Innhold. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 2 av 36

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 2 av 36"

Transkript

1

2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen... 6 Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen... 7 Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling Kommuneplanens handlingsprogram... 9 Andre sentrale styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Veilederen Spesialundervisning NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter Planprosessen Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Kvalitet i barnehagen Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Statlige sentralgitte undersøkelser Framtidas barnehage og skole Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Fødselstall og elevtallsutvikling Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Satsingsområder for sektoren Kriterier for måloppnåelse Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet Ansatte barnehagens og skolens viktigste resurs Kompetanse Ledelse Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 2 av 36

3 Forord Hitra kommunestyre fattet vedtak den i sak 50/08, Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune Sluttbehandling, i møte den Vedtaket fokuserte i flere sammenhenger på kvaliteten i oppvekstsektoren. Rådmannen la fram et første utkast til utredningsdokument til drøfting i forbindelse med møte i Oppvekstkomiteen den Etter en lang og inkluderende prosess fattet Hitra kommunestyre den i sak 122/10 slikt enstemmig vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan Oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den er framlagt i komiteens møte den 8. juni 2010 med endringer som følge av høringsprosess. 2. Kommunedelplanen legger føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fra og med høsten Planen skal rulleres hvert år, første gang høsten Rulleringen skjer i forbindelse med kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, der mål for virksomheten for kommende år angis. 4. Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter for 2010, og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til budsjettet for 2011 / Økonomiplanen for Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett og økonomiplan hvert år, første gang høsten 2010, og nå sist i forbindelse med budsjett for 2013 / Handlingsprogram for For Oppvekstkomiteen Hitra den 6. mars 2013 Kjell R. Sæther Kommunalsjef Oppvekst Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 3 av 36

4 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan er en utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, i vår kommune kalt Strategisk plan for samfunnsutvikling. Denne angir lokale satsingsområder for sektoren gjennom hovedmål og delmål. Kommunedelplanen har 4 års varighet. Kommunedelplanens utøvelse skal synliggjøres i virksomhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner. Disse danner igjen grunnlag for halvårs-, måneds- og ukeplaner for barn og unge. Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Rammeplan for barnehagen Læreplanverket for grunnskolen Nasjonalt nivå Kommunalt nivå Kommuneplan Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune (m/ Handlingsprogram og Økonomiplan) Kommunedelplan Kvalitet i oppvekstsektoren Virksomhet nivå Virksomhetsplan For enheten Årsplan For enheten (Barnehage) Lokale læreplaner For enheten (skole) Halvårs-, måneds- og ukeplaner Halvårs-, periode- og ukeplaner Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 4 av 36

5 Barnehageloven Barnehagen reguleres av lov om barnehager fra Formål og innhold beskrives i 1 og 2: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplan for barnehagen Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Innledningsvis formuleres følgende knyttet til barnehagens formål om omsorg, lek og læring: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 5 av 36

6 danning. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. De kan utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Planen deler opp virksomhetens innhold innenfor 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen Det er opplæringsloven som regulerer opplæringen i grunnskolen og i den videregående skolen. Formålet beskrives slik: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Loven forulerer videre hva opplæringa skal inneholde (1. ledd), og at det skal utarbeides læreplaner (3. ledd) for de ulike skoleslagene. For grunnskolen formuleres det slik: 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Grunnskoleopplæringa skal omfatte religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 6 av 36

7 leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast. Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon. Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-3. Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet. Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen Læreplanverket for grunnskolen er 3 delt: 1. Grunnleggende ferdigheter på tvers av læreplanene Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2. Læreplaner Grunnskolefag - læreplaner Elevrådsarbeid Fordypning i engelsk Fordypning i norsk Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Religion, livssyn og etikk Utdanningsvalg Gjennomgående fag -læreplaner (grunnskole og videregående) Engelsk Finsk som 2. språk Fremmedspråk Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Kroppsøving (revidert 2012) Matematikk fellesfag Morsmål for språklige minoriteter Naturfag Norsk Samfunnsfag 3. Kompetansemål på tvers av læreplanene Etter 2.årstrinn Etter 4.årstrinn Etter 7.årstrinn Etter 10.årstrinn Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 7 av 36

