Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Møterom 1 den kl. 16:00.

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Møterom 1 den kl. 16:00. Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Dagsorden / plan for møtet Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig 16:00 Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet - Godkjenning av innkalling Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner 16:05 Informasjon fra komitéleder Spørsmål og innspill fra komitémedlemmene Spørsmål til rådmannen meldes senest 2 dager før møtet på e-post til kjell.sether@hitra.kommune.no Det kan ikke fattes vedtak i informasjonssaker eller på grunnlag av spørsmål fra komitémedlemmene. Komitémedlemmene kan fremmes forslag om at en sak utredes for formell behandling. Dette kan fremmes som oversendelsesforslag i møtet. 16:30 Saksbehandling Komitéleder 17:00 Informasjon fra rådmannen Rådmannen informerer om opplegget for budsjettet for 2016 / Økonomiplan for Felles informasjon i kommunestyresalen Rådmann Økonomisjef 18:00 Felles matpause Sekretær Saksbehandling fortsetter med blant annet mer detaljert 18:30 informasjon om budsjettet på oppvekstkomiteens område. Se saksliste på neste side 20:00 (ca.) Møteslutt Med vennlig hilsen Komitéleder Sigbjørn Glørstad /sign Komiteleder Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 21/15 PS 22/15 Saker til behandling Samarbeidsutvalg i skoler og barnehager - Politisk representasjon i perioden Betalingssatser for oppvekstsektoren Høring PS 23/15 Rapport Økonomi 2. tertial 2015 PS 24/15 Budsjett 2016 / Økonomiplan Orientering

