Samfunnsregnskap for IT-næringen i Tromsø 2016

Transkript

1 Samfunnsregnskap for IT-næringen i Tromsø Bilde fra

2 Innhold 1 Innledning og bakgrunn Omfang Rapportens struktur Samfunnsregnskap for IT-næringen Direkte verdiskaping fra IT-næringen Fordeling av verdiskaping Ansatte Det offentlige Finansielle bidragsytere Oppsummert fordeling av verdiskaping Samfunnsbidrag fra IT-næringen Bidrag fra utvalgte selskaper Bidrag fra utvidet utvalg Estimerte ringvirkninger fra næringen Avslutning Vedlegg 1: Utvalgsliste ii

3 Tabelliste Tabell 1: Offentlige virksomheter og underavdelinger i Tromsø... 2 Tabell 2: Fordeling av selskaper på NACE-koder... 5 Tabell 3: Resultat fra utvalgte selskaper... 6 Tabell 4: Omsetning fordelt på selskap... 7 Tabell 5: Netto fordeling til ansatte... 9 Tabell 6: Netto fordeling til det offentlige... 9 Tabell 7: Netto fordeling til långivere Tabell 8: Netto fordeling til eiere Tabell 9: Netto fordeling til selskapene Tabell 10: Disponible midler for ansatte Tabell 11: Disponible midler for ansatte, utvidet utvalg Figurliste Figur 1: Brutto verdiskaping i IT-næringen... 8 iii

4 1 Innledning og bakgrunn Denne rapporten er utarbeidet som et mikrooppdrag på bestilling fra Troms fylkeskommune. Mikrooppdraget er en del av prosjektet Digital Inkubator, som skal se på hvordan Troms fylkeskommune kan legge til rette for nye arbeidsplasser i en digital tid. Rapporten er utarbeidet av IT-Forum Nord-Norge, og skal vise omfanget av IT-næringen i Tromsø samt dens samfunnsmessige bidrag til Tromsø kommune og Troms fylke. IT-næringen blir gjerne omtalt som den fundamentale næringen 2, siden IT har blitt en så integrert og viktig del av samfunnet, både som innsatsfaktor og infrastruktur. Dette innebærer at IT-næringen (IT-bedrifter eller IT-baserte offentlige organisasjoner og avdelinger) vil påvirke og være inkludert i store deler av samfunnsutviklingen. I stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, pekes det på at IT-næringen er en stor mulighet for Norge til å snu den negative trenden i produktivitetsutviklingen 3. Det pekes på at produktivitetsveksten i næringen har vært svært høy, og i 2013 sto den for 4,9% av verdiskapingen i Norge. IT-næringen ses dermed å gi muligheter for økt innovasjon, økonomisk vekst, effektivisering (både innenfor offentlig og privat sektor) og bidrag til lavere klimagassutslipp. En lignende rapport som denne utarbeidet av it:forum Bodø, viser til en kraftig vekst innen IT-næringen i perioden i Bodø 4. Disse poengene understreker viktigheten av IT-næringen for samfunnsmessig- og økonomisk utvikling på nasjonalt nivå. Det er derfor grunn til å anta at den vil kunne gi lignende tilsvarende bidrag også på lokalt og regionalt nivå. 1.1 Omfang Siden denne rapporten er utarbeidet som et mikrooppdrag, har datainnhentingen blitt avgrenset til virksomheter innenfor IT-næringen Tromsø kommune. Hvilke virksomheter som kommer inn under definisjonen IT-bedrift, er et diskusjonstema som vi ikke vil gå inn på i denne rapporten. Vårt datagrunnlag baserer seg derfor på offentlige regnskap, fra bedrifter innenfor et utvalg NACE-koder (næringsgruppering). Til denne rapporten har vi valgt å benytte følgende NACE-koder: : Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare 2 Reve, T., & Jakobsen, E. W. (2001). Et Verdiskapende Norge. Oslo. Universitetsforlaget. 3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2016). Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Oslo. Fagbokforlaget. 4 It:forum (2015). Samfunnsregnskap 2014 for IT-næringen i Bodø-regionen. Bodø. It:forum. 1

