Det nye mennesket i totalitære ideologier

Transkript

1 Det nye mennesket i totalitære ideologier En sammenligning av kommunisme og islamisme Av Eivind Amundsen 1 Innledning Alle de totalitære ideologiene har som mål å skape et nytt menneske. Dette skal skje gjennom en antropologisk revolusjon der individene blir kognitivt formet til å følge det styrende totalitære partiets ideologi, normer og verdier. 2 I hvilken grad kan dette ses i den islamistiske og kommunistiske ideologien, og hvordan ble den i sistnevnte forsøkt realisert? Totalitære regimer har ikke bare politiske mål. De vil erobre samfunnet på alle nivåer 3, derav også individene. I oppgaven har jeg hovedsakelig lagt vekt på Sayyid Qutb og Leo Trotskij på det ideologiske planet. Hvorvidt disse ideene ble videreført i praksis, vil bli belyst ved hjelp av empiriske eksempler fra Sovjetunionen, hovedsakelig under Stalins regime. Dette kan være noe problematisk, siden formålet med reformene ofte hadde mer praktiske fremfor ideologiske målsetninger. Avslutningsvis vil jeg kort sammenligne de to ideologiene og se på likheter mellom dem. Det nye mennesket i Islamismen Det nye mennesket i Islamismen blir åpenbart knyttet til religiøse forestillinger og overbevisninger. Sayyid Qutb, som var en av de mest radikale og innflytelsesrike islamistiske teoretikerne, ser på samfunnet i svært dikotomiske termer, der skillet mellom alt som er godt (Islam) står mot alt som er ondt (sekularisme). Jahiliyya er betegnelsen han bruker på sistnevnte, og innebærer alt som ikke går under Islam. For dersom individet ikke underkaster seg Gud, vil han gi seg selv gudelignende egenskaper (som det å lage lover), et privilegium som kun er gitt Gud. 4 Det første steget mot et utopisk islamistisk samfunn blir derfor individenes underkastelse for Gud. 1 Oppgaven ble først skrevet som en semesteroppgave i faget His 2359 Ideologi og terror ved Universitetet i Oslo i Referansene brukt kan derfor være noe utdatert. 2 Gentile, Emilio, «The Sacralisation of Politics. Definitions, Interpretations and Reflections on the Questions of Secular Religion and Totalitarianism», i Totalitarian Movements and Political Religions 1 (1), Frank Cass, London, 2000, s ibid 4 Hansen, Henrik & Kainz, Peter, «Redical Islam and Totalitarian Ideology. A Comparison of Sayyid Qutb s Islamism with Marxism and National Socialism», i Totalitarian Movements and Political Religions 8 (1), Routledge, London, 2007, s. 58