3 Sakertilbehandling

4 Sakertilbehandling

5 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Samarbeidsutvalg i skoler og barnehager - Politisk representasjon i perioden Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /15 Vedlegg: Innstilling: Som politiske representanter i samarbeidsutvalgene i barnehager og skoler velges: Enhet Representant Personlig vararepresentant Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole Fillan barnehage Barman oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Strand oppvekstsenter Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst og Kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Det vises til Opplæringslovens 11-1 og Barnehagelovens 4, 3. avsnitt: 11-1 Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter 11 og 20 nr. 4 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg. Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skole. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer. 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Hitra kommune har valgt å oppnevne representanter i barnehagenes samarbeidsutvalg. Saksopplysninger Kommunens representanter har vært valgt av og blant medlemmene i fagkomiteen, sist i Oppvekstkomiteen for perioden I system for skolevurdering i Hitra kommune fastslås det at samarbeidsutvalgene i skolene skal avholde minst 2 møter hvert skoleår. Samarbeidsutvalget er også skolemiljøutvalg etter 11.1a i Opplæringsloven: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. Vurdering Saken legges fram uten forslag til vedtak. Rådmannen vil anbefale at komiteen vurderer å oppnevne den faste representanten knyttet til skolekrets, slik at Fillan barnehage og Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole dekkes av samme person. De øvrige kretsene er organisert som oppvekstsentre, og har ett felles samarbeidsutvalg. Slik kan komiteens faste representanter dekke alle samarbeidsutvalgene. Vararepresentanter kan dekkes ut fra varamannslista til komiteen. Komiteens medlemmer og varamedlemmer er: Medlemmer: Leder: Sigbjørn Glørstad - AP Nestleder: Ida Karoline Broholm - AP Espen Arntsberg- AP Tor Johan Sagøy H Kirsten Kjørsvik - SP Varamedlemmer AP, SV, KrF, MDG og V: 1. Anna M. Refsnes AP 2. Ørjan Strømmen AP 3. Alfrida Karlsen KrF 4. Audun Liland V 5. Paloma Brene Vargas MDG 6. Snorre A. Sandvik SV 7. Maja Mosand Ulvær - SV Varamedlemmer PP, FrP, SP og H: 1. Inger Marie Sundgård PP 2. Bjørn Morvik FrP 3. Marte Hammerstad SP 4. Kåre Rømuld H 5. Reidar Skaget FrP 6. Bergljot Stokkan - PP Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Betalingssatser for oppvekstsektoren Høring Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /15 Oppvekstkomiteen /15 Vedlegg: 1 Gjeldende betalingssatser for oppvekstsektoren Betalingssatser for oppvekstsektoren Høringsgrunnlag Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: Oppvekstkomiteen legger betalingssatser for 2016 ut på offentlig høring i perioden 1. september til 1. oktober Høringen gjennomføres på grunnlag av slik foreløpig innstilling: a. Kommunestyret fastsetter betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren for året 2016 i tråd med vedlagte forskrift. b. Staten legger i statsbudsjettet føringer for maksimalpris for barnehageplass for kommende budsjettår. Satsene fastsettes i tråd med statens forskrift om maksimalpris for barnehageplass. Satsene for egenbetaling for mat i barnehagene holdes uendret med kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass, i Pris for ekstra dag i barnehagen holdes uendret med kr. 200,- pr. ekstra dag. c. Satsene for brukerbetaling i skolefritidsordning (SFO) økes med beregnet deflator med 3 % økning. Dette gir en pris på kr ,- pr. måned for hel plass. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat holdes uendret med kr. 10,- pr. måltid. Votering: Enstemmig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Side 2 av 2 Innstilling: Oppvekstkomiteen legger betalingssatser for 2016 ut på offentlig høring. Høringen gjennomføres på grunnlag av slik foreløpig innstilling: d. Kommunestyret fastsetter betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren for året 2016 i tråd med vedlagte forskrift. e. Staten legger i statsbudsjettet føringer for maksimalpris for barnehageplass for kommende budsjettår. Satsene fastsettes i tråd med statens forskrift om maksimalpris for barnehageplass. Satsene for egenbetaling for mat i barnehagene holdes uendret med kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass, i Pris for ekstra dag i barnehagen holdes uendret med kr. 200,- pr. ekstra dag. f. Satsene for brukerbetaling i skolefritidsordning (SFO) økes med beregnet deflator med 2,7 % økning. Dette gir en pris på kr ,- pr. måned for hel plass. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat holdes uendret med kr. 10,- pr. måltid. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst og Kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Kommunestyret fastsetter Betalingssatser for tjenester i Oppvekstsektoren kommende år i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet. Betalingssatsene er kommunal forskrift, og skal legges ut på høring for endelig behandling i kommunestyret. Saksopplysninger Regjeringen fastsetter i statsbudsjettet for 2016 satsene for foreldrebetaling i barnehagene. Forslaget til statsbudsjett for 2016 ble lagt fram i oktober Rådmannen foreslår det at satsene legges i tråd med statsbudsjettets forslag til maksimalpris for Satsene for 2016 er: 5 dager i uka (100 % plass) = kr ,- 4 dager i uka (80 % plass) = kr ,- 3 dager i uka (60 % plass) = kr ,- Rådmannen har lagt til grunn at kostpenger holdes uendret på kr. 250,- for neste budsjettår. Satsen ble justert ved siste budsjettbehandling. Pris for ekstra dag holdes også uendret kr. 200,-. Satsene for skolefritidsordningen (SFO) ble justert i forbindelse med budsjettbehandlingen for Satsene for 2016 foreslås økt med beregnet deflator med 2,7 % økning. Dette gir en pris på kr ,- pr. måned for hel plass, en økning på kr. 64,- pr. mnd. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat holdes uendret. En økning av satsene vil totalt sett gi en inntektsøkning på ca. kr ,- for oppvekstsektoren samlet. Vurdering Rådmannen viser forøvrig til vedlagte forskrift, samt innstillingen, og ber komiteen legge satsene ut på høring. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Timesatser for SFO år 2015 Økt med deflator 3 % * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 1 kr 29,60 kr 118,40 kr 1 065,60 2 kr 29,60 kr 236,80 kr 2 131,20 3 kr 29,60 kr 355,20 kr 3 196,80 4 kr 29,60 kr 473,60 kr 4 262,40 5 kr 29,60 kr 592,00 kr 5 328,00 6 kr 29,60 kr 710,40 kr 6 393,60 7 kr 29,60 kr 828,80 kr 7 459,20 8 kr 29,60 kr 947,20 kr 8 524,80 9 kr 29,60 kr 1 065,60 kr 9 590,40 10 kr 29,60 kr 1 184,00 kr ,00 11 kr 29,60 kr 1 302,40 kr ,60 12 kr 29,60 kr 1 420,80 kr ,20 13 kr 28,10 kr 1 461,20 kr ,80 14 kr 28,10 kr 1 573,60 kr ,40 15 kr 28,10 kr 1 686,00 kr ,00 16 kr 28,10 kr 1 798,40 kr ,60 17 kr 28,10 kr 1 910,80 kr ,20 18 kr 28,10 kr 2 023,20 kr ,80 19 kr 26,50 kr 2 014,00 kr ,00 20 timer og over kr 26,50 kr 2 120,00 kr ,00 Timesatser for SFO år 2016 Økt med deflator 3 % * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 1 kr 30,50 kr 122,00 kr 1 098,00 2 kr 30,50 kr 244,00 kr 2 196,00 3 kr 30,50 kr 366,00 kr 3 294,00 4 kr 30,50 kr 488,00 kr 4 392,00 5 kr 30,50 kr 610,00 kr 5 490,00 6 kr 30,50 kr 732,00 kr 6 588,00 7 kr 30,50 kr 854,00 kr 7 686,00 8 kr 30,50 kr 976,00 kr 8 784,00 9 kr 30,50 kr 1 098,00 kr 9 882,00 10 kr 30,50 kr 1 220,00 kr ,00 11 kr 30,50 kr 1 342,00 kr ,00 12 kr 30,50 kr 1 464,00 kr ,00 13 kr 28,90 kr 1 502,80 kr ,20 14 kr 28,90 kr 1 618,40 kr ,60 15 kr 28,90 kr 1 734,00 kr ,00 16 kr 28,90 kr 1 849,60 kr ,40 17 kr 28,90 kr 1 965,20 kr ,80 18 kr 28,90 kr 2 080,80 kr ,20 19 kr 28,90 kr 2 196,40 kr ,60 20 timer og over kr 27,30 kr 2 184,00 kr ,00

