Overvåkning HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Transkript

1 Overvåkning 2015 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

2 Status: Revisjon 4 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON MÅLSETNING Hensikt Tidsramme FYSISKE KVALITETSELEMENTER I HUNNSELVA Variasjon i vannmengder Målinger av fysikalske parametere Målinger av summeparametere Kornfordeling i bunnsedimenter BESTEMMELSE AV KJEMISK TILSTAND I HUNNSELVA Analyseprogram og prøvetaking Elementer i vannfase Organiske miljøgifter i vannfasen BTEX Klorerte løsemidler PAH-forbindelser Sedimentfase i elva Konklusjon BESTEMMELSE AV ØKOLOGISK TILSTAND I HUNNSELVA Analyseprogram og prøvetaking Indeksering av bunndyr arter Klassifisering av økologisk tilstand i elva Konklusjon BAKGRUNN FOR PRØVEPROGRAM Grunnvann Trender i grunnvann Overvann Overvannskvalitet - trender Hunnselva - prøvetaking i vannfase Status vannkvaliteten i elva nedstrøms industri parken Hunnselva - prøvetaking i sedimentfase Sedimentfasen i elva - status og fluks Hunnselva - prøvetaking av bunndyr Utløp fra renseanlegg - utløp TILTAK FOR BEDRING AV VANNKVALITETEN Anbefalte tiltaksgrenser Nytt overvåkningsprogram for utslipp fra parken Kartlegging av spredning av klorerte løsemidler VIDERE ARBEID I Målsetning Hensikt Tidsramme REFERANSER... 43

3 Status: Revisjon 4 Side: 3 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON Av 12 målinger gjennomført i 2015 er det ikke påvist overskridelser av definerte miljøkvalitetsstandarder for uorganiske forbindelser i vannfasen i elva. Prøvene er tatt ut i åtte, på forhånd definerte punkter langs hele industriparken, inkludert et referansepunkt oppstrøms parken. For øvrige uorganiske forbindelser er det heller ikke påvist overskridelser av EQS-verdier. Av organiske forbindelser i vannfasen er både BTEX, klorerte løsemidler og PAHforbindelser overvåket. Det er ikke påvist kvantifiserbare konsentrasjoner av verken benzen, eller de klorerte løsemidlene som er definert med miljøkvalitetsstandarder. For de øvrige forbindelsene er det heller ikke kvantifisert nivåer over EQS. Dette innebærer at for elementer, klorerte løsemidler og BTEX er vannfasen i god kjemisk tilstand. Overskridelser av AA-EQS er dokumentert med hensyn på benzo(a)pyren i fem prøvepunkter som ligger langs industriparken. I tillegg til referansepunktet er to prøvepunkter lengst sør i parken i overenstemmelse med definisjonen på god kjemisk tilstand. Sedimenter er overvåket i tre punkter. Det er gjennomført analyser med hensyn på PFC og PAH-forbindelser. Det er ikke påvist overskridelser av miljøkvalitetsstandarden for PFOS forbindelser. Det er ikke definert miljøkvalitetsstandarder for PAH-forbindelser i sedimenter. For de forbindelsene som er definert med EQS-verdier er det dokumentert overskridelser med hensyn på flere forbindelser i punktet H5. Dette gjelder både naftalen, antracen, pyren, benzo(a)antracen, benzo(b)fluoranten, benzo(ghi)perylen og indeno(123cd)pyren. Dette innebærer at god kjemisk tilstand ikke er dokumentert langs hele parken. Det er derfor sannsynlig at aktiviteten i parken påvirker vann og sedimentkvaliteten. Økologisk tilstand er forsøkt definert ved å studere eventuelle endringer i artssammensetningen for bunndyr. På bakgrunn av bunndyrsamfunnet ser det ut til at det er en viss forringelse av vannkvaliteten i Hunnelva fra referansestasjonene i Raufoss sentrum til nedenfor industriområdet. Økologisk tilstand endrer seg på denne strekningen fra klasse 2 (god) til klasse 3 (moderat). Det er samsvar mellom observasjoner av endring i kjemisk tilstand og områder der artsmangfoldet av bunndyr reduseres. Det er derfor grunn til å anta at blant annet aktiviteten i industriparken påvirker vannkvaliteten i negativ retning. I og med at det er observert en nedgang i artsmangfoldet fra H1B og rett nord for utløpet av Korta (H1B*) hvor påslipp fra parken er lite, er det sannsynlig at aktiviteter på østsida av elva også bidrar til den negative utviklingen.

4 Status: Revisjon 4 Side: 4 2 MÅLSETNING Bestemme økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten Hunnselva nedstrøms Raufoss Industripark. Dette skal oppnås gjennom: Karakterisering av bunndyrfauna på utvalgte steder i elva. Prøveta og analysere vannfase i Hunnselva. Prøveta og analysere sedimenter på utvalgte steder i elva 2.1 Hensikt Raufoss industriområde har en lang historie som gjenspeiler seg i form av forurensninger som er akkumulert i grunnen. Topografien tilsier at det som kan mobiliseres vil transporteres til Hunnselva som ligger nedstrøms aktiviteten. Hunnselva renner ut i Mjøsa som i sin tur har hatt et betydelig fokus i over 40 år. De siste årene, på grunn av en dokumentert oppkonsentrering av organiske miljøgifter øverst i næringskjeden. Med bakgrunn i pålegg fra SFT har det i perioden 2005 og frem til og med i dag vært gjennomført en opprydding av forurenset grunn i industriparken (RI). Prosjektet "Opprydding av historisk forurensning" ble opprettet for å håndtere det praktiske arbeidet. Blant annet ble det etablert miljømål for prosjektet. Et utvalg av disse er satt opp nedenfor: Forurensningen skal ikke medføre helsefare Det skal ikke være spredning av forurensning som påvirker vannkvaliteten Parallelt med oppryddingsarbeidet har det vært gjennomført et overvåkningsprogram som har inkludert både grunnvann, overvann (utløp) og vannfase i resipient. I tillegg har det vært gjennomført overvåkning og karakterisering av sedimenter i flomsoner og i elveløpet. Fra 2012 har det også vært gjennomført målinger av sediment-transporten langs parken og nedstrøms parken. Programmet for bestemmelse av vannkvaliteten tok utgangspunkt i det omfattende måleprogrammet som er gjennomført i perioden 2004 frem til og med 2014 og oppryddingen som er gjennomført i parken perioden. Dette innebærer at det ikke ansees hensiktsmessig å gå lengre tilbake enn resultatene som er oppnådd i løpet av programmet som er gjennomført med hensyn på vannfase i perioden 2012 til og med Prøvetaking av bunndyrfauna hadde en bedømningsbasert tilnærming med prøvetaking vår og høst for å få et totalbilde av de artene og gruppene av bunndyr som finnes. Prøvetaking av vannfase i elva fulgte en sannsynlighetsbasert strategi hvor prøveuttaket var tilnærmet systematisk i perioden. En viktig grunn for også å inkludere sedimenter i programmet er sedimentenes egnethet som matriks i forhold til enkelte grupper av miljøgifter. 2.2 Tidsramme Programmet ble i sin helhet gjennomført i 2015 med oppstart av prøvetaking av vannfase i elva i mars Det ble tatt ut 12 stikkprøver av vannfase i løpet av en periode på 9 måneder - fra mars til og med november. I mai, august og november ble det tatt ut en tilleggsprøve. Dette i henhold til vedtatt prøvetakingsplan. Med bakgrunn i formering og tilvekst ble prøvetaking av bunndyr gjennomført i april og oktober. Uttaket av sedimenter ble gjennomført i juli.

