FYLKESRÅDMANNEN Opplæringsavdelingen

Transkript

1 FYLKESRÅDMANNEN Opplæringsavdelingen Kommuner i Rogaland Deres ref.: Saksbehandler: Arne Dybwad Saksnr. 11/ Direkte innvalg: Løpenr /11 Arkivnr. OPPLÆRING FOR BARN OG UNGE I BARNEVERNINSTITUSJONER I ROGALAND 2011 Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune viser til Opplæringsloven Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova. Opplæringsavdelingen har tidligere (2009) sendt ut en håndbok om opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner i Rogaland til alle kommuner i Rogaland. Denne håndboken er nå revidert og foreligger i ny utgave. Vedlagt sendes revidert håndbok om opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner i Rogaland til kommuner i Rogaland. Med hilsen Opplæring i skole Joar Loland seksjonssjef Arne Dybwad rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger Arkitekt Eckhoffsgt. 1 Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

2 Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner i Rogaland mai 2011 Revidert utgave Håndbok for Samarbeid mellom barnevern og skole 2011

3 Innhold 1. Opplæringstilbud for barn og unge i barneverninstitusjoner i Rogaland 1.1 Fylkeskommunens ansvar Samarbeid mellom skole og barnevern 1.3 Individuell plan Taushetsplikt og samtykke til å utveksle taushetsbelagte opplysninger 1.5 Ulike typer plasseringsvedtak. 1.6 Igangsetting av opplæring når barn og unge flytter til barneverninstitusjoner. 1.7 Rett til å gå på nærmeste grunnskole 1.8 Rett til spesialundervisning Opplæring for minoritetsspråklig ungdom Utflytting fra institusjon.. 2. Grunnskoleopplæring for barn og unge plassert i barneverninstitusjonsamarbeidsrutiner for barnevern og skole i Rogaland Rett og plikt til grunnskoleopplæring. 2.2 Barneverntjenesten i hjemkommunen Skoleetaten i hjemkommunen 2.4 Ansvarlig fylkeskommune Vertskommunen 2.6 Barneverninstitusjonen 2.7 Hjemfylkeskommunen. 3. Videregående opplæring for ungdom plassert i barneverninstitusjonsamarbeidsrutiner for barnevern og skole i Rogaland Retten til videregående opplæring. 3.2 Søknad om inntak til videregående opplæring. 3.3 Barneverntjenesten i hjemkommunen Skoleetaten i hjemkommunen. 3.5 Ansvarlig fylkeskommune 3.6 Barneverninstitusjonen 3.7 Hjemfylkeskommunen. 4. Lover, forskrifter, nettsteder Noen sentrale bestemmelser i opplæringsloven. 4.2 Nyttige nettsteder 4.3 Andre henvisninger. 5. Vedlegg 1. Melding om flytting av barn/ungdom til barneverninstitusjon Rogaland 2. Rutinebeskrivelse samarbeid om opplæring for barn/unge i institusjoner

4 1. Opplæringstilbudet for barn og unge i barneverninstitusjoner i Rogaland Denne håndboken med rutiner for samarbeid mellom barnevern og skole, er utarbeidet på grunnlag av tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Rogaland Rutinene skal bidra til at barn og unge som oppholder seg i barneverninstitusjoner i Rogaland, får best mulig opplæring. De samme rutinene bør også følges når barn og unge fra Rogaland plasseres i barneverninstitusjoner i andre fylker. Barn og unge som blir plassert i barneverninstitusjoner, flytter ofte langt fra sitt opprinnelige hjemmemiljø. De kan ha flere flyttinger bak seg, og mange negative erfaringer i forhold til skole. For å kunne planlegge gode opplæringstilbud, er det en forutsetning at flere etater/instanser og ulike fagpersoner inngår i et forpliktende og tett samarbeid omkring det enkelte barn/den enkelte ungdom. Fylkesdirektøren for opplæring i Rogaland ønsker med dette å bidra til klargjøring av de ulike aktørenes rolle og oppgaver i et slikt samarbeid. 1.1 Fylkeskommunens ansvar Opplæringsloven 13-2 fastslår at fylkeskommunen der institusjonen ligger, har ansvaret for at barn og unges rettigheter etter opplæringsloven blir oppfylt. Opplæringslovens Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satsar fastsett av departementet. Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova 5-8. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet. Departementet gir forskrifter om refusjon av utgifter til opplæring av barn og unge frå andre fylkeskommunar. Fylkeskommunens ansvar etter 13-2 innebærer at opplæringsansvaret flyttes dersom eleven plasseres i barneverninstitusjon i en annen fylkeskommune. Fordi disse elevene flytter ofte, kan det være en utfordring å planlegge og gjennomføre helhetlig opplæringsløp. For å ivareta elevenes behov på en best mulig måte, må det derfor forutsettes at de utdanningsansvarlige i fylkeskommunen har et nært samarbeid.