11

12 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2015 I. Lovgrunnlag Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense. Satser for egenbetaling i skolefritidsordningen er hjemlet i lov om Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), Skolefritidsordninga: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. Eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. Regelen i 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga. Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. II. Vedtekter Hitra kommune har egne vedtekter for barnehage og skolefritidsordning. Vedtektene justeres normalt ikke hvert år. Vedtekter og elevreglement sees i sammenheng med dette regulativ. III. Betalingssatser for barnehageplass i Hitra kommune Betalingssatser pr. måned for barnehageplass fastsettes lik maksimalpris vedtatt av Stortinget. Satsene for maksimalpris fastsettes gjennom statsbudsjettet hvert år. Satsene fra er fastsatt i statsbudsjettet for 2015: 5 dager i uka (100 % plass) = kr ,- 4 dager i uka (80 % plass) = kr ,- 3 dager i uka (60 % plass) = kr ,- I tillegg til foreldrebetalingen kommer kostpenger, kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass. IV. Priser ved kjøp av enkeltdager i barnehagene Om det er ledige plasser kan barn med fast plass kjøpe ekstradager i barnehagen, og betaler da faste satser for dette. Styrer godkjenner slikt ekstrainntak pr. dag. Pris for ekstradag settes til kr. 200,- for hel dag. Side 2

13 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2015 V. Søskenmoderasjon i barnehagene Det gis slik søskenmoderasjon etter søknad ut fra følgende kriterier: Søskenmoderasjon i barnehagen følger bestemmelsene i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3 moderasjonsordninger. Det gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen omfatter søsken som bor fast sammen. VI. Betalingsperioder for plass i barnehage Det kreves betaling i 11 måneder pr. år. Halve juli og halve august er betalingsfri. Nytt barnehage- og skoleår starter i midten av august. VII. Betalingssatser for plass i skolefritidsordning i Hitra kommune Satser for plass i skolefritidsordning (SFO) fastsettes slik for perioden: Timesatser for SFO år 2015 Økt med deflator 3 % i forhold til 2014 * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 mnd)* 1 kr 29,60 kr 118,40 kr 1 065,60 2 kr 29,60 kr 236,80 kr 2 131,20 3 kr 29,60 kr 355,20 kr 3 196,80 4 kr 29,60 kr 473,60 kr 4 262,40 5 kr 29,60 kr 592,00 kr 5 328,00 6 kr 29,60 kr 710,40 kr 6 393,60 7 kr 29,60 kr 828,80 kr 7 459,20 8 kr 29,60 kr 947,20 kr 8 524,80 9 kr 29,60 kr 1 065,60 kr 9 590,40 10 kr 29,60 kr 1 184,00 kr ,00 11 kr 29,60 kr 1 302,40 kr ,60 12 kr 29,60 kr 1 420,80 kr ,20 13 kr 28,10 kr 1 461,20 kr ,80 14 kr 28,10 kr 1 573,60 kr ,40 15 kr 28,10 kr 1 686,00 kr ,00 16 kr 28,10 kr 1 798,40 kr ,60 17 kr 28,10 kr 1 910,80 kr ,20 18 kr 28,10 kr 2 023,20 kr ,80 19 kr 26,50 kr 2 014,00 kr ,00 20 timer og over kr 26,50 kr 2 120,00 kr ,00 Det betales kr. 10,- pr måltid for alle SFO - avdelingene på Hitra. Side 3