2 Menneskelige egenskaper, karakteristikker og utvikling i tråd med den Islamske tro kan kun bli virkeliggjort gjennom å konstruere et nytt samfunn, basert på underkastelse for Gud og hans lover. 5 Igjen fremmer Qutb et ekstremt motsetningsforhold, for alt som står imot dette nye samfunnet er en trussel for hele menneskeheten. Først når dette utopisk-religiøse samfunnet er realisert, vil vi oppleve en tid med utvikling og fred og med det muliggjøre frigjøringen av individet innenfor det Islamske samfunnet. For samfunnet er gjennomsyret av religion; sagt med andre ord finnes det ikke noe skille mellom den politiske og den religiøse sfære. Gjennom Sharia-lovgivning settes rammene for individets sosiale og seksuelle samkvem, med strenge straffer som konsekvens om den blir brutt. 6 Et annet trekk ved det nye mennesket er den militaristiske tankegangen. Islam må spres gjennom vold, Jihad. Islam har et handlingsimperativ som er forpliktende for alle muslimer, altså er det enhver troendes plikt i å aktivt spre Islam, helt til det universelle idealsamfunnet er realisert. Denne krigsmentaliteten gjør at enhver muslim må være innstilt på å dø for den islamske tro. 7 Aktivisme går fremfor teori hos Qutb, et trekk som en også ser i fascismen, men som står i kontrast til kommunismen. Det nye mennesket i Kommunismen Mye av grunnen til at det er lagt vekt på Leo Trotskijs ideologi er at han er en av de kommunistiske ideologene som rent eksplisitt snakker om et nytt menneske. 8 Noe slikt kommer ikke direkte til uttrykk hos for eksempel Marx og Engels. Her er fokuset som kjent på økonomiske og materielle forhold. Det utopiske idealsamfunnet er i seg selv svært vagt definert, og med marxismen som ideologisk ramme må også det nye mennesket defineres innen økonomiske rammer, ergo individer i en klasse- og statsløs tilstand uten privat eiendomsrett. På mange måter kan en si at marxismen i seg selv går lengre i å definere et totalitært regime fremfor et totalitært samfunn. Kommunismen er og blir en ideologi basert på materialistiske og økonomiske forhold. Det utopiske var som nevnt vagt definert. De kommunistiske teoretikerne fikk dermed et slags carte blanche som de kunne fylle ut med egne ord. Det er i forhold til hvordan mennesket vil utvikle seg i dette utopiske samfunnet at Leo Trotskijs ideer blir sentrale. Når det 5 Ibid, s Sørensen, Øystein, Drømmen om det fullkomne samfunn, Aschehoug, Oslo, 2010, s Ibid, s. 199, Ibid, s. 72

3 kommunistiske samfunnet er realisert vil individene ikke lengre bekymre seg for eller strebe etter materielle goder. Disse vil det, på grunn av teknologisk utvikling, være rikelig av. Dermed kan individene løftes til et høyere nivå både kulturelt, kunstnerisk og teknologisk. De vil lære seg å bygge palasser på toppen av Mont Blanc og på bunnen av Atlanterhavet. 9 Menneskene trenger ikke lengre å utøve fysisk arbeid, dette tar maskinene seg av. Her uttrykkes en fremtidsoptimisme som kun kan måles med et Illustrert Vitenskap-blad anno Menneskene vil bli harmoniske og bli opplyste slik at samfunnet blir befolket av aristoteleser, goether og marxer. 10 Et viktig poeng er at denne utviklingen fremstilles som en vitenskapelig tolkning, det kommunistiske Utopia blir det siste leddet i menneskets evolusjon. Gjennom vitenskapen skulle en konstruere det sosiale livet. 11 Det er åpenbart mange paradokser i denne fremstillingen. For både akademisk og kunstnerisk utvikling er i aller høyeste grad basert på frie fora, gjensidig kritikk og åpenhet. 12 Ingen av disse kriteriene kan på noen som helst måte sies å ha eksistert i det kommunistiske Sovjet med sin sensur, kontroll og overvåkning. Nå fremmer da også Trotskij at det kommunistiske livet vil bli utviklet bevisst, styrt og korrigert, 13 men han innser tydeligvis ikke motsetningsforholdene. Forskjeller mellom ideer og praksis kan heller ikke sies å ha vært større og mer utfordrende enn nettopp i Sovjetunionen. Sovjet var et bakstreversk land på de aller fleste områder, slik at de produksjonsmessige og teknologiske forutsetningene for Leo Trotskijs fremtidsvisjoner må ha virket ganske fjernt. Ikke bare lå de milevis unna de ideelle produksjonsmålene, de lå årevis bak andre land i samtiden også på andre områder. Et eksempel er analfabetismen og det generelt lave utdanningsnivået. Stalin tok tak i dette, og skolene skulle bli et sentralt element i utviklingen mot et moderne samfunn. Skolesystemet ble modernisert på 1930-tallet, og spesielle tiltak ble satt i gang for å redusere antallet som ikke kunne lese og skrive. På litt over et tiår ble analfabetismen redusert fra 50 til 19 prosent, og antallet spesialister med høyere utdanning hadde mangedoblet seg fra 1913 til Femårsplanene som ble iverksatt under Stalin hadde åpenbart som mål å redusere det teknologiske og produksjonsmessige forsranget 9 Ibid, s. 73, Ibid, s Overy, Richard, The Dictators. Hitler s Germany, Stalin s Russia. Penguin Books, London, 2004, s Pauley, Bruce F, Hitler, Stalin, and Mussolini. Totalitarianism in the Twentieth Century. Tredje utgave. Harlan Davidson Inc., Wheeler, Illinois, 2009, s Sørensen, op.cit., s Pauley, op.cit., s. s109