5 62: Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 63: Informasjonstjenester : Utgivelse av programvare for dataspill : Utgivelse av annen programvare I tillegg til dette utvalget er det flere bedrifter i Tromsø som har et vesentlig samfunnsmessig bidrag, anvender betydelig informasjonsteknologi i sin virksomhet, men som ikke definerer seg selv som IT-bedrift (f.eks. Kongsberg Satellite Services). Et annet eksempel er at flere av medlemsbedriftene i IT-Forum Nord-Norge 5 har en vesentlig andel av sin virksomhet tilknyttet IT, men faller også utenfor i datagrunnlaget. Disse selskapene er utelatt i denne rapporten da de ikke kommer inn under de valgte NACEkodene. Bredbåndsfylket Troms AS er imidlertid tatt med på grunn av sin virksomhet. Vi erkjenner imidlertid at utvalget ikke nødvendigvis er komplett i forhold til reelt antall selskaper og ansatte i IT-næringen. I rapporten har vi utelatt sovende selskaper, selskaper med null omsetning og selskaper som er oppløst eller avsluttet. Dette gir totalt 52 selskaper med totalt 372 ansatte i 2014 (se vedlegg 1 for komplett utvalgsliste). På grunn av rapportens omfang har det ikke vært mulig å gjøre en gjennomgående validering av datamaterialet, eller sammenligning med andre kommuner eller regioner. I tillegg har inneholder ikke datagrunnlaget regnskapstall fra offentlige virksomheter eller selskaper med lokale avdelinger i Tromsø. Dette gir en skjevhet i datagrunnlaget og gjør det utfordrende å beregne det totale samfunnsbidraget fra IT-næringen. Det har imidlertid vært mulig å innhente antall ansatte for disse virksomhetene, noe som gir et mer nøyaktig anslag av antall ansatte innenfor IT i Tromsø kommune (se Tabell 1). Disse virksomhetene innehar 515 ansatte, noe som bringer totalt antall ansatte i IT-næringen til 887. Tabell 1: Offentlige virksomheter og underavdelinger i Tromsø Nr. Navn Antall ansatte 1 Atea AS avdeling Tromsø 23 2 Datametrix avdeling Tromsø 7 3 DIPS ASA avdeling Tromsø 37 5 Medlemmer i IT-Forum Nord-Norge (per 6. mai 2016): 2

6 Nr. Navn Antall ansatte 4 EVRY Norge avdeling Tromsø 8 5 Helse Nord IKT avdeling Tromsø IT-avdeling ved Tromsø kommune 33 7 IT-avdeling ved UiT Norges arktiske universitet itet AS avdeling Tromsø 27 9 IT-senteret ved Troms fylkeskommune Norsk Helsenett AF avdeling Tromsø Visma Software International AS Visma Unique AS 3 13 X-Partner Nord AS avdeling Tromsø 8 Totalt antall ansatte 515 Siden dette er første gang IT-Forum Nord-Norge utarbeider et samfunnsregnskap for ITnæringen i Tromsø, er det begrenset hvor mye historiske tall som er tilgjengelig. Datagrunnlaget er innhentet fra Proff Forvalt. 1.2 Rapportens struktur I neste kapittel vil det gis en innledning til samfunnsregnskapet for IT-næringen. I kapittel 3 vil de utvalgte selskapenes direkte verdiskaping presenteres. I kapittel 4 vil ITnæringens samlede samfunnsbidrag presenteres. Rapporten avsluttes med en oppsummering og forslag til videre arbeid i kapittel 5. 3