14 VIII. Oppholdstid i skolefritidsordningen Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2015 Det avtales fast oppholdstid i skolefritidsordningen. Avtalt oppholdstid avtales etter timer pr. uke. Om man benytter tilbudet mindre enn den avtalte oppholdstiden, betales det likevel for avtalt oppholdstid. Avtale om fast oppholdstid kan endres med en måneds varsel. Av bemanningsmessige årsaker skal også den daglige oppholdstiden avtales. Den totale oppholdstiden beregnes likevel som oppholdstid pr. uke. Mindre endringer mellom ukedagene avtales med den enkelte skolefritidsordning. IX. Priser ved kjøp av enkelttimer i skolefritidsordningen Skulle man ha behov for ekstratimer i skolefritidsordningen, ut over den avtalte ukentlige oppholdstiden, kan dette kjøpes i tillegg. Pris pr. enkelttime ut over ukentlig oppholdstid settes til kr. 40,- for regulativperioden. Tilbudet om enkelttimer gjelder kun hvis bemanningen tillater den. Det vises til vedtekter for skolefritidsordningen, pkt. 5 X. Søskenmoderasjon i skolefritidsordningen Brukere med lav inntekt kan søke om moderasjon på økonomisk grunnlag. Slik søknad fremmes etter følgende kriterier: Fri plass til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 2 (2G) kr ,- 25 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 3 (3G) kr ,- Inntektsgrunnlaget er familiens/husstandens samlede bruttoinntekt, skattbare trygdeytelser, bidrag, stipend og lignende. For samboere fastsettes kontingenten etter samlet inntekt. Som samboer gjelder også dersom en bor sammen med en annen enn barnets mor/far. Inntektsgrunnlaget beregnes av NAV på bakgrunn av innleverte opplysninger / inntektsvurdering. Friplass / moderasjon innvilges for inntil 1 skoleår av gangen. Sykdom Ved lengre tids sykdom kan foreldre/foresatte etter søknad bli fritatt for foreldrebetaling i barnets sykdomsperiode. Ved søknad om fritak grunnet lengre tids sykdom må det foreligge bekreftelse fra lege. XI. Betalingsperioder SFO Det kreves betaling i 9 måneder pr. år. Juli, august og desember er betalingsfri. Nytt skoleår starter i midten av august. XII. Endringer i betalingsregulativet Betalingsregulativ for oppvekstsektoren vedtas normalt en gang i året, i forbindelse med budsjettprosessen knyttet til kommende budsjett for kommunen hvert år. Satsene fastsettes av kommunestyret, og endringer kan kun skje etter nytt vedtak i kommunestyret. XIII. Gyldighetsperiode Betalingsregulativ for oppvekstsektoren gjelder for perioden Side 4

15

16 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2016 I. Lovgrunnlag Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense. Satser for egenbetaling i skolefritidsordningen er hjemlet i lov om Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), Skolefritidsordninga: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. Eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. Regelen i 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga. Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. II. Vedtekter Hitra kommune har egne vedtekter for barnehage og skolefritidsordning. Vedtektene justeres normalt ikke hvert år. Vedtekter og elevreglement sees i sammenheng med dette regulativ. III. Betalingssatser for barnehageplass i Hitra kommune Betalingssatser pr. måned for barnehageplass fastsettes lik maksimalpris vedtatt av Stortinget. Satsene for maksimalpris fastsettes gjennom statsbudsjettet hvert år. Satsene, slik de er fastsatt i statsbudsjettet for 2015: 5 dager i uka (100 % plass) = kr ,- 4 dager i uka (80 % plass) = kr ,- 3 dager i uka (60 % plass) = kr ,- I tillegg til foreldrebetalingen kommer kostpenger, kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass. IV. Priser ved kjøp av enkeltdager i barnehagene Om det er ledige plasser kan barn med fast plass kjøpe ekstradager i barnehagen, og betaler da faste satser for dette. Styrer godkjenner slikt ekstrainntak pr. dag. Pris for ekstradag settes til kr. 200,- for hel dag. Side 2