4 til de andre europeiske landene. Men kanskje mer spesielt for denne oppgaven er detaljstyringen av samfunnet som disse planene innebar, helt ned til individnivå. Dette er åpenbart en toppstyrt reform med mål om å styre alle sider av samfunnslivet. Disse empiriske eksemplene bør derimot problematiseres. For det er tvilsomt at Stalin hadde Trotskijs idealmenneske i baktankene når han reformerte skolesystemet eller iverksatte femårsplanene. Satsningen på utdanning hadde til eksempel også som mål å fremme kommunistisk propaganda. 15 Femårsplanene virker også i seg selv som et forsøk på å realisere materialistiske mål fremfor å skape en basis for individuell kognitiv utvikling. Alt i alt blir Stalins bilde på den perfekte mann og kvinne noe annerledes enn det Trotskij hadde uttrykt tidligere. Hos Stalin var idealmannen disiplinert, kultivert og hardtarbeidende. Arbeidshelter ble et gjennomgangsord, der hardtarbeidende enkeltindivider ble eksemplifisert som den nye mannen sovjetsamfunnet hadde klart å oppfostre. Altså ser vi en mye mer nøktern idealmann til sammenligning mot Trotskijs kognitive overmenneske. Idealkvinnen skulle føde mange barn, men samtidig holde seg i arbeid. Denne kvinnen hadde ifølge Stalin selv ikke eksistert tidligere i noe samfunn. 16 Av dette følger en tilbakevending mot mer tradisjonalistiske familieverdier, altså en reversering fra det mer liberale synet på giftemål, skilsmisser, abort og seksualitet som hadde vært gjeldende under NEP-perioden. Det var også gjennom familien at de nye idealene skulle bli indoktrinert. 17 Det vitenskapelige i å forme samfunnet slik Trotskij fremmer viste seg også under Stalins regime. Samfunnet ble sett på som en kropp, og personer med sosiale avvik ble ansett som sykdommer som truet denne kroppens helse. Parallellene til Nazi-Tyskland skinner fort igjennom, men den underliggende forskjellen var at i Sovjet var sykdommene ikke basert på rase, men heller på politisk ståsted, som igjen var resultatet av et usunt miljø. Altså kunne en gjennom vitenskapelige virkemidler helbrede disse sykdommene. 18 Oppsummert var idealmennesket under det kommunistiske regimet noe som varierte over tid. Forskjellene kan kanskje forklares ved det løse ideologiske fundamentet som de var basert på. Noen likheter ser vi allikevel. Samfunnet skal formes gjennom statlig initiativ, fra toppen og ned, noe som fører til en ekstrem detaljstyring også på individnivå slik en ser under 15 Ibid, s Overy, op.cit., s Ibid, s Ibid, s

