Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig. Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus Møterom1, Kl. 15:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Dagsorden / plan for møtet Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig 15:00 Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet - Godkjenning av innkalling Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner 15:00 Informasjon fra komitéleder 1 Tilsyn for elever på mellomtrinnet Flere elever på trinn fra flere skolekretser utenfor Fillan deltar på aktiviteter etter skoletid. Komitéleder har mottatt forespørsel om å etablere et tilbud om en plass å gjøre lekser for elever som har behov for dette. Komitéleder 15:10 Informasjon fra rådmannen Fast Status økonomi og sykefravær Gjennomgang av situasjonen pr. oktober Kommunalsjefen 2 Status behov for barnehageplasser våren 2014 Oppdatert analyse som følge av løpende barnehageopptak. Drøftinger Kommunalsjefen 15:45 Spørsmål og innspill fra komitémedlemmene Spørsmål til rådmannen meldes senest 2 dager før møtet på e-post til kjell.sether@hitra.kommune.no Det kan ikke fattes vedtak i informasjonssaker eller på grunnlag av spørsmål fra komitémedlemmene. Komitémedlemmene kan fremmes forslag om at en sak utredes for formell behandling. Dette kan fremmes som oversendelsesforslag i møtet. 16:00 Saksbehandling Se saksliste på neste side Komitéleder Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 32/13 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 33/13 Betalingssatser for oppvekstsektoren 2014 PS 34/13 Kommunedelplan Oppvekst

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Betalingssatser for oppvekstsektoren 2014 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Kommunestyret Vedlegg: 1 Betalingssatser for oppvekstsektoren for 2014 Innstilling: 1. Kommunestyret fastsetter betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren for året 2014 i tråd med vedlagte forskrift. 2. Staten legger i statsbudsjettet føringer for maksimalpris for barnehageplass for kommende budsjettår. Satsene fastsettes i tråd med statens forskrift om maksimalpris for barnehageplass, med kr ,- pr. måned for 5 dagers plass. Satsene for egenbetaling for mat i barnehagene holdes uendret med kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass, i Pris for ekstra dag i barnehagen holdes uendret med kr. 200,- pr. ekstra dag. 3. Satsene for brukerbetaling i skolefritidsordning (SFO) økes med beregnet deflator med 3 % økning. Dette gir en pris på kr ,- pr. måned for hel plass. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat økes til kr. 10,- pr. måltid. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Oppvekstkomiteen fattet følgende vedtak i møte den : Oppvekstkomiteen legger betalingssatser for 2014 ut på offentlig høring i perioden 27. september til 18. oktober Høringen gjennomføres på grunnlag av slik foreløpig innstilling: a. Kommunestyret fastsetter betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren for året 2014 i tråd med vedlagte forskrift. b. Staten legger i statsbudsjettet føringer for maksimalpris for barnehageplass for kommende budsjettår. Satsene fastsettes i tråd med statens forskrift om maksimalpris for barnehageplass. Satsene for egenbetaling for mat i barnehagene holdes uendret med kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass, i Pris for ekstra dag i barnehagen holdes uendret med kr. 200,- pr. ekstra dag. c. Satsene for brukerbetaling i skolefritidsordning (SFO) økes med beregnet deflator med 3 % økning. Dette gir en pris på kr ,- pr. måned for hel plass. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat økes til kr. 10,- pr. måltid. Det var, ved høringsfristens utløp den 18. oktober, ikke framkommet innspill knyttet til saken. Saksopplysninger Kommunestyret fastsetter Betalingssatser for tjenester i Oppvekstsektoren kommende år i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet. Betalingssatsene er kommunal forskrift, og skal legges ut på høring for endelig behandling i kommunestyret. Saksopplysninger Regjeringen fastsetter i statsbudsjettet for 2014 satsene for foreldrebetaling i barnehagene. Forslaget til statsbudsjett for 2014 ble lagt fram 14. oktober Rådmannen foreslår det at satsene legges i tråd med statsbudsjettets forslag til maksimalpris for Satsene for 2014 er i statsbudsjettet fastsatt til: - 5 dager plass kr ,- - 4 dager plass kr ,- - 3 dager plass kr ,- Rådmannen har lagt til grunn at kostpenger holdes uendret på kr. 250,- for neste budsjettår. Satsen ble justert ved siste budsjettbehandling. Pris for ekstra dag holdes også uendret kr. 200,-. Satsene for skolefritidsordningen (SFO) ble justert i forbindelse med budsjettbehandlingen for Det var enighet om at satsene skulle justeres ned fra kr ,- til kr ,- pr. måned for fulltids plass. Timesatser for SFO år 2013 * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 mnd)* 1 kr 27,90 kr 111,60 kr 1 004,40 2 kr 27,90 kr 223,20 kr 2 008,80 3 kr 27,90 kr 334,80 kr 3 013,20 4 kr 27,90 kr 446,40 kr 4 017,60 5 kr 27,90 kr 558,00 kr 5 022,00 6 kr 27,90 kr 669,60 kr 6 026,40 7 kr 27,90 kr 781,20 kr 7 030,80 8 kr 27,90 kr 892,80 kr 8 035,20 9 kr 27,90 kr 1 004,40 kr 9 039,60 10 kr 27,90 kr 1 116,00 kr ,00 11 kr 27,90 kr 1 227,60 kr ,40 12 kr 27,90 kr 1 339,20 kr ,80 13 kr 26,50 kr 1 378,00 kr ,00 14 kr 26,50 kr 1 484,00 kr ,00 15 kr 26,50 kr 1 590,00 kr ,00 16 kr 26,50 kr 1 696,00 kr ,00 17 kr 26,50 kr 1 802,00 kr ,00 18 kr 26,50 kr 1 908,00 kr ,00 19 kr 25,00 kr 1 900,00 kr ,00 20 timer og over kr 25,00 kr 2 000,00 kr ,00 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Side 3 av 3 Satsene for 2014 foreslås økt med beregnet deflator med 3 % økning. Dette gir en pris på kr ,- pr. måned for hel plass, en økning på kr. 60,- pr. mnd. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat økes til kr. 10,- pr. måltid. Satsene har vært uendret de siste 4 år. En økning av satsene vil totalt sett gi en inntektsøkning på ca. kr ,- for oppvekstsektoren samlet. Vurdering Det er ikke kommet inn høringsuttalelser knyttet til saken. Rådmannen viser forøvrig til vedlagte forskrift, samt innstillingen, og ber komiteen fremme innstilling overfor formannskap og kommunestyre. Timesatser for SFO år 2014 Økt med deflator 3 % * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 mnd)* 1 kr 28,75 kr 115,00 kr 1 035,00 2 kr 28,75 kr 230,00 kr 2 070,00 3 kr 28,75 kr 345,00 kr 3 105,00 4 kr 28,75 kr 460,00 kr 4 140,00 5 kr 28,75 kr 575,00 kr 5 175,00 6 kr 28,75 kr 690,00 kr 6 210,00 7 kr 28,75 kr 805,00 kr 7 245,00 8 kr 28,75 kr 920,00 kr 8 280,00 9 kr 28,75 kr 1 035,00 kr 9 315,00 10 kr 28,75 kr 1 150,00 kr ,00 11 kr 28,75 kr 1 265,00 kr ,00 12 kr 28,75 kr 1 380,00 kr ,00 13 kr 27,30 kr 1 419,60 kr ,40 14 kr 27,30 kr 1 528,80 kr ,20 15 kr 27,30 kr 1 638,00 kr ,00 16 kr 27,30 kr 1 747,20 kr ,80 17 kr 27,30 kr 1 856,40 kr ,60 18 kr 27,30 kr 1 965,60 kr ,40 19 kr 25,75 kr 1 957,00 kr ,00 20 timer og over kr 25,75 kr 2 060,00 kr ,00 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9

10 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2014 Høringsutkast I. Lovgrunnlag Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense. Satser for egenbetaling i skolefritidsordningen er hjemlet i lov om Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), Skolefritidsordninga: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. Eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. Regelen i 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga. Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. II. Vedtekter Hitra kommune har egne vedtekter for barnehage og skolefritidsordning. Vedtektene justeres normalt ikke hvert år. Vedtekter og elevreglement sees i sammenheng med dette regulativ. III. Betalingssatser for barnehageplass i Hitra kommune Betalingssatser pr. måned for barnehageplass fastsettes lik maksimalpris vedtatt av Stortinget. Satsene for maksimalpris fastsettes gjennom statsbudsjettet hvert år. Satsene for 2014 er i tråd med statsbudsjettet for 2014: 5 dager i uka (100 % plass) = kr ,- 4 dager i uka (80 % plass) = kr ,- 3 dager i uka (60 % plass) = kr ,- I tillegg til foreldrebetalingen kommer kostpenger, kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass. IV. Priser ved kjøp av enkeltdager i barnehagene Om det er ledige plasser kan barn med fast plass kjøpe ekstradager i barnehagen, og betaler da faste satser for dette. Styrer godkjenner slikt ekstrainntak pr. dag. Pris for ekstradag settes til kr. 200,- for hel dag. Side 2

11 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2014 Høringsutkast V. Søskenmoderasjon i barnehagene Det gis slik søskenmoderasjon etter søknad ut fra følgende kriterier: Søskenmoderasjon i barnehagen følger bestemmelsene i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3 moderasjonsordninger. Det gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen omfatter søsken som bor fast sammen. VI. Betalingsperioder for plass i barnehage Det kreves betaling i 11 måneder pr. år. Halve juli og halve august er betalingsfri. Nytt barnehage- og skoleår starter i midten av august. VII. Betalingssatser for plass i skolefritidsordning i Hitra kommune Satser for plass i skolefritidsordning (SFO) fastsettes slik for perioden: Timesatser for SFO år 2014 * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 mnd)* 1 kr 28,75 kr 115,00 kr 1 035,00 2 kr 28,75 kr 230,00 kr 2 070,00 3 kr 28,75 kr 345,00 kr 3 105,00 4 kr 28,75 kr 460,00 kr 4 140,00 5 kr 28,75 kr 575,00 kr 5 175,00 6 kr 28,75 kr 690,00 kr 6 210,00 7 kr 28,75 kr 805,00 kr 7 245,00 8 kr 28,75 kr 920,00 kr 8 280,00 9 kr 28,75 kr 1 035,00 kr 9 315,00 10 kr 28,75 kr 1 150,00 kr ,00 11 kr 28,75 kr 1 265,00 kr ,00 12 kr 28,75 kr 1 380,00 kr ,00 13 kr 27,30 kr 1 419,60 kr ,40 14 kr 27,30 kr 1 528,80 kr ,20 15 kr 27,30 kr 1 638,00 kr ,00 16 kr 27,30 kr 1 747,20 kr ,80 17 kr 27,30 kr 1 856,40 kr ,60 18 kr 27,30 kr 1 965,60 kr ,40 19 kr 25,75 kr 1 957,00 kr ,00 20 timer og over kr 25,75 kr 2 060,00 kr ,00 Det betales kr. 10,- pr måltid for alle SFO - avdelingene på Hitra. Side 3

12 VIII. Oppholdstid i skolefritidsordningen Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2014 Høringsutkast Det avtales fast oppholdstid i skolefritidsordningen. Avtalt oppholdstid avtales etter timer pr. uke. Om man benytter tilbudet mindre enn den avtalte oppholdstiden, betales det likevel for avtalt oppholdstid. Avtale om fast oppholdstid kan endres med en måneds varsel. Av bemanningsmessige årsaker skal også den daglige oppholdstiden avtales. Den totale oppholdstiden beregnes likevel som oppholdstid pr. uke. Mindre endringer mellom ukedagene avtales med den enkelte skolefritidsordning. IX. Priser ved kjøp av enkelttimer i skolefritidsordningen Skulle man ha behov for ekstratimer i skolefritidsordningen, ut over den avtalte ukentlige oppholdstiden, kan dette kjøpes i tillegg. Pris pr. enkelttime ut over ukentlig oppholdstid settes til kr. 40,- for regulativperioden. Tilbudet om enkelttimer gjelder kun hvis bemanningen tillater den. Det vises til vedtekter for skolefritidsordningen, pkt. 5 X. Søskenmoderasjon i skolefritidsordningen Brukere med lav inntekt kan søke om moderasjon på økonomisk grunnlag. Slik søknad fremmes etter følgende kriterier: Fri plass til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 2 (2G) kr ,- 25 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 3 (3G) kr ,- Inntektsgrunnlaget er familiens/husstandens samlede bruttoinntekt, skattbare trygdeytelser, bidrag, stipend og lignende. For samboere fastsettes kontingenten etter samlet inntekt. Som samboer gjelder også dersom en bor sammen med en annen enn barnets mor/far. Inntektsgrunnlaget beregnes av NAV på bakgrunn av innleverte opplysninger / inntektsvurdering. Friplass / moderasjon innvilges for inntil 1 skoleår av gangen. Sykdom Ved lengre tids sykdom kan foreldre/foresatte etter søknad bli fritatt for foreldrebetaling i barnets sykdomsperiode. Ved søknad om fritak grunnet lengre tids sykdom må det foreligge bekreftelse fra lege. XI. Betalingsperioder SFO Det kreves betaling i 9 måneder pr. år. Juli, august og desember er betalingsfri. Nytt skoleår starter i midten av august. XII. Endringer i betalingsregulativet Betalingsregulativ for oppvekstsektoren vedtas normalt en gang i året, i forbindelse med budsjettprosessen knyttet til kommende budsjett for kommunen hvert år. Satsene fastsettes av kommunestyret, og endringer kan kun skje etter nytt vedtak i kommunestyret. XIII. Gyldighetsperiode Betalingsregulativ for oppvekstsektoren gjelder for perioden Side 4

13 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: 144 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Kommunedelplan Oppvekst Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: 1 Kommunedelplan Oppvekst Sist vedtatte plan 2 Kommunedelplan Oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak 3 Kommunedelplan Oppvekst Høringsutkast 4 Kommunedelplan Oppvekst Høringsuttalelser (Ettersendes) 5 Kommunedelplan Oppvekst (Ettersendes / Utdeles i møtet) Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den foreligger som vedlegg i denne sak. 2. Kommunedelplanen danner utgangspunktet for enhetenes virksomhetsplanlegging i perioden. 3. Det delegeres til rådmannen å innarbeide endringer i planene som følge av endringer i prioriteringer knyttet til kommunestyrets behandling av budsjett for 2014 / handlingsprogram for , samt oppvekstkomiteens fastsetting av detaljbudsjett for Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

14 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: Side 2 av 2

15 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren ble første gang vedtatt i Hitra kommunestyre den i K-sak 122/10. Planen skal rulleres hvert år i forbindelse med kommunens budsjett og økonomiplan, med tilhørende handlingsprogram for perioden. Planen danner grunnlaget for enhetenes planlegging på oppvekstområdet i perioden, og skal legges til grunn for utarbeidelse av virksomhetsplaner og barnehagenes årsplaner. Siste plan (vedlegg 1) ble gjennomgått i oppvekstkomiteen, i samarbeid med enhetslederne. Det vises til evalueringen som foreligger som vedlegg 2. Oppvekstkomiteen fattet slikt vedtak den : 1. Oppvekstkomiteen legger Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren ut på offentlig høring, slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 2. Planen legges ut på offentlig høring i perioden Samarbeidsutvalgene i barnehager og skoler skal behandle planen og særutskrift fra utvalgets behandling av saken skal sendes til oppvekstkomiteen. 4. Rådmannen bes om å jobbe videre med å formalisere og konkretisere dokumentasjonskravene i oppvekstsektoren, med det mål å redusere dokumentasjonsmengden betraktelig. Votering: Enstemmig Hitra kommunestyre har i møte den 1. oktober fattet følgende vedtak i forbindelse med sak 87/13 «Rapportering tertial»: Vedtak: 1. Hitra kommunestyre tar rapportering 2. tertial til orientering. 2. Kommunestyret forutsetter at det totale budsjetterte forbruk for 2013 blir overholdt på ramme- og enhetsnivå, med mindre merforbruk er hjemlet gjennom egne vedtak i kommunestyret eller gjennom godkjente fullmakter. 3. Kommunestyret ber rådmann foreslå 3 5 prioriterte og tydelige resultatmål for det enkelte rammeområde. Dette innarbeides f.o.m. budsjett for 2014, og underlegges rapportering til kommunestyret i forbindelse med tertial- og årsrapportering. Votering: Enstemmig Vedtakets pkt. 3 inntas i arbeidet med planen. Utkast til ny plan (Vedlegg 3) har vært ute til høring i perioden Høringsuttalelsene er samlet i eget vedlegg nr. 4. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 Side 4 av 4 Saksopplysninger Rådmannen har i forslag til endelig kommunedelplan for sektoren lagt inn resultatmål i tråd med kommunestyrets bestilling i sak 87/13, vedtakets pkt. 3. Det vises til endelig plandokument. Oppsummering av høringsuttalelser (Vedlegg 4) Innkomne høringsuttalelser framkommer i vedlegg 4 (Ettersendes komiteen). Uttalelsene er forsøkt systematisert i egen matrise i vedlegget. Rådmannen har vurdert uttalelsene i et eget vurderingsfelt, og har kommet med forslag til eventuelle endringer i planen i eget felt. Relevante innspill er kommentert, og eventuelle forslag som rådmannen mener bør få plass i planen foreslås inntatt i endelig plan (Vedlegg 5 Ettersendes komiteen). Vurdering Etter gjennomgang av høringsuttalelsene legges uttalelsene fram for komiteen, sammen med rådmannens vurdering. Summen av vurderinger og forslag til endringer innarbeides i planen etter at saken er ferdigbehandlet. Eventuelle endringer som følge av endringer av prioriteringer i forbindelse med budsjett for 2014 / Handlingsprogram for inntas i planen når disse foreligger, jf. innstillingens pkt. 3. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17

18 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen... 6 Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen... 7 Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling Kommuneplanens handlingsprogram... 9 Andre sentrale styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Veilederen Spesialundervisning NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter Planprosessen Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Kvalitet i barnehagen Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Statlige sentralgitte undersøkelser Framtidas barnehage og skole Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Fødselstall og elevtallsutvikling Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Satsingsområder for sektoren Kriterier for måloppnåelse Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet Ansatte barnehagens og skolens viktigste resurs Kompetanse Ledelse Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 2 av 36

19 Forord Hitra kommunestyre fattet vedtak den i sak 50/08, Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune Sluttbehandling, i møte den Vedtaket fokuserte i flere sammenhenger på kvaliteten i oppvekstsektoren. Rådmannen la fram et første utkast til utredningsdokument til drøfting i forbindelse med møte i Oppvekstkomiteen den Etter en lang og inkluderende prosess fattet Hitra kommunestyre den i sak 122/10 slikt enstemmig vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan Oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den er framlagt i komiteens møte den 8. juni 2010 med endringer som følge av høringsprosess. 2. Kommunedelplanen legger føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fra og med høsten Planen skal rulleres hvert år, første gang høsten Rulleringen skjer i forbindelse med kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, der mål for virksomheten for kommende år angis. 4. Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter for 2010, og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til budsjettet for 2011 / Økonomiplanen for Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett og økonomiplan hvert år, første gang høsten 2010, og nå sist i forbindelse med budsjett for 2013 / Handlingsprogram for Gjeldende plan er vedtatt av Hitra kommunestyre den i K-sak 15/13. For Kommunestyret Hitra den 22. mars 2013 Kjell R. Sæther Kommunalsjef Oppvekst Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 3 av 36

20 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan er en utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, i vår kommune kalt Strategisk plan for samfunnsutvikling. Denne angir lokale satsingsområder for sektoren gjennom hovedmål og delmål. Kommunedelplanen har 4 års varighet. Kommunedelplanens utøvelse skal synliggjøres i virksomhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner. Disse danner igjen grunnlag for halvårs-, måneds- og ukeplaner for barn og unge. Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Rammeplan for barnehagen Læreplanverket for grunnskolen Nasjonalt nivå Kommunalt nivå Kommuneplan Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune (m/ Handlingsprogram og Økonomiplan) Kommunedelplan Kvalitet i oppvekstsektoren Virksomhet nivå Virksomhetsplan For enheten Årsplan For enheten (Barnehage) Lokale læreplaner For enheten (skole) Halvårs-, måneds- og ukeplaner Halvårs-, periode- og ukeplaner Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 4 av 36

21 Barnehageloven Barnehagen reguleres av lov om barnehager fra Formål og innhold beskrives i 1 og 2: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplan for barnehagen Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Innledningsvis formuleres følgende knyttet til barnehagens formål om omsorg, lek og læring: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 5 av 36

22 danning. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. De kan utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Planen deler opp virksomhetens innhold innenfor 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen Det er opplæringsloven som regulerer opplæringen i grunnskolen og i den videregående skolen. Formålet beskrives slik: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Loven forulerer videre hva opplæringa skal inneholde (1. ledd), og at det skal utarbeides læreplaner (3. ledd) for de ulike skoleslagene. For grunnskolen formuleres det slik: 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Grunnskoleopplæringa skal omfatte religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 6 av 36

23 leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast. Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon. Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-3. Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet. Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen Læreplanverket for grunnskolen er 3 delt: 1. Grunnleggende ferdigheter på tvers av læreplanene Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2. Læreplaner Grunnskolefag - læreplaner Elevrådsarbeid Fordypning i engelsk Fordypning i norsk Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Religion, livssyn og etikk Utdanningsvalg Gjennomgående fag -læreplaner (grunnskole og videregående) Engelsk Finsk som 2. språk Fremmedspråk Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Kroppsøving (revidert 2012) Matematikk fellesfag Morsmål for språklige minoriteter Naturfag Norsk Samfunnsfag 3. Kompetansemål på tvers av læreplanene Etter 2.årstrinn Etter 4.årstrinn Etter 7.årstrinn Etter 10.årstrinn Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 7 av 36

24 Slik gjør vi det Slik gjør vi det Slik gjør vi det Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling I planen formuleres følgende målsettinger knyttet til grunnskoleopplæring: Hovedmål 1 Hitra kommunen som satser på barn og unge Hovedmålet nås gjennom følgende delmål: 1.1 Hitra vil ha varierte og identitetsskapende tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av læring, mestring og utvikling 1.3 Hitra vil at foreldrene skal føle hjelp og støtte i rollen som oppdragere. Det er spesielt delmålene 1.2 og 1.3 som berører grunnskolen spesielt. Her er det formulert følgende Slik gjør vi det - punkter: Barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle og samarbeide tverrfaglig med andre offentlige tjenester for å gi riktig hjelp til riktig tid Legge til rette for at alle som ønsker det får tilbud om plass i barnehage Utvikle barnehagetilbudet i tråd med barnets, foreldrenes og samfunnets behov Samarbeide om best mulig overgang mellom barnehage grunnskole, barnetrinn ungdomstrinn, grunnskole videregående skole Grunnskolen skal ha sterkt fokus på basisferdigheter slik at alle som evner det lærer å lese, skrive, behandle tall, beherske IKT og mestre grunnleggende sosiale ferdigheter Utvikle kvaliteten på skolen gjennom elev- og foreldremedvirkning Utvikle barn og unges identitet blant annet ved å ta i bruk alternative læringsarenaer i kommunen, med basis i Hitras historie, næringsliv, kultur og natur Fremme barn og unges helse gjennom satsing på fysisk aktivitet og kosthold i tråd med kommunens satsing som FYSAK kommune Trafikksikkerheten i nærheten av skoler og barnehager skal søkes forbedret, blant annet gjennom å påvirke regionale myndigheter til å etablere nødvendige gang- og sykkelstier Legge til rette for at ungdom får medinnflytelse og medbestemmelse, blant annet gjennom videreføring og satsing på Hitra ungdomsråd (HUR). Delmål 1.3: Alle tilbud for barn og unge, både innenfor offentligheten og i frivillige lag og organisasjoner, skal legge vekt på forebygging på et tidligst mulig tidspunkt, slik at en unngår skjevutvikling både fysisk, psykisk og sosialt Tilbud for barn og unge skal være rusfrie og kriminalitetsforbyggende Foreldrerollen skal styrkes, og foreldrene som ressurs må stimuleres til det beste for barn og unge. Alle, og spesielt unge foreldre, skal gis tilbud om hjelp og veiledning knyttet til det å være foreldre Alle barn og unge, og de foresatte, skal gis informasjon og opplæring i holdninger knyttet til bruk og misbruk av IKT og internett Barn og unge som har behov for det, skal kunne motta leksehjelp. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 8 av 36

25 Kommuneplanens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram har en 4 årig horisont, som sees i sammenheng med kommunens økonomiplan for 4-årsperioden. Dokumentet skal legge føringer for kommunens aktivitet i 4-årsperioden. Handlingsprogrammet skal gi uttrykk for prioriteringer, i denne sammenhengen koblet opp mot kommunens økonomiske rammefaktorer. Målene skal brytes ned til tiltak, som skal prioriteres og dermed finne sin plass i 4 årsløpet. Kommunedelplan oppvekst har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. På bakgrunn av disse gir budsjettet rom for gjennomføring av følgende utviklingsmål / tiltak kommende år. Felles mål for sektoren Følgende mål gis prioritet i 2013 når det gjelder oppvekstsektoren samlet: Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. (Strategien gjelder også for de andre sektorene i kommunen) Arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom ytterligere spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir rom for læring Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa X - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole X Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU UiT). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver. Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med egen plan. Nettverksgruppe mellom barnehager og PPT videreføres i Begrepsplanen skal være tatt i bruk som ordinært verktøy ved alle enheter innen sommeren Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. X X X X X X X X X X X X X X X X X X Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 9 av 36

26 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Alle barnehager i kommunen skal utvikle og beskrive minst 2 nye konkrete opplegg med tilhørende aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike X X aktiviteter. Enhetene skal videreføre bruken av naturen og lokale bedrifter / organisasjoner i nærmiljøet som lærings- og opplevelsesarenaer, og konkrete opplegg skal etableres. Brukernes opplevelse av barnehagens indre kvalitet skal analyseres og resultatene skal innarbeides som en del av grunnlaget for videre arbeid med kvalitetsmål for sektoren. Sektoren skal ha ansatte med formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Enhetene skal etablere minst en ny partnerskapsavtale med en lokal aktør (Bedrift, organisasjon eller lignende) hvert halvår Brukerundersøkelse for å kartlegge kvaliteten i barnehagen, gjennomført høsten 2012, skal analyseres og resultatene skal legges fram for oppvekstkomiteen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) skal økes til 95 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak og metoder, opplegg, skal ferdigstilles og gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 40 %). X X X X X X X X X X X X X X X X X Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 10 av 36

27 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på Fokus på sosial teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som kompetanse og følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med X X gode læringsmiljø i komm- tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen unens barnehager overfor oppvekstkomiteen. og skoler skal Ansatte i skole og barnehage som ikke har gjennomført skolering innenforbedres slik at X X for programmet Det er ditt valg skal gjennomføre dette i løpet av barn og unge Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen trives og opp- X X av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. lever mestring Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator X Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). og en ny informatør. Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing. Rådmannen skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Målene i handlingsprogrammet er tilpasset og tatt inn i mål- og tiltak i denne planen. Det vises til kapitlet Satsingsområder for Oppvekstsektoren X X X X X X X Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 11 av 36

28 Andre sentrale styringsdokumenter Staten legger føringer for hvilke endringer som skal skje gjennom stortingsmeldinger og NOU er. I tillegg gis det ut veiledningsmateriell og formelle veiledere. Veiledere har på det nærmeste forskriftsstatus. Følgende veiledere er sentrale: Spesialundervisning (Både skole og barnehage) Vurdering på barnetrinnet Vurdering på ungdomstrinnet Følgende stortingsmeldinger og NOU-er kommet de siste årene: Kvalitet i skolen (St.m) Kvalitet i barnehagen (St.m) Rett til læring (NOU) Ledergruppa har gått gjennom dokumentene som grunnlag for å avgi anbefaling knyttet til satsingsområder. Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Kunnskapsdepartementet har langt fram St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. Regjeringen har valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Forskning som foreligger, antyder at de viktigste faktorene for å fremme barns utvikling i et barnehagetilbud er følgende: - Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelig - Godt utdannet personalet som er engasjert i sitt arbeid med barn - Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre - Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte - Kontroll som sikrer konsistent behandling - Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer - En utviklingsorientert læreplan - Tett og systematisk kontakt mellom foreldre og personalet i barnehagen Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 12 av 36