5 Når barn og unge blir plassert på barneverninstitusjon i eget fylke, overføres ansvaret for grunnskoleopplæring fra hjemkommunen til fylkeskommunen. Rogaland fylkeskommune har to skolesentre med mandat knyttet til opplæringsloven 13-2 og 13-3a Møllehagen og Hollenderhaugen som tilbyr opplæring og utredning til barn, ungdommer og voksne i sosiale og medisinske institusjoner. Elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring på videregående trinn også kan få opplæring ved Møllehagen skolesenter. 1.2 Samarbeid mellom skole og barnevern Gode opplæringstilbud for barn og unge i barneverninstitusjoner forutsetter at aktørene rundt barnet/den unge samarbeider på en god måte. Det er ikke minst viktig at den som er ansvarlig for opplæringstilbudet, fylkeskommunen der barneverninstitusjonen ligger, får varsel om innflytting i institusjonen så tidlig som mulig. Et godt læringsresultat er avhengig av planlagt samhandling mellom en rekke aktører, ikke minst mellom barnevernet og skolen. I barnevernloven er det gitt bestemmelser om barneverntjenestens plikt til å samarbeide med andre deler av forvaltningen. Barnevernloven 3-2 Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. I rundskriv 1-3/2004 har 4 departementer (barne- og familiedepartementet, helsedepartementet, sosialdepartementet, utdannings- og forskningsdepartementet) gitt presiseringer av regler om samarbeid : Rundskriv i-3/2004 Samarbeid mellom tjenestene på tvers av ulike sektorer og nivåer er en forutsetning for et godt hjelpeapparat og et så selvfølgelig mål at det ikke er regulert i et eget regelverk. Derimot er det en rekke enkeltbestemmelser som regulerer sider av samarbeidet mellom tjenestene. F. Eks har både sosialtjenesteloven 3-2 og barnevernloven 3-2 bestemmelser om samarbeid på tvers av etater og sektorer i forvaltningen. Slikt samarbeid er også beskrevet i Rammeplan for barnehagen. Veilederen Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring utgitt av KFD i 2001 (revidert av UFD i 2004), har lignende føringer for samarbeid under pkt. 5.7 i veilederen.

6 1.3 Individuell plan (IP) Personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og/ eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Denne retten er hjemlet i helselovgivningen og sosialtjenesteloven. Hovedformålet med en individuell plan er å sørge for at tjenestemottakerne får nødvendig helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten og helseforetakene (herunder institusjoner innen psykisk helsevern) har ansvar for å utarbeide individuell plan etter sosial- og helselovgivningen. Veileder til forskrift om individuell plan er utarbeidet av sosial- og helsedirektoratet (2005). Når det gjelder barn og unge med funksjonsnedsettelser i grunnskole eller videregående opplæring, som har eller skal ha individuell plan, er det nødvendig at skolen og PPT har et nært samarbeid med de andre ansvarlige aktørene i dette arbeidet. Skolen og PPT har også et selvstendig ansvar for å innlede et tverrsektorielt samarbeid når det er påkrevet, og sette slikt arbeid i gang. Når det er behov for langvarig og koordinerte tjenester, skal skolens individuelle opplæringsplan (IOP) samordnes med øvrig hjelpebehov i en overordnet individuell plan. 1.4 Taushetsplikt og samtykke til å utveksle taushetsbelagte opplysninger Utgangspunktet for reglene om taushetsplikt er at den personen opplysningene gjelder, eier disse. For at hjelpeapparatet skal kunne tilby et tilpasset og helhetlig tjenestetilbud, vil det ofte være til hjelp at opplysninger som en tjenesteutøver eller instans får om personen, kan deles med samarbeidende instanser og tjenesteytere. De særskilte reglene om taushetsplikt regulerer utvekslingen av opplysninger. Lovbestemt taushetsplikt er likevel ikke til hinder for at den som har krav på taushet kan samtykke til at andre etater eller instanser gjøres kjent med relevante opplysninger for å kunne gi et godt tilbud. Den som samtykker forutsettes å ha fått informasjon om hvilke opplysninger som skal gis til hvem og hvorfor. Barneverntjenesten har ellers adgang til å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver overfor barnet/ungdommen. F.eks kan barneverntjenesten gi opplysninger til barnets/ungdommens skole dersom dette er nødvendig for å gi vedkommende en tilfredstillende omsorgssituasjon ( rundskriv Q fra barne- og familiedepartementet 6.1.7, jf.bvl. 6-7 tredje ledd). 1.5 Ulike typer plasseringsvedtak Når barn og unge flytter til barneverninstitusjon, kan oppholdet være av ulik lengde. De fleste plasseringer vil være planlagt, enten for lang tid eller som en korttidsplassering for nærmere utredning. I de tilfeller hvor plassering er planlagt, må barneverntjenesten sørge for at hensynet til barnets/ ungdommens skolegang blir tillagt vekt i planleggingsarbeidet, og at rutinene for samarbeid med de skoleansvarlige blir fulgt.

