1/2015 Mars NORD-FRON KOMMUNE INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET. Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra. Tlf.

Transkript

1 NORD-FRON KOMMUNE INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Fjelldronning 1/2015 Foto: Ingebjørg Ekre Mars Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf.: Faks:

2 2 INNHALD Søknadsfristar 3 Produksjonstilskot (PT) 6 Regionalt miljøtilskot (RMP) 7 Bygdeutviklingsmiddel for Byggteknisk planlegging 13 Landbruksfondet i Nord-Fron 13 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 14 Tilskot til drenering av jordbruksjord 16 Nydyrking søknadspliktig tiltak 16 Gjødslingsplan - kommunal godkjenning 17 Innføring av beitekrav for storfe i lausdrift 17 Gardskart 18 Inn på tunet 18 Vedlikehald av gjerde - gjerdetilsyn 19 Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 20 Klauvboks 25 Kadaverhenting 25 Midtdalsbonden inn i framtida 26 Middel til førebyggjande og konfliktdempande tiltak mot rovvilt 27 Skadedokumentasjon ved skader på bufe/tamrein 28 Utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) 29 Tilsette landbrukskontoret 29 Landbrukssenteret på Vinstra 30 Informasjon frå Fron Avløserlag 31

3 3 SØKNADSFRISTAR Tilskot til avløysing ved ferie og fritid: Søknadsfrist: 20. januar. Produksjonstilskot i jordbruket: Areal- og kulturlandskapstilskot, tilskot til husdyr m.m. Søknadsfristar: 20. januar og 20. august. Regionale miljøtilskot i jordbruket (RMP): Tilskot til: Kulturlandskap (regionalt prioriterte kulturlandskap/ skjøtsel av bratt areal/drift av beitelag/beite i utmark m.m.), biologisk mangfald (utvalte naturtypar, prioriterte naturverdiar, husdyr m.m.), kulturmiljø/kulturminne (setring/automatisk freda kulturminne), avrenning til vassdrag og plantevernmiddel. Det skal leverast elektronisk søknad. Søknadsfrist: 20. august. For drift av beitelag er fristen 1. november. Tilskot til investeringstiltak i beiteområde: Søknadsfrist: 1. mars. (Syner elles til info. på beitelagsmøte den ) Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL): Søknadsfrist: 15. april. Tilskot til drenering av jordbruksjord: Søknadsfrist: 15. mai. Landbruksfondet i Nord- Fron kommune: Søknadsfrist: 15.april. Erstatning vinterskade på eng: Frist for endeleg søknad er 15. juli. Det skal meldast frå til landbrukskontoret så snart skadane blir oppdaga, og i god tid før utbetring startar. Erstatning avlingsskade: Frist for endeleg søknad er 31. oktober. Det er svært viktig at skader blir meldt til landbrukskontoret så snart dei har oppstått.

4 4 Erstatning for rovdyrskader på husdyr: Søknadsfrist: 1. november. Det må leverast elektronisk søknad på Elektronisk søknadssenter på Rovviltportalen.no Erstatning for tap av sau på beite (NB! Ikkje rovvilterstatning): I Teknisk jordbruksavtale for 2014, vart det vedteke å avvikle denne ordninga frå og med Tilskot til avløysing ved sjukdom: Ordninga gjeld avløysarutgifter ved sjukdom, svangerskap/fødsel, adopsjon, brukars dødsfall, sjukdom hos ungar, repetisjons-, heimeverns- og sivilforsvarsøving. Søknadsfristen er seinast 3 mnd. etter siste dag med rett til tilskot. Ved delutbetaling må det òg leverast søknad seinast 3 mnd. etter siste dag i perioden som det vert søkt om tilskot for. Tilskot til avløysing ved ferie/fritid: For avløysaråret 2015 (med søknad og utbetaling i 2016) har det vorte nokon nye reglar: Føretaket kan få tilskot for avløysartenester kjøpt frå andre enn avløysarlag eller avløysarring. Utgiftene må vere dokumentert med bankbilag og faktura som tydeleg viser kva for avløysartenester som er utført. For tilskotsordningane ved avløysing ved sjukdom og ferie/fritid: Sjå informasjon frå Fron avløserlag på side 31. Søknad om tidlegpensjon til jordbrukarar: Einbrukarpensjon ved fylte 62 år og tobrukarpensjon når ektefellen har fylt 57 år. Det er eit krav om at eigedomen er tinglyst på ny eigar. Søknadene blir handsama fortløpande. Praktikant ordninga i landbruket: Ordninga vart avvikla frå Mjølkekvoter: Sal av mjølkekvote Etablering av leigeforhold Kjøp av kvote frå staten Opphør av leigeforhold Oppstart, innmelding, utmelding og oppløysing av samdrift Konvertering og flytting av grunnkvote Ingen frist