29 Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter, alle som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring og alle elever skal føle seg inkludert og oppleve mestring. Mål for norsk skole: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Tidlig innsats Staten har gjennom stortingsmeldingen pålagt kommunene å iverksette tiltak som sikrer at alle elever lærer seg å lese og regne i løpet av de første skoleårene, og utvikler disse ferdighetene videre i skoleløpet. Satsingen er ressursmessig fulgt opp slik i statsbudsjettet: Bedre kartlegging og måling av resultater: Det innføres obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. 3.trinn. Systemet med nasjonale prøver blir videreutviklet. Det innføres ny kartleggingsprøve på 1.trinn i videregående skole. Skolerlederutdanning: Det innføres en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer, og rektorer som ikke har lederutdanning vil få tilbud om dette. Kompetanseløft for lærerne: Det innføres et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Mer tid til undervisning: Mer av lærernes tid skal brukes til undervisning. Det settes i gang kartlegging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. En arbeidsgruppe nedsettes for å vurdere hvordan man kan bruke tiden i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring. Veilederen Spesialundervisning Veilederen er en utdyping av Opplæringsloven, og kommer til anvendelse både i førskolealder, grunnskole og i videregående skole. Veilederen har følgende innhold: 1. Innledning, tidlig innsats 2. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 3. Overgangen mellom barnehage og skole og overgangen mellom ulike skoler 4. Retten til opplæring 5. Retten til spesialundervisning 6. Saksgangen knyttet til spesialundervisning 7. Særlige bestemmelser for videregående opplæring og spesialundervisning Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 13 av 36

30 NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) En NOU er en utredning som kommer i forkant av en Stortingsmelding. NOU 2009: 18 Rett til læring retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. NOU-en fokuserer på følgende hovedområder: Tidlig innsats og forebygging Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Tilpassede og fleksible opplæringsløp PP-tjenesten og Statped tettere på Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Kompetanse på alle nivåer Den løfter i tillegg fra 2 røde tråder : Oppfølging Tettere oppfølging av barn og unge Tettere oppfølging når lærere trenger hjelp og systemer svikter Statlige regionale tjenester i tettere samspill med kommunene Kompetanse Økt kompetanse for alle på vanlige vansker Spesialpedagogisk og annen relevant kompetanse integrert i læringsmiljøene Spesialisert kompetanse må videreutvikles Det er foreløpig ikke kommet noen stortingsmelding knytte til det spesialpedagogiske feltet. En merker seg likevel begreper som Tidlig innsats, rett til ekstra tilrettelegging, fleksibilitet, tverrfaglighet og kompetanse. Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap St.m nr. 18 ( ) Læring og fellesskap retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. Det presenteres fire forventinger til PP-tjenesten for å tydeliggjøre mandatet og oppgavene til tjenesten: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner Det presenteres en rekke forventninger til barnehagene og grunnopplæringen. De viktigste er at staten vil sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy Staten vil i tillegg omorganisere det statlige støtteapparatet (blant annet kompetansesentrene) til et helhetlig Statped med fire regioner: Nord, Midt, Vest og Sør-øst. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 14 av 36

31 Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter St.m nr. 18 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter retter seg inn mot ungdomstrinnet. Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. Meldingen peker på tre hovedområder som den mener det er viktig å arbeide med: økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse bedre opplæring i regning og lesing Økt valgfrihet Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud. Skolene skal få noe større frihet i hvordan de vil disponere tiden, og elevene vil få tid til valgfag. Tilbudet om valgfag skal gi alle elever faglige utfordringer. Forsøket med arbeidslivsfag fortsetter fram til 2013, og alle skoler gis mulighet til å delta i forsøket. Bedre klasseledelse Lærerens evne til å være en god leder av klassen er en forutsetning for å skape en variert opplæring, der elevene er motiverte og får et godt læringsmiljø. Uten en god og trygg ledelse av klassen vil det være vanskelig å gi elevene god læring og et godt læringsutbytte. God klasseledelse er en nødvendig forutsetning for at elevene skal ha et godt læringsutbytte. Bedre klasseledelse vil også kunne redusere bråk og uro. Klasseledelse er derfor sentralt i strategien for gjennomføring. Bedre opplæring i regning og lesing Elevene skal møte faglige utfordringer og ha et godt læringsutbytte slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Forskning viser at elever i Norge er svake i tallregning. Lesing og leseopplæring er en utfordring, særlig for guttene. Derfor legger meldingen opp til en særskilt satsing på å styrke ferdighetene i regning og matematikk og videreføre lesesatsingen, som i større grad skal ha som mål å styrke guttenes leseferdigheter. Tiltaket må ses i sammenheng med overgangsprosjektet i Ny GIV, som har som formål å øke ferdighetene til elevene med de svakeste resultatene på 10. trinn. Andre tiltak Tilpasset opplæring og differensiering bygger på premisset om opplæring innenfor fellesskapets rammer. Virkelighetsnær og variert opplæring, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsmåter i alle fag. Økt motivasjon og læring gjennom IKT er også omtalt. Selv om det satses særskilt på regning og lesing, bygger meldingen på et bredt læringssyn. Det pekes også på utfordringene omkring hvordan et utfordrende ungdomstrinn kan gi god faglig kompetanse til alle elever. God kultur for tilbakemeldinger og vurdering er viktige faktorer for motivasjon og læring. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 15 av 36

32 Planprosessen Planen skal rulleres hvert år, som del av kommunens årshjul: Kommuneplan for Hitra kommune Samfunns- og Arealdel Detaljbudsjett vedtas Handlingsplan med tilhørende økonomiplan Kommunedelplaner rulleres 1. januar Årshjul i Hitra kommune Virksomhetsplan ferdigstilles på enhetene Medarbeidersamtaler hele 1. halvår Årsbudsjett (som grunnlag for rullering av kommunedelplaner og enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Medarbeiderundersøkelse i 3. kvartal 1. april Årsregnskap avlegges Årsregnskap inkl. årsberetning og Årsmelding (-er) Oppstart budsjettprosess 1. juli Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Tertialrapport 1. tertial Kommunedelplanene legger grunnlaget for enhetenes virksomhetsplanlegging. Arbeidet med rullering av planene gjøres parallelt med budsjettprosessene. Kommunedelplanene og enhetenes årsbudsjetter er således gjensidig avhengig av hverandre. Kommunedelplanene beskriver hvilke satsingsområder som skal gjennomføres kommende periode, og budsjett / handlingsprogram beskriver ressursene som er tilgjengelige. Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 16 av 36

33 Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Oppvekstsektoren i Hitra kommune består av følgende enheter Fillan sentralskole / Hitra ungdomskole, 1-10 skole med ca. 355 elever Fillan barnehage, 3 avdelings barnehage med 52 barn Strand oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 75 elever og 3 avd. barnehage med 40 barn Barman oppvekstsenter, 1-4 skole med ca. 43 elever og 3 avd. barnehage med 55 barn Knarrlagsund oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 58 elever og 2 avd. barnehage med 42 barn Kvenvær oppvekstsenter, 1-4 skole med 6 elever og 1 avd. barnehage med 7 barn Alle oppvekstsentrene og Fillan skole har i tillegg med SFO-avdelinger med totalt ca. 80 barn. Totalt omfatter tilbudet ca. 190 barn i barnehage, noe som utgjør ca. 90 % av alle barn fra 1 6 år, og ca. 540 elever i grunnskolen. Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Hitra kommune har en desentralisert oppvekstsektor med 5 skole- og barnehagekretser. Kretsen har solid historisk forankring i Hitras grendesamfunn med tettstedene Fillan, Melandsjø/ Kjerringvåg, Sandstad/Hestvika, Knarrlagsund og Kvenvær. Utgangspunktet er kommunestrukturen før 1964 med kommunene Hitra, Fillan (med Fjellværøy/Ulvøy), Sandstad og Kvenvær. Med basis i den geografiske oppdelingen har oppvekstinstitusjonene vokst fram. Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Hitra kommune har i flere år fokusert på helheten i oppveksten for øyas barn og unge. Vi kan se dette blant annet gjennom: Etablering av oppvekstsentre i alle kretser bortsett fra Fillan Fokus på gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom grunnskole og videregående skole. Forberedelse til skolen gjennom 6-årsprosjetket på 1980 og -90 tallet, og skolestartergrupper fram til dags dato. Tidlig kartlegging av språk (TRAS) gjennom prosjektet Rom for lesing videre over mot ROM ROM Rom for lesing gir rom for læring, avsluttet i Prosjektet Et vedvarende helhetlig 13-årig opplæringsløp (senere 18-årig) med fokus på matematikk, alternative læringsarena og språklig bevissthet. Prosjektet videreføres gjennom arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner høsten Etablering av fagteam i samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole Etablering av stormøte og samarbeidsteam knyttet til helhetlig tverrfaglig innsats knyttet til utsatte barn og unge. Vurdering i grunnskolen med kompetanseheving for lærere og skoleledere i perioden Lokale læreplaner for kommunene Frøya og Hitra utformet i perioden Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 17 av 36

34 Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en barnehagestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en ordinær barnehage. Kommunen har, som landet for øvrig, fokusert på den kvantitative kvaliteten i barnehagen: Barnehageplass for alle. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 10 år med en utvikling av der 4 av 5 kretser har økt tilbudet om plasser betydelig. Spesielt gjelder dette Barman, Strand og Knarrlagsund krets. I en periode gjennomførte man også en midlertidig økning i Fillan krets. I dagens situasjon kan kommunen tilby barnehageplass for alle som har rett på plass (ved hovedopptak). Det er likevel slik at ikke alle kan få tildelt plass ved den barnehagen de primært ønsker plass. Det er i tillegg utfordringer med barn på ventelister mellom hovedopptakene. Kommunen fører jevnlige suppleringsopptak i løpet av året. Kvalitet i barnehagen Barnehagelovens 2 sier at barnehagene skal utarbeide årsplan for barnehagen. Årsplanen skal ta utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, og vise hvordan denne gjennomføres ved barnehagen, tilpasset de lokale forhold. Hitra kommune har få helhetlige systemer for å vurdere kvaliteten på tjenestene innenfor barnehageområdet. En har tidligere hatt brukerundersøkelser der barnehagene har kommet godt ut med tanke på kvalitet. Kommunen har, vinteren , gjennomført brukerundersøkelse knyttet til kvaliteten i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført via portalen «Bedre kommune». Undersøkelsen viser at barnehagene på Hitra ligger like under- og på gjennomsnittet av kommunene som har tatt i bruk systemet. En bør i fortsettelsen søke å etablere et system for analyse / vurdering av kvaliteten på tjenestene i barnehagen. Dette er et omfattende arbeid, som blant annet krever at omfang og kvalitet på eksisterende tjenester beskrives forholdsvis detaljert og presist. Dette arbeidet gis prioritet gjennom analyse av den gjennomførte brukerundersøkelsen. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 18 av 36

35 Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Kravet om kvalitativ vurdering i grunnskolen er lovhjemlet. Opplæringslovens Skoleeiers forsvarlige system angir kommunens ansvar for vurdering av virksomheten: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Formålet med Hitra kommunes helhetlig system for skolevurdering er å sikre kvalitet og resultater i grunnskolene, samt sikre og følge opp informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø og ressurser som fremkommer gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. I tillegg skal det tydeliggjøre Hitra kommunes rolle som skoleeier. Hitra kommune har skoleårene og satt fokus på vurdering gjennom kompetanseheving for alle lærere og ledere i grunnskolene. Statlige sentralgitte undersøkelser Staten har i de senere år forpliktet alle grunnskolene i landet å delta i ulike prøver og undersøkelser, i tillegg til de tradisjonelt sentralgitte eksamener for avgangselevene (10. trinn). Følgende sentralgitte prøver og undersøkelser finnes: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. og 8. og 9. trinn. Eksamen i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Undersøkelsen måler trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing. Motivasjon og faglig veiledning. I tillegg måler den medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn Alle resultater er offentliggjort på Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen (LK06). Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. og 9. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 19 av 36

36 Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver i Hitra kommune presenteres på kommunenivå. Flere av skolen har får få antall elever til at resultatene kan presenteres offentlig (Sentralgitte regler). Resultater på 5. trinn Kommunens resultater ligger litt under resultatene for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Kommunen ligger på ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner på område lesing og engelsk, men den ligger like under gjennomsnittet for regning. Resultater på 8. og 9. trinn Kommunens resultater på 8. trinn ligger under resultatene for sammenlignbare kommuner (2,9-3,0), fylket og landet. Det største avviket, når man sammenligner med andre kommuner, ligger for 2012 innenfor lesing. I regning ligger kommunen betydelig over landsgjennomsnittet. Det er viktig å merke seg at det er store variasjoner fra år til år. Kommunens resultater på 9. trinn ligger under landsgjennomsnittet i lesing og tett opp mot landsgjennomsnittet i regning. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 20 av 36

37 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Resultater Resultatene viser at Hitra kommunes avgangselever scorer under landsgjennomsnittet i norsk betydelig over gjennomsnittet i engelsk og på landsgjennomsnittet i matematikk. Grunnskolepoeng Elevenes avgangsresultater kan oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 39,8. Hitras verdier er angitt i tabellen. Det er gledelig å melde at Hitra viser en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. Elevene i Hitra scorer gjennomgående omtrent på landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens 10. trinn scorer over landsgjennomsnittet på nesten alle områder, og særlig godt på medbestemmelse, fysisk læringsmiljø, og karriereveiledning. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 21 av 36

38 Mer informasjon om Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen finner du på Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 22 av 36

39 Framtidas barnehage og skole For at man skal kunne sette mål for videre utvikling av sektoren, må man danne seg et bilde av hvordan en ønsker at framtidas skole og barnehage skal se ut. Dette må blant annet sees i lys av: Hvilke krav overordnet myndighet (staten) setter til barnehage og skole gjennom overordnede styringsdokumenter (barnehagelov, opplæringslov, rammeplan for barnehagen, læreplan for skolen, stortingsmeldinger osv.). Kommunens målsettinger knyttet til oppvekstområdet beskrevet i kommuneplanen. Resultater av kvalitetsmålinger i skoler og barnehager (Enhetenes standpunkt eller ståsted ) Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Hitra kommune opplever en befolkningsutvikling preget av lavere fødselstall, tilflytting av barn i grunnskolealder og økende arbeidsinnvandring. Næringslivet bærer preg av tungt innsalg av havbruksnæring og en økende turistnæring, med tilhørende økende, men noe sesongbetong servicenæring. Kommunen har lav arbeidsledighet og har behov for å rekruttere arbeidskraft og kompetanse i alle sektorer Befolkningsutvikling Fødselstall og elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i framtida er svakt synkende, korrigert for tilflytting. Utviklingstallene er en av de viktigste grunnlagsanalysene for programmering av tilbudet til barn og unge i framtida. Hitra kommune opplever at elevtallet er synkende i alle kretser, bortsett fra Fillan og til dels Knarrlagsund. Dette danner grunnlaget for samlingen av tilbudet innenfor sektoren, i og i nærheten av Fillan. Utviklingen av de store hjørnestensbedriftene Marine Harvest og Lerøy Midnor vil i tillegg måtte påvirke utviklingen. Det er klar sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og kunnskapsnivået i skolen. Foreldre med relativt sett lavere utdanning har mindre ressurser å støtte barna med enn i kommuner med større andel av høyere utdanning. Hitra scorer i tillegg indeks 10 på attføringspenger, noe som indikerer stor grad av skillsmisser, og dermed større andel av Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 23 av 36

40 enslige forsørgere enn i andre kommunen. Dette kan også, relativt sett, påvirke innbyggernes evne til å følge opp barna på skolen. Linjefarge indikerer Elevtallsberegning pr Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Havbruksnæringens ekspansjon de senere år har ført til større behov for arbeidskraft. Behovet dekkes i stor grad av arbeidsinnvandring, hovedsakelig fra Sverige, men også i stadig økende grad fra tidligere Øst-Europa. Arbeidstakerne flyttet tidligere ikke til Hitra, men oppholdt seg i kommunen i korte perioder. Denne trenden har endret seg. Kommunen opplever at flere og flere tar med seg familiene til Hitra for å etablere deg her permanent. Hitra kommune har formulert følgende målsetting knyttet til arbeidsinnvandring: Den eksisterende kompetansen i næringslivet, herunder språkopplæring for arbeidsinnvandrere, skal videreutvikles i samarbeid med utdanningsinstitusjonene via ressurssenter og etablering av lokal næringshage Hitra skal gjøres attraktiv for arbeidsinnvandring, blant annet gjennom etablering av integrerte bomiljø, arena for kompetansebygging og infrastrukturfunksjoner, slik at næringslivet kan gis nødvendig tilførsel av arbeidskraft. Det siste året har Hitra kommune opplevd en stadig økt arbeidsinnvandling der familier etablerer seg på Hitra. Særlig gjelder dette i første omgang land som Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Estland og Litauen. Tidligere er også Thailand, Filippinene, Tyskland og Nederland sterkt representert. Gjeldende regelverk for undervisning av minoritetsspråklige elever kan kort oppsummeres slik: Elever som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 mnd. har rett til å få undervisning. Elevene skal undervises i / gis støtte i undervisningen på morsmålet / annet kjent språk inntil de har tilstrekkelig utbytte av undervisningen på norsk Elevene skal gis undervisning i norsk for å kunne kommunisere og kunne følge med i undervisningen i skolen i tråd med strekpunktet over. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 24 av 36

41 Hitra kommunen har i all hovedsak organisert norskundervisningen og morsmålsundervisningen ved en skole i kommunen, Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole. Trondheim kommune gjennomfører også sentralisert undervisning for fremmedspråklige. Hitra kommune opplever betydelig økning av flerspråklige barn og unge i barnehage og skole, og tallene ved skole- og barnehagestart 2011 (tall fra 2010 i parentes) er: 55 (46) elever i grunnskolen (10 %) 2012/13 i 16 (7) forskjellige språk får opplæring 9 elever får opplæring i innføringsgrupper ved Fillan skole, på 6 forskjellige språk. 33 elever får ressurser ved den enkelte kretsskole i større eller mindre omfang Barn på alle trinn og ved alle skoler. 28 (17) barn i barnehagen (14,6 %) pr. 17. august 2012 med 12 (8) forskjellige språk. Totalt 17 språk: Arabisk, litauisk, latvisk, estisk, polsk, russisk, slovakisk, thai, spansk, tysk, rumensk, bulgarsk, indonesisk, filippinsk, afghansk, tigrinia, tyrkisk. Kommunen har gjennom oppstarten av innføringsgruppene gjennomført / planlagt å gjennomføre følgende: Forbedre kommunikasjon mellom skolen og eleven / heimen Gjennomført rekruttering av tospråklige assistenter / morsmålslærere. Mangler fortsatt ansatte på flere språk. Vurderes helt avgjørende for å lykkes. Rekruttering av lærere med norsk 2 kompetanse, få lærere i kommunen med nødvendig kompetanse - sårbart. Stillinger utlyst og personell tilsatt for høsten Etablering av systemer for kvalitet jf. sterke statlige krav. System for inntak av elever / rutinebeskrivelser (under utvikling) Kartlegging av elevene ved oppstart, underveis og ved utskriving fra innføringsgruppene. Kompetanseheving i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med PP-tjenestens personale. Fatte enkeltvedtak for alle elever med tilbud om flerspråklig opplæring. (maler og beskrivelser under utvikling) Sentralisering av innføringsgruppene er gjennomført fullt ut fra høsten 2011 To innføringsgrupper med til sammen ca. 25 elever. Plassforholdene ved sentralskolen er fortsatt en utfordring 1. linjetjenestene (PPT / Helsesøster / Barnevern /Psykisk helse) Kompetanseutvikling ift PP-tjenesten i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med skolens personale. Forberede egen work-shop knyttet til utfordringene med kommunens helhetlige system. Barnehage De yngste barna trenger voksne som kan morsmålet til det enkelte barn, slik at barnet kan kommunisere og føle seg trygg / forstå sin egen hverdag. De eldste barna trenger ekstra språkstimulering. Særlig gjelder dette skolestarterne. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 25 av 36

42 Satsingsområder for Oppvekstsektoren Ut fra nasjonale føringer i lov, forskrifter, veiledere, meldinger og rundskriv, føringer i lokalt planverk (kommuneplan og økonomiplan / handlingsprogram), politiske føringer gjennom vedtak, vurderinger knyttet til tilbakemeldinger fra brukere gjennom undersøkelser, samtaler og møter og vurderinger knyttet til analyse av resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelser m.v. vil oppvekstsektoren gjennomføre følgende mål og strategi for å forbedre kvaliteten på tilbudet i kommende 4 års periode: 1. Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. 2. Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. 3. Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. 4. Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. 5. Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. 6. Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. 7. Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. 8. Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 26 av 36

43 organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. 9. Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. Prioritering av tiltak i planperioden Plan for Kvalitet i Oppvekstsektoren (KiO) legges for 4 år og rulleres hvert år i forbindelse med kommunens økonomiplanprosess. Planen legger grunnlaget for prioriteringer av ressurser knyttet til kvalitetsmålene i perioden. Tiltakene er sortert med foreslått tid for gjennomføring. Flere av tiltakene krever at ressurser prioriteres gjennom omdisponeringer innenfor gitte rammer. Større endringer ressursmessig krevet vedtak i forbindelse med de ordinære prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan. Tidsplanene for gjennomføring av tiltakene må avstemmes opp mot de løpende politiske prioriteringer. Satsingsområder for sektoren Ut fra mål og strategier gitt ovenfor synliggjøres følgende sett av tiltak for sektoren: 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. Tiltak i planperioden Kartleggingsverktøy knyttet til grunnleggende ferdigheter skal gjennomgås og avklares. TRAS skal tilbys overfor barn som trenger å kartlegge språkutviklingen. Andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene skal vurderes. Aktuelle verktøy kan være: Alle med, Språksprell, Askeladden, Nya SIT (flerspråklige barn) Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med justert plan. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. De lokale læreplanene skal legges ut på en hensiktsmessig digital plattform for deling og utvikling. Det skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 27 av 36

44 Tiltak i planperioden Ressursene i skolen skal dreies ytterligere mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke lærertettheten. Ressursene på trinn bør økes slik at tettheten på pedagoger knyttet til fagene norsk og matematikk øker, særlig for elever med svake ferdigheter i fagene (OPL 1-3). Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedrings-punkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (OPK) (mai hvert år). Samarbeidet med folkebiblioteket systematiseres og styrkes gjennom å etablere en plan for bruk og besøk av biblioteket mellom enhetene og Hitra folkebibliotek V H V H V H V H 2. Tidlig innsats og barn med spesielle behov Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. Tiltak i planperioden Foreldrerollen skal styrkes gjennom å tilby eksisterende ordning med foreldreveiledning gjennom ICDP programmet. Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering av personale ut fra enhetenes behov. Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmer som for eksempel «De utrolige årene» (Webster Stratton). Strategien sees i sammenheng med regionale prosesser knyttet til barn med spesielle behov. Det skal utvikles en sjekkliste, knyttet til hva slags forarbeid skolen skal gjennomføre før barnet henvises til PP-tjenesten etter hjemmel i Opplæringsloven. Sjekklista skal forankres på enhetsnivå. Spes.ped-forum (regionalt) skal reetableres som nettverk innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet. PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (tilpasset opplæring) Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 28 av 36

45 3. Sosial kompetanse og læringsmiljø Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. Tiltak i planperioden Gjennom arbeid med implementering av LP-modellen skal personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø forbedres ytterligere. LP-modellens tenking og systematikk, tilpasset for bruk i barnehagen, skal på sikt tas i bruk som verktøy også i barnehagene. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det er mitt valg og MOT Programmet Det er mitt valg er innført i barnehagen og grunnskolene. Det skal gjennomføres oppfriskningskurs for personell som har gjennomført opplæring, og suppleringskurs for nye ansatte. Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator og en ny informatør. Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. Elevene skal gjøres kjent med elevundersøkelsen i god tid før denne gjennomføres. Elevens kunnskap om undersøkelsens hensikt i arbeidet med elevmiljøet og kvaliteten på opplæringa må vektlegges. Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontakt-/ faglærer (U-trinn) skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor OPK V H V H V H V H 4. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. Tiltak i planperioden Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole sees i sammenheng med tilsvarende kompetansemiljø ved Voksenopplæringen, PP-tjenesten og Hitra videregående skole (Bant annet gjennom faglige nettverk). Oppdatert testmateriell skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og unge. Kompetanseutvikling knyttet til analyse av resultater av testene skal videreutvikles Etablerte nettverksgrupper mellom Hitra og Frøya (gjennom arbeidet med lokale læreplaner) skal videreføres med sikte på erfaringsdeling og kompetanseheving. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk / bruk av telefontolk. Felles system for arbeidet skal etableres. Eksisterende kompetanse (morsmålslærere og tospråklige assistenter) bør tas i bruk på tvers av enhetene V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 29 av 36

46 Tiltak i planperioden Igangsatt arbeid med kommunens system knyttet til organisering av arbeidet med flerspråklige elever skal fullføres og deles med andre instanser, - offentlige og private (Work-shop). I barnehager med flerspråklige barn med behov for språkstimulering, bør det på sikt etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte V H V H V H V H 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. Tiltak i planperioden Fysisk aktivitet og kosthold skal fokuseres videre som viktig innsatsfaktor for barnas helse, blant annet gjennom programmer som «Mini-Røris», «Røris» og lignende. Arbeidet med fysisk aktivitet og kosthold sees i sammenheng med kommunens satsing knyttet til «Samhandlingsreformen» Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, eksisterende opplegg skal videreutvikles, og nye opplegg bør etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle konkrete opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet V H V H V H V H 6. Kvalitet på tjenestene Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. Tiltak i planperioden Det skal gjennomføres, gjennom bruk av undersøkelsene i «Bedre kommune», jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til kvaliteten i barnehagene. Brukerundersøkelsene i barnehagene skal gjennomføres 3. hvert år. Det skal gjennomføres, gjennom bruk av undersøkelsene i «Bedre kommune», jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til kvaliteten i skolefritidsordningen. Brukerundersøkelsene i SFO skal gjennomføres 3. hvert år, første gang våren 2013 Alle skolenes trinn skal gjennomføre foreldreundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over foreldrenes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Alle lærere skal gjennomføre lærerundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over lærernes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 30 av 36

47 Tiltak i planperioden Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). Informasjon om barns resultater ved nasjonale prøver i 2. trinn skal overbringes barnehagen, og på og 9. trinn skal overbringes avleverende skole, som grunnlag for analyse av enhetens arbeid med læringsprosessene. Ungdomsskolen, gjennom rådgivernettverket, skal knytte kontakt med regionens videregående skoler for å få tilgang på resultater og analyser av elevenes resultater fra nasjonale prøver i videregående skole. Alle elever i grunnskolene skal få tilbud om lærings- og elevsamtaler som grunn lag for vurdering og videre læringsprosesser V H V H V H V H 7. Lokale mål for virksomheten Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. Tiltak i planperioden Barnehagenes planer skal inneholde konkrete lokalt forankrede aktiviteter for hvert av fagområdene beskrevet i rammeplanen. De lokale læreplanene skal gis lokal forankring gjennom å ta i bruk nærmiljøets ressurser gjennom samarbeid med lokalt næringssamfunns- og kulturliv. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak, metoder og opplegg, skal gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning V H V H V H V H 8. Skolefritidsordningen (SFO) Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. Tiltak i planperioden Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. Det ansatte ved skolefritidsordningen skal årlig tilbys kompetanseheving spesielt rettet inn mot SFO. Det skal utarbeides plan for innhold og aktivitet i den enkelte skoles SFO. Planen bør ha form som en årsplan etter mal fra barnehagen Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i den tida barna er i SFO. Det bør legges til rette for at DKS-forestillinger også kan vises i SFO tiden V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 31 av 36

48 9. Kompetanse Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. Tiltak i planperioden Andel pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) bør opprettholdes og på sikt økes opp mot 100 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering, etter- og videreutdanning av barnehagens personale. Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 60 %). Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere hvert år. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 32 av 36

