Innhold. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 2 av 34

Transkript

1

2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen... 6 Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen... 7 Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling Kommuneplanens handlingsprogram... 9 Andre sentrale styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Veilederen Spesialundervisning NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter Planprosessen Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Kvalitet i barnehagen Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Statlige sentralgitte undersøkelser Framtidas barnehage og skole Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Fødselstall og elevtallsutvikling Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Satsingsområder for sektoren Kriterier for måloppnåelse Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet Ansatte barnehagens og skolens viktigste resurs Kompetanse Ledelse Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 2 av 34

3 Forord Hitra kommunestyre fattet vedtak den i sak 50/08, Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune Sluttbehandling, i møte den Vedtaket fokuserte i flere sammenhenger på kvaliteten i oppvekstsektoren. Rådmannen la fram et første utkast til utredningsdokument til drøfting i forbindelse med møte i Oppvekstkomiteen den Etter en lang og inkluderende prosess fattet Hitra kommunestyre den i sak 122/10 slikt enstemmig vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan Oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den er framlagt i komiteens møte den 8. juni 2010 med endringer som følge av høringsprosess. 2. Kommunedelplanen legger føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fra og med høsten Planen skal rulleres hvert år, første gang høsten Rulleringen skjer i forbindelse med kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, der mål for virksomheten for kommende år angis. 4. Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter for 2010, og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til budsjettet for 2011 / Økonomiplanen for Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett og økonomiplan hvert år, første gang høsten For Hitra kommunestyre Hitra den 1. november 2010 Kjell R. Sæther Kommunalsjef Oppvekst Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 3 av 34

4 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan er en utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, i vår kommune kalt Strategisk plan for samfunnsutvikling. Denne angir lokale satsingsområder for sektoren gjennom hovedmål og delmål. Kommunedelplanen har 4 års varighet. Kommunedelplanens utøvelse skal synliggjøres i virksomhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner. Disse danner igjen grunnlag for halvårs-, måneds- og ukeplaner for barn og unge. Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Rammeplan for barnehagen Læreplanverket for grunnskolen Nasjonalt nivå Kommunalt nivå Kommuneplan Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune (m/ Handlingsprogram og Økonomiplan) Kommunedelplan Kvalitet i oppvekstsektoren Virksomhet nivå Virksomhetsplan For enheten Årsplan For enheten (Barnehage) Lokale læreplaner For enheten (skole) Halvårs-, måneds- og ukeplaner Halvårs-, periode- og ukeplaner Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 4 av 34

5 Barnehageloven Barnehagen reguleres av lov om barnehager fra Formål og innhold beskrives i 1 og 2: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplan for barnehagen Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Innledningsvis formuleres følgende knyttet til barnehagens formål om omsorg, lek og læring: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 5 av 34

6 danning. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. De kan utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Planen deler opp virksomhetens innhold innenfor 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen Det er opplæringsloven som regulerer opplæringen i grunnskolen og i den videregående skolen. Formålet beskrives slik: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Loven forulerer videre hva opplæringa skal inneholde (1. ledd), og at det skal utarbeides læreplaner (3. ledd) for de ulike skoleslagene. For grunnskolen formuleres det slik: 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Grunnskoleopplæringa skal omfatte religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 6 av 34

7 leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast. Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon. Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-3. Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet. Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen Læreplanverket for grunnskolen er 3 delt: 1. Grunnleggende ferdigheter på tvers av læreplanene Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2. Læreplaner Grunnskolefag - læreplaner Elevrådsarbeid Fordypning i engelsk Fordypning i norsk Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Religion, livssyn og etikk Utdanningsvalg Gjennomgående fag -læreplaner (grunnskole og videregående) Engelsk Finsk som 2. språk Fremmedspråk Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Kroppsøving Matematikk fellesfag Morsmål for språklige minoriteter Naturfag Norsk Samfunnsfag 3. Kompetansemål på tvers av læreplanene Etter 2.årstrinn Etter 4.årstrinn Etter 7.årstrinn Etter 10.årstrinn Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 7 av 34