5 Rapport: Gjennomføring av analyseprogram 2015 Status: Revisjon 4 Dato: Side: 5 Overvåkning av utløp fra KK's renseanlegg (utløp 12) gjennomføres i henhold til egen utslippstillatelse og egen instruks for prøvetaking. Oversikt over utløpspunkter fra parken til elva og resipientpunkter er vist i Figur 1. Referansepunktet H1E ligger oppstrøms H1. Figur 1. Oversikt over resipientpunkter - modifisert (rød sirkler)

6 Status: Revisjon 4 Side: 6 I tabellen nedenfor er de punktene som er inkludert i programmet for overvåkning av Hunnselva satt opp. Bakgrunn for valg av prøvepunktene er beskrevet i prøvetakingsplanen [2]. Tabell 1. Prøvepunkter i Hunnselva Kode Navn prøvepunkt Beliggenhet UtmSone UtmNord UtmOst H1E Referanse 32 N H1 Referanse 32 N H1B Oppstrøms utløp Korta 32 N H1B* Nedstrøms utløp Korta 32 N HU15* Rett nedstrøms utløp N H2 Rett nedstrøms utløp N H3 Nedstrøms utløp N H4 Nedstrøms slamdeponi 32 N H4C Nedstrøms utløp 6 32 N H5 Nedstrøms industriparken 32 N

7 Status: Revisjon 4 Side: 7 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER I HUNNSELVA 3.1 Variasjon i vannmengder I 2015 er det gjennomført målinger av vannmengde i forbindelse med kraftproduksjon i regi av Vokks. Høyeste registrerte døgnmiddel var 33,1 m 3 /s mens den laveste mengden ble målt til 1,8 m 3 /s. Qmidl ble målt til 5,9 m 3 /s [1]. Dette er høyere vannmengder enn det som er registrert tidligere [15]. I Figur 2 nedenfor, er variasjon i vannmengde som funksjon av dato illustrert. På samme figur er også tidspunkt for uttak av prøver satt opp. Røde piler illustrerer tidspunkt for vannprøver, grått viser uttak av sediment-prøver mens de to grønne pilene viser uttak av bunndyr. Basert på valgte tidspunkt for uttak av vannprøver, er det sannsynlig at resultatene er representative for de variasjonene i vannmengder som er registrert over året. Figur 2. Variasjon i vannmengde som funksjon av tidspunkt 3.2 Målinger av fysikalske parametere For hvert uttak av vannprøver er det gjennomført målinger av temperatur og innhold av oksygen i vannfasen. For de 8 stasjonene som er valgt ut for prøvetaking med hensyn på kjemisk kvalitet i vannfasen [2], er de fysikalske målingene gjennomført samtidig med uttak av vannprøver. Resultater fra målinger av O2 viser at konsentrasjonen ved referansepunktet H1E, ikke endrer seg nevneverdig igjennom parken og ned til utløpet definert i punktet H5. Vurdert i forhold til definerte tilstandsklasser i TA 1468 tilsvarer konsentrasjonen av O2 klasse I «meget god» [22]. Det er derfor lite som tyder på at elva i dette området er påvirket av utslipp som medfører forbruk av oksygen (eutrofiering).

8 Status: Revisjon 4 Side: 8 Figur 3. Målinger av innhold av O2 oppstrøms parken og ved utløpspunktet (H5) Temperaturen er også målt ved hvert uttak av prøver. Det er ingen store forskjeller langs elva fra referansepunktet H1E til H5. Det er imidlertid fra tid til annen en økning i temperatur i prøvepunkt som ligger rett nedstrøms et utløp fra parken. Dette er spesielt merkbart i punktet HU15* som ligger rett nedstrøms utløp 15 (se Figur 1). ph er registrert som støtteparameter til bunndyrundersøkelsen. Alle målingene ble registrert mellom 7,3 og 8. Den høyeste ph målingen ble registrert nedstrømsparken (H5). Relatert til TA 1468 er vannkvaliteten i klasse I med hensyn på ph. Resultatene er i overensstemmelse med tidligere målinger [12, 13]. 3.3 Målinger av summeparametere Virkning av organiske stoffer kan måles via flere parametere. I dette måleprogrammet er TOC og fargetall inkludert. I Figur 4 er resultater fra måling av TOC satt opp. Konsentrasjonen viser at vannkvaliteten varierer mellom klasse III og IV. Variasjonen er sammenlignbar for referansepunktet og ved H5. Målingen gjennomført i slutten av august, viser at ved referansepunktet gjelder tilstandsklasse III, mens kvaliteten er forverret til klasse IV ved H5. Dette er eneste målingen hvor passasjen gjennom parken forverrer vannkvaliteten. Det er også observert nedgang i konsentrasjonen av TOC fra referansepunktet til utløpet av parken. Figur 4. Måling av innhold av TOC oppstrøms parken og ved utløpspunktet (H5)

9 Status: Revisjon 4 Side: 9 Nivået av TOC er i overensstemmelse med resultater som er observert i forbindelse med prosjektet Historisk forurensning [12, 13]. Målinger av fargetall er satt opp i figuren nedenfor. Resultatene viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom nivåene målt i referansepunktet sammenlignet med målingene ved utløpspunktet fra parken. Basert på måling av farge varierer kvaliteten mellom mindre god (klasse III) og meget dårlig (klasse V). Figur 5. Måling av fargetall oppstrømsparken og ved utløpspunktet (H5) Vurderes endring i TOC relatert til farge på vannet finner man en naturlig sammenheng ved å plotte farge som funksjon av TOC (r=0,7). I og med at innholdet av O2 er høyt igjennom hele parken, er det mindre trolig at høyt innhold av TOC og farge skyldes en sekundæreffekt av eutrofiering, men er et resultat av humus. Hunnselva fra Korta til Breiskallen har vanntype Små-middels, kalkfattige, humøse som innebærer et fargetall mellom mg Pt/l og en TOC på mellom 5 og 15 mg/l. Basert på målingene gjennomført i 2015 innebærer dette at vanntypen er satt riktig. 3.4 Kornfordeling i bunnsedimenter Det er gjennomført målinger av fysiske egenskaper i elvesedimentene på tre sentrale punkter. Det ene punktet er referansepunktet H1E. Det andre punktet ligger sentralt nedstrøms flere av utløpene i parken (H2) mens det siste punktet er nedstrøms området (H5). I dette siste punktet har det blant annet tidligere vært målt forhøyede nivåer av PAH forbindelser [4].

10 Status: Revisjon 4 Side: 10 Figur 6. Kornfordeling i sedimenter Som det fremgår av resultatene er tyngdepunktet i partikkelfordelingen i punktet H1E og H2 i det som kan kalles sandaktige masser. Flowen er relativt høy i begge punktene. I området nedstrøms parken H5 blir flowen lavere og partikkelfordelingen forskyves mot siltaktige masser.