8 Slik gjør vi det Slik gjør vi det Slik gjør vi det Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling I planen formuleres følgende målsettinger knyttet til grunnskoleopplæring: Hovedmål 1 Hitra kommunen som satser på barn og unge Hovedmålet nås gjennom følgende delmål: 1.1 Hitra vil ha varierte og identitetsskapende tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av læring, mestring og utvikling 1.3 Hitra vil at foreldrene skal føle hjelp og støtte i rollen som oppdragere. Det er spesielt delmålene 1.2 og 1.3 som berører grunnskolen spesielt. Her er det formulert følgende Slik gjør vi det - punkter: Barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle og samarbeide tverrfaglig med andre offentlige tjenester for å gi riktig hjelp til riktig tid Legge til rette for at alle som ønsker det får tilbud om plass i barnehage Utvikle barnehagetilbudet i tråd med barnets, foreldrenes og samfunnets behov Samarbeide om best mulig overgang mellom barnehage grunnskole, barnetrinn ungdomstrinn, grunnskole videregående skole Grunnskolen skal ha sterkt fokus på basisferdigheter slik at alle som evner det lærer å lese, skrive, behandle tall, beherske IKT og mestre grunnleggende sosiale ferdigheter Utvikle kvaliteten på skolen gjennom elev- og foreldremedvirkning Utvikle barn og unges identitet blant annet ved å ta i bruk alternative læringsarenaer i kommunen, med basis i Hitras historie, næringsliv, kultur og natur Fremme barn og unges helse gjennom satsing på fysisk aktivitet og kosthold i tråd med kommunens satsing som FYSAK kommune Trafikksikkerheten i nærheten av skoler og barnehager skal søkes forbedret, blant annet gjennom å påvirke regionale myndigheter til å etablere nødvendige gang- og sykkelstier Legge til rette for at ungdom får medinnflytelse og medbestemmelse, blant annet gjennom videreføring og satsing på Hitra ungdomsråd (HUR). Delmål 1.3: Alle tilbud for barn og unge, både innenfor offentligheten og i frivillige lag og organisasjoner, skal legge vekt på forebygging på et tidligst mulig tidspunkt, slik at en unngår skjevutvikling både fysisk, psykisk og sosialt Tilbud for barn og unge skal være rusfrie og kriminalitetsforbyggende Foreldrerollen skal styrkes, og foreldrene som ressurs må stimuleres til det beste for barn og unge. Alle, og spesielt unge foreldre, skal gis tilbud om hjelp og veiledning knyttet til det å være foreldre Alle barn og unge, og de foresatte, skal gis informasjon og opplæring i holdninger knyttet til bruk og misbruk av IKT og internett Barn og unge som har behov for det, skal kunne motta leksehjelp. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 8 av 36