17 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2016 V. Søskenmoderasjon i barnehagene Det gis slik søskenmoderasjon etter søknad ut fra følgende kriterier: Søskenmoderasjon i barnehagen følger bestemmelsene i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3 moderasjonsordninger. Det gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen omfatter søsken som bor fast sammen. VI. Andre moderasjonsordninger i barnehagene Brukere med lav inntekt kan søke om moderasjon på økonomisk grunnlag (Forskrift om foreldrebetaling i barnehager - 3 Moderasjonsordninger, 3. ledd). Slik søknad fremmes etter følgende kriterier: a) Fri plass til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) b) 30 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (3G) Inntektsgrunnlaget for pkt a) og b) er familiens/husstandens samlede bruttoinntekt, skattbare trygdeytelser, bidrag, stipend og lignende. For samboere fastsettes kontingenten etter samlet inntekt. Som samboer gjelder også dersom en bor sammen med en annen enn barnets mor/far. Inntektsgrunnlaget beregnes av NAV på bakgrunn av innleverte opplysninger / inntektsvurdering. c) Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. (Forskrift om foreldrebetaling i barnehager, 3, 3. ledd) d) Gratis kjernetid med fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart. (Forskrift om foreldrebetaling i barnehager, 3, 7. ledd) Inntektsgrunnlaget for pkt c) og d) er husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet. Friplass / moderasjon innvilges for inntil 1 barnehageår av gangen. VII. Betalingsperioder for plass i barnehage Det kreves betaling i 11 måneder pr. år. Halve juli og halve august er betalingsfri. Nytt barnehage- og skoleår starter i midten av august. Side 3

18 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2016 VIII. Betalingssatser for plass i skolefritidsordning i Hitra kommune Satser for plass i skolefritidsordning (SFO) fastsettes slik for perioden: Timesatser for SFO år 2016 Økt med deflator 3 % i forhold til 2015 * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 mnd)* 1 kr 30,50 kr 122,00 kr 1 098,00 2 kr 30,50 kr 244,00 kr 2 196,00 3 kr 30,50 kr 366,00 kr 3 294,00 4 kr 30,50 kr 488,00 kr 4 392,00 5 kr 30,50 kr 610,00 kr 5 490,00 6 kr 30,50 kr 732,00 kr 6 588,00 7 kr 30,50 kr 854,00 kr 7 686,00 8 kr 30,50 kr 976,00 kr 8 784,00 9 kr 30,50 kr 1 098,00 kr 9 882,00 10 kr 30,50 kr 1 220,00 kr ,00 11 kr 30,50 kr 1 342,00 kr ,00 12 kr 30,50 kr 1 464,00 kr ,00 13 kr 28,90 kr 1 502,80 kr ,20 14 kr 28,90 kr 1 618,40 kr ,60 15 kr 28,90 kr 1 734,00 kr ,00 16 kr 28,90 kr 1 849,60 kr ,40 17 kr 28,90 kr 1 965,20 kr ,80 18 kr 28,90 kr 2 080,80 kr ,20 19 kr 28,90 kr 2 196,40 kr ,60 20 timer og over kr 27,30 kr 2 184,00 kr ,00 Det betales kr. 10,- pr måltid for alle SFO - avdelingene på Hitra. IX. Oppholdstid i skolefritidsordningen Det avtales fast oppholdstid i skolefritidsordningen. Avtalt oppholdstid avtales etter timer pr. uke. Om man benytter tilbudet mindre enn den avtalte oppholdstiden, betales det likevel for avtalt oppholdstid. Avtale om fast oppholdstid kan endres med en måneds varsel. Av bemanningsmessige årsaker skal også den daglige oppholdstiden avtales. Den totale oppholdstiden beregnes likevel som oppholdstid pr. uke. Mindre endringer mellom ukedagene avtales med den enkelte skolefritidsordning. X. Priser ved kjøp av enkelttimer i skolefritidsordningen Skulle man ha behov for ekstratimer i skolefritidsordningen, ut over den avtalte ukentlige oppholdstiden, kan dette kjøpes i tillegg. Pris pr. enkelttime ut over ukentlig oppholdstid settes til kr. 40,- for regulativperioden. Tilbudet om enkelttimer gjelder kun hvis bemanningen tillater den. Det vises til vedtekter for skolefritidsordningen, pkt. 5. Side 4

19 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2016 XI. Søskenmoderasjon i skolefritidsordningen Brukere med lav inntekt kan søke om moderasjon på økonomisk grunnlag. Slik søknad fremmes etter følgende kriterier: Fri plass til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 2 (2G) kr ,- 25 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 3 (3G) kr ,- Inntektsgrunnlaget er familiens/husstandens samlede bruttoinntekt, skattbare trygdeytelser, bidrag, stipend og lignende. For samboere fastsettes kontingenten etter samlet inntekt. Som samboer gjelder også dersom en bor sammen med en annen enn barnets mor/far. Inntektsgrunnlaget beregnes av NAV på bakgrunn av innleverte opplysninger / inntektsvurdering. Friplass / moderasjon innvilges for inntil 1 skoleår av gangen. Sykdom Ved lengre tids sykdom kan foreldre/foresatte etter søknad bli fritatt for foreldrebetaling i barnets sykdomsperiode. Ved søknad om fritak grunnet lengre tids sykdom må det foreligge bekreftelse fra lege. XII. Betalingsperioder SFO Det kreves betaling i 9 måneder pr. år. juli, august og desember er betalingsfri. Nytt skoleår starter i midten av august. XIII. Endringer i betalingsregulativet Betalingsregulativ for oppvekstsektoren vedtas normalt en gang i året, i forbindelse med budsjettprosessen knyttet til kommende budsjett for kommunen hvert år. Satsene fastsettes av kommunestyret, og endringer kan kun skje etter nytt vedtak i kommunestyret. XIV. Gyldighetsperiode Betalingsregulativ for oppvekstsektoren gjelder for perioden Side 5

