Innhold. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 2 av 47

Transkript

1

2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren... 4 Barnehageloven... 5 Rammeplan for barnehagen... 5 Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen... 6 Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen - Kunnskapsløftet... 7 Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling... 8 Kommuneplanens handlingsprogram... 9 Andre sentrale styringsdokumenter... 9 Planprosessen Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Tverrfaglig samarbeid Alternative læringsarenaer og friluftsliv Ny forskrift for vurdering i grunnskolen Læringsmiljø og klasseledelse Tilpassa opplæring og spesialundervisning Flerspråklige barn i barnehage og skole Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Antall barn i aldergruppa 0-6 år Kvalitet i barnehagen Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Hva kjennetegner grunnskolene i Hitra kommune Antall barn i aldergruppa 6-15 år Kvalitet i grunnskolen Statlige sentralgitte undersøkelser Framtidas barnehage og skole Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Fødselstall og elevtallsutvikling Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Satsingsområder for Oppvekstsektoren Prioritering av tiltak i planperioden Satsingsområder for sektoren Kriterier for måloppnåelse Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet Økonomi og bærekraft Kompetanse og kompetanseutvikling Kompetansestrategi for oppvekstsektoren Ledelse Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 2 av 47

3 Forord Hitra kommunestyre fattet vedtak den i sak 50/08, Tiltak og modeller for ressursfrigjøring i Hitra kommune Sluttbehandling, i møte den Vedtaket fokuserte i flere sammenhenger på kvaliteten i oppvekstsektoren. Rådmannen la fram et første utkast til utredningsdokument til drøfting i forbindelse med møte i Oppvekstkomiteen den Etter en lang og inkluderende prosess fattet Hitra kommunestyre den i sak 122/10 slikt enstemmig vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar Kommunedelplan Oppvekst Kvalitet i oppvekstsektoren slik den er framlagt i komiteens møte den 8. juni 2010 med endringer som følge av høringsprosess. 2. Kommunedelplanen legger føringer for sektorens satsingsområder og skal legges til grunn for sektorens drift fra og med høsten Planen skal rulleres hvert år, første gang høsten Rulleringen skjer i forbindelse med kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, der mål for virksomheten for kommende år angis. 4. Planens økonomiske konsekvenser søkes innarbeidet i rammene for virksomhetens budsjetter for 2010, og de langsiktige konsekvensene tas første gang inn i arbeidet og prioriteringene knyttet til budsjettet for 2011 / Økonomiplanen for Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) De økonomiske konsekvensene knyttet til satsingsområder vurderes løpende knyttet til prosessene med budsjett og økonomiplan hvert år, første gang høsten 2010, og nå sist i forbindelse med budsjett for 2013 / Handlingsprogram for Gjeldende plan er vedtatt av Hitra kommunestyre den i K-sak 15/13. For Kommunestyret Hitra den 22. mars 2013 Kjell R. Sæther Kommunalsjef Oppvekst Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 3 av 47

4 Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan er en utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, i vår kommune kalt Strategisk plan for samfunnsutvikling. Denne angir lokale satsingsområder for sektoren gjennom hovedmål og delmål. Kommunedelplanen har 4 års varighet. Kommunedelplanens utøvelse skal synliggjøres i virksomhetenes virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner. Disse danner igjen grunnlag for halvårs-, måneds- og ukeplaner for barn og unge. Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Rammeplan for barnehagen Læreplanverket for grunnskolen Nasjonalt nivå Kommunalt nivå Kommuneplan Strategisk plan for samfunnsutvikling for Hitra kommune (m/ Handlingsprogram og Økonomiplan) Kommunedelplan Kvalitet i oppvekstsektoren Virksomhet nivå Virksomhetsplan For enheten Årsplan For enheten (Barnehage) Lokale læreplaner For enheten (skole) Halvårs-, måneds- og ukeplaner Halvårs-, periode- og ukeplaner Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 4 av 47

5 Barnehageloven Barnehagen reguleres av lov om barnehager fra Formål og innhold beskrives i 1 og 2: 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Rammeplan for barnehagen Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Innledningsvis formuleres følgende knyttet til barnehagens formål om omsorg, lek og læring: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Barns undring over handlinger og holdninger i møte med hverandre legger grunnlaget for en kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 5 av 47

6 danning. Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. De kan utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Planen deler opp virksomhetens innhold innenfor 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Opplæringsloven og læreplan for den 10-årige grunnskolen Det er opplæringsloven som regulerer opplæringen i grunnskolen og i den videregående skolen. Formålet beskrives slik: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Loven forulerer videre hva opplæringa skal inneholde (1. ledd), og at det skal utarbeides læreplaner (3. ledd) for de ulike skoleslagene. For grunnskolen formuleres det slik: 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Grunnskoleopplæringa skal omfatte religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 6 av 47

7 leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast. Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn. Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon. Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-3. Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet. Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen - Kunnskapsløftet Læreplanverket for grunnskolen er 3 delt: 1. Grunnleggende ferdigheter på tvers av læreplanene Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2. Læreplaner Grunnskolefag - læreplaner Elevrådsarbeid Fordypning i engelsk Fordypning i norsk Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Religion, livssyn og etikk Utdanningsvalg Gjennomgående fag -læreplaner (grunnskole og videregående) Engelsk Finsk som 2. språk Fremmedspråk Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Kroppsøving (revidert 2012) Matematikk fellesfag Morsmål for språklige minoriteter Naturfag Norsk Samfunnsfag 3. Kompetansemål på tvers av læreplanene Etter 2.årstrinn Etter 4.årstrinn Etter 7.årstrinn Etter 10.årstrinn Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 7 av 47

