunnskap innenfor de andre satsingsområdene. I tillegg til kompetanseutvikling i forhold til kommunens felles plan har noen barnehager blant annet jobbet med kompetanseheving innen temaer og områder som barnekonvensjonen, vennskap og mobbing, kriseberedskap og incest, digitale verktøy og helhetlig arbeid med barn med behov for særlig støtte Ståstedsanalysen 3 for barnehage Ståstedsanalysen skal bidra til gode refleksjonsprosesser, og er et hjelpemiddel for barnehagebasert vurdering. Målet er å skape felles refleksjon om barnehagens praksis blant alle de ansatte, og å peke ut områder barnehagen vil prioritere i videre endrings- og utviklingsarbeid. Barnehagene gjennomførte i 2015 ståstedsanalysen med tema språk. Ståstedsanalysen har fungert bra som refleksjonsverktøy og konklusjonen i ståstedsanalysen viser at flere av barnehagene jobber godt med temaene som er i analysen. En av barnehagene avdekket behov for mer kompetanse innen språkutvikling blant fagarbeiderne og assistentene. Det ble inn tiltak med blant annet kveldskurs med en logoped fra PPS. Barnehagene planlegger å gjennomføre ståstedsanalysene med tema «natur, miljø og teknikk» og «antall rom og form» i Her menes Udir sin ståstedsanalyse med tilleggstema.

11 3.3. Mål og tiltak for kommunale barnehager i Ås 2016 Felles kommunal «Strategiplan for barnehager og skoler » ble revidert våren 2016, og heter nå «Pedaogisk utviklingsplan for barnehager og skoler ». Ås kommunes felles mål for barnehager og skoler er for planperioden fortsatt: Synlig læring og utvikling for alle barn og unge. For å nå dette målet er det satt følgende fokusområder for barnehagen i planperioden : Pedagogisk dokumentasjon Språk og kommunikasjon Realfag I tillegg er det satt følgende felles fokusområder for barnehager og skoler: Lederskap Overganger Leke- og læringsmiljø Pedagogisk dokumentasjon Tiltak for 2016: Grunnleggende innføring i Reggio Emilia- filosofien Introduksjon prosjektarbeid Gjennomgang av begrepene / prosessene Hver barnehage har et system som synliggjør refleksjonene Barnehagene presenterer systemet på styrermøtet Språk og kommunikasjon Personalet vil legge til rette for at alle får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker og for å uttrykke egne meninger og følelser. Personalet tilpasser språklige aktiviteter til barnas språklige ferdigheter, interesser og initiativ. Det sentrale er hvordan personalet fremmer god språkutvikling gjennom de vanlige aktivitetene i barnehagehverdagen. Det fysiske læringsmiljøet inne og ute er tilrettelagt slik at barna får rike muligheter til å bruke variert kommunikasjon og språk. Språkaktiviteter er knyttet inn i lek og hverdagsaktiviteter Tidlig og god hjelp gis til barn med sen språkutvikling og / eller andre språkproblemer.

12 Tiltak for 2016: Språk og kommunikasjon synliggjøres i prosjekter Personalet får opplæring i filosofi og refleksjon og bruker det aktivt sammen med barna Realfag I barnehagen er realfag hovedsakelig forankret i fagområdene antall, rom og form samt natur, miljø og teknikk. Det fysiske læringsmiljøet inne og ute tilrettelegges slik at barna får rike og varierte læringsmuligheter. Personalet oppmuntrer til utforskning og aktiviteter og legger til rette for tidlig og god stimulering. Personalet stimulerer bevisst til utvikling og meningsfull læring i planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet med barna. Personalet har videre en undersøkende tilnærming til læring. Undersøkende og eksperimenterende læringsformer aktiviserer, engasjerer og bidrar til utvikling av kritisk tenkning og til dybdeforståelse. Tiltak for 2016: Alle barnehager tar Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse innenfor fagområdene antall, rom og form og natur, miljø og teknikk. Det igangsettes tiltak ut fra hva som kommer fram i den enkelte barnehage Kompetanseutvikling med vinkling mot kjemi og fysikk 4. System for oppfølging og internkontroll Ås kommune har et felles kvalitetssystem (KSS) hvor prosessbeskrivelser og retningslinjer er nedfelt. Alle prosessbeskrivelser og retningslinjer revideres og det utarbeides nye etter behov. Det brukes et dataprogram «1310-systemet» for oppfølging og lovlighetskontroll av skoler og barnehager. Systemet brukes av skoler, barnehager og administrasjonen. Systemet gir påminnelse til skolene og barnehage om arbeid som må utføres, og gir administrasjonen mulighet til å sjekke at lovpålagte eller lokalt pålagte oppgaver er utført. Det gjennomføres tilsynsbesøk og skriftlige tilsyn med kommunale og ikkekommunale barnehager. Det ble gjennomført flere tilsynsbesøk i Det gjennomføres brukerundersøkelse for barnehager gjennom «bedre kommune.no» annen hvert år. Det ble gjennomført i Oppvekst- og kultursjefen gjennomfører årlige ledersamtaler hvor blant annet resultater drøftes og det lages lederavtaler.

13 I tillegg til ledersamtalen gjennomføres det 1-2 oppsatte samtaler mellom styrere og oppvekst- og kultursjefen. Noen barnehager får oftere oppfølging, avhengig av behov. Nye ledere følges opp. Det gjennomføres styrermøter ca. hver 3. uke hvor internkontroll og utvikling er en del av møtet. Etaten har pedagogisk veileder for barnehager som jobber med kompetanseutviklingsplaner, kurs og oppfølging av barnehagenes utviklingsområder. Det avholdes egne møter et par gang er i måneden med veiledningstjenesten, leder av PPS og oppvekst- og kultursjef hvor kompetanseutvikling diskuteres. Det er nedsatt en egen kvalitetsgruppe som arbeider med felles kvalitetsutvikling og satsningsområder for barnehage og skole i Ås. Spesialpedagoger fra PPS arbeider mot barnehagene, og setter inn ressurser ved behov. Det avholdes «sekretærnettverk» - møter med barnehage- og skolesekretærer for å informere og veilede i aktuelle lovverk, retningslinjer og systemer.