8 Slik gjør vi det Slik gjør vi det Slik gjør vi det Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling I planen formuleres følgende målsettinger knyttet til grunnskoleopplæring: Hovedmål 1 Hitra kommunen som satser på barn og unge Hovedmålet nås gjennom følgende delmål: 1.1 Hitra vil ha varierte og identitetsskapende tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av læring, mestring og utvikling 1.3 Hitra vil at foreldrene skal føle hjelp og støtte i rollen som oppdragere. Det er spesielt delmålene 1.2 og 1.3 som berører grunnskolen spesielt. Her er det formulert følgende Slik gjør vi det - punkter: Barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle og samarbeide tverrfaglig med andre offentlige tjenester for å gi riktig hjelp til riktig tid Legge til rette for at alle som ønsker det får tilbud om plass i barnehage Utvikle barnehagetilbudet i tråd med barnets, foreldrenes og samfunnets behov Samarbeide om best mulig overgang mellom barnehage grunnskole, barnetrinn ungdomstrinn, grunnskole videregående skole Grunnskolen skal ha sterkt fokus på basisferdigheter slik at alle som evner det lærer å lese, skrive, behandle tall, beherske IKT og mestre grunnleggende sosiale ferdigheter Utvikle kvaliteten på skolen gjennom elev- og foreldremedvirkning Utvikle barn og unges identitet blant annet ved å ta i bruk alternative læringsarenaer i kommunen, med basis i Hitras historie, næringsliv, kultur og natur Fremme barn og unges helse gjennom satsing på fysisk aktivitet og kosthold i tråd med kommunens satsing som FYSAK kommune Trafikksikkerheten i nærheten av skoler og barnehager skal søkes forbedret, blant annet gjennom å påvirke regionale myndigheter til å etablere nødvendige gang- og sykkelstier Legge til rette for at ungdom får medinnflytelse og medbestemmelse, blant annet gjennom videreføring og satsing på Hitra ungdomsråd (HUR). Delmål 1.3: Alle tilbud for barn og unge, både innenfor offentligheten og i frivillige lag og organisasjoner, skal legge vekt på forebygging på et tidligst mulig tidspunkt, slik at en unngår skjevutvikling både fysisk, psykisk og sosialt Tilbud for barn og unge skal være rusfrie og kriminalitetsforbyggende Foreldrerollen skal styrkes, og foreldrene som ressurs må stimuleres til det beste for barn og unge. Alle, og spesielt unge foreldre, skal gis tilbud om hjelp og veiledning knyttet til det å være foreldre Alle barn og unge, og de foresatte, skal gis informasjon og opplæring i holdninger knyttet til bruk og misbruk av IKT og internett Barn og unge som har behov for det, skal kunne motta leksehjelp. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 8 av 34

9 Kommuneplanens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram har en 4 årig horisont, som sees i sammenheng med kommunens økonomiplan for 4-årsperioden. Dokumentet skal legge føringer for kommunens aktivitet i 4-årsperioden. Handlingsprogrammet skal gi uttrykk for prioriteringer, i denne sammenhengen koblet opp mot kommunens økonomiske rammefaktorer. Målene skal brytes ned til tiltak, som skal prioriteres og dermed finne sin plass i 4 årsløpet. Kommunedelplan oppvekst har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. På bakgrunn av disse gir budsjettet rom for gjennomføring av følgende utviklingsmål / tiltak kommende år. Felles mål for sektoren Følgende mål gis prioritet i 2012 når det gjelder oppvekstsektoren samlet: Utviklingsmål Vår Høst Arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir X X rom for læring Kartleggingen av barna skal gjennomgås og et helhetligs system der type kartleggingsmateriell og sjekkliste for gjennomføring fastsettes. X PP-tjenesten prioriterer deltakelse i systemarbeid innenfor området tidlig innsats. X Kvaliteten på opplæringen til flerspråklige barn skal forbedres gjennom blant annet styrking av kompetanse og kartleggingsmateriell. Det skal bygges systemer X X for foreldreveiledning overfor foreldre til flerspråklige barn. Kommunens system knyttet til organisering av og arbeidet med flerspråklige elever skal gjennomgås og beskrives. X Barnehage Følgende mål gis prioritet i 2012 når det gjelder barnehagene: Utviklingsmål Vår Høst Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så X X langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Det utarbeides egen årsplan for skolestartergruppa i barnehagene X Resultatmål Vår Høst Barnehageplass for alle som har lovmessig rett til det skal gjennomføres ved hovedopptaket for X Lokalitet for utviklet friluftsprofil opparbeides og tas i bruk X Det skal utvikles og gjennomføres brukerundersøkelse for å kartlegge kvaliteten i barnehagen. X Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 9 av 34