5 5 Dette er dei same fristane som nå gjeld for geit. Foto: Marthe Norbye Dybos Fron Avløserlag Avløysarlaget har 3 landbruksvikarar som skal nyttast ved akutt sjukdom etc. Landbruksvikarane kan bli nytta av alle med rett på ferie/fritidstilskot, også om ein ikkje er medlem i avløysarlaget. Landbruksvikarordninga blir administrert av Fron Avløserlag, tlf.nr

6 6 PRODUKSJONSTILSKOT (PT) Ny forskrift om produksjonstilskot og avløysing ved ferie og fritid vart fastsett 1. januar Forskrift og rettleiing er å finne på Det er viktig å lese nøye gjennom rettleiingsheftet. Dei viktigaste endringane frå jordbruksoppgjeret og i forskrifta er: Det er ikkje lenger avgrensing i eigarskap og føretak som kan søkje om tilskot, men reglane om driftsfellesskap gjeld. På søknaden må ein krysse av om føretaket er i driftsfellesskap. Kva som er driftsfellesskap er stort sett som før. Driftsfellesskap er lov dersom det blir opplyst om det. Søknaden vil da bli handsama under eitt og tilskot vil bli utbetalt som om det var eitt føretak. Dersom føretaka ikkje har opplyst at dei er i driftsfellesskap så skal tilskotet bli avkorta. Særreglane for samdrifter er oppheva. Dette inneber at samdriftene må søkje på dei beiteareala som dyra i samdrifta nyttar. Omsetningskravet er teke bort, og botnfrådraget er auka til kr Krav om at mjølkekyr og ammekyr må ha kalva dei 15 siste månadene for å kunne førast opp som kyr i søknaden. Krav om miljøplan er fjerna. Miljøkrava ligg inne i KSL. Manglande eller manglar ved gjødslingsplan og sprøytejournal skal gi avkorting i tilskot. Krava om å ikkje gjera inngrep som minkar kvaliteten i kulturlandskapet, samt at det skal vera etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vassføring, blir no vilkår for å kunne få areal- og kulturlandskapstilskot. Når det gjeld tilskot til avløysing ved ferie/ fritid, så kan tilskotet frå berre bli utbetalt til søkjar. For avløysaråret 2015 (med søknad ) så er det dokumentasjonskrav for alle typar føretak, ikkje berre enkeltmannsføretak (ENK).

7 7 Det blir nå mogleg å kunne kjøpe avløysartenester frå andre føretak enn avløysarlag/ avløysarring. Digital kommunikasjon er nå hovudregelen for Landbruksdirektoratet. Frå og med 2015 vil utsending av både tilskotsbrev og informasjonsmateriale vere digitalt. Dette gjeld både søknad om produksjons- og avløysartilskot og regionale miljøtilskot. Alle føretak som har gjeve opp mobilnummer eller e-postadresse i søknaden om tilskot, vil få informasjonsmateriale og brev om tilskot sendt digitalt i føretaket sin meldingsboks i Altinn. Unnataket er dei som ikkje har gjeve opp mobilnummer eller e- postadresse. Når du skal levere elektronisk søknad om produksjonstilskot, gå inn på Her trykker du på lenka med Produksjonstilskot, og du kjem rett inn i Altinn-portalen. Det er fortsatt mogleg å skrive ut ein papirsøknad frå nett, og levere landbrukskontoret. Areal: Den elektroniske søknaden ligg preutfylt med arealtal frå i august Har du endringar i areal, t.d. ny leigd jord, så er det viktig å vere nøye med å leggje inn rett gards- og bruksnummer, med nøyaktig arealtal fordelt på ulike vekstar. Grønfôrvekstar skal skiljast ut frå vanleg engvekst. Dette er viktig dersom det blir søkt om tilskot til endra jordarbeiding (RMP) for slike vekstar. Grovfôr: Ved sal av grovfôr er det eit krav at grovfôret skal vere gjort lagringsdyktig før det blir teke ut frå seljar sitt lager, og fôret skal seljast for rekningssvarande pris. Er ikkje desse krava oppfylte, er det å rekne som bortleige. REGIONALT MILJØTILSKOT (RMP) Føretak som har rett til produksjonstilskot i jordbruket og beitelag som er godkjente av kommunen kan søke tilskot. Det skal søkjast elektronisk i søknadssystemet estil. For å søkje, gå til og vel Søk om regionalt miljøtilskudd. Syner elles til Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland frå Fylkesmannen i Oppland.

