Møteinnkalling. Utvalg: Rissa Formannskap Møtested: Rissa Rådhus Blåheia Møtedato: Tid: 09:00-14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rissa Formannskap Møtested: Rissa Rådhus Blåheia Møtedato: Tid: 09:00-14:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling i Formannskapet PS 35/14 Økonomi - og handlingsplan Formannskapet PS 36/14 Salg av Messebygget Hysnes PS 37/14 Utviklingsprosjekt Møreforsking og Husbanken - "Å koordinere det fragmenterte" Referatsaker i Rissa Formannskap RS 16/14 Svar på søknad om ambulerende skjenkebevilling Huginnaustet RS 17/14 Søknad om ambulerende skjenkebevilling Huginnaustet RS 18/14 Svar på søknad om utvidelse av serverings- og skjenkebevilling ifm.arrangementet "Råkvåg anno 1930" RS 19/14 Svar på søknad om skjenkebevilling - Hasselvika Idrettslag- Hasselvikadagan 12.juli RS 20/14 Svar på søknad om skjenkebevilling i Huginnaustet lukket arrangement RS 21/14 Svar på søknad om ambulerende skjenkebevilling RS 22/14 Søknad om ambulerende skjenkebevilling - midtsommerfest juni RS 23/14 Svar på søknad om utvidelse av serverings- og skjenkebevilling i forbindelse med Rissamartnan RS 24/14 Rapporter på utført skjenkekontroll den 24. Mai 2014 Drøftingssaker: Oppfølging av samling for formannskapene i Trondheimsregionen angående næringsutvikling og kommunestruktur. Årets Tv-aksjon. Formannskapet har ansvar i Orientering v/gunn H Johansen. Ref.saker Info rådmann Info ordfører Ove Vollan Ordfører Vigdis Bolås Rådmann -1-

2 Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Ove Vollan Ordfører RI-HØ Randi Sollie Denstad Medlem RI-SP Harald Fagervold Medlem RI-PP Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Odd Arne Sakseid Medlem RI-KRF Anita Nesset Kristiansen Varaordfører RI-HØ -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling i Formannskapet PS 35/14 Økonomi - og handlingsplan Formannskapet PS 36/14 Salg av Messebygget Hysnes PS 37/14 Utviklingsprosjekt Møreforsking og Husbanken - "Å koordinere det fragmenterte" Referatsaker i Rissa Formannskap RS 16/14 Svar på søknad om ambulerende skjenkebevilling Huginnaustet RS 17/14 Søknad om ambulerende skjenkebevilling Huginnaustet RS 18/14 Svar på søknad om utvidelse av serverings- og skjenkebevilling ifm.arrangementet "Råkvåg anno 1930" RS 19/14 Svar på søknad om skjenkebevilling - Hasselvika Idrettslag- Hasselvikadagan 12.juli RS 20/14 Svar på søknad om skjenkebevilling i Huginnaustet lukket arrangement RS 21/14 Svar på søknad om ambulerende skjenkebevilling RS 22/14 Søknad om ambulerende skjenkebevilling - midtsommerfest juni RS 23/14 Svar på søknad om utvidelse av serverings- og skjenkebevilling i forbindelse med Rissamartnan RS 24/14 Rapporter på utført skjenkekontroll den 24. Mai

4 -4-

5 SakertilbehandlingiFormannskapet -5-

6 SakertilbehandlingiFormannskapet -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: 151 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 35/14 Rissa Formannskap Saksbehandler: Kristoffer Fjeldvær ØKONOMI - OG HANDLINGSPLAN FORMANNSKAPET Vedlegg 1 Økonomi - og handlingsplan Sakens bakgrunn og innhold: Rådmannens forslag til økonomi og handlingsplan Rådmannens innstilling: Formannskapet foreslår framlagte forslag til økonomi og handlingsplan for vedtas. -7-

8 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Rådmannens forslag

9 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Innovasjon i Rissa kommune Drift Investeringer / gjeld Aksjer og fond Kommunestruktur Kommunens planstruktur Generelt om økonomiplanen Balansekravet Rammebetingelser Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Eiendomsskatt Andre inntekter og overføringer Konsesjonskraft Renteinntekter og utbytte Rente- og avdragsutgifter Samlet oversikt over Finansinntekter og -utgifter Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Disponible midler Fordeling av disponible midler Sammendrag av nye tiltak i planperioden Investering Målsettinger i fireårsperioden Feil! Bokmerke er ikke definert. 2-9-