9 Kommuneplanens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram har en 4 årig horisont, som sees i sammenheng med kommunens økonomiplan for 4-årsperioden. Dokumentet skal legge føringer for kommunens aktivitet i 4-årsperioden. Handlingsprogrammet skal gi uttrykk for prioriteringer, i denne sammenhengen koblet opp mot kommunens økonomiske rammefaktorer. Målene skal brytes ned til tiltak, som skal prioriteres og dermed finne sin plass i 4 årsløpet. Kommunedelplan oppvekst har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. På bakgrunn av disse gir budsjettet rom for gjennomføring av følgende utviklingsmål / tiltak kommende år. Felles mål for sektoren Følgende mål gis prioritet i 2013 når det gjelder oppvekstsektoren samlet: Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. (Strategien gjelder også for de andre sektorene i kommunen) Arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til begrepsdannelse som utgangspunkt for begynneropplæring i lesing, skriving og regning gjennom ytterligere spredning og implementering av erfaringene fra prosjektet Rom for lesing gir rom for læring Kommunen som arbeidsgiver skal arbeide aktivt inn mot ungdoms- og videregående skole, lokalt på Hitra og Frøya, for å informere om mulige jobbtilbud. - Deltakelse på den regionale utdanningsmessa - Informasjonsmøter på Frøya- og Hitra videregående skole Registrere ungdommer (gjennom blant annet samarbeid med de videregående skolene og sosiale medier) som tar høgskoleutdanning (Gjelder all høyere utdanning). Det skal gjennomføres egne informasjonsmøter med stands på høgskolene i Midt-Norge (HiNT HiST DMMH NTNU UiT). Det skal utvikles en folder med PowerPoint presentasjon som kan benyttes i møte med ungdommer/høgskoler. Kommunen fortsetter å være praksiskommune for høgskolestudier (blant annet lærerutdanning). Praksisstudenter blir kjent med regionen, og skal i denne sammenheng motiveres til å søke stilling her. Ordningen med «Kysttrainee» skal tas i bruk med minst 2 nye deltakere. Informasjonsbrev til ungdommer gjennom sosiale media for å informere løpende om mulig jobbtilbud i kommunen. Oppdatere kommunens internett på hva Hitra har å tilby unge som er i etableringsfasen/ jobbsøkere. Vurdere å bruke sosiale medier (Facebook / Twitter eller lignende) i arbeidet. Utarbeide ulike ordninger for markedsføring av kommunen og regionen som framtidig arbeidsgiver. Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med egen plan. Nettverksgruppe mellom barnehager og PPT videreføres i Begrepsplanen skal være tatt i bruk som ordinært verktøy ved alle enheter innen sommeren Resultatene fra kartleggingsprøver (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 9 av 36

10 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Alle barnehager i kommunen skal utvikle og beskrive minst 2 nye konkrete opplegg med tilhørende aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Enhetene skal videreføre bruken av naturen og lokale bedrifter / organisasjoner i nærmiljøet som lærings- og opplevelsesarenaer, og konkrete opplegg skal etableres. Brukernes opplevelse av barnehagens indre kvalitet skal analyseres og resultatene skal innarbeides som en del av grunnlaget for videre arbeid med kvalitetsmål for sektoren. Sektoren skal ha ansatte med formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Lokaliteter for utviklet friluftsprofil i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Enhetene skal etablere minst en ny partnerskapsavtale med en lokal aktør (Bedrift, organisasjon eller lignende) hvert halvår Brukerundersøkelse for å kartlegge kvaliteten i barnehagen, gjennomført høsten 2012, skal analyseres og resultatene skal legges fram for oppvekstkomiteen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen (vår) og nasjonale prøver (høst) skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (februar hvert år). Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) skal økes til 95 %. De ansatte i SFO skal ha et eget kompetanseutviklingsprogram som del av sektorens totale program for kompetanseutvikling. På en av planleggingsdagene skal SFO-ansatte ha et opplegg tilpasset SFO Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 87,5 % i 2013, 90 % i 2014 og 95 % i Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging for ansatte i grunnskolene for å skaffe oversikt over detaljert kompetansebehov (fag) på kort og lang sikt. Grunnskolene skal høsten 2013 inngå i et målrettet kompetanseutviklingsprogram (LP-modellen) med mål å styrke lærerens kompetanse i klasseledelse. PP-tjenesten skal delta aktivt i programmene knyttet til klasseledelse og læringsmiljø i grunnskolene Forskrift Vurdering for læring skal innføres og oppfylles fullt ut gjennom endring av vurderingspraksis hos alle lærere. De lokale læreplanene, med tilhørende forslag til konkrete tiltak og metoder, opplegg, skal ferdigstilles og gjøres tilgjengelige for alle gjennom en regional nettløsning. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten skal videreføres i Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 40 %). Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 10 av 36

11 Utviklingsmål Resultatmål Vår Høst Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på Fokus på sosial teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som kompetanse og følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med gode læringsmiljø i komm- tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen unens barnehager overfor oppvekstkomiteen. og skoler skal Ansatte i skole og barnehage som ikke har gjennomført skolering innenforbedres slik at for programmet Det er ditt valg skal gjennomføre dette i løpet av barn og unge Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen trives og opp- av 2013, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing. lever mestring Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av ny koordinator Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). og en ny informatør. Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing. Rådmannen skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. PP-tjenesten skal ytterligere prioritere deltakelse i systemarbeid innenfor områdene tilpasset opplæring og spesialundervisning. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Målene i handlingsprogrammet er tilpasset og tatt inn i mål- og tiltak i denne planen. Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 11 av 36

