Forskning som vågestykke

Transkript

1 Forskning som vågestykke I vår tid finnes så mye viten og teknologi at til og med været kan man nøyaktig forutsi Men vitenskapens sikre metoder ble hjelpeløs teori Når en sommerfugl slår med vingene sine i Tokyo og lager ørsmå endringer i atmosfæren, så kan det over tid føre til dannelsen av en tornado i Texas. Vingeslagene representerer de små endringene i startvilkårene til systemet, som er starten på en handlingsrekke som fører til storskalafenomen. for det som så ut til å bli storm og tunge byger det ble en fin og stille solskinnsdag takket være et vindpust fra en sommerfugls tilfeldige vingeslag (Anne Grete Preus)

2 What interests me is what I don t know. And it makes me first of all silent (Helene Cixous) Ann Sofi Larsen: Forstyrrelser og ubestemelighet i pedagogisk arbeid; innganger til å dvele ved etiske handlinger og spørsmål om inkludering Ninni Sandvik: Medvirkningens hvem og hva: forstyrrelser av den pedagogiske orden.

3 Samtaler med personalet på 4 avdelinger i 3 barnehager Samtalenes rammer: 1. avdelingsmøter/ledermøter 2. innholdet i samtalene skulle være det personalet selv ønsket å ta opp på møtene. Noen ganger hadde de med seg fotografier eller en skrevet praksisfortelling som utgangspunkt for samtale. Andre ganger var det muntlig og spontane fortellinger som kom fram Samtaler med tre førskolelærere fra to barnehager og en samtale med en gruppe studenter Samtalenes 3 rammer 1. ca. en klokketime 2. utgangspunkt i en praksisfortelling/et videoklipp 3. fortellingen skulle dreie seg om forstyrrelser av den pedagogiske orden Ingen stram regi

4 Bjørg Thorhallsdottir Slipp deg løs! Slipp alt! Mist alt! Ta avstand. Ta til havs. Ta bokstaven. Hør: Intet er funnet. Intet er mistet. Alt er å finne. Gå, fly, svøm, storm frem, sus nedover, far gjennom, elsk det ukjente, elsk det usikre, elsk det som ennå ikke er sett, elsk ingen, det du er, det du blir, forlat deg selv, befri deg fra gamle løgner, våg det du ikke våger, det er der du føler nytelse, lag aldri ditt her av annet enn et der, og fryd deg, fryd deg over redselen, vær der du er redd for å gå, kast deg frem, det er riktig vei! (Cixous 1996: 45-46)

5 Forskningsmetodologi som et akademisk vågestykke Mål: - å utfordre hegemoniske metodologiske diskurser Theory frequently offends. The paper argues that this is its strength: the value of theory lies in its power to get in the way. Theory is needed to block the reproduction of banality, and thereby, hopefully, open new possibilities for thinking and doing. (MacLure 2012: 277)

6 Tre oppfordringer: Vi som driver med kvalitativ forskning erklærer alle positivismen for død. Det er derfor et paradoks at vår forskningspraksis fortsatt er sterkt preget av positivisme. Lærebøker i kvalitativ metode beskriver hvordan metodologi er tett knyttet til ontologi, epistemologi og teori. Dette oversettes imidlertid sjelden til forskningspraksis, verken i rådene som lærebøkene kommer med, eller i hvordan konkrete forskningsprosjekter utformes. Så lenge vi ikke tar denne oversettelsen fra epistemologi til metodologi på alvor, vil det stilles spørsmål ved kvaliteten til kvalitativ forskning og det med rette. (Karin Widerberg, 2007)

7 Researcher of inclusion have been unwilling, or perhaps unable, to be explicit about their position in relation to ontology... and epistemology... they produce. Perhaps worse than a failure to be explicit is the superficial deployment of a particular methodological "lens" such as a "postmodern lens, for which one might read «gloss» (Allan 2008:51).

8 Vi ønsker å bidra til et forskningsfelt der mangfold, tvil og motsetningsfylte perspektiv reflekteres og verdsettes. What have post-foundational practices postmodernism, deconstruction etc. done to, and for, qualitative method? They were supposed to shake things up, or foul them up. To trouble, disconcert, disappoint, estrange, haunt, baffle, ruin, rend, rupture, get stuck, entangle. Such faulty aspirations, or resignations, are the ones that have appealed to me at any rate, among the many incongruent characterizations that have been offered of postmodernism, poststructuralism, deconstruction etc. The hope has been to perform an errant, eccentric (ex-centric) movement (after, for example, Derrida, 1990) within the space of qualitative method, to open new, unpredicted issues and questions. Such antic and mobile methodologies seem, if anything, more urgently called for, and called forth, by contemporary circumstances. (MacLure, 2006; 729).