20 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 202 Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: Rapport Økonomi 2. tertial 2015 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Arbeidsmiljøutvalget /15 Helse- og omsorgskomiteen /15 Teknisk komite /15 Oppvekstkomiteen /15 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: 1 Rapport Økonomi 2. tertial Gjeldsrapport for 2. tertial 2015 Innstilling: Hitra kommunestyre godkjenner Rapport Økonomi 2. tertial 2015 slik den er fremlagt. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken I henhold til årshjulet skal det foreligge en økonomirapport for 2. tertial for behandling i komiteene, formannskap og kommunestyret i oktober. Denne rapporten er rådmannens andre tilbakemelding til kommunestyret om den økonomiske utvikling i 2015, medregnet revidert budsjett. Saksopplysninger Økonomisk rapportering er den viktigste tilbakemeldingen fra rådmannen til formannskap/kommunestyre for å vise om den bestilling som kommunestyret gjorde gjennom sitt budsjettvedtak i desember 2014, revidert budsjett i juni 2015 samt de enkeltsaker hittil i 2015 som har økonomiske konsekvenser er utført som forutsatt. Hensikten med rapporten er å vise om forbruk og inntekter hittil i år er i samsvar med budsjettet, både pr. 2. tertial, men ikke minst vurdert i forhold til året totalt. Vurdering Tall pr. 2. tertial viser et overskudd på ca. kr noe som er veldig positivt. Det er imidlertid økte kostnader innenfor barnevern og det er for lite beregnede skyssutgifter innenfor oppvekst. Dette vil redusere det antatte overskuddet slik det foreligger. Samtidig er det per dato (skattetall per september) gode prognoser for skatt (skatt og inntektsutjevning) med en merinntekt på kr En dårlig november kan fort føre til et dårligere resultat. Igjennom 2015 har det vært månedlige rapporter på lønnsutgiftene totalt og enhetsvis. Inkludert sykepengerefusjon så er det per dato et mindreforbruk. Pensjonsutgiftene er det nå god kontroll på og det er brukt av premiefond innestående i KLP for å redusere premieinnbetalingen i Dette fører til et redusert premieavvik i år men fremtidig pensjonsbelastning blir lavere. Ser nå at det vil være behov for å regulere budsjettet i forhold til nivå på skatt, renter og pensjonsutgifter (premieavvik). Dette vil komme som egen sak i desember sammen med budsjettjustering av investeringsbudsjettet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

22 Hitra kommune - når du vil -

23 Innholdsfortegnelse 1. Likviditet Finansrapport Skatt og inntektsutjevning Økonomisk rapport 2. tertial Sykefravær Startlån Investeringer Rapport Økonomi 2. tertial 2015

24 1. Likviditet Kommentar: Saldo på kommunens konti ved utgangen av hver måned i 2015 følger samme trend som i i 2014 ble låneopptak foretatt i oktober, mens det i år ble foretatt i juli. Utbetaling på de største investeringsprosjektene påvirker likviditeten. De vesentligste investeringene er foretatt 1. halvår. Salgsinntektene fra Jøsnøya er fakturert i slutten av september. Når disse blir innbetalt vil de gå til nedbetaling på gjeld (80%), mens 20 % avsettes ubundne investeringsfond. 2. Finansrapport Gjeldsrapport 2. tertial 2015for Hitra kommune er med som et vedlegg til denne rapporten. 3 Rapport Økonomi 2. tertial 2015