7 2 Samfunnsregnskap for IT-næringen Samfunnsregnskapet for IT-næringen i Tromsø skal vise den samlede verdiskapingen til næringen og hvilke samfunnsmessige ringvirkningen næringen gir. Regnskapet skal vise hvilke effekter IT-næringen gir innen sysselsetting, kapital og skatteinntekter. Vårt utgangspunkt er å avdekke om og eventuelt hvor store ringvirkninger IT-næringen har i Tromsø. Vårt utgangspunkt er at sysselsetting og vekst innenfor en næring skal gi samfunns-messige verdier utover det som oppnås for enkeltpersoner (ansatte, eiere ol.) eller enkelt-bedrifter. Vekst og økt aktivitet i næringen kan gi større inntekter både til eierne og det offentlige, i tillegg til flere arbeidsplasser i kommunen og fylket. Bedriftene vil da også kunne bidra positivt for det offentlige gjennom økte inntekter fra bedriftsskatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, lønnsskatt, utbytteskatt og eiendomsskatt. IT-næringen er en kunnskapsintensiv næring. For Tromsø er det derfor også antatt at næringen og UiT Norges arktiske universitet (UiT) vil kunne ha gjensidig nytte av vekst i næringen. Økt aktivitet vil gi et større behov for studenter og kunne gi mer relevante arbeidsplasser. Dette kan igjen føre til en økning i tilfang og produksjon av studenter for UiT. Som nevnt i innledningen er det derfor vårt utgangspunkt at vekst i IT-næringen er positivt for regionen. Et samfunnsregnskap for IT-næringen vil derfor gi bedre grunnlag for å kunne vurdere dens effekter for lokalmiljøet og regionen. Videre i rapporten skal vi se hvilken direkte verdiskaping de utvalgte selskapene har, og gjøre et forsøk på å vise hvilke samfunnsøkonomiske bidrag IT-næringen i Tromsø gir lokalt og regionalt. 4

8 3 Direkte verdiskaping fra IT-næringen I dette kapittelet vil vi se på hvordan direkte verdiskaping de utvalgte selskapene gir samfunnet. Regnskapet har tatt utgangspunkt i resultatregnskapet for de utvalgte selskapene. Innledningsvis ønsker vi å presentere en profil for de utvalgte selskapene. Tabell 2: Fordeling av selskaper på NACE-koder NACEkode Antall selskaper Totalt 52 Profilen for de utvalgte selskapene viser at de fleste (35 stk.) leverer tjenester tilknyttet informasjonsteknologi. 6 av disse hadde ikke regnskap tilgjengelig for 2013 og kan anses som nyetableringer. Som helhet har IT-næringen skapt følgende verdier i perioden : 5

9 Tabell 3: Resultat fra utvalgte selskaper År Endring Totale driftsinntekter % - Driftskostnader ( ) = Driftsresultat Finansinntekt Finanskostnad ( ) = Netto finans ( ) = Resultat før skatt Skatt på ordinært resultat (6 729 ) Ekstraordinære poster 6 (1 ) = Verdier fra næringen (årsresultat) (4 887 ) (894 ) (677 %) 6 Ekstraordinære poster inneholder også avvik som følge av avrunding. 6

10 Tabell 4: Omsetning fordelt på selskap >20 000' ' ' 9 999' ' <999' 17% 1% 18% 64% Tabell 4 viser en fordeling av de utvalgte selskapene basert på omsetning: 5 selskaper omsatte for mer enn kroner i 2014 (64% av total omsetning) 7 selskaper omsatte for mellom og kroner i 2014 (18% av total omsetning) 19 selskaper omsatte for mellom og kroner i 2014 (17% av total omsetning) 21 selskaper omsatte for under kroner i 2014 (1% av total omsetning) Tabell 4 korresponderer med 80/20-regelen som sier at omtrent 80% av omsetningen kommer fra 20% av selskapene. For IT-næringen betyr dette at omsetningssvikt hos ett av de største selskapene, får kraftig innvirkning på næringen som helhet. 7