10 1 Innledning 1.1 Innovasjon i Rissa kommune Rissa kommune må gjøre flere grep for å oppnå en sunn og bærekraftig økonomi framover. Kommunen har fortsatt en differanse mellom disponibel inntekt og kostnader som påløper. Innovasjon med nytenking og kreativitet er nødvendig for å nå målene i tjenesteproduksjonen samtidig som de økonomiske målene må nås. Organisasjonen utfordres til å jobbe på andre måter for å klare den effektiviseringen som de økonomiske begrensningene krever. Signalene fra nasjonale myndigheter er at de frie inntektene reduseres framover. Rissa kommune har en befolkningsvekst, men denne er mindre enn gjennomsnittet i landets kommuner, og dermed får Rissa kommune overført en mindre andel av den nasjonale potten. Kommuneproposisjonen av mai 2014 viser denne utviklingen. I tillegg øker gjelden i Rissa kommune, og renter og avdrag tar stadig større del av driftsbudsjettet. Kommunen står også overfor store investeringer på kort og på lenger sikt. Kommuneplanen er under revidering. Nye strategier og målsettinger for kommunen er under arbeid, og når kommuneplanens samfunnsdel skal behandles, må man ta høyde også for de økonomiske utfordringene kommunen står overfor. For å klare de økonomiske utfordringene, kan man grovt sett se tre valg: - Strukturendringer innen oppvekst og innen helse og omsorg. Strukturelle grep har de siste årene vært varslet som nødvendig, fra nasjonale og regionale myndigheter, for å klare utfordringene som kommer. - Ostehøvelprinsippet som har vært brukt i flere år og i flere perioder, har begrensede muligheter framover. Hvis dette prinsippet igjen skal tas i bruk, må ikke-lovpålagte tjenester tas bort i mye større grad enn i dag. - Inntektsøkning gjennom eiendomsskatt. I tillegg må nevnes mulighetene som ligger i tilrettelegging for økt befolkningsvekst. Økonomiske muligheter som dette tiltaket gir, er likevel begrenset på kort sikt. Noen valg må tas, og det er fullt mulig å nå de økonomiske målene som utfordringene i framtida krever. Med gode strategiske valg og effektiv innsats fra alle i organisasjonen, så er mulighetene gode for å nå målsettingene i planperioden. Rissa kommune har gode forutsetninger for å klare det. Kommunen må forberede seg på å legge til rette for strukturendringer innen oppvekst og innen helse og omsorg framover. Helse- og omsorgssektoren er under utredning gjennom «Framtidas helse og omsorg». Når utredningen er ferdigstilt, må tiltak gjennomføres steg for steg. Det blir et interessant arbeid å gjennomføre Økonomi- og handlingsplan Organisasjonen må ta grep og sørge for at gjennomføringen gjøres på en innovativ måte; nytenking, nyutvikling og kreativitet. Gjennom en slik måte å arbeide på, vil innbyggerne motta de tjenester de har krav på, og i tillegg vil innbyggerne oppleve at Rissa kommune er en særdeles god kommune å bo og leve i med ytelser fra kommunen utover det som er lovpålagt

11 1.2 Drift I driftsdelen av Økonomi- og handlingsplan legges det delvis opp til at ostehøvelprinsippet nyttes for Alle seksjoner er redusert ut fra en grundig gjennomgang av hver enkelt seksjon/enhet. I planen er Fevåg/Hasselvika skole slått sammen med Åsly skole fra Forutsetningen for sammenslåing fra denne dato, er at nye Åsly skole er klar for innflytting som planlagt. Dette er i tråd med vedtak fra behandlingen av «Framtidas skole» i desember Hvis ikke dette strukturelle grepet gjøres, vil det bli svært krevende for oppvekstområdet å yte tjenestene til innbyggerne uten å redusere på kvaliteten. Evt strukturendringer i helse- og omsorgssektoren vil legges fram for politisk behandling høsten Investeringer / gjeld Investeringsbehov i planperioden er gjennomgått nøye og prioritert hardt. Nye Åsly skole, rehabilitering av Mælan og Stadsbygd skoler og nybygg for oppfølgingstjenesten og flere mindre nødvendige nyinvesteringer er prioritert. Mange mindre investeringer bortprioriteres eller utsettes. Det er en forutsetning at «Blålysbygg» er selvfinansierende. I løpet av de siste 5 årene ( ) har kommunen investert for 310 mill, hvorav 265 mill er finansiert ved låneopptak. I samme periode er det betalt avdrag på lån med 102 mill. Dette er en utvikling som kommunen ikke kan fortsette med i framtiden. Rissa kommune har gjennomsnittlig lang nedbetalingstid på lånene (19 år). Kommunen har ved utgangen av 2013 en samlet netto gjeld pr. innbygger på kr ,- som er et meget høyt nivå (landsgjennomsnittet ligger på ca kr ,-). Kommunens gjeld er høyere enn driftsinntektene. Denne situasjonen gir kommunen store utfordringer for tjenesteproduksjonen ved at betjening av gjelda tar en stor del av driftsinntektene, og når man i tillegg vet at det burde vært betalt mill mer pr år i avdrag (for å opprettholde en mer normalisert løpetid), vil nye framtidige låneopptak gi oss nye store utfordringer. Gjeldsutvikling Rissa Kommune

12 1.4 Aksjer og fond For at kommunen skal settes i stand til å gjennomføre nødvendige investeringer, har kommunestyret vedtatt at halvparten av aksjene i TrønderEnergi AS skal selges. Salgsprosessen pågår, og det kan være realistisk å selge aksjene tidlig Det må også vurderes om deler av plasseringer i pengemarkedet skal realiseres. Dette vil være et godt bidrag til å stabilisere gjeldsnivået. Rissa kommune må vurdere å etablere økonomiske handlingsregler for å gjennomføre god økonomistyring framover. Dette kan bidra til å sikre en stabil drift og minske sårbarheten for svingninger i kommunens finansinntekter og -utgifter. 1.5 Kommunestruktur Rissa kommune er i gang med utredning av sammenslåing med Leksvik kommune. Kommunestyret har også vedtatt at kommunen skal be Fosen Regionråd om å utrede kommunestrukturen på Fosen. Hvis Rissa og Leksvik kommuner slår seg sammen, så gir kommunereformen følgende økonomiske effekt for den nye kommunen: - Kr 20 mill for å dekke engangskostnader (> innbyggere). - Kr 5 mill i reformstøtte. - Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd, som om den fortsatt var to kommuner, i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Med utgangspunkt i modellen for sammenslåingen av Mosvik og Inderøy kommuner, betyr det ca 21 mill for Rissa og Leksvik. Dersom Rissa kommune slår seg sammen med Leksvik kommune, så bør det overordna målet være at tjenestene til innbyggerne skal være minst like gode som om Rissa kommune var alene. Med en kommunesammenslåing vil man sannsynligvis oppnå en reduksjon av administrative ressurser. Digital døgnåpen forvaltning innføres parallelt og vil i sammenheng med kommunesammenslåingen gi muligheter for økonomiske gevinster i saksbehandlingen og i administrasjonen. En forutsetning for å lykkes, er at hele organisasjonen og innbyggerne involveres i prosessen

