GIVERGLEDENR. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere 1. Jan Kåre ble blind etter dramatisk hjemmeulykke Jeg skulle bare smøre meg en skive...

Transkript

1 GIVERGLEDENR. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Jan Kåre ble blind etter dramatisk hjemmeulykke Jeg skulle bare smøre meg en skive...

2 LIVET BLIR ALDRI HELT DET SAMME IGJEN... Jan Kåre Rasmussen, 40 år og blind 6. november 1994 ble livet til Jan Kåre Rasmussen snudd på hodet. Under matlaging på kjøkkenet skled han på gulvet og falt oppå en rotkniv. Knivbladet gikk rett inn i hjertet og førte til hjertestans. Etter en dramatisk hjerteoperasjon og en måned i koma, våknet Jan Kåre. Da var han blitt blind. TO GODE VENNER: Tankene til Jan Kåre Rasmussen går ofte tilbake til den høydramatiske dagen han mistet synet. Da er førerhunden Nikki god å trøste seg med. Vi møter Jan Kåre hjemme på Tromøya utenfor Arendal, hvor han bor i landlige omgivelser. Selv om det er ni år siden ulykken, bærer han fortsatt på sterke minner fra ulykkesdagen og den påfølgende hjerteoperasjonen: Jeg opplevde vel det kan man kalle for toppen av uflaks Da jeg falt oppå kniven splitta den brystbeinet, gikk rett i hjertet og førte til umiddelbar hjertestans. Men hell i uhell ble jeg funnet straks, forteller Jan Kåre. 28 minutter senere lå han på operasjonsbordet. Diagnosen lød hjertedød, og legene hadde lite håp om at Jan Kåre ville overleve. Jeg var i koma, men husker likevel mye fra operasjonen. Så lenge alt blodet rant rett ut var det umulig å få dopet meg ned. Og det hender fortsatt at jeg har mareritt om de voldsomme smertene fra operasjonen. VÅKNET SOM BLIND Etter operasjonen lå Jan Kåre i koma på Aust-Agder Sentralsykehus. Lite visste han at han hadde sitt livs kamp foran seg.

3 I starten trodde både familie og helsepersonell at synet mitt var i orden, men det viste seg snart at jeg var helt blind NY HOBBY: Jan Kåre er blitt bitt av radioteaterbasillen. Nå jobber han med å samle radioteaterstykker i et cd-arkiv, slik at de blir lettere tilgjengelige for andre synshemmede. Da jeg våknet fra koma var jeg lam i hele kroppen. Legene sa at jeg kom til å bli sittende i rullestol livet ut. Dette nektet jeg å akseptere og gikk ivrig til verks med å trene meg opp igjen. Jeg gjorde raskt store fremskritt, og allerede i 1995 klarte jeg å utføre dagligdagse gjøremål. Synstapet fikk jeg liksom aldri tid til å deppe for mye over. Tror bare jeg var glad for å ha overlevd, og etter hvert for å ha kommet meg ut av rullestolen, sier Jan Kåre, som i dag kan skimte farger og se forskjell på lys og mørke. I månedene som fulgte, fortsatte Jan Kåre den intense fysiske treningen, men det var først etter en ny hjerteoperasjon i 1996 at han ble i full fysisk vigør. EN NY HVERDAG På tross av sin nyvunne fysiske form, opplevde Jan Kåre det som tøft å komme hjem etter de mange oppholdene på sykehus og rehabiliteringssentre. Det var ikke bare jeg som syntes det var vanskelig å klare hverdagen som blind. NORGESMESTERE: Jan Kåre og Nikki har vunnet lydighetskonkurransen i både fylkesmesterskap og NM. Her demonstrerer de appellprogrammet. Mine to barn, som da var 12 og 7 år gamle, måtte lære seg å forholde seg til en blind far Min daværende kjæreste ble oppfordret av sine venninner til å gå fra meg, og heller finne seg en seende mann. Og jeg husker ennå hvordan min mor ikke ville at jeg skulle gå ut etter at det var blitt mørkt, som om det gjorde noen forskjell for meg. Jeg var jo like blind lell. Før han ble blind, var Jan Kåre en svært aktiv og nevenyttig mann. Han jobbet som båtmekaniker og var en ivrig hobbyfisker og jaktmann. Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre ting med hendene. Gjennom årenes løp har jeg hatt flere jobber, mens jeg på fritiden blant annet bygget min egen båtsjekte. Å miste synet betydde derfor at jeg måtte tenke helt nytt om det meste. I dag erkjenner jeg at livet aldri vil bli helt det samme igjen. MØTET MED BLINDEFORBUNDET I 1995 fikk Jan Kåre hjemmebesøk av en av Blindeforbundets sosial- og besøkskontakter. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk på forhånd, og jeg viste meg sikkert ikke fra min hyggeligste side. Men sosial- og besøkskontakten sørget for at jeg fikk mine første lydbøker og informerte meg om rehabiliteringskursene. Dermed ble besøket starten på et langt og fruktbart forhold til Blindeforbundet. Siden den gang har jeg deltatt på samtlige rehabiliteringskurs, samt flere andre kurs på Hurdalsenteret. På Hurdalsenteret stor- synshemmede. Det er der jeg trives jeg sammen med andre har lært de fleste teknikkene for å mestre hverdagen som blind. Derfor kaller jeg nå Hurdalsenteret for mitt andre hjem, sier hardhausen fra Sørlandet fornøyd. I dag er Jan Kåre selv aktiv for blindesaken. Han er nestleder for førerhundklubben i Aust-Agder, varamedlem til styret i NBFs fylkeslag samt at han jobber som informatør og i NB Radio i Arendal.

