ARBEIDSBOK RLE INNHOLD

Transkript

1 ARBEIDSBOK RLE INNHOLD DEN KATOLSKE KIRKE Organiseringen av kirken: De sju sakramentene (hellige handlingene):... 4 DE SJU SAKRAMENTENE... 5 Dåpen... 5 Konfirmasjon... 6 Nattverd... 6 Skriftemålet... 6 Ekteskapet... 7 Presteinnvielse... 7 Sykesalving ( Den siste olje )... 7 GUDSTJENESTEN (MESSEN=UTSENDELSEN)... 8 HELGENDYRKELSEN... 8 KLOSTERVESNET... 9 DET ANDRE VATIKANKONSILET FORSONING DEN ORTODOKSE KIRKE TRO OG LIVSSYN Å tenke over tekster Liv og død tro og håp Tanker om Gud K A P. 2 K A T O L S K O G O R T O DOKS K R I S T E N D O M Side 1 av 20

2 DEN KATOLSKE KIRKE Selve ordet katolsk betyr universell, dvs. for alle mennesker. Ingen kirke er så internasjonal som den katolske, og den bryr seg ikke så mye om landegrenser. St. Olav menighet i Oslo har for eksempel medlemmer fra 140 land. St. Olavs domkirke Katolikkene er medlemmer av en verdenskirke, som finnes i de fleste land i alle verdensdeler. Side 2 av 20

3 Til sammen er det mer enn én milliard katolikker i verden, dvs. halvparten av alle kristne. Kirken ledes fra Vatikanstaten i Roma og kalles derfor ofte den romersk-katolske kirke. Vatikanstaten Pave Benedikt XVI er den katolske kirkas øverste leder. I en verdenskirke vil det måtte være ulike måter å være katolikk på, men dette binder dem sammen: - Bibelen og troen på den treenige Gud, slik den kommer til uttrykk i de gamle trosbekjennelsene. - ORGANISERINGEN AV KIRKEN: Side 3 av 20

4 Pave Kardinaler Biskoper Prester En prest i den katolske kirke kalles pater (far). Pave betyr også far hele kirkens far. Katolske kirkeledere må leve i sølibat, dvs. at de ikke kan gifte seg eller ha seksuell omgang med noen. Apostelen Peter var den første biskopen (paven) i Roma, og alle pavene er hans etterfølgere. Peter fikk oppdraget direkte fra Jesus: Du er Peter (klippen); på denne klippe vil jeg bygge min kirke. (Matt.16.18). -DE SJU SAKRAMENTENE (HELLIGE HANDLINGENE): - Dåp - Konfirmasjon - Nattverd Side 4 av 20

5 - Skriftemål - Ekteskap - Presteinvielse - Sykesalving - Messen, den katolske gudstjenesten. Tradisjonen er viktig i den katolske kirka, og derfor er det vanskelig å gjøre noe med synet på kvinnelige prester og sølibat. DE SJU SAKRAMENTENE Å utføre sakramentene på riktig måte er svært viktig for den katolske kirka. De sju sakramentene sørger for at de troende kan ta imot Guds nåde gjennom hele livet. DÅPEN Side 5 av 20

6 Den katolske kirka har barnedåp som i vår statskirke. I begge kirkene er dette et sakramente. KONFIRMASJON Konfirmasjonsordningen likner vår, men de blir konfirmert allerede som 12-åringer. I Den katolske kirke er ikke konfirmasjon et sakramente. Konfirmasjon betyr bekreftelse og er en gjentagelse av det som skjedde i dåpen. NATTVERD Nattverden er det helligste av alle sakramentene. Gjennom nattverdhandlingen blir brødet og vinen til Jesu legeme og blod. SKRIFTEMÅLET Side 6 av 20

7 Kristne får syndstilgivelse ved å bekjenne sine synder for en prest. Alle bør skrifte minst en gang i året. EKTESKAPET Ekteskapet er en hellig handling og kan i prinsippet ikke oppløses. PRESTEINNVIELSE SYKESALVING ( DEN SISTE OLJE ) Presten styrker og trøster den syke ved å salve vedkommende med olje på panna. Side 7 av 20