13 2 Kommunens planstruktur I flg plan- og bygningsloven 10 og 11-1 og kommuneloven 44 skal alle kommuner utarbeide en kommuneplan med 12 års perspektiv og et handlingsprogram med 4 års perspektiv. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom disse planene og hvordan visjonen og de overordnede målene brytes ned til brukeren via plandokumentene. Kommuneplanen er under revidering i Kommuneplan 4 12 års perspektiv Inneholder kommunens visjon, verdigrunnlag, fokusområder, og strategier for satsningsområdene i kommunen. Økonomi- og handlingsplan 1-4 års perspektiv Inneholder overordnede målsettinger for hver sektor, samt økonomiske tiltak og rammebetingelser. Budsjettdokument 1 år Inneholder mål som er målbare, inndelt i brukerfokus, internfokus og økonomifokus. Økonomisk ramme for hver sektor/enhet vedtas

14 2.1 Generelt om økonomiplanen Lovbestemmelser og kommunalt reglement Kommunelovens 44 sier følgende: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Behandling av handlingsprogrammet skal skje i henhold til kommunelovens 44, og med følgende behandlingsprosedyre: 1. Rådmannen utarbeider et helhetlig og balansert forslag til handlingsprogram gjennom en administrativ prosess som han har ansvaret for å organisere og gjennomføre. 2. Rådmannens forslag presenteres for utvalgene og formannskapet i særskilte møter. 3. Utvalgene tar saken opp til behandling som en uttalelsessak til formannskapet. 4. Formannskapet behandler saken og vedtar en innstilling til kommunestyret. Innstillingen sammen med beslutningsgrunnlaget (rådmannens forslag) legges ut til offentlig gjennomsyn i henhold til lovens minstekrav 14 dager. Formannskapet har et særlig ansvar for å påse at innstillingen som legges ut samsvarer best mulig med de politiske intensjoner for det fremtidige vedtaket i kommunestyret. 5. Kommunestyret behandler saken og fatter vedtak

15 3 Balansekravet En økonomiplan skal være i balanse; utgifter og inntekter skal være like store. Kommunebudsjettet er splittet i to deler; et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett, - som hver for seg må tilfredsstille dette kravet. Balansebegrepet er imidlertid ikke så enkelt som det kan se ut til ved første øyekast. Det inneholder to dimensjoner; for det første det som inneholder den kortsiktige finansielle balansen, - at penger ut av kommunekassens driftskonto og penger inn til denne kontoen summerer seg til samme beløp. Men i tillegg kommer hensynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft. Finansiell balanse. Kommunekassens pengestrøm består av to kretsløp. For det første det eksterne, som inneholder alle betalbare forpliktelser og inntektsstrømmer i forhold til omgivelsene. I tillegg kommer de interne transaksjonene; utgifter kan finansieres med fondsmidler, - og disse blir da inntektsført som bruk av fond. I tillegg har man utgiftsføringer i driftsbudsjettet av fondsavsetninger og overføring av midler fra drifts- til investeringsbudsjettet. Det finansielle balansekravet i kommuneloven skiller ikke mellom eksterne og interne transaksjoner. Man kan altså balansere opp et budsjett eller en økonomiplan ved å bruke av fondsmidler. På kort sikt kan det dermed være en underdekning i det eksterne kretsløpet dersom man har dekning for dette gjennom bruk av tidligere avsetninger. Langsiktig økonomisk balanse. En bærekraftig økonomi på lang sikt vil kreve en viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter. Dette fordi en del av investeringsbudsjettet må finansieres med egenkapital. Dersom en kommune ikke evner å egenkapitalfinansiere sine investeringer, må alt skje i form av låneopptak og tilskuddsmidler. Det kan gå greit dersom man har svært lavt investeringsbehov. Dersom årlig låneopptak ikke er større enn det man årlig belaster driftsbudsjettet med i form av avdrag på eksisterende lån, vil det ligge til rette for en balansert utvikling. Svært få kommuner er i en slik situasjon. Dersom man ikke makter å avsette en del av driftsinntektene til investeringsformål, vil man komme i en situasjon hvor lånegjelden øker. Dette fører i neste omgang til økt belastning på driftsbudsjettet, fordi rente- og avdragsutgiftene øker. Man må altså ha en viss driftsmargin, - en viss størrelse på netto driftsresultat for å ha langsiktig økonomisk balanse. Netto driftsresultat kan man bruke til investeringer, enten samme år som det oppstår i form av overføringer fra drifts- til investeringsbudsjett, eller i form av fondsavsetninger til senere års investeringer. Med en netto driftsmargin (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) på rundt 3-3,5 %, antas det i alminnelighet at man er i stand til å ha økonomisk balanse på lang sikt. Dermed har man to balansekrav som skal være tilfredsstilt i økonomiplanen; 1. Det skal være finansiell balanse for hvert enkelt år i planperioden; summen av det eksterne og interne inntektene skal være like store som summen av de eksterne og interne utgiftene. 2. Man skal forsøke å få en netto driftsmargin som ikke kommer under 3,0 %