10 Grunnskole Følgende mål gis prioritet i 2012 når det gjelder grunnskolene: Utviklingsmål Vår Høst Det skal legges vekt på dyktige lærere og forsterket klasseledelse. Elevenes læringsmiljø skal styrkes gjennom kompetanseheving av lærerne i klasseledelse. Skolelederne skal gis kompetanseheving i å lede arbeidet med å forbedre X læringsmiljøet. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det er mitt valg og MOT X Alle skolene skal ta i bruk foreldreundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over foreldrenes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. X Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. X De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak og metoder, opplegg, skal gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. X Resultatene fra nasjonale prøver skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med X formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. X Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i den X tida barna er i skolefritidsordningen. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær X X undervisning (tilpasset opplæring) Resultatmål Vår Høst Skolene skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene av nasjonale prøver. Rådmannen skal på dette X grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen. Begrepsplan fra ROM-ROM skal være tatt i bruk ved alle enheter X Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 10 av 34

11 Andre sentrale styringsdokumenter Staten legger føringer for hvilke endringer som skal skje gjennom stortingsmeldinger og NOU er. I tillegg gis det ut veiledningsmateriell og formelle veiledere. Veiledere har på det nærmeste forskriftsstatus. Følgende veiledere er sentrale: Spesialundervisning (Både skole og barnehage) Vurdering på barnetrinnet Vurdering på ungdomstrinnet Følgende stortingsmeldinger og NOU-er kommet de siste årene: Kvalitet i skolen (St.m) Kvalitet i barnehagen (St.m) Rett til læring (NOU) Ledergruppa har gått gjennom dokumentene som grunnlag for å avgi anbefaling knyttet til satsingsområder. Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Kunnskapsdepartementet har langt fram St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. Regjeringen har valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Forskning som foreligger, antyder at de viktigste faktorene for å fremme barns utvikling i et barnehagetilbud er følgende: - Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelig - Godt utdannet personalet som er engasjert i sitt arbeid med barn - Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre - Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte - Kontroll som sikrer konsistent behandling - Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer - En utviklingsorientert læreplan - Tett og systematisk kontakt mellom foreldre og personalet i barnehagen Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 11 av 34

12 Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter, alle som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring og alle elever skal føle seg inkludert og oppleve mestring. Mål for norsk skole: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Tidlig innsats Staten har gjennom stortingsmeldingen pålagt kommunene å iverksette tiltak som sikrer at alle elever lærer seg å lese og regne i løpet av de første skoleårene, og utvikler disse ferdighetene videre i skoleløpet. Satsingen er ressursmessig fulgt opp slik i statsbudsjettet: Bedre kartlegging og måling av resultater: Det innføres obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. 3.trinn. Systemet med nasjonale prøver blir videreutviklet. Det innføres ny kartleggingsprøve på 1.trinn i videregående skole. Skolerlederutdanning: Det innføres en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer, og rektorer som ikke har lederutdanning vil få tilbud om dette. Kompetanseløft for lærerne: Det innføres et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Mer tid til undervisning: Mer av lærernes tid skal brukes til undervisning. Det settes i gang kartlegging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. En arbeidsgruppe nedsettes for å vurdere hvordan man kan bruke tiden i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring. Veilederen Spesialundervisning Veilederen er en utdyping av Opplæringsloven, og kommer til anvendelse både i førskolealder, grunnskole og i videregående skole. Veilederen har følgende innhold: 1. Innledning, tidlig innsats 2. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 3. Overgangen mellom barnehage og skole og overgangen mellom ulike skoler 4. Retten til opplæring 5. Retten til spesialundervisning 6. Saksgangen knyttet til spesialundervisning 7. Særlige bestemmelser for videregående opplæring og spesialundervisning Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 12 av 34