8 Slik gjør vi det Slik gjør vi det Slik gjør vi det Kommuneplan for Hitra kommune Strategisk plan for samfunnsutvikling I planen formuleres følgende målsettinger knyttet til grunnskoleopplæring: Hovedmål 1 Hitra kommunen som satser på barn og unge Hovedmålet nås gjennom følgende delmål: 1.1 Hitra vil ha varierte og identitetsskapende tilbud innenfor fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv 1.2 Hitra vil at barn og unges tilbud på oppvekstarenaene skal kjennetegnes av læring, mestring og utvikling 1.3 Hitra vil at foreldrene skal føle hjelp og støtte i rollen som oppdragere. Det er spesielt delmålene 1.2 og 1.3 som berører grunnskolen spesielt. Her er det formulert følgende Slik gjør vi det - punkter: Barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle og samarbeide tverrfaglig med andre offentlige tjenester for å gi riktig hjelp til riktig tid Legge til rette for at alle som ønsker det får tilbud om plass i barnehage Utvikle barnehagetilbudet i tråd med barnets, foreldrenes og samfunnets behov Samarbeide om best mulig overgang mellom barnehage grunnskole, barnetrinn ungdomstrinn, grunnskole videregående skole Grunnskolen skal ha sterkt fokus på basisferdigheter slik at alle som evner det lærer å lese, skrive, behandle tall, beherske IKT og mestre grunnleggende sosiale ferdigheter Utvikle kvaliteten på skolen gjennom elev- og foreldremedvirkning Utvikle barn og unges identitet blant annet ved å ta i bruk alternative læringsarenaer i kommunen, med basis i Hitras historie, næringsliv, kultur og natur Fremme barn og unges helse gjennom satsing på fysisk aktivitet og kosthold i tråd med kommunens satsing som FYSAK kommune Trafikksikkerheten i nærheten av skoler og barnehager skal søkes forbedret, blant annet gjennom å påvirke regionale myndigheter til å etablere nødvendige gang- og sykkelstier Legge til rette for at ungdom får medinnflytelse og medbestemmelse, blant annet gjennom videreføring og satsing på Hitra ungdomsråd (HUR). Delmål 1.3: Alle tilbud for barn og unge, både innenfor offentligheten og i frivillige lag og organisasjoner, skal legge vekt på forebygging på et tidligst mulig tidspunkt, slik at en unngår skjevutvikling både fysisk, psykisk og sosialt Tilbud for barn og unge skal være rusfrie og kriminalitetsforbyggende Foreldrerollen skal styrkes, og foreldrene som ressurs må stimuleres til det beste for barn og unge. Alle, og spesielt unge foreldre, skal gis tilbud om hjelp og veiledning knyttet til det å være foreldre Alle barn og unge, og de foresatte, skal gis informasjon og opplæring i holdninger knyttet til bruk og misbruk av IKT og internett Barn og unge som har behov for det, skal kunne motta leksehjelp. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 8 av 47

9 Kommuneplanens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram har en 4 årig horisont, som sees i sammenheng med kommunens økonomiplan for 4-årsperioden. Dokumentet skal legge føringer for kommunens aktivitet i 4-årsperioden. Handlingsprogrammet skal gi uttrykk for prioriteringer, i denne sammenhengen koblet opp mot kommunens økonomiske rammefaktorer. Målene skal brytes ned til tiltak, som skal prioriteres og dermed finne sin plass i 4 årsløpet. Kommunedelplan oppvekst har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. Det vises til målene beskrevet under «Satsingsområder for oppvekstsektoren ». Andre sentrale styringsdokumenter Staten legger føringer for hvilke endringer som skal skje gjennom stortingsmeldinger og NOU er. I tillegg gis det ut veiledningsmateriell og formelle veiledere. Veiledere har på det nærmeste forskriftsstatus. Følgende veiledere er sentrale: Spesialundervisning (Både skole og barnehage) o Innledning, tidlig innsats o Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder o Overgangen mellom barnehage og skole og overgangen mellom ulike skoler o Retten til opplæring o Retten til spesialundervisning o Saksgangen knyttet til spesialundervisning o Særlige bestemmelser for videregående opplæring og spesialundervisning Vurdering på barnetrinnet Vurdering på ungdomstrinnet Følgende stortingsmeldinger er kommet de siste årene: Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen o Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager o Styrke barnehagen som læringsarena o Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolenrett til læring (NOU) o Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter o Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring o Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Tidlig innsats Bedre kartlegging og måling av resultater: Kompetanseløft for lærerne Mer tid til undervisning Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 9 av 47

10 Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap o Fire forventinger til PP-tjenesten: PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner o Forventninger til barnehagene og grunnopplæringen sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan videreføre arbeidet med kartleggingsprøver til bruk for minoritetsspråklige elever og skolering av PP-tjenesten i bruk av kartleggingsverktøy Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon - Mestring Muligheter o Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater. o Meldingen peker på tre hovedområder som den mener det er viktig å arbeide med: økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse bedre opplæring i regning og lesing Stortingsmelding nr. 24 ( ) Framtidens barnehage o Kunnskap om barnehagen o Et tilgjengelig barnehagetilbud for alle o Styring av barnehagesektoren o Bemanning og barnegruppen o Personalets kompetanse (Se egen strategi) o Barnehagens innhold o Barnehagens samarbeid med foreldre o Enkeltbarnet i fellesskapet og samarbeid til barnets beste Stortingsmelding nr. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen o En inkluderende fellesskole som innebærer følgende: Beholde dagens lov om privatskoler Videreføre kompetanse- og utviklingstiltak for skoler og skoleeiere Satse på et godt læringsmiljø Målrette tiltak mot mobbing Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 10 av 47

11 o Relevans og fleksibilitet i videregående opplæring med disse hovedpunktene: Gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen for å styrke relevans og kvalitet Utvide muligheten for tidligere fordypning i lærefagene Øke fleksibiliteten i videregående opplæring, blant annet gjennom tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv Gi elever med fullført fag- og yrkeskompetanse rett til påbygging til generell studiekompetanse Etablere flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning o Grunnopplæring for framtidens samfunn med blant annet følgende forslag: Nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere i hvilken grad dagens skolefag dekker de kompetanser og ferdigheter som elevene vil ha behov i framtidas arbeidsliv. Fornye den Generelle delen av læreplanverket Knarrlagsund oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 11 av 47

12 Planprosessen Planen skal rulleres hvert år, som del av kommunens årshjul: Årshjul i Hitra kommune Oppvekst Virksomhetsplan og årsplan - ferdigstilles på enhetene Styringsdialog med enhetene Mål- resultat- og utviklingssamtaler Handlingsprogram Årsbudsjett (som grunnlag for enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Kommunedelplan Oppvekst Rullering som grunnlag for enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år Medarbeiderundersøkelse Oppstart budsjettprosess 1. januar 1. juli Medarbeidersamtaler hele 1. halvår 1. april Årsregnskap avlegges Årsmelding Oppvekst På bakgrunn av kommunedelplan og virksomhetsplan Tilstandsrapport Grunnskole (Udir) Årsregnskap inkl. årsberetning Tertialrapport 1. tertial Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Kommunedelplanene legger grunnlaget for enhetenes virksomhetsplanlegging. Arbeidet med rullering av planene gjøres parallelt med budsjettprosessene. Kommunedelplanene og enhetenes årsbudsjetter er således gjensidig avhengig av hverandre. Kommunedelplanene beskriver hvilke satsingsområder som skal gjennomføres kommende periode, og budsjett / handlingsprogram beskriver ressursene som er tilgjengelige. Strand oppvekstsenter Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 12 av 47