11 Tabell 3 viser at den totale omsetningen i IT-næringen har vært relativt stabil hvis man sammenligner 2012 med I 2013 var det en markant økning i omsetningen på 9 % fra Forklaringen på den manglende veksten mellom 2012 og 2014 skyldes delvis en betydelig nedgang i omsetning og overskudd hos Avikom AS og Avikom Distribusjon AS. I tillegg påvirker et dårlig resultat for Bredbåndsfylket Troms AS og The Safegroup AS helheten i næringen. Næringens helhetlige vekst og bidrag er derfor sterkt knyttet til resultatet i de største selskapene. Figur 1: Brutto verdiskaping i IT-næringen Figur 1 viser brutto verdiskaping for IT-næringen i 2014 basert på omsetning. Tallene fremkommer ved å se total lønnskostnad i forhold til omsetningen. Som grunnlag for beregning av gjennomsnittslønn for ansatte i IT-næringen, har vi brukt gjennomsnittslønnen til systemutviklere og programmere fra NHO for Grunnlaget er per måned og per år. Gjennomsnittlig årslønn for ansatte innen informasjon og kommunikasjon fra Statistisk sentralbyrå for 2014 er og for Vi har i rapporten valgt å benytte det lavere gjennomsnittet fra NHO, for å ta hensyn til ulike profesjoner og stillinger i bedriftene. 7 NHO (2015). Lønnsstatistikk for funksjonærer. Oslo. NHO. 8 Statistisk sentralbyrå (2015). Lønn, alle ansatte, Hentet: 5. mai Oslo. Statistisk sentralbyrå. 8

12 Med en gjennomsnittslønn på og 372 ansatte fordelt på 52 selskaper, gir dette en brutto lønn til ansatte på 235 millioner. Om vi trekker fra 0,5 millioner som resultat før skatt og 243,5 millioner til innkjøp og andre kostnader, gir dette en total omsetning på 479 millioner. Datagrunnlaget vårt gir ikke grunnlag til å vurdere hvor store investeringer som er gjort i IT-næringen i Næringen synes imidlertid å ha vesentlige lønnskostnader, noe som korresponderer med næringen som kunnskapsintensiv. Når vi tar i betraktning redegjørelsen over angående betydningen til de største selskapene, og et samlet resultat før skatt på , endte næringen et totalt underskudd på om lag 6 millioner i Fordeling av verdiskaping I det følgende vil det presenteres hvordan verdiskapingen i IT-næringen fordeles mellom ansatte, det offentlige og finansielle bidragsytere Ansatte Tabell 5: Netto fordeling til ansatte Ansatte 2014 Brutto lønn til ansatte Skatt av lønn (30%) ( ) Netto fordeling til ansatte Lønnskostnader er beregnet total lønnskostnad for næringen, som beregnet i forrige avsnitt. Av dette trekkes ansatte 30% skatt (beregnet skattesats). Siden grunnlaget er brutto lønn og ikke total lønnskostnad, har vi ikke tatt hensyn til arbeidsgiveravgift eller feriepenger. For å få netto lønn fra ansatte trekker vi fra skatt. Dette gir i overkant av 164 millioner i netto lønn til ansatte Det offentlige Tabell 6: Netto fordeling til det offentlige Det offentlige 2014 Skatt på ordinært resultat Skatt fra ansatte (30% av brutto) Arbeidsgiveravgift (7,9%)

13 Netto fordeling til det offentlige Skatt på ordinært resultat fremkommer fra resultatregnskapet til selskapene. Skatt fra ansatte er direkte overført fra Tabell 5. Arbeidsgiveravgift er fremkommer av beregnet brutto lønn fra ansatte i Tabell 5 (7,9% for Tromsø kommune).tabell 5: Netto fordeling til ansatte Dette gir en fordeling til det offentlige fra næringen på nesten 96 millioner Finansielle bidragsytere Tabell 7: Netto fordeling til långivere Långivere (finanskostnader) 2014 Finanskostnader Netto fordeling til långivere Tabell 8: Netto fordeling til eiere Avsatt utbytte til eiere 2014 Utbytte Netto fordeling til eiere Tabell 9: Netto fordeling til selskapene Selskapene 2014 Overføringer til/fra egenkapital (2 700 ) Udekket tap ( ) Netto fordeling til selskapene ( ) Tabell 7 viser en netto fordeling til långivere på 29 millioner. Dette fremkommer fra finanskostnadene i resultatregnskapet. Tabell 8 viser en netto fordeling til eierne på 11 millioner i form av utbytte. Om lag halvparten av avsatt utbytte (46%) er fra Dualog AS. Tabell 9 viser en negativ endring i egenkapitalen til selskapene på 16 millioner i Dette skyldes det totale underskuddet til næringen i Det meste av negativ ending i egenkapitalen kommer fra Avikom AS, Avikom Distribusjon AS, Brebåndsfylket Troms AS 10