49 Kriterier for måloppnåelse Hitra kommunestyre har bedt om at Hitra kommunes organisasjon forberedes for målstyring gjennom å ta i bruk balansert målstyring. Balansert målstyring innebærer at virksomhetenes måloppnåelse synliggjøres gjennom utarbeidede målstyringskort. Målene i denne plan danner grunnlaget for målstyringen knyttet til kvaliteten på tjenestene innenfor oppvekstsektoren. Rådmannen legger opp til at kriterier for måloppnåelse utarbeides i forlengelsen av arbeidet med planen om kvalitet i oppvekstsektoren, og tas inn i planen når arbeidet med balansert målstyring er ferdigstilt. Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet. Det er viktig, i tillegg til konkrete mål, å drøfte forhold knyttet til sentrale rammefaktorer som påvirker kvaliteten på tjenestene. Følgende forhold drøftes i fortsettelsen: Ansatte barnehagens og skolens viktigste resurs I barnehagene er bemanningen lagt opp med en fast grunnressurs på i snitt 2,93 årsverk pr. avdeling med 9 plasser på 0-3 års avdeling og 18 plasser på 3-6 års avdeling. Ved utveidet avdeling, 13 plasser på 0-3 års avdeling og 24 plasser på 3-6 års avdeling, økes antallet med en pedagogisk leder slik at det blir 3,93 årsverk. Hitra kommune har i dag slik innretning på den formelle kompetanse i barnehagen: Pedagogisk leder i 100 % stilling Assistent / Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Assistent i ca. 93 % stilling Hitra kommune ønsker at bemanningen pr. avdeling, optimalt sett, bør ha slik formell kompetanse: Pedagogisk leder i 100 % stilling Førskolelærer i 100 % stilling Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Kostnader knyttet til en slik endring framkommer slik (Topplønn i stillingene m/ sosiale utgifter [tall i hele 1000 kr.]): Lønn Lønn ny Differ- Endring i kostnader ved endret bemanning utgangspunkt stilling anse Stilling A: Pedagogisk leder beholdes som nå Stilling B: Fagarbeider erstattes med pedagogisk leder Stilling C: Assistent erstattes med fagarbeider SUM endringer totalt pr. avdeling pr. år 130 Med 12 ordinære avdelinger blir kostnaden på kr ,- pr år når tiltaket er gjennomført fullt ut. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 33 av 36

50 I første omgang jobber kommunen med å erstatte assistenthjemlene med fagarbeiders utdanning. Dette innebærer at alle stillinger som lyses ut på dette nivået vil ha krav om fagarbeidernivå. Bemanning knyttet til avdelinger med særlig stor tetthet av minoritetsspråklige barn må vurderes særskilt. Antall lærere pr elev og lærernes kompetanse er gjerne parametere som ofte kobles opp mot kvalitet. Det er hevet over tvil at læreren er den viktigste faktoren som påviker læring, og læringsutbytte. Lærerens evne til å motivere, engasjere og formidle er sentralt i barn og unges læring i skolesystemet. Når kommunen må spare / redusere kostnadene, må en legge til rette for at de lærerårsverkene det er rom for innenfor kostnadsrammene, gis mulighet til å utføre opplæringen på en så effektiv måte som mulig. Systemet selv underbygger at lærere kan undervise de største gruppene, opp mot 28 og 30 elever pr. gruppe i de veiledende klassedelingstallene, dersom gruppene er aldershomogene. Blir homogeniteten mindre, med flere årskull pr. gruppe, reduseres antall elever pr. gruppe. Dette skal gi læreren rom for å differensiere undervisningen og rette den inn mot de ulike aldersgruppene. Signaler fra staten peker i retning av at klassedelingstallene igjen vil bli absolutte størrelser. Hitra kommune har fastsatt at antall elever pr. kontaktlærer ikke bør være større en elever. Dette for å øke kontaktlærernes muligheter knyttet til samarbeidet med elever og foreldre. Hitra kommune har gjennom flere år redusert rammene (rammetimene) for skolene. Dette har ført til at lærerne har vært nødt til å undervise stadig større grupper, uten at mulighetene for å kunne bygge aldershomogene grupper er benyttet gjennom strukturelle endringer. Kommunestyret vurderer hvert år i forbindelse med prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan hvor vidt bemanningen i skolene er bra nok, ut fra de stadig økende utfordringene skolene står overfor. Kompetanse Like viktig som pedagogtettheten er de ansattes kompetanse. Kravet om utvikling av de ansattes kompetanse settes kontinuerlig i fokus av både sentrale myndigheter, kommunene og arbeidstakerorganisasjonene. De ansattes kompetanse søkes kontinuerlig styrket gjennom statlige øremerkede kompetansemidler og kommunale midler. Kommunene tildeles statlige midler hvert år, med grunnlag i utarbeidet kompetanseplan. Barnehagene har satset på utvikling av kompetansen særlig knyttet til styrerne og de pedagogiske lederne. KD presenterte i mars 2007, en strategiplan for kompetanseheving i barnehagesektoren, "Kompetanse i barnehagen - Strategi for barnehagesektoren ". Strategiplanen prioriterer fire sentrale områder for kompetansesatsinga 1. Pedagogisk ledelse 2. Barns medvirkning Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 34 av 36

51 3. Språk og språkstimulering 4. Overgang fra barnehage til skole Målsetting for kompetanseutvikling i barnehagesektoren er utformet i samarbeid med de øvrige kommunene i Orkdal/Øy-regionen Bidra til kompetanseutvikling og samhandling i barnehagene i regionen Delmål: 1. Erfaringsutveksling innenfor regionen 2. Ledelsesutvikling 3. Pedagogisk dokumentasjon Barnehagene har jobbet med programmet og har knyttet nettverk med mange barnehager i regionen. Slike nettverk er viktig å holde ved like, og videreutvikle. Gode, kompetente lærere sett på som en viktig innsatsfaktor knyttet til elevenes læringsutbytte. Utvikling av skolene som lærende organisasjoner med kultur for utvikling er således viktig for utviklingen i skolen. Organisasjoner med slik kultur for læring og egenutvikling blir således nærmest selvdrivende når det gjelder utvikling. Det er viktig å gi næring til organisasjonene slik at prosesser og refleksjoner knytte til egen praksis og utvikling gis nødvendig tid og rom. Systematisk og strukturert kompetanseutvikling i dette lyset blir således viktig. Staten har, gjennom kunnskapsløftet, pålagt kommunene å gi tilbud om videreutdanning for lærere, der lærere får permisjon med lønn. Følgende studier er prioritert: Barnetrinnet (1.-7.) Ungdomstrinnet (8.-10.) Generelt (1.-10.) Leseopplæring Norsk 1 og 2 Kunst og håndverk Engelsk 1 og 2 Musikk Matematikk Mat og helse Kroppsøving Rådgiving I tråd med fordelingen nasjonalt og av fylkesmannen regionalt er Orkdal / Øyregionen tildelt totalt ca. 20 studieplasser med et omfang på 30 studiepoeng (1/2 års studium). Hitra kommune har inneværende år fått tildelt 5 plasser á 30 studiepoeng. For lærere som prioriteres legges forholdene til rette slik (30 SP studie): Permisjon i 37,5 % stilling med lønn der 25 % dekkes av statlige midler og 12,5 % dekkes kommunalt. 12,5 % redusert stilling uten lønn (lærerens andel - frivillig) 50 eller 62,5 % stilling undervisning. Kommunen har en egen plan for etterutdanning (kursing) av lærere. Her prioriteres ferdigstillelse av arbeid med lokale læreplaner og innledende arbeid knyttet til læringsmiljø og klasseledelse inneværende skoleår. Det videre strategien for etterutdanning i skolen vil kobles opp mot elevens læringsmiljø gjennom styrking av lærernes kompetanse innenfor læringsmiljø og klasseledelse gjennom skolering i LP-modellen. Dette er i tråd med statens satsing gjennom prioriteringer i statsbudsjettet for 2013, og regional strategi via Orkdal / Øyrenionen. Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 35 av 36

52 Ledelse Ledelse vil være et sentralt begrep i alle organisasjoner. Ledelse av kompetansestrukturer kan deles inn følgende hovedområder: Ledelse generelt (herunder personalledelse organisasjonsutvikling økonomistyring, osv) Strategisk ledelsesutvikling (herunder tjenesteutvikling kompetansebygging virksomhets planlegging, osv) Intern administrasjon (Rapportering, [måned / tertial / år] budsjett forvaltning - saksbehandling osv.) Statlig pålagte eksterne administrasjonsoppgaver (Nasjonale prøver eksamen ulike former for rapportering osv) Kommunen har, gjennom programmet Sammen om Framtida praksisnær undervisning gjennomført felles lederutviklingssamlinger for ansatte i sektoren. Samlingene har jobbet med fagutvikling innenfor faget ledelse. Programmet er videreført i 2011 gjennom ledelse av kompetanseutviklingsprogrammene lokale læreplaner og vurdering. To av kommunens oppvekstledere har gjennomført 60 SP i skoleledelse i regi av NTNU, utdanningen videreføres fram mot master i skoleledelse. Ytterligere en leder har startet med lederutdanning på 30 SP. Utdanningen finansieres delvis av staten gjennom kunnskapsløftet. Det er et mål at ledere innenfor kompetansebedrifter som skoler og barnehager, skal ha formell kompetanse i ledelse. «Hvor langt kan vi løpe på 5 minutter..?» 4. klasse - Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2013 Side 36 av 36

53

54 Innhold Innhold... 2 Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden... 3 Satsingsområder for sektoren Grunnleggende ferdigheter Tidlig innsats Sosial kompetanse og læringsmiljø Flerspråklige barn og unge Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Kvalitet på tjenestene Lokale mål for virksomheten Skolefritidsordningen (SFO) Kompetanse Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 2 av 12

55 Nov Okt Sept Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Kommunedelplan oppvekst legges for 4 år og rulleres hvert år i forbindelse med kommunens økonomiplanprosess. Planen legger grunnlaget for prioriteringer av ressurser knyttet til kvalitetsmålene i perioden. Planen evalueres hvert år i forkant av budsjettprosessen. Rådmannen har, høsten 2013, lagt opp til følgende behandling: 2013 Uke ma ti on to fr lø sø Møter Aktuelle temaer i OPK-møtene /26 OPK den Kommunedelplan oppvekst (Politisk verksted) Barnehage- og skolebruksplan Strategi for behandling OPK den Betalingssatser for 2014 Høring. Tertialrapport 2/2013 Kommunedelplan oppvekst - Høring OPK den Betalingssatser for 2014 Innstilling(FSK 5.11 / KST 21.11) Kommunedelplan oppvekst Innstilling(FSK 5.11 / KST 21.11) OPK den Budsjettmøte i komiteen. Tiltakene er vurdert i forhold til gjennomføring på følgende måte: Symbol Beskrivelse Tiltaket tas ut da det enten ikke er et tiltak, eller ikke vurderes gjennomført ut fra en ny analyse. Tiltaket er gjennomført og tas ut av plana. Innlemmes som en del av den ordinære drifta. Tiltaket videreføres: a) tiltaket er i utgangspunktet forutsatt igangsatt senere b) tiltaket er skjøvet ut i tid c) tiltaket er under arbeid, men ikke ferdig utviklet / forankret Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 3 av 12

56 Satsingsområder for sektoren Ut fra mål og strategier gitt i planen ble følgende tiltak vedtatt for sektoren: 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. # Tiltak i planperioden Kartleggingsverktøy knyttet til grunnleggende ferdigheter skal gjennomgås og avklares. TRAS skal tilbys overfor barn som trenger å kartlegge språkutviklingen. Andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene skal vurderes. Aktuelle verktøy kan være: Alle med, Språksprell, Askeladden, Nya SIT (flerspråklige barn) Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med justert plan. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. De lokale læreplanene skal legges ut på en hensiktsmessig digital plattform for deling og utvikling. Det skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. Ressursene i skolen skal dreies ytterligere mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke lærertettheten. Ressursene på trinn bør økes slik at tettheten på pedagoger knyttet til fagene norsk og matematikk øker, særlig for elever med svake ferdigheter i fagene (OPL 1-3). Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (OPK) (mai hvert år). Samarbeidet med folkebiblioteket systematiseres og styrkes gjennom å etablere en plan for bruk og besøk av biblioteket mellom enhetene og Hitra folkebibliotek. Evaluering av tiltakene Klarlegge hvilke andre kartleggingsverktøy som skal bruke. Tones ned..!! Under forutsetning av økonomisk prioritet i budsjett. Skal legges ut på ClassFronter Sees i smh med begrepsplan og leseplan FIS Prioriteringer i budsjett utredet kostnader med flere delingstimer på trinn gjennomført. «Jul til jul lærer» Gjennomføres første gang våren Plan vedtatt, og er under iverksetting. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 4 av 12

57 2. Tidlig innsats Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. # Tiltak i planperioden Foreldrerollen skal styrkes gjennom å tilby eksisterende ordning med foreldreveiledning gjennom ICDP programmet. Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom å videreutvikle den spesialpedagogiske kompetansen blant kommunens ansatte, samt rekruttering av personale ut fra enhetenes behov. Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmer som for eksempel «De utrolige årene» (Webster Stratton). Strategien sees i sammenheng med regionale prosesser knyttet til barn med spesielle behov. Det skal utvikles en sjekkliste, knyttet til hva slags forarbeid skolen skal gjennomføre før barnet henvises til PP-tjenesten etter hjemmel i Opplæringsloven. Sjekklista skal forankres på enhetsnivå. Spes.ped-forum (regionalt) skal reetableres som nettverk Evaluering av tiltakene Avklare hvem som kan prioritere tid inn mot programmet. Medtatt i stillingsutlysninger. Overføres til kompetansedelen Ta stilling til modell for arbeidet sammen med andre tverrfaglige arenaer. Utviklingsplan for barnehagene. Prioritere midler til dette? Utarbeidet og tatt i bruk. innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet. Første møte H-13 PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (tilpasset opplæring) Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing. Master-program gjennomføres løpende Sees i sammenheng med tiltak 2.4 Tall for høsten 2013 foreligger først når GSI er kjent ca. 20. oktober. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 5 av 12

58 3. Sosial kompetanse og læringsmiljø Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. # Tiltak i planperioden Gjennom arbeid med implementering av LP-modellen skal personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø forbedres ytterligere. LP-modellens tenking og systematikk, tilpasset for bruk i barnehagen, skal på sikt tas i bruk som verktøy også i barnehagene. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av Evaluering av tiltakene Tiltaket løper fram til Vurderes opp mot andre mulige tiltak «Det er mitt valg» inngår i ordinær programmene Det er mitt valg og MOT Programmet Det er mitt valg er innført i barnehagen og grunnskolene. Det skal gjennomføres oppfriskningskurs for personell som har gjennomført opplæring, og suppleringskurs for nye ansatte. Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator og en ny informatør. Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. Elevene skal gjøres kjent med elevundersøkelsen i god tid før denne gjennomføres. Elevens kunnskap om undersøkelsens hensikt i arbeidet med elevmiljøet og kvaliteten på opplæringa må vektlegges. Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontakt-/ faglærer (U-trinn) skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor OPK. drift. MOT restartes Inngår i ordinær drift. Suppleringskurs iverksettes. Programmet trenger en «restart» grunnet nye informatører. Våren 2014 Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 6 av 12

59 4. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. # Tiltak i planperioden Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan skole sees i sammenheng med tilsvarende kompetansemiljø ved barnehagene og skolene for øvrig, Voksenopplæringen, PP-tjenesten og Hitra videregående skole (Blant annet gjennom faglige nettverk). Oppdatert testmateriell skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og unge. Kompetanseutvikling knyttet til analyse av resultater av testene skal videreutvikles. Etablerte nettverksgrupper mellom Hitra og Frøya (gjennom arbeidet med lokale læreplaner) skal videreføres med sikte på erfaringsdeling og kompetanseheving. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk / bruk av telefontolk. Felles system for arbeidet skal etableres. Eksisterende kompetanse (morsmålslærere og tospråklige assistenter) bør tas i bruk på tvers av enhetene. Igangsatt arbeid med kommunens system knyttet til organisering av arbeidet med flerspråklige elever skal fullføres og deles med andre instanser, - offentlige og private (Work-shop). I barnehager med flerspråklige barn med behov for språkstimulering, bør det på sikt etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte.? Evaluering av tiltakene Spredning til barnehage og kretsskoler. Internt i kommunen Det er inngått avtale med? Ressurser til innleie? Avhengig av prioritet i budsjett. Se også pkt. 1.2 (Samordn..?) Styrket høstbemanning? Se over + hovedmål 1. «Hvor langt kan vi løpe på 5 minutter..?» 4. klasse - Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 7 av 12

60 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. # Tiltak i planperioden Fysisk aktivitet og kosthold skal fokuseres videre som viktig innsatsfaktor for barnas helse, blant annet gjennom programmer som «Mini-Røris», «Røris» og lignende. Arbeidet med fysisk aktivitet og kosthold sees i sammenheng med kommunens satsing knyttet til «Samhandlingsreformen» Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, eksisterende opplegg skal videreutvikles, og nye opplegg bør etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle konkrete opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet. Leirskole for 6. trinn Nytt pkt. Evaluering av tiltakene «Hitra har blitt en kommune som satser på aktiviteter i fri luft på sine oppvekstarenaer» Ansvarliggjøre BOS og Kulturskolen her. 2 kurs i november. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 8 av 12

61 6. Kvalitet på tjenestene Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. # Tiltak i planperioden Det skal gjennomføres, gjennom bruk av undersøkelsene i «Bedre kommune», jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til kvaliteten i barnehagene. Brukerundersøkelsen i barnehagene skal gjennomføres 3. hvert år. Det skal gjennomføres, gjennom bruk av undersøkelsene i «Bedre kommune», jevnlige brukerundersøkelser for å holde oversikt over brukernes opplevelser og forventninger til kvaliteten i skolefritidsordningen. Brukerundersøkelsene i SFO skal gjennomføres 3. hvert år, første gang våren 2013 Alle skolenes trinn skal gjennomføre foreldreundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over foreldrenes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Alle lærere skal gjennomføre lærerundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over lærernes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og nasjonale prøver skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). Informasjon om barns resultater ved nasjonale prøver i 2. trinn skal overbringes barnehagen, og på og 9. trinn skal overbringes avleverende skole, som grunnlag for analyse av enhetens arbeid med læringsprosessene. Ungdomsskolen, gjennom rådgivernettverket, skal knytte kontakt med regionens videregående skoler for å få tilgang på resultater og analyser av elevenes resultater fra nasjonale prøver i videregående skole. Alle elever i grunnskolene skal få tilbud om lærings- og elevsamtaler som grunnlag for vurdering og videre læringsprosesser. Evaluering av tiltakene Hvordan analysere resultatene, og utforme endringsforslag? Tas ut. For dårlig tilbakemelding fra foreldrene. Sees i smh med LP? Viktig arbeid, må prioriteres. Vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 9 av 12

62 7. Lokale mål for virksomheten Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. # Tiltak i planperioden Barnehagenes planer skal inneholde konkrete lokalt forankrede aktiviteter for hvert av fagområdene beskrevet i rammeplanen. De lokale læreplanene skal gis lokal forankring gjennom å ta i bruk nærmiljøets ressurser gjennom samarbeid med lokalt nærings- samfunns- og kulturliv. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak, metoder og opplegg, skal gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. Evaluering av tiltakene Gjøres tilgjengelig gjennom eget opplegg på ClassFronter 8. Skolefritidsordningen (SFO) Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. # Tiltak i planperioden Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. De ansatte ved skolefritidsordningen skal årlig tilbys kompetanseheving spesielt rettet inn mot SFO. Det skal utarbeides plan for innhold og aktivitet i den enkelte skoles SFO. Planen bør ha form som en årsplan etter mal fra barnehagen Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivilligheten kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i forbindelse med sommer-sfo. Sommer SFO (Nytt pkt. jf. K-sak) Det bør legges til rette for at DKS-forestillinger også kan vises i SFO tiden. Evaluering av tiltakene Bør rettes inn mot sommer-sfo..? Herunder kulturskoletimen 9. Kompetanse Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 10 av 12

63 # Tiltak i planperioden Andel pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) bør opprettholdes og på sikt økes opp mot 100 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2012: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering, etter- og videreutdanning av barnehagens personale. Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunn- skolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Igangsatt Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å Igangsatt styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PPtjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 60 %). Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar Igangsatt høgskoleutdanning. (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere hvert år. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver. Evaluering av tiltakene Igangsatt i 2012 /13. Videreføres Tall for 2013 kommer ifm GSI i oktober Igangsatt, det vises til tilsynsrapport. Videreføres. 33 % pr. dato, 67 % i løpet av Delvis gjennomført Delvis gjennomført Fast ordning mellom HiST og Fillan skole. Under gjennomføring Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 11 av 12

64 Kommunedelplan oppvekst Evaluering og oversikt over tiltak - Etter OPK-møte Side 12 av 12

65

66 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen... 6 Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen - Kunnskapsløftet... 7 Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling... 8 Kommuneplanens handlingsprogram... 9 Andre sentrale styringsdokumenter... 9 Planprosessen Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Tverrfaglig samarbeid Alternative læringsarenaer og friluftsliv Ny forskrift for vurdering i grunnskolen Læringsmiljø og klasseledelse Tilpassa opplæring og spesialundervisning Flerspråklige barn i barnehage og skole Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Antall barn i aldergruppa 0-6 år Kvalitet i barnehagen Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Hva kjennetegner grunnskolene i Hitra kommune Antall barn i aldergruppa 6-15 år Kvalitet i grunnskolen Statlige sentralgitte undersøkelser Framtidas barnehage og skole Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Fødselstall og elevtallsutvikling Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Satsingsområder for sektoren Kriterier for måloppnåelse Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet Økonomi og bærekraft Kompetanse og kompetanseutvikling Kompetansestrategi for oppvekstsektoren Ledelse Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 2 av 47

67 Forord Hitra kommunestyre fattet vedtak den i sak 50/08, Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune Sluttbehandling, i møte den Vedtaket fokuserte i flere sammenhenger på kvaliteten i oppvekstsektoren. Rådmannen la fram et første utkast til utredningsdokument til drøfting i forbindelse med møte i Oppvekstkomiteen den Etter en lang og inkluderende prosess fattet Hitra kommunestyre den i sak 122/10 slikt enstemmig vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan Oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den er framlagt i komiteens møte den 8. juni 2010 med endringer som følge av høringsprosess. 2. Kommunedelplanen legger føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fra og med høsten Planen skal rulleres hvert år, første gang høsten Rulleringen skjer i forbindelse med kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, der mål for virksomheten for kommende år angis. 4. Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter for 2010, og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til budsjettet for 2011 / Økonomiplanen for Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett og økonomiplan hvert år, første gang høsten 2010, og nå sist i forbindelse med budsjett for 2013 / Handlingsprogram for Gjeldende plan er vedtatt av Hitra kommunestyre den i K-sak 15/13. For Kommunestyret Hitra den 22. mars 2013 Kjell R. Sæther Kommunalsjef Oppvekst Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 3 av 47

68 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan er en utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, i vår kommune kalt Strategisk plan for samfunnsutvikling. Denne angir lokale satsingsområder for sektoren gjennom hovedmål og delmål. Kommunedelplanen har 4 års varighet. Kommunedelplanens utøvelse skal synliggjøres i virksomhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner. Disse danner igjen grunnlag for halvårs-, måneds- og ukeplaner for barn og unge. Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Rammeplan for barnehagen Læreplanverket for grunnskolen Nasjonalt nivå Kommunalt nivå Kommuneplan Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune (m/ Handlingsprogram og Økonomiplan) Kommunedelplan Kvalitet i oppvekstsektoren Virksomhet nivå Virksomhetsplan For enheten Årsplan For enheten (Barnehage) Lokale læreplaner For enheten (skole) Halvårs-, måneds- og ukeplaner Halvårs-, periode- og ukeplaner Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 4 av 47

69 Barnehageloven Barnehagen reguleres av lov om barnehager fra Formål og innhold beskrives i 1 og 2: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplan for barnehagen Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Innledningsvis formuleres følgende knyttet til barnehagens formål om omsorg, lek og læring: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 5 av 47

70 danning. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. De kan utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Planen deler opp virksomhetens innhold innenfor 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen Det er opplæringsloven som regulerer opplæringen i grunnskolen og i den videregående skolen. Formålet beskrives slik: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Loven forulerer videre hva opplæringa skal inneholde (1. ledd), og at det skal utarbeides læreplaner (3. ledd) for de ulike skoleslagene. For grunnskolen formuleres det slik: 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Grunnskoleopplæringa skal omfatte religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 6 av 47

71 leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast. Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon. Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-3. Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet. Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen - Kunnskapsløftet Læreplanverket for grunnskolen er 3 delt: 1. Grunnleggende ferdigheter på tvers av læreplanene Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2. Læreplaner Grunnskolefag - læreplaner Elevrådsarbeid Fordypning i engelsk Fordypning i norsk Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Religion, livssyn og etikk Utdanningsvalg Gjennomgående fag -læreplaner (grunnskole og videregående) Engelsk Finsk som 2. språk Fremmedspråk Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Kroppsøving (revidert 2012) Matematikk fellesfag Morsmål for språklige minoriteter Naturfag Norsk Samfunnsfag 3. Kompetansemål på tvers av læreplanene Etter 2.årstrinn Etter 4.årstrinn Etter 7.årstrinn Etter 10.årstrinn Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 7 av 47

72 Slik gjør vi det Slik gjør vi det Slik gjør vi det Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling I planen formuleres følgende målsettinger knyttet til grunnskoleopplæring: Hovedmål 1 Hitra kommunen som satser på barn og unge Hovedmålet nås gjennom følgende delmål: 1.1 Hitra vil ha varierte og identitetsskapende tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av læring, mestring og utvikling 1.3 Hitra vil at foreldrene skal føle hjelp og støtte i rollen som oppdragere. Det er spesielt delmålene 1.2 og 1.3 som berører grunnskolen spesielt. Her er det formulert følgende Slik gjør vi det - punkter: Barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle og samarbeide tverrfaglig med andre offentlige tjenester for å gi riktig hjelp til riktig tid Legge til rette for at alle som ønsker det får tilbud om plass i barnehage Utvikle barnehagetilbudet i tråd med barnets, foreldrenes og samfunnets behov Samarbeide om best mulig overgang mellom barnehage grunnskole, barnetrinn ungdomstrinn, grunnskole videregående skole Grunnskolen skal ha sterkt fokus på basisferdigheter slik at alle som evner det lærer å lese, skrive, behandle tall, beherske IKT og mestre grunnleggende sosiale ferdigheter Utvikle kvaliteten på skolen gjennom elev- og foreldremedvirkning Utvikle barn og unges identitet blant annet ved å ta i bruk alternative læringsarenaer i kommunen, med basis i Hitras historie, næringsliv, kultur og natur Fremme barn og unges helse gjennom satsing på fysisk aktivitet og kosthold i tråd med kommunens satsing som FYSAK kommune Trafikksikkerheten i nærheten av skoler og barnehager skal søkes forbedret, blant annet gjennom å påvirke regionale myndigheter til å etablere nødvendige gang- og sykkelstier Legge til rette for at ungdom får medinnflytelse og medbestemmelse, blant annet gjennom videreføring og satsing på Hitra ungdomsråd (HUR). Delmål 1.3: Alle tilbud for barn og unge, både innenfor offentligheten og i frivillige lag og organisasjoner, skal legge vekt på forebygging på et tidligst mulig tidspunkt, slik at en unngår skjevutvikling både fysisk, psykisk og sosialt Tilbud for barn og unge skal være rusfrie og kriminalitetsforbyggende Foreldrerollen skal styrkes, og foreldrene som ressurs må stimuleres til det beste for barn og unge. Alle, og spesielt unge foreldre, skal gis tilbud om hjelp og veiledning knyttet til det å være foreldre Alle barn og unge, og de foresatte, skal gis informasjon og opplæring i holdninger knyttet til bruk og misbruk av IKT og internett Barn og unge som har behov for det, skal kunne motta leksehjelp. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 8 av 47