11 Status: Revisjon 4 Side: 11 4 BESTEMMELSE AV KJEMISK TILSTAND I HUNNSELVA 4.1 Analyseprogram og prøvetaking Det er gjennomført et analyseprogram i henhold til etablert prøvetakingsplan av mars 2015 [2]. Både elementer og organiske forbindelser er analysert i vannfase. I sedimentfase er det analysert på et lite utvalg av organiske miljøgifter. Prøvetaking av vannfase er i størst mulig grad gjennomført med bruk av prøveflaske montert direkte på en teleskopstang. Analysene er gjennomført på akkreditert laboratorium. Filtrering av vannprøver før analyse av elementer, er gjennomført på laboratoriet. Dette i henhold til beskrivelsen i prøvetakingsplanen [2]. Uttak av sedimentprøver er gjennomført med rørhenter og grabb. Førstnevnte ble benyttet for prøver til PAH-analyser og TOC mens grabb ble benyttet til PFC-prøver. Årsaken til bruk av grabb var relatert til en mulig teflonbelagt pakning i bunnen av stemplet på rørhenteren. En blandprøve fra hvert punkt bestod av 10 delprøver. 4.2 Elementer i vannfase Enkeltresultater fra målinger i vannfasen er implementert i vannportalen. I tabellen nedenfor er gjennomsnittet av de 12 prøveuttakene i tillegg til den maksimale konsentrasjonen satt opp. Resultatene er vurdert i forhold til Vedlegg VIII tabell A i forskrift om rammer i vannforvaltningen. Tabell 2. Miljøkvalitetsstandarder i vann elementer (μg/l) Parameter Cd Ni Hg Pb Navn Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt prøvepunkt H1E 0,011 0,0059 0,76 0,64 0,0023 0,002 0,263 0,101 H1B 0,010 0,0050 0,73 0,63 0,0023 0,002 0,2260 0,066 HU15* 0,008 0,0051 0,81 0,67 0,0025 0,002 0,0834 0,051 H2 0,010 0,0054 1,99 0,86 0,0024 0,002 0,2200 0,065 H3 0,011 0,0055 0,87 0,68 0,0026 0,002 0,2430 0,064 H4 0,013 0,0052 0,81 0,68 0,0020 0,002 0,2580 0,066 H4C 0,011 0,0055 0,99 0,71 0,0026 0,002 0,3030 0,071 H5 0,012 0,0058 0,84 0,68 0,0025 0,002 0,1350 0,059 Maks/Snitt 1 0,45 0, ,07 Id 14 1,2 1 Den maksimalt tillatte verdien /den gjennomsnittlige verdien Arp et.al har gjennomført en kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder på oppdrag fra Mdir [3]. I tabellen nedenfor er øvrige elementer som er analysert i elva, vurdert i forhold til tilstandsklasser av de kvalitetssikrede nivåene i M241. Tabell 3. Øvrige elementer vurdert i forhold til EQS-verdier (μg/l) Parameter Cu As Cr Zn Navn Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt prøvepunkt H1E 1,11 0,87 0,32 0,19 0,55 0,18 8,07 3,4 H1B 1,87 1,03 0,24 0,19 0,47 0,17 7,76 2,95 HU15* 1,72 1,15 0,21 0,16 1,38 0,31 4,55 3,06 H2 4,11 1,43 0,22 0,17 0,29 0,19 4,11 2,67 H3 1,41 1,08 0,24 0,17 0,88 0,24 11,6 3,34 H4 1,55 1,11 0,22 0,18 0,36 0,18 7,78 3,32 H4C 2,43 1,28 0,25 0,18 0,26 0,15 6,75 3,4 H5 2,44 1,35 0,3 0,19 0,31 0,18 9,46 3,54 MAC-EQS/AA- 7,8 7, ,5 3,4 3, EQS 1 1 Fra referanse 3 I henhold til konsentrasjonen av uorganiske parameterne er elva i klasse II god kjemisk tilstand.

12 Status: Revisjon 4 Side: Organiske miljøgifter i vannfasen Det er analysert på et stort antall organiske miljøgifter. Dette inkluderer både klorerte løsemidler, BTEX og PAH forbindelser. Enkeltresultater er implementert i vannportalen. Resultatene er vurdert i forhold til Vedlegg VIII tabell A i forskrift om rammer i vannforvaltningen BTEX I forskrift om vannforvaltningen er det kun Benzen som er definert med grenseverdier. I de åtte punktene som er overvåket langs elva, er det ikke funnet kvantifiserbare konsentrasjoner av Benzen. LOQ var 200 ng/l som er 50 x lavere enn definert årlig gjennomsnitt for ferskvann. De øvrige BTEX forbindelsene er ikke oppgitt med definerte grenser. Ingen av forbindelsene ble funnet i kvantifiserbare konsentrasjoner Klorerte løsemidler Av de 12 ulike klorerte løsemidlene som det er analysert med hensyn på, er tre av disse definert med årlig gjennomsnittsverdi og maksimalverdi for ferskvann i forskriften. Dette er 1,2-dikloretan (LOQ = 0,5 μg/l) diklormetan (LOQ = 2 μg/l) og triklormetan (LOQ = 0,3 μg/l). Ingen av disse er påvist i kvantifiserbare nivåer i elva. I tillegg er karbontetraklorid (LOQ = 0,1 μg/l), tetrakloreten (LOQ = 0,2 μg/l) og trikloreten (LOQ = 0,1 μg/l) definert med årlige gjennomsnittsverdier for ferskvann. Disse tre løsemidlene er ikke kvantifisert i vannfasen PAH-forbindelser Det er gjennomført analyser med hensyn på alle PAH-forbindelsene som inngår i PAH16. For de forbindelsene som er definert med krav til maksverdi og årlig gjennomsnitt er resultatene satt opp i Tabell 4 og Tabell 5. Tabell 4. Miljøkvalitetsstandarder i vann PAH (ng/l) Tabell 5. Miljøkvalitetsstandarder i vann PAH (ng/l) Parameter Naftalen Fluoranten Benzo(a)pyren 1 Benzo(b)fluoranten Navn Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt 2 Maks Snitt prøvepunkt H1E 7 3,75 1 0,71 0,18 0,11 1 0,52 H1B 8,9 3,70 1 0,69 0,27 0,14 1 0,49 HU15* 7,0 4,26 1,5 0,88 0,5 0,17 1 0,60 H2 11,7 5,10 1,2 0,91 1 0,27 1 0,69 H3 7,7 4,38 2,2 0,99 0,67 0,25 1 0,59 H4 8,0 4,47 1,3 0,84 0,59 0,19 1 0,55 H4C 7,7 4,58 1,4 0,87 0,56 0,21 1 0,60 H5 7,3 4,27 1,7 0,86 0,72 0,25 1 0,62 MAC-EQS/AA- EQS , ,17 17 Id 1 Fra og med 26/7 ble LOQ redusert fra 1 ng/l til 0,17 ng/l. Kun de 7 siste målingene er inkludert i beregningene. 2 I henhold til punkt F/3 i forskrift er LOQ/2 benyttet ved beregning av snittverdi. Parameter Benzo(k)fluoranten Benzo(ghi)perylen Navn prøvepunkt Maks Snitt Maks Snitt H1E 1 0,52 0,43 0,24 H1B 1 0,47 2,0 0,37 HU15* 1 0,56 0,34 0,26 H2 1 0,65 1,0 0,37 H3 1 0,57 0,44 0,27 H4 1 0,54 0,39 0,26 H4C 1 0,54 0,41 0,27 H5 1 0,57 0,50 0,29 MAC-EQS/AA- EQS 17 Id 8,2 Id