13 NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) En NOU er en utredning som kommer i forkant av en Stortingsmelding. NOU 2009: 18 Rett til læring retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. NOU-en fokuserer på følgende hovedområder: Tidlig innsats og forebygging Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Tilpassede og fleksible opplæringsløp PP-tjenesten og Statped tettere på Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Kompetanse på alle nivåer Den løfter i tillegg fra 2 røde tråder : Oppfølging Tettere oppfølging av barn og unge Tettere oppfølging når lærere trenger hjelp og systemer svikter Statlige regionale tjenester i tettere samspill med kommunene Kompetanse Økt kompetanse for alle på vanlige vansker Spesialpedagogisk og annen relevant kompetanse integrert i læringsmiljøene Spesialisert kompetanse må videreutvikles Det er foreløpig ikke kommet noen stortingsmelding knytte til det spesialpedagogiske feltet. En merker seg likevel begreper som Tidlig innsats, rett til ekstra tilrettelegging, fleksibilitet, tverrfaglighet og kompetanse. Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap St.m nr. 18 ( ) Læring og fellesskap retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. Det presenteres fire forventinger til PP-tjenesten for å tydeliggjøre mandatet og oppgavene til tjenesten: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner Det presenteres en rekke forventninger til barnehagene og grunnopplæringen. De viktigste er at staten vil sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy Staten vil i tillegg omorganisere det statlige støtteapparatet (blant annet kompetansesentrene) til et helhetlig Statped med fire regioner: Nord, Midt, Vest og Sør-øst. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 13 av 34

14 Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter St.m nr. 18 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter retter seg inn mot ungdomstrinnet. Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. Meldingen peker på tre hovedområder som den mener det er viktig å arbeide med: økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse bedre opplæring i regning og lesing Økt valgfrihet Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud. Skolene skal få noe større frihet i hvordan de vil disponere tiden, og elevene vil få tid til valgfag. Tilbudet om valgfag skal gi alle elever faglige utfordringer. Forsøket med arbeidslivsfag fortsetter fram til 2013, og alle skoler gis mulighet til å delta i forsøket. Bedre klasseledelse Lærerens evne til å være en god leder av klassen er en forutsetning for å skape en variert opplæring, der elevene er motiverte og får et godt læringsmiljø. Uten en god og trygg ledelse av klassen vil det være vanskelig å gi elevene god læring og et godt læringsutbytte. God klasseledelse er en nødvendig forutsetning for at elevene skal ha et godt læringsutbytte. Bedre klasseledelse vil også kunne redusere bråk og uro. Klasseledelse er derfor sentralt i strategien for gjennomføring. Bedre opplæring i regning og lesing Elevene skal møte faglige utfordringer og ha et godt læringsutbytte slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Forskning viser at elever i Norge er svake i tallregning. Lesing og leseopplæring er en utfordring, særlig for guttene. Derfor legger meldingen opp til en særskilt satsing på å styrke ferdighetene i regning og matematikk og videreføre lesesatsingen, som i større grad skal ha som mål å styrke guttenes leseferdigheter. Tiltaket må ses i sammenheng med overgangsprosjektet i Ny GIV, som har som formål å øke ferdighetene til elevene med de svakeste resultatene på 10. trinn. Andre tiltak Tilpasset opplæring og differensiering bygger på premisset om opplæring innenfor fellesskapets rammer. Virkelighetsnær og variert opplæring, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsmåter i alle fag. Økt motivasjon og læring gjennom IKT er også omtalt. Selv om det satses særskilt på regning og lesing, bygger meldingen på et bredt læringssyn. Det pekes også på utfordringene omkring hvordan et utfordrende ungdomstrinn kan gi god faglig kompetanse til alle elever. God kultur for tilbakemeldinger og vurdering er viktige faktorer for motivasjon og læring. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 14 av 34

15 Planprosessen Planen skal rulleres hvert år, som del av kommunens årshjul: Kommuneplan for Hitra kommune Samfunns- og Arealdel Detaljbudsjett vedtas Handlingsplan med tilhørende økonomiplan Kommunedelplaner rulleres 1. januar Årshjul i Hitra kommune Virksomhetsplan ferdigstilles på enhetene Medarbeidersamtaler hele 1. halvår Årsbudsjett (som grunnlag for rullering av kommunedelplaner og enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Medarbeiderundersøkelse i 3. kvartal 1. april Årsregnskap avlegges Årsregnskap inkl. årsberetning og Årsmelding (-er) Oppstart budsjettprosess 1. juli Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Tertialrapport 1. tertial Kommunedelplanene legger grunnlaget for enhetenes virksomhetsplanlegging. Arbeidet med rullering av planene gjøres parallelt med budsjettprosessene. Kommunedelplanene og enhetenes årsbudsjetter er således gjensidig avhengig av hverandre. Kommunedelplanene beskriver hvilke satsingsområder som skal gjennomføres kommende periode, og budsjett / handlingsprogram beskriver ressursene som er tilgjengelige. Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 15 av 34