73 Kommuneplanens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram har en 4 årig horisont, som sees i sammenheng med kommunens økonomiplan for 4-årsperioden. Dokumentet skal legge føringer for kommunens aktivitet i 4-årsperioden. Handlingsprogrammet skal gi uttrykk for prioriteringer, i denne sammenhengen koblet opp mot kommunens økonomiske rammefaktorer. Målene skal brytes ned til tiltak, som skal prioriteres og dermed finne sin plass i 4 årsløpet. Kommunedelplan oppvekst har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. Det vises til målene beskrevet under «Satsingsområder for oppvekstsektoren ». Andre sentrale styringsdokumenter Staten legger føringer for hvilke endringer som skal skje gjennom stortingsmeldinger og NOU er. I tillegg gis det ut veiledningsmateriell og formelle veiledere. Veiledere har på det nærmeste forskriftsstatus. Følgende veiledere er sentrale: Spesialundervisning (Både skole og barnehage) o Innledning, tidlig innsats o Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder o Overgangen mellom barnehage og skole og overgangen mellom ulike skoler o Retten til opplæring o Retten til spesialundervisning o Saksgangen knyttet til spesialundervisning o Særlige bestemmelser for videregående opplæring og spesialundervisning Vurdering på barnetrinnet Vurdering på ungdomstrinnet Følgende stortingsmeldinger er kommet de siste årene: Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen o Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager o Styrke barnehagen som læringsarena o Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolenrett til læring (NOU) o Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter o Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring o Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Tidlig innsats Bedre kartlegging og måling av resultater: Kompetanseløft for lærerne Mer tid til undervisning Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 9 av 47

74 Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap o Fire forventinger til PP-tjenesten: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner o Forventninger til barnehagene og grunnopplæringen sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring Muligheter o Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. o Meldingen peker på tre hovedområder som den mener det er viktig å arbeide med: økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse bedre opplæring i regning og lesing Stortingsmelding nr. 24 ( ) Framtidens barnehage o Kunnskap om barnehagen o Et tilgjengelig barnehagetilbud for alle o Styring av barnehagesektoren o Bemanning og barnegruppen o Personalets kompetanse (Se egen strategi) o Barnehagens innhold o Barnehagens samarbeid med foreldre o Enkeltbarnet i fellesskapet og samarbeid til barnets beste Stortingsmelding nr. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen o En inkluderende fellesskole som innebærer følgende: Beholde dagens lov om privatskoler Videreføre kompetanse- og utviklingstiltak for skoler og skoleeiere Satse på et godt læringsmiljø Målrette tiltak mot mobbing Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 10 av 47

75 o Relevans og fleksibilitet i videregående opplæring med disse hovedpunktene: Gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen for å styrke relevans og kvalitet Utvide muligheten for tidligere fordypning i lærefagene Øke fleksibiliteten i videregående opplæring, blant annet gjennom tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv Gi elever med fullført fag- og yrkeskompetanse rett til påbygging til generell studiekompetanse Etablere flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning o Grunnopplæring for framtidens samfunn med blant annet følgende forslag: Nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere i hvilken grad dagens skolefag dekker de kompetanser og ferdigheter som elevene vil ha behov i framtidas arbeidsliv. Fornye den Generelle delen av læreplanverket Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 11 av 47

76 Planprosessen Planen skal rulleres hvert år, som del av kommunens årshjul: Årshjul i Hitra kommune Oppvekst Virksomhetsplan og årsplan - ferdigstilles på enhetene Styringsdialog med enhetene Mål- resultat- og utviklingssamtaler Handlingsprogram Årsbudsjett (som grunnlag for enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Kommunedelplan Oppvekst Rullering som grunnlag for enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år Medarbeiderundersøkelse Oppstart budsjettprosess 1. januar 1. juli Medarbeidersamtaler hele 1. halvår 1. april Årsregnskap avlegges Årsmelding Oppvekst På bakgrunn av kommunedelplan og virksomhetsplan Tilstandsrapport Grunnskole (Udir) Årsregnskap inkl. årsberetning Tertialrapport 1. tertial Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Kommunedelplanene legger grunnlaget for enhetenes virksomhetsplanlegging. Arbeidet med rullering av planene gjøres parallelt med budsjettprosessene. Kommunedelplanene og enhetenes årsbudsjetter er således gjensidig avhengig av hverandre. Kommunedelplanene beskriver hvilke satsingsområder som skal gjennomføres kommende periode, og budsjett / handlingsprogram beskriver ressursene som er tilgjengelige. Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 12 av 47

77 Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Oppvekstsektoren i Hitra kommune består av følgende enheter Fillan sentralskole / Hitra ungdomskole, 1-10 skole med 311 elever Fillan barnehage, 3 avdelings barnehage med 55 barn Strand oppvekstsenter, 1-7 skole med 77 elever og 3 avd. barnehage med 39 barn Barman oppvekstsenter, 1-5 skole med 57 elever og 3 avd. barnehage med 50 barn Knarrlagsund oppvekstsenter, 1-7 skole med 57 elever og 2 avd. barnehage med 40 barn Kvenvær oppvekstsenter, 1-4 skole med 5 elever og 1 avd. barnehage med 7 barn Alle oppvekstsentrene og Fillan skole har i tillegg med SFO-avdelinger med totalt ca. 80 barn. Totalt omfatter tilbudet ca. 190 barn i barnehage, noe som utgjør ca. 90 % av alle barn fra 1 6 år, og ca. 510 elever i grunnskolen. Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Hitra kommune har en desentralisert oppvekstsektor med 5 skole- og barnehagekretser. Kretsen har solid historisk forankring i Hitras grendesamfunn med tettstedene Fillan, Melandsjø/ Kjerringvåg, Sandstad/Hestvika, Knarrlagsund og Kvenvær. Utgangspunktet er kommunestrukturen før 1964 med kommunene Hitra, Fillan (med Fjellværøy/Ulvøy), Sandstad og Kvenvær. Med basis i den geografiske oppdelingen har oppvekstinstitusjonene vokst fram. Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Hitra kommune har i flere år fokusert på helheten i oppveksten for øyas barn og unge. Vi kan se dette blant annet gjennom: Etablering av oppvekstsentre i alle kretser bortsett fra Fillan Fokus på gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom grunnskole og videregående skole. Forberedelse til skolen gjennom 6-årsprosjetket på 1980 og -90 tallet, og skolestartergrupper fram til dags dato. Tidlig kartlegging av språk (TRAS) gjennom prosjektet Rom for lesing videre over mot ROM ROM Rom for lesing gir rom for læring, implementert i Prosjektet Et vedvarende helhetlig 13-årig opplæringsløp (senere 18-årig) med fokus på matematikk, alternative læringsarena og språklig bevissthet. Prosjektet videreføres gjennom arbeidet med å utarbeide og ferdigstille lokale læreplaner høsten Etablering av fagteam i samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole Tverrfaglig samarbeid Etablering av stormøte og samarbeidsteam knyttet til helhetlig tverrfaglig innsats knyttet til utsatte barn og unge. Etablering av stilling som rådgiver for barn og unge Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 13 av 47

78 Alternative læringsarenaer og friluftsliv Langsiktig arbeid med fokus på utebarnehage gjennom prosjektet «Friluftsbarnehage» i perioden Arbeid med partnerskapsavtaler med samarbeid om opplæring overfor næringsliv, offentlige institusjoner og andre organisasjoner i nærmiljøet. Ny forskrift for vurdering i grunnskolen Vurdering i grunnskolen med kompetanseheving for lærere og skoleledere i perioden Lokale læreplaner for kommunene Frøya og Hitra utformet i perioden Læringsmiljø og klasseledelse Innføring av «Det er mitt valg» i barnehage og grunnskole, i samarbeid med Lions Club Hitra. Lokalsamfunn med MOT Samarbeidsavtale på ungdomstrinnet. Fokus på læringsmiljø gjennom oppstart med det 3-årige programmet «LP-modellen, Læringsmiljø og pedagogisk analyse» høsten Tilpassa opplæring og spesialundervisning Igangsatt prosjekt i 2012, i samarbeid med Frøya og Snillfjord kommuner, med fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning Etablering av «Arbeidsløypa» høsten 2013 Et system for tidlig innsats og forbedret analyse for barn og elever som vi er bekymret for. Flerspråklige barn i barnehage og skole Etablering av plan for språkstimulering i barnehagen, med tilhørende opplegg for språkstimuleringsgrupper. Etablering av innføringsgrupper ved Fillan skole for nyankomne flerspråklige elever med behov for opplæring etter opplæringslovens 2-8. Forbedring av kvaliteten på opplæringa gjennom kursing av ansatte i regi av NAFO. Styrking av kompetanse i PP-tjenesten gjennom Faglig løft Etablering av nettverksgruppe mellom fagmiljøet på Fillan skole og de øvrige oppvekstsentrene. Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en barnehagestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en ordinær barnehage. Kommunen har, som landet for øvrig, fokusert på den kvantitative kvaliteten i barnehagen: Barnehageplass for alle. Våren 2013 vedtok Hitra kommunestyre at alle barn skal ha rett til barnehageplass fra den datoen de fyller ett år. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 10 år med en utvikling av der 4 av 5 kretser har økt tilbudet om plasser betydelig. Spesielt gjelder dette Barman, Strand og Knarrlagsund krets. I høst gjennomførte man også en midlertidig økning i Fillan krets gjennom leie av Grendehuset. I dagens situasjon kan kommunen tilby barnehageplass for alle som har rett på plass. Inntil videre medfører dette midlertidige utvidelser ved Stand oppvekstsenter- og Filan barnehage. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 14 av 47

79 Det er likevel slik at ikke alle kan få tildelt plass ved den barnehagen de primært ønsker plass. Kommunen fører jevnlige opptak i løpet av året etter som søknader kommer inn og barn får plass. Antall barn i aldergruppa 0-6 år Pr i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 0-6 år (førskolealder) Summeringene på hhv «Stor» og «Små» barn danner grunnlaget for å vurdere antall plasser i barnehagene i aldersgruppa 1-6 år: * Stor Små SUM Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE * Pr Barn med barnehageplass pr framkommer slik: Enhet Barn over 3 år Barn under 3 år Sum antall barn Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE Det er i tillegg 9 barn født i 2012 som ønsker plass i løpet av høsten Når disse har fått plass vil 198 av 206 barn ha plass i barnehage på Hitra (96,1 %). Barnehagesektoren konklusjoner i vedtatt Barnehage og skolebruksplan Ved kommunestyrets behandling av planen i november 2012 ble det lagt til grunn en utvidelse av Fillan barnehage, slik at kapasiteten ved barnehagene kunne styrkes. Barnehagene har pr. i dag slik kapasitet, inkl. økt kapasitet ved Fillan barnehage (Leie av Fillan grendehus), og utvidet småbarnsavdeling ved Strand barnehage (fra 9 13 plasser): Antall plasser Avdelinger TOTALE Enhet 1 2 TOTAL STOR 1 2 TOTAL SMÅ PLASSER Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM Som vi ser av tallene bruker kommunen totalt sett dagens kapasitet. På Strand- og Barman oppvekstsenters barnehager er det noen ganger en kombinert avdeling for små og store barn. Som vi ser er det færre storbarnsplasser enn brukere. Noen store barn er i kombinerte avdelinger, og noen fyller ikke 3 år før på høsten, og teller dermed 2 plasser fram til da. Utbygging ved Fillan barnehage Fillan barnehage er vedtatt utbygd med 2 avdelinger. Dette vil gi en kapasitetsøkning på totalt 26 småbarnsplasser. Beregnet ferdigstillelse av barnehagen (fullt renover med tilbygg) er Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 15 av 47

80 beregnet til årsskiftet Dette vil kunne dekke kommunes behov fram mot ca En må deretter utvide kapasiteten i kommunen ytterligere. Kvalitet i barnehagen Barnehagelovens 2 sier at barnehagene skal utarbeide årsplan for barnehagen. Årsplanen skal ta utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, og vise hvordan denne gjennomføres ved barnehagen, tilpasset de lokale forhold. Hitra kommune har få helhetlige systemer for å vurdere kvaliteten på tjenestene innenfor barnehageområdet. En har tidligere hatt brukerundersøkelser der barnehagene har kommet godt ut med tanke på kvalitet. Kommunen har, vinteren , gjennomført brukerundersøkelse knyttet til kvaliteten i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført via portalen «Bedre kommune». Undersøkelsen viser at barnehagene på Hitra ligger like under- og på gjennomsnittet av kommunene som har tatt i bruk systemet. En bør i fortsettelsen søke å etablere et system for analyse / vurdering av kvaliteten på tjenestene i barnehagen. Dette er et omfattende arbeid, som blant annet krever at omfang og kvalitet på eksisterende tjenester beskrives forholdsvis detaljert og presist. Dette arbeidet gis prioritet gjennom analyse av den gjennomførte brukerundersøkelsen. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 16 av 47

81 Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Hva kjennetegner grunnskolene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en skolestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en sentral ungdomsskole. Kommunen har en 1-4 skole, en 1-5 skole og to 1-7 skoler utenom Fillan. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 5 år der elevtallet har økt som følge av tilflytting. Spesielt gjelder dette Fillan og Knarrlagsund krets. De to siste år har elevtallet sunket fra 549 elever til 508 elever. Antall barn i aldergruppa 6-15 år Pr. i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 6-15 år (skoleelever) bosatt i kretsene: Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE klasse klasse Hitra kommune har pr. i dag 5 grunnskoler. Skolene har slikt antall elever og klasser: Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G Fillan (Fulldelt) 312 elever klasser Strand (4-delt) 77 elever klasser Barman (4-delt) 57 elever klasser Kn.sund (4-delt) 57 elever klasser Kvenvær (U-delt) 5 elever klasse 1 SUM ELEVER 508 elever SUM KLASSER 28 klasser G = Grupperom (rom for 12 elever og færre, ned til 4 5 elever.). Røde tall ved Fillan skole, 6. og 7. trinn på mellomtrinnet, viser manglende antall klasserom pr i dag. På mellomtrinnet er det pr. i dag 3 klasserom, - det mangler 3 klasserom. (Et av klasserommene på U-trinnet ved Fillan skole brukes av innføringsgruppene / mottaksklassen) Totalt elevtall i grunnskolene er på 508 elever. Dette er en nedgang på 29 elever fra forrige skoleår. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det gikk ut 68 elever fra siste års 10. tinn, mens det i høst startet 41 elever på 1. trinn. Det gir en netto reduksjon på 27 elever. I tillegg har det flyttet 2 elever mer enn det har flyttet inn. Tabellen over viser at det fortsatt er kapasitetsutfordringer ved Fillan skole. Dersom en fortsatt opplever moderat tilflytting vil elevtallet holde seg på dagens nivå i årene som kommer. Kommunen vil, når kapasitetsutfordringene er løst, ha tilstrekkelig kapasitet ved skolene fram mot Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 17 av 47

82 Kvalitet i grunnskolen Kravet om kvalitativ vurdering i grunnskolen er lovhjemlet. Opplæringslovens Skoleeiers forsvarlige system angir kommunens ansvar for vurdering av virksomheten: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Formålet med Hitra kommunes helhetlig system for skolevurdering er å sikre kvalitet og resultater i grunnskolene, samt sikre og følge opp informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø og ressurser som fremkommer gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. I tillegg skal det tydeliggjøre Hitra kommunes rolle som skoleeier. Hitra kommune har skoleårene og satt fokus på vurdering gjennom kompetanseheving for alle lærere og ledere i grunnskolene. Statlige sentralgitte undersøkelser Staten har i de senere år forpliktet alle grunnskolene i landet å delta i ulike prøver og undersøkelser, i tillegg til de tradisjonelt sentralgitte eksamener for avgangselevene (10. trinn). Følgende sentralgitte prøver og undersøkelser finnes: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. og 8. og 9. trinn. Eksamen i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Undersøkelsen måler trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing. Motivasjon og faglig veiledning. I tillegg måler den medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn Alle resultater er offentliggjort på Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen (LK06). Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. og 9. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 18 av 47

83 Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver i Hitra kommune presenteres på kommunenivå. Flere av skolen har får få antall elever til at resultatene kan presenteres offentlig (Sentralgitte regler). Resultater på 5. trinn Kommunens resultater ligger litt under resultatene for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Kommunen ligger på ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner på område lesing og engelsk, men den ligger like under gjennomsnittet for regning. Resultater på 8. og 9. trinn Kommunens resultater på 8. trinn ligger under resultatene for sammenlignbare kommuner (2,9-3,0), fylket og landet. Det største avviket, når man sammenligner med andre kommuner, ligger for 2012 innenfor lesing. Det er viktig å merke seg at det er store variasjoner fra år til år. Kommunens resultater på 9. trinn ligger under landsgjennomsnittet i lesing og tett opp mot landsgjennomsnittet i regning. Engelsk ble ikke gjennomført for 9. trinn i Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 19 av 47

84 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Resultater Resultatene viser at Hitra kommunes avgangselever scorer under landsgjennomsnittet i norsk betydelig over gjennomsnittet i engelsk og på landsgjennomsnittet i matematikk. Grunnskolepoeng Elevenes avgangsresultater kan oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 39,8. Hitras verdier er angitt i tabellen. Hitra har viset en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene fram til i fjor. Siste års resultat viste en liten nedgang. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. Elevene i Hitra scorer gjennomgående omtrent på landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens 10. trinn scorer over landsgjennomsnittet på nesten alle områder, og særlig godt på medbestemmelse, fysisk læringsmiljø, og karriereveiledning. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 20 av 47

85 Mer informasjon om Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen finner du på Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 21 av 47

86 Framtidas barnehage og skole For at man skal kunne sette mål for videre utvikling av sektoren, må man danne seg et bilde av hvordan en ønsker at framtidas skole og barnehage skal se ut. Dette må blant annet sees i lys av: Hvilke krav overordnet myndighet (staten) setter til barnehage og skole gjennom overordnede styringsdokumenter (barnehagelov, opplæringslov, rammeplan for barnehagen, læreplan for skolen, stortingsmeldinger osv.). Kommunens målsettinger knyttet til oppvekstområdet beskrevet i kommuneplanen. Resultater av kvalitetsmålinger i skoler og barnehager (Enhetenes standpunkt eller ståsted ) Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Hitra kommune opplever en befolkningsutvikling preget av lavere fødselstall, tilflytting av barn i grunnskolealder og økende arbeidsinnvandring. Næringslivet bærer preg av tungt innsalg av havbruksnæring og en økende turistnæring, med tilhørende økende, men noe sesongbetong servicenæring. Kommunen har lav arbeidsledighet og har behov for å rekruttere arbeidskraft og kompetanse i alle sektorer Befolkningsutvikling Fødselstall og elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i framtida er svakt synkende, korrigert for tilflytting. Utviklingstallene er en av de viktigste grunnlagsanalysene for programmering av tilbudet til barn og unge i framtida. Hitra kommune opplever at elevtallet er synkende i alle kretser, bortsett fra Fillan og til dels Knarrlagsund. Dette danner grunnlaget for samlingen av tilbudet innenfor sektoren, i og i nærheten av Fillan. Utviklingen av de store hjørnestensbedriftene Marine Harvest og Lerøy Midnor, samt etablering på Jørstenøya vil i tillegg måtte påvirke utviklingen. Det er klar sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og kunnskapsnivået i skolen. Foreldre med relativt sett lavere utdanning har mindre ressurser å støtte barna med enn i kommuner med større andel av høyere utdanning. Hitra scorer i tillegg indeks 10 på attføringspenger, noe som indikerer stor grad av skillsmisser, og dermed større andel av Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 22 av 47

87 enslige forsørgere enn i andre kommunen. Dette kan også, relativt sett, påvirke innbyggernes evne til å følge opp barna på skolen. Prognose SSB Linjefarge indikerer Elevtallsberegning pr Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Havbruksnæringens ekspansjon de senere år har ført til større behov for arbeidskraft. Behovet dekkes i stor grad av arbeidsinnvandring, hovedsakelig fra Sverige, men også i stadig økende grad fra tidligere Øst-Europa. Arbeidstakerne flyttet tidligere ikke til Hitra, men oppholdt seg i kommunen i korte perioder. Denne trenden har endret seg. Kommunen opplever at flere og flere tar med seg familiene til Hitra for å etablere deg her permanent. Hitra kommune har formulert følgende målsetting knyttet til arbeidsinnvandring: Den eksisterende kompetansen i næringslivet, herunder språkopplæring for arbeidsinnvandrere, skal videreutvikles i samarbeid med utdanningsinstitusjonene via ressurssenter og etablering av lokal næringshage Hitra skal gjøres attraktiv for arbeidsinnvandring, blant annet gjennom etablering av integrerte bomiljø, arena for kompetansebygging og infrastrukturfunksjoner, slik at næringslivet kan gis nødvendig tilførsel av arbeidskraft. Det siste året har Hitra kommune opplevd en stadig økt arbeidsinnvandling der familier etablerer seg på Hitra. Særlig gjelder dette i første omgang land som Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Estland og Litauen. Tidligere er også Thailand, Filippinene, Tyskland og Nederland sterkt representert. Gjeldende regelverk for undervisning av minoritetsspråklige elever kan kort oppsummeres slik: Elever som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 mnd. har rett til å få undervisning. Elevene skal undervises i / gis støtte i undervisningen på morsmålet / annet kjent språk inntil de har tilstrekkelig utbytte av undervisningen på norsk Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 23 av 47

88 Elevene skal gis undervisning i norsk for å kunne kommunisere og kunne følge med i undervisningen i skolen i tråd med strekpunktet over. Hitra kommunen har i all hovedsak organisert norskundervisningen og morsmålsundervisningen ved en skole i kommunen, Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole. Trondheim kommune gjennomfører også sentralisert undervisning for fremmedspråklige. Hitra kommune opplever betydelig økning av flerspråklige barn og unge i barnehage og skole, og tallene ved skole- og barnehagestart 2012 er: 42 elever i grunnskolen (10 %) 2012/13 i 13 forskjellige språk får opplæring 32 barn i barnehagen (16,8 %) pr. 11. september 2012 med 11 forskjellige språk. Totalt 18 språk: Arabisk, litauisk, latvisk, estisk, polsk, russisk, slovakisk, thai, spansk, tysk, rumensk, bulgarsk, filippinsk, afghansk, tigrinia, pashto, tyrkisk. Kommunen har gjennom oppstarten av innføringsgruppene gjennomført / planlagt å gjennomføre følgende: Forbedre kommunikasjon mellom skolen og eleven / heimen Gjennomført rekruttering av tospråklige assistenter / morsmålslærere. Mangler fortsatt ansatte på flere språk. Vurderes helt avgjørende for å lykkes. Rekruttering av lærere med norsk 2 kompetanse, få lærere i kommunen med nødvendig kompetanse - sårbart. Videreutdanning av lærere i 2. språkspedagogikk fra høsten Etablering av systemer for kvalitet jf. sterke statlige krav. System for inntak av elever / rutinebeskrivelser Kartlegging av elevene ved oppstart, underveis og ved utskriving fra innføringsgruppene. Kompetanseheving i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med PP-tjenestens personale gjennomført. Fatte enkeltvedtak for alle elever med tilbud om flerspråklig opplæring. (maler og beskrivelser ferdig, og godkjent av fylkesmannen) Sentralisering av innføringsgruppene er gjennomført fullt ut fra høsten 2011 To innføringsgrupper med til sammen ca. 20 elever. Kapasitet til barn fra etablert asylmottak fra og med høsten Plassforholdene ved sentralskolen er fortsatt en utfordring 1. linjetjenestene (PPT / Helsesøster / Barnevern /Psykisk helse) Kompetanseutvikling ift PP-tjenesten i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med skolens personale. Forberede egen work-shop knyttet til utfordringene med kommunens helhetlige system. Barnehage De yngste barna trenger voksne som kan morsmålet til det enkelte barn, slik at barnet kan kommunisere og føle seg trygg / forstå sin egen hverdag. Barna trenger ekstra språkstimulering. Særlig gjelder dette barn fra 2-3 år, og da særlig skolestarterne. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 24 av 47

89 Satsingsområder for Oppvekstsektoren Ut fra nasjonale føringer i lov, forskrifter, veiledere, meldinger og rundskriv, føringer i lokalt planverk (kommuneplan og økonomiplan / handlingsprogram), politiske føringer gjennom vedtak, vurderinger knyttet til tilbakemeldinger fra brukere gjennom undersøkelser, samtaler og møter og vurderinger knyttet til analyse av resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelser m.v. vil oppvekstsektoren gjennomføre følgende mål og tiltak for å forbedre kvaliteten på tilbudet i kommende 4 års periode: 1. Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. 2. Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes. 3. Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. 4. Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. 5. Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. 6. Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. 7. Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. 8. Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 25 av 47

90 Prioritering av tiltak i planperioden Plan for Kvalitet i Oppvekstsektoren (KiO) legges for 4 år og rulleres hvert år i forbindelse med kommunens økonomiplanprosess. Planen legger grunnlaget for prioriteringer av ressurser knyttet til kvalitetsmålene i perioden. Tiltakene er sortert med foreslått tid for gjennomføring. Flere av tiltakene krever at ressurser prioriteres gjennom omdisponeringer innenfor gitte rammer. Større endringer ressursmessig krevet vedtak i forbindelse med de ordinære prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan. Tidsplanene for gjennomføring av tiltakene må avstemmes opp mot de løpende politiske prioriteringer. Satsingsområder for sektoren Ut fra mål og strategier gitt ovenfor synliggjøres følgende sett av tiltak for sektoren: 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. # Tiltak i planperioden TRAS skal tilbys overfor barn som trenger å kartlegge språkutviklingen. Andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene skal vurderes. Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med gjeldende plan. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. Det skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. Utarbeidet leseplan ved Fillan skole skal spres til de øvrige enhetene. Ressursene i skolen skal dreies ytterligere mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke lærertettheten. Ressursene på trinn bør økes slik at tettheten på pedagoger knyttet til fagene norsk og matematikk øker, særlig for elever med svake ferdigheter i fagene (OPL 1-3). Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen og kommunestyret. Kommunen skal vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL for å forbedre analysene knyttet til den enkelte elevs utvikling V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 26 av 47

91 2. Tidlig innsats og barn med spesielle behov Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. # Tiltak i planperioden Foreldrerollen skal styrkes gjennom å tilby eksisterende ordning med foreldreveiledning gjennom ICDP programmet. Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmer som for eksempel «De utrolige årene» (Webster Stratton). Strategien sees i sammenheng med regionale prosesser knyttet til barn med spesielle behov. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (allmennpedagogiske tiltak / tilpasset opplæring) Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing V H V H V H V H 3. Sosial kompetanse og læringsmiljø Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. # Tiltak i planperioden Gjennom arbeid med implementering av LP-modellen skal personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø forbedres ytterligere. LP-modellens tenking og systematikk, tilpasset for bruk i barnehagen, skal, sammen med andre aktuelle utviklingsprogrammer, vurderes tatt i bruk som verktøy også i barnehagene. Det skal gjennomføres et eget langsiktig utviklingsprogram knyttet til kvalitet i barnehagene, jf. prosessene i pkt. 3.2 over. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det er mitt valg og MOT Programmet Det er mitt valg er innført i barnehagen og grunnskolene. Det skal gjennomføres oppfriskningskurs for personell som har gjennomført opplæring, og suppleringskurs for nye ansatte. Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av nye informatører. Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen av våren 2014, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 27 av 47

92 # Tiltak i planperioden 3.5 Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontakt-/ faglærer (U-trinn) skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av for- bedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunn- laget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor OPK. Kommunen skal vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL for å forbedre analysene knyttet til den enkelte elevs utvikling V H V H V H V H 4. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. # Tiltak i planperioden Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole sees i sammenheng med tilsvarende kompetansemiljø ved Voksenopplæringen, PP-tjenesten og Hitra videregående skole (Bant annet gjennom faglige nettverk). Oppdatert testmateriell skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og unge. Kompetanseutvikling knyttet til bruk og analyse av resultater av testene skal videreutvikles og spes til kretsskolene. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk / bruk av telefontolk. Felles system for arbeidet skal etableres. Eksisterende kompetanse (morsmålslærere og tospråklige assistenter) bør tas i bruk på tvers av enhetene. I barnehager med flerspråklige barn med behov for språkstimulering, skal det etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes V H V H V H V H 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. # Tiltak i planperioden Lokaliteter for friluftsprofilen i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet (Kreativt OppvekstMiljø) ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet. Det skal utvikles og igangsettes et eget leirskoletilbud for 6. klassinger med eget felles opphold på Hitra leirskole Skårøya. Tilbudet skal gi elevene kjennskap og kunnskap til sjø- og sjøliv, bruk av bår, livet i sjøen, sjømat m.v V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 28 av 47