13 Oppvekstsektoren i Hitra kommune i dag Oppvekstsektoren i Hitra kommune består av følgende enheter Fillan sentralskole / Hitra ungdomskole, 1-10 skole med 311 elever Fillan barnehage, 3 avdelings barnehage med 55 barn Strand oppvekstsenter, 1-7 skole med 77 elever og 3 avd. barnehage med 39 barn Barman oppvekstsenter, 1-5 skole med 57 elever og 3 avd. barnehage med 50 barn Knarrlagsund oppvekstsenter, 1-7 skole med 57 elever og 2 avd. barnehage med 40 barn Kvenvær oppvekstsenter, 1-4 skole med 5 elever og 1 avd. barnehage med 7 barn Alle oppvekstsentrene og Fillan skole har i tillegg med SFO-avdelinger med totalt ca. 80 barn. Totalt omfatter tilbudet ca. 190 barn i barnehage, noe som utgjør ca. 90 % av alle barn fra 1 6 år, og ca. 510 elever i grunnskolen. Hva kjennetegner oppvekstsektoren i Hitra kommune Hitra kommune har en desentralisert oppvekstsektor med 5 skole- og barnehagekretser. Kretsen har solid historisk forankring i Hitras grendesamfunn med tettstedene Fillan, Melandsjø/ Kjerringvåg, Sandstad/Hestvika, Knarrlagsund og Kvenvær. Utgangspunktet er kommunestrukturen før 1964 med kommunene Hitra, Fillan (med Fjellværøy/Ulvøy), Sandstad og Kvenvær. Med basis i den geografiske oppdelingen har oppvekstinstitusjonene vokst fram. Et helhetlig oppvekstløp fra 0 18 år Hitra kommune har i flere år fokusert på helheten i oppveksten for øyas barn og unge. Vi kan se dette blant annet gjennom: Etablering av oppvekstsentre i alle kretser bortsett fra Fillan Fokus på gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom grunnskole og videregående skole. Forberedelse til skolen gjennom 6-årsprosjetket på 1980 og -90 tallet, og skolestartergrupper fram til dags dato. Tidlig kartlegging av språk (TRAS) gjennom prosjektet Rom for lesing videre over mot ROM ROM Rom for lesing gir rom for læring, implementert i Prosjektet Et vedvarende helhetlig 13-årig opplæringsløp (senere 18-årig) med fokus på matematikk, alternative læringsarena og språklig bevissthet. Prosjektet videreføres gjennom arbeidet med å utarbeide og ferdigstille lokale læreplaner høsten Etablering av fagteam i samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole Tverrfaglig samarbeid Etablering av stormøte og samarbeidsteam knyttet til helhetlig tverrfaglig innsats knyttet til utsatte barn og unge. Etablering av stilling som rådgiver for barn og unge Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 13 av 47

14 Alternative læringsarenaer og friluftsliv Langsiktig arbeid med fokus på utebarnehage gjennom prosjektet «Friluftsbarnehage» i perioden Arbeid med partnerskapsavtaler med samarbeid om opplæring overfor næringsliv, offentlige institusjoner og andre organisasjoner i nærmiljøet. Ny forskrift for vurdering i grunnskolen Vurdering i grunnskolen med kompetanseheving for lærere og skoleledere i perioden Lokale læreplaner for kommunene Frøya og Hitra utformet i perioden Læringsmiljø og klasseledelse Innføring av «Det er mitt valg» i barnehage og grunnskole, i samarbeid med Lions Club Hitra. Lokalsamfunn med MOT Samarbeidsavtale på ungdomstrinnet. Fokus på læringsmiljø gjennom oppstart med det 3-årige programmet «LP-modellen, Læringsmiljø og pedagogisk analyse» høsten Tilpassa opplæring og spesialundervisning Igangsatt prosjekt i 2012, i samarbeid med Frøya og Snillfjord kommuner, med fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning Etablering av «Arbeidsløypa» høsten 2013 Et system for tidlig innsats og forbedret analyse for barn og elever som vi er bekymret for. Flerspråklige barn i barnehage og skole Etablering av plan for språkstimulering i barnehagen, med tilhørende opplegg for språkstimuleringsgrupper. Etablering av innføringsgrupper ved Fillan skole for nyankomne flerspråklige elever med behov for opplæring etter opplæringslovens 2-8. Forbedring av kvaliteten på opplæringa gjennom kursing av ansatte i regi av NAFO. Styrking av kompetanse i PP-tjenesten gjennom Faglig løft Etablering av nettverksgruppe mellom fagmiljøet på Fillan skole og de øvrige oppvekstsentrene. Barnehage Hva kjennetegner barnehagene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en barnehagestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en ordinær barnehage. Kommunen har, som landet for øvrig, fokusert på den kvantitative kvaliteten i barnehagen: Barnehageplass for alle. Våren 2013 vedtok Hitra kommunestyre at alle barn skal ha rett til barnehageplass fra den datoen de fyller ett år. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 10 år med en utvikling av der 4 av 5 kretser har økt tilbudet om plasser betydelig. Spesielt gjelder dette Barman, Strand og Knarrlagsund krets. I høst gjennomførte man også en midlertidig økning i Fillan krets gjennom leie av Grendehuset. I dagens situasjon kan kommunen tilby barnehageplass for alle som har rett på plass. Inntil videre medfører dette midlertidige utvidelser ved Stand oppvekstsenter- og Filan barnehage. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 14 av 47

15 Det er likevel slik at ikke alle kan få tildelt plass ved den barnehagen de primært ønsker plass. Kommunen fører jevnlige opptak i løpet av året etter som søknader kommer inn og barn får plass. Antall barn i aldergruppa 0-6 år Pr i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 0-6 år (førskolealder) Summeringene på hhv «Stor» og «Små» barn danner grunnlaget for å vurdere antall plasser i barnehagene i aldersgruppa 1-6 år: * Stor Små SUM Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE * Pr Barn med barnehageplass pr framkommer slik: Enhet Barn over 3 år Barn under 3 år Sum antall barn Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE Det er i tillegg 9 barn født i 2012 som ønsker plass i løpet av høsten Når disse har fått plass vil 198 av 206 barn ha plass i barnehage på Hitra (96,1 %). Barnehagesektoren konklusjoner i vedtatt Barnehage og skolebruksplan Ved kommunestyrets behandling av planen i november 2012 ble det lagt til grunn en utvidelse av Fillan barnehage, slik at kapasiteten ved barnehagene kunne styrkes. Barnehagene har pr. i dag slik kapasitet, inkl. økt kapasitet ved Fillan barnehage (Leie av Fillan grendehus), og utvidet småbarnsavdeling ved Strand barnehage (fra 9 13 plasser): Antall plasser Avdelinger TOTALE Enhet 1 2 TOTAL STOR 1 2 TOTAL SMÅ PLASSER Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM Som vi ser av tallene bruker kommunen totalt sett dagens kapasitet. På Strand- og Barman oppvekstsenters barnehager er det noen ganger en kombinert avdeling for små og store barn. Som vi ser er det færre storbarnsplasser enn brukere. Noen store barn er i kombinerte avdelinger, og noen fyller ikke 3 år før på høsten, og teller dermed 2 plasser fram til da. Utbygging ved Fillan barnehage Fillan barnehage er vedtatt utbygd med 2 avdelinger. Dette vil gi en kapasitetsøkning på totalt 26 småbarnsplasser. Beregnet ferdigstillelse av barnehagen (fullt renover med tilbygg) er Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 15 av 47