16 4 Rammebetingelser 4.1 Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Utvikling i skatteinntekt, rammetilskudd og inntektsutjevning for Rissa kommune. Tall i 1000 kr Skatt Ramme Inntektsutjevning Regnskap Budsjett Budsjett Prognose Skatt Ramme Inntektsutj. Budsjett 2014 Budsjett 2015 Størrelsen på skatt og rammetilskuddet er hentet fra beregningsmodellen utarbeidet av KS. Økning for lønns- og prisstigning er ikke beregnet inn hverken på inntektssiden eller utgiftssiden. 4.2 Eiendomsskatt Hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen må vedtak om utskriving av eiendomsskatt gjentas for det kommende skatteåret. I den forbindelse stiller loven krav til innholdet i vedtaket. Slik som: hjemmel for utskrivingen, velge utskrivingsalternativ, evt. avgrensing av område, skattesatser, eventuelle differensierte satser, bunnfradrag, skattevedtekter og terminer. Kommunestyret har fra og med skatteåret 2012 vedtatt å fjerne skatten på objekter og næringseiendommer, og for 2014 skriver kommunen ut skatt på verker og bruk. Kommunestyret vedtok å øke skattesatsen til 6 promille fra og med Det foreslås ingen endring i Økonomi- og handlingsplan , selv om dette må vurderes fra år til år

17 Beregninger i budsjettet: Tall i 1000 kr TAKSTGRUPPE Landbruks-, bolig- og fritidseiendom VERDITAKST 2014 BUNNFRADRAG SKATTE- GRUNNLAG Verker og bruk Næringseiendommer Eiendomsskatt i planperioden: Tall i 1000 kr TAKSTGRUPPE SKATT 2014 SKATT 2015 SKATT Landbruk-, bolig- og fritidseiendom Verker og bruk 2 847` Næringseiendommer SUM 2 847` 2 600` En nedgang i 2015 skyldes usikkerhet rundt verdifastsettelsen på kraftselskapene. 4.3 Andre inntekter og overføringer Posten består av fire ordninger: Kompensasjon for kapitalutgifter til skolebygg knyttet til 6-årsreformen innebærer at Rissa kommune får en overføring som tilsvarer rente- og avdragsutgifter til en normert investeringssum på 8,9 mill kr. Kommunen vil få en årlig kompensasjon fram til Renten fastsettes årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Det årlige beløpet vil avhenge av utviklingen på rentenivået, men ved konstant rente vil beløpet bli gradvis lavere som en følge av at lånet betales ned. Kompensasjon for kapitalutgifter til eldreomsorg innebærer at Rissa kommune får kompensasjon for beregnede rente- og avdragsutgifter for låneopptak på følgende seks prosjekt: Råkvåg sykehjem, Strømmen oms. boliger, Hasselvika bo- og servicesenter, to prosjekt Rissa sykehjem og PU bolig. Ordningen legger til grunn 30 års serielån med årlig fastsettelse av renten i forbindelse med statsbudsjettet. Det forutsettes en rente på 6 % for resten av planperioden. Rentekompensasjon for kirkebygg gjelder utbedringer av Stadsbygd kirke utført i 2009 og for Rissa kirke som ble utført i

18 Rentekompensasjon for skolebygg var en ordning som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 og med en videreføring i Rissa kommune kan låne inntil 40 millioner kr i rentefrie lån fra staten. Det kompenseres etter et tenkt lån med 5 års avdragsfrihet, og deretter 15 års nedbetaling. Rissa kommune har brukt opp lånemuligheten. Øvrige generelle statstilskudd Tall i 1000 kr Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 ØH-plan 2016 ØH-plan 2017 ØH-plan 2018 Investeringskomp. 6-årsreform ` 270` 240` 210` Investeringskomp. eldreomsorg ` 1 524` 1 494` 1 375` Rentekomp. kirkebygg ` 192` 186` 178` Rentekomp. skolebygg ` 727` 693` 665` Sum ` 2 713` 2 613` 2 428` 4.4 Konsesjonskraft Rissa kommune selger konsesjonskraft til TrønderEnergi etter avtale. Lave kraftpriser har gjort det nødvendig å redusere denne inntektsposten med halvparten i forhold til tidligere år. Deler av salget var bundet til fastpris fram til utgangen av Med dagens lave kraftpriser er det ikke gunstig å inngå ny bindingsavtale foreløpig. Situasjonen følges opp fortløpende. I perioden legges det inn en inntekt pålydende kr 450`pr år. 4.5 Renteinntekter og utbytte De ulike komponentene er forklart i tabellen nedenfor. Tall i 1000 kr kroneverdi Regnskap 2013 Budsjett 2014 ØH-plan 2015 ØH-plan 2016 ØH-plan 2017 ØH-plan 2018 Forsinkelsesrenter ` Renter på bankinnskudd ` 2 100` 2 100` 2 100` Avkastning pengeplasseringer ` 5 550` 5 550` 5 550` Minus kostnad rådgiver ` Eierlån FosenKraft ` TrønderEnergi utbytte og renter ` Sum ` ` ` `