13 Status: Revisjon 4 Side: 13 I henhold til resultatene i Tabell 4 overskrides miljøkvalitetsstandarden for benzo(a)pyren i fem av målepunktene langs industriparken. Denne grensen er i henhold til Arp et.al definert som klasse II god kjemisk tilstand [3]. Det innebærer at vannkvaliteten er i området klasse III moderat tilstand. Det er gjennomført målinger av benzo(a)pyren med passive prøvetagere i prosjektet "Opprydding av historisk forurensning" som har dokumentert nivåer i samme størrelsesorden [13]. Tabell 6. Øvrige PAH forbindelser vurdert i forhold til EQS-verdier (ng/l) Tabell 7. Øvrige PAH forbindelser vurdert i forhold til EQS-verdier (ng/l) Parameter Antracen 1 Acenatylen Acenaften Fluoren Navn Maks Snitt 2 Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt prøvepunkt H1E 0,085 0,085 1,0 1, ,7 0,63 H1B 0,22 0,1 1,0 1, ,0 0,55 HU15* 0,085 0,085 1,0 1, ,8 0,73 H2 0,5 0,20 8 1,58 2 5,1 1,4 2,3 0,9 H3 0,21 0,1 1,1 1, ,3 0,66 H4 0,25 0,11 1,3 1, ,3 0,66 H4C 0,18 0,1 1,0 1, ,8 0,69 H5 0,25 0,14 1,1 1, ,7 0,73 MAC-EQS/AA- EQS Fra og med 26/7 ble LOQ redusert fra 1 ng/l til 0,17 ng/l. Kun de 7 siste målingene er inkludert i beregningene. 2 I henhold til punkt F/3 i forskrift er LOQ/2 benyttet ved beregning av snittverdi. Parameter Fenantren Pyren Navn Maks Snitt Maks Snitt prøvepunkt H1E 1,1 1,01 1,0 0,65 H1B 1,1 1,01 1 0,66 HU15* 1,8 1,12 1,8 0,91 H2 2,4 1,18 1,8 0,99 H3 1,9 1,18 1,6 0,97 H4 1,2 1,04 1,8 0,86 H4C 1,9 1,11 1,7 0,91 H5 1,8 1,08 1,9 0,88 MAC-EQS/AA- EQS Sedimentfase i elva Det er tatt ut prøver fra tre punkter/områder i elva. I tillegg til referansepunktet H1E ble det tatt ut prøver ved H2 og ved H5. Bakgrunn for valg av prøvepunktene er gitt i prøvetakingsplanen [2]. Her er også bakgrunnen for valg av parametere diskutert. Innholdet av organisk materiale målt som TOC er mindre enn 5 % i alle prøvepunktene. Dette innebærer at sedimentene må regnes som uorganisk materiale. Tabell 8. TOC i elvesediment Resipientpunkt % TOC H1E 2,76 H2 2,08 H5 3,26

14 Status: Revisjon 4 Side: 14 Det er analysert med hensyn på to grupper av organiske forbindelser i elvesedimentene. Det er PAH-forbindelser og PFC-forbindelser. Det ble funnet kvantifiserbare konsentrasjoner av PAH-forbindelser men ikke PFC i de tre punktene. PAH-forbindelser er ikke definert som prioriterte stoffer i sedimenter i forskrift om vannforvaltning. Derimot er det definert miljøkvalitetsstandarder (EQS) for PAH-forbindelser [3]. Konsentrasjonen påvist i prøvepunktene, er sammenlignet med EQS verdier i tabellene nedenfor. Som det fremgår av resultatene overskrides EQS-verdiene i sedimentene tatt ut nedstrøms parken (H5). Oppgis konsentrasjonen av antracen som LOQ/2 overskrides konsentrasjonen av denne forbindelsen også i referansepunktet. Tabell 9. PAH i elvesediment (mg/kg TS) Prøvested Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren H1E <0.010 <0.010 <0.010 < ,01 < ,03 0,029 H2 0,012 <0.010 <0.010 < ,011 < ,013 0,014 H5 0,041 0,018 < ,012 0,097 0,02 0,179 0,201 EQS 0,027 0,033 0,10 0,15 0,78 0,0048 0,40 0,084 1 I henhold til punkt F/3 i forskrift er LOQ/2 konsentrasjon som skal oppgis. Tabell 10. PAH i elvesediment (mg/kg TS) Prøvested Benso(a)antracen Krysen Benso(b)fluoranten Benso(k)fluoranten Benso(a)pyren H1E 0,016 0,014 0,03 0,021 <0.010 H2 <0,010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 H5 0,087 0,083 0,143 0,068 0,115 EQS 0,06 0,28 0,14 0,14 0,18 Tabell 11. PAH i elvesediment (mg/kg TS) Prøvested Dibenso(ah)antracen Benso(ghi)perylen Indeno(123cd)pyren Sum PAH-16 Sum PAH carcinogene^ H1E < ,022 0,022 0,19 0,1 H2 <0.010 <0.010 < ,05 n.d. H5 0,019 0,104 0,07 1,3 0,59 EQS 0,027 0,084 0,063 Det er også tidligere målt forhøyede konsentrasjoner av PAH forbindelser i området rundt punktet H5 [4]. Perfluoroktylsulfonat og dets derivater (PFOS)A er definert med en miljøkvalitetsstandard konsentrasjon på 2,3 μg/kg TS. Som det fremgår av Tabell 12 er det ikke påvist kvantifiserbare konsentrasjoner av noen PFC-forbindelser. Benyttes LOQ/2 som grunnlag for beregning av konsentrasjonen i prøvene er nivåene under EQS.

15 Status: Revisjon 4 Side: 15 Tabell 12. Miljøkvalitetsstandarder av PFC i sedimenter (μg/kg TS) Analytt H1E H2 H5 FTS-6:2 <1.0 <1.0 <1.0 PFHxS <1.0 <1.0 <1.0 PFOS <1.0 <1.0 <1.0 PFOA <1.0 <1.0 <1.0 PFNA (C9 PFCA) <1.0 <1.0 <1.0 PFDA (C10 PFCA) <1.0 <1.0 <1.0 PFUnDA (C11 PFCA) <1.0 <1.0 <1.0 PFDoDA (C12 PFCA) <1.0 <1.0 <1.0 PFTrA (C13 PFCA) <1.0 <1.0 <1.0 PFTeA (C14 PFCA) <1.0 <1.0 <1.0 N-Et FOSA <20 <20 <20 N-Me FOSA <20 <20 <20 N-Et FOSE <20 <20 <20 N-Me FOSE <20 <20 <20 8:2 FTOH <20 <20 < Konklusjon Av 12 målinger gjennomført i 2015 er det ikke påvist overskridelser av definerte miljøkvalitetsstandarder for uorganiske forbindelser i vannfasen i elva. For øvrige forbindelser definert med EQS-verdier er det heller ikke påvist overskridelser. Av organiske forbindelser i vannfasen er både BTEX, klorerte løsemidler og PAHforbindelser overvåket. Det er ikke påvist kvantifiserbare konsentrasjoner av verken benzen, eller de klorerte løsemidlene som er definert med miljøkvalitetsstandarder. For de øvrige forbindelsene er det heller ikke kvantifisert nivåer over EQS. Dette innebærer at for elementer, BTEX og klorerte løsemidler er vannfasen i en god kjemisk tilstand. Overskridelser av AA-EQS er dokumentert med hensyn på benzo(a)pyren i fem prøvepunkter som ligger langs industriparken (fra H2 og videre nordover). Dette innebærer at god kjemisk tilstand ikke er dokumentert langs hele parken. Sedimenter er overvåket i tre punkter. Det er gjennomført analyser med hensyn på PFC og PAH-forbindelser. Det er ikke påvist overskridelser av miljøkvalitetsstandarden for PFOS eller derivater av denne. Det er ikke definert miljøkvalitetsstandarder for PAH-forbindelser. Derimot er det definert EQS-verdier. Basert på EQS-verdier er det dokumentert overskridelser med hensyn på flere forbindelser i punktet H5. Dette gjelder både naftalen, antracen, pyren, benzo(a)antracen, benzo(b)fluoranten, benzo(ghi)perylen og indeno(123cd)pyren.