8 GUDSTJENESTEN (MESSEN=UTSENDELSEN) Det er viktig og riktig for en katolikk å gå til messe. I den katolske messen står nattverden sentralt. Den katolske høymessen (hovedgudstjenesten) har omtrent samme rekkefølge som i Den norske kirke, men er mer preget av prakt og seremonier. HELGENDYRKELSEN Side 8 av 20

9 Helgener er forbilder som har tjent Jesus på en helt spesiell måte. Katolikkene ber ikke til helgenene, men om deres forbønn. De viktigste helgenene er jomfru Maria og Peter. St. Olav (Olav den hellige) er Norges nasjonalhelgen. En skytshelgen er en beskyttelseshelgen for en gruppe eller et område. St. Georg er for eksempel en skytshelgen for England, soldater og speidere. England Soldater Speidere KLOSTERVESNET Det finnes mange ulike klosterordener i den katolske kirke. En klosterorden er et religiøst fellesskap bygd på klare regler: - Du skal leve i livsvarig fattigdom - Du skal leve i sølibat - Du skal vise absolutt lydighet mot klosterets ledelse. Kjente ordner er cistercienserne, dominikanerne og fransiskanerne. Alle disse er representert i Norge. Side 9 av 20

10 DET ANDRE VATIKANKONSILET Det andre Vatikankonsilet (kirkemøtet) satt sammen fra Hensikten var å fornye den katolske kirka. De ble enige om at vanlige folk skulle få være mer aktive i menighetene, at messen skulle være på nasjonalspråket og at katolske kristne burde engasjere seg i kampen for menneskerettene og rettferdighet. FORSONING Fra reformasjonen i Norge (1537) til 1843 var det ikke tillatt med katolske menigheter i Norge. Medlemmer av den katolske jesuitterordenen hadde, ifølge grunnloven av 1814, ikke lov å komme inn i Norge. Siden har det funnet sted en gradvis forbedring av forholdet mellom den katolske kirke og Den norske kirke, og i 1989 besøkte pave Johannes Paul 2. Norge. Det ble da holt en fellesgudstjeneste i Nidarosdomen hvor paven og biskop Bremer deltok. Side 10 av 20

11 Nidarosdomen DEN ORTODOKSE KIRKE Ei russisk- ortodoks kirke Side 11 av 20

12 Fram til 1054 var den kristne kirke samlet under paven i Roma, men fra da av brøt kirkene i østlige del av Middelhavet ut og dannet Den ortodokse kirke (Østkirken) Det skjedde ved at pave Leo IX og patriarken av Konstantinopel lyste hverandre gjensidig i bann - en bannlysning som først ble opphevet av det 2. Vatikankonsil i De ortodokse kirkene er selvstendige nasjonalkirker, og vi snakker derfor gjerne om gresk- ortodoks, russisk- ortodoks, serbisk- ortodoks kirke osv. Gresk mann Russisk forsker Serbisk tennisspiller I det tidligere Jugoslavia møtes alle større kirkesamfunn i Europa. Slovenia og Kroatia er romersk- katolske, Serbia og Makedonia ortodokse, mens Bosnia- Hercegovina har en stor muslimsk befolkning. Det finnes ca 240 millioner ortodokse kristne, men bare ca 5000 hører hjemme i Norge. Den øverste lederen for en ortodoks kirke kalles en patriark. Under dem står biskopene, prestene og diakonene. Side 12 av 20

13 Patriark Biskoper Prest Diakon Ortodokse prester kan være gift, men de må ha giftet seg før de ble prester, og de kan ikke bli biskoper og patriarker. De ortodokse kirkene har et stort klostervesen, men ikke inndeling i ordner. Dette er hovedpunktene i den ortodokse lære: 1. Gud ble menneske og gjorde det dermed mulig for troende å bli ett med Gud. Dette kalles Det hellige mysteriet. 2. Påsken er hovedhøytiden, og håpet om evig liv etter Jesu seirer over døden står sentralt ( oppstandelseskirken ) 3. De ortodokse kristne tror at helgnene kan hjelpe og beskytte dem, og de tror at det finnes en himmelsk menighet som er usynlig til stede. Ikonene (malte bilder av helgner, engler, jomfru Maria og Kristus) skal minne dem om dette. Noen tror også at ikoner har helbredende kraft. Side 13 av 20