16 beregnet til årsskiftet Dette vil kunne dekke kommunes behov fram mot ca En må deretter utvide kapasiteten i kommunen ytterligere. Kvalitet i barnehagen Barnehagelovens 2 sier at barnehagene skal utarbeide årsplan for barnehagen. Årsplanen skal ta utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, og vise hvordan denne gjennomføres ved barnehagen, tilpasset de lokale forhold. Hitra kommune har få helhetlige systemer for å vurdere kvaliteten på tjenestene innenfor barnehageområdet. En har tidligere hatt brukerundersøkelser der barnehagene har kommet godt ut med tanke på kvalitet. Kommunen har, vinteren , gjennomført brukerundersøkelse knyttet til kvaliteten i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført via portalen «Bedre kommune». Undersøkelsen viser at barnehagene på Hitra ligger like under- og på gjennomsnittet av kommunene som har tatt i bruk systemet. En bør i fortsettelsen søke å etablere et system for analyse / vurdering av kvaliteten på tjenestene i barnehagen. Dette er et omfattende arbeid, som blant annet krever at omfang og kvalitet på eksisterende tjenester beskrives forholdsvis detaljert og presist. Dette arbeidet gis prioritet gjennom analyse av den gjennomførte brukerundersøkelsen. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 16 av 47

17 Grunnskole og skolefritidsordning (SFO) Hva kjennetegner grunnskolene i Hitra kommune Hitra kommune har utviklet en skolestruktur over år med basis i 4 oppvekstsentre og en sentral ungdomsskole. Kommunen har en 1-4 skole, en 1-5 skole og to 1-7 skoler utenom Fillan. Utviklingen av tilbudet viser en ekspansjon over de siste 5 år der elevtallet har økt som følge av tilflytting. Spesielt gjelder dette Fillan og Knarrlagsund krets. De to siste år har elevtallet sunket fra 549 elever til 508 elever. Antall barn i aldergruppa 6-15 år Pr. i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 6-15 år (skoleelever) bosatt i kretsene: Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE klasse klasse Hitra kommune har pr. i dag 5 grunnskoler. Skolene har slikt antall elever og klasser: Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G Fillan (Fulldelt) 312 elever klasser Strand (4-delt) 77 elever klasser Barman (4-delt) 57 elever klasser Kn.sund (4-delt) 57 elever klasser Kvenvær (U-delt) 5 elever klasse 1 SUM ELEVER 508 elever SUM KLASSER 28 klasser G = Grupperom (rom for 12 elever og færre, ned til 4 5 elever.). Røde tall ved Fillan skole, 6. og 7. trinn på mellomtrinnet, viser manglende antall klasserom pr i dag. På mellomtrinnet er det pr. i dag 3 klasserom, - det mangler 3 klasserom. (Et av klasserommene på U-trinnet ved Fillan skole brukes av innføringsgruppene / mottaksklassen) Totalt elevtall i grunnskolene er på 508 elever. Dette er en nedgang på 29 elever fra forrige skoleår. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det gikk ut 68 elever fra siste års 10. tinn, mens det i høst startet 41 elever på 1. trinn. Det gir en netto reduksjon på 27 elever. I tillegg har det flyttet 2 elever mer enn det har flyttet inn. Tabellen over viser at det fortsatt er kapasitetsutfordringer ved Fillan skole. Dersom en fortsatt opplever moderat tilflytting vil elevtallet holde seg på dagens nivå i årene som kommer. Kommunen vil, når kapasitetsutfordringene er løst, ha tilstrekkelig kapasitet ved skolene fram mot Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 17 av 47

18 Kvalitet i grunnskolen Kravet om kvalitativ vurdering i grunnskolen er lovhjemlet. Opplæringslovens Skoleeiers forsvarlige system angir kommunens ansvar for vurdering av virksomheten: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Formålet med Hitra kommunes helhetlig system for skolevurdering er å sikre kvalitet og resultater i grunnskolene, samt sikre og følge opp informasjon om læringsutbytte, læringsmiljø og ressurser som fremkommer gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. I tillegg skal det tydeliggjøre Hitra kommunes rolle som skoleeier. Hitra kommune har skoleårene og satt fokus på vurdering gjennom kompetanseheving for alle lærere og ledere i grunnskolene. Statlige sentralgitte undersøkelser Staten har i de senere år forpliktet alle grunnskolene i landet å delta i ulike prøver og undersøkelser, i tillegg til de tradisjonelt sentralgitte eksamener for avgangselevene (10. trinn). Følgende sentralgitte prøver og undersøkelser finnes: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. og 8. og 9. trinn. Eksamen i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Undersøkelsen måler trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing. Motivasjon og faglig veiledning. I tillegg måler den medbestemmelse og karriereveiledning på 10. trinn Alle resultater er offentliggjort på Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing på norsk og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen (LK06). Lesing på engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Derfor skiller prøvene i lesing på engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. og 9. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 18 av 47

19 Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver i Hitra kommune presenteres på kommunenivå. Flere av skolen har får få antall elever til at resultatene kan presenteres offentlig (Sentralgitte regler). Resultater på 5. trinn Kommunens resultater ligger litt under resultatene for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Kommunen ligger på ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner på område lesing og engelsk, men den ligger like under gjennomsnittet for regning. Resultater på 8. og 9. trinn Kommunens resultater på 8. trinn ligger under resultatene for sammenlignbare kommuner (2,9-3,0), fylket og landet. Det største avviket, når man sammenligner med andre kommuner, ligger for 2012 innenfor lesing. Det er viktig å merke seg at det er store variasjoner fra år til år. Kommunens resultater på 9. trinn ligger under landsgjennomsnittet i lesing og tett opp mot landsgjennomsnittet i regning. Engelsk ble ikke gjennomført for 9. trinn i Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 19 av 47

20 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Resultater Resultatene viser at Hitra kommunes avgangselever scorer under landsgjennomsnittet i norsk betydelig over gjennomsnittet i engelsk og på landsgjennomsnittet i matematikk. Grunnskolepoeng Elevenes avgangsresultater kan oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 39,8. Hitras verdier er angitt i tabellen. Hitra har viset en stigende kurve i forhold til grunnskolepoengene fram til i fjor. Siste års resultat viste en liten nedgang. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. Elevene i Hitra scorer gjennomgående omtrent på landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens 10. trinn scorer over landsgjennomsnittet på nesten alle områder, og særlig godt på medbestemmelse, fysisk læringsmiljø, og karriereveiledning. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 20 av 47

21 Mer informasjon om Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen finner du på Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 21 av 47