12 Andre sentrale styringsdokumenter Staten legger føringer for hvilke endringer som skal skje gjennom stortingsmeldinger og NOU er. I tillegg gis det ut veiledningsmateriell og formelle veiledere. Veiledere har på det nærmeste forskriftsstatus. Følgende veiledere er sentrale: Spesialundervisning (Både skole og barnehage) Vurdering på barnetrinnet Vurdering på ungdomstrinnet Følgende stortingsmeldinger og NOU-er kommet de siste årene: Kvalitet i skolen (St.m) Kvalitet i barnehagen (St.m) Rett til læring (NOU) Ledergruppa har gått gjennom dokumentene som grunnlag for å avgi anbefaling knyttet til satsingsområder. Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Kunnskapsdepartementet har langt fram St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. Regjeringen har valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Forskning som foreligger, antyder at de viktigste faktorene for å fremme barns utvikling i et barnehagetilbud er følgende: - Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelig - Godt utdannet personalet som er engasjert i sitt arbeid med barn - Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre - Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte - Kontroll som sikrer konsistent behandling - Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer - En utviklingsorientert læreplan - Tett og systematisk kontakt mellom foreldre og personalet i barnehagen Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 12 av 36

13 Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter, alle som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring og alle elever skal føle seg inkludert og oppleve mestring. Mål for norsk skole: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Tidlig innsats Staten har gjennom stortingsmeldingen pålagt kommunene å iverksette tiltak som sikrer at alle elever lærer seg å lese og regne i løpet av de første skoleårene, og utvikler disse ferdighetene videre i skoleløpet. Satsingen er ressursmessig fulgt opp slik i statsbudsjettet: Bedre kartlegging og måling av resultater: Det innføres obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. 3.trinn. Systemet med nasjonale prøver blir videreutviklet. Det innføres ny kartleggingsprøve på 1.trinn i videregående skole. Skolerlederutdanning: Det innføres en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer, og rektorer som ikke har lederutdanning vil få tilbud om dette. Kompetanseløft for lærerne: Det innføres et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere. Mer tid til undervisning: Mer av lærernes tid skal brukes til undervisning. Det settes i gang kartlegging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. En arbeidsgruppe nedsettes for å vurdere hvordan man kan bruke tiden i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring. Veilederen Spesialundervisning Veilederen er en utdyping av Opplæringsloven, og kommer til anvendelse både i førskolealder, grunnskole og i videregående skole. Veilederen har følgende innhold: 1. Innledning, tidlig innsats 2. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 3. Overgangen mellom barnehage og skole og overgangen mellom ulike skoler 4. Retten til opplæring 5. Retten til spesialundervisning 6. Saksgangen knyttet til spesialundervisning 7. Særlige bestemmelser for videregående opplæring og spesialundervisning Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 13 av 36

14 NOU 2009: 18 - Rett til læring (Midtlyng-utvalget) En NOU er en utredning som kommer i forkant av en Stortingsmelding. NOU 2009: 18 Rett til læring retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. NOU-en fokuserer på følgende hovedområder: Tidlig innsats og forebygging Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Tilpassede og fleksible opplæringsløp PP-tjenesten og Statped tettere på Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Kompetanse på alle nivåer Den løfter i tillegg fra 2 røde tråder : Oppfølging Tettere oppfølging av barn og unge Tettere oppfølging når lærere trenger hjelp og systemer svikter Statlige regionale tjenester i tettere samspill med kommunene Kompetanse Økt kompetanse for alle på vanlige vansker Spesialpedagogisk og annen relevant kompetanse integrert i læringsmiljøene Spesialisert kompetanse må videreutvikles Det er foreløpig ikke kommet noen stortingsmelding knytte til det spesialpedagogiske feltet. En merker seg likevel begreper som Tidlig innsats, rett til ekstra tilrettelegging, fleksibilitet, tverrfaglighet og kompetanse. Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap St.m nr. 18 ( ) Læring og fellesskap retter seg inn mot det spesialpedagogiske området. Det presenteres fire forventinger til PP-tjenesten for å tydeliggjøre mandatet og oppgavene til tjenesten: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner Det presenteres en rekke forventninger til barnehagene og grunnopplæringen. De viktigste er at staten vil sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy Staten vil i tillegg omorganisere det statlige støtteapparatet (blant annet kompetansesentrene) til et helhetlig Statped med fire regioner: Nord, Midt, Vest og Sør-øst. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 14 av 36