5 femårsplanene. Utformingen av det nye samfunnet skulle også skje gjennom vitenskapelig utvikling, altså en form for Social Engineering. Likheter mellom de to ideologienes syn på det nye mennesket Det er åpenbart mange grunnleggende forskjeller mellom islamismen og kommunismens syn på det ideelle mennesket. Samtidig er det påfallende, og desto mer interessant, at selv om utgangspunktet for de to ideologiene er så grunnleggende forskjellig - der den ene er basert på religiøse forutsetninger og den andre på materialistiske at det fortsatt finnes såpass mange likheter. Det første gjelder tanken om individuell frihet. Felles for kommunismen og islamismen er at individets frihet kun kan realiseres innenfor kollektivet eller samfunnets rammer. Qutb hevder at the return to the rule of God s laws will [...] enable the liberated individuals to realise their true humanity within Islamic society. 19 Vi ser her et typisk eksempel på såkalt positiv frihet (jf. Isaiah Berlin), noe som også går igjen i det kommunistiske samfunnet. Det er kun gjennom kollektivet at individet først får utfolde seg fritt. Denne tanken om at samfunnet må sette rammer for menneskenes frihet kan forklares ved at de deler en grunnleggende pessimistisk oppfatning av individets natur. Mennesket lever i en nærmest Hobbesiansk naturtilstand, og det er kun gjennom reguleringer at idealmennesket kan oppstå. Hos kommunistene skulle en gjennom å konstruere det sosiale skape menn som kunne kontrollere sine naturlige lyster og med det bli en bevisst herre over seg selv. 20 Ifølge Qutb lever et individ uten Guds retningslinjer i en lignende dyrisk tilstand, der det eneste de streber etter er mat, husly og sex. 21 Utfordringene med å skape idealmennesker er i begge ideologiene innsikt og kunnskap, og her kommer også de universalistiske tendensene frem. For det handler om å få innsikt i en sannhet som for de fleste er tildekt. Ifølge Qutb levde mennesket i en alder av uvitenhet før de ble bevisste på Guds lover. Lignende levde bøndene i en mørk eksistens før de ble introdusert for kommunismen. 22 Når individet først blir opplyst, vil det nærmest automatisk få en innsikt i realitetene; at de må underkaste seg Gud for å få bli lykkelige, eller at de må kaste den kapitaleiende klassen som de nå forstår at utnytter dem, for å bli frie. Troen på deres ideologis 19 Hansen & Kainz, op.cit., s Overy, op.cit., s Hansen & Kainz, op.cit., s Hansen & Kainz, op.cit., s. 58, Overy, op.cit., s. 255

6 universalistiske appell kan ikke undervurderes. Et, kanskje ekstremt, eksempel er bolsjevikenes undertegnelse av Brest-Litovsk-avtalen i 1918, der sovjet ga store innrømmelser ovenfor Tyskland for å få slutt på krigen. De store landområdene som gikk tapt ville i det store og hele ikke få noen betydning, for revolusjonen ville jo uansett spre seg hit på et senere tidspunkt. Den universalistiske appellen var også noe Stalin fort gikk vekk fra, og fremmet heller sosialismens utvikling i ett land. Avslutning Det er påfallende mange likhetstrekk mellom de to ideologienes forestilling om det nye mennesket. Når rammene for samfunnet var satt, ovenfra og ned om enn fra partiet, Stalin selv eller Gud, ville individene kunne utvikle seg til et høyere nivå. Både femårsplanene og utdanningsreformene var skritt på vei mot å skape et nytt menneske, men i en ganske annerledes retning enn det Trotskij hadde forhåpninger om tidligere.

7 Litteraturliste Gentile, Emilio (2000). The Sacralisation of Politics. Definitions, Interpretations and Reflections on the Question of Secular Religion and Totalitarianism, i Totalitarian Movements and Political Religions 1 (1). Frank Cass, London Hansen, Hendrik & Peter Kainz (2007): Radical Islam and Totalitarian Ideology. A Comparison of Sayyid Qutb s Islamism with Marxism and National Socialism, i Totalitarian Movements and Political Religions 8 (1). Routledge, London Overy, Richard (2004): The Dictators. Hiter s Germany, Stalin s Russia. Penguin Books, London Pauley, Bruce F. (2009) Hitler, Stalin, and Mussolini. Totalitarianism in the Twentieth Century. Tredje utgave. Harlan Davidson Inc., Wheeler, Illinois Sørensen, Øystein (2010). Drømmen Om det Fullkomne Samfunn. Aschehoug, Oslo