16 Status: Revisjon 4 Side: 16 5 BESTEMMELSE AV ØKOLOGISK TILSTAND I HUNNSELVA 5.1 Analyseprogram og prøvetaking Innsamling av bunndyr ble gjennomført to ganger, 25. april og 18. oktober, og foregikk i henhold til anbefalingen i veilederen for Vannforskriften ved bruk av sparkemetoden [5]. Som det blir anbefalt i veilederen ble det tatt ni delprøver fra hver stasjon. Hver delprøve representerer 1 m lengde av elvebunnen og samles inn i løpet av 20 sekunder. Etter at 3 slike prøver er samlet inn, tømmes håven for å hindre tetting av maskene og tilbakespyling. På hver stasjon tas tre prøver, hver med en total innsamlingstid på ett minutt. Dyrene ble konservert i 75% etanol, og senere bestemt på laboratorium til familie ved bruk av en stereolupe med opptil 40 x forstørrelse. 5.2 Indeksering av bunndyr arter I dette arbeidet er bunndyrindeksen «British Monitoring Working Party», forkortet BMWP benyttet. Forurensning vil som regel redusere artsmangfoldet som vil medføre at BMWPscore vil avta. For å kunne klassifisere vannkvaliteten omregnes BMWP til ASPT ( Average Score Per Taxon ) [6]. I tabellen nedenfor er klassegrensene definert i henhold til ASPT relatert til EQR for bunnfauna. Tabell 13. Klassifisering av økolgisk tilstand i vannfasen Klasse I Svært god II God III Moderat IV Dårlig Bunnfauna - ASPT > < 4.4 Bunnfauna - EQR > < 0.64 V Svært dårlig 5.3 Klassifisering av økologisk tilstand i elva Resultatene fra analysene av bunndyr viste at de to referansestasjonene (H1E og H1) hadde høyest ASPT verdi. Dette tilsvarer klasse II god kvalitet og dermed i henhold til målsetningen i vannforskriften. Deretter sank denne gradvis til den nådde en bunn ved stasjon H2. Her tilsvarte ASPTindeksen at vannkvaliteten var klasse IV dårlig. Fra prøvepunktet H2 stiger den igjen til klasse III på stasjon H3 og H4 før ASPT-verdien synker ved utløpspunktet fra parken. Indeksen tilsvarer fortsatt klasse III ved punktet H5 men tallverdien er rett i overkant av grensen for klasse IV (se Figur 7).

17 Status: Revisjon 4 Side: 17 Figur 7. Beregnet ASPT for de ni undersøkte stasjonene i Hunnselva (farger i henhold til klassifisering) Selv om ASPT-indeksen er grunnlaget for klassifiseringen får man fram et mer finmasket bilde av situasjonen i elva ved å benytte BMWP indeksen. Dette, i og med at ulike familier av bunndyr «verdivurderes» fra 1 til 10, med lavest verdi for de mest forurensningstolerante. Ved å summere indeksverdiene vil punktet som fremkommer med høyest BMWP dokumentere best vannkvalitet. Ved å gjennomføre en slik beregning vil endringen i vannkvaliteten i elva komme enda tydeligere fram (se Figur 8). Figur 8. Sum av indeksverdier (BMWP-score) for de ni undersøkte stasjonene i Hunnselva Resultatene viser at det øverste punktet har det høyeste artsmangfoldet og dermed god økologiske tilstand. Det er en målbar reduksjon ned til det andre referansepunktet (H1) mens kvaliteten stiger ned til H1B som kan være påvirket av utløp fra industriparken. Det er imidlertid, som det fremgår av Figur 1, få utløpspunkter fra RI som kan påvirke dette målepunktet. Dette gjelder også i området ned til H1B +. Derimot ligger utløpet fra elva Korta,

18 Status: Revisjon 4 Side: 18 som kommer fra østsida og representerer påvirkning fra andre deler av Raufoss, oppstrøms dette punktet. Det kan innebære at påvirkning fra andre områder/aktiviteter, er aktuelt for vannkvaliteten i elva. Punktet H1B + ble lagt inn i programmet nettopp for å kunne avkrefte påvirkning fra andre områder langs elva [2]. Generelt kan vi si at fra H1B er det en markant nedgang i artsmangfold målt som BMWP til et bunn-nivå i H2. Det stiger igjen ned til H4 hvor kvaliteten målt i artsmangfold, er på nivå med det andre referansepunktet H1. Som allerede vist, reduseres kvaliteten igjen ned til H Konklusjon Basert på beregning av ASPT er det observert en reduksjon i økologisk tilstand fra referansepunktet til utløpet av parken i H5. Det er sannsynlig at utslipp fra parken, og aktiviteter på Østsida av elva, påvirker artsmangfoldet av bunndyr i elva. Selv når stasjonene HU15* og H2 ekskluderes viser en regresjonsanalyse en svak negativ utvikling i økologisk tilstand nedover elvestrekningen. Vurderes utviklingen fra 2004 og frem til og med 2015 er det imidlertid observert en bedring i økologisk tilstand. Fra klasse IV i området H3 til H4 (se Tabell 42) i 2004 til klasse III (moderat) i Tabell 14. Klassifisering av bunndyr 2015 Parameter H1E H1 H1B H1B* HU15* H2 H3 H4 H5 BMWP-score ASPT 6,46 6,08 5,64 5,67 5,09 5,13 5,55 5,85 5,15 EQR 0,94 0,88 0,82 0,82 0,74 0,74 0,80 0,85 0,75

19 Status: Revisjon 4 Side: 19 6 BAKGRUNN FOR PRØVEPROGRAM Grunnvann Grunnvann har vært overvåket i industriparken i 10 år. Fra 2007 til og med 2014 har totalt 56 grunnvannsbrønner vært inkludert i det årlige programmet. En oversikt over de respektive brønnene med lokalisering er vist i Figur 9. Frekvensen i programmet har variert mellom fire og seks ganger pr. år. I løpet av perioden 2012 til 2014 er programmet redusert til to ganger pr år for et utvalg av brønner. De brønnene som ligger i område 1 har aldri vært prøvetatt færre enn fire ganger pr. år (område 1 er markert i Figur 9). Analyseprogrammet for de respektive brønnene har inkludert både elementer og organiske forbindelser. Programmet har vært tilpasset tidligere og pågående aktiviteter i parken. I forhold til sistnevnte dreier dette seg blant annet om opprydding i områder av industriparken. Det komplette programmet som har vært gjennomført er satt opp i tabellen nedenfor. Tabell 15. Analyseprogram for grunnvann i perioden 2007 til 2014 Parameter 1 LOQ 2 g/l Merknader ph Konduktivitet Al 2 As 1 Cd 0,04 Cr 0,2 Cu 0,6 Hg 0,002 Ni 0,5 Pb 0,5 Sb 0,01 Zn 5 DOC 1000 HC 20 C5 C10 HC 10 > C10 C12 HC 10 > C12 C16 HC 30 > C16 C36 THC 10 C5 - C36 DCM 3,0 1,1-dikloretan 0,1 1,2-dikloretan 1,0 T-1,2-dikloreten 0,1 C-1,2-dikloreten 0,1 1,2-diklorpropan 1,0 Triklormetan 0,3 Tetraklormetan 0,1 1,1,1-trikloretan 0,1 1,1,2-trikloretan 0,2 Trikloreten 0,1 Tetrakloreten 0,2 Σ16PAH 0,05 Enkeltforbindelser BTEX 0,2 Enkeltforbindelser PCB7 0,001 Enkeltforbindelser 1 komplett liste over parametre har ikke vært inkludert i hele perioden 2 LOQ - limit of quantification (er det nivået som man minst må oppnå) Resultater fra målingene har vært presentert for miljømyndighetene i årsrapporter [7, 8, 9, 10, 11, 12, 13]. Utslippsnivåer har vært vurdert i forhold til etablerte akseptkriterier [14, 15]. I forslaget til reviderte tiltaksgrenser gjennomført våren 2013, innarbeidet NGI grenser som skulle samsvare med miljøkvalitetsstandarder (EQS) for EU's prioriterte stoffer og vannrammedirektivet som videre er implementert i vannforskriften [15].