19 Forsinkelsesrenter og renter av bankinnskudd budsjetteres skjønnsmessig basert på erfaringstall. I planperioden budsjetteres avkastning fra pengeplasseringer i henhold til målsettingene i finansreglementet som er 5 % (ca 2,5 % over bankrente). Markedsverdi på disse midlene er 111 mill. ved utgangen av mai måned Det bør vurderes å realisere 52 mill av pengeplasseringene og bruke disse midlene til investeringer for å begrense låneopptak. Resterende må evt forvaltes videre av Grieg Investor. Av kommunens eierlån i FosenKraft på 14 mill er det budsjettert med en renteinntekt på 7 %, ca kr Budsjettert utbytte og renter fra TrønderEnergi AS er for planperioden basert på dagens eierandel på 8,87 %, 7,1 % renter av obligasjonslån kr 66 mill. samt erfaringstall fra 2014 der Rissa kommune fikk kr 4.225` i utbytte og kr 4.686` i renteinntekter (renteinntektene på eierlånet er sikret i 10 år). I Økonomi- og handlingsplan legges det opp til salg av inntil aksjer sent 2014 eller tidlig i For årene er utbyttet basert på ny eierandel på 4,52 % og renter av obligasjonslånet. Den prosentvise utbytteandelen er redusert i forhold til tidligere år som følge av at selskapet vil holde tilbake en del av overskuddet for å bygge opp egenkapital. 4.6 Rente- og avdragsutgifter Kommunens samlede lånegjeld vil pr være på ca kr 598 mill.. Dette er da inkludert lån på Kvithyll havn og Hysnes Helsefort. Gjelda er fordelt med 61 % på flytende rentevilkår og 39 % på fast rentevilkår. Med dagens rentenivå er dette en gunstig fordeling. Renteutviklingen følges nøye, og binding av en større andel til fast rente vurderes løpende. Rentenivået i økonomiplanperioden er beregnet med utgangspunkt i dagens effektive gjennomsnittsrente for hele låneporteføljen. Renteutviklingen er basert på markedets antagelser, som igjen gir en effektiv rente på 3,50 % i 2015, 3,75 % i 2016, 4,00 % i 2017 og For planperioden er det forutsatt salg av inntil aksjer i Trønder Energi og eventuelt realisering av 52 mill av pengeplasseringer som forvaltes av Grieg Investor. Dette innebærer at kommunen sannsynligvis ikke behøver å ta opp nytt lån før i 2016 med ca kr 61 mill og i 2017 med ca kr 35 mill. Tall i 1000 kr Regnskap 2013 Budsjett 2014 ØH-plan 2015 ØH-plan 2016 ØH-plan 2017 ØH-plan 2018 Renteutgifter ` ` Avdragsutgifter ` ` Sum `

20 R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Renter Avdrag I Kommunelovens 50.7 a) er det fastsatt en nedre ramme for størrelsen på de årlige avdragene: Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr 1 og nr 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Avdragstiden på kommunens lån skal som minimum reflektere levetiden for anleggsmidlene. 4.7 Samlet oversikt over Finansinntekter og -utgifter Finansinntekter og - utgifter R2013 B2014 B2015 B2016 B2017 B2018 Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Premieavvik KLP - SPK Netto finansinntekter/ - utgifter 4.8 Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Pensjonspremiene har steget de siste åra og utgjør nå en større andel av driftsutgiftene enn det gjorde for få år siden. Kommunene står selv ansvarlig for sine pensjonskostnader innenfor de gitte økonomiske rammer selv om dette medfører redusert aktivitetsnivå. Kommunen har inntektsført 24,2 mill per

21 Amortisering er innlagt i planperioden. Inntektsførte premieavvik t.o.m. år 2011 skal amortiseres over 15 år. Fra år 2012 ble dette endret til 10 år. Nå ligger det inne et forslag om at dette reduseres ytterligere, til 7 år. Noe som sannsynligvis blir vedtatt i løpet av Disponible midler Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett ØH-plan ØH-plan ØH-plan Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Konsesjonskraft (netto) Momskompensasjon på investeringer (netto) Andre generelle statstilskudd VAR sektoren renter og avskrivning Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Premieavvik KLP - SPK Netto finansinntekter/ - utgifter Til disposisjonsfond Til bundne avsetninger 59 Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Disponible driftsmidler

22 Disponible driftsmidler Disponible driftsmidler Fordeling av disponible midler Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett ØH-plan ØH-plan ØH-plan Sum Oppvekst Sum Helse og Omsorg Sum Barnevern Sum Kultur * Bygg og Eiendom * Kommunalteknikk * Rådmann inkl øvrig stab Sum Rådmann inkl stab Politisk Omstillingstiltak Disponible driftsmidler Det er lagt inn en besparelse på Bygg og Eiendom pålydende kr 1.973` fra og med 2016 knyttet til sparte kostnader ved nye Åsly skole sett oppimot dagens Åsly skole. Det er også lagt inn besparelse på kr 3 500` på Oppvekst knyttet opp mot sammenslåing av Fevåg/Hasselvika skole og Åsly skole

23 5 Sammendrag av nye tiltak i planperioden 5.1 Investering Tall i 1000 kr INVESTERINGER Budsjett 2015 / ØH-plan Budsjett 2014 ØHplan 2015 ØH-plan 2016 ØHplan 2017 ØHplan 2018 Kommentarer Rådmann Båthall museum Stadsbygd KLP, egenkapitalinnskudd Økonomiavdelingen Oppdatering Agresso - Rissa's andel i Fosensamarbeidet Informasjon og personal Kommunestyre på nett 200 Digitalisering av arkivet Sak og arkiv - Rissa andel i Fosen samarbeidet 58 Døgnåpen forvaltning på Fosen. Utskifting av Fosenkommunenes hjemmesider Elektroniske enheter for papirløse politiske møter 100 IKT skolene - elever IKT Infrastruktur skole, servere og nettverk IKT felles Fosen IKT Rissa's andel i Fosensamarbeidet 339 Rissa kirkelige fellesråd Rissa Kirke - fuktskader Kirken invest.tiltak Utvidelse kirkegårder Fembøringen barnehage (BE) Opprusting uteareal Utstyrsbod/vognparkering Skoler Utstyr ny idrettshall Stadsbygd 50 Nytt skolebygg Rissa sentrum Stadsbygd skole, nærmiljøanlegg 437 (sandvolleyball/klatrepark/hinderløype/skateboard park) Stadsbygd skole Mælan skole Omsorg Elektronisk timeliste/turnusprogram Råkvåg sykehjem - brannsikring Rissa Sykehjem, vindu+utenomhus+brann