93 6. Kvalitet på tjenestene Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. # Tiltak i planperioden Alle lærere skal gjennomføre lærerundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over lærernes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og nasjonale prøver skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). Kommunen skal vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL for å forbedre analysene knyttet til den enkelte elevs utvikling Informasjon om barns resultater ved nasjonale prøver i 2. trinn skal overbringes barnehagen, og på og 9. trinn skal overbringes avleverende skole, som grunnlag for analyse av enhetens arbeid med læringsprosessene. Ungdomsskolen, gjennom rådgivernettverket, skal knytte kontakt med regionens videregående skoler for å få tilgang på resultater og analyser av elevenes resultater fra nasjonale prøver i videregående skole. Alle elever i grunnskolene skal gjennomføre lærings- og elevsamtaler som grunn lag for vurdering og videre læringsprosesser V H V H V H V H 7. Lokale mål for virksomheten Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. # Tiltak i planperioden Barnehagenes planer skal inneholde konkrete lokalt forankrede aktiviteter for hvert av fagområdene beskrevet i rammeplanen. De lokale læreplanene i skolen skal gis lokal forankring gjennom å ta i bruk nærmiljøets ressurser gjennom samarbeid med lokalt nærings- samfunns- og kulturliv V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 29 av 47

94 8. Skolefritidsordningen (SFO) Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. # Tiltak i planperioden ,5 8.6 Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. Det ansatte ved skolefritidsordningen skal årlig tilbys kompetanseheving spesielt rettet inn mot SFO. Minimum er av årets planleggingsdag skal inneholde eget opplegg for SFOansatte. Det skal utarbeides plan for innhold og aktivitet i den enkelte skoles SFO. Planen bør ha form som en årsplan etter mal fra barnehagen Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i den tida barna er i SFO. Sommer SFO (Vedtak i K-sak 31/13) Kommunestyret ber rådmannen organisere og tilrettelegge et tilbud om SFO gjennom hele sommeren, eventuelt slik at dette samles på et sted. Det delegeres til Oppvekstkomiteen å fastsette de nærmere kostnader for dette, og eventuelt budsjettmessige konsekvenser innarbeides fra og med budsjett for Det bør legges til rette for at DKS-forestillinger også kan vises i SFO tiden V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 30 av 47

95 Kriterier for måloppnåelse Hitra kommunestyre har bedt om at Hitra kommunes organisasjon forberedes for målstyring gjennom å ta i bruk balansert målstyring. Balansert målstyring innebærer at virksomhetenes måloppnåelse synliggjøres gjennom utarbeidede målstyringskort. Målene i denne plan danner grunnlaget for målstyringen knyttet til kvaliteten på tjenestene innenfor oppvekstsektoren. Mål og tiltak tas inn i enhetens virksomhetsplan, og skal på sikt legges inn i styringsdialogen knyttet til enheten. Rådmannen legger opp til at kriterier for måloppnåelse utarbeides i forlengelsen av arbeidet med planen om kvalitet i oppvekstsektoren, og tas inn i planen når arbeidet med balansert målstyring er ferdigstilt. Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet. Det er viktig, i tillegg til konkrete mål, å drøfte forhold knyttet til sentrale rammefaktorer som påvirker kvaliteten på tjenestene. Følgende forhold drøftes i fortsettelsen: Økonomi og bærekraft Med bakgrunn i ønsker og analyse av nøkkeltall defineres følgende utfordringer innen økonomi: Økt økonomisk handlingsrom God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon Økt økonomisk handlingsrom (Fra handlingsprogrammet) Hitra kommune har bygd opp et visst økonomisk handlingsrom gjennom mange år med positive netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltning og utbytter og oppbygging av fondsreserver. Gjennom handlingsprogrammet legges det opp til et netto driftsresultat som kan bidra til å møte fremtidige utfordringer. Det er lagt opp til å nå et netto driftsresultat i perioden på 3 prosent. Netto driftsresultat vil være svært avhengig av finansinntekter, som utbytte og tilbakebetaling utlån og renteinntekter ut over konsernkonto. Investeringsnivået har vært og er fortsatt høyt, lånegjelda per innbygger er høy sammenlignet med andre kommuner, men den er mer utjevnet de siste par årene. Investeringene medfører høye rente- og avdragsutgifter som reduserer overføringene til rammeområdene. Lånegjelden bør reduseres ved å øke egenfinansieringen av investeringene. Dette skjer noe ved at merverdiavgiftskompensasjonen fra 2014 skal brukes fullt ut som finansiering. Likevel bør det legges opp til å innarbeide en handlingsregel for investeringsnivået som sier at veksten i lånegjelden ikke skal øke mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. I dette ligger at egenfinansieringsgraden bør være opp mot 40 prosent, altså 15 prosent høyere enn merverdiavgiftskompensasjonen. Effektiv tjenesteproduksjon Kommuneproposisjon for 2013 beskriver kommunenes selvstendige ansvar for å ta i bruk nye løsninger og foreta nødvendig omstilling. Hitra er derigjennom pålagt å gjennomføre effektiviserings- og forbedringstiltak som vil kunne frigjøre midler til nye tiltak. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 31 av 47

96 Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne bidra til effektivisering og lette arbeidet på enkelte områder, men det må også arbeides med å finne organisatoriske og faglige modeller som på best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. I denne sammenhengen kan nevnes Kommunikasjonsstrategi, Anskaffelsesstrategi og Arbeidsgiverpolitikk, som kan bidra til fornying og innovasjon. Effektiviteten i vår tjenesteproduksjon kan måles ved hjelp av utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA, som er lagt til grunn i vår tjenesteyting gjennom mange år. Det må være et mål at en andel av produktivitetsindikatorene skal ha bedre resultat enn gjennomsnittet for kommunegruppe 3. Organisering Bærekraft kan oppnås gjennom en effektiv organisering av tjenestene. Kommunen har, som nevnt tidligere, en desentral organisering av oppveksttjenestene innenfor barnehage og grunnskoleområdet. Kommunen har utarbeidet en Barnehage- og skolebruksplan som grunnlag for en gjennomgang av tjenesteområdets organisering. Hitra kommunestyre har, på grunnlag av utredningen, foreløpig fastholdt dagens desentrale modell. Hitra formannskap har i møte den 17. september 2013, i sin innstilling til Hitra kommunestyre, fattet slikt vedtak i sak knyttet til barnehage- og skolebruksplan: 1. Hitra kommunestyre vil foreta endelig behandling av kommunens Barnehage- og skolebruksplan etter at Kommuneplan for Hitra kommune er endelig vedtatt. 2. Kommunestyret begrunner vedtaket med at viktige strategiske valg vil bli foretatt i kommuneplanen, knyttet til blant annet befolkningsvekst, bosetting, næringsutvikling, kommunikasjoner, arealdisponeringer og bærekraft. 3. Vedtakets pkt ovenfor gir følgende system for grunnskoleopplæring for elever i Barman krets, midlertidig for skoleårene : Barman oppvekstsenter - skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Fillan skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Det vises til fastsatt forskrift for skolekretsgrenser i Hitra kommune. Enstemmig. Kompetanse og kompetanseutvikling Sektorens krav til kompetanse Oppvekstsektorens består av barnehagedrift, grunnskoledrift med SFO, PP-tjeneste og leirskoledrift. Kravene til formell kompetanse innenfor de ulike områdene er hjemlet i lov om barnehager og opplæringsloven, med tilhørende forskrifter og rundskriv. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 32 av 47

97 Barnehage I barnehagene stilles det følgende krav til formell kompetanse i Lov om barnehager (barnehageloven): 17. Styrer (2. ledd) Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. 18. Barnehagens øvrige personale 1, 2. og 5. ledd) Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. 1 Forskrift om pedagogisk bemanning: Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Kommunens bemanning I barnehagene er bemanningen lagt opp med en fast grunnressurs på i snitt 2,93 årsverk pr. avdeling med 9 plasser på 0-3 års avdeling og 18 plasser på 3-6 års avdeling. Ved utvidet avdeling, 13 plasser på 0-3 års avdeling og 24 plasser på 3-6 års avdeling, økes antallet med en pedagogisk leder slik at det blir 3,93 årsverk. Hitra kommune har i dag slik innretning på den formelle kompetanse i barnehagen: Pedagogisk leder i 100 % stilling Assistent / Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Assistent i ca. 93 % stilling Bemanning i barnehagene Hitra kommune har pr. i dag slik bemanning (1 hel stilling = 100) i barnehagene: Barnehage Styrer * Pedagogisk Pedagogisk Fagarbeider Årsverk ** Assistent SUM leder leder - disp Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter SUM * ) Styrerstillingene ved oppvekstsenter deles med den administrative ressursen ved oppvekstsenterets skole. ** ) I tillegg kommer 320 % stilling knyttet til barn med spesielle behov. Totalt ca. 46,25 årsverk. Alderssammensetning De ansattes alder vil også påvirke rekrutteringsbehovene framover. Innenfor barnehagesektorens har bemanningen følgende aldersfordeling: Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 33 av 47

98 Barnehage Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter SUM > 50 år Pedagogisk personale år år < 60 > 50 år Fagarbeidere (assistenter) år år < 60 Målsetting - framtidig bemanning Hitra kommune ønsker at bemanningen pr. avdeling, optimalt sett, bør ha slik formell kompetanse: 2 pedagogiske ledere i til sammen 200 % stilling Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Kostnader knyttet til en slik endring framkommer slik (Topplønn i stillingene m/ sosiale utgifter [tall i hele 1000 kr.]): Lønn Lønn ny Endring i kostnader ved endret bemanning utgangspunkt stilling Differanse Stilling A: Pedagogisk leder beholdes som nå Stilling B: Fagarbeider erstattes med pedagogisk leder Stilling C: Assistent erstattes med fagarbeider SUM endringer totalt pr. avdeling pr. år 140 Med 12,5 ordinære avdelinger blir kostnaden på kr ,- pr år når tiltaket er gjennomført fullt ut. I første omgang jobber kommunen med å erstatte assistenthjemlene med fagarbeiders utdanning. Dette innebærer at alle stillinger som lyses ut på dette nivået skal ha krav om fagarbeidernivå. Bemanning knyttet til avdelinger med særlig stor tetthet av minoritetsspråklige barn må vurderes særskilt. Kompetanse i barnehagen Over 91 % av den pedagogiske bemanningen i barnehagene har godkjent kompetanse. Dette er svært høyt i landsmålestokk. Den ene stillingen vil bli besatt i løpet av januar Ca. 40 % av personalet på fagarbeidernivået har fullført fagarbeiderkompetanse. Flere arbeidstakere har gjennomført deler av utdanningen, men har ikke avlagt fagbrev. Det er et mål at samtlige ansatte på dette nivået skal ha fagarbeiders kompetanse. Kravet om utvikling av de ansattes kompetanse settes kontinuerlig i fokus av både sentrale myndigheter, kommunene og arbeidstakerorganisasjonene. De ansattes kompetanse søkes kontinuerlig styrket gjennom statlige øremerkede kompetansemidler og kommunale midler. Kommunene tildeles statlige midler hvert år, med grunnlag i utarbeidet kompetanseplan. Barnehagene har satset på utvikling av kompetansen særlig knyttet til styrerne og de pedagogiske lederne. KD presenterte i august 2013, en strategiplan for kompetanseheving i barnehagesektoren, "Kompetanse i barnehagen - Strategi Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 34 av 47

99 for barnehagesektoren ". Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen øke statusen for arbeid i barnehage Målsetting for kompetanseutvikling i barnehagesektoren har vært utformet i samarbeid med de øvrige kommunene i Orkdal/Øy-regionen. Kompetanseutvikling og samhandling i barnehagene i regionen: Delmål: 1. Erfaringsutveksling innenfor regionen 2. Ledelsesutvikling 3. Pedagogisk dokumentasjon Barnehagene har jobbet med programmet og har knyttet nettverk med mange barnehager i regionen. Slike nettverk er viktig å holde ved like, og videreutvikle. Kommunen vil gjennomgå statens intensjoner om kompetansestrategi i barnehage med siktemål å fremme forslag til en ny strategi for sektoren i Hitra kommune. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 35 av 47

100 Grunnskole (herunder leirskole) I grunnskolen stilles det følgende krav til formell kompetanse i lovverket: Kapittel 10. Personalet i skolen m.m Kompetansekrav for undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årssteg og i ulike skoleslag Personell ved leirskolar Undervisningspersonalet ved leirskolar med fast pedagogisk bemanning skal vere tilsett i den kommunen der leirskolen ligg. Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personalet ved faste leirskolestader Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringa Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling etter 10-1 eller 10-6 kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ei slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje ha ansvaret for opplæringa. Forskrift til Opplæringslova - Kapittel 14. Krav til kompetanse ved tilsetjing i undervisningsstilling Krav til pedagogisk kompetanse Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse. Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne Krav for tilsetjing i grunnskolen a) Tilsetjing i undervisningsstilling på barnetrinnet i grunnskolen 1) Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: 1. Førskolelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, og minst 60 studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet 2. Førskolelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg 3. Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan 4. Faglærarutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, jf. nasjonale rammeplanar, eller tilsvarande kompetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 36 av 47

101 5. 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. 2) Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: 1. Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan 2. Faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning 3. Yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning 4. Universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning 5. Førskolelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. b) Tilsetjing i undervisningsstilling på ungdomstrinnet i grunnskolen Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: 1. Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget 2. Faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning 3. Yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning 4. Universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande likevel ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for faget 5. Førskolelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg 6. 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning Krav for tilsetjing som morsmålslærar for elevar frå språklege minoritetar 1. Den som skal tilsetjast som morsmålslærar, jf. opplæringslova 2-8, må fylle eitt av desse krava: 2. Lærarutdanning frå heimlandet til eleven og dokumentert gode norskkunnskapar 3. Lærar med same morsmål som eleven: Universitets- og/eller høgskoleutdanning av ei samla lengd på minst 3 år inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, og Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 37 av 47

102 dokumentert gode norskkunnskapar. 1 1/2 år av utdanninga må omfatte språket og kulturen til eleven 4. Norskspråkleg lærar som ikkje har same morsmål som eleven: Universitets- og/eller høgskoleutdanning i eleven sitt språk som samla utgjer minst 90 studiepoeng, og god kjennskap til den kulturelle bakgrunnen til eleven, i tillegg til pedagogisk utdanning etter årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning der lærareren har same morsmål som eleven Tilsetjing på vilkår Når det til utlyst full stilling eller delstilling i yrkesfag ikkje melder seg søkjar som fyller kompetansekrava, kan søkjar som fyller dei faglege krava, men manglar pedagogisk eller yrkesteoretisk utdanning, tilsetjast på det vilkår at utdanninga blir fullført. Når det til full stilling eller delstilling i morsmål ikkje melder seg søkjar som fyller kompetansekrava, kan søkjar som fyller dei faglege krava, men manglar pedagogisk utdanning, tilsetjast på det vilkår at utdanninga blir fullført. Arbeidsgivar og arbeidstakar avtaler lengda på tilsetjing på vilkår. Det skal da takast omsyn til omfanget av stillinga, lengda på utdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodet er. Bemanning i grunnskolen Bemanningsopplegget i grunnskolene kan deles inn i flere kategorier: Ledelse og administrasjon Ordinær undervisning Spesialundervisning Fremmedspråkundervisning Assistenter Ledelse og administrasjon Ledelsesressurser for grunnskolene fastsettes med utgangspunkt i skolenes størrelse, egenart (type skole barneskole / ungdomsskole osv.) antall ordinære elever, elever med spesielle behov, flerspråklige elever og antall klasser. Dette beregnes med utgangspunkt i et fast oppsett for administrasjonsressurs. I tillegg har Fillan skole avsatt en ressurs til administrativ støttefunksjon som kontroller / rådgiver. Ordinær undervisning Gjelder ressurser til ordinær undervisning med utgangspunkt i antall klasser, delingstimer i sammenholdte klasser, delingstimer i forming, svømming osv, timer til kontaktlærer, rådgiver, og ulike andre funksjoner. Spesialundervisning Gjelder ressurser knyttet til undervisning av elever med enkeltvedtak etter opplæringslovens 5, - spesialundervisning. Kan organiseres som 1-1 undervisning, i grupper osv. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 38 av 47

103 Enkeltvedtakene angir omfanget på antall timer. I tillegg kommer timer knyttet til veiledning av eventuelle assistenter og ekstra tid til møter og forvaltning av tiltakene. Fremmedspråkundervisning Gjelder ressurser knyttet til undervisning av elever med enkeltvedtak etter opplæringslovens 2-8. Kan organiseres som undervisning i grupper i innføringsgrupper ved Fillan skole, som tiltak i ordinær undervisning ved kretsskolene osv. gjelder både morsmålsundervisning og norsk for flerspråklige elever, samt tospråklig fagopplæring. Antall timer er avhengig av antall elever og antall språk det skal undervises i. Assistenter Gjelder hovedsakelig assistenter knyttet til elever med spesielle behov, enten i forbindelse med opplæringslovens 2-8, flerspråklige barn, opplæringslovens 5, - spesialundervisning, eller elever som krever bistand knyttet ulike handicap. Ressursene angis ut fra den enkelte elevs behov. Kommunens bemanning I grunnskolene er bemanningen lagt opp ut fra antall elever, og er utgangspunktet for antall klasser i skolene: 1 årstrinn pr. klasse dersom antall elever er inntil 18 elever på 1. trinn, 28 elever på trinn og 30 elever på 10. trinn. 2 årstrinn pr. kasse dersom antallet til sammen ikke overstiger 24 elever på trinn 3 årstrinn pr. klasse dersom antallet til sammen ikke overstiger 16 elever på trinn 4 eller flere årstrinn pr. klasse dersom antallet til sammen ikke overstiger 12 elever på trinn Ut fra antall elever, vist i tabellen på side 17, legges bemanningskabalen for den enkelte virksomhet. Dersom man har to eller flere årstinn i hver klasse, må det legges til delingstimer, normalt i de såkalte kjernefagene (norsk, matematikk og engelsk). Det legges flest delingstimer for de yngste elevene. Bemanning i grunnskolene Hitra kommune har pr. i dag slik bemanning (1 hel stilling = 100) i grunnskolene: Skoler Rektor * Lærere Fagarbeider ** Årsverk Assistent SUM Ord SP FR Fillan skole Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter SUM * ) Lederstillingene ved oppvekstsentrene deles med den administrative ressursen ved oppvekstsenterets barnehage. Ved Fillan skole er administrasjonsressursen fordelt på flere ansatte, i tillegg er controller med. ** ) Ved Fillan skole er kantinemedarbeider medtatt. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 39 av 47

104 Universitet med PPU Førskolelærer Allmennlærer Faglærer Lærer uten godkjent Morsmålslærer Førskolelærer 3 årlig lærerutdanning 4 årlig lærerutdanning Universitetsutdanning Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Religion- livssyn og etikk Mat og helse Forming Kroppsøving Musikk Andre fremmedspråk Norsk 2 eller lignende Spesialpedagogikk Oversikt over lærernes kompetanse Oversikten over lærernes kompetanse og utdanning er sentral når det gjelder rekruttering av lærere. Her følger en oversikt over lærernes kompetanse: Antall lærere med Grunnutdanning Minimum 30 SP / 10 VT / ½ - årsenhet i NB! Foreløpige tall Skoler Fillan skole b-trinn Fillan skole u-trinn Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Kn.sund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter 1-1 SUM Alderssammensetning De ansattes alder vil også påvirke rekrutteringsbehovene framover. Innenfor grunnskolesektoren har bemanningen følgende aldersfordeling: Alder / Skole Fillan skole Strand OS Barman OS Kn.sund OS Kvenvær OS > 50 år år år < 60 år > 50 år år år < 60 år > 50 år år år < 60 år > 50 år år år < 60 år Antall lærere pr elev og lærernes kompetanse er gjerne parametere som ofte kobles opp mot kvalitet. Det er hevet over tvil at læreren er den viktigste faktoren som påvirker læring, og læringsutbytte. Lærerens evne til å motivere, engasjere og formidle er sentralt i barn og unges læring i skolesystemet. Når kommunen må spare / redusere kostnadene, må en legge til rette for at de lærerårsverkene det er rom for innenfor kostnadsrammene, gis mulighet til å utføre opplæringen på en så effektiv måte som mulig. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 40 av 47

105 Systemet selv underbygger at lærere kan undervise de største gruppene, opp mot 28 og 30 elever pr. gruppe i de veiledende klassedelingstallene, dersom gruppene er aldershomogene. Blir homogeniteten mindre, med flere årskull pr. gruppe, reduseres antall elever pr. gruppe. Dette skal gi læreren rom for å differensiere undervisningen og rette den inn mot de ulike aldersgruppene. Signaler fra staten peker i retning av at klassedelingstallene igjen vil bli absolutte størrelser. Hitra kommune har fastsatt at antall elever pr. kontaktlærer ikke bør være større en elever. Dette for å øke kontaktlærernes muligheter knyttet til samarbeidet med elever og foreldre. Hitra kommune har gjennom flere år redusert rammene (rammetimene) for skolene. Dette har ført til at lærerne har vært nødt til å undervise stadig større grupper, uten at mulighetene for å kunne bygge aldershomogene grupper er benyttet gjennom strukturelle endringer. Kommunestyret vurderer hvert år i forbindelse med prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan hvor vidt bemanningen i skolene er bra nok, ut fra de stadig økende utfordringene skolene står overfor. Gode, kompetente lærere sett på som en viktig innsatsfaktor knyttet til elevenes læringsutbytte. Utvikling av skolene som lærende organisasjoner med kultur for utvikling er således viktig for utviklingen i skolen. Organisasjoner med slik kultur for læring og egenutvikling blir således nærmest selvdrivende når det gjelder utvikling. Det er viktig å gi næring til organisasjonene slik at prosesser og refleksjoner knytte til egen praksis og utvikling gis nødvendig tid og rom. Systematisk og strukturert kompetanseutvikling i dette lyset blir således viktig. Staten har, gjennom kunnskapsløftet, pålagt kommunene å gi tilbud om videreutdanning for lærere, der lærere får permisjon med lønn. Følgende studier er prioritert: Barnetrinnet (1.-7.) Ungdomstrinnet (8.-10.) Generelt (1.-10.) Leseopplæring Norsk 1 og 2 Kunst og håndverk Engelsk 1 og 2 Musikk Matematikk Mat og helse Kroppsøving Rådgiving I tråd med fordelingen nasjonalt og av fylkesmannen regionalt er Orkdal / Øyregionen tildelt totalt ca. 20 studieplasser med et omfang på 30 studiepoeng (1/2 års studium). Hitra kommune har inneværende år fått tildelt 5 plasser á 30 studiepoeng. For lærere som prioriteres legges forholdene til rette slik (30 SP studie): Permisjon i 37,5 % stilling med lønn der 25 % dekkes av statlige midler og 12,5 % dekkes kommunalt. 12,5 % redusert stilling uten lønn (lærerens andel - frivillig) 50 eller 62,5 % stilling undervisning. Kommunen har en egen plan for etterutdanning (kursing) av lærere. Her prioriteres ferdigstillelse av arbeid med lokale læreplaner og innledende arbeid knyttet til læringsmiljø og klasseledelse inneværende skoleår. Det videre strategien for etterutdanning i skolen vil kobles opp mot elevens læringsmiljø gjennom styrking av lærernes kompetanse innenfor Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 41 av 47

106 læringsmiljø og klasseledelse gjennom skolering i LP-modellen. Dette er i tråd med statens satsing gjennom prioriteringer i statsbudsjettet for 2013, og regional strategi via Orkdal / Øyregionen. Skolefritidsordning For skolefritidsordningen stilles det ikke krav til formell kompetanse i lovverket. Det er imidlertid ønskelig at leder for SFO skal ha pedagogisk kompetanse. Opplæringslovens 13-7, 1. og 2. ledd, sier følgende om skolefritidsordninga: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. I og med at ordninga hovedsakelig skal «gi barna omsorg og tilsyn», er den ikke definert som en «pedagogisk virksomhet», som barnehage og grunnskole er. Bemanning i Skolefritidsordningene (inkl. leksehjelp) Hitra kommune har pr. i dag slik bemanning (1 hel stilling = 100) i SFO med leksehjelp: SFO med leksehjelp Rektor * Daglig Daglig leder Fagarbeider Årsverk Assistent SUM leder disp ** Fillan skole Strand oppvekstsenter 12 *** Barman oppvekstsenter 12 *** Knarrlagsund oppvekstsenter 11 *** Kvenvær oppvekstsenter SUM * ) Rektors lederressurs ** ) Dersom daglig leder ikke er pedagog *** ) Ligger inne i den daglige bemanningen PP-tjenesten PP-tjenestens oppgaver er beskrevet slik i opplæringslovens 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Bemanning i PP-tjenesten PPT har pr. i dag slik bemanning (1 hel stilling = 100): Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 42 av 47

107 PP-tjenesten Leder Merkantil Logoped PP-rådg. Spes.ped SUM Frøya Hitra Snillfjord SUM Kompetanse i PP-tjenesten Kommunene har samarbeidet i arbeidet omkring utviklingen av PP-tjenesten. Følgende konklusjon er hentet fra prosjektplan knyttet til arbeidet med spesialundervisning og tilpasset opplæring. Kommunene enige om å gjennomføre tre konkrete tiltak i det videre arbeidet: 1. Endre arbeidsprofilen til PP-tjenesten 2. Videreføre prosessene ved den enkelte enhet med veiledning på systemnivå fra PPtjenesten 3. Øke kompetansen til tjenestens personell Øke kompetansen til tjenestens personell For å styrke PP-tjenestens veiledningskompetanse har tjenesten de senere år deltatt i videreutdanningsprogrammet Faglig løft. Programmet er en erfaringsbasert videreutdanningsstudie som bygges opp med moduler: Kurs Studiepoeng Emnekode Deltakere fra PP-tjenesten i Sør-Fosen Forvaltning, sakkyndig arbeid og prosjektarbeid 15 PSY deltakere Rådgiving for PPT 15 PED deltakere Flerkulturell forståelse 15 PED deltakere Klasseledelse og læringsmiljø 15 PED deltaker Matematikkvansker - kartlegging og tiltak 15 PED6016 Lese- og skrivevansker 15 PED6015 Språkvansker 15 PSY deltakere Rådgivnings- og veiledningsarbeid i praksis 15 PED deltaker Masteroppgave i pedagogisk psykologisk rådgivning (V12) 30 PED deltaker Masteroppgave i pedagogisk psykologisk rådgivning (H12) 30 PED deltakere En gjennomgang av PP-tjenestens kompetanse av Nordlandsforskning vider at gjennomsnittet for landet er at 60 % av tjenestens fagansatte har utdanning på masternivå. Ved vårt kontor er det bare to arbeidstakere som har master. Dette utgjør ca. 28 % av fagstillingene. Det vurderes at tjenestens samlede kompetanse må styrkes. Spesielt er dette viktig for å forbedre prosessene innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet. I og med at den igangsatte kompetanseheving er erfaringsbasert og spesielt rettet mot PP-tjenesten vil kommunene satse på å gjennomføre master for 3 ansatte ved tjenesten. Dette er i tillegg viktig for å (rekruttereog) beholde fagpersonene i tjenestene i distriktene. For at arbeidstakerne som skal gjennomføre master skal kunne gjennomføre dette, legges det opp til frikjøpsordning lik statens opplegg for videreutdanning. 1. Det dekkes frikjøp med 40 % stilling for hver deltaker i 1 år (30 SP) 2. Det dekkes utgifter til reise- og opphold 3. Det dekkes utgifter til nødvendig faglitteratur. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 43 av 47