22 Framtidas barnehage og skole For at man skal kunne sette mål for videre utvikling av sektoren, må man danne seg et bilde av hvordan en ønsker at framtidas skole og barnehage skal se ut. Dette må blant annet sees i lys av: Hvilke krav overordnet myndighet (staten) setter til barnehage og skole gjennom overordnede styringsdokumenter (barnehagelov, opplæringslov, rammeplan for barnehagen, læreplan for skolen, stortingsmeldinger osv.). Kommunens målsettinger knyttet til oppvekstområdet beskrevet i kommuneplanen. Resultater av kvalitetsmålinger i skoler og barnehager (Enhetenes standpunkt eller ståsted ) Samfunnsutviklingen i Hitra kommune Hitra kommune opplever en befolkningsutvikling preget av lavere fødselstall, tilflytting av barn i grunnskolealder og økende arbeidsinnvandring. Næringslivet bærer preg av tungt innsalg av havbruksnæring og en økende turistnæring, med tilhørende økende, men noe sesongbetong servicenæring. Kommunen har lav arbeidsledighet og har behov for å rekruttere arbeidskraft og kompetanse i alle sektorer Befolkningsutvikling Fødselstall og elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i framtida er svakt synkende, korrigert for tilflytting. Utviklingstallene er en av de viktigste grunnlagsanalysene for programmering av tilbudet til barn og unge i framtida. Hitra kommune opplever at elevtallet er synkende i alle kretser, bortsett fra Fillan og til dels Knarrlagsund. Dette danner grunnlaget for samlingen av tilbudet innenfor sektoren, i og i nærheten av Fillan. Utviklingen av de store hjørnestensbedriftene Marine Harvest og Lerøy Midnor, samt etablering på Jørstenøya vil i tillegg måtte påvirke utviklingen. Det er klar sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og kunnskapsnivået i skolen. Foreldre med relativt sett lavere utdanning har mindre ressurser å støtte barna med enn i kommuner med større andel av høyere utdanning. Hitra scorer i tillegg indeks 10 på attføringspenger, noe som indikerer stor grad av skillsmisser, og dermed større andel av Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 22 av 47

23 enslige forsørgere enn i andre kommunen. Dette kan også, relativt sett, påvirke innbyggernes evne til å følge opp barna på skolen. Prognose SSB Linjefarge indikerer Elevtallsberegning pr Arbeidsinnvandring og flerspråklige barn og elever Havbruksnæringens ekspansjon de senere år har ført til større behov for arbeidskraft. Behovet dekkes i stor grad av arbeidsinnvandring, hovedsakelig fra Sverige, men også i stadig økende grad fra tidligere Øst-Europa. Arbeidstakerne flyttet tidligere ikke til Hitra, men oppholdt seg i kommunen i korte perioder. Denne trenden har endret seg. Kommunen opplever at flere og flere tar med seg familiene til Hitra for å etablere deg her permanent. Hitra kommune har formulert følgende målsetting knyttet til arbeidsinnvandring: Den eksisterende kompetansen i næringslivet, herunder språkopplæring for arbeidsinnvandrere, skal videreutvikles i samarbeid med utdanningsinstitusjonene via ressurssenter og etablering av lokal næringshage Hitra skal gjøres attraktiv for arbeidsinnvandring, blant annet gjennom etablering av integrerte bomiljø, arena for kompetansebygging og infrastrukturfunksjoner, slik at næringslivet kan gis nødvendig tilførsel av arbeidskraft. Det siste året har Hitra kommune opplevd en stadig økt arbeidsinnvandling der familier etablerer seg på Hitra. Særlig gjelder dette i første omgang land som Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Estland og Litauen. Tidligere er også Thailand, Filippinene, Tyskland og Nederland sterkt representert. Gjeldende regelverk for undervisning av minoritetsspråklige elever kan kort oppsummeres slik: Elever som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 mnd. har rett til å få undervisning. Elevene skal undervises i / gis støtte i undervisningen på morsmålet / annet kjent språk inntil de har tilstrekkelig utbytte av undervisningen på norsk Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 23 av 47

24 Elevene skal gis undervisning i norsk for å kunne kommunisere og kunne følge med i undervisningen i skolen i tråd med strekpunktet over. Hitra kommunen har i all hovedsak organisert norskundervisningen og morsmålsundervisningen ved en skole i kommunen, Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole. Trondheim kommune gjennomfører også sentralisert undervisning for fremmedspråklige. Hitra kommune opplever betydelig økning av flerspråklige barn og unge i barnehage og skole, og tallene ved skole- og barnehagestart 2012 er: 42 elever i grunnskolen (10 %) 2012/13 i 13 forskjellige språk får opplæring 32 barn i barnehagen (16,8 %) pr. 11. september 2012 med 11 forskjellige språk. Totalt 18 språk: Arabisk, litauisk, latvisk, estisk, polsk, russisk, slovakisk, thai, spansk, tysk, rumensk, bulgarsk, filippinsk, afghansk, tigrinia, pashto, tyrkisk. Kommunen har gjennom oppstarten av innføringsgruppene gjennomført / planlagt å gjennomføre følgende: Forbedre kommunikasjon mellom skolen og eleven / heimen Gjennomført rekruttering av tospråklige assistenter / morsmålslærere. Mangler fortsatt ansatte på flere språk. Vurderes helt avgjørende for å lykkes. Rekruttering av lærere med norsk 2 kompetanse, få lærere i kommunen med nødvendig kompetanse - sårbart. Videreutdanning av lærere i 2. språkspedagogikk fra høsten Etablering av systemer for kvalitet jf. sterke statlige krav. System for inntak av elever / rutinebeskrivelser Kartlegging av elevene ved oppstart, underveis og ved utskriving fra innføringsgruppene. Kompetanseheving i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med PP-tjenestens personale gjennomført. Fatte enkeltvedtak for alle elever med tilbud om flerspråklig opplæring. (maler og beskrivelser ferdig, og godkjent av fylkesmannen) Sentralisering av innføringsgruppene er gjennomført fullt ut fra høsten 2011 To innføringsgrupper med til sammen ca. 20 elever. Kapasitet til barn fra etablert asylmottak fra og med høsten Plassforholdene ved sentralskolen er fortsatt en utfordring 1. linjetjenestene (PPT / Helsesøster / Barnevern /Psykisk helse) Kompetanseutvikling ift PP-tjenesten i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAFO sammen med skolens personale. Forberede egen work-shop knyttet til utfordringene med kommunens helhetlige system. Barnehage De yngste barna trenger voksne som kan morsmålet til det enkelte barn, slik at barnet kan kommunisere og føle seg trygg / forstå sin egen hverdag. Barna trenger ekstra språkstimulering. Særlig gjelder dette barn fra 2-3 år, og da særlig skolestarterne. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 24 av 47