16 Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Oppvekstsektoren i Hitra kommune består av følgende enheter Fillan sentralskole / Hitra ungdomskole, 1-10 skole med ca. 375 elever Fillan barnehage, 3 avdelings barnehage med ca. 55 barn Strand oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 80 elever og 3 avd. barnehage med ca. 45 barn Barman oppvekstsenter, 1-4 skole med ca. 50 elever og 3 avd. barnehage med ca. 55 barn Knarrlagsund oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 50 elever og 2 avd. barnehage med ca. 35 barn Kvenvær oppvekstsenter, 1-7 skole med 6 elever og 1 avd. barnehage med 7 barn Alle oppvekstsentrene og Fillan skole har i tillegg med SFO-avdelinger med totalt ca. 50 barn. Totalt omfatter tilbudet ca. 200 barn i barnehage, noe som utgjør ca. 90 % av alle barn fra 1 6 år, og ca. 550 elever i grunnskolen. Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Hitra kommune har en desentralisert oppvekstsektor med 5 skole- og barnehagekretser. Kretsen har solid historisk forankring i Hitras grendesamfunn med tettstedene Fillan, Melandsjø/ Kjerringvåg, Sandstad/Hestvika, Knarrlagsund og Kvenvær. Utgangspunktet er kommunestrukturen før 1964 med kommunene Hitra, Fillan (med Fjellværøy/Ulvøy), Sandstad og Kvenvær. Med basis i den geografiske oppdelingen har oppvekstinstitusjonene vokst fram. Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Hitra kommune har i flere år fokusert på helheten i oppveksten for øyas barn og unge. Vi kan se dette blant annet gjennom: Etablering av oppvekstsentre i alle kretser bortsett fra Fillan Fokus på gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom grunnskole og videregående skole. Forberedelse til skolen gjennom 6-årsprosjetket på 1980 og -90 tallet, og skolestartergrupper fram til dags dato. Tidlig kartlegging av språk (TRAS) gjennom prosjektet Rom for lesing videre over mot ROM ROM Rom for lesing gir rom for læring, avsluttet i Prosjektet Et vedvarende helhetlig 13-årig opplæringsløp (senere 18-årig) med fokus på matematikk, alternative læringsarena og språklig bevissthet. Prosjektet videreføres gjennom arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner høsten Etablering av fagteam i samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole Etablering av stormøte og samarbeidsteam knyttet til helhetlig tverrfaglig innsats knyttet til utsatte barn og unge. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 16 av 34

17 Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en barnehagestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en ordinær barnehage. Kommunen har, som landet for øvrig, fokusert på den kvantitative kvaliteten i barnehagen: Barnehageplass for alle. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 10 år med en utvikling av der 4 av 5 kretser har økt tilbudet om plasser betydelig. Spesielt gjelder dette Barman, Strand og Knarrlagsund krets. I en periode gjennomførte man også en midlertidig økning i Fillan krets. I dagens situasjon kan kommunen tilby barnehageplass for alle som har rett på plass (ved hovedopptak). Det er likevel slik at ikke alle kan få tildelt plass ved den barnehagen de primært ønsker plass. Kvalitet i barnehagen Barnehagelovens 2 sier at barnehagene skal utarbeide årsplan for barnehagen. Årsplanen skal ta utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, og vise hvordan denne gjennomføres ved barnehagen, tilpasset de lokale forhold. Hitra kommune har få helhetlige systemer for å vurdere kvaliteten på tjenestene innenfor barnehageområdet. En har tidligere hatt brukerundersøkelser der barnehagene har kommet godt ut med tanke på kvalitet. En bør i fortsettelsen søke å etablere et system for vurdering av kvaliteten på tjenestene i barnehagen. Dette er et omfattende arbeid, som blant annet krever at omfang og kvalitet på eksisterende tjenester beskrives forholdsvis detaljert og presist. Ut fra tilbakemeldinger på tjenestene innenfor barnehagesektoren i kommunen, gjennom blant annet møter med brukerne (foreldremøter, foreldresamtaler, osv.), er man av den oppfatning at kvalitet på tilbudet til barna er godt når det gjelder innholdet på tilbudet. En registrerer at foreldre etterspør kommunene om forhold knyttet til: Barnehagetilbud i den kretsen barna bor i / nær hjemmet Åpningstider slik at tilbudet dekker behovet. Dette er forhold som er kjent for kommunen, og som vurderes jevnlig i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 17 av 34