108 Det er for tiden to at tjenestens ansatte som er i ferd med å fullføre mastergrad. Ny nasjonal kompetansestrategi for PP-tjenesten Det er, i 2013, avsatt midler for gjennomføring av etterutdanningstiltak for ledere og ansatte i PPT. Etterutdanningsmidlene skal bidra til økt fokus på systemrettet arbeid, og bidra til en bedre oppfølging av barn og elever. Etterutdanningen skal skje innenfor følgende prioriterte områder: - Organisasjonsutvikling - Læringsmiljø og gruppeledelse - Veiledning og rådgivning - Lederutdanning Kommunen har allerede, gjennom arbeidet med faglig løft (se over) økt kompetansen innenfor nevnte områder. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 44 av 47

109 Kompetansestrategi for oppvekstsektoren Oppvekstsektoren legger følgende strategi til grunn for forvaltning og rekruttering av kompetansen i organisasjonen. Målsetting Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. # Tiltak i planperioden Andel pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) bør opprettholdes og på sikt økes opp mot 100 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering, etter- og videreutdanning av barnehagens personale. Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 60 %). Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 45 av 47

110 # Tiltak i planperioden Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere hvert år. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver. Kompetanseutvikling knyttet til bruk og analyse av resultater av testene skal videreutvikles og spes til kretsskolene. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes V H V H V H V H Ledelse Ledelse vil være et sentralt begrep i alle organisasjoner. Ledelse av kompetansestrukturer kan deles inn følgende hovedområder: Ledelse generelt (herunder personalledelse organisasjonsutvikling økonomistyring, osv) Strategisk ledelsesutvikling (herunder tjenesteutvikling kompetansebygging virksomhets planlegging, osv) Intern administrasjon (Rapportering, [måned / tertial / år] budsjett forvaltning - saksbehandling osv.) Statlig pålagte eksterne administrasjonsoppgaver (Nasjonale prøver eksamen ulike former for rapportering osv) Kommunen har, gjennom programmet Sammen om Framtida praksisnær undervisning gjennomført felles lederutviklingssamlinger for ansatte i sektoren. Samlingene har jobbet med fagutvikling innenfor faget ledelse. Programmet er videreført i 2011 gjennom ledelse av kompetanseutviklingsprogrammene lokale læreplaner og vurdering. To av kommunens oppvekstledere har gjennomført 60 SP i skoleledelse i regi av NTNU, utdanningen videreføres fram mot master i skoleledelse. Ytterligere en leder har startet med lederutdanning på 30 SP. Utdanningen finansieres delvis av staten gjennom kunnskapsløftet. Det er et mål at ledere innenfor kompetansebedrifter som skoler og barnehager, skal ha formell kompetanse i ledelse. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 46 av 47

111 «Hvor langt kan vi løpe på 5 minutter..?» 4. klasse - Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 47 av 47

112

113 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bestilling / vedtak om høring... 3 Oppsummering av høringsuttalelser... 3 Vedtak i Oppvekstkomiteen : Grunnleggende ferdigheter Tidlig innsats og barn med spesielle behov Sosial kompetanse og læringsmiljø Flerspråklige barn og unge Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Kvalitet på tjenestene Lokale mål for virksomheten Skolefritidsordningen (SFO) Kompetanse Høringsuttalelser fra samarbeidsutvalgene (SU) Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter Høringsuttalelser fra andre Utdanningsforbundet Folkehelsekoordinator i Frøya og Hitra Side 2 av 27

114 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Bestilling / vedtak om høring Oppvekstkomiteen fattet slikt vedtak den : 1. Oppvekstkomiteen legger Kommunedelplan oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren ut på offentlig høring, slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 2. Planen legges ut på offentlig høring i perioden Samarbeidsutvalgene i barnehager og skoler skal behandle planen og særutskrift fra utvalgets behandling av saken skal sendes til oppvekstkomiteen. 4. Rådmannen bes om å jobbe videre med å formalisere og konkretisere dokumentasjons- kravene i oppvekstsektoren, med det mål å redusere dokumentasjonsmengden betraktelig. Votering: Enstemmig Oppsummering av høringsuttalelser Ved høringsfristens utløp var det innkommet høringsuttalelser fra de 6 samarbeidsutvalgene og Utdanningsforbundet. Uttalelsene ligger vedlagt. Uttalelsene er forsøkt systematisert i matrisen på sidene som følger. Rådmannen har vurdert uttalelsene i et eget vurderingsfelt til høyre, og kommet med forslag til eventuelle endringer i planen i eget felt. Oppvekstkomiteens vurderinger ligger i egen kolonne. Nye og omformulerte tiltak er merket med uthevet skrift i tiltaksmatrisen. Komiteen fattet følgende vedtak i møtet den : Vedtak i Oppvekstkomiteen : 1. Oppvekstkomiteen tar høringsuttalelsene til orientering. 2. Forslag til endringer i kommunedelplanen, slik de framkommer etter behandling i møtet, innarbeides i planen. Nytt endelig utkast til plan legges fram for komiteen til behandling i komiteens første møte, den 7. mars Side 3 av 27

115 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Område/Mål Generelle kommentarer Rådmannens forslag til endring Fillan skole FS Ekskursjoner og partnerskapsavtaler må det påpekes at det MÅ ligge midler i dette slik at elevene kan skysse til evt. samarbeidspartnere. SU ser for seg at det kanskje kan ligge midler i en evt. samarbeidsavtale med forskningsbåten til Sintef Hopsjøen. En slik avtale bør kanskje inngås på kommunalt nivå og gjelde for alle skolene/ barnehagene i kommunen. SU ser også for seg samarbeidsavtaler med: - Nattseglerne - Kystmuseet - Redningsselskapet - Lerøy Midnor og deres visningsanlegg - «Kystdagen» Anbudet som AtB har fått: Her burde det vært innarbeidet eks antall turer til ekskursjoner. Dette vil avhjelpe i forhold til skolenes ønsker om ekskursjoner og oppfølging av samarbeidsavtaler. Er det for seint å innarbeid en slik løsning i inngåtte avtale med AtB? Fillan bhg FB Strand OS SOS Barman OS BOS Kn. sund OS KNOS Høringen er besvart av leder ved oppvekstsenteret. Dette på grunn av at SU ved enheten ikke har konstituert seg enda. Et godt dokument med mange gode tiltak. Savner en plan for bruken av SLTkoordinator/politikontakt inn mot 7. trinn og forebygging av rus (tidlig debut med alkohol), noe som har vært vellykket i andre kommuner i Midt-Norge. SLT-koordinator kunne kanskje også vært mer brukt til opplegg rundt foresatte og elever med tanke på nettvett, mobbing på nett og utlevering av personlige opplysninger på nett. Ofte er det mer suksessfullt om noen utenfra kommer inn i skolene på slike temaer. Kvenvær OS KVOS A. Viktig å få synliggjort hvor mye de enkelte tiltakene koster og at begrensninger på gjennom-føring i mangel på tid eller økonomi må synlig-gjøres. B. Viktig å legge vekt på punktene om å prioritere barnehage og småskoletrinn. Tidlig innsats er viktig. Det etableres resultatmål i plandokumentet i tråd med kommunestyrets bestilling. Egen kolonne om hvor vidt tiltakene har konsekvenser for budsjett etableres i planen. Utd. forb. UF Folkehelsekoordinator FHK Folkehelsekoordinator Marit K. Olsen har levert høringsuttalelse knyttet til sitt arbeid. Uttalelsen er gjengitt i sin helhet bakerst i heftet. Relevante kommentarer knyttet til mål er tatt inn der de passer. VURDERING Ekskursjoner og partnerskapsavtaler Det er satt av svært begrensede midler til ekskursjoner utenfor skolens «nærområde». Ekskursjoner og bedriftsbesøk kan likevel, særlig i Fillan, gjennomføres i nærområdet. For kretsskolene kan dette kombineres med svømming. AtB s anbud og ekskursjoner AtB har kun ansvar for skoleskyss til og fra skole. Avtaler ut over dette, som for eksempel svømmekjøring og ekskursjoner må avtales. Kostnader knyttet til tiltakene En enkel oversikt over om tiltakene har konsekvenser for budsjett / krever vedtak legges inn i dokumentet. Side 4 av 27

116 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. # Tiltak i planperioden TRAS skal tilbys overfor barn som trenger å kartlegge språkutviklingen. Andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene skal vurderes. Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med gjeldende plan. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. Det skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. Utarbeidet leseplan ved Fillan skole skal spres til de øvrige enhetene. Ressursene i skolen skal dreies ytterligere mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke lærertett-heten. Ressursene på trinn bør økes slik at tettheten på pedagoger knyttet til fagene norsk og matematikk øker, særlig for elever med svake ferdigheter i fagene (OPL 1-3). Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen og kommunestyret V H V H V H V H Kommunen skal vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL for å forbedre analysene knyttet til den enkelte elevs utvikling Side 5 av 27

117 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Område/Mål FS FB SOS BOS KNOS UF FHK VURDERING Mål 1: Grunnleggende ferdigheter Rådmannens forslag til endring 1.3 Det er ønskelig med en fast nettverksgruppe mellom Fillan skole og PPT. Skolen har tidligere hatt samarbeidsmøter, men kjenner behov for faste treff for å sikre videre utvikling av arbeidet med flerspråklige elever. 1.4 Er det en årstallsfeil her? SU lurer ellers på hva forbedret lese- og skriveopplæring vil innebære? Her bør det konkretiseres. SU vil ellers nevne at for eksempel RomRom ikke nevnes i planen. Dette er et arbeid som videreføres ved Fillan skole, men det bør stå som satsningsområde for å forplikte videreføring bl.a overfor nytilsatte Her skisserer SU en bekymring i forhold til begrepet dreining av ressursbruk. Hva ligger i dette? På hvilken måte skal det flyttes ressurser? Se sammenhengen mellom dette punktet og pkt Skal nedtrekk tallfestes på en slik måte? Bør målet kanskje flyttes til år 2017 slik at det harmonerer bedre i forhold til dagens elevgrupper? Årets 9. trinn vil trenge ressursene de har ut grunnskolen. SU nevner også at årets 8. trinn har en lavere andel spesialundervisning nettopp på grunn av styrking av klassene med ekstra pedagog i alle kjernefagtimer. SU betrakter det som sannsynlig at behovet vil være tilsvarende kommende år. Dette igjen betyr at ressursene er forholdsvis fastlåst selv om andelen spesialundervisning reduseres. Spørsmålet blir da hvordan ressurstettheten skal økes på småskoletrinnet? 1.6 Før det investeres i analyseverktøyet Vokal må kommunen ta stilling til hvordan dette verktøyet skal brukes i forhold til fagprogrammet Visma. Det er viktig at vi passer på at dette ikke fører til dobbelføring av resultater etc. for lærerne. Husk at lærerne allerede er veldig presset i sin tidsbruk. Det er ikke ønskelig at de pålegges et merarbeid som vil oppleves som belastende. Kan analyseverktøyet i PAS være godt nok som analyseverktøy? Obligatorisk bruk av begrepsplanen som verktøy i den systematiske begrepsdanningsinnlæringa bør fortsatt stå som tiltak under punktet «grunnleggende ferdigheter» 1.2 Dette var et populært og effektivt tiltak i den korte tiden det varte (ca.4mnd.). Med dagens bemanningsnorm i barnehagene på Hitra har vi imidlertid ikke mulighet til å få til dette uten at det følger med ekstra midler 1.1 Flott at det bare er de barna som trenger kartlegging som skal TRASregistreres. Det frigjør tid til å jobbe med språkstyrking i stedet for å bruke den til unødvendig kartlegging av de som ikke trenger det. 1.2 Satsing på språkstimulering må komme, men viktig at det tilføres ressurser til dette. Resultatmål knyttet til nasjonale prøver og grunnskolepoeng er etablert. 1.2 og 1.3 blir pkt. 4.4 og Rette årstallsfeil 1.2 Språkets betydning for trygghet og deltagelse i et fellesskap er viktig også for små barn. Samarbeidsutvalg et mener at dette er viktig satsning for å støtte små barn med flerspråklig bakgrunn i deres hverdag i barnehagen. Satsningen er også viktig på lengre sikt, det gir flerspråklige barn mulighet til å utvikle et fotfeste i lokalsamfunnet gjennom deltagelse i lek og aktiviteter. Satsningen har også betydning for barnas forutsetninger for å ha utbytte av undervisning når de senere starter i skolen. Prioriteringen av satsningsområdene i «grunnleggende ferdigheter» ser fornuftig ut. 1.3 Fillan skole ønsker å ha fast nettverksgruppe med veiledning fra PPT for morsmålslærere, faglærere og kontaktlærere. Dette fordi skolen er den som kommunen har pekt ut til å ha spesielt ansvar her. Se omtalte punkt: 1.3 og Årstallsfeil? Å spre Fillan skole sin leseplan er greit, men hva er satsingen i 1. og 2. klasse? 1.5 Det er viktig å følge med på om dette lar seg gjøre. Det skal være balanse mellom innsparingen på spes.ped. i 2.5 og satsingen på forebygging i småskolen i 1.5. RØRIS/Mini RØRIS er også et etablert FYSAK tiltak i skoler og barnehager og bør få sin plass som et tiltak som sikrer kontinuitet (kanskje vi kan bruke RØRIS som grunnlag for en forskning omkring bevegelsens betydning i forhold til læring?) Kan dette komme inn som et tiltak i forhold til å utvikle «grunnleggende ferdigheter»? Vi har kunnskap om bevegelsens betydning for læring, utvikling og helse. 1.2 og 1.3 blir nytt punkt 4.4 og Nettverksgrupper Arbeidet i nettverksgrupper er allerede tatt inn i nytt pkt Lese- og skriveopplæring. Årstallsfeil rettes. Videre satsing ut over leseplan skal utredes. 1.5 Tidlig innsats og ressurser på S-trinnet Dreining av ressurser i denne sammenhengen må skje gjennom omdisponering av ressurser fra M- og U-trinn, dersom sektorens totale rammer ikke skal styrkes. Gjelder også omdisponering av ressurser til spes.ped. 1.6 Analyseverktøyet Vokal Forholdet til Visma må avklares før anskaffelse. RØRIS og FYSAK Bør etableres som eget satsingsområde i eget tiltakspunkt under mål 5. Side 6 av 27

118 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 2. Tidlig innsats og barn med spesielle behov Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. # Tiltak i planperioden 2.1 Foreldrerollen skal styrkes gjennom å tilby eksisterende ordning med foreldreveiledning gjennom ICDP programmet. Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små 2.2 barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmer som for eksempel «De utrolige årene» (Webster Stratton). Strategien sees i sammenheng med regionale prosesser knyttet til barn med spesielle behov. 2.3 PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte 2.4 tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (allmennpedagogiske tiltak / tilpasset opplæring) Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte 2.5 ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing V H V H V H V H Område/Mål FB KNOS UF VURDERING Mål 2: Tidlig innsats og barn med spesielle behov Rådmannens forslag til endring 2.1 Vil vi prioritere ressurser (både menneskelige og økonomiske) til dette tiltaket så lenge dette er et frivillig tilbud til foreldrene? Når vi de foreldre som vi ser trenger det mest?? 2.2 Dette er et tiltak som har stått på dagsordenen i mange år og som vi så langt ikke har klart å prioritere i «trange» tider. Skal dette tiltaket gjennomføres må vi vite at det gjøres fullt og helt; må ha nok penger til hele kompetanseløftet (fram mot sertifisering) og flere fra hver enhet må få denne kompetansen. Ressurser som brukes på tidlig innsats vil være dynamisk og variere fra skole til skole. Dette fører til at noen skoler vil være over måltallet ett år og under måltallet neste år. Så lenge man ikke ser seg blind på måltallet for hver enkelt skole, men ser hele kommunen som en enhet kan det være fornuftig med måltall. Resultatmål knyttet til antall elever med spesialundervisning er etablert. 2.5 Vanskelig tema og mål blir det bedre for elevene eller en papirtiger? «Det er mitt valg» lærere (også nye) må kurses og oppdateres i programmet hvis det skal ha noen funksjon. Lenge siden kurs nå ICDP-programmet Tiltaket er for tilden satt i bero grunnet ressurser / bemanning. Videre arbeid med tiltaket må avklares. 2.2 Små barn med atferdsvansker (Webster Stratton) Gjennomføres dersom finansiering. 2.5 Andel spesialundervisning Punktet er særlig viktig knyttet til tidlig innsats. For «Det er mitt valg», se pkt Side 7 av 27

119 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 3. Sosial kompetanse og læringsmiljø Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. # Tiltak i planperioden V H V H V H V H Gjennom arbeid med implementering av LP-modellen skal personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø 3.1 forbedres ytterligere. LP-modellens tenking og systematikk, tilpasset for bruk i barnehagen, skal, sammen med andre aktuelle utviklingsprogrammer, vurderes tatt i bruk som verktøy også i barnehagene. 3.2 Det skal gjennomføres et eget langsiktig utviklingsprogram knyttet til kvalitet i barnehagene, jf. prosessene i pkt over. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det 3.3 er mitt valg og MOT Programmet Det er mitt valg er innført i barnehagen og grunnskolene. Det skal gjennomføres oppfriskningskurs for personell som har gjennomført opplæring, og suppleringskurs for nye ansatte. Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av nye informatører. Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen av våren 2014, utvikle og gjennomføre eget 3.4 opplegg knyttet til digital mobbing. Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontakt-/ faglærer (U-trinn) skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. 3.5 Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av for- bedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunn- laget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor OPK. Kommunen skal vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL for å forbedre analysene knyttet til den enkelte elevs utvikling Område/Mål FS BOS KNOS UF VURDERING Mål 3: Sosial kompetanse og læringsmiljø Rådmannens forslag til endring 3.3 SU skisserer at det er ønskelig at Fillan skole bestemmer at alle lærerne skal benytte undervisningsopplegget Det er Mitt Valg. I og med at flere lærere ikke er kurset er det slik at noen av elevgruppene ikke får kjennskap til dette undervisningsopplegget Digital mobbing Hva er tenkt her? Skal lærerne kurses? Skal skolene individuelt sette opp et undervisningsopplegg i forhold til temaet? SU tenker at et samarbeid med for eksempel politiet bør befestes. Punktet bør konkretiseres. 3.4 Samarbeidsutvalget ønsker spesielt at dette punktet får fokus. Både arbeide mot digital mobbing og mobbing generelt er viktig. Det burde også være et punkt for barnehage i forhold til dette. Resultatmål knyttet til trivsel og mobbing er etablert. Når vi har fått brukt LPmodellen noen mnd tror jeg at vi vil se gevinsten av å investere så mye tid og penger i det. 3.4 her ønsker jeg f.eks at SLT-koordinator eller andre som er dyktige på det kommer med en «pakkeløsning» og drar ut på skolene 3.4 Digital mobbing hva gjør vi høst 2013? Problemet er her nå. Bør vi starte kartlegging nå skal vi kurses? Det er et viktig tema. Men, er temaet digital mobbing - noe skolen alene skal ha ansvar for? Forskning viser at dette i hovedsak skjer på fritiden hvem andre skal bidra til å løse utfordringene med dette? Vi stiller spørsmål ved om alle nye oppgaver og ansvar går utover vår viktigste jobb, å planlegge, gjennomføre og evaluere god undervisning? 3.3 «Det er mitt valg». Kursing planlagt i januar Digital mobbing Utfordringen trenger å settes fokus på, gjennom å etablere en egen plan / tiltak for dette. Etablere nettverk eller lignende. Side 8 av 27

120 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 4. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. # Tiltak i planperioden Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole sees i sammenheng med tilsvarende kompetansemiljø ved Voksenopplæringen, PP-tjenesten og Hitra videregående skole (Bant annet gjennom faglige nettverk). Oppdatert testmateriell skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og unge. Kompetanseutvikling knyttet til bruk og analyse av resultater av testene skal videreutvikles og spes til kretsskolene. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk / bruk av telefontolk. Felles system for arbeidet skal etableres. Eksisterende kompetanse (morsmålslærere og tospråklige assistenter) bør tas i bruk på tvers av enhetene. I barnehager med flerspråklige barn med behov for språkstimulering, skal det etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes V H V H V H V H Område/Mål FS FB BOS KNOS UF VURDERING Mål 4: Flerspråklige barn og unge 4.1 Fillan skole har fått nytt navn. Rett på navnet her Rådmannens forslag til endring 4.3 Morsmålslærerne jobber allerede ved flere skoler. Det bør sees på arbeidsforholdene disse har. Tidsbruk i forhold til stillingsstørrelse etc. 4.4 Så langt har vi ikke hatt noen ekstra midler til den stadig større andelen av flerspråklige barn i barnehagene på Hitra. For å lykkes med integreringen og det flerkulturelle arbeidet må det satses mer tid og penger på denne gruppa, både ved hjelp av tolk og tid til tilrettelegging av materiell. 4.1 Samarbeidsutvalget mener at også kompetansemiljøene ved de andre skolene og barnehagene i tillegg til Fillan skole, må ses i sammenheng med kompetansemiljøet ved Voksenopplæringen, PP-tjenesten, Hitra vgs. Ettersom det nå ved kretsskolene går flerspråklige barn uten grunnkompetanse i norsk, er det viktig at disse elevene mottar et godt opplæringstilbud. Viktig at alle skolene i kommunen bruker det samme testmateriellet. Fornuftig at en skole har kompetansem iljø og kan være ressurs for de andre skolene. 4.1 Vår største skole heter nå Fillan skole dette bør rettes i planen. # Det er nå to ansatte lærere på videreutdanning bør dette bli med i planen? 4.3 Våre morsmålslærere jobber allerede på flere skoler! Det er viktig å arbeide med deres tilsettingsforhold. Vi må beholde dem vi har og rekruttere nye i de språk vi mangler. 4.1 Samarbeid i kompetansemiljø Feil skolenavn rettes. Utvidet samarbeid må sees i sammenheng med tilgjengelige tidsressurser 4.3 Morsmålslærere Tiltaket er delvis gjennomført. Tilsettingsforhold er utfordrende da dette er delstillinger med spesiell kompetanse. Vi bør i tillegg se på interkommunale løsninger. 4.4 Språkstimuleringsgrupper Det er søkt om skjønnsmidler knyttet til tiltaket. Kan etableres som prosjekt, og tas inn i drift over tid. Krever uansett kommunal andel. Side 9 av 27

121 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. # Tiltak i planperioden Lokaliteter for friluftsprofilen i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet (Kreativt OppvekstMiljø) ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet. Det skal utvikles og igangsettes et eget leirskoletilbud for 6. klassinger med eget felles opphold på Hitra leirskole Skårøya. Tilbudet skal gi elevene kjennskap og kunnskap til sjø- og sjøliv, bruk av bår, livet i sjøen, sjømat m.v V H V H V H V H Område/Mål FS FB KNOS FHK VURDERING Mål 5: Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole/barnehage. Rådmannens forslag til endring 5.2 KOM Vi savner spredningen som Barman skal sørge for. SU minner også om at Kulturskolen hadde en like stor rolle i KOMprosjektet. Kulturskolen bør dermed koples på i dette punktet. 5.3 Virksomhetens lokale mål sett opp mot leirskoleopphold for 6. trinn: Dersom det finnes midler til et leirskoleopphold på Skårøya for 6. trinn er det så absolutt fint og flott, men SU betrakter at det kanskje er viktigere for Fillan skole å få ferdigstilt områder som skolen kan benytte i det daglige undervisningsarbeidet ved skolen. Skolen benytter i dag Aurn som et fint uteskoleområde for barnetrinnet. I tillegg har skolen fått en nausttomt i Vikan med tanke på ungdomstrinnet. Her savner skolen videre støtte og hjelp til å få ferdigstilt at naust slik at området kan tas i bruk for ungdomstrinnet. Skolen har en fin maritim profil. Vi ønsker ikke at denne kun skal være synliggjort på papir. 5.3 Barnehager og skoler på Hitra har i dag en bevisst satsing på sjørelaterte aktiviteter og i løpet av dette året har alle oppvekstarenaer egne båter. Derfor mener vi at leirskole-tilbud for alle 6.klassinger på Hitra leirskole- Skårøya, ikke bør prioriteres i ei tid hvor det økonomiske handlingsrommet oppleves meget stramt! Mye bra! Vi kan bli bedre til å benytte oss ev enkeltpersone r/ressursperso ner som finnes i nærområdet når vi har aktuelle temaer i klassene på skolen. Ønsker å vektlegge følgende på bakgrunn av ovenfor nevnte områder: I helseprofiler for Hitra ser vi at vi bl.a. har utfordringer i forhold til: Overvekt Muskel-skjelettplager Diabetes 2 Se Disse bør mer inn i planen som overordnet grunnlag for innsats. Som Folkehelsekoordinator er det bl.a. min oppgave å være pådriver for at folkehelseperspektivet ivaretas i kommunale planer. Vi skal ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og kunnskap om hva som fremmer og hva som hemmer god helse. Kommunen satser på barn/unge og det er her vi har anledning til forebygging. Hvilke faktorer holder oss friske? Hitra er en FYSAK kommune, dette er vektlagt i samfunnsdelen, men synes ikke det kommer godt nok igjen i delplanen. 5.2 KOM! Spredningsseminarer planlagt høsten 2013 / vår Leirskole for 6. trinn Må i tilfelle tas inn gjennom økt ramme prioritert fra kommunestyre. Fysisk aktivitet Arbeidet med FYSAK må eventuelt gis prioritet gjennom prosjektmidler, for å kunne gå gjennom oppvekstsektorens totale innsats innenfor området. Dette bør formuleres som et nytt punkt Nytt pkt. 5.4 Oppvekstsektorens totale innsats knyttet til fysisk aktivitet og ernæring skal gjennomgås med sikte på å kartlegge effektene opp mot folkehelse. Tiltaket må sees i sammenheng med folkehelsekoordinators arbeid. Side 10 av 27

122 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 6. Kvalitet på tjenestene Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. # Tiltak i planperioden Alle lærere skal gjennomføre lærerundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over lærernes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og nasjonale prøver skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). Kommunen skal vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL for å forbedre analysene knyttet til den enkelte elevs utvikling Informasjon om barns resultater ved nasjonale prøver i 2. trinn skal overbringes barnehagen, og på og 9. trinn skal overbringes avleverende skole, som grunnlag for analyse av enhetens arbeid med læringsprosessene. Ungdomsskolen, gjennom rådgivernettverket, skal knytte kontakt med regionens videregående skoler for å få tilgang på resultater og analyser av elevenes resultater fra nasjonale prøver i videregående skole. Alle elever i grunnskolene skal gjennomføre lærings- og elevsamtaler som grunn lag for vurdering og videre læringsprosesser V H V H V H V H Område/Mål FS KNOS UF VURDERING Mål 6: Ok. Blir 6.2 Dette er i gang allerede. Elevundersøkelsen og arbeidsmetode står beskrevet i planen gjennomf tidligere i punkt 3.5, må det stå begge steder? Kvalitet på ørt pr. i 6.5 Lærings og elevsamtaler? Dette har vel alle skoler fra før, det utføres to ganger i året nå, er tjenestene dag dette i tillegg noe nytt? Rådmannens forslag til endring 6.5 Her savnes kompetanseheving/ bevisstgjøring i forhold til hva elevsamtalen skal være. SU ønsker en mal for disse. Det veksles mellom elevsamtaler og læringssamtaler i mange varianter. Hva er kravet? Hva skal samtalen være? 6.2 Punktet tas ut. 6.5 Tillegg: Elevsamtalene skal gjennomgås for å avklare innhold og form på samtalene. 6.2 Analyse av resultater Tas ut står under pkt Lærings- og elevstamaler Begrepene trenger avklaring, og elevsamtalen må gis bedre innhold. Læringssamtalene er en del av underveisvurderingen etter vurderingsforskriften. Side 11 av 27