24 Elbiler, 2 stk 478 Oppfølgingstjenesten (BE) Nybygg oppfølgingstjenesten Rehabilitering bad Boligfelt (Kommunalteknikk) Husbysjøen boligfelt - planlegging Komm. bygg (Bygg og Eiendom) Enøk tiltak TBRT Tilsyn Ombygging Driftsstasjon Arkiv Rådhuset Nyetablering av areal arkiv Årlig rehabilitering Veier (Kommunalteknikk) Kommunale veier Kommunale bruer Råkvåg sentrum, vei/trafikkanlegg 600 FV-142 Sørbotn-vegen Asfalt veg Rødberg GSV Sørfjorden GSV Leira GSV Stadsbygd Tiltak TSU-plan Trafikkområde trinn 2, Stadsbygd skole Kart og oppmåling (KT) Kart og geodata Nyfotografering kartverk Adressering Stedsutvikling Prestelva - sikringsarbeider Sentrumsplan Rissa 400 Plan Hasselvika sentrum, inkl Hysnes Plan Råkvåg sentrum 500 Kaier (Kommunalteknikk) Rødberg/Saga/Kvithyll kai 100 Kommunale havner og kaier Hysnes (Bygg og Eiendom) Hysnes Brann/Vann/Bygg (riving) Sum IKKE selvfinansierende investeringer, brutto Salgsinntekter Sum IKKE selvfinansierende investeringer, netto Selvfinansierende investeringer: Startlån

25 Bygninger Ny bolig Årnset Ambulansestasjon og brannvesen Enøk tiltak komm bygg - EPC Øvingsanlegg Ålmo, TBRT Vannverk (KT) Fevåg/Hasselvika, renovering ledningsnett Øyan vannbeh.anlegg, renovering Grunnlagsinv. feltutbygging vann Sørvikvatnet, renovering Revisjon hovedplan vann Skaugdal komm. vannverk Vannforsyning Markabygda Avløp/kloakk (KT) Revisjon hovedplan avløp Renovering ledningsnett Kloakk Rissa, Fevåg, Stadsbygd, Råkvåg sentrum Langsand - Skauga, sanering avløp Grunnlagsinv. feltutbygging kloakk Kloakksanering Kvithyllområdet Oppgradering Uddu renseanlegg Kloakksanering Modalen Renseanlegg Stadsbygd (Grønning) Utslippsledning Junkerbukta (Hysnes) Kloakksanering Naustvika Grunnlagsinvesteringer (Kommunalteknikk/Bygg og Eiendom): Feltutbygginger, infrastruktur utbyggings- /næringsarealer mv Sum selvfinansierende investeringer Sum samlede investeringer Investeringer Framtidas helse og omsorg Framtidas helse og omsorg er under utredning. Dette er en utredning om hvordan kommunen kan møte eksisterende og framtidige utfordringer innenfor helse- og omsorgssektoren, og det foreslås tiltak. Når det gjelder strukturelle tiltak og økonomiske konsekvenser for drift og investeringer, så utredes tre alternativer som legges fram for politisk behandling høsten Når vedtak er fattet, må aktuelle summer legges inn i budsjett 2015 og Økonomi- og handlingsplan Tallgrunnlag for de ulike alternativene er ikke avklart og kan ikke legges i Økonomi- og handlingsplan Nåværende bygningsmasse ved Stadsbygd eldresenter har store avvik, og tiltak må settes inn der i planperioden

26 6. Målsettinger i fireårsperioden I løpet av 2014 revideres Kommuneplanens samfunnsdel. Strategier og målsettinger vil endres fra Inntil at Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt, forholder Rissa kommune seg til Kommuneplan I budsjett 2015, vil den nye Kommuneplanens samfunnsdel ligge til grunn for strategiene og målsettingene. Disse vil struktureres i tråd med ny administrativ organisering

27 RISSA UTVIKLING Arkiv: 610 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 36/14 Rissa Formannskap Saksbehandler: Liv Godal Heide SALG AV MESSEBYGGET HYSNES Vedlegg 1 Boligsalgsrapport Sakens bakgrunn og innhold: Det ble i formannskapsmøte , PS 22/14 vedtatt å selge messebygget på Hysnes så fort som mulig. Det er utarbeidet en bygningsteknisk rapport med verditakst av takstmann Terje Steinar Wold, se vedlegg. Verditaksten er satt til kr Det er anmerket i bygningsteknisk rapport at en del restaureringstiltak er påkrevet. Dette dreier seg i hovedsak om kloakk, drenering og nytt gulv i deler av kjeller. Bygget er annonsert i henhold til eierstrategi for Rissa kommune. Markedsføringen vurderes som omfattende. Det ble arrangert visning på bygget mandag 18. august Innkomne bud: Det har kommet kun ett skriftlig bud på e-post. Budet ble mottatt den klokken 13:09 og var på kr Dette budet ble den klokken 19:30 forhøyet til kr Budet ble gitt av Guri Kunna kjøkken A/S ved styreleder Per Arne Hasselvold. Vurdering: Budet vurderes som forholdsvis lavt i forhold til verditaksten som foreligger. Huset er grundig annonsert, og det kan synes som lite sannsynlig å få inn et høyere bud dersom man annonserer på nytt. Fremlagte tilstandsrapport viser at det må påregnes et omfattende vedlikehold. Dette er ikke kostnadsberegnet, men det kan medføre betydelige kostnader. Dette er kostnader som må dekkes av eier. Rissa kommune har kontrakt med dagens leietaker i Messebygget til og med Rådmannens innstilling: Messebygget selges til Guri Kunna kjøkken A/S for kr