7 Noen plasseringer vil imidlertid skje akutt, for kortere eller lengre tid, og det vil ikke være tid til planlegging av opplæringstilbudet i forkant av plasseringen. Barneverntjenesten må likevel sende melding om flytting til ansvarlig fylkeskommune straks plasseringssted er kjent, slik at planlegging av opplæringen kan komme raskt i gang. Dersom melding ikke er sendt fra barneverntjenesten, må barneverninstitusjonen ta ansvar for at slik melding blir sendt umiddelbart etter at barnet/ ungdommen har kommet til institusjonen. Opplæringstilbudets innhold, omfang og varighet vil avhenge av den enkelte elevs behov, og situasjonen den enkelte er i. Rutinene for samarbeidet i planleggingsarbeidet må derfor tilpasses den enkelte sak. Arbeid med barn og unge som plasseres akutt, krever nødvendigvis en annen framgangsmåte enn der hvor plassering er planlagt i god tid. 1.6 Igangsetting av opplæring når barn og unge flytter til barneverninstitusjon I forarbeidene til opplæringsloven 13-2 er det slått fast at opplæringen må settes i gang uten ugrunnet opphold når institusjonsoppholdet starter. Fylkesdirektøren for opplæring ønsker å presisere at det ikke er motsetning mellom uten ugrunnet opphold og at det i enhver sak må foretas en individuell vurdering av hva som er elevens beste. Når det gjelder barn og unge med rett og plikt til grunnskoleopplæring, må det så raskt som mulig settes i gang planlegging av et opplæringsløp, samtidig som de skoleansvarlige skaffer seg kunnskap om barnets/ungdommens behov for å kunne gi et tilbud med tilfredstillende utbytte av opplæringen. Et forhastet og mangelfullt tilbud i forhold til barnets/ungdommens behov, kan ødelegge muligheten for en god skolegang. Hvor raskt opplæring skal settes i gang, vil derfor variere. Fylkesdirektørens erfaring er at mange barn og unge som kommer til barneverninstitusjoner i Rogaland, har betydelige problemer i forhold til skole og livssituasjon i vid forstand. For noen barn/unge kan det være best å bli fritatt for opplæring en periode, eller ha et redusert tilbud, til vedkommende har falt mer til ro på sitt nye bosted og vent seg til sin nye situasjon. For andre kan det vurderes som viktig at en så raskt som mulig kommer i gang med opplæringen. PP-tjenesten har en viktig rolle når opplæringstilbudet skal planlegges, og PP-tjenestens tilrådning vil bli tillagt stor vekt når tidspunkt for oppstart, skolested og innhold i opplæringen skal avgjøres. Barn og unge som ikke har fullført grunnskolen, har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. Opplæringsloven 2-1. Når eleven flytter til barneverninstitusjon i løpet av skoleåret, og det ikke er mulig å fortsette skolegangen på hjemmeskolen, skal vedkommende få sin grunnskoleopplæring på det nye bostedet. Rettigheten til videregående opplæring er knyttet til søknad om slik opplæring, jf. Opplæringsloven 3-1. Frister for søknad om inntak er fastsatt i forskrift til opplæringsloven 6-7. Elever i videregående opplæring som flytter fra sitt hjemmemiljø, slik at det ikke er mulig å fortsette på samme skole, har ikke rett til inntak til ny videregående skole midt i skoleåret, slik som elever i grunnskolen.

8 Elever i videregående opplæring som avbryter skolegangen, vil normalt ikke få tilbud om ny skoleplass før påfølgende skoleår. Selv om det er søkt om videregående opplæring kommende skoleår, må det sendes ny søknad dersom flytting medfører behov for ny skole i et annet fylke. Før barneverntjenesten bestemmer at en ungdom skal flytte, må barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser flyttingen har for ungdommens opplæringstilbud, og evt. Avklare nytt opplæringstilbud med fylkeskommunen på forhånd. Se kap Retten til å gå på nærmeste grunnskole Utdanningsdirektoratet har i brev av gitt en tolkningsuttalelse knyttet til nærskoleprinsippet for barn og unge i barneverninstitusjoner. Utdanningsdirektoratet fastslår at også barn og unge i barneverninstitusjoner har rett til å gå på sin nærskole, jf. Opplæringsloven 8-1. I praksis vil dette oftest være den skolen som ligger geografisk nærmest barneverninstitusjonen. Dersom elev og / eller pårørende er enige med fylkeskommunen og kommune om at opplæringen bør gis ved annen skole enn nærskolen, kan dette avtales i det enkelte tilfellet, jf. Prinsippet i 8-1, annet ledd. Dette kan f.eks være aktuelt når det er planlagt kortvarig opphold på en barneverninstitusjon i overkommelig avstand til barnets / ungdommens opprinnelige hjemmeskole. For noen barn/unge vil det i avgrensede perioder ikke være tilrådelig å gi opplæring i selve skolebygget. Hvis opplæringen må skje i institusjonen, plikter barnevernsinstitusjonen å stille med lokaler. Institusjonen har ikke plikt til å stille med personale eller utstyr. Slike opplæringstilbud må nedtegnes i form av enkeltvedtak og knyttes til opplæringsbehovet ved skolen under styring av rektor. Fylkeskommunen er ansvarlig også for denne opplæringen Rett til spesialundervisning Bestemmelsene i opplæringsloven kap. 5 om spesialundervisning, gjelder både for grunnskoleelever og elever i videregående opplæring. Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven 5-1 for elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Denne rettigheten er knyttet til et enkeltvedtak jf. Forvaltningsloven 2, og skal baseres på en sakkyndig vurdering fra PPT. Spesialundervisningen skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for de elevene som ikke kan få dette gjennom det ordinære opplæringstilbudet. Spørsmålet om vilkårene for spesialundervisning foreligger, skal avgjøres på grunnlag av en konkret vurdering av elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Dette vil derfor langt på vei være avhengig av hva som settes inn av organisatoriske og pedagogiske styrkingstiltak i den vanlige opplæringen. Hvorvidt eleven har rett til spesialundervisning, kan følgelig variere fra skole til skole eller fra gruppe til gruppe, dersom den generelle tilpasningen er ulik i de ordinære tilbudene. Dette innebærer også at en elev som har fått rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak i grunnskolen, ikke automatisk vil ha den samme rettigheten i videregående opplæring.