25 3. Skatt og inntektsutjevning Skatteinngang Mnd Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kr. B-R 2015 Regnskap 2014 Avvik i kr.: 15 vs 14 Skatteinng. i % av landsgj.sn. Januar ,4 Februar ,8 Mars ,0 April ,3 Mai ,8 Juni ,7 Juli ,5 August ,3 September Oktober November Desember Akkumulert pr. august Opprinnelig budsjett Inntektsutjevning Mnd Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik i kr. B-R 2015 Regnskap 2014 Avvik i kr.: 15 vs 14 Januar Februar Mars ( ) Skatteinng. Januar April Skatteinngang jan-februar Mai Skatteinngang jan-mars Juni (55 592) Skatteinngang jan - april Juli (20 019) Skatteinngang jan - mai August September Skatteinngang jan - juli Oktober ( ) ( ) November Skatteinngang jan - sept. Desember Skatteinngang jan - des Akkumulert pr. oktober Opprinnelig budsjett ( ) ( ) Totalt Opprinnelig Budsjett Rapport Økonomi 2. tertial 2015

26 Kommentar: Pr. august måned Skatteinngangen ved utgangen av august viser en merinntekt på kr sammenlignet med budsjett. I forhold til samme periode i fjor er skatteinngangen kr høyere. Inntektsutjevningen viser en mindreinntekt på kr Med det som er inntektsført til og med august måned, så er det en samlet merinntekt for skatt og inntektsutjevning med kr Utvikling skatt i 2015 Hitra sin andel av landsgjennomsnittlig skatteinngang pr. august var 76,3 %. For årets første åtte måneder så økte skatteinntektene til kommunene med 4,8 % sammenlignet med Regjeringens skatteanslag i mai var en vekst på 4,6 %. Det vil si at skatteveksten nå ligger over anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen de siste månedene av året. September ble en god skattemåned for Hitra og sammen med inntektsutjevningen er det nå en merinntekt sammenlignet med budsjett på kr Fortsatt gjenstår november som er en viktig skattemåned og har en betydelig inngang av forskuddstrekk for personlige skatteytere. I tillegg påvirkes høstmånedene av likning/avregning for Rapport Økonomi 2. tertial 2015

27 4. Økonomisk rapport 2. tertial 2015 RO 0 Politisk virksomhet Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 2. tertial tertial tertial tertial tertial Årsbudsjett Politisk virksomhet Fastlønn Engasjementslønn og ekstrahjelp Annen lønn og trekkpliktig godgjørelse Politikergodtgjørelser Pensjonsutgifter Arbeidsgiveravgift SUM LØNNSUTGIFTER Driftsutgifter Kjøp av tjenester Overføringsutgifter og tilskudd SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN Brukerbetalinger og salgsinntekter Refusjoner Sykepenger Rammetilskudd, skatt og kompensasjon SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSRESULTAT Avsetninger Bruk av fond reserver m.m NETTO UTGIFT-INNTEKT Kommentar: Det er et mindreforbruk pr. august på kr Hittil i år er det et regnskapsført forbruk på kr vedrørende kommunereformen - finansieres med bruk av avsatte fondsmidler. Det er brukt mindre til politikergodtgjørelser enn budsjettert mens pensjonsutgiftene er høyere enn budsjettert. Totalt forbruk i forhold til budsjett er i balanse og det antas at dette vil vedvare ut året. 6 Rapport Økonomi 2. tertial 2015

28 RO 1- Administrasjon Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 2. tertial tertial tertial tertial tertial Årsbudsjett Administrasjon Fastlønn Vikarlønn Engasjementslønn og ekstrahjelp Overtid Annen lønn og trekkpl godtgj Politikergodtgjørelser Pensjonsutgifter Arbeidsgiveravgift SUM LØNNSUTGIFTER Driftsutgifter Kjøp av tjenester Overføringsutgifter og tilskudd Disposisjon - Innsparing SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN Brukerbetalinger og andre salgsinntekter Refusjoner Sykepenger Rammetilskudd, skatt og kompensasjon SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSRESULTAT Renteutgifter, avdrag og utlån Avsetninger Bruk av fond, reserver mm NETTO UTGIFT-INNTEKT Kommentar: Det er et merforbruk pr. august på kr Dette utgjør 0,7% av periodisert budsjett. Lønnsutgiftene inklusiv sykepengerefusjon er under budsjett med kr , mens ordinære driftsutgifter har et merforbruk på kr Merforbruket på ordinære driftsutgifter skyldes merforbruk ved kjøp av eksterne tjenester blant annet innenfor IKT. For de gjenværende måneder av regnskapsåret settes fokus på ordinære driftsutgifter for å få budsjettbalanse i forhold til rammebevilgningen. Gebyrer, salg av varer og tjenester osv. er ikke en vesentlig andel av dette området og vil ikke påvirke totalen i stor grad. 7 Rapport Økonomi 2. tertial 2015