14 og The Safegroup AS. De selskapene som hadde høyest positiv endring i egenkapital var Bedriftssystemer AS, Ramsalt Lab AS og Kongsberg Spacetec AS Oppsummert fordeling av verdiskaping Til ansa0e Til det offentlige Til långivere Til eiere Til selskapene 4% -5% 9% 52% 30% Oppsummert så ser vi at den største verdiskapingen fremkommer som verdier gitt til de ansatte (52%). 30% av verdiskapingen blir overført til det offentlige. Långivere og eiere får henholdsvis 9% og 4% av total verdiskaping, mens endring i egenkapital gir en negativ verdiskaping på 5%. 11

15 4 Samfunnsbidrag fra IT-næringen I kapittel 1 ble IT-næringen presentert som en fundamental næring. Vi redegjorde også for dens antatte, vesentlige bidrag til samfunnsutviklingen. I tillegg har vi redegjort for at utvalget av selskaper og ansatte i denne rapporten kan antas å være lavere enn realiteten. Med bakgrunn i vårt datagrunnlag vil vi derfor i dette kapittelet kort presentere noen estimater for IT-næringens bidrag til samfunnet. De velferdsoppgavene som det offentlige utfører er i stor grad finansiert gjennom skatter og avgifter fra forbrukere, arbeidstakere og virksomheter. Bedriftenes muligheter for økonomisk verdiskaping er avgjørende for finansiering av det offentlige og innbyggernes velferd. Disse bidragene fremkommer direkte i form av skatter og avgifter, men også indirekte gjennom forbruk. IT-næringen er kunnskapsintensiv næring med betydelige lønnskostnadene i forhold til totale kostnader. Den gjennomsnittlige årsinntekten som ligger til grunn for denne rapporten er også høy, noe som gir grunnlag for å anta at det offentlige har relativt høye skatteinntekter på ansattes lønn. Dette gir videre ansatte med antatt høy kjøpekraft, noe som gir muligheter for ytterligere vekst i samfunnet og inntekter til det offentlige. I en total beregning av næringens bidrag til det offentlige bør det tas flere hensyn enn vi har hatt mulighet for i denne rapporten (f.eks. mva. på forbruk). Vårt datagrunnlag gir imidlertid mulighet for å beregne samfunnsbidraget ut fra to perspektiver: (1) det første inkluderer kun de 52 utvalgte selskapene med sine 372 ansatte. (2) det andre er en utvidelse hvor vi også har tatt med andre virksomheter som vi vurderer også anvender IT i vesentlig grad. Punkt 2 gir ytterligere 13 virksomheter med totalt 515 ansatte. Med det utvidede perspektivet kommer vi dermed til 68 selskaper med 887 ansatte. 4.1 Bidrag fra utvalgte selskaper I kapittel 3.1 ble netto fordeling til det offentlige fra de utvalgte selskapene beregnet til 95,9 millioner. Av dette kom det meste fra skatt på ansattes lønn. Vår analyse baserer seg på lønnsinntekten til ansatte i IT-næringen. Av dette har vi beregnet den potensielle kjøpekraften til de ansatte i Tromsø kommune. Kjøpekraften er beregnet ved å trekke skatt og sparerate 9 fra total lønn til ansatte. Dette gir følgende grunnlag: 9 Spareraten er satt til 8,5% for Bakgrunnen for beregningen er beregnet sparerate fra SSB for 2014 (Kilde: - Hentet: 6. mai 2016) 12