9 Retten til spesialundervisning etter 5-1 gjelder opplæring, og ikke behandling. Det som skal regnes som opplæring etter loven, er opplæring gitt under skolens ledelse og ansvar, og på bakgrunn av elevens individuelle opplæringsplan slik den er utarbeidet av skolen. SFO kan ikke defineres som grunnskoleopplæring, det er et tilbud for barnas fritid. Tilbudet er ikke lovpålagt og har ikke lovbestemte rammer for innhold og kvalitet. I opplæringsloven 5-7 heter det at hjelpa kan knyttes til barnehager, skoler, sosiale og medisinske institusjoner og liknende. Det er et vilkår etter denne bestemmelsen at innhold og omfang av tilbudet er egnet til å hjelpe på de særlige behovene barnet har. For mer informasjon om spesialundervisning, vises til Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004) og Saksbehandlingsrutiner for spesialundervisning i videregående opplæring (Rogaland fylkeskommune opplæringsavdelingen 2009). 1.9 Opplæring for minoritetsspråklig ungdom Når en minoritetsspråklig ungdom flytter til barneverninstitusjon, må fylkeskommunen alltid foreta en vurdering av ungdommens rettighet før opplæring kan godkjennes og settes i gang. Selv om en ungdom har fylt 16 år, er det ikke sikkert at vedkommende har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring. Da må vedkommende vanligvis ta mer grunnskoleopplæring før han/hun kan få rett til videregående opplæring. Før opplæring settes i gang for minoritetsspråklig ungdom, må fylkeskommunen vurdere følgende forhold : Om ungdommen fyller vilkårene for inntak til videregående opplæring, jf. Forskrift til opplæringsloven 6-9 og Om ungdommen har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1 eller rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1 Dersom ungdommen har mangelfull skolebakgrunn, og ikke kan sies å ha fullført grunnskolen, må fylkeskommunen ta stilling til hvor mye grunnskoleopplæring ungdommen må ha før inntak til videregående. Fylkeskommunen må, i samarbeid med vertskommunen, utarbeide en plan for ungdommens grunnskoleopplæring varighet, omfang, innhold. Fylkeskommunen avgjør, i samarbeid med vertskommunen, hvor ungdommen skal få sitt grunnskoletilbud. Ungdommens alder og opplæringsbehov legges til grunn for avgjørelsen. Se pkt 2.4 Det er et vilkår for inntak til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Mindreårige asylsøkere kan likevel tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse ( Forskrift til opplæringsloven 6-9).

10 1.10 Utflytting fra institusjonen Når barn/ungdom flytter fra barneverninstitusjonen, må barneverntjenesten alltid sørge for at fylkeskommunen der institusjonen ligger, straks får melding om flyttingen (se vedlegg 1 og 2). I tillegg må følgende rutiner for melding om flytting følges : Ved flytting til ny barneverninstitusjon i et annet fylke : Melding sendes til hjemmefylkeskommunen og til fylkeskommunen der den nye institusjonen ligger. Ved innleggelse i helseinstitusjon : Melding sendes til fylkeskommunen der institusjonen ligger. Ved flytting til fosterhjem : For grunnskoleelev sendes melding til hjemkommunen og til kommunen der fosterhjemmet ligger. For elev i videregående opplæring sendes melding til hjemfylkeskommune og til fylkeskommunen der fosterhjemmet ligger. Ved flytting tilbake til hjemmet : For grunnskoleelev sendes melding til hjemkommunen. For elev i videregående opplæring sendes melding til hjemfylkeskommune. 2. Grunnskoleopplæring for barn og unge plassert i barneverninstitusjon samarbeidsrutiner for barnevern og skole i Rogaland ( Rettighet og plikt til grunnskoleopplæring. Jf opplæringsloven 2-1) 2.1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har etter opplæringsloven 2-1 rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten og plikten til opplæring varier til eleven har fullført det tiende skoleåret. Etter sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra foreldre/foresatte, kan kommunen helt eller delvis vedta å frita en elev for opplæringsplikten dersom hensynet til eleven tilsier det. 2.2 Barneverntjenesten i hjemkommunen Når barneverntjenesten i hjemkommunen vurderer å fatte vedtak om plassering av barn/ungdom i godkjent barneverninstitusjon, må barneverntjenesten ta ansvar for å gjøre følgende : Sørge for at fylkeskommunen der institusjonen er plassert, så tidlig som mulig får varsel om flytting og informasjon om barnet/ungdommens tidligere opplæring. Ansvarlig fylkeskommune og vertskommune har behov for informasjon og tid til planlegging før opplæringstilbudet er på plass. Det skal sendes skriftlig varsel til fylkeskommunen straks plasseringssted er kjent. Melding om flytting skrives på eget skjema (se vedlegg 1) Orientere foreldre om at avgiverskolen vil oversende informasjon knyttet til barnets/ungdommens opplæringstilbud til ansvarlig fylkeskommune. Innhente samtykke til at barneverntjenesten kan gi informasjon om barnet/ungdommen til ansvarlig fylkeskommune og skole Klargjøre hvem som skal følge opp barnet/ungdommen i forhold til skolen hva gjør foreldre, barneverntjenesten, barneverninstitusjonen, og hva gjøres i fellesskap. Dette avhenger bl.a av hjemmel for plasseringsvedtak, se barnevernloven 4-18.