25 Satsingsområder for Oppvekstsektoren Ut fra nasjonale føringer i lov, forskrifter, veiledere, meldinger og rundskriv, føringer i lokalt planverk (kommuneplan og økonomiplan / handlingsprogram), politiske føringer gjennom vedtak, vurderinger knyttet til tilbakemeldinger fra brukere gjennom undersøkelser, samtaler og møter og vurderinger knyttet til analyse av resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelser m.v. vil oppvekstsektoren gjennomføre følgende mål og tiltak for å forbedre kvaliteten på tilbudet i kommende 4 års periode: 1. Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. 2. Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes. 3. Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. 4. Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. 5. Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. 6. Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. 7. Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. 8. Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 25 av 47

26 Prioritering av tiltak i planperioden Plan for Kvalitet i Oppvekstsektoren (KiO) legges for 4 år og rulleres hvert år i forbindelse med kommunens økonomiplanprosess. Planen legger grunnlaget for prioriteringer av ressurser knyttet til kvalitetsmålene i perioden. Tiltakene er sortert med foreslått tid for gjennomføring. Flere av tiltakene krever at ressurser prioriteres gjennom omdisponeringer innenfor gitte rammer. Større endringer ressursmessig krevet vedtak i forbindelse med de ordinære prosessene knyttet til budsjett og økonomiplan. Tidsplanene for gjennomføring av tiltakene må avstemmes opp mot de løpende politiske prioriteringer. Satsingsområder for sektoren Ut fra mål og strategier gitt ovenfor synliggjøres følgende sett av tiltak for sektoren: 1. Grunnleggende ferdigheter Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begrepsdanning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. # Tiltak i planperioden TRAS skal tilbys overfor barn som trenger å kartlegge språkutviklingen. Andre kartleggingsverktøy for å sikre god analyse og bedre treffsikkerhet i læringsprosessene skal vurderes. Satsing på språkstimulering for flerspråklige barn i barnehagene videreføres og utvikles i tråd med gjeldende plan. PP-tjenesten skal bistå sektoren i arbeidet med språkstimulering, spesielt for flerspråklige barn, gjennom deltakelse i nettverksgrupper og veiledning av sektorens ansatte. Det skal i løpet av våren 2013 fremme konkrete tiltak knyttet til forbedret lese- og skriveopplæring for elever på trinn. Utarbeidet leseplan ved Fillan skole skal spres til de øvrige enhetene. Ressursene i skolen skal dreies ytterligere mot småskoletrinnet i tråd med statens pålegg om styrking gjennom å øke lærertettheten. Ressursene på trinn bør økes slik at tettheten på pedagoger knyttet til fagene norsk og matematikk øker, særlig for elever med svake ferdigheter i fagene (OPL 1-3). Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen og kommunestyret. Kommunen skal vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL for å forbedre analysene knyttet til den enkelte elevs utvikling V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 26 av 47

27 2. Tidlig innsats og barn med spesielle behov Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes, området spesialundervisning etter OPL 5 skal fokuseres særskilt. # Tiltak i planperioden Foreldrerollen skal styrkes gjennom å tilby eksisterende ordning med foreldreveiledning gjennom ICDP programmet. Det skal søkes utviklet en konkret arbeidsmetodikk som sikrer (tverrfaglig) systematisk arbeid og oppfølging knyttet til små barn med atferdsvansker, - ta i bruk programmer som for eksempel «De utrolige årene» (Webster Stratton). Strategien sees i sammenheng med regionale prosesser knyttet til barn med spesielle behov. PP-tjenesten skal videreutvikle sin kompetanse knyttet til flerspråklige barn med spesielle behov. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak (vedtak om spesialundervisning) til ordinær undervisning (allmennpedagogiske tiltak / tilpasset opplæring) Andel elever med spesialundervisning skal reduseres fra 13,1 % (høsten 2012) til ca. 11 % høsten Andelen skal reduseres videre ned mot 9 % høsten Frigjorte ressurser skal prioriteres brukt på elevene på småskoletrinnet for å styrke de grunnleggende ferdighetene, med særskilt fokus på lesing V H V H V H V H 3. Sosial kompetanse og læringsmiljø Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. # Tiltak i planperioden Gjennom arbeid med implementering av LP-modellen skal personalets kompetanse innenfor klasseledelse og læringsmiljø forbedres ytterligere. LP-modellens tenking og systematikk, tilpasset for bruk i barnehagen, skal, sammen med andre aktuelle utviklingsprogrammer, vurderes tatt i bruk som verktøy også i barnehagene. Det skal gjennomføres et eget langsiktig utviklingsprogram knyttet til kvalitet i barnehagene, jf. prosessene i pkt. 3.2 over. Fokus på gode læringsmiljø i kommunens skoler skal forsterkes gjennom videreutvikling og bruk av programmene Det er mitt valg og MOT Programmet Det er mitt valg er innført i barnehagen og grunnskolene. Det skal gjennomføres oppfriskningskurs for personell som har gjennomført opplæring, og suppleringskurs for nye ansatte. Arbeidet med MOT skal forbedres gjennom skolering av nye informatører. Alle skoler, spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, skal, innen utgangen av våren 2014, utvikle og gjennomføre eget opplegg knyttet til digital mobbing V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 27 av 47

28 # Tiltak i planperioden 3.5 Resultatene fra elevundersøkelsene skal analyseres ved den enkelte skole. Kontakt-/ faglærer (U-trinn) skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av for- bedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunn- laget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor OPK. Kommunen skal vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL for å forbedre analysene knyttet til den enkelte elevs utvikling V H V H V H V H 4. Flerspråklige barn og unge Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørlighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. # Tiltak i planperioden Det etablerte kompetansemiljøet ved Fillan sentralskole / Hitra ungdomsskole sees i sammenheng med tilsvarende kompetansemiljø ved Voksenopplæringen, PP-tjenesten og Hitra videregående skole (Bant annet gjennom faglige nettverk). Oppdatert testmateriell skal danne grunnlag for bedre analyse og treffsikkerhet i opplæringen av flerspråklige barn og unge. Kompetanseutvikling knyttet til bruk og analyse av resultater av testene skal videreutvikles og spes til kretsskolene. Det skal vurderes å øke tilgangen på tolketjenester / innleie av tolk / bruk av telefontolk. Felles system for arbeidet skal etableres. Eksisterende kompetanse (morsmålslærere og tospråklige assistenter) bør tas i bruk på tvers av enhetene. I barnehager med flerspråklige barn med behov for språkstimulering, skal det etableres egne språkstimuleringsgrupper. Personalets kompetanse knyttet til arbeidet med flerspråklige barn skal styrkes V H V H V H V H 5. Alternative læringsarenaer og fysisk aktivitet Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. # Tiltak i planperioden Lokaliteter for friluftsprofilen i barnehagene skal tas i bruk og videreutvikles. Erfaringene og kompetansen fra KOM! prosjektet (Kreativt OppvekstMiljø) ved Barman oppvekstsenter skal deles med de øvrige barnehagene og skolene i kommunen. Det skal lages et eget opplegg for arbeidet. Det skal utvikles og igangsettes et eget leirskoletilbud for 6. klassinger med eget felles opphold på Hitra leirskole Skårøya. Tilbudet skal gi elevene kjennskap og kunnskap til sjø- og sjøliv, bruk av bår, livet i sjøen, sjømat m.v V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 28 av 47