18 Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Kravet om kvalitativ vurdering i grunnskolen er lovhjemlet. Opplæringslovens Skoleeiers forsvarlige system angir kommunens ansvar for vurdering av virksomheten: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Formålet med Hitra kommunes helhetlig system for skolevurdering er å sikre kvalitet og resultater i grunnskolene, samt sikre og følge opp informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø og ressurser som fremkommer gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. I tillegg skal det tydeliggjøre Hitra kommunes rolle som skoleeier. Hitra kommune har skoleårene og satt fokus på vurdering gjennom kompetanseheving for alle lærere og ledere i grunnskolene. Statlige sentralgitte undersøkelser Staten har i de senere år forpliktet alle grunnskolene i landet å delta i ulike prøver og undersøkelser, i tillegg til de tradisjonelt sentralgitte eksamener for avgangselevene (10. trinn). Følgende sentralgitte prøver og undersøkelser finnes: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. og 8. og 9. trinn. Eksamen i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Undersøkelsen måler trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing. Motivasjon og faglig veiledning. I tillegg måler den medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn Alle resultater er offentliggjort på Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen (LK06). Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 18 av 34

19 Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. og 9. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver i Hitra kommune presenteres på kommunenivå. Flere av skolen har får få antall elever til at resultatene kan presenteres offentlig (Sentralgitte regler). Resultater på 5. trinn Kommunens resultater ligger litt under resultatene for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Kommunen ligger på ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner på område lesing, men den ligger like under landsgjennomsnittet (2,0) for regning. Resultater på 8. og 9. trinn Kommunens resultater på 8. trinn ligger under-, på-, og litt over resultatene for sammenlignbare kommuner (3,0), fylket og landet. Det største avviket, når man sammenligner med andre kommuner, ligger for 2010 innenfor engelsk. I matematikk ligger kommunen betydelig over landsgjennomsnittet. Det er viktig å merke seg at det er store variasjoner fra år til år. Kommunens resultater på 9. trinn ligger på landsgjennomsnittet i norsk og matematikk. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 19 av 34

20 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Resultater Resultatene viser at Hitra kommunes avgangselever scorer under landsgjennomsnittet i norsk betydelig over gjennomsnittet i engelsk og på landsgjennomsnittet i matematikk. Grunnskolepoeng Elevenes avgangsresultater kan oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer 44 som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et 42 gjennomsnitt. Deretter ganges 40 gjennomsnittet med ,1 40,3 39,7 Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 39,8. Hitras verdier er angitt i tabellen. Det er gledelig å melde at Hitra viser en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. Elevene i Hitra scorer gjennomgående omtrent på landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens 10. trinn scorer over landsgjennomsnittet på nesten alle områder, og særlig godt på medbestemmelse, fysisk læringsmiljø, og karriereveiledning. Mer informasjon om Elevundersøkelsen finner du på , Hitra ungdomsskole Sistranda skole Sodin skole Landsgjennomsnittet Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 20 av 34

21 Framtidas barnehage og skole For at man skal kunne sette mål for videre utvikling av sektoren, må man danne seg et bilde av hvordan en ønsker at framtidas skole og barnehage skal se ut. Dette må blant annet sees i lys av: Hvilke krav overordnet myndighet (staten) setter til barnehage og skole gjennom overordnede styringsdokumenter (barnehagelov, opplæringslov, rammeplan for barnehagen, læreplan for skolen, stortingsmeldinger osv.). Kommunens målsettinger knyttet til oppvekstområdet beskrevet i kommuneplanen. Resultater av kvalitetsmålinger i skoler og barnehager (Enhetenes standpunkt eller ståsted ) Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Hitra kommune opplever en befolkningsutvikling preget av lavere fødselstall, tilflytting av barn i grunnskolealder og økende arbeidsinnvandring. Næringslivet bærer preg av tungt innsalg av havbruksnæring og en økende turistnæring, med tilhørende økende, men noe sesongbetong servicenæring. Kommunen har lav arbeidsledighet og har behov for å rekruttere arbeidskraft og kompetanse i alle sektorer. Befolkningsutvikling Hitra Fødselstall og elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i framtida er svakt synkende, korrigert for tilflytting. Utviklingstallene er en av de viktigste grunnlagsanalysene for programmering av tilbudet til barn og unge i framtida. Hitra kommune opplever at elevtallet er synkende i alle kretser, bortsett fra Fillan og til dels Knarrlagsund. Dette danner grunnlaget for samlingen av tilbudet innenfor sektoren, i og i nærheten av Fillan. Utviklingen av de store hjørnestensbedriftene Marine Harvest og Lerøy Midnor vil i tillegg måtte påvirke utviklingen. Det er klar sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og kunnskapsnivået i skolen. Foreldre med relativt sett lavere utdanning har mindre ressurser å støtte barna med enn i Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 21 av 34