15 Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter St.m nr. 18 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter retter seg inn mot ungdomstrinnet. Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. Meldingen peker på tre hovedområder som den mener det er viktig å arbeide med: økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse bedre opplæring i regning og lesing Økt valgfrihet Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud. Skolene skal få noe større frihet i hvordan de vil disponere tiden, og elevene vil få tid til valgfag. Tilbudet om valgfag skal gi alle elever faglige utfordringer. Forsøket med arbeidslivsfag fortsetter fram til 2013, og alle skoler gis mulighet til å delta i forsøket. Bedre klasseledelse Lærerens evne til å være en god leder av klassen er en forutsetning for å skape en variert opplæring, der elevene er motiverte og får et godt læringsmiljø. Uten en god og trygg ledelse av klassen vil det være vanskelig å gi elevene god læring og et godt læringsutbytte. God klasseledelse er en nødvendig forutsetning for at elevene skal ha et godt læringsutbytte. Bedre klasseledelse vil også kunne redusere bråk og uro. Klasseledelse er derfor sentralt i strategien for gjennomføring. Bedre opplæring i regning og lesing Elevene skal møte faglige utfordringer og ha et godt læringsutbytte slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Forskning viser at elever i Norge er svake i tallregning. Lesing og leseopplæring er en utfordring, særlig for guttene. Derfor legger meldingen opp til en særskilt satsing på å styrke ferdighetene i regning og matematikk og videreføre lesesatsingen, som i større grad skal ha som mål å styrke guttenes leseferdigheter. Tiltaket må ses i sammenheng med overgangsprosjektet i Ny GIV, som har som formål å øke ferdighetene til elevene med de svakeste resultatene på 10. trinn. Andre tiltak Tilpasset opplæring og differensiering bygger på premisset om opplæring innenfor fellesskapets rammer. Virkelighetsnær og variert opplæring, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsmåter i alle fag. Økt motivasjon og læring gjennom IKT er også omtalt. Selv om det satses særskilt på regning og lesing, bygger meldingen på et bredt læringssyn. Det pekes også på utfordringene omkring hvordan et utfordrende ungdomstrinn kan gi god faglig kompetanse til alle elever. God kultur for tilbakemeldinger og vurdering er viktige faktorer for motivasjon og læring. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 15 av 36

16 Planprosessen Planen skal rulleres hvert år, som del av kommunens årshjul: Kommuneplan for Hitra kommune Samfunns- og Arealdel Detaljbudsjett vedtas Handlingsplan med tilhørende økonomiplan Kommunedelplaner rulleres 1. januar Årshjul i Hitra kommune Virksomhetsplan ferdigstilles på enhetene Medarbeidersamtaler hele 1. halvår Årsbudsjett (som grunnlag for rullering av kommunedelplaner og enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Medarbeiderundersøkelse i 3. kvartal 1. april Årsregnskap avlegges Årsregnskap inkl. årsberetning og Årsmelding (-er) Oppstart budsjettprosess 1. juli Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Tertialrapport 1. tertial Kommunedelplanene legger grunnlaget for enhetenes virksomhetsplanlegging. Arbeidet med rullering av planene gjøres parallelt med budsjettprosessene. Kommunedelplanene og enhetenes årsbudsjetter er således gjensidig avhengig av hverandre. Kommunedelplanene beskriver hvilke satsingsområder som skal gjennomføres kommende periode, og budsjett / handlingsprogram beskriver ressursene som er tilgjengelige. Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 16 av 36

