Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering

Transkript

1 Saknr. 13/ Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknad om støtte til Newtonrom Magnor Energy Center ut fra en totalvurdering. Vedlegg: - Søknad fra Magnor Næringshage Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Newtonrom - Magnor Energy Center Søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Som en sentral del prosjektet Magnor Energy Center planlegges etablering av et Newtonrom på Magnor i Eidskog kommune. Magnor Energy Center er et prosjekt i regi av Magnor næringshage AS som har til formål å bygge et informasjons- og opplevelsessenter for energieffektivisering, fornybar energi og miljø. Energisenteret skal være et tilbud til barn og unge i Glåmdalsregionen. Senteret er tenkt å være til inspirasjon for regionens lærere, men ikke minst også være en konkurranse- og inspirasjonsarena for næringslivet og allmenheten. Energisenteret planlegges i Møllergården sentralt plassert på Magnor. Gjennom å rehabilitere gården til å oppfylle kravene til lavenergistandard, samt implementere småskala fornybare energisystemer som vannkraft, bioenergi, vind og solenergi, ønsker man å demonstrere reelle alternativer til konvensjonelle energiløsninger. Men senteret ønsker også å huse «Newtonrom Glåmdal», som satser på å bli en ny, komplementerende, potensiell læringsarena med tilbud overfor elever i ungdomsskolen og videregående skole. Med fokus på erfaringsbasert læring innen realfag. Det søkes om midler fra Hedmark fylkeskommune knyttet til næringsutvikling, til delfinansiering av prosjektet, med fokus på Konseptutvikling Regional koordinering av prosjektet Kompetanseheving Innledning og bakgrunn Tanken bak konseptet «Newtonrom» er at de skal være en nøytral arena for undervisning innenfor matematikk og naturfag. Det baseres på at elevene skal få gode opplevelser med realfag gjennom aktivitet og utforsking av emner, med tilgang til relevant teknisk naturvitenskaplig utstyr. Hovedtema for Newtonrommet i Glåmdal skal være energi og miljø. Primærmålgruppen for prosjektet vil kunne være elever i ungdomsskole og videregående skole i region Sør-Hedmark. Rommet skal imidlertid utformes med tanke på at den kan tilpasses også andre brukergrupper. Undervisningsopplegget er lærerbasert og fokuserer på læring gjennom aktiviteter. Elevene vil gjennom opplegget måtte foreta forarbeid og etterarbeid til besøket. Selve undervisningen i rommet

3 skal foretas av lærere med spesiell opplæring, mens for og etterarbeid skal gjennomføres av klassens lærer. Newtonrommet skal kunne brukes til andre aktiviteter utenfor skoletida, som eksempelvis videreutdanning av lærere, aktiviteter for næringslivet, kurs og konferanser. Leverandør av konsept og innhold til Newton-rommet er FIRST Scandinavia. Dette er en ideell stiftelse som har som formål å «stimulere barns interesse for naturvitenskap og tekniske/matematiske fag, gjennom engasjerende prosjekter hvor barna selv er drivkraften» (sitert fra stiftelsens hjemmeside). Stiftelsen er finansiert av Utdanningsdirektoratet, Tekna og Statoil. Stiftelsens utgangspunkt ligger i en «erkjennelse om at det om relativt kort tid vil oppstå en betydelig mangel på talentfull arbeidskraft med teknisk og naturvitenskapelig kompetanse. Skal denne trenden snus er det behov for å tilby barn og unge i meget ung alder teknologirelaterte prosjekterer som de begeistres for». Magnor Næringshage AS har siden 2010 vært pådriver for realisering av et energisenter på Magnor som et opplevelsessenter for energispørsmål og miljø. Det har vært gjennomført en mulighetsstudie finansiert av interreg-prosjektet FEM som har definert konsept og innhold, samtidig som man har utredet potensialet for rehabilitering av næringsbygget «Møllergården» til passivhus/lavenergistandard, samt implementering av fornybare energikilder. Med bakgrunn i de signaler Næringshagen har mottatt fra både industri, styringsgruppe RDA, og skoler i regionen ser en det som viktig å ta dette prosjektet videre til et bærekraftig prosjekt over tid. Prosjekteier ønsker et samarbeid mellom skoler, fylkeskommune og næringsliv for å starte arbeidet for å sikre realiseringen av et Newtonrom. Det søkes derfor om midler for å sette dette inn i et system det kan jobbes proaktivt med, gjennom ulike elementer som søker mener at kan bidra til å: Styrke kompetansen innen realfag for både elever og lærere Redusere drop-outs Stimulere til studier som er fremtidsrettet i forhold til næring og jobbtilbud i Sør-Hedmark Saksopplysninger fakta Tallene halvveis inn i 2013 viste at det på det tidspunktet var etablert 16 Newtonrom i Norge, mens 19 nye var/er under pilotering/etablering. «Newtonrom Glåmdal» blir evt. det første i Hedmark, samtidig som man er kjent med at også andre regioner i fylket vurderer konseptet. Etableringen skal skje etter godkjente prinsipper og krav for et slikt rom. Oppsettet under viser oppbyggingen. Newton-rom: Et Newtonrom inneholder en eller flere Newton-moduler. Newtonmodul: I en Newton-modul inngår forarbeid og etterarbeid på skolen, samt aktiviteter i Newtonrommet.