11 Barneverntjenesten skal klargjøre hvordan og til hvem skolen skal informere om barnet/ungdommen. Hvem som har ansvar for oppfølgingen, skal framgå av meldingsskjemaet som sendes fylkeskommunen Orientere skoleetaten i egen kommune om flytting av eleven så raskt som mulig. Kopi av meldingsskjemaet som sendes til institusjonsfylkeskommunen, sendes skoleetaten i hjemkommunen og til hjemfylkeskommunen. Informere skoleetaten om at tilleggsopplysninger om elevens skolegang må sendes til ansvarlig fylkeskommune, slik det framgår av skjemaet. Se pkt Bidra til samarbeid med ny skole Følge opp opplæringstilbudet etter plassering. Omfanget av oppfølginen vil være et resultat av avgjørelsen om hvem som skal ha ansvar for oppfølgingen, se pkt Sikre god sammenheng mellom opplæringstilbud og omsorgstilbud gjennom tiltaksplan ( barnevernloven 4-4 og 4-15 tredje ledd) Informere og samarbeide med foreldre (barnevernloven 4-16) Bistå ungdommen ved overgang til videregående opplæring, herunder hjelpe til med søknad til videregående opplæring, motivere ungdommen i forhold til realistiske valg, og samarbeide med rådgivere og PP-tjenesten. 2.3 Skoleetaten i hjemkommunen Når barneverntjenesten i hjemkommunen fatter vedtak om plassering av barn/ungdom i godkjent barneverninstitusjon, må skoleetaten ( herunder avgiverskolen og PPT) i hjemkommunen ta ansvar for/ gjøre følgende : Oversende relevant informasjon om elevens skolegang til ansvarlig fylkeskommune umiddelbart etter at skoleetaten har mottatt melding om flyttingen fra barneverntjenesten, for eksempel sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak, individuell opplæringsplan (IP), halvårsrapporter, avsluttende vurderinger Bistå eventuell ny skole med etableringen av opplæringstilbudet ved for eksempel å delta i overføringsmøte, dersom ny skole og eleven ønsker det. 2.4 Ansvarlig fylkeskommune Fylkeskommunen der institusjonen ligger har faglig, juridisk og økonomisk ansvar for opplæringen, jf. Opplæringsloven 13-2, men har rett til refusjon av utgifter til opplæring fra hjemfylkeskommunen etter satser fra departementet. Ansvarlig fylkeskommune plikter å følge opp opplæringstilbudet til den enkelte elev og sikre innhold og kvalitet i tilbudet. I Rogaland kan barn og unge i barneverninstitusjoner gjennomføre grunnskoleopplæring ved : Kommunal grunnskole i nærheten av institusjonen Fylkeskommunale skoler (Møllehagen og Hollenderhaugen skolesentre) Hjemmeskolen ( dersom avstand til institusjonen gjør det mulig)

12 Fylkeskommunal PPT i Rogaland er sakkyndig instans. Rogaland fylkeskommune har ansvar for følgende : Sørge for at det så raskt som mulig blir satt i gang vurdering av barnets/ungdommens opplæringsbehov og rettigheter, og planlegging av opplæringstilbud etter at informasjon om flytting er mottatt Så snart varsel om flytting og dokumentasjon om tidligere skolegang er mottatt, oversendes kopi til fylkeskommunal PPT. Kopi sendes også til skoleansvarlig i institusjonen, og til vertskommunen dersom det er sannsynlig at barnet/ungdommen skal begynne i kommunal grunnskole PPT starter undersøkelser gjennom drøftinger med PPT i elevens hjemkommune, barneverntjenesten, institusjonen m.fl. og tar initiativ til møter med elev og samarbeidende instanser. PPT koordinerer planleggingsarbeidet, og rapporterer til fylkesdirektøren Så raskt som mulig etter at barnet/ungdommen har flyttet til institusjonen, skal PPT begynne sitt arbeid med å tilrettelegge opplæringstilbudet for eleven i samarbeid med aktuell skole, institusjon og foreldre ( barneverntjenesten i kommunen) Når opplæringen skal skje i kommunal grunnskole, skal fylkeskommunen med utgangspunkt i aktuell dokumentasjon (eller søknad fra aktuell skole og kommune), så raskt som mulig inngå midlertidig avtale med vertskommunen som sikrer et forsvarlig opplæringstilbud blir gitt Når opplæringen skal skje ved Møllehagen eller Hollenderhaugen, skal fylkesdirektøren sørge for at aktuell dokumentasjon eller tilråding fra PPT umiddelbart blir oversendt til skolene hvis aktuell dokumentasjon foreligger. Dette gjelder også videregående skoler i Rogaland Når det er tvil om eleven vil kunne få tilfredstillende utbytte av den ordinære opplæringen, skal fylkeskommunal PPT sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering, etter samtykke fra elev/foresatte ( opplæringsloven 5-3, 5-4) Så snart sakkyndig vurdering foreligger, skal fylkesdirektøren fatte enkeltvedtak om spesialundervisning med beskrivelse av innhold, organisering og omfang av spesialundervisningstilbudet og andre enkeltvedtak der dette er aktuelt Dersom opplæringen skal foregå ved Møllehagen eller Hollenderhaugen skolesentre, skal rektor fatte enkeltvedtak. Skolene har ansvar for å utarbeide individuell opplæringsplan og halvårsrapporter