22 kommuner med større andel av høyere utdanning. Hitra scorer i tillegg indeks 10 på attføringspenger, noe som indikerer stor grad av skillsmisser, og dermed større andel av enslige forsørgere enn i andre kommunen. Dette kan også, relativt sett, påvirke innbyggernes evne til å følge opp barna på skolen. Utvikling antall elever fra Framskriving Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Havbruksnæringens ekspansjon de senere år har ført til større behov for arbeidskraft. Behovet dekkes i stor grad av arbeidsinnvandring, hovedsakelig fra Sverige, men også i stadig økende grad fra tidligere Øst-Europa. Arbeidstakerne flyttet tidligere ikke til Hitra, men oppholdt seg i kommunen i korte perioder. Denne trenden har endret seg. Kommunen opplever at flere og flere tar med seg familiene til Hitra for å etablere deg her permanent. Hitra kommune har formulert følgende målsetting knyttet til arbeidsinnvandring: Den eksisterende kompetansen i næringslivet, herunder språkopplæring for arbeidsinnvandrere, skal videreutvikles i samarbeid med utdanningsinstitusjonene via ressurssenter og etablering av lokal næringshage Hitra skal gjøres attraktiv for arbeidsinnvandring, blant annet gjennom etablering av integrerte bomiljø, arena for kompetansebygging og infrastrukturfunksjoner, slik at næringslivet kan gis nødvendig tilførsel av arbeidskraft. Det siste året har Hitra kommune opplevd en stadig økt arbeidsinnvandling der familier etablerer seg på Hitra. Særlig gjelder dette i første omgang land som Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Estland og Litauen. Tidligere er også Thailand, Filippinene, Tyskland og Nederland sterkt representert. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 22 av 34

23 Gjeldende regelverk for undervisning av minoritetsspråklige elever kan kort oppsummeres slik: Elever som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 mnd. har rett til å få undervisning. Elevene skal undervises i / gis støtte i undervisningen på morsmålet / annet kjent språk inntil de har tilstrekkelig utbytte av undervisningen på norsk Elevene skal gis undervisning i norsk for å kunne kommunisere og kunne følge med i undervisningen i skolen i tråd med strekpunktet over. Hitra kommunen har i all hovedsak organisert norskundervisningen og morsmålsundervisningen ved en skole i kommunen, Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole. Trondheim kommune gjennomfører også sentralisert undervisning for fremmedspråklige. Hitra kommune opplever betydelig økning av flerspråklige barn og unge i barnehage og skole, og tallene ved skole- og barnehagestart 2011 (tall fra 2010 i parentes) er: 46 (24) elever i grunnskolen (8,4 %) 2011/12 i 12 (7) forskjellige språk får opplæring 21 (17) elever får opplæring i innføringsgrupper, sentralisert ved Fillan skole, på 8 forskjellige språk. 25 elever får ressurser ved den enkelte kretsskole i større eller mindre omfang Barn på alle trinn og ved alle skoler. 26 (17) barn i barnehagen (13,9 %) pr. 17. august 2011 med 11 (8) forskjellige språk. 11 nye søkere H11. Alle 5 barnehagene. Totalt 13 språk: Arabisk, litauisk, polsk, russisk, slovakisk, thai, spansk, tysk, rumensk, bulgarsk, islandsk, filippinsk, afghansk. Kommunen har gjennom oppstarten av innføringsgruppene gjennomført / planlagt å gjennomføre følgende: Forbedre kommunikasjon mellom skolen og eleven / heimen Gjennomført rekruttering av tospråklige assistenter / morsmålslærere. Mangler fortsatt ansatte på flere språk. Vurderes helt avgjørende for å lykkes. Rekruttering av lærere med norsk 2 kompetanse, få lærere i kommunen med nødvendig kompetanse - sårbart. Stillinger utlyst og personell tilsatt for høsten Etablering av systemer for kvalitet jf. sterke statlige krav. System for inntak av elever / rutinebeskrivelser (under utvikling) Kartlegging av elevene ved oppstart, underveis og ved utskriving fra innføringsgruppene. Kompetanseheving i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med PP-tjenestens personale. Fatte enkeltvedtak for alle elever med tilbud om flerspråklig opplæring. (maler og beskrivelser under utvikling) Sentralisering av innføringsgruppene er gjennomført fullt ut fra høsten 2011 To innføringsgrupper med til sammen ca. 25 elever. Plassforholdene ved sentralskolen er fortsatt en utfordring 1. linjetjenestene (PPT / Helsesøster / Barnevern /Psykisk helse) Kompetanseutvikling ift PP-tjenesten i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med skolens personale. Forberede egen work-shop knyttet til utfordringene med kommunens helhetlige system. Barnehage De yngste barna trenger voksne som kan morsmålet til det enkelte barn, slik at barnet kan kommunisere og føle seg trygg / forstå sin egen hverdag. De eldste barna trenger ekstra språkstimulering. Særlig gjelder dette skolestarterne. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 23 av 34