4 En Newton-aktivitet er oppgaver og eksperimenter elevene selv utfører i Newtonrommet. Newton-lærer: Lærer som har ansvaret for aktivitetene i Newtonrommet. Newtonaktivitet: Newtonmodul basen: Klasselærer: Dette er basen hvor Newton-moduloriginalene skrives inn og lagres. Det er fra denne basen at nye etablerere kan velge Newton-moduler. Herfra genereres også de håndbøkene som tilhører en Newton-modul. Lærer som følger klassen og som har ansvaret for for- og etterarbeid av en Newton-aktivitet. En såkalte Newton-modul, er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte at det stimulerer eleven til aktiv læring. En Newton-modul består av forarbeid som skal utføres på skolen, praktiske aktiviteter og undervisning i Newtonrommet, og avsluttes med et etterarbeid på skolen. Utvikling av gode pedagogiske/didaktiske undervisningsopplegg gjøres av fagmiljø over hele landet. Undervisningsoppleggene utvikles og piloteres før de kvalitetssjekkes av fagmiljø innen modulens tema. Interregprosjektet FEM, der Hedmark fylkeskommune har vært involvert, knyttes til utviklingen av Magnor Energy Center. Prosjektet FEM står for fornybar energi, energieffektivisering og miljø og har vært et stort og omfangsrikt Interregprosjekt, med et totalt budsjett på over 30 millioner kroner. Det aller første FEM-prosjektet kom i gang i 2008 og bygget på prosjektet Kunnskapsintensiv Næringsutvikling i Indre Skandinavia (KNIS). FEM 2 ble igangsatt i Newtonrom-konseptet er utviklet med sentrale næringslivsaktører, og er svært målrettet og praktisk i sin innretning. Det faglige innholdet er både næringsrelevant og konkret rettet mot de ulike klassetrinnenes fagplaner. Det betyr at tilbudet i et Newtonrom må kunne antas å ha stor relevans for skolene og ikke komme utenpå annen undervisning. Dette skal kunne øke mulighetene for at skolene kan benytte seg av tilbudet. «Newtonrom Glåmdal», ønsker å ta i mot elever fem dager i uken gjennom hele skoleåret. Basert på antall elever i Glåmdalsregionen, legges det opp til at rommet utnyttes fullt ut med ett besøk pr. klasse pr. år for de aktuelle trinnene og programområdene. Det budsjetteres med ett årsverk totalt som undervisningsressurs i Newtonrommet, fordelt på 2-3 lærere med realfagspesialisering. De faktiske investeringene knyttet til Newtonrommet er langt på vei finansiert med RDA-midler. Styringsgruppen for disse midlene peker på det planlagte «Newtonrom Glåmdal» som et varig tiltak, som en ønsker å etterlate seg i forhold til kompensasjonsordningens målsetting. Drift av «Newtonrom Glåmdal» vil i første fase finansieres med en fordeling mellom skoler, RDA og privat næringsliv.