123 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 7. Lokale mål for virksomheten Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. # Tiltak i planperioden Barnehagenes planer skal inneholde konkrete lokalt forankrede aktiviteter for hvert av fagområdene beskrevet i rammeplanen. De lokale læreplanene i skolen skal gis lokal forankring gjennom å ta i bruk nærmiljøets ressurser gjennom samarbeid med lokalt nærings- samfunns- og kulturliv V H V H V H V H Område/Mål UF VURDERING Mål 7: Lokale mål for virksomheten 7.2 Farging av lokal kystkultur i de lokale læreplanene vi gjør noe allerede nå, men er ikke ferdig med å prege alle læringsmålene. For å få til utvikling på dette feltet avhenger mye av skyss også. Noen av valgfagene satser også på lokal preging i sine mål nå. 7.2 Lokale læreplaner og skyss. Det er satt av svært begrensede midler til ekskursjoner utenfor skolens «nærområde». Ekskursjoner og bedriftsbesøk kan likevel, særlig i Fillan, gjennomføres i nærområdet. Rådmannens forslag til endring For kretsskolene kan dette kombineres med svømming. Side 12 av 27

124 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 8. Skolefritidsordningen (SFO) Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. # Tiltak i planperioden ,5 8.6 Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. Det ansatte ved skolefritidsordningen skal årlig tilbys kompetanseheving spesielt rettet inn mot SFO. Minimum er av årets planleggingsdag skal inneholde eget opplegg for SFO-ansatte. Det skal utarbeides plan for innhold og aktivitet i den enkelte skoles SFO. Planen bør ha form som en årsplan etter mal fra barnehagen Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i den tida barna er i SFO. Sommer SFO (Vedtak i K-sak 31/13) Kommunestyret ber rådmannen organisere og tilrettelegge et tilbud om SFO gjennom hele sommeren, eventuelt slik at dette samles på et sted. Det delegeres til Oppvekstkomiteen å fast-sette de nærmere kostnader for dette, og eventuelt budsjettmessige konsekvenser innarbeides fra og med budsjett for Det bør legges til rette for at DKS-forestillinger også kan vises i SFO tiden V H V H V H V H Område/Mål FS BOS KNOS UF VURDERING Mål 8: Avventer en helhetlig 8.2 har en del skrivefeil. Skal det stå: plan for alle Minst en av planleggingsdagene skal være Skolefritidsordning enhetene på punkt 8.6 DKS etter skoletid? skolene / oppvekst- SFO? (SFO) 8.1, 8.4, 8.5 og 8.6. Da er jo ikke alle elevene her? Hva menes egentlig her? 8.0 Innledende setning her er veldig tung. Se på formuleringen. Kulturskolen hører ikke hjemme her. Kulturskolen nevnes i ovenstående tekst men ligger ikke i noen av skisserte punkter. 8.6 DKS i SFO det er ikke vanlig praksis at DKS besøker SFO. SU vet ikke om noen andre som får et slikt tilbud. DKS er rette mot skolen og alle elever. Er dette da et reelt satsingspunkt? Gen: Samarbeidsutvalget ser at utviklingen har ført til at stadig flere faste aktiviteter legges inn i skolefritidsordningen. Samarbeidsutvalget mener at barna har behov for å oppleve at tiden etter skolens slutt, får ha preg at fritid, lek og selvvalgte aktiviteter. Når mange aktiviteter legges inn i SFO-tiden mister SFO mye av muligheten til å legge opp til egne aktiviteter, som for eksempel turer, uteleiker osv. 8.2 og 8.3 er ivaretatt. 8.0 Endring av målformulering Se under. 8.2 Kompetanseheving Rettet feil i tekst. 8.6 DKS forestillinger Gjelder forestillinger som allerede er på øya. Rådmannens forslag til endring Målformuleringen endres til: Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse, integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskolen og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. Side 13 av 27

125 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 9. Kompetanse Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. # Tiltak i planperioden 9.1 Andel pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) bør opprettholdes og på sikt økes opp mot 100 %. 9.2 De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO 9.3 Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Spesialpedagogisk kompetanse skal forbedres gjennom rekruttering, etter- og videreutdanning av barnehagens personale. 9.5 Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. 9.6 Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. 9.7 PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene 9.8 Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. 9.9 Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 60 %). Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å 9.10 informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole 9.11 Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning. (Gjelder all høyere utdanning) Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU) Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere hvert år Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver Kompetanseutvikling knyttet til bruk og analyse av resultater av testene skal videreutvikles og spes til kretsskolene Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes V H V H V H V H Side 14 av 27

126 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Område/Mål FB BOS KNOS UF VURDERING Mål 9: Mye bra!! Kompetanse Rådmannens forslag til endring 9.0 Nytt punkt Ønskelig med et eget punkt/ et eget satsningsområde som går på samarbeid mellom skole og hjem. SU opplever at planene er bedre enn noen gang, men at samarbeidet mellom skole og hjem er dårligere enn før. SU betrakter at det her bør utarbeides planer som er håndgripelige for både skole og hjem. 9.4: Personal med pedagogisk bakgrunn opplever at det å ta videreutdanning på høyere nivå/masternivå er lite gunstig for de som jobber i barnehagen, selv om dette gjelder kompetanse som kommunen etterspør og satser på (jevnfør pkt.9.4). Ansatte som velger å ta etter/ videreutdanning (som kommunen har bruk for) kan få tildelt et utdanningsstipend, men dette utgjør bare en brøkdel av de reelle kostnadene et kompetanseløft fører med seg (studieavgift, permisjoner uten lønn ved studieuker og praksisuker, innkjøp av bøker/materiell, reise- og bokostnader osv.). Derfor vil en slik ordning virke lite sosialt utjevnende da kun de med god økonomi i realiteten har mulighet for dette. Sammenlignet med kompetanseløftet i skolen (statlig satsing) er det pr. dags dato ikke tilrettelagt verken fra stat eller kommune(arbeidsgiver) å ta videre/etterutdanning for barnehagens personale. Dette mener Samarbeidsutvalget ved Fillan barnehage arbeidsgiver må gjøre noe med, ikke bare skrive fine ord om satsing og forbedring i div. kommunale planer, men også økonomisk legge til rette for det, enten medarbeiderne har stram eller god økonomi. SU savner at ikke kommunen sier noe om at de forplikter seg til å skaffe lærlingeplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget som et ledd i kompetansestrategien for oppvekstsektoren! Resultatmål knyttet til kompetanse er etablert. Tiltakene 9.1 og 9.3 tas ut. Tiltak 9.13 tas ut da dette ikke lenger gis prioritet / eventuelt må ivaretas av andre. Er kapittel 9 en slags oppsummering? 9.5 Kartlegge kompetansen til ansatte nå igjen? Slike oversikter har vi levert til personalavdelingen flere ganger, kan det være aktuelt at bare de siste ansatte gjør dette nå? Vi støtter jo at det å ha en plan framover er nyttig for kommunen. (I det gamle dokumentet på s.35 er det skrevet noe om dette allerede.) 9.19 Hvilke tester? Kan teksten presiseres litt her. 9.0 Samarbeid heim skole Samarbeid heim skole må undersøkes nærmere for å belyse hva som er utfordringene. 9.0 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Strategien er allerede etablert gjennom overordnet vedtak. Denne gjennomføres. 9.4 Spesialpedagogisk kompetanse Må vurderes opp mot kommunens strategi knyttet til permisjoner og utdanningsstipender. Side 15 av 27

127 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Høringsuttalelser fra samarbeidsutvalgene (SU) Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole Høringsuttalelse fra møte i SU ved Fillan skole, Følgende innspill til kommunedelplanen kom fra Samarbeidsutvalget ved Fillan skole. Jeg vil nevne at mange kommentarer er formulert som spørsmål i forhold til hva som ligger i de ulike punktene: 1.3. Det er ønskelig med en fast nettverksgruppe mellom Fillan skole og PPT. Skolen har tidligere hatt samarbeidsmøter, men kjenner behov for faste treff for å sikre videre utvikling av arbeidet med flerspråklige elever 1.4. Er det en årstallsfeil her? SU lurer ellers på hva forbedret lese- og skriveopplæring vil innebære? Her bør det konkretiseres. SU vil ellers nevne at f.eks RomRom ikke nevnes i planen. Dette er et arbeid som videreføres ved Fillan skole, men det bør stå som satsningsområde for å forplikte videreføring bl.a overfor nytilsatte 1.5. Her skisserer SU en bekymring i forhold til begrepet dreining av ressursbruk. Hva ligger i dette? På hvilken måte skal det flyttes ressurser? Se sammenhengen mellom dette punktet og pkt 2.5. Skal nedtrekk tallfestes på en slik måte? Bør målet kanskje flyttes til år 2017 slik at det harmonerer bedre i forhold til dagens elevgrupper? Årets 9. trinn vil trenge ressursene de har ut grunnskolen. SU nevner også at årets 8. trinn har en lavere andel spesialundervisning nettopp på grunn av styrking av klassene med ekstra pedagog i alle kjernefagtimer. SU betrakter det som sannsynlig at behovet vil være tilsvarende kommende år. Dette igjen betyr at ressursene er forholdsvis fastlåst selv om andelen spesialundervisning reduseres. Spørsmålet blir da hvordan ressurstettheten skal økes på småskoletrinnet? 1.6 Før det investeres i analyseverktøyet Vokal må kommunen ta stilling til hvordan dette verktøyet skal brukes i forhold til fagprogrammet Visma. Det er viktig at vi passer på at dette ikke fører til dobbelføring av resultater etc for lærerne. Husk at lærerne allerede er veldig presset i sin tidsbruk. Det er ikke ønskelig at de pålegges et merarbeid som vil oppleves som belastende. Kan analyseverktøyet i PAS være godt nok som analyseverktøy? 3.3 SU skisserer at det er ønskelig at Fillan skole bestemmer at alle lærerne skal benytte undervisningsopplegget Det er Mitt Valg. I og med at flere lærere ikke er kurset er det slik at noen av elevgruppene ikke får kjennskap til dette undervisningsopplegget 3.4. Digital mobbing Hva er tenkt her? Skal lærerne kurses? Skal skolene individuelt sette opp et undervisningsopplegg i forhold til temaet? SU tenker at et samarbeid med for eksempel politiet bør befestes. Punktet bør konkretiseres 4.1 Fillan skole har fått nytt navn. Rett på navnet her 4.3 Morsmålslærerne jobber allerede ved flere skoler. Det bør sees på arbeidsforholdene disse har. Tidsbruk i forhold til stillingsstørrelse etc. Side 16 av 27

128 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser 5.4 KOM Vi savner spredningen som Barman skal sørge for. SU minner også om at Kulturskolen hadde en like stor rolle i KOMprosjektet. Kulturskolen bør dermed koples på i dette punktet. 6.5 Her savnes kompetanseheving/bevisstgjøring i forhold til hva elevsamtalen skal være. SU ønsker en mal for disse. Det veksles mellom elevsamtaler og læringssamtaler i mange varianter. Hva er kravet? Hva skal samtalen være? 8.0 Innledende setning her er veldig tung. Se på formuleringen. Kulturskolen hører ikke hjemme her. Kulturskolen nevnes i ovenstående tekst men ligger ikke i noen av skisserte punkter. 8.6 DKS i SFO det er ikke vanlig praksis at DKS besøker SFO. SU vet ikke om noen andre som får et slikt tilbud. DKS er rette mot skolen og alle elever. Er dette da et reelt satsingspunkt? 9.0 Nytt punkt Ønskelig med et eget punkt/ et eget satsningsområde som går på samarbeid mellom skole og hjem. SU opplever at planene er bedre enn noen gang, men at samarbeidet mellom skole og hjem er dårligere enn før. SU betrakter at det her bør utarbeides planer som er håndgripelige for både skole og hjem. Virksomhetens lokale mål sett opp mot leirskoleopphold for 6. trinn: Dersom det finnes midler til et leirskoleopphold på Skårøya for 6. trinn er det så absolutt fint og flott, men SU betrakter at det kanskje er viktigere for Fillan skole å få ferdigstilt områder som skolen kan benytte i det daglige undervisningsarbeidet ved skolen. Skolen benytter i dag Aurn som et fint uteskoleområde for barnetrinnet. I tillegg har skolen fått en nausttomt i Vikan med tanke på ungdomstrinnet. Her savner skolen videre støtte og hjelp til å få ferdigstilt at naust slik at området kan tas i bruk for ungdomstrinnet. Skolen har en fin maritim profil. Vi ønsker ikke at denne kun skal være synliggjort på papir. Videre i forhold til ekskursjoner og partnerskapsavtaler må det påpekes at det MÅ ligge midler i dette slik at elevene kan skysse til evt. samarbeidspartnere. SU ser for seg at det kanskje kan ligge midler i en evt. samarbeidsavtale med forskningsbåten til Sintef Hopsjøen. En slik avtale bør kanskje inngås på kommunalt nivå og gjelde for alle skolene/barnehagene i kommunen. SU ser også for seg samarbeidsavtaler med: Nattseglerne Kystmuseet Redningsselskapet Lerøy Midnor og deres visningsanlegg «Kystdagen» Anbudet som AtB har fått: Her burde det vært innarbeidet eks antall turer til ekskursjoner. Dette vil avhjelpe i forhold til skolenes ønsker om ekskursjoner og oppfølging av samarbeidsavtaler. Er det for seint å innarbeid en slik løsning i inngåtte avtale med AtB? Side 17 av 27

129 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Fillan barnehage Sak 04/13: Kommunedelplan Oppvekst; høringsuttalelse Kortversjonen av Kommunedelplanen ble gått gjennom punkt for punkt, hovedsakelig det som gjelder for barnehagesektoren. SU i Fillan barnehage kom med følgende kommentarer: - Obligatorisk bruk av begrepsplanen som verktøy i den systematiske begrepsdanningsinnlæringa bør fortsatt stå som tiltak under punktet «grunnleggende ferdigheter» - Pkt.1.2: Dette var et populært og effektivt tiltak i den korte tiden det varte (ca.4mnd.). Med dagens bemanningsnorm i barnehagene på Hitra har vi imidlertid ikke mulighet til å få til dette uten at det følger med ekstra midler - Pkt. 2.1: Vil vi prioritere ressurser (både menneskelige og økonomiske) til dette tiltaket så lenge dette er et frivillig tilbud til foreldrene? Når vi de foreldre som vi ser trenger det mest?? - Pkt. 2.2: Dette er et tiltak som har stått på dagsordenen i mange år og som vi så langt ikke har klart å prioritere i «trange» tider. Skal dette tiltaket gjennomføres må vi vite at det gjøres fullt og helt; må ha nok penger til hele kompetanseløftet (fram mot sertifisering) og flere fra hver enhet må få denne kompetansen. - Pkt. 4.3: Så langt har vi ikke hatt noen ekstra midler til den stadig større andelen av flerspråklige barn i barnehagene på Hitra. For å lykkes med integreringen og det flerkulturelle arbeidet må det satses mer tid og penger på denne gruppa, både ved hjelp av tolk og tid til tilrettelegging av materiell. - Pkt. 5.5: Barnehager og skoler på Hitra har i dag en bevisst satsing på sjørelaterte aktiviteter og i løpet av dette året har alle oppvekstarenaer egne båter. Derfor mener vi at leirskoletilbud for alle 6.klassinger på Hitra leirskole- Skårøya, ikke bør prioriteres i ei tid hvor det økonomiske handlingsrommet oppleves meget stramt! - Pkt. 9.4: Personal med pedagogisk bakgrunn opplever at det å ta videreutdanning på høyere nivå/masternivå er lite gunstig for de som jobber i barnehagen, selv om dette gjelder kompetanse som kommunen etterspør og satser på (jevnfør pkt.9.4). Ansatte som velger å ta etter/videreutdanning (som kommunen har bruk for) kan få tildelt et utdanningsstipend, men dette utgjør bare en brøkdel av de reelle kostnadene et kompetanseløft fører med seg (studieavgift, permisjoner uten lønn ved studieuker og praksisuker, innkjøp av bøker/materiell, reise- og bokostnader osv.). Derfor vil en slik ordning virke lite sosialt utjevnende da kun de med god økonomi i realiteten har mulighet for dette. Sammenlignet med kompetanseløftet i skolen (statlig satsing) er det pr. dags dato ikke tilrettelagt verken fra stat eller kommune(arbeidsgiver) å ta videre/etterutdanning for barnehagens personale. Dette mener Samarbeidsutvalget ved Fillan barnehage arbeidsgiver må gjøre noe med, ikke bare skrive fine ord om satsing og forbedring i div. kommunale planer, men også økonomisk legge til rette for det, enten medarbeiderne har stram eller god økonomi. - SU savner at ikke kommunen sier noe om at de forplikter seg til å skaffe lærlingeplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget som et ledd i kompetansestrategien for oppvekstsektoren! Side 18 av 27

130 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Strand oppvekstsenter Sak 5 Kommunedelplan oppvekst - høring Innspill til Kvalitetsdokumentet: Punkt 9.13 Strykes 1.1 Flott at det bare er de barna som trenger kartlegging som skal TRAS-registreres. Det frigjør tid til å jobbe med språkstyrking i stedet for å bruke den til unødvendig kartlegging av de som ikke trenger det. 1.2 Satsing på språkstimulering må komme, men viktig at det tilføres ressurser til dette. 2.2 Viktig med systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker. Det er likevel ikke realistisk at dette blir en generell kompetanseheving i skoler og barnehager. Her må det blir ressurspersoner som får kompetanseheving og i ettertid kan være veileder og støttespillere ro enheten i arbeidet med disse barna. Side 19 av 27

131 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Barman oppvekstsenter Samarbeidsutvalget ved Barman oppvekstsenter har behandlet Kommunedelplan oppvekst, Kvalitet i oppvekstsektoren, i møte Samarbeidsutvalget har følgende kommentarer til høringsdokumentet. Punkt 1.2 Språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagen. Språkets betydning for trygghet og deltagelse i et fellesskap er viktig også for små barn. Samarbeidsutvalget mener at dette er viktig satsning for å støtte små barn med flerspråklig bakgrunn i deres hverdag i barnehagen. Satsningen er også viktig på lengre sikt, det gir flerspråklige barn mulighet til å utvikle et fotfeste i lokalsamfunnet gjennom deltagelse i lek og aktiviteter. Satsningen har også betydning for barnas forutsetninger for å ha utbytte av undervisning når de senere starter i skolen. Punkt 3.4 Digital mobbing. Samarbeidsutvalget ønsker spesielt at dette punktet får fokus. Både arbeide mot digital mobbing og mobbing generelt er viktig. Det burde også være et punkt for barnehage i forhold til dette. Punkt 4.1 Flerspråklige barn og kompetansemiljøet. Samarbeidsutvalget mener at også kompetansemiljøene ved de andre skolene og barnehagene i tillegg til Fillan skole, må ses i sammenheng med kompetansemiljøet ved Voksenopplæringen, PP-tjenesten, Hitra vgs. Ettersom det nå ved kretsskolene går flerspråklige barn uten grunnkompetanse i norsk, er det viktig at disse elevene mottar et godt opplæringstilbud. Punkt 8 Skolefritidsordningen. Samarbeidsutvalget ser at utviklingen har ført til at stadig flere faste aktiviteter legges inn i skolefritidsordningen. Samarbeidsutvalget mener at barna har behov for å oppleve at tiden etter skolens slutt, får ha preg at fritid, lek og selvvalgte aktiviteter. Når mange aktiviteter legges inn i sfo-tiden mister sfo mye av muligheten til å legge opp til egne aktiviteter, som for eksempel turer, uteleiker osv. Side 20 av 27

132 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan Oppvekst Generell kommentar: Et godt dokument med mange gode tiltak. Savner en plan for bruken av SLT-koordinator/politikontakt inn mot 7. trinn og forebygging av rus (tidlig debut med alkohol), noe som har vært vellykket i andre kommuner i Midt-Norge. SLT-koordinator kunne kanskje også vært mer brukt til opplegg rundt foresatte og elever med tanke på nettvett, mobbing på nett og utlevering av personlige opplysninger på nett. Ofte er det mer suksessfullt om noen utenfra kommer inn i skolene på slike temaer. 1) Grunnleggende ferdigheter Prioriteringen av satsningsområdene i «grunnleggende ferdigheter» ser fornuftig ut. 2) Tidlig innsats Ressurser som brukes på tidlig innsats vil være dynamisk og variere fra skole til skole. Dette fører til at noen skoler vil være over måltallet ett år og under måltallet neste år. Så lenge man ikke ser seg blind på måltallet for hver enkelt skole, men ser hele kommunen som en enhet kan det være fornuftig med måltall. 3) Sosial kompetanse og læringsmiljø Når vi har fått brukt LP-modellen noen mnd tror jeg at vi vil se gevinsten av å investere så mye tid og penger i det. Punkt 3.4 her ønsker jeg f.eks at SLT-koordinator eller andre som er dyktige på det kommer med en «pakkeløsning» og drar ut på skolene 4) Flerspråklige barn og unge Viktig at alle skolene i kommunen bruker det samme testmateriellet. Fornuftig at en skole har kompetansemiljø og kan være ressurs for de andre skolene. 5) Alternative læringsarenaer Mye bra! Vi kan bli bedre til å benytte oss ev enkeltpersoner/ressurspersoner som finnes i nærområdet når vi har aktuelle temaer i klassene på skolen. 6) Kvalitet på tjenestene Ok. Blir gjennomført pr. i dag 7) Lokale mål for virksomheten Vi er i gang. Se for øvrig kommentar under punkt 5) 8) SFO Avventer en helhetlig plan for alle skolene7oppvekstenhetene på punkt 8.1, 8.4, 8.5 og og 8.3 er ivaretatt. 9) Kompetansestrategi for oppvekstsektoren Mye bra! Høringsutkastet er ikke diskutert i SU da første møte i SU vil bli avholdt onsdag 6. november. Kommentarer til høringsutkastet er kun undertegnedes tanker. Jan Helge Asperheim Enhetsleder Knarrlagsund oppvekstsenter Side 21 av 27

133 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Kvenvær oppvekstsenter Sak 3 Kommunedelplan oppvekst - høring A. Viktig å få synliggjort hvor mye de enkelte tiltakene koster og at begrensinger på gjennomføring i mangel på tid eller økonomi må synliggjøres. B. Viktig å legge vekt på punktene om å prioritere barnehage og småskoletrinn. Tidlig innsats er viktig. Side 22 av 27

134 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Høringsuttalelser fra andre Utdanningsforbundet HØRINGSSVAR TIL KOMMUNEDELPLAN: «KVALITET I OPPVEKSTSEKTOREN» HITRA KOMMUNE Dette er en omfattende plan med gode mål for oppvekstsektoren. Vi har gjennomgått plana og kommer her med noen spørsmål, noen refleksjoner, noen rettelser og noen konkrete ønsker. 1.3 Fillan skole ønsker å ha fast nettverksgruppe med veiledning fra PPT for morsmålslærere, faglærere og kontaktlærere. Dette fordi skolen er den som kommunen har pekt ut til å ha spesielt ansvar her. Se omtalte punkt: 1.3 og Årstallsfeil? Å spre Fillan skole sin leseplan er greit, men hva er satsingen i 1. og 2. klasse? 1.5 Det er viktig å følge med på om dette lar seg gjøre. Det skal være balanse mellom innsparingen på spes.ped. i 2.5 og satsingen på forebygging i småskolen i Vanskelig tema og mål blir det bedre for elevene eller en papirtiger? «Det er mitt valg» lærere (også nye) må kurses og oppdateres i programmet hvis det skal ha noen funksjon. Lenge siden kurs nå. 3.4 Digital mobbing hva gjør vi høst 2013? Problemet er her nå. Bør vi starte kartlegging nå skal vi kurses? Det er et viktig tema. Men, er temaet digital mobbing - noe skolen alene skal ha ansvar for? Forskning viser at dette i hovedsak skjer på fritiden hvem andre skal bidra til å løse utfordringene med dette? Vi stiller spørsmål ved om alle nye oppgaver og ansvar går utover vår viktigste jobb, å planlegge, gjennomføre og evaluere god undervisning? 4.1 Vår største skole heter nå Fillan skole dette bør rettes i planen. # Det er nå to ansatte lærere på videreutdanning bør dette bli med i planen? 4.3 Våre morsmålslærere jobber allerede på flere skoler! Det er viktig å arbeide med deres tilsettingsforhold. Vi må beholde dem vi har og rekruttere nye i de språk vi mangler. 6.2 Dette er i gang allerede. Elevundersøkelsen og arbeidsmetode står beskrevet i planen tidligere i punkt 3.5, må det stå begge steder? 6.5 Lærings og elevsamtaler? Dette har vel alle skoler fra før, det utføres to ganger i året nå, er dette i tillegg noe nytt? 7.2 Farging av lokal kystkultur i de lokale læreplanene vi gjør noe allerede nå, men er ikke ferdig med å prege alle læringsmålene. For å få til utvikling på dette feltet avhenger mye av skyss også. Noen av valgfagene satser også på lokal preging i sine mål nå. 8.2 har en del skrivefeil. Skal det stå: Minst en av planleggingsdagene skal være SFO? 8.6 DKS etter skoletid? Da er jo ikke alle elevene her? Hva menes egentlig her? Er kapittel 9 en slags oppsummering? 9.5 Kartlegge kompetansen til ansatte nå igjen? Slike oversikter har vi levert til personalavdelingen flere ganger, kan det være aktuelt at bare de siste ansatte gjør dette nå? Vi støtter jo at det å ha en plan framover er nyttig for kommunen. (I det gamle dokumentet på s.35 er det skrevet noe om dette allerede.) 9.19 Hvilke tester? Kan teksten presiseres litt her. Side 23 av 27

135 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Folkehelsekoordinator i Frøya og Hitra Høringsuttalelse Kommunedelplan oppvekst-rullering høst 2013 Har lest høringsutkastet og har følgende kommentarer: Viktig Lovgrunnlag og nasjonale føringer som bakteppe: Folkehelseloven av Denne vektlegger bl.a. følgende: Tenke Helse i alt vi gjør Plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse Befolkningens helse er blant samfunnets aller viktigste ressurser Redusere negative påvirkningsfaktorer og øke positive påvirkningsfaktorer i forhold til folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Plan og bygningsloven sier noe om: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Samhandlingsreformen sier: Har fokus på å forebygge framfor å reparere Tidlig innsats Ny Folkehelselov som styrker kommunens ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer Opplæringsloven og læreplan for den 10 årige grunnskolen: 1-1 Formålet med opplæringa, her står det bl.a.: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Side 24 av 27

136 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Rammeplan barnehager har følgende fokus som ett av sine 7 fagområder: Kropp, bevegelse og helse. I Hitra Kommunes Kommuneplan leser jeg i samfunnsdelen : Visjoner: Hitra er «Mulighetenes øy» og kommunen som «satser på barn og unge». Her skal det være «livskvalitet for alle» Under levekår ser jeg: Her er det spesielt sosialhjelpstilfeller og mottakere av attførings/rehabiliteringspenger som slår sterkt ut Hovedmål 1 Hitra kommunen som satser på barn og unge 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av læring, mestring og utvikling HITRA VIL tilrettelegge for idrettsutfoldelse, både i bredde og topp, som helsefremmende, trivselsskapende og forebyggende element. HITRA VIL barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle og samarbeide tverrfaglig med andre offentlige tjenester for å gi riktig hjelp til riktig tid Grunnskolen skal ha sterkt fokus på basisferdigheter slik at alle som evner det lærer å lese, skrive, behandle tall, beherske IKT og mestre grunnleggende sosiale ferdigheter Utvikle barn og unges identitet blant annet ved å ta i bruk alternative læringsarenaer i kommunen, med basis i Hitras historie, næringsliv, kultur og natur Fremme barn og unges helse gjennom satsing på fysisk aktivitet og kosthold i tråd med kommunens satsing som FYSAK kommune. Vedlegg: Skolemåltid på alle skoler i Hitra innen I kommunedelplan oppvekst står det: 1. Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. 5. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole/barnehage. Side 25 av 27