13 Når opplæring skjer i kommunal grunnskole, skal fylkeskommunen inngå avtale med vertskommunen om opplæring av den enkelte elev. Avtalen bør innholde : At vertskommunen utfører det faktiske opplæringstilbudet på vegne av fylkeskommunen, i samsvar med evt. enkeltvedtak om spesialundervisning. Hvilke kostnader fylkeskommunen skal dekke for opplæringen At skolen i vertskommunen utarbeider individuell opplæringsplan og halvårsrapport der eleven skal ha spesialundervisning, jf opplæringsloven kap 5, og at vertskommunen sender disse dokumentene til fylkeskommunen Om vertskommunen har arbeidsgiveransvar for lærere/assistenter At vitnemål utferdiges av skolen Beskrivelse av samarbeid og informasjonsflyt mellom fylkesdirektøren, fylkeskommunal PPT, vertskommune, skole, barneverntjeneste, barneverninstitusjon og/ eller foreldre Avklaring av hvor opplæringen skal skje. Hvis opplæringen i perioder må skje i barneverninstitusjonen, plikter institusjonen å sørge for lokaler At skolen veileder eleven ved overgang til videregående opplæring Fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon av utgifter til opplæringen, og skal sende refusjonskrav til fylkeskommunen der barnet/den unge var bosatt på tidspunktet for institusjonsplassering. Ansvarlig fylkeskommune skal sørge for å informere hjemfylkeskommunen om elevens opplæring 2.5 Vertskommunen Vertskommunen må ha ansvar for følgende : Dersom vertskommunen blir gjort kjent med at det er flyttet et grunnskolebarn til barneverninstitusjon i kommunen, uten at ansvarlig fylkeskommune er varslet, må kommunen straks ta kontakt med fylkeskommunen for avklaring av opplæringstilbudet Etter avtale med fylkeskommunen, sette i gang opplæringstilbud så raskt som mulig etter at det er avklart hvor opplæringen skal foregå. Opplæringen skal gis ved elevens nærskole i vertskommunen med mindre annet er særskilt avtalt. Se pkt Bistå fylkeskommunen med å gi opplæring i tråd med avtalen, se pkt og Etterspørre nødvendig dokumentasjon fra fylkeskommunen, avgiverskolen og/ eller barneverntjenesten i hjemkommunen dersom denne ikke er tilsendt kommunen i rett tid.

14 2.6 Barneverninstitusjon (BUFetat) Når barneverntjenesten planlegger plassering av et barn/ungdom i institusjon, må barneverninstitusjonen/buf.etat ta ansvar for følgende : Bidra til å sikre at barneverntjenesten sender melding om flytting til fylkeskommunen når flytting planlegges Dersom flytting skjer på kort varsel, og melding ikke er sendt før barnet har flyttet til institusjonen, må institusjonen straks sende slik melding til fylkesdirektøren. I slike tilfeller sendes kopi av skjema til barneverntjenesten Bidra til at barnet får opplæring i tråd med lovverket Sørge for at barnet kommer seg på skolen Bistå med lekser Bidra i skole- hjem- samarbeid i tråd med barneverntjenestens avklaring av oppfølgingsansvar, se pkt Delta på samarbeidsmøter med skolen og PPT Sikre god sammenheng mellom opplæringstilbud og omsorgstilbud gjennom handlingsplanen ( konkretisering av tiltaksplanen, se pkt 2.2.7) Sørge for lokaler til opplæring dersom det er nødvendig at opplæringen skjer i barneverninstitusjonen, jf opplæringsloven 13-2, 2. ledd Bistå ungdommen ved overgang til videregående opplæring, herunder hjelpe til med søknad til videregående opplæring, motivere ungdommen i forhold til realistiske valg, og samarbeide med rådgiver og PP-tjeneste 2.7 Hjemfylkeskommunen For barn og unge som fylkeskommunen har opplæringsansvar for ( barnevern- /helseinstitusjon), må hjemfylkeskommunen sørge for at fylkeskommunen der institusjonen ligger får oversendt relevant informasjon om elevens skolegang ( karakterutskrift, sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak, individuell opplæringsplan, halvårsrapporter). Dokumentene sendes umiddelbart etter at hjemfylkeskommunen har mottatt melding om flytting Fylkeskommunen der barnet/ den unge var bosatt på det tidspunktet det ble fattet vedtak om institusjonsplassering, skal refundere utgifter til opplæring, jf. Opplæringsloven Utgiftene refunderes etter fastsatte satser, jf. Forskrift til opplæringsloven 19-7