17 Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Oppvekstsektoren i Hitra kommune består av følgende enheter Fillan sentralskole / Hitra ungdomskole, 1-10 skole med ca. 355 elever Fillan barnehage, 3 avdelings barnehage med 52 barn Strand oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 75 elever og 3 avd. barnehage med 40 barn Barman oppvekstsenter, 1-4 skole med ca. 43 elever og 3 avd. barnehage med 55 barn Knarrlagsund oppvekstsenter, 1-7 skole med ca. 58 elever og 2 avd. barnehage med 42 barn Kvenvær oppvekstsenter, 1-4 skole med 6 elever og 1 avd. barnehage med 7 barn Alle oppvekstsentrene og Fillan skole har i tillegg med SFO-avdelinger med totalt ca. 80 barn. Totalt omfatter tilbudet ca. 190 barn i barnehage, noe som utgjør ca. 90 % av alle barn fra 1 6 år, og ca. 540 elever i grunnskolen. Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Hitra kommune har en desentralisert oppvekstsektor med 5 skole- og barnehagekretser. Kretsen har solid historisk forankring i Hitras grendesamfunn med tettstedene Fillan, Melandsjø/ Kjerringvåg, Sandstad/Hestvika, Knarrlagsund og Kvenvær. Utgangspunktet er kommunestrukturen før 1964 med kommunene Hitra, Fillan (med Fjellværøy/Ulvøy), Sandstad og Kvenvær. Med basis i den geografiske oppdelingen har oppvekstinstitusjonene vokst fram. Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Hitra kommune har i flere år fokusert på helheten i oppveksten for øyas barn og unge. Vi kan se dette blant annet gjennom: Etablering av oppvekstsentre i alle kretser bortsett fra Fillan Fokus på gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom grunnskole og videregående skole. Forberedelse til skolen gjennom 6-årsprosjetket på 1980 og -90 tallet, og skolestartergrupper fram til dags dato. Tidlig kartlegging av språk (TRAS) gjennom prosjektet Rom for lesing videre over mot ROM ROM Rom for lesing gir rom for læring, avsluttet i Prosjektet Et vedvarende helhetlig 13-årig opplæringsløp (senere 18-årig) med fokus på matematikk, alternative læringsarena og språklig bevissthet. Prosjektet videreføres gjennom arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner høsten Etablering av fagteam i samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole Etablering av stormøte og samarbeidsteam knyttet til helhetlig tverrfaglig innsats knyttet til utsatte barn og unge. Vurdering i grunnskolen med kompetanseheving for lærere og skoleledere i perioden Lokale læreplaner for kommunene Frøya og Hitra utformet i perioden Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 17 av 36

18 Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en barnehagestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en ordinær barnehage. Kommunen har, som landet for øvrig, fokusert på den kvantitative kvaliteten i barnehagen: Barnehageplass for alle. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 10 år med en utvikling av der 4 av 5 kretser har økt tilbudet om plasser betydelig. Spesielt gjelder dette Barman, Strand og Knarrlagsund krets. I en periode gjennomførte man også en midlertidig økning i Fillan krets. I dagens situasjon kan kommunen tilby barnehageplass for alle som har rett på plass (ved hovedopptak). Det er likevel slik at ikke alle kan få tildelt plass ved den barnehagen de primært ønsker plass. Det er i tillegg utfordringer med barn på ventelister mellom hovedopptakene. Kommunen fører jevnlige suppleringsopptak i løpet av året. Kvalitet i barnehagen Barnehagelovens 2 sier at barnehagene skal utarbeide årsplan for barnehagen. Årsplanen skal ta utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, og vise hvordan denne gjennomføres ved barnehagen, tilpasset de lokale forhold. Hitra kommune har få helhetlige systemer for å vurdere kvaliteten på tjenestene innenfor barnehageområdet. En har tidligere hatt brukerundersøkelser der barnehagene har kommet godt ut med tanke på kvalitet. Kommunen har, vinteren , gjennomført brukerundersøkelse knyttet til kvaliteten i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført via portalen «Bedre kommune». Undersøkelsen viser at barnehagene på Hitra ligger like under- og på gjennomsnittet av kommunene som har tatt i bruk systemet. En bør i fortsettelsen søke å etablere et system for analyse / vurdering av kvaliteten på tjenestene i barnehagen. Dette er et omfattende arbeid, som blant annet krever at omfang og kvalitet på eksisterende tjenester beskrives forholdsvis detaljert og presist. Dette arbeidet gis prioritet gjennom analyse av den gjennomførte brukerundersøkelsen. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 18 av 36