24 Satsingsområder for Oppvekstsektoren Ut fra nasjonale føringer i lov, forskrifter, veiledere, meldinger og rundskriv, føringer i lokalt planverk (kommuneplan og økonomiplan / handlingsprogram), politiske føringer gjennom vedtak, vurderinger knyttet til tilbakemeldinger fra brukere gjennom undersøkelser, samtaler og møter og vurderinger knyttet til analyse av resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelser m.v. vil oppvekstsektoren gjennomføre følgende mål og strategi for å forbedre kvaliteten på tilbudet i kommende 4 års periode: 1. Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. 2. Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. 3. Barns tilbud på oppvekstarenaene i kommunen skal oppleves som et helhetlig og sammenhengende utviklings, lærings- og omsorgstilbud. Prosesser knyttet til overganger mellom tjenestenivåene skal fokuseres og systematiseres. Overgangene mellom barnehage og skole skal fokuseres ytterligere gjennom etablering av konkrete systemer for overganger i barnehage og skole. 4. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. 5. Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. 6. Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. 7. Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. 8. Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 24 av 34

25 9. Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Kommunens tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. 10. Kvaliteten på læringsprosessene skal forbedres ved at den enkelte lærers kompetanse og evne til å fremme læring og læringstrykk styrkes gjennom god og systematisk klasseledelse. Prioritering av tiltak i planperioden Plan for Kvalitet i Oppvekstsektoren (KiO) legges for 4 år og rulleres hvert år i forbindelse med kommunens økonomiplanprosess. Planen legger grunnlaget for prioriteringer av ressurser knyttet til kvalitetsmålene i perioden. Tiltakene er sortert med foreslått tid for gjennomføring. Flere av tiltakene krever at ressurser prioriteres gjennom omdisponeringer innenfor gitte rammer. Større endringer ressursmessig krevet vedtak i forbindelse med de ordinære prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan. Tidsplanene for gjennomføring av tiltakene må avstemmes opp mot de løpende politiske prioriteringer. Satsingsområder for sektoren Ut fra mål og strategier gitt ovenfor synliggjøres følgende sett av tiltak for sektoren: 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. Tiltak i planperioden Vurdere å supplere TRAS med andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene. Aktuelle verktøy kan være: Alle med, Språksprell, Askeladden, SIT (flerspråklige barn) Overføring av opplysninger / analyser fra barnehage til skole som et ledd i individuelt tilpassede opplegg fra 1. klasse. Videre arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir rom for læring. Spredningsarbeid i regi av Fillan barnehage og Fillan sentralskole. De etablerte regionale nettverksgruppene arbeider videre med lokale læreplaner. Elevene på trinn skal delta på de nasjonale kartleggingsprøvene (på våren) i regi av Utdanningsdirektoratet Ressursene i skolen skal dreies mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke antall pedagoger pr. elev. Ressursene på 1. trinn bør på sikt økes slik at tettheten på voksne øker til 2 når elevtallet passerer 15 elever V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 25 av 34