16 Tabell 10: Disponible midler for ansatte Grunnlag 2014 Brutto lønn til ansatte (372 stk.) Skatt på lønn (30%) ( ) Disponibel inntekt Sparerate (8,5%) ( ) Disponible midler Tabell 10 viser at de ansatte i de utvalgte selskapene potensielt hadde 150,7 millioner kroner tilgjengelig i forbrukskapital i For det offentlige betyr dette ytterligere inntekter som følge av blant annet merverdiavgift på forbrukte varer og tjenester. I tillegg vil dette medføre at de ansatte i IT-næringen for 2014 la igjen betydelige midler lokalt og regionalt gjennom sitt forbruk. Dette gir igjen inntekter for det øvrige næringslivet. 4.2 Bidrag fra utvidet utvalg Hvis vi benytter samme modell for beregning av inntekt på det utvidede utvalget, som i forrige delkapittel, får vi følgende modell: Tabell 11: Disponible midler for ansatte, utvidet utvalg Grunnlag 2014 Brutto lønn til ansatte (887 stk.) Skatt på lønn (30%) ( ) Disponibel inntekt Sparerate (8,5%) ( ) Disponible midler Tabell 11 viser en markant økning i tilgjengelig forbrukskapital ved å ta med det utvidede utvalget. De ansatte i de 68 selskapene hadde potensielt 359,4 millioner kroner tilgjengelig i forbrukskapital i For det offentlige betyr dette ytterligere inntekter som følge av blant annet merverdiavgift på forbrukte varer og tjenester. I tillegg vil dette medføre at de ansatte i IT-næringen for 2014 la igjen betydelige midler lokalt og regionalt gjennom sitt forbruk. Dette gir igjen inntekter for det øvrige næringslivet. 13

17 4.3 Estimerte ringvirkninger fra næringen Kan vi legge sammen de offentlige inntektene og sammenligne det med noen innkjøp i Tromsø kommune (barnehager, skoler, Tromsøbadet)?? Hvis det blir tid. Sammenlign med andre næringer og går gjennom KBNN for å se om det er noe fokus der på IT-næringen 14

18 5 Avslutning Si noe om viktigheten av rapporten og at den burde gjennomføres flere ganger. Rapporten bør senere kanskje se på hele Troms og ikke bare Tromsø. En senere rapport bør gjøre et mer grundig arbeid i beregningen av utvalget. IT-næringen i Tromsø, i form av ansatte og verdiskaping, kan antas å være større enn det som er avdekket i denne rapporten. 15

19 Vedlegg 1: Utvalgsliste Nr. Navn NACE-kode 1 3ESS Konsulentselskap AS Arena Norge AS Aresi AS Avikom AS Avikom Distribusjon AS Bedriftssystemer AS Bredbåndsfylket Troms AS Chordie AS Data Bistand AS Datakvalitet AS Diginnova Diode AS Dualog AS Dualog Fisknett AS EDI Norge AS Facility Management AS Filmgrail AS Freakshow Studio AS Gnist Design AS Helsesamarbeid AS Hypobytes LTD IBIS Invest AS Infospot AS Instore IT Nord AS Intelliweb AS

20 Nr. Navn NACE-kode 26 Invenia AS IT Partner Tromsø AS Joubel AS Jupiter System Partner AS KGS Systemer AS KON AS Kongsberg Spacetec AS Maritime Solution Limited Mediacenter Entertainment AS Motion Corporation AS Mpower AS Mystore.no AS Plus Point AS Plussplan AS Point-IT AS Proaware AS Rabaldus AS Ramsalt Lab AS Risco AS Smallsoft AS Superplus AS Syskon AS The Arctic AS The Safegroup AS Tjenesteleverandøren Roy Hansen AS Turbotipp AS

21 Nr. Navn NACE-kode 52 XS Office AS

22 Mai 2016 Versjon 0.2 Forfattere: Ruben Nergård Tony A. Liafjell NICAS 19