15 3. Videregående opplæring for ungdom plassert i barneverninstitusjon samarbeidsrutiner for barnevern og skole i Rogaland ( Rettighet etter søknad, jf opplæringsloven 3-1) 3.1 Retten til videregående opplæring Fylkeskommunen der institusjonen ligger har ansvar for videregående opplæring for ungdommene i barneverninstitusjonen. Fylkeskommunens ansvar tilsvarer det ansvar fylkeskommunen har for ungdommer for øvrig i fylket. Ungdom har etter søknad rett til 3 år heltids videregående opplæring. Elev som har rett til spesialundervisning, kan få rett til inntil 2 år ekstra når eleven trenger det for å nå opplæringsmålene. Det må da foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. Søknadsfrist er 1. februar ( søknad på særskilt grunnlag) og 1. mars ( ordinært inntak). Retten skal tas ut innen 5 år fra ungdommen starter i den videregående opplæringen ( 6 år for opplæring i lærebedrift) og innen utgangen av det året ungdommen fyller 24 år. I Rogaland anser fylkeskommunen at retten ikke er benyttet dersom eleven avslutter skoleåret før 15. oktober. Videregående opplæring er et frivillig tilbud og det er ungdommen selv som avgjør om han/hun vil ha opplæring. 3.2 Søknad om inntak til videregående opplæring Selv om søknadsfrist for inntak til videregående opplæring er 1. februar/1.mars, vil søknader fra ungdom som skal flytte til barneverninstitusjon senere i vårhalvåret, bli behandlet fram til 1. juli. Så langt det er mulig, vil også disse søkerne få tilbud om skoleplass. Etter at arbeidet med hovedinntaket er i gang, i begynnelsen av juli, er muligheten for å få skoleplass i nærheten av barneverninstitusjonen begrenset. Selv om det er søkt inntak i hjemfylkeskommunen, må det sendes ny søknad til fylkeskommunen der institusjonen ligger. Ungdom som flytter til barneverninstitusjon i løpet av skoleåret, kan ikke regne med å få tilbud om plass i videregående opplæring gjeldende skoleår. Det er viktig at ungdommen får informasjon om dette før flytting. 3.3 Barneverntjenesten i hjemkommunen Når barneverntjenesten planlegger institusjonsplassering av ungdom som skal søke inntak til videregående opplæring, må barneverntjenesten ta ansvar for/gjøre følgende : Ta kontakt med ansvarlig fylkeskommune ( fylkeskommunen der institusjonen ligger) allerede når flytting vurderes, for å undersøke mulighetene for plass i videregående opplæring Sørge for at ansvarlig fylkeskommune så tidlig som mulig får varsel om flytting og informasjon om ungdommens tidligere opplæring og opplæringsbehov. Ansvarlig fylkeskommune og videregående skole har behov for informasjon og tid til planlegging av opplæringstilbudet. Det skal sendes skriftlig varsel til fylkeskommunen straks plasseringssted er kjent. Melding om flytting skrives på eget skjema ( se vedlegg 1)

16 3.3.3 Orientere foreldre om at avgiverskolen/hjemkommune og/eller fylkeskommune vil oversendes informasjon knyttet til ungdommens opplæringstilbud til ansvarlig fylkeskommune. Innhente samtykke til at barneverntjenesten kan gi informasjon om ungdommen til ansvarlig fylkeskommune og skole Klargjøre hvem som skal følge opp ungdommen i forhold til skolen-hva gjør foreldre, barneverntjenesten, barneverninstitusjonen og hva gjøres i fellesskap. Dette avhenger bl.a. av hjemmel for plasseringsvedtak, se barnevernloven Barneverntjenesten skal klargjøre hvordan og til hvem skolen skal informere om ungdommen. Hvem som har ansvar for oppfølgingen, skal framgå av meldingsskjemaet som sendes til fylkeskommunen Orientere skoleansvarlig i egen kommune og fylkeskommune om flytting av eleven så raskt som mulig. Kopi av meldingsskjemaet som sendes til ansvarlig fylkeskommune, sendes også til skoleetaten i hjemkommune og hjemfylkeskommune. Informere skoleetaten om at tilleggsopplysninger om elevens skolegang må sendes til institusjonsfylkeskommunen, slik det framgår av skjemaet. For ungdom som er i videregående opplæring, må skoleopplysninger sendes fra hjemfylkeskommunen Bidra til samarbeid med ny skole Følge opp opplæringstilbudet etter plassering. Omfanget av oppfølgingen vil være et resultat av avgjørelsen om hvem som skal ha ansvar for oppfølgingen, se pkt Sikre god sammenheng mellom opplæringstilbud og omsorgstilbud gjennom tiltaksplanen ( barnevernloven 4-5 og 4-15 tredje ledd) Samarbeide med og informere foreldre (barnevernloven 4-16) 3.4 Skoleetaten i hjemkommunen Når barneverntjenesten i hjemkommunen vurderer å fatte vedtak om plassering i godkjent barneverninstitusjon, av ungdom som skal søke inntak til første år i videregående opplæring, må skoleetaten (herunder avgiverskolen) i hjemkommunen ta ansvar for/gjøre følgende : Umiddelbart etter at skoleetaten har mottatt melding om flytting fra barneverntjenesten, må skoleetaten oversendes relevant informasjon om elevens skolegang til ansvarlig fylkeskommune, for eksempel karakterutskrift, sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak, individuell opplæringsplan, halvårsrapporter, avsluttende vurderinger Bistå ny skole ved etablering av opplæringstilbudet ved f.eks å delta i overføringsmøte, dersom ny skole og eleven ønsker det