14 De ortodokse kirkene har som katolikkene og muslimene bestemmelser om faste. Jomfru Maria er en svært viktig helgen og danner grunnlaget for en av deres store høytider( gudeføderskens innsoving). Gudstjenesten (Liturgi) er det aller viktigste i den ortodokse kirka. Der møter de troende den himmelske verden, og det legges derfor stor vekt på prakt og verdighet. Den kan på en måte sammenliknes med et drama (skuespill) om menneskenes frelse som kan vare i flere timer. Den usynlige, Guds verden, hvor alteret er, er skult av en billedvegg, ikonostasen. Ortodokse kirker har samme sakramenter som den katolske med dåp og nattverd som de viktigste. Side 14 av 20

15 TRO OG LIVSSYN Å TENKE OVER TEKSTER Tekster som juleevangeliet, setter oss i en bestemt stemning uten at vi nødvendigvis tenker så mye gjennom innholdet. De er velkjente og skaper høytid og fellesskap. Ofte fremføres religiøse tekster som hellig lyd, dvs. på en høytidelig, syngende måte. Forståelse av innholdet spiller mindre rolle. Side 15 av 20

16 I dette kapitlet skal vi tolke religiøse tekster fra ulike trossamfunn, dvs. å forstå og kunne forklare innholdet i en tekst. En trenger ikke være tilhenger av en religion for å ha utbytte av å lese religiøse tekster, men innsikt i hva andre tror og tenker skaper ofte toleranse. Auguste Rodin, 1902 Det finnes mange likheter mellom ulike religioner og livssyn. Årsaken er nok at alle er opptatt av de samme eksistensielle spørsmålene: 1. Hvor kommer vi fra? 2. Hva er meningen med livet? 3. Hva skjer etter døden? Men samtidig er det forskjeller på ulike religiøse tenkemåter. Selv innen samme religion er det ofte forskjellige retninger som tenker ulikt. (Les fortellingen om De blinde mennene og elefanten, s 63!) Side 16 av 20

17 LIV OG DØD TRO OG HÅP Døden har vært skremmende for mennesker til alle tider. Det er en vandring inn i noe ukjent, og menneskene har alltid spurt seg: Hva skjer etter døden? De store religionene har disse forklaringene: 1. Hinduismen og buddhismen: mennesket dør og blir født på ny. Frelse er å bli fri fra dette kretsløpet. 2. I jødedommen, kristendommen og islam finnes et håp om et evig liv i Guds himmel. Side 17 av 20

18 3. Livssynshumanister sier at når livet er slutt, så er det slutt. TANKER OM GUD En tro er et håp om noe en ikke kan vite noe om. Vi kan ikke vite noe om det fordi vi ikke kan oppfatte det med sansene. Gud er en del av dette ufattelige. Få troende sier at de har sett Gud, men mange hevder at de har opplevd at han er til stede i livet deres. Mennesket henvender seg til Gud gjennom bønn hvor de uttrykker glede, takknemlighet og respekt. De forskjellige religionene har ulik oppfatning av hvordan Gud er. Hinduismen har mange guder og gudinner, men det er den samme guden, Brahman, som viser seg på forskjellige måter. Side 18 av 20

19 Buddhistene tror ikke på noen evig, allmektig gud. Buddha var bare en stor lærer. Nirvana er buddhistenes evighet. Jødedommen, kristendommen og islam lærer at det finnes en evig, allmektig gud som er ufattelig stor, men samtidig nær menneskene. Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, Himmelens og jordens skaper ( Den norske kirkes trosbekjennelse). Typisk for kristendommen er troen på den treenige Gud: - Gud den usynlige, allmektige skaperen - Jesus Gud som ble menneske - Den hellige Ånd Guds kraft i verden i dag Side 19 av 20

20 Tanken om en treenighet er helt fremmed for jøder og muslimer. Livssynshumanister er ofte ateister eller agnostikere. En ateist benekter at det finnes noen Gud, mens agnostikerne lar spørsmålet stå åpent. Side 20 av 20