8 8 BYGDEUTVIKLINGSMIDDEL FOR 2015 Regjeringa har som målsetting å forenkle ein del regelverk. Som ein konsekvens av dette vart det gjort betydelege endringar i høve til reglar om prioritering for utmåling av bedriftsretta bygdeutviklingsmiddel for Oppland for Reglar for Oppland vart vedteke på styremøte i Innovasjon Norge den Det er utarbeidd ny Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Forskrifta trådde i kraft den og er å finne på Følgjande hovudreglar gjeld for tildeling av BU-middel for 2015: Etablerarstipend: Maksimalt kr for kvar av fasane, fordelt på idéutviklingsfase og etablerarfase. Normalt 50% stipend av godkjent kostnadsoverslag, unntaksvis opp til 75%. Eige arbeid kan godkjennast med inntil kr. 350 pr. time. Bedriftsutviklingstilskot: Inntil 50 % tilskot av godkjent kostnadsoverslag. Investeringsstøtte: Maksimalt investeringstilskot: kr Utmåling for søkjarar under 35 år; maksimalt 25% av kostnadsgrunnlaget. - Utmåling for søkjarar under 35 år og eldre som har overteke landbrukseigedomen i løpet av dei siste fem åra; maksimalt 25% av kostnadsgrunnlaget. - Utmåling for prosjekt for økologisk produksjon; maksimalt 25% av kostnadsgrunnlaget. - Utmåling for andre søkjarar; maksimalt 20% av kostnadsgrunnlaget.

9 9 Ekstra investeringstilskot til auka bruk av tre i større landbruksbygg. Ut frå eit mål om å binde meir CO 2 i form av tre i bygningar, kan det gjevast tilskot frå investeringsmidla til driftsbygningar i landbruket der det blir brukt frå 20 m 3 trelast eller meir. Tilskotet utgjer kr pr. m 3 trelast som skal nyttast i bygget. Det kan løyvast inntil kr til dette føremålet og tilskotet kjem i tillegg til vanleg investeringstilskot og det skal baserast på ei uavhengig utrekning av mengde trelast som er brukt i bygningen. Utmåling av rentestøtte: - Kan tilbys til lån med omfang opp til 70% av godkjent kostnadsoverslag. - Det blir ikkje tildelt rentestøtte som tillegg til tilskot ved generasjonsskifte. - Rentestøtte blir utbetalt fyrst når tiltaket er sluttgodkjent. Støtta blir utbetalt to gonger pr. år og fordelt over 15 år. - Rentestøtta er nå på 0,8 %. Tilskot ved generasjonsskifte: - Godkjent kostnadsoverslag inntil kr Inntil 40%, maksimalt tilskot kr Søkjar må ha overteke eigedomen (i form av tinglyst skjøte) i løpet av dei siste 5 åra og vera under 35 år, jf. 3 i Forskrift om bygdeutviklingsmiddel. Kvart bruk kan over ein periode på 5 år maksimalt tildelast kr i investeringstilskot. Dette omfattar også bruket sin del av fellestiltak som t.d. samdrifter. Det kan gjerast unntak i spesielle saker. Utmåling av tilskot der investeringa blir gjort i fleire byggjetrinn skal ein sjå under eitt. Det blir ikkje gjeve støtte til innkjøp av livdyr av noko slag. Laupande vedlikehald blir ikkje prioritert. Eige arbeidsinnsats kan godkjennast med inntil kr. 350 pr. time. Det kan maksimalt godkjennast eigeinnsats tilsvarande 20% av totalt medgått

10 10 byggekostnad. Bruk at eigne maskinar kan godkjennast etter satsane i Håndbok for driftsplanlegging. Ev. bruk av eigne produserte material skal framkoma av materialliste attestert av uavhengige bygningskyndige. Det er viktig å starte planlegginga tidleg dersom ein ønskjer å søkje BUmiddel. Innovasjon Norge har stramma inn regelverket i høve til at bygginga ikkje skal ha starta opp før det er løyvd middel. Tiltak som er starta opp før søknad om BU-finansiering er behandla, kan bli avslege med dette som grunngjeving. Til søknaden om BU-middel skal det mellom anna liggje ved detaljerte planar, teikningar, kostnadsoverslag, driftsplan, avtale om jordleige, avtale om leige av mjølkekvote, sjølvmelding for søkjar og ektefelle/sambuar for dei 2 siste åra, næringsoppgåver og skjema Landbruk for dei 2 siste åra m.m. Det skal søkjast elektronisk via nettet og landbrukskontoret kan hjelpe til jf. arbeid med el-søknaden. Søknaden blir senda til landbruksforvaltninga i kommunen, som vanlegvis gjev uttale til søknaden før søknaden blir vidaresendt til Innovasjon Norge for behandling. Det er ein fordel å sende søknadene så tidleg som mogleg på nyåret. Dette gjeld spesielt søknader til tradisjonelt jordbruk. For tilleggsnæringar blir den økonomiske ramma vanlegvis ikkje brukt opp like tidleg. Innan tradisjonelt jordbruk blir følgjande saker prioritert: - Byggjearbeid for å oppretthalde og utvide eksisterande konvensjonell og økologisk produksjon, innan både tradisjonelt landbruk og bygdenæringar, tilpassa ressursgrunnlaget og marknaden. - Oppstart av grovfôrbasert husdyrhald tilpassa ressursgrunnlaget og marknaden. - Naudsynt byggjearbeid på storfe på grunn av krav i forskrifter om hald av husdyr og mjølkebehandling. - Etablerartilskot ved generasjonsskifte.