28 Bygningsteknisk gjennomgang med - verditakst 7112 HASSELVIKA Gnr 131: Bnr RISSA KOMMUNE "Hysnes" SERTIFISERT TAKSTMANN Terje Steinar Wold Telefon: E-post: t-s-wold@frisurf.no Rolle: Uavhengig takstmann AUTORISERT FORETAK Takstmann Terje Steinar Wold Postboks 124, 7101 RISSA Telefon: Organisasjonsnr: Dato befaring: Utskriftsdato: Oppdrag nr:

29 Matrikkel: Gnr 131: Bnr 1 Takstmann Terje Steinar Wold Kommune: 1624 RISSA KOMMUNE Postboks 124, 7101 RISSA Adresse: 7112 HASSELVIKA Forutsetninger BOLIGSALGSRAPPORTEN OG DENS AVGRENSNINGER Boligsalgsrapporten er godkjent av Norges TakseringsForbund (NTF) og NITO Takst og kan kun utføres av takstmenn godkjent av et av disse forbundene. Boligsalgsrapporten er i prinsippet en Tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt på å fremstille de byggetekniske forhold som er særlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt, men utgjør et dokument som er ment å bidra til å øke tryggheten for alle impliserte parter. Boligsalgsrapporten er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skjønn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt åpning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporten er ikke takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burde ha forstått at informasjonen ikke var korrekt. Eier/formell oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om/ også når selger benytter en eiendomsmegler. TAKSTRAPPORTEN Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av Norges TakseringsForbund og er utført i henhold til NTFs regler. Låneverdi er en forsiktig ansatt markedsverdi. OM TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av NTF har profesjonelle fagfolk som blant annet utarbeider Boligsalgsrapporter. Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmennene i foretaket holder. OM TAKSTMENN Takstmenn i NTF er sertifisert av forbundet. Når en takstmann er sertifisert vil takstmannen ha rett til å benytte NTFs sertifiseringsmerke på alle sine rapporter. Dette markerer at han er i besittelse av de nødvendige faglige kvalifikasjoner for denne type oppdrag. I tillegg forventes det at den sertifiserte takstmannen skal etterleve de etiske regler og det generelle regelverket for sin organisasjon og ellers utøve normalt godt takstmannsskjønn. KLAGEORDNING Det er opprettet en egen klagenemnd for Boligsalgsrapporten med tilhørende tilleggsmoduler. Klageorganet er sammensatt av en nøytral formann, samt like mange representanter fra Forbrukerrådet på den ene siden og fra Bransjeorganisasjonene på den andre. Alle forbrukerklager i forbindelse med Boligsalgsrapporten og tilhørende tilleggsundersøkelser kan rettes til dette klageorganet. Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for nemnda, er at klager har tatt saken opp med motparten uten å komme til en tilfredsstillende løsning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles tilleggsundersøkelser. RAPPORTENS STRUKTUR Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, så langt det er naturlig utført i henhold til Norsk Standard NS 3424 av 1995 (tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer på tilstandssvekkelse er i tråd med veiledning for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis også i tråd med NS3424 på følgende måte: - Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen symptomer - Tilstandsgrad 1, TG1: Svake symptomer - Tilstandsgrad 2, TG2: Middels kraftige symptomer - Tilstandsgrad 3, TG3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt) TG0 angis ikke i rapporten, dvs. tilstandsgrad angis ikke dersom det ikke registreres synlige symptomer eller tilstandssvekkelser. BEFARINGEN NS 3424 har undersøkelsesnivåer fra 1-3. Denne rapporten er basert på undersøkelsesnivå 1 som er laveste nivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: - Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving) - Inspeksjon blir kun utført på lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke møbler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet på, med mindre åpenbare grunner skulle tilsi det. - Flater som er skjult av snø eller skjult på annen måte blir ikke kontrollert. Det anføres i rapporten hvorfor flatene ikke er kontrollert. - Det er ikke foretatt funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. Anlegg, osv. - Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. - Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. - Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forhåndskunnskap om objektet. - Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NITO Takst og NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 2 av

30 Matrikkel: Gnr 131: Bnr 1 Takstmann Terje Steinar Wold Kommune: 1624 RISSA KOMMUNE Postboks 124, 7101 RISSA Adresse: 7112 HASSELVIKA LEVETIDSBETRAKTNINGER Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet på grunnlag av Byggforskserien Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler, SINTEF Byggforsk, Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og i et ca. intervall mellom høy og lav forventet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. Levetiden kan variere noe dersom andre kriterier enn teknisk levetid, som for eksempel estetikk, økonomi, sikkerhet, funksjon eller brukerønsker, er lagt til grunn. Levetidsbetraktningen er generell og angir den tiden det gjennomsnittlig tar før man kan forvente at bygningsdelen ikke lenger tilfredsstiller gitte minimumskrav. TILLEGGSUNDERSØKELSER - Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilstandssvekkelser etter normal besiktigelse, men påpeke nødvendigheten av å konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersom mer grundige undersøkelser virker påkrevet. - Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kravene i NS 3424, men kan kommenteres ut fra helt enkle vurderingskriterier. Det anbefales alltid å konsultere en El. Takstmann dersom grundigere undersøkelser er ønskelig. ANDRE UTTRYKK OG DEFINISJONER - Tilstandsgrad (TG): Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå. - Referansenivå: Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a vurdert ut fra alder og normal bruk. - Svikt: Et negativt avvik mellom observert tilstand og referansenivået. - Stikktakninger: Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av små stikk med en spiss gjenstand. - Normal levetid: Gjennomsnittlig teknisk forventet levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger og det materiale som objektet består av. - Symptom: Et tegn på en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. - Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivået, gradert i forhold til avvik fra referansenivået. Se 'Tilstandsgrader' under punktet om Rapportens struktur. - Visuell: Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inngår. - Fuktindikatorutstyr: Teknisk hjelpemiddel til å måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Arealberegning Arealmålingene i denne rapporten har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Presiseringer for enkelte arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter er beskrevet i 'Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2009'. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Ved markedsføring av boliger skal det benyttes egne arealbetegnelser: P-ROM og S-ROM. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM). Fordeling mellom disse er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. Måleverdige arealer: Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Egne forutsetninger OPPDRAGET GJELDER: Utføre en tilstandsrapport og og verditakstering aa "Kantinebygg". del av gnr. 131/1 i Rissa kommune. Rapporten skal benyttes i forbindelse med salg. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NITO Takst og NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 3 av