20 Status: Revisjon 4 Side: 20 Figur 9. Oversikt over grunnvannsbrønner (grønne trekanter)

21 Status: Revisjon 4 Side: Trender i grunnvann Blant annet for å kunne vurdere transporten av miljøgifter via grunnvannet, og kvaliteten på vannet i kanten mot resipienten, er de mest sentrale brønnene i område 1 overvåket med høyere frekvens enn brønner lengre inn i parken. Seks av brønnene har vært overvåket kvartalsvis i perioden fra 2012 til og med En liste over brønnene er satt opp i tabellen nedenfor. Tabell 16. Grunnvannsbrønner overvåket kvartalsvis i perioden 2012 til 2014 UTM Koordinater (sonebelte 32 N) Utm Øst Utm Nord Bnr 1 Område områdene er markert med store brune tall i Figur 9 I tillegg til overvåkning med høyere frekvens enn de øvrige brønnene, ble også programmet utvidet. Analyseprogrammet som er benyttet inkluderer alle parameterne i Tabell 15 bortsett fra PCB og BTEX. I og med at brønnene ligger nært opptil elva er det sannsynlig at grunnvannet kan påvirke elvevannet. I henhold til vedlegg IX i vannforskriften defineres kvaliteten på grunnvann ut i fra fire tungmetaller (As, Pb, Cd og Hg) og summen av to klorerte løsemidler (trikloreten og tetrakloreten). God kjemisk tilstand er bestemt ut i fra definerte konsentrasjonsgrenser. Av tungmetallene er terskelverdien for Cd overskredet i tre av 12 målinger i B710. Gjennomsnittet for de 12 målingene er imidlertid 4,1 μg/l som er under terskelverdien. Et utvalg av tungmetaller er en naturlig del av et programmet som skal definere kjemisk kvalitet i elva. Tilsvarende er det gjennomført målinger av et stort antall klorerte løsemidler, inkludert trikloreten og tetrakloreten. Det er registrert en overskridelse av terskelverdiene i to av de seks brønnene. I B710 er det registrert en betydelig overskridelse i alle målingene gjennomført i perioden. Snittet for de 12 målingene var 314 μg/l mens nivået i B806 var 42 μg/l. I B22 var også konsentrasjonene tidvis over vendepunktsnivået, men kun en gang over terskelverdien. Dette medførte at klorerte løsemidler ble inkludert i programmet for bestemmelse av vannkvaliteten i elva. En komplett rapport som sammenstiller resultatene er tidligere utarbeidet [12, 13]. 6.3 Overvann Overvann fra parken ledes ut i Hunnselva via et stort antall utløp (se Figur 10). Fra 2007 til og med 2014 har totalt 23 utløp vært overvåket. Frekvensen i programmet har variert mellom fem og seks ganger pr. år. I tillegg til de definerte utløpene, har en kum i område 4 (K307) og et bekkeutløp fra deponiet vært prøvetatt. På grunn av problemer med tilgjengelighet ble utløp 23 prøvetatt via kum 94 som ligger oppstrøms utløpet. En opplisting av utløpene med beliggenhet er satt opp i Tabell 17.

22 Status: Revisjon 4 Side: 22 Tabell 17. Lokalisering av overvann - utløp UTM Koordinater (sonebelte 32 N) Utm Øst Utm Nord Utløp nr Område A U8A U A Utløp bekk Overløp industri 2 vannkanal U23 via K96 1 Analyseprogrammet for de respektive utløpene har inkludert både elementer og organiske forbindelser. Programmet har vært tilpasset tidligere og pågående aktiviteter i parken. I forhold til sistnevnte dreier dette seg blant annet om opprydding i utvalgte områder i industriparken. Programmet gjennomført i prosjektet "Opprydding av historisk forurensning" er satt opp i tabellen nedenfor.

23 Status: Revisjon 4 Side: 23 Tabell 18. Analyseprogram for overvann i perioden 2007 til 2014 Parameter LOQ g/l Merknader ph Konduktivitet Al 2 As 1 Cd 0,04 Cr 0,2 Cu 0,6 Hg 0,002 Ni 0,5 Pb 0,5 Sb 0,01 Zn 5 HC 20 C 5 C 10 HC 10 > C 10 C 12 HC 10 > C 12 C 16 HC 30 > C 16 C 36 THC 10 Sum THC PAH 16 0,05 Enkeltforbindelser TOC DOC DCM 3,0 1,1-dikloretan 0,1 1,2-dikloretan 1,0 T-1,2-dikloreten 0,1 C-1,2-dikloreten 0,1 1,2-diklorpropan 1,0 Triklormetan 0,3 Tetrakloreten 0,2 Tetraklormetan 0,1 1,1,1-trikloretan 0,1 1,1,2-trikloretan 0,2 Trikloreten 0,1 Selenastrum capricorntum Daphnia magna

24 Status: Revisjon 4 Side: 24 Figur 10. Oversikt over utløp for overvann

25 Status: Revisjon 4 Side: Overvannskvalitet - trender I Tabell 17, er de utløpene som har vært inkludert i hele prosjektperioden, listet opp. I løpet av perioden fra 2012 til og med 2014 er overvannsutløpene listet opp i Tabell 19 vært overvåket i prosjektet "Opprydding av historisk forurensning". Tabell 19. Prøvepunkter relatert til utløp UTM Koordinater (sonebelte 32 N) Utm Øst Utm Nord Utløp nr Område U6A U A Områdene er markert med store brune tall i Figur 9 Utløpet fra renseanlegget er knyttet til utløp 12 (markert i Figur 10) og prøvetas av Veolia. Vannfasen har vært analysert med hensyn på parameterne satt opp i Tabell 43 [16]. Alle overvannspunktene har direkte utslipp til elva. Programmet som er gjennomført i den siste treårsperioden i prosjektet historisk forurensning (eksklusiv U12), har inkludert klorerte løsemidler, THC og tungmetaller. Det er tatt ut totalt 15 prøver fra hvert punkt (Tabell 19) i løpet av treårsperioden. Det er svært varierende mengde overvann som spyles ut i elva. Bortsett ifra utløp 12, er de øvrige utslippspunktenes vannmengde kun målt som stikkprøver i forbindelse med prøvetaking. Dette innebærer at data for vannmengder er beheftet med betydelig usikkerhet. Tabell 20. Overvannsmengder via utløp i industriparken (l/s) Utløpspunkt Vannmengde 1 U5 1 U6 50 U6A 0,008 U7 5 U10 20 U11 0,167 U11A 2 U12 0,9 2 U15 5 U Data fra referanse 15 2 Basert på data fra 2012 [16] Vannmengde fra utløp 12 måles kontinuerlig. Mengden har variert en del i løpet av de tre siste årene. I 2013 ble det registrert en mengde på 11706,6 m 3 mens i 2014 ble mengden registrert til 12245,8 m 3 [17]. Dette er omlag halvparten av mengden registrert i I 2014 var både Ni og Pb inkludert i programmet for utløp 12. Det er derfor valgt å referere til disse resultatene senere i dette avsnittet.