137 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Satsningsområder for sektoren: 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole/barnehage. Ønsker å vektlegge følgende på bakgrunn av ovenfor nevnte områder: I helseprofiler for Hitra ser vi at vi bl.a. har utfordringer i forhold til: Overvekt Muskel-skjelettplager Diabetes 2 Se Disse bør mer inn i planen som overordnet grunnlag for innsats. Som Folkehelsekoordinator er det bl.a. min oppgave å være pådriver for at folkehelseperspektivet ivaretas i kommunale planer. Vi skal ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og kunnskap om hva som fremmer og hva som hemmer god helse. Kommunen satser på barn/unge og det er her vi har anledning til forebygging. Hvilke faktorer holder oss friske? Blir viktig å ha med klargjøring av dette i planene-hvilke tiltak bevisstgjør oss i et folkehelseperspektiv? Jeg har etablert en Interkommunal Folkehelsegruppe som skal være rådgivende, støttende og korrigerende til folkehelsekoordinator i Folkehelsearbeidet. Denne består av rådmenn, ordførere, kommuneoverleger, kommunalsjef Oppvekst og Kultur Frøya, kommunalsjef Helse Hitra, leder Hitra Frøya Folkehelsesenter og fagledere helsestasjonene. Folkehelsekoordinator vil etter avgjørelse i første møtet sette i gang ett arbeid med å kartlegge kosthold og fysisk aktivitet i skoler og barnehager Hitra og Frøya. Dette som ett grunnlag for videre arbeid/tiltak. Dette er også i tråd med nasjonale føringer på området. Folkehelsekoordinator satser på å få med kommuneplanleggere og representanter fra skoler og barnehager i et samlingsbasert utviklingsarbeid innen folkehelse gjennom fylkeskommunen som starter i høst 2013.Her vil vi få drahjelp i systematisk folkehelsearbeid på tvers (kartleggingsverktøy mm.) Etter hvert fins det dokumentasjon og forskning som viser sammenheng mellom bevegelse og læring /kosthold og læring. Målet er å få til lokal kartlegging som gir oss større grunnlag for målrettete tiltak. Det blir viktig å få dette inn i planer som en rød tråd i enda større grad enn i dag. Og deretter i hverdagen i større grad og mer likt over hele linja. Det er da vi kan få til felles løft! Side 26 av 27

138 Hitra kommune Saksnummer: 2013/ Kommunedelplan oppvekst 7240 Hitra Rådmannens vurdering av høringsuttalelser Våre kropper er skapt til bevegelse og man kan lure på om vi går i riktig retning! Hitra er en FYSAK kommune, dette er vektlagt i samfunnsdelen, men synes ikke det kommer godt nok igjen i delplanen. RØRIS/Mini RØRIS er også et etablert FYSAK tiltak i skoler og barnehager og bør få sin plass som et tiltak som sikrer kontinuitet (kanskje vi kan bruke RØRIS som grunnlag for en forskning omkring bevegelsens betydning i forhold til læring?) Kan dette komme inn som et tiltak i forhold til å utvikle «grunnleggende ferdigheter»? Vi har kunnskap om bevegelsens betydning for læring, utvikling og helse. Jeg er opptatt av «røde tråder» og ønsker at vi med bakgrunn i en kartlegging av området i neste omgang kan sikre at skoler/barnehager kan ha mer samkjørt linje gjøre/si det samme. I tillegg blir det videre viktig å ha med foreldre og frivillighet, da det er dugnad som fremmer folkehelsearbeidet. Hvordan jobbes det med skolemåltider? (se skolemåltid alle skoler innen 2008) Håper disse momenter kan drøftes i forhold til folkehelseperspektivet i planen. Hitra Marit K. Olsen Folkehelsekoordinator Frøya Hitra Side 27 av 27

139

140 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen... 6 Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen - Kunnskapsløftet... 7 Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling... 8 Kommuneplanens handlingsprogram... 9 Andre sentrale styringsdokumenter... 9 Planprosessen Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Tverrfaglig samarbeid Alternative læringsarenaer og friluftsliv Ny forskrift for vurdering i grunnskolen Læringsmiljø og klasseledelse Tilpassa opplæring og spesialundervisning Flerspråklige barn i barnehage og skole Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Antall barn i aldergruppa 0-6 år Kvalitet i barnehagen Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Hva kjennetegner grunnskolene i Hitra kommune Antall barn i aldergruppa 6-15 år Kvalitet i grunnskolen Statlige sentralgitte undersøkelser Framtidas barnehage og skole Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Fødselstall og elevtallsutvikling Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Satsingsområder for sektoren Kriterier for måloppnåelse Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet Økonomi og bærekraft Kompetanse og kompetanseutvikling Barnehage Grunnskole (herunder leirskole) Skolefritidsordning PP-tjenesten Kompetansestrategi for oppvekstsektoren Ledelse Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 2 av 48

141 Forord Hitra kommunestyre fattet vedtak den i sak 50/08, Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune Sluttbehandling, i møte den Vedtaket fokuserte i flere sammenhenger på kvaliteten i oppvekstsektoren. Rådmannen la fram et første utkast til utredningsdokument til drøfting i forbindelse med møte i Oppvekstkomiteen den Etter en lang og inkluderende prosess fattet Hitra kommunestyre den i sak 122/10 slikt enstemmig vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan Oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den er framlagt i komiteens møte den 8. juni 2010 med endringer som følge av høringsprosess. 2. Kommunedelplanen legger føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fra og med høsten Planen skal rulleres hvert år, første gang høsten Rulleringen skjer i forbindelse med kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, der mål for virksomheten for kommende år angis. 4. Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter for 2010, og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til budsjettet for 2011 / Økonomiplanen for Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) Hjemmel for planen er Plan- og bygningslovens 11-1 om kommuneplan. De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett og økonomiplan hvert år, første gang høsten 2010, og nå sist i forbindelse med budsjett for 2013 / Handlingsprogram for Gjeldende plan er vedtatt av Hitra kommunestyre den i K-sak 15/13. Denne planen er evaluert, og har vært ute til høring. Samarbeidsutvalgene har uttalt seg til planen. Hitra den 30. oktober 2013 Kjell R. Sæther Kommunalsjef Oppvekst Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 3 av 48

142 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan er en utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, i vår kommune kalt Strategisk plan for samfunnsutvikling. Denne angir lokale satsingsområder for sektoren gjennom hovedmål og delmål. Kommunedelplanen har 4 års varighet. Kommunedelplanens utøvelse skal synliggjøres i virksomhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner. Disse danner igjen grunnlag for halvårs-, måneds- og ukeplaner for barn og unge. Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Rammeplan for barnehagen Læreplanverket for grunnskolen Nasjonalt nivå Kommunalt nivå Kommuneplan Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune (m/ Handlingsprogram og Økonomiplan) Kommunedelplan Kvalitet i oppvekstsektoren Virksomhet nivå Virksomhetsplan For enheten Årsplan For enheten (Barnehage) Lokale læreplaner For enheten (skole) Halvårs-, måneds- og ukeplaner Halvårs-, periode- og ukeplaner Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 4 av 48

143 Barnehageloven Barnehagen reguleres av lov om barnehager fra Formål og innhold beskrives i 1 og 2: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplan for barnehagen Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Innledningsvis formuleres følgende knyttet til barnehagens formål om omsorg, lek og læring: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 5 av 48

144 danning. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. De kan utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Planen deler opp virksomhetens innhold innenfor 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen Det er opplæringsloven som regulerer opplæringen i grunnskolen og i den videregående skolen. Formålet beskrives slik: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Loven forulerer videre hva opplæringa skal inneholde (1. ledd), og at det skal utarbeides læreplaner (3. ledd) for de ulike skoleslagene. For grunnskolen formuleres det slik: 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Grunnskoleopplæringa skal omfatte religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 6 av 48

145 leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast. Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon. Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-3. Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet. Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen - Kunnskapsløftet Læreplanverket for grunnskolen er 3 delt: 1. Grunnleggende ferdigheter på tvers av læreplanene Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2. Læreplaner Grunnskolefag - læreplaner Elevrådsarbeid Fordypning i engelsk Fordypning i norsk Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Religion, livssyn og etikk Utdanningsvalg Gjennomgående fag -læreplaner (grunnskole og videregående) Engelsk Finsk som 2. språk Fremmedspråk Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Kroppsøving (revidert 2012) Matematikk fellesfag Morsmål for språklige minoriteter Naturfag Norsk Samfunnsfag 3. Kompetansemål på tvers av læreplanene Etter 2.årstrinn Etter 4.årstrinn Etter 7.årstrinn Etter 10.årstrinn Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 7 av 48

146 Slik gjør vi det Slik gjør vi det Slik gjør vi det Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling I planen formuleres følgende målsettinger knyttet til grunnskoleopplæring: Hovedmål 1 Hitra kommunen som satser på barn og unge Hovedmålet nås gjennom følgende delmål: 1.1 Hitra vil ha varierte og identitetsskapende tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av læring, mestring og utvikling 1.3 Hitra vil at foreldrene skal føle hjelp og støtte i rollen som oppdragere. Det er spesielt delmålene 1.2 og 1.3 som berører grunnskolen spesielt. Her er det formulert følgende Slik gjør vi det - punkter: Barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle og samarbeide tverrfaglig med andre offentlige tjenester for å gi riktig hjelp til riktig tid Legge til rette for at alle som ønsker det får tilbud om plass i barnehage Utvikle barnehagetilbudet i tråd med barnets, foreldrenes og samfunnets behov Samarbeide om best mulig overgang mellom barnehage grunnskole, barnetrinn ungdomstrinn, grunnskole videregående skole Grunnskolen skal ha sterkt fokus på basisferdigheter slik at alle som evner det lærer å lese, skrive, behandle tall, beherske IKT og mestre grunnleggende sosiale ferdigheter Utvikle kvaliteten på skolen gjennom elev- og foreldremedvirkning Utvikle barn og unges identitet blant annet ved å ta i bruk alternative læringsarenaer i kommunen, med basis i Hitras historie, næringsliv, kultur og natur Fremme barn og unges helse gjennom satsing på fysisk aktivitet og kosthold i tråd med kommunens satsing som FYSAK kommune Trafikksikkerheten i nærheten av skoler og barnehager skal søkes forbedret, blant annet gjennom å påvirke regionale myndigheter til å etablere nødvendige gang- og sykkelstier Legge til rette for at ungdom får medinnflytelse og medbestemmelse, blant annet gjennom videreføring og satsing på Hitra ungdomsråd (HUR). Delmål 1.3: Alle tilbud for barn og unge, både innenfor offentligheten og i frivillige lag og organisasjoner, skal legge vekt på forebygging på et tidligst mulig tidspunkt, slik at en unngår skjevutvikling både fysisk, psykisk og sosialt Tilbud for barn og unge skal være rusfrie og kriminalitetsforbyggende Foreldrerollen skal styrkes, og foreldrene som ressurs må stimuleres til det beste for barn og unge. Alle, og spesielt unge foreldre, skal gis tilbud om hjelp og veiledning knyttet til det å være foreldre Alle barn og unge, og de foresatte, skal gis informasjon og opplæring i holdninger knyttet til bruk og misbruk av IKT og internett Barn og unge som har behov for det, skal kunne motta leksehjelp. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 8 av 48

147 Kommuneplanens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram har en 4 årig horisont, som sees i sammenheng med kommunens økonomiplan for 4-årsperioden. Dokumentet skal legge føringer for kommunens aktivitet i 4-årsperioden. Handlingsprogrammet skal gi uttrykk for prioriteringer, i denne sammenhengen koblet opp mot kommunens økonomiske rammefaktorer. Målene skal brytes ned til tiltak, som skal prioriteres og dermed finne sin plass i 4 årsløpet. Kommunedelplan oppvekst har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. Det vises til målene beskrevet under «Satsingsområder for oppvekstsektoren ». Andre sentrale styringsdokumenter Staten legger føringer for hvilke endringer som skal skje gjennom stortingsmeldinger og NOU er. I tillegg gis det ut veiledningsmateriell og formelle veiledere. Veiledere har på det nærmeste forskriftsstatus. Følgende veiledere er sentrale: Spesialundervisning (Både skole og barnehage) o Innledning, tidlig innsats o Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder o Overgangen mellom barnehage og skole og overgangen mellom ulike skoler o Retten til opplæring o Retten til spesialundervisning o Saksgangen knyttet til spesialundervisning o Særlige bestemmelser for videregående opplæring og spesialundervisning Vurdering på barnetrinnet Vurdering på ungdomstrinnet Følgende stortingsmeldinger er kommet de siste årene: Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen o Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager o Styrke barnehagen som læringsarena o Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolenrett til læring (NOU) o Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter o Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring o Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Tidlig innsats Bedre kartlegging og måling av resultater: Kompetanseløft for lærerne Mer tid til undervisning Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 9 av 48

148 Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap o Fire forventinger til PP-tjenesten: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner o Forventninger til barnehagene og grunnopplæringen sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring Muligheter o Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. o Meldingen peker på tre hovedområder som den mener det er viktig å arbeide med: økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse bedre opplæring i regning og lesing Stortingsmelding nr. 24 ( ) Framtidens barnehage o Kunnskap om barnehagen o Et tilgjengelig barnehagetilbud for alle o Styring av barnehagesektoren o Bemanning og barnegruppen o Personalets kompetanse (Se egen strategi) o Barnehagens innhold o Barnehagens samarbeid med foreldre o Enkeltbarnet i fellesskapet og samarbeid til barnets beste Stortingsmelding nr. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen o En inkluderende fellesskole som innebærer følgende: Beholde dagens lov om privatskoler Videreføre kompetanse- og utviklingstiltak for skoler og skoleeiere Satse på et godt læringsmiljø Målrette tiltak mot mobbing Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 10 av 48

149 o Relevans og fleksibilitet i videregående opplæring med disse hovedpunktene: Gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen for å styrke relevans og kvalitet Utvide muligheten for tidligere fordypning i lærefagene Øke fleksibiliteten i videregående opplæring, blant annet gjennom tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv Gi elever med fullført fag- og yrkeskompetanse rett til påbygging til generell studiekompetanse Etablere flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning o Grunnopplæring for framtidens samfunn med blant annet følgende forslag: Nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere i hvilken grad dagens skolefag dekker de kompetanser og ferdigheter som elevene vil ha behov i framtidas arbeidsliv. Fornye den Generelle delen av læreplanverket Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 11 av 48

150 Planprosessen Planen skal rulleres hvert år, som del av kommunens årshjul: Årshjul i Hitra kommune Oppvekst Virksomhetsplan og årsplan - ferdigstilles på enhetene Styringsdialog med enhetene Mål- resultat- og utviklingssamtaler Handlingsprogram Årsbudsjett (som grunnlag for enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Kommunedelplan Oppvekst Rullering som grunnlag for enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år Medarbeiderundersøkelse Oppstart budsjettprosess 1. januar 1. juli Medarbeidersamtaler hele 1. halvår 1. april Årsregnskap avlegges Årsmelding Oppvekst På bakgrunn av kommunedelplan og virksomhetsplan Tilstandsrapport Grunnskole (Udir) Årsregnskap inkl. årsberetning Tertialrapport 1. tertial Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Kommunedelplanene legger grunnlaget for enhetenes virksomhetsplanlegging. Arbeidet med rullering av planene gjøres parallelt med budsjettprosessene. Kommunedelplanene og enhetenes årsbudsjetter er således gjensidig avhengig av hverandre. Kommunedelplanene beskriver hvilke satsingsområder som skal gjennomføres kommende periode, og budsjett / handlingsprogram beskriver ressursene som er tilgjengelige. Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 12 av 48

151 Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Oppvekstsektoren i Hitra kommune består av følgende enheter Fillan sentralskole / Hitra ungdomskole, 1-10 skole med 311 elever Fillan barnehage, 3 avdelings barnehage med 55 barn Strand oppvekstsenter, 1-7 skole med 75 elever og 3 avd. barnehage med 39 barn Barman oppvekstsenter, 1-5 skole med 57 elever og 3 avd. barnehage med 50 barn Knarrlagsund oppvekstsenter, 1-7 skole med 57 elever og 2 avd. barnehage med 40 barn Kvenvær oppvekstsenter, 1-4 skole med 5 elever og 1 avd. barnehage med 7 barn Alle oppvekstsentrene og Fillan skole har i tillegg med SFO-avdelinger med totalt ca. 80 barn. Totalt omfatter tilbudet ca. 190 barn i barnehage, noe som utgjør ca. 90 % av alle barn fra 1 6 år, og ca. 505 elever i grunnskolen. Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Hitra kommune har en desentralisert oppvekstsektor med 5 skole- og barnehagekretser. Kretsen har solid historisk forankring i Hitras grendesamfunn med tettstedene Fillan, Melandsjø/ Kjerringvåg, Sandstad/Hestvika, Knarrlagsund og Kvenvær. Utgangspunktet er kommunestrukturen før 1964 med kommunene Hitra, Fillan (med Fjellværøy/Ulvøy), Sandstad og Kvenvær. Med basis i den geografiske oppdelingen har oppvekstinstitusjonene vokst fram. Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Hitra kommune har i flere år fokusert på helheten i oppveksten for øyas barn og unge. Vi kan se dette blant annet gjennom: Etablering av oppvekstsentre i alle kretser bortsett fra Fillan Fokus på gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom grunnskole og videregående skole. Forberedelse til skolen gjennom 6-årsprosjetket på 1980 og -90 tallet, og skolestartergrupper fram til dags dato. Tidlig kartlegging av språk (TRAS) gjennom prosjektet Rom for lesing videre over mot ROM ROM Rom for lesing gir rom for læring, implementert i Prosjektet Et vedvarende helhetlig 13-årig opplæringsløp (senere 18-årig) med fokus på matematikk, alternative læringsarena og språklig bevissthet. Prosjektet videreføres gjennom arbeidet med å utarbeide og ferdigstille lokale læreplaner høsten Etablering av fagteam i samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole Tverrfaglig samarbeid Etablering av stormøte og samarbeidsteam knyttet til helhetlig tverrfaglig innsats knyttet til utsatte barn og unge. Etablering av stilling som rådgiver for barn og unge Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 13 av 48

152 Alternative læringsarenaer og friluftsliv Langsiktig arbeid med fokus på utebarnehage gjennom prosjektet «Friluftsbarnehage» i perioden Arbeid med partnerskapsavtaler med samarbeid om opplæring overfor næringsliv, offentlige institusjoner og andre organisasjoner i nærmiljøet. Ny forskrift for vurdering i grunnskolen Vurdering i grunnskolen med kompetanseheving for lærere og skoleledere i perioden Lokale læreplaner for kommunene Frøya og Hitra utformet i perioden Læringsmiljø og klasseledelse Innføring av «Det er mitt valg» i barnehage og grunnskole, i samarbeid med Lions Club Hitra. Lokalsamfunn med MOT Samarbeidsavtale på ungdomstrinnet. Fokus på læringsmiljø gjennom oppstart med det 3-årige programmet «LP-modellen, Læringsmiljø og pedagogisk analyse» høsten Tilpassa opplæring og spesialundervisning Igangsatt prosjekt i 2012, i samarbeid med Frøya og Snillfjord kommuner, med fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning Etablering av «Arbeidsløypa» høsten 2013 Et system for tidlig innsats og forbedret analyse for barn og elever som vi er bekymret for. Flerspråklige barn i barnehage og skole Etablering av plan for språkstimulering i barnehagen, med tilhørende opplegg for språkstimuleringsgrupper. Etablering av innføringsgrupper ved Fillan skole for nyankomne flerspråklige elever med behov for opplæring etter opplæringslovens 2-8. Forbedring av kvaliteten på opplæringa gjennom kursing av ansatte i regi av NAFO. Styrking av kompetanse i PP-tjenesten gjennom Faglig løft Etablering av nettverksgruppe mellom fagmiljøet på Fillan skole og de øvrige oppvekstsentrene. Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en barnehagestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en ordinær barnehage. Kommunen har, som landet for øvrig, fokusert på den kvantitative kvaliteten i barnehagen: Barnehageplass for alle. Våren 2013 vedtok Hitra kommunestyre at alle barn skal ha rett til barnehageplass fra den datoen de fyller ett år. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 10 år med en utvikling av der 4 av 5 kretser har økt tilbudet om plasser betydelig. Spesielt gjelder dette Barman, Strand og Knarrlagsund krets. I høst gjennomførte man også en midlertidig økning i Fillan krets gjennom leie av Grendehuset. I dagens situasjon kan kommunen tilby barnehageplass for alle som har rett på plass. Inntil videre medfører dette midlertidige utvidelser ved Stand oppvekstsenter- og Filan barnehage. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 14 av 48

153 Det er likevel slik at ikke alle kan få tildelt plass ved den barnehagen de primært ønsker plass. Kommunen fører jevnlige opptak i løpet av året etter som søknader kommer inn og barn får plass. Antall barn i aldergruppa 0-6 år Pr i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 0-6 år (førskolealder) Summeringene på hhv «Stor» og «Små» barn danner grunnlaget for å vurdere antall plasser i barnehagene i aldersgruppa 1-6 år: * Stor Små SUM Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE * Pr Barn med barnehageplass pr framkommer slik: Enhet Barn over 3 år Barn under 3 år Sum antall barn Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE Det er i tillegg 9 barn født i 2012 som ønsker plass i løpet av høsten Når disse har fått plass vil 198 av 206 barn ha plass i barnehage på Hitra (96,1 %). Barnehagesektoren konklusjoner i vedtatt Barnehage og skolebruksplan Ved kommunestyrets behandling av planen i november 2012 ble det lagt til grunn en utvidelse av Fillan barnehage, slik at kapasiteten ved barnehagene kunne styrkes. Barnehagene har pr. i dag slik kapasitet, inkl. økt kapasitet ved Fillan barnehage (Leie av Fillan grendehus), og utvidet småbarnsavdeling ved Strand barnehage (fra 9 13 plasser): Antall plasser Avdelinger TOTALE Enhet 1 2 TOTAL STOR 1 2 TOTAL SMÅ PLASSER Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM Som vi ser av tallene bruker kommunen totalt sett dagens kapasitet. På Strand- og Barman oppvekstsenters barnehager er det noen ganger en kombinert avdeling for små og store barn. Som vi ser er det færre storbarnsplasser enn brukere. Noen store barn er i kombinerte avdelinger, og noen fyller ikke 3 år før på høsten, og teller dermed 2 plasser fram til da. Utbygging ved Fillan barnehage Fillan barnehage er vedtatt utbygd med 2 avdelinger. Dette vil gi en kapasitetsøkning på totalt 26 småbarnsplasser. Beregnet ferdigstillelse av barnehagen (fullt renover med tilbygg) er Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 15 av 48

154 beregnet til årsskiftet Dette vil kunne dekke kommunes behov fram mot ca En må deretter utvide kapasiteten i kommunen ytterligere. Kvalitet i barnehagen Barnehagelovens 2 sier at barnehagene skal utarbeide årsplan for barnehagen. Årsplanen skal ta utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, og vise hvordan denne gjennomføres ved barnehagen, tilpasset de lokale forhold. Hitra kommune har få helhetlige systemer for å vurdere kvaliteten på tjenestene innenfor barnehageområdet. En har tidligere hatt brukerundersøkelser der barnehagene har kommet godt ut med tanke på kvalitet. Kommunen har, vinteren , gjennomført brukerundersøkelse knyttet til kvaliteten i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført via portalen «Bedre kommune». Undersøkelsen viser at barnehagene på Hitra ligger like under- og på gjennomsnittet av kommunene som har tatt i bruk systemet. En bør i fortsettelsen søke å etablere et system for analyse / vurdering av kvaliteten på tjenestene i barnehagen. Dette er et omfattende arbeid, som blant annet krever at omfang og kvalitet på eksisterende tjenester beskrives forholdsvis detaljert og presist. Dette arbeidet gis prioritet gjennom analyse av den gjennomførte brukerundersøkelsen. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 16 av 48

155 Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Hva kjennetegner grunnskolene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en skolestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en sentral ungdomsskole. Kommunen har en 1-4 skole, en 1-5 skole og to 1-7 skoler utenom Fillan. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 5 år der elevtallet har økt som følge av tilflytting. Spesielt gjelder dette Fillan og Knarrlagsund krets. De to siste år har elevtallet sunket fra 549 elever til 508 elever. Antall barn i aldergruppa 6-15 år Pr. i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 6-15 år (skoleelever) bosatt i kretsene: Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE klasse klasse Hitra kommune har pr. i dag 5 grunnskoler. Skolene har slikt antall elever og klasser (GSI 2013): Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G Fillan (Fulldelt) 311 elever klasser Strand (4-delt) 75 elever klasser Barman (4-delt) 57 elever klasser Kn.sund (4-delt) 57 elever klasser Kvenvær (U-delt) 5 elever klasse 1 SUM ELEVER 505 elever SUM KLASSER 28 klasser G = Grupperom (rom for 12 elever og færre, ned til 4 5 elever.). Røde tall ved Fillan skole, 6. og 7. trinn på mellomtrinnet, viser manglende antall klasserom pr i dag. På mellomtrinnet er det pr. i dag 3 klasserom, - det mangler 3 klasserom. (Et av klasserommene på U-trinnet ved Fillan skole brukes av innføringsgruppene / mottaksklassen) Totalt elevtall i grunnskolene er på 505 elever. Dette er en nedgang på 32 elever fra forrige skoleår. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det gikk ut 68 elever fra siste års 10. tinn, mens det i høst startet 41 elever på 1. trinn. Det gir en netto reduksjon på 27 elever. I tillegg har det flyttet 5 elever mer enn det har flyttet inn. Tabellen over viser at det fortsatt er kapasitetsutfordringer ved Fillan skole. Dersom en fortsatt opplever moderat tilflytting vil elevtallet holde seg på dagens nivå i årene som kommer. Kommunen vil, når kapasitetsutfordringene er løst, ha tilstrekkelig kapasitet ved skolene fram mot Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 17 av 48

156 Kvalitet i grunnskolen Kravet om kvalitativ vurdering i grunnskolen er lovhjemlet. Opplæringslovens Skoleeiers forsvarlige system angir kommunens ansvar for vurdering av virksomheten: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Formålet med Hitra kommunes helhetlig system for skolevurdering er å sikre kvalitet og resultater i grunnskolene, samt sikre og følge opp informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø og ressurser som fremkommer gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. I tillegg skal det tydeliggjøre Hitra kommunes rolle som skoleeier. Hitra kommune har skoleårene og satt fokus på vurdering gjennom kompetanseheving for alle lærere og ledere i grunnskolene. Statlige sentralgitte undersøkelser Staten har i de senere år forpliktet alle grunnskolene i landet å delta i ulike prøver og undersøkelser, i tillegg til de tradisjonelt sentralgitte eksamener for avgangselevene (10. trinn). Følgende sentralgitte prøver og undersøkelser finnes: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. og 8. og 9. trinn. Eksamen i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Undersøkelsen måler trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing. Motivasjon og faglig veiledning. I tillegg måler den medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn Alle resultater er offentliggjort på Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen (LK06). Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. og 9. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 18 av 48

157 Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver i Hitra kommune presenteres på kommunenivå. Flere av skolen har får få antall elever til at resultatene kan presenteres offentlig (Sentralgitte regler). Resultater på 5. trinn Kommunens resultater ligger litt under resultatene for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Kommunen ligger på ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner på område lesing og engelsk, men den ligger like under gjennomsnittet for regning. Resultater på 8. og 9. trinn Kommunens resultater på 8. trinn ligger under resultatene for sammenlignbare kommuner (2,9-3,0), fylket og landet. Det største avviket, når man sammenligner med andre kommuner, ligger for 2012 innenfor lesing. Det er viktig å merke seg at det er store variasjoner fra år til år. Kommunens resultater på 9. trinn ligger under landsgjennomsnittet i lesing og tett opp mot landsgjennomsnittet i regning. Engelsk ble ikke gjennomført for 9. trinn i Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 19 av 48

158 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Resultater Resultatene viser at Hitra kommunes avgangselever scorer under landsgjennomsnittet i norsk betydelig over gjennomsnittet i engelsk og på landsgjennomsnittet i matematikk. Grunnskolepoeng Elevenes avgangsresultater kan oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 39,8. Hitras verdier er angitt i tabellen. Hitra har viset en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene fram til i fjor. Siste års resultat viste en liten nedgang. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. Elevene i Hitra scorer gjennomgående omtrent på landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens 10. trinn scorer over landsgjennomsnittet på nesten alle områder, og særlig godt på medbestemmelse, fysisk læringsmiljø, og karriereveiledning. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 20 av 48

159 Mer informasjon om Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen finner du på Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 21 av 48