29 RO 2 Oppvekst Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 2. tertial tertial tertial tertial tertial Årsbudsjett Oppvekst Fastlønn Vikarlønn Overtid Annen lønn og trekkpl godtgj Politikergodtgjørelser Pensjonsutgifter Arbeidsgiveravgift SUM LØNNSUTGIFTER Driftsutgifter Kjøp av tjenester Overføringsutgifter og tilskudd Disposisjon- Innsparing SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN Brukerbetalinger og andre salgsinntekter Refusjoner Sykepenger Rammetilskudd, skatt og kompensasjon SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSRESULTAT Avsetninger Bruk av fond, reserver mm NETTO UTGIFT-INNTEKT Kommentar: Det er et mindreforbruk pr. august på kr Lønnsutgiftene inklusive sykepenger har et mindreforbruk på kr For ordinære driftsutgifter utenom lønn er det et merforbruk på kr Alle driftsenheter ligger under budsjett pr. 2. tertial, men beregninger tyder på at det er for lite budsjettert når det gjelder skoleskyss. Kan utgjøre ca. kr i Årsaken til det er feilbudsjettering av denne kostnaden og at prisvekst ikke er fanget opp. Det er positivt med et mindreforbruk pr. 2. tertial (utgjør 0,9% av periodisert budsjett), men oppstår det uventede utgifter er ikke marginen så stor. 8 Rapport Økonomi 2. tertial 2015

30 RO 3 Helse og omsorg Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 2. tertial tertial tertial tertial tertial Årsbudsjett Helse og Omsorg Fastlønn Vikarlønn Engasjementslønn og ekstrahjelp Overtid Annen lønn og trekkpl godtgj Stønader Pensjonsutgifter Arbeidsgiveravgift SUM LØNNSUTGIFTER Driftsutgifter Kjøp av tjenester Overføringsutgifter og tilskudd Til disposisjon SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN Brukerbetalinger og andre salgsinntekter Refusjoner Sykepenger Rammetilskudd, skatt og kompensasjon SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSRESULTAT Renteutgifter, avdrag og utlån Avsetninger Renteinntekter, utbytte m.m Bruk av fond, reserver mm NETTO UTGIFT-INNTEKT Kommentar: Det er et merforbruk pr. august på kr Sum lønnsutgifter viser et merforbruk på kr Høye vikarlønns- og overtidskostnader medvirker til dette. Pensjonsutgiftene er under budsjett pr. august. Det er en merinntekt på sykepenger med kr som gjør at lønn samlet sett går i pluss med kr Ordinære driftsutgifter viser et merforbruk på kr 2,0 mill., mens driftsinntektene sett bort fra sykepenger har en merinntekt på kr Overføringsutgifter og refusjoner ses i sammenheng, men signalene går på at utgiftene innenfor barnevern er utfordrende og at det muligens er budsjettert for lite. Det er også merutgift i forhold til periodisert budsjett når det gjelder bidrag til livsopphold. De fleste driftsenhetene innenfor Helse og omsorg er stort sett innenfor periodisert budsjett. Oppgaven og utfordringen ut regnskapsåret blir å ha kontroll på driftsutgiftene eksklusiv lønn. 9 Rapport Økonomi 2. tertial 2015

31 RO 4 Plan, landbruk og miljø Økonomisk statusrapport Årsregnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Revidert 2. tertial tertial tertial tertial tertial Årsbudsjett Plan, Landbruk og Miljø Fastlønn Overtid Annen lønn og trekkpl godtgj Politikergodtgjørelser Pensjonsutgifter Arbeidsgiveravgift SUM LØNNSUTGIFTER Driftsutgifter Kjøp av tjenester Overføringsutgifter og tilskudd Disposisjon-Innsparing SUM ORDINÆRE DRIFTSUTGIFTER TOTALE DRIFTSUTGIFTER INKL LØNN Brukerbetalinger og andre salgsinntekter Refusjoner Sykepenger SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSRESULTAT Avsetninger Avskrivninger Renteinntekter/utbytte m.m Bruk av fond, reserver mm NETTO UTGIFT-INNTEKT Kommentar: Det er et mindreforbruk pr. august med kr Lønnsutgiftene viser et merforbruk på kr Merforbruket er på fastlønn og gjelder innenfor brannvern, der det er for lite budsjettert på utgiften beredskapsgodtgjørelse. Mindreforbruk innenfor de andre lønnsutgiftene oppveier dette. Det er en merinntekt for brukerbetalinger for både byggesak og kart- og oppmåling pga. jevn høy aktivitet. Deler av leders lønn skal føres på Jøsnøya-prosjektet i investeringsregnskapet, det vil redusere netto utgift-/inntekt for dette rammeområdet. 10 Rapport Økonomi 2. tertial 2015