19 Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Kravet om kvalitativ vurdering i grunnskolen er lovhjemlet. Opplæringslovens Skoleeiers forsvarlige system angir kommunens ansvar for vurdering av virksomheten: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Formålet med Hitra kommunes helhetlig system for skolevurdering er å sikre kvalitet og resultater i grunnskolene, samt sikre og følge opp informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø og ressurser som fremkommer gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. I tillegg skal det tydeliggjøre Hitra kommunes rolle som skoleeier. Hitra kommune har skoleårene og satt fokus på vurdering gjennom kompetanseheving for alle lærere og ledere i grunnskolene. Statlige sentralgitte undersøkelser Staten har i de senere år forpliktet alle grunnskolene i landet å delta i ulike prøver og undersøkelser, i tillegg til de tradisjonelt sentralgitte eksamener for avgangselevene (10. trinn). Følgende sentralgitte prøver og undersøkelser finnes: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. og 8. og 9. trinn. Eksamen i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Undersøkelsen måler trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing. Motivasjon og faglig veiledning. I tillegg måler den medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn Alle resultater er offentliggjort på Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen (LK06). Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. og 9. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 19 av 36

20 Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver i Hitra kommune presenteres på kommunenivå. Flere av skolen har får få antall elever til at resultatene kan presenteres offentlig (Sentralgitte regler). Resultater på 5. trinn Kommunens resultater ligger litt under resultatene for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Kommunen ligger på ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner på område lesing og engelsk, men den ligger like under gjennomsnittet for regning. Resultater på 8. og 9. trinn Kommunens resultater på 8. trinn ligger under resultatene for sammenlignbare kommuner (2,9-3,0), fylket og landet. Det største avviket, når man sammenligner med andre kommuner, ligger for 2012 innenfor lesing. I regning ligger kommunen betydelig over landsgjennomsnittet. Det er viktig å merke seg at det er store variasjoner fra år til år. Kommunens resultater på 9. trinn ligger under landsgjennomsnittet i lesing og tett opp mot landsgjennomsnittet i regning. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 20 av 36

21 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Resultater Resultatene viser at Hitra kommunes avgangselever scorer under landsgjennomsnittet i norsk betydelig over gjennomsnittet i engelsk og på landsgjennomsnittet i matematikk. Grunnskolepoeng Elevenes avgangsresultater kan oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 39,8. Hitras verdier er angitt i tabellen. Det er gledelig å melde at Hitra viser en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. Elevene i Hitra scorer gjennomgående omtrent på landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens 10. trinn scorer over landsgjennomsnittet på nesten alle områder, og særlig godt på medbestemmelse, fysisk læringsmiljø, og karriereveiledning. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 21 av 36

22 Mer informasjon om Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen finner du på Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 22 av 36