5 Driftsbudsjettet har imidlertid ikke rom for aktiviteter ut over ordinær undervisning, og det søkes om ekstra midler til 1. Konseptutvikling: at det avsettes ressurser i form av tid og reise for å skreddersy innholdet i konseptet til regionens skoler. Skolering og motivering av realfaglærerne. 2. Koordinering av aktivitet: avsatt ressurs i oppstartsfasen med ansvar for koordinering av aktivitetene i Newtonrommet. Dette vil være en krevende oppgave særlig i oppstartsfasen. 3. Videreutvikling av kompetanse: avsatt ressurs til proaktiv jobbing med å styrke kompetansen. Kostnader Reise og møtekostnader kr kr kr Kurs og kompetanseutvikling Kr kr kr Kjøp av utstyr kr kr kr Prosjektledelse/koordinering kr kr kr Utvikling av undervisningsopplegg kr kr kr Sum kr kr kr Finansiering Private aktører kr kr kr Hedmark Fylkeskommune kr kr kr Sum kr kr kr Kommentarer til budsjett og finansiering Det søkes om midler til kompetanseheving og utviklingsinnsats, som er skissert i budsjett og finansieringsplan. I tillegg er Investeringskostnader i hovedsak finansiert av RDA-ordningen og av gårdeier. Det er i følge søker bevilget total kr ,hvorav kr skal subsidiere transportutgifter. I den opprinnelige søknaden ble det lagt inn aktivitet i 2013, men iom at behandlingen har trukket ut i tid velger vi å behandle finansiering for Vår vurdering av statsstøtteregelverk (EØS) er at dette prosjektet er innenfor de unntak som regelverket gir åpning for. Vurderingen er at dette prosjektet har allmenn økonomisk betydning i form av økt kompetanse for regionen. Likeledes er søker oppmerksom på dette og vil ta de nødvendige grep for at dette prosjektet ikke skal komme i konflikt med konkurranseelementet. Regelverket er lagt opp slik at det er søker sjøl som er ansvarlig for at de mottatte tilskudd er i hht. EØS- regelverket. Da søke- og saksbehandlingsprosessen har trukket ut i tid, vil budsjett og finansieringsplan naturlig måtte forskyves tilsvarende i tid. For øvrig har de 7 glåmdalskommunene forpliktet seg til å bruke tilbudet gjennom å underskrive en 3- års kontrakt, i tillegg til at faglærere og rektorer fra skolene i regionen har vært svært positive til etableringen. Vurderinger

6 Prosjektet syns å ha god forankring i lokalt næringsliv, blant annet gjennom betydelig støtte fra styringsgruppa som fordeler midler under RDA-ordningen, der næringslivet er konkret med og fordeler tilbakeførte midler til regionen. Prosjektet opplyser nå (mars 2014) at de har fått nødvendige positive avklaringer med andre aktører, og man operer med et totalbudsjett på flere millioner. De videregående skolene i regionen svarer på henvendelse at de er positive til prosjektet, da de synes dette vil være en spennende og positiv tilvekst til regionen. Men de sier samtidig at det vil være en stor utfordring for de videregående skolene å benytte seg av slike tilbud i undervisningen som har en viss reisevei. Dette henger ikke minst sammen med at elevene skal få det timetallet de har krav på i de ulike fagene, noe som medfører lite rom for å oppsøke et annet læringsmiljø der mye tid går bort til å reise. Det er med andre ord praktiske sider ved om hvorvidt de videregående skolene vil benytte seg av tilbudet. For kommunene stiller dette seg imidlertid annerledes, og de sju kommunene har forpliktet seg til å benytte seg av tilbudet gjennom samarbeidsavtaler. Hva gjelder elever i videregående skoler ønsker fylkesrådet å prioritere arbeid igangsatt ved egne skoler. En mener også å ha utstyr ved de videregående skolene som tilfredsstiller det som kan oppnås i et Newtonrom. Fylkesrådet er også tvilende til i hvilken grad prosjektet vil gi faktisk effekt på frafall fra videregående skole (drop out), slik søkeren anfører. Konklusjon Fylkesrådet ser mange positive sider med prosjektet Newtonrom slik det også går frem av vurderingene som er gjort her. Fylkesrådet vil likevel stille spørsmålstegn ved om Newtonrom slik det planlegges her, vil ha de ringvirkningene som forespeiles bl.a. med å motvirke frafall i videregående skole. Slik prosjektet er vurdert fra regionens side, er det mest vektlagt som positivt fra næringslivets side. Fylkesrådet mener det er en svakhet at ikke grunnskoleansvarlige i kommunene i regionen har uttalt seg. Fylkesrådet frykter at grunnskolene i kommunene på lengre sikt, grunnet kostnader knyttet til å besøke Newtonrom, ikke vil kunne benytte det i den grad som må til for at det skal gi de ønskede virkningene beskrevet i søknaden. Fylkesrådet vektlegger også tilbakemeldingene fra Videregående opplæring der det klart går frem at det ikke er aktuelt å benytte Newtonrom, men satse på egne skoler. Ut fra en totalvurdering finner ikke fylkesrådet å kunne støtte søknaden til Newtonrom Magnor Energy Center.