9 Hvilke verktøy bruker vi for å utvide det metodologiske mulighetsrommet? praksisfortellinger filosofiske begreper billedkunst

10 Filosofiske bånd til barnehagetradisjon (Barnehage)pedagogikk som en filosofisk tradisjon (Steinsholt 2004) [...] This (en filosofi som tar høyde for det foranderlige, vår tilføyelse) brings philosophy very close to what takes place in everyday practices. (Olsson 2009: 27) It is the encounter between examples from practice and the philosophical concepts that is capable of bringing forward something new, interesting and remarkable. (Olsson 2009: 28) Møter mellom filosofiens begreper og empiriske eksempler eller historier fra praksis kan skape bevegelser i den pedagogiske tenkningen og bidra til å videreutvikle filosofiske forbindelser til hverdagslivet i barnehagen

11 The act of thinking does not proceed from a simple natural possibility; on the contrary, it is the only true creation. Creation is the genesis of the act of thinking within thought itself. This genesis implicates something that does violence to thought, which wrests it from its natural stupor and its merely abstract possibilities. (Deleuze, 1964/2000: 97). Tenkningens vitalitet Å lese med kjærlighet Teksten må settes i kontakt med noe utenfor teksten Or there s the other way: you see the book as a little nonsignifying machine, and the only question is Does it work, and how does it work? How does it work for you? If it doesn t work, if nothing comes through, you try another book. This second way of reading s intensive: something comes through or it doesn t. There s nothing to explain, nothing to understand, nothing to interpret. It s like plugging in to an electric circuit [ ](Deleuze 1995:8). A genuine thought only begins with an external violence to thought, a jolt that forces thought out of its ordinary habits (ibid: 178). Lars Ellings malerier fungerer som slagvåpen i forhold til min tilvante pedaogiske tenkning (Sandvik 2010), ved å legge et maleri sammen med et kutt fra de transkriberte samtalene. Jeg ville se hvilke assosiasjoner og tankespinn som kom opp.

12 Å tenke med fortellinger Å tenke med filosofiske begrep Det primære er hvordan tekstene og begrepene virker og "slår tilbake" på forskningsmaterialet og på forskerens og profesjonsutøvernes tenkning

13 vi er berørt av det her... Jeg beskriver måltidet nøytralt, det er ikke noen følelser der. Jeg beskriver. Men hør her; nå skjer det noe som alle vi voksne reagerer på, ungene hiver seg over maten og forter seg å ta det beste av kjøttpålegget, grådighet. Du kan ikke skrive det nøytralt. For du er berørt av det her. Latter. Det er artig å se. For jeg tenkte her skriver jeg jo bare nøytralt. Latter. Dette er interessant. Hun skynder seg å ta pølse med begge hender. Nei, det er ikke nøytral, ha, ha. Vi lærer så mye om oss sjøl vet du. (samtale mellom to førskolelærere og en praksisfortelling). Deleted scene av Lars Elling

14 KRITIKK AV IDEEN OM REPRESENTASJON: to tilnærminger Gjennom å kritiserer metafysiske språkteorier og språket som virkelighetsrepresentasjon hevder Derrida at det ikke finnes noe "opprinnelig" Antagelser om at det finnes en tekst som kan kommunisere et argument foholdsvis klart og logisk blir problematisk og vanskelig å opprettholde. The fault of representation lies in not going beyond the form of identity, in relation to both the object seen and the seeing subject. (Deleuze, 2004: 82) Representation has only a single centre, a unique and receding perspective, and in concequence a false depth. It mediates everything but mobilises and moves nothing. (Deleuze 1994:67) Betegnelsene er glidende, det vil si at uttrykket - og dermed meningen - stadig forskytes, aldri legges fast, det kommer alltid et supplement (Derrida 2002:171).

15 De filosofiske begrepene og billedkunstens status Filosofien og billedkunsten brukes som verktøy; for å åpne begrepet medvirkning for å kunne åpne tenkning om brudd og forstyrrelser

16 EMPIRIENS STATUS I VÅRT ARBEID: Metodologiske konsekvenser av kritikken mot ideen om representasjon: Ïkke analyser av materialet som en helhet for å lete etter typiske og tydelige mønstre i materialet Empirien skal brukes til å få tak i studiens problem

17 Valg av fortellinger I arbeidet med empirien opplever vi at det er noen fortellinger, noen situasjoner, noen uttalelser som setter seg fast i oss. Kanskje kan vi si at det er noen hendelser som velger oss og som setter seg fast i tankene våre. I alle fall er det noe ved dem som gjør at de ikke slipper taket. I ettertid ser vi at det også er disse hendelsen som stadig har kommet tilbake i våre tanker, det er disse som har hengt ved oss, som har vært gjenstand for re-lesing og som har videreutviklet seg til forskningsartikler. Kanskje kan vi betrakte å henge ved eller å sette seg fast som kriterier for utvelgelser på bakgrunn av et stort og rikt materiale. Bjørg Thorhallsdottir Finn din egen stjerne Min definition på en interessant fortælling er, at der må være tale om en fortælling som rammer en spænding i kulturen, løfter den frem og får den til at vibrere hos tilhøreren. Det er altså ikke bare en kvalitet i fortællingen selv, der gør fortællingen spændende, men en kvalitet i relationen mellom kultur, fortælling og tilhører. Endvidere må fortellingen ramme på en måde, som stiller os en bevægelse i forhold til den kulturelle spænding i udsigt. (Søndergaard 1995:80)

18 Å insistere på at det holder å dykke ned i materiale og hente opp en hendelse for å kunne skrive en forskningsartikkel er i seg selv et vågestykke. Jeg risikerer å være for smal, å miste kontakten med materialet og å fortape meg i små ting. Kanskje er det heller ikke riktig å beskrive utvelgelser av hendelser som noe dypdykk. Når jeg deltar i samtalene med personalet og deretter transkriberer samtalene arbeider jeg med hele materialet. Jeg ser meg selv som en del av materialet; jeg deltar i det, skriver i det, leser i det, formidler det, utvider det, rammer det inn, bryter det ned, forminsker, forstørrer, forvrenger. Jeg peker med hele hånden og jeg gjør det innforstått. Jeg hører på det, jeg spoler det fram og tilbake og hører igjen. Jeg ser og hører noen mennesker i det og jeg ser noen teorier i det. Jeg ser noe jeg tror jeg har sett og hørt før, jeg ser og hører noe jeg synes ligner noe jeg har sett og hørt før. Jeg gjenkjenner det du problematiserer Ninni; om trangen til gjenkjennelse hvor rommet for tenkning begrenses, samtidig som jeg også ser og hører noe jeg aldri har tenkt på før. Jeg kjenner at jeg blir berørt; jeg kjenner glede, tristhet, sinne, vemod, kjærlighet, stolthet, fortvilelse og håp. Jeg berøres til å fortelle videre. Gjentatte ganger utfordres jeg på omfanget av det jeg forteller med spørsmålet; har du noe mer? Ja, jeg har mye mer. Noe kan jeg fortelle nå, noe kan jeg fortelle senere og noe skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal fortelle. Noe har jeg ikke oppdaget ennå, og noe strever jeg med å fortelle. På spørsmål om jeg har noe mer er jeg fristet til å svare; det er allerede mer å oppdage i det jeg har fortalt.

19 Bruk av billedkunst i analysen: tre malerier av Lars Elling Natt og dag Duck and cover Sirkus

20 Farene ved å bruke filosofiske begreper og billedkunst i utdanningsforskning Prings (2004) kritiserer måten utdanningsforskningen bruker filosofiske begrep [...] without any recognition of the philosophical problems they raise and which often have been well rehearsed by philosophers from Plato onwards (ibid.: 5-6). - begrepene kan bli endimensjonale, entydige og statiske nettopp på grunn av forskerens begrensete filosofiske skolering - - kunsten kan bli objekter og dermed instrumentalisert

21 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER: 1) Krav til forskning ses ikke som naturgitte 2) Kravene lar seg rekonstruere som en kamp mellom det universelle, det kjente, det allment aksepterte og gjenkjennelige på den ene siden,og det særegne, det spesielle, det ubestemmelige, det uforutsette og det ukjente på den andre. 3) Empirien brukes ikke for å beskrive og fortolke pedagogiske praksiser, eller hva førskolelærerne og førskolelærerstudentene tenker om de samme praksisene. 4) Den skal heller ikke brukes til å finne svar som kan overføres til praksis. 5) I stedet skal empirien og filosofiske begrep brukes til å bevege tenkning/bidra med teoretiseringer til feltet. 6) Det intressante i det allminnelige - kjærlighet til barnehagefeltet

22 Kilder: Allan, J. (2008): Rethinking Inclusive Education. Allan, J. (2008): The Philosophers Rethinking Inclusive of Difference Education. in The Practice. Philosophers UK: Springer of Difference in Practice. UK: Springer Cixous, H. (1996) Nattspråk. Oslo: Pax Derrida, J. (2002). Lovens makt. Oslo: Spartacus Forlag A/S MacLure, M. (2006): The bone in the throat: some uncertain thoughts on Baroque method. International Journal of Qualitative Studies in Education, 19(6), MacLure, M. (2010) The Offence of Theory. Journal of Education Policy 25 (2): Olsson, L. M. (2009). Mov and experimentation in yo children's learning: Deleu Guattari in early childhood education. London: Routledge. Pring, R. (2000): Philosop Educational Research. Lo Continuum. Widerberg, K. (2007). So dag. Årgang 37, nr. 2/200