29 6. Kvalitet på tjenestene Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. # Tiltak i planperioden Alle lærere skal gjennomføre lærerundersøkelsen som verktøy for å holde oversikt over lærernes opplevelser av skolen og forventninger til kvaliteten i skolen. Resultatene fra kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og nasjonale prøver skal analyseres ved den enkelte skole. Kontaktlærer skal legge fram resultatene fra egen klasse til drøfting på teamet / i kollegiet med formål å finne mulige forbedringspunkter som følge av analysen. Rektor skal presentere en samlet analyse, med tilhørende vurdering av forbedringspunkter, fra resultatene. Rådmannen skal på dette grunnlaget legge fram en tilstandsrapport for grunnskolen overfor oppvekstkomiteen (mai hvert år). Kommunen skal vurdere å gå til anskaffelse av analyseverktøyet VOKAL for å forbedre analysene knyttet til den enkelte elevs utvikling Informasjon om barns resultater ved nasjonale prøver i 2. trinn skal overbringes barnehagen, og på og 9. trinn skal overbringes avleverende skole, som grunnlag for analyse av enhetens arbeid med læringsprosessene. Ungdomsskolen, gjennom rådgivernettverket, skal knytte kontakt med regionens videregående skoler for å få tilgang på resultater og analyser av elevenes resultater fra nasjonale prøver i videregående skole. Alle elever i grunnskolene skal gjennomføre lærings- og elevsamtaler som grunn lag for vurdering og videre læringsprosesser V H V H V H V H 7. Lokale mål for virksomheten Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. # Tiltak i planperioden Barnehagenes planer skal inneholde konkrete lokalt forankrede aktiviteter for hvert av fagområdene beskrevet i rammeplanen. De lokale læreplanene i skolen skal gis lokal forankring gjennom å ta i bruk nærmiljøets ressurser gjennom samarbeid med lokalt nærings- samfunns- og kulturliv V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 29 av 47

30 8. Skolefritidsordningen (SFO) Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. # Tiltak i planperioden ,5 8.6 Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. Det ansatte ved skolefritidsordningen skal årlig tilbys kompetanseheving spesielt rettet inn mot SFO. Minimum er av årets planleggingsdag skal inneholde eget opplegg for SFOansatte. Det skal utarbeides plan for innhold og aktivitet i den enkelte skoles SFO. Planen bør ha form som en årsplan etter mal fra barnehagen Det skal utredes og avklares mulighetene for at frivillige lag og organisasjoner kan, så langt det er praktisk mulig, utvikle sitt tilbud gjennom å tilby aktiviteter til barna i den tida barna er i SFO. Sommer SFO (Vedtak i K-sak 31/13) Kommunestyret ber rådmannen organisere og tilrettelegge et tilbud om SFO gjennom hele sommeren, eventuelt slik at dette samles på et sted. Det delegeres til Oppvekstkomiteen å fastsette de nærmere kostnader for dette, og eventuelt budsjettmessige konsekvenser innarbeides fra og med budsjett for Det bør legges til rette for at DKS-forestillinger også kan vises i SFO tiden V H V H V H V H Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 30 av 47

31 Kriterier for måloppnåelse Hitra kommunestyre har bedt om at Hitra kommunes organisasjon forberedes for målstyring gjennom å ta i bruk balansert målstyring. Balansert målstyring innebærer at virksomhetenes måloppnåelse synliggjøres gjennom utarbeidede målstyringskort. Målene i denne plan danner grunnlaget for målstyringen knyttet til kvaliteten på tjenestene innenfor oppvekstsektoren. Mål og tiltak tas inn i enhetens virksomhetsplan, og skal på sikt legges inn i styringsdialogen knyttet til enheten. Rådmannen legger opp til at kriterier for måloppnåelse utarbeides i forlengelsen av arbeidet med planen om kvalitet i oppvekstsektoren, og tas inn i planen når arbeidet med balansert målstyring er ferdigstilt. Generelle rammefaktorer som er viktige knyttet til målet om å oppnå god kvalitet. Det er viktig, i tillegg til konkrete mål, å drøfte forhold knyttet til sentrale rammefaktorer som påvirker kvaliteten på tjenestene. Følgende forhold drøftes i fortsettelsen: Økonomi og bærekraft Med bakgrunn i ønsker og analyse av nøkkeltall defineres følgende utfordringer innen økonomi: Økt økonomisk handlingsrom God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon Økt økonomisk handlingsrom (Fra handlingsprogrammet) Hitra kommune har bygd opp et visst økonomisk handlingsrom gjennom mange år med positive netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltning og utbytter og oppbygging av fondsreserver. Gjennom handlingsprogrammet legges det opp til et netto driftsresultat som kan bidra til å møte fremtidige utfordringer. Det er lagt opp til å nå et netto driftsresultat i perioden på 3 prosent. Netto driftsresultat vil være svært avhengig av finansinntekter, som utbytte og tilbakebetaling utlån og renteinntekter ut over konsernkonto. Investeringsnivået har vært og er fortsatt høyt, lånegjelda per innbygger er høy sammenlignet med andre kommuner, men den er mer utjevnet de siste par årene. Investeringene medfører høye rente- og avdragsutgifter som reduserer overføringene til rammeområdene. Lånegjelden bør reduseres ved å øke egenfinansieringen av investeringene. Dette skjer noe ved at merverdiavgiftskompensasjonen fra 2014 skal brukes fullt ut som finansiering. Likevel bør det legges opp til å innarbeide en handlingsregel for investeringsnivået som sier at veksten i lånegjelden ikke skal øke mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. I dette ligger at egenfinansieringsgraden bør være opp mot 40 prosent, altså 15 prosent høyere enn merverdiavgiftskompensasjonen. Effektiv tjenesteproduksjon Kommuneproposisjon for 2013 beskriver kommunenes selvstendige ansvar for å ta i bruk nye løsninger og foreta nødvendig omstilling. Hitra er derigjennom pålagt å gjennomføre effektiviserings- og forbedringstiltak som vil kunne frigjøre midler til nye tiltak. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 31 av 47