26 Status: Revisjon 4 Side: 26 Vurdering av trender med hensyn på mobilisering av tungmetaller via områdene i parken og ut i elva i perioden, er utfordrende på grunn av endringene i prøveopparbeiding før analyse. Revisjon av tiltaksgrenser i prosjektet historisk forurensning krevde at analyse med hensyn på tungmetaller både i overvann og i resipienten skulle baseres på filtrert prøve [15]. Endringen ble iverksatt fra Dette innebærer at metallanalyser i 2012 var basert på totaloppslutning, mens analyser i 2013 og 2014 er basert på filtrert prøve. Sistnevnte for å tilpasse seg vannforskriftens vedlegg VIII punkt 3d om bruk av miljøkvalitetsstandarder. Tungmetaller er i stor grad assosiert med partikler slik at resultater fra 2013 og 2014 dokumenterer en jamt over lavere konsentrasjon. Dette er illustrert via resultatene i utløp 6A hvor både Pb, Cd og Ni er kvantifisert i alle prøvene. Hg er derimot ikke kvantifisert, og er derfor ikke tatt med i vurderingen. Tabell 21. Variasjon i konsentrasjon av tungmetaller i utløp 6A (snitt) Analyseperiode Pb Cd Ni 2012 /total oppslutning 19,8 0,38 2, /filtrert 2,2 0,17 1,6 Selv om vurdering av kjemisk tilstand i vannforekomsten er basert på filtrert prøve for bestemmelse av metaller, vil et utslipp via utløpene påvirke vannforekomsten både via løst og partikkelbundet materiale. Avhengig av partikkelstørrelse og strømningsforhold, vil partikler sedimenteres i elva og likevekt mellom partikkel og vannfase vil bidra til mobilisering og eventuell endring av vannkvaliteten over tid. Dette fremgår også av målinger av akkumulerte miljøgifter i flomsoner [20] og målinger av miljøgifter i sedimenter som forflytter seg langs parken (se avsnitt 6.7). I de videre betraktningene er det målingene gjennomført i 2012 som er brukt (basert på totaloppslutning). Tabell 22. Årlig utslipp av Pb i resipienten Utløp Snitt (μg/l) Fluks (μg/s) Årlig utslipp g/år 5 3,7 3,7 116,7 6 0, ,5 394,2 6A 19,8 0,16 5,0 7 1,8 9,16 288,9 10 0, ,7 11 0,25 1 0,04 1,3 11A 0,25 1 0,5 15, , ,1 5,5 173,4 18 4, ,7 4563,3 Totalt utslipp til elva 5972,30 1 Alle målingene er under LOQ på 0,5. I henhold til vannforskriften er 0,5 x LOQ benyttet 2 Snittet påvirkes av en høy måling i juli 3 Snittet påvirkes av en måling i april 2012 hvor konsentrasjonen var 19 μg/l. De øvrige målingene var mindre enn 1. Eksklusiv denne målingen er utslippet omlag 10 x lavere. 4 Basert på sum av månedlige konsentrasjoner og registrerte vannmengder

27 Status: Revisjon 4 Side: 27 Tabell 23. Årlig utslipp av Cd i resipienten Utløp Snitt (μg/l) Fluks (μg/s) Årlig utslipp g/år 5 0, ,025 0,8 6 0,03 1,5 47,3 6A 0,38 0,003 0, ,07 0,3 9,5 10 0, ,5 15,8 11 0, ,004 0,13 11A 0,06 0,13 4,1 U12 Im 3 Im Im 15 0,04 0,2 6,3 18 0,1 3, Totalt utslipp til elva 207,03 1 Alle målingene er under LOQ på 0,05. I henhold til vannforskriften er 0,5 x LOQ benyttet 2 Snittet påvirkes av en måling i april 2012 hvor konsentrasjonen var 0,3 μg/l. Eksklusiv denne målingen er utslippet 72,8 g/år. 3 Im - ikke målt Hg er kun kvantifisert i to utløp. Det er i utløp 5 og 18. Det er derfor kun disse utløpene som er inkludert i tabellen nedenfor. Tabell 24. Årlig utslipp av Hg i resipienten Utløp Snitt (μg/l) Fluks (μg/s) Årlig utslipp g/år 5 0,032 0, ,031 1,09 34,4 1 Totalt utslipp til elva 35,4 1 Snittet påvirkes av en måling i april 2012 hvor konsentrasjonen var 0,1 μg/l. Tabell 25. Årlig utslipp av Ni i resipienten Utløp Snitt (μg/l) Fluks (μg/s) Årlig utslipp g/år 5 0,7 0,7 22,1 6 0,9 42,5 1340,3 6A 2,1 0,02 0,6 7 1,5 7,6 239,7 10 0,8 15, ,5 0,09 2,8 11A 1,6 3,1 97, ,1 41,2 1158, ,7 8,4 264,9 18 1,9 65,6 2068,8 1 Totalt utslipp til elva 5687,30 1 Snittet påvirkes av en måling i april 2012 hvor konsentrasjonen var 4,6 μg/l. 2 Basert på sum av månedlige konsentrasjoner og registrerte vannmengder I forbindelse med revisjon av tiltaksgrensene benyttet NGI en konservativ tilnærming til hydraulisk vannmengde i Hunnselva. Middelvannføring ble satt til 3000 l/s. Basert på at utløpene i utgangspunktet blandes inn i vannmassene på vestsida ble det antatt at dette tilsvarte en halvering i tilgjengelig innblandingsvolum. Det vil si 1500 l/s [15]. Gjør man en grov tilnærming ved å benytte beregnet fluks ut av de respektive utløpene, og innblanding i nevnte vannmengde i elva, er det ingen av metallene som overskred oppgitte EQS verdier for ferskvann [18]. I tillegg er fluksen basert på totaloppslutning mens EQS verdiene er basert på filtrert prøve. I henhold til resultatene presentert i Tabell 21 representerer partikkelfasen et viktig bidrag til utslippet av metaller. Klorerte løsemidler er analysert i utløpene i hele perioden. Det er også analysert løsemidler i utløp 12 i I programmet historisk forurensning var 12 forskjellige løsemidler overvåket.