4 Mange av vennene jeg hadde som seende er i dag borte Da jeg mistet synet, var Blindeforbundet på plass. De hjalp meg gjennom en tung tid. IVRIG DATABRUKER: Før han ble blind hadde ikke Jan Kåre rørt en datamaskin. Ved hjelp av talefunksjon og en leselist bruker han i dag sin pc daglig. Det er Nikki som gjør meg selvstendig og fri til å gå ut når jeg vil MYE ALENE: Som andre synshemmede synes også Jan Kåre ensomheten er den tyngste utfordringen FIRBENT VEIVISER OG TURKAMERAT I 1997 fikk Jan Kåre sin første førerhund. I dag har han sin andre hund, schæfertispen Nikki. Det betyr enormt mye for meg å ha Nikki. Med henne kan jeg gå tur i skog og mark, jeg kan gå til butikken og hun fører meg trygt når jeg reiser til Hurdalsenteret. Og så er hun en god venn å ha da. DRØMMER OM EN KJÆRESTE Som mange andre som mister synet, har også Jan Kåre opplevd at ensomheten blir den største fienden. Han bor i dag alene og savner det å ha venner rundt seg. Jeg skjønner at det ble vanskelig for dem å ha meg med på jaktturer og sånt, men jeg er likevel skuffet over at de ikke har holdt kontakten. Jeg er jo fortsatt den samme Jan Kåre. Selv om han har førerhund og er flink til å komme seg rundt, opplever Jan Kåre at det er vanskelig å møte nye mennesker. Jeg er jo heldig som har både foreldrene og barna mine i nærheten. De hjelper meg mye og er ofte på besøk. Likevel har jeg de siste årene savnet en å dele alt med, en kjæreste. Ved siden av synet, er det nok dette jeg savner aller mest. Jeg tror jo det finnes en kvinne der ute som kan akseptere at jeg er blind, smiler Jan Kåre. TAKKER GIVERNE I dag, nærmere ti år etter ulykken, er Jan Kåre fortsatt svært takknemlig for hjelpen han har fått. Da jeg mistet synet, var Blindeforbundet på plass. De hjalp meg gjennom en tung tid, og lærte meg å klare hverdagen som blind. Nå prøver jeg å selv å hjelpe andre synshemmede. Samtidig synes jeg det er forferdelig at Staten i et av verdens rikeste land, ikke klarer å ta bedre vare på dem som trenger hjelp i hverdagen. Hvis det ikke hadde vært for giverne til blindesaken, hadde ikke blinde blitt rehabilitert tilbake til samfunnet. Så enkel, og så brutal, er virkeligheten. Derfor vil jeg gjerne få rette en varm takk til hver enkelt som støtter Blindeforbundet, avslutter Jan Kåre.

5 DERFOR MÅ NORGES BLINDEFORBUND DRIVE INNSAMLING: Det koster å drive hjelpeapparatet Å få et medmenneske på beina etter et synstap tar tid og koster penger. Bare halvparten av utgiftene til rehabiliteringskursene dekkes av Staten. Vi må selv samle inn 1200 kroner for hvert døgn én person får trening og opplæring ved vårt kurssenter. De fleste nye synshemmede tilbringer flere uker ved kurssenteret. Klarer vi å samle inn nok i 2004? I år vil flere hundre nye synshemmede trenge vårt hjelpeapparat. Dersom vi ikke klarer å samle inn nok penger, risikerer vi at noen nye synshemmede ikke får den hjelpen de trenger. Tallene taler nådeløst: i løpet av året må vi samle inn minst 10 millioner kroner. Synshemmede trenger deg Med din og andres hjelp, vil vi også i 2004 hjelpe synshemmede som trenger oss helt til de klarer seg selv. Husk! Hvert eneste bidrag monner. Hvis det ikke hadde vært for giverne til blindesaken, hadde ikke blinde blitt rehabilitert tilbake til samfunnet. Derfor vil jeg gjerne få rette en varm takk til hver enkelt som støtter Blindeforbundet. Jan Kåre Rasmussen Foto: Thomas Barstad. Design/produksjon: Reclamo as NORGES BLINDEFORBUND Postboks 341 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: Telefax: E-post: giver@nbf-ma.no