32 Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne bidra til effektivisering og lette arbeidet på enkelte områder, men det må også arbeides med å finne organisatoriske og faglige modeller som på best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. I denne sammenhengen kan nevnes Kommunikasjonsstrategi, Anskaffelsesstrategi og Arbeidsgiverpolitikk, som kan bidra til fornying og innovasjon. Effektiviteten i vår tjenesteproduksjon kan måles ved hjelp av utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA, som er lagt til grunn i vår tjenesteyting gjennom mange år. Det må være et mål at en andel av produktivitetsindikatorene skal ha bedre resultat enn gjennomsnittet for kommunegruppe 3. Organisering Bærekraft kan oppnås gjennom en effektiv organisering av tjenestene. Kommunen har, som nevnt tidligere, en desentral organisering av oppveksttjenestene innenfor barnehage og grunnskoleområdet. Kommunen har utarbeidet en Barnehage- og skolebruksplan som grunnlag for en gjennomgang av tjenesteområdets organisering. Hitra kommunestyre har, på grunnlag av utredningen, foreløpig fastholdt dagens desentrale modell. Hitra formannskap har i møte den 17. september 2013, i sin innstilling til Hitra kommunestyre, fattet slikt vedtak i sak knyttet til barnehage- og skolebruksplan: 1. Hitra kommunestyre vil foreta endelig behandling av kommunens Barnehage- og skolebruksplan etter at Kommuneplan for Hitra kommune er endelig vedtatt. 2. Kommunestyret begrunner vedtaket med at viktige strategiske valg vil bli foretatt i kommuneplanen, knyttet til blant annet befolkningsvekst, bosetting, næringsutvikling, kommunikasjoner, arealdisponeringer og bærekraft. 3. Vedtakets pkt ovenfor gir følgende system for grunnskoleopplæring for elever i Barman krets, midlertidig for skoleårene : Barman oppvekstsenter - skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Fillan skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Det vises til fastsatt forskrift for skolekretsgrenser i Hitra kommune. Enstemmig. Kompetanse og kompetanseutvikling Sektorens krav til kompetanse Oppvekstsektorens består av barnehagedrift, grunnskoledrift med SFO, PP-tjeneste og leirskoledrift. Kravene til formell kompetanse innenfor de ulike områdene er hjemlet i lov om barnehager og opplæringsloven, med tilhørende forskrifter og rundskriv. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 32 av 47

33 Barnehage I barnehagene stilles det følgende krav til formell kompetanse i Lov om barnehager (barnehageloven): 17. Styrer (2. ledd) Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. 18. Barnehagens øvrige personale 1, 2. og 5. ledd) Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. 1 Forskrift om pedagogisk bemanning: Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Kommunens bemanning I barnehagene er bemanningen lagt opp med en fast grunnressurs på i snitt 2,93 årsverk pr. avdeling med 9 plasser på 0-3 års avdeling og 18 plasser på 3-6 års avdeling. Ved utvidet avdeling, 13 plasser på 0-3 års avdeling og 24 plasser på 3-6 års avdeling, økes antallet med en pedagogisk leder slik at det blir 3,93 årsverk. Hitra kommune har i dag slik innretning på den formelle kompetanse i barnehagen: Pedagogisk leder i 100 % stilling Assistent / Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Assistent i ca. 93 % stilling Bemanning i barnehagene Hitra kommune har pr. i dag slik bemanning (1 hel stilling = 100) i barnehagene: Barnehage Styrer * Pedagogisk Pedagogisk Fagarbeider Årsverk ** Assistent SUM leder leder - disp Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter SUM * ) Styrerstillingene ved oppvekstsenter deles med den administrative ressursen ved oppvekstsenterets skole. ** ) I tillegg kommer 320 % stilling knyttet til barn med spesielle behov. Totalt ca. 46,25 årsverk. Alderssammensetning De ansattes alder vil også påvirke rekrutteringsbehovene framover. Innenfor barnehagesektorens har bemanningen følgende aldersfordeling: Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 33 av 47

34 Barnehage Fillan barnehage Strand oppvekstsenter Barman oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenter Kvenvær oppvekstsenter SUM > 50 år Pedagogisk personale år år < 60 > 50 år Fagarbeidere (assistenter) år år < 60 Målsetting - framtidig bemanning Hitra kommune ønsker at bemanningen pr. avdeling, optimalt sett, bør ha slik formell kompetanse: 2 pedagogiske ledere i til sammen 200 % stilling Barne- og ungdomsarbeider i 100 % stilling Kostnader knyttet til en slik endring framkommer slik (Topplønn i stillingene m/ sosiale utgifter [tall i hele 1000 kr.]): Lønn Lønn ny Endring i kostnader ved endret bemanning utgangspunkt stilling Differanse Stilling A: Pedagogisk leder beholdes som nå Stilling B: Fagarbeider erstattes med pedagogisk leder Stilling C: Assistent erstattes med fagarbeider SUM endringer totalt pr. avdeling pr. år 140 Med 12,5 ordinære avdelinger blir kostnaden på kr ,- pr år når tiltaket er gjennomført fullt ut. I første omgang jobber kommunen med å erstatte assistenthjemlene med fagarbeiders utdanning. Dette innebærer at alle stillinger som lyses ut på dette nivået skal ha krav om fagarbeidernivå. Bemanning knyttet til avdelinger med særlig stor tetthet av minoritetsspråklige barn må vurderes særskilt. Kompetanse i barnehagen Over 91 % av den pedagogiske bemanningen i barnehagene har godkjent kompetanse. Dette er svært høyt i landsmålestokk. Den ene stillingen vil bli besatt i løpet av januar Ca. 40 % av personalet på fagarbeidernivået har fullført fagarbeiderkompetanse. Flere arbeidstakere har gjennomført deler av utdanningen, men har ikke avlagt fagbrev. Det er et mål at samtlige ansatte på dette nivået skal ha fagarbeiders kompetanse. Kravet om utvikling av de ansattes kompetanse settes kontinuerlig i fokus av både sentrale myndigheter, kommunene og arbeidstakerorganisasjonene. De ansattes kompetanse søkes kontinuerlig styrket gjennom statlige øremerkede kompetansemidler og kommunale midler. Kommunene tildeles statlige midler hvert år, med grunnlag i utarbeidet kompetanseplan. Barnehagene har satset på utvikling av kompetansen særlig knyttet til styrerne og de pedagogiske lederne. KD presenterte i august 2013, en strategiplan for kompetanseheving i barnehagesektoren, "Kompetanse i barnehagen - Strategi Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 34 av 47

35 for barnehagesektoren ". Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen øke statusen for arbeid i barnehage Målsetting for kompetanseutvikling i barnehagesektoren har vært utformet i samarbeid med de øvrige kommunene i Orkdal/Øy-regionen. Kompetanseutvikling og samhandling i barnehagene i regionen: Delmål: 1. Erfaringsutveksling innenfor regionen 2. Ledelsesutvikling 3. Pedagogisk dokumentasjon Barnehagene har jobbet med programmet og har knyttet nettverk med mange barnehager i regionen. Slike nettverk er viktig å holde ved like, og videreutvikle. Kommunen vil gjennomgå statens intensjoner om kompetansestrategi i barnehage med siktemål å fremme forslag til en ny strategi for sektoren i Hitra kommune. Kommunedelplan oppvekst 2014 Side 35 av 47