28 Status: Revisjon 4 Side: 28 Seks av disse har definerte EQS-verdier. Det gjelder diklormetan, karbontetraklorid, 1,2 - dikloretan, tetrakloreten, trikloreten og triklormetan. Av disse er det triklormetan, trikloreten og tetrakloreten som er kvantifisert i overvannet. I de påfølgende tabellene er det valgt utelukke de avløpene som kun sporadisk vasket ut klorerte løsemidler. Tabell 26. Årlig utslipp av trikloreten i resipienten Utløp Snitt (μg/l) Fluks (μg/s) Årlig utslipp g/år 5 0,6 0,6 18,9 10 0,5 9,5 299,6 11 0,4 0,07 2,2 11A 62,8 125,7 3964,1 18 0,6 19,7 621,3 Totalt utslipp til elva 4906,1 Tabell 27. Årlig utslipp av triklormetan Utløp Snitt (μg/l) Fluks (μg/s) Årlig utslipp g/år 11 0,4 0,07 2,2 12 0,1 0,09 2,8 Totalt utslipp til elva 5,0 Tabell 28. Årlig utslipp av tetrakloreten Utløp Snitt (μg/l) Fluks (μg/s) Årlig utslipp g/år 11A 0,3 0,6 18,9 En grov vurdering av fluks av klorerte løsemidler via utløp til resipienten med forutsetning om en vannmengde på 1500 l/s viser at EQS for de respektive løsemidlene ikke ble overskredet. 6.5 Hunnselva - prøvetaking i vannfase I perioden 2007 til 2014 er det tatt ut vannprøver fra elva. Totalt åtte punkter er overvåket i prosjektet " Opprydding av historisk forurensning ". Et punkt oppstrøms (H1) og et punkt nedstrøms parken (H5). I tillegg er det gjennomført prøvetaking med passive prøvetagere i samme periode. Tabell 29. Prøveprogram relatert til enkeltpunkter i resipient UTM Koordinater (sonebelte 32 N) Utm Øst Utm Nord Nr Område H1F Referanse H1 Referanse H1B HU15* Nedstrøms område H H H4 3 (nedstrøms slamdeponi) H4B H4C H5 3 * nedstrøms utløp 15 - se Figur 10

29 Status: Revisjon 4 Side: 29 Analyseprogrammet for de respektive resipientpunktene har inkludert både elementer og organiske forbindelser. Programmet har vært tilpasset tidligere og pågående aktiviteter i parken. I forhold til sistnevnte dreier dette seg blant annet om opprensning av områder i industriparken. Programmet er satt opp i tabellen nedenfor. Tabell 30. Analyseprogram for resipient Parameter LOQ g/l Merknader ph Konduktivitet Al 2 As 1 Cd 0,04 Cr 0,2 Cu 0,6 Hg 0,002 Ni 0,5 Pb 0,5 Sb 0,01 Zn 5 TOC SS (Ny parameter) HC 20 C 5 C 10 HC 10 > C 10 C 12 HC 10 > C 12 C 16 HC 30 > C 16 C 36 THC 10 C 5 - C 36 Tabell 31. Program passiv sampler Parameter LOQ ng Merknader Al 5 Cd 0,5 Co 3 Cr 3 Cu 3 Zn 5 Ni 3 Pb 5 ΣPAH enkeltforbindelser THC C 5 C 35

30 Status: Revisjon 4 Side: Status vannkvaliteten i elva nedstrøms industri parken I perioden fra 2012 og til og med 2014 har det vært gjennomført prøvetaking og analyse fra fire prøvepunkter i elva. Punktene er definert i tabellen nedenfor. Opprinnelig referansepunkt H1 ble tatt ut av programmet, dels fordi det var en viss fare for avrenning fra historisk forurensning i området, og lett tilgang for publikum til området. Referansepunktet H1F ligger sør for Prøven industriområde, er utilgjengelig og lite interessant område for rekreasjon. Dette har gjort det mulig å bruke punktet også med passive prøvetagere, uten problemer med sabotasje eller annen påvirkning av utstyr som har stått ute over lengre tid. De tre andre punktene er sentrale i forhold til å fange opp eventuell påvirkning fra ulike delområder. H5 er et sentralt punkt nord for parken og representerer et overvåkningspunkt på hva som faktisk transporteres ut av industriområdet i retning Mjøsa. Tabell 32. Prøveprogram relatert til enkeltpunkter i resipient UTM Koordinater (sonebelte 32 N) Utm Øst Utm Nord Nr Område H1F Referanse H H4C H5 3 I henhold til prøvetakingsplanen ble det tatt ut halvårlige prøver i den nevnte perioden. På samme måte som endringen av tiltaksgrenser påvirket prøveopparbeiding av overvann fra utløpene, skjedde tilsvarende for prøver fra resipienten. Det vil si at fra og med 2013 ble vannprøvene fra resipienten filtrert før analyse med hensyn på metaller [15]. Dette innebærer at målinger gjennomført i 2012 ikke er sammenlignbare med målinger gjennomført i 2013 og Resultater fra målinger med hensyn på metaller med etablerte EQS verdier, er satt opp nedenfor. For Hg er det etablert kun maksimumsverdi som er satt til 0,07 μg/l (MAC-EQS). Det ble ikke påvist kvantifiserbare konsentrasjoner av Hg i henhold til LOQ på 0,002 μg/l i elva. Figur 11. Konsentrasjon av Pb i resipienten vs. EQS (snitt av fire målinger)

31 Status: Revisjon 4 Side: 31 Konsentrasjonen målt i elva viser at ingen av de fire uttakene fra de respektive prøvepunktene overstiger AA-EQS. EQS for Cd er valgt ut i fra klasse 1 med hensyn på konsentrasjon av CaCO3. Figur 12. Konsentrasjon av Ni i resipienten vs. EQS (snitt av fire målinger) Figur 13. Konsentrasjon av Cd i resipienten vs. EQS (snitt av fire målinger) I tillegg til prøvetaking av vannfase har det også vært gjennomført prøvetaking av løste stoffer/elementer i resipienten i samme periode. Dette med bruk av passive prøvetagere. Dette er teknikker som ikke ble benyttet i programmet Enkelte registreringer av PAH forbindelser [19] motiverte bruk av PAH som kvalitetsparameter i det gjennomførte programmet for Hunnselva - prøvetaking i sedimentfase Det ble gjennomført en preliminær studie i 2007 [7]. Studien var basert på en bedømningsbasert strategi for prøveuttak. Tre prøvepunkter ble valgt. H1 ble brukt som referansepunkt. Rett nedstrøms utløp 7 ble valgt som prøvepunkt i parken, og H5 på utgangen fra parken (se Figur 10). Det ble analysert med hensyn på programmet satt opp i Tabell 33.

32 Status: Revisjon 4 Side: 32 Tabell 33. Analyseprogram for sedimenter i resipienten Parameter LOQ mg/kg TS Merknader As 0,1 Al 1 Cd 0,1 Cr 0,2 Cu 0,1 Hg 0,15 Ni 0,2 Pb 1 Sb 3 Zn 1 PBDE 0,001 mg/kg TS Enkeltkomponenter HBCD 0,01 mg/kg TS Enkeltkomponenter ΣPAH 0,05 mg/kg TS Enkeltkomponenter PCB7 0,002 mg/kg TS Enkeltkomponenter Basert på resultatene fra disse målingene ble det igangsatt et større program i 2009 med NVE som prosjekt-tager. Prøvene som ble tatt ut ble delt inn i fire grupper [20]: Sedimentprøver nylig spylt ut fra utløp Prøver fra erosjonsskråninger Prøver fra elvekanter Bunnprøver fra bakevjer Skoledammen som ligger oppstrøms H1, ble brukt som referansepunkt. I tillegg til punkter langs RI ble også inntaksdammen til Vokks kraftverk (Beritknappen) prøvetatt. Miljørisiko knyttet til mulig transport av forurensede sedimenter i tilfelle flom ble gjennomført. Basert på resultater fra disse prøvene ble det gjennomført tiltak i elveskråninger i industriparken som inkluderte masseutskiftning og plastring av skråninger. Analyseprogrammet som ble gjennomført i regi av NVE er satt opp i tabellen nedenfor. Tabell 34. Analyseprogram NVE-prosjekt [20] Parameter LOQ (mg/kg TS) Al 50 As 1 Cd 0,1 Cr 1 Cu 1 Hg 0,01 Ni 1 Pb 1 Sb 1 Zn 1 TOC HC 10 > C 10 C 12 HC 10 > C 12 C 16 HC 10 > C 16 C 36 HC 10 C 35 - C 40