17 3.5 Ansvarlig fylkeskommune Fylkeskommunen der institusjonen ligger har faglig, juridisk og økonomisk ansvar for den videregående opplæringen. Fylkeskommunen skal : Behandle søknad om inntak til videregående opplæring etter gjeldende regelverk, i samarbeid med PPT og aktuell skole Så langt det er mulig, tilby videregående opplæring i nærheten av institusjonen ungdommen plasseres på, selv om søknad p.g.a. tidspunkt for flytting mottas etter søknadsfrist Påse at fylkeskommunal PPT sørger for å utarbeide sakkyndig vurdering når det er tvil om eleven vil kunne få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen Påse at rektor fatter enkeltvedtak om spesialundervisning, og at skolen utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) og halvårsrapporter Følge opp opplæringstilbudet til den enkelte elev og sikre innhold og kvalitet i tilbudet Sende melding om elevens opplæring til hjemfylkeskommunen (fylkeskommunen der ungdommen var bosatt da det ble fattet vedtak om plassering) Kreve refusjon av utgifter til opplæring fra hjemfylkeskommune Sørge for at oppfølgingstjenesten får melding om ungdom i barneverninstitusjoner som ikke har skoleplass, eller som avbryter skolegangen 3.6 Barneverninstitusjonen (Bufetat) Når barneverntjenesten planlegger institusjonsplassering av ungdom som skal søke inntak til videregående opplæring, må barneverninstitusjonen ta ansvar for/gjøre følgende : Bidra til å sikre at barneverntjenesten sender melding om flytting til ansvarlig fylkeskommune når flytting planlegges Dersom flytting skjer på kort varsel, og melding ikke er sendt før ungdommen har flyttet til institusjonen, må barneverninstitusjonen straks sende slik melding til fylkeskommunen. I slike tilfeller sendes kopi av meldingen til barneverntjenesten Bistå ungdommen med søknad til videregående opplæring Sørge for at ungdommen kommer seg på skolen Bistå med lekser Bidra i skole- hjem- samarbeid i tråd med barneverntjenestens avklaring av oppfølgingsansvar, se pkt Delta på samarbeidsmøter med skolen og PPT

18 3.6.7 Sikre god sammenheng mellom opplæringstilbud og omsorgstilbud gjennom handlingsplanen ( konkretisering av tiltaksplanen, se pkt 3.3.8) Sørge for lokaler til opplæring dersom det er nødvendig at opplæringen skjer i barneverninstitusjonen, jf opplæringsloven 13-2, 2. ledd 3.7 Hjemfylkeskommunen For ungdom som er i videregående opplæring og grunnskoleelev som fylkeskommunen har opplæringsansvar for ( barnevern-/helseinstitusjon), må hjemfylkeskommunen sørge for at fylkeskommunen der institusjonen ligger får oversendt relevant informasjon om elevens skolegang ( karakterutskrift, sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak, individuell opplæringsplan, halvårsrapporter). Dokumentene sendes umiddelbart etter at hjemfylkeskommunen har mottatt melding om flytting Fylkeskommunen der ungdommen var bosatt på det tidspunktet det ble fattet vedtak om institusjonsplassering, skal refundere utgifter til opplæringen, jf. Opplæringsloven Utgiftene refunderes etter fastsatte satser, jf. Forskrift til opplæringsloven Lover, forskrifter, nettsteder 4.1 Noen sentrale bestemmelser i opplæringsloven Formål 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

19 Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Grunnskolen 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkynnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år. Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det. Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale. Videregående opplæring 3-1 Rett til videregående opplæring Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Elevar, lærlingar og lærekandidatar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.

20 Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår. Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet. Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald. Departementet gir forskrift om inntak. Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter paragrafen her kan, etter søknad og når det ligg føre særlege grunnar, i staden få vidaregåande opplæring etter 4A-3. Spesialundervisning 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.

21 5-3. Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7. Endra med lov 20 juni 2008 nr. 48 (i kraft 1 aug 2008, etter res. 20 juni 2008 nr. 621) Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.

22 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogiskpsykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Fylkeskommunens ansvar for barn og unge i barneverninstitusjoner Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satsar fastsett av departementet. Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova 5-8. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet. Departementet gir forskrifter om refusjon av utgifter til opplæring av barn og unge frå andre fylkeskommunar. Forskrift om inntak til videregående opplæring 6-7 Søknadsfrist og kunngjering Søknadsfristen for inntak på grunnlag av behov for særskilt tilrettelegging er 1. februar. Det gjeld mellom anna : søknader om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1 etter opplæringslova 3-1 sjette ledd søknader om opplæring utover tre år etter opplæringslova 3-1 femte ledd søknader om spesialundervisning etter opplæringslova 5-1 i samband med inntaket Fristen ellers for søknader om inntak som elev til videregående opplæring i skole og formidling til læreplass er 1. mars.