23 Framtidas barnehage og skole For at man skal kunne sette mål for videre utvikling av sektoren, må man danne seg et bilde av hvordan en ønsker at framtidas skole og barnehage skal se ut. Dette må blant annet sees i lys av: Hvilke krav overordnet myndighet (staten) setter til barnehage og skole gjennom overordnede styringsdokumenter (barnehagelov, opplæringslov, rammeplan for barnehagen, læreplan for skolen, stortingsmeldinger osv.). Kommunens målsettinger knyttet til oppvekstområdet beskrevet i kommuneplanen. Resultater av kvalitetsmålinger i skoler og barnehager (Enhetenes standpunkt eller ståsted ) Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Hitra kommune opplever en befolkningsutvikling preget av lavere fødselstall, tilflytting av barn i grunnskolealder og økende arbeidsinnvandring. Næringslivet bærer preg av tungt innsalg av havbruksnæring og en økende turistnæring, med tilhørende økende, men noe sesongbetong servicenæring. Kommunen har lav arbeidsledighet og har behov for å rekruttere arbeidskraft og kompetanse i alle sektorer Befolkningsutvikling Fødselstall og elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i framtida er svakt synkende, korrigert for tilflytting. Utviklingstallene er en av de viktigste grunnlagsanalysene for programmering av tilbudet til barn og unge i framtida. Hitra kommune opplever at elevtallet er synkende i alle kretser, bortsett fra Fillan og til dels Knarrlagsund. Dette danner grunnlaget for samlingen av tilbudet innenfor sektoren, i og i nærheten av Fillan. Utviklingen av de store hjørnestensbedriftene Marine Harvest og Lerøy Midnor vil i tillegg måtte påvirke utviklingen. Det er klar sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og kunnskapsnivået i skolen. Foreldre med relativt sett lavere utdanning har mindre ressurser å støtte barna med enn i kommuner med større andel av høyere utdanning. Hitra scorer i tillegg indeks 10 på attføringspenger, noe som indikerer stor grad av skillsmisser, og dermed større andel av Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 23 av 36

24 enslige forsørgere enn i andre kommunen. Dette kan også, relativt sett, påvirke innbyggernes evne til å følge opp barna på skolen. Linjefarge indikerer Elevtallsberegning pr Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Havbruksnæringens ekspansjon de senere år har ført til større behov for arbeidskraft. Behovet dekkes i stor grad av arbeidsinnvandring, hovedsakelig fra Sverige, men også i stadig økende grad fra tidligere Øst-Europa. Arbeidstakerne flyttet tidligere ikke til Hitra, men oppholdt seg i kommunen i korte perioder. Denne trenden har endret seg. Kommunen opplever at flere og flere tar med seg familiene til Hitra for å etablere deg her permanent. Hitra kommune har formulert følgende målsetting knyttet til arbeidsinnvandring: Den eksisterende kompetansen i næringslivet, herunder språkopplæring for arbeidsinnvandrere, skal videreutvikles i samarbeid med utdanningsinstitusjonene via ressurssenter og etablering av lokal næringshage Hitra skal gjøres attraktiv for arbeidsinnvandring, blant annet gjennom etablering av integrerte bomiljø, arena for kompetansebygging og infrastrukturfunksjoner, slik at næringslivet kan gis nødvendig tilførsel av arbeidskraft. Det siste året har Hitra kommune opplevd en stadig økt arbeidsinnvandling der familier etablerer seg på Hitra. Særlig gjelder dette i første omgang land som Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Estland og Litauen. Tidligere er også Thailand, Filippinene, Tyskland og Nederland sterkt representert. Gjeldende regelverk for undervisning av minoritetsspråklige elever kan kort oppsummeres slik: Elever som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 mnd. har rett til å få undervisning. Elevene skal undervises i / gis støtte i undervisningen på morsmålet / annet kjent språk inntil de har tilstrekkelig utbytte av undervisningen på norsk Elevene skal gis undervisning i norsk for å kunne kommunisere og kunne følge med i undervisningen i skolen i tråd med strekpunktet over. Kommunedelplan oppvekst 2013 (2) Side 24 av 36

Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren

Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan

Detaljer

Innhold. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 2 av 34

Innhold. Kommunedelplan oppvekst 2012 Side 2 av 34 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen...

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Innhold. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 2 av 47

Innhold. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 2 av 47 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen...

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene 2010-2013. med kompetanseutviklingsplan for 2010

Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene 2010-2013. med kompetanseutviklingsplan for 2010 Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene 2010-2013 med kompetanseutviklingsplan for 2010 Vedtatt av HOO 10.desember 2009 Forord Kvalitetsutviklingsplan 2010-2013 er et resultat av samarbeid mellom barnehageadministrasjonen

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer