REFORMASJONEN DEN STORE HISTORIEN

Transkript

1

2 Frank Aarebrot og Kjetil Evjen REFORMASJONEN DEN STORE HISTORIEN

3 Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2017 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg, Bergen Forsidedesign: Øystein Vidnes Kart: Hans Petter Carlsen ISBN: ISBN: (trykt) Forfatterne har fått støtte fra Det faglitterære fond og Fritt Ord. Spørsmål om denne boken kan rettes til Forlaget Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien Bergen Telefon Eller e-post til Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

4

5

6 FORORD Denne boken er skrevet av to samfunnsvitere, begge med bakgrunn fra faget Sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen. Det betyr at vår interesse for reformasjonen ikke er av teologisk karakter. Vi er opptatt av to forhold. Innledningsvis prøver vi å kartlegge de krefter i datidens samfunn som gjorde reformasjonen mulig. Videre i boken gjør vi et forsøk på å illustrere noen av de konsekvenser protestantismen har hatt på samfunnsutviklingen i løpet av de 500 år som har gått siden Martin Luther stod frem med sine 95 teser. Vi har lagt hovedvekten på de politiske konsekvenser, særlig når det gjelder tre sentrale fenomener: Utviklingen av den moderne stat, definisjonen av det moderne folkefellesskap og utviklingen av demokratiet. Et gjennomgangstema er å søke innsikt ved å sammenlikne erfaringer fra ulike land for å kaste lys over disse sammenhengene. Avslutningsvis trekkes noen linjer fra fortiden som kan peke frem mot den situasjonen protestantismen nå befinner seg i. Det er vårt håp at leserne selv kan finne et grunnlag for å gjøre seg noen tanker om hvorledes vår «kristne og humanistiske kulturarv» i årene fremover kan tenkes å påvirke samfunnsutvikling. Vi vil gjerne få takke alle dem som har gitt oss velvillige impulser ved lesning av tidlige utkast. Vi vil også rette en takk til redaktør Inge S. Kristiansen i forlaget Vigmostad & Bjørke for all velvillig assistanse og billedredaksjon. Endelig vil vi rette en takk til stiftelsen Fritt Ord og Det faglitterære

7 fond for økonomisk støtte som har gjort denne boken mulig.

8 Kapittel LUTHER STÅR FREM Den 31. oktober 1517 publiserte Martin Luther ( ) sine 95 teser. Formålet med disse tesene var å sette i gang en debatt blant Luthers studenter og kollegaer. Ambisjonen var å forandre deler av den katolske kirkes praksis. Det er derfor vi kaller dette for en reformasjon, og ikke en revolusjon. Luthers hensikt var ikke å forkaste kirkens enhet, men å forbedre forholdet mellom kirkens liv og lære. Ifølge Luthers venn, støttespiller og biograf, Philipp Melanchthon ( ), ble disse tesene spikret opp på døren til hovedkirken ved universitetet i Wittenberg, hvor de begge virket som professorer. Denne handlingen regnes som starten på reformasjonen. I de aller første årene etter 1517 var det imidlertid lite som tydet på at Luthers handling ville være starten på noe som ville føre til monumentale samfunnsendringer. Det er andre begivenheter i årene som fulgte, som kanskje i større grad peker frem mot at noe fundamentalt var i endring. Noen vil peke på året 1519 da Luther formelt fikk testet sine ideer for første gang i en disputas. Andre vil peke på det øyeblikket da Luther offentlig brenner pavens bannlysning i 1520 og dermed vender ryggen til den katolske kirke, som et slikt avgjørende øyeblikk. Som politisk fenomen begynner reformasjonen først i Det var da Martin Luther

9 ble bedt om å fremstille seg for riksdagen i Worms, og forsvare sine ideer fremfor kristenhetens mektigste fyrste: den tysk-romerske keiser. Dette var en viktig politisk begivenhet. Da keiseren bekreftet pavens bannlysning, var også Luther å anse som fredløs, og de som støttet ham, ville fra nå av også blir ansett som opprørere mot keiserdømmet. Den situasjonen som umiddelbart utløste Luthers 95 teser, var ikke bare religiøst motivert, men den hadde også åpenbare politiske og økonomiske årsaker. I Roma satt pave Leo X ( ) mellom 1513 og Han hadde ambisjoner på vegne av pavestaten og ønsket å finansiere byggingen av en ny Peterskirke. Leo hadde sendt dominikanermunken Johann Tetzel ( ) til Tyskland for å skaffe midler til byggeprosjektet hoved sakelig gjennom salg av avlatsbrev. Det var denne avlatshandelen som ble den umiddelbart utløsende årsak til at Luther dristet seg til å stille krav til kirken. Disse kravene ble snart avløst av en mer generell kritikk av pavens posisjon, den katolske kirkens tradisjoner og endelig selve grunnlaget for den kristne tro. Luther gir nye svar på tre viktige spørsmål som hadde opptatt kirken helt siden urkirken, og som man fremdeles leter etter nye svar på: Hvordan blir et menneske frelst, hva er egentlig kirken og til slutt det som fikk de største politiske konsekvenser hva er grunnlaget for den religiøse autoritet? På det første spørsmålet var Luthers svar enkelt frelse ved Guds nåde og ved troen alene. Helgendyrkelse, avlatsbrev, tiende og andre katolske tradisjoner hadde ifølge Luther ingen innvirkning på menneskets frelse, og de hadde dermed ingen hensikt. På det andre spørsmålet svarte Luther at kirken består av hele det kristne samfunn av troende, siden alle kristne kan forkynne. Luther

10 avviser det etablerte synet på kirken, som en hellig universell enhet med paven som overhode. På det siste spørsmålet ble Luthers svar at den religiøse autoritet ikke finnes i de synlige kirkelige institusjonene, men kan bare finnes i Guds ord slik det er nedfelt i Bibelen. Denne utfordringen til pave og kirke må anses som den grunnleggende protestantiske doktrine. De tradisjonene som den katolske kirke hadde etablert opp gjennom århundrene, kunne ifølge Luther bare videreføres i den grad de hadde dekning i Bibelen. Luther krevde dermed en opprydning i den katolske kirkes teologi, men det er nesten like viktig å være klar over at han med dette også kom til å angripe grunnlaget for den katolske kirkens inntekter. Selve avlatshandelen var basert på forestillingen om skjærsilden. Denne forestillingen hadde intet grunnlag i Bibelen, men var fundamentet for ideen om forbønn og avlatshandel. Tanken om at gode gjerninger kunne balansere dårlige, hadde vært sentral for kirken. Det å yte et økonomisk bidrag til geistligheten var selvsagt å anse som en god gjerning, som kunne gjøre opp for de synder man hadde begått. Likeledes avviste Luther messe på latin, faste i forbindelse med påsken, samt prestenes sølibat, med henvisning til manglende bibelsk belegg. Kort oppsummert ble Luthers argument etter hvert at hele den kirkelige strukturen, men også den teologien som var blitt bygget opp over de siste 1500 år, burde tas fra hverandre og settes sammen på nytt altså re-formeres. Dette falt naturligvis ikke i god jord hos Pave Leo X. Ettersom Luthers ideer spredte seg, økte også motstanden fra kirken. I begynnelsen ble Luther konfrontert med rent teologiske argumenter. Den katolske tradisjonen hadde tatt for gitt at alle de strukturer, ideer og den