31 Matrikkel: Gnr 131: Bnr 1 Takstmann Terje Steinar Wold Kommune: 1624 RISSA KOMMUNE Postboks 124, 7101 RISSA Adresse: 7112 HASSELVIKA Takstmannens rolle Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller økonomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For nærmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer på Konklusjon tilstand GENERELLE OPPLYSNINGER: Vedrørende besiktigelse av tildekkede flater når eiendommen er bebodd og møblert opplyses følgende: Møbler og inventar er ikke flyttet av takstmannen under befaringen,. Normal slitasje og elde er en tilstand i seg selv, men beskrives ikke. NS 3424 har undersøkelsesnivåer fra 1-3. Denne rapporten er basert på undersøkelsesnivå 1 som er laveste nivå. De lydmessige forhold er ikke spesielt vurdert. Bygningen er heller ikke spesielt isolasjonsvurdert da dette krever åpninger av konstruksjoner eller spesiell teknologi. KONKLUSJON: En kurant eiendom. Følgende må det taes tak i: Utvendig drensledning på byggets overside må sjekkes om det er tett eller ikke. Pålegges grunnmurplast hvis det ikke er lagt. Uttørking av deler av underetasje hvor det er trukket inn vann. Påsettes avfukter eller byggtørk. Underetasje: avløpsledning fra toalettrom til herrer. Underetasje: Vanntilførselsrør som lekker. Se forøvrig rapport. NB: Bygningen er antatt oppført etter den byggeskikk som var vanlig på oppføringstidspunktet, og det vil normalt alltid kunne registrere enkelte symptomer på avvik fra normal tilstand, det meste som følge av normal slitasje og alder på bygningsdelene. Det er viktig å huske at bygningen er oppført i henhold til de forskrifter/regler som gjaldt på oppføringstidspunktet. Dagens forskriftskrav til isolasjon, klima og innemiljø er normalt strengere enn de som gjaldt da bygningen ble bygget. Takstmannen har ikke undersøkt/vurdert regulering eller andre forhold i bygningsetaten, og det forutsettes at dagens innredning og bruk er iht byggemelding. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NITO Takst og NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 4 av

32 Matrikkel: Gnr 131: Bnr 1 Takstmann Terje Steinar Wold Kommune: 1624 RISSA KOMMUNE Postboks 124, 7101 RISSA Adresse: 7112 HASSELVIKA Markeds- og låneverdi Tilleggsdel til boligsalgsrapporten Prisen er basert på tilstand og standard. Markedsverdi (normal salgsverdi) Kr Låneverdi (forsiktig ansatt markedsverdi): Kr RISSA, Terje Steinar Wold Takstmann/ ing. Telefon: Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NITO Takst og NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 5 av

33 Matrikkel: Gnr 131: Bnr 1 Takstmann Terje Steinar Wold Kommune: 1624 RISSA KOMMUNE Postboks 124, 7101 RISSA Adresse: 7112 HASSELVIKA Befarings- og eiendomsopplysninger Rapportdata Kunde/rekvirent: Takstmann: Rissa Utvikling. Terje Steinar Wold Befaring/tilstede: Befaringsdato: Liv Heide. Eiers repr. - Terje Steinar Wold. Takstmann/ ing. Tlf Eiendomsopplysninger Eiendomsbetegnelse: "Hysnes" Beliggenhet: Eiendommen ligger i Hasselvika i Rissa kommune, like inntil RV 718. Nærkjøpmann er nærmeste nabo. Ca 1 km til skole. Offentlig transport passerer forbi på hovedvei. Eiendommen ligger åpent til. Området er solrikt. Bebyggelsen: Om tomten: Konsesjonsplikt: Regulering: Adkomstvei: Tilknytning vann: Tilknytning avløp: Matrikkeldata På eiendommen, tidligere Hysnes Fort ligger bl.a et messebygg som rapporten omhandler. Bygget er i en etasje med innredet underetasje. Tomten hvor dette bygget står på er flat/skrånende. Opparbeidet rundt bygningen. Parkplass. Ukjent Ukjent Privat. Tilknyttet offentlig vannverk. Privat. Matrikkel: Kommune: 1624 RISSA Gnr: 131 Bnr: 1 Eiet/festet: Areal: Hjemmelshaver: Kommentar: Kilder/vedlegg Eiet ,2 m² Arealkilde: Eiendomsdata. Arealet er hentet fra eiendomsbase. Rissa kommune Eier andel 1/1 Arealet gjelder hele eiendommen. Dokument/kilde Dato Kommentar Status Sider Vedlagt Egenerklæring Situasjonskart Ikke fremvist Innhentet Skjøte Tinglyst dato. Ikke fremvist Tidligere takst Innhentet Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: NITO Takst og NTF, Norges TakseringsForbund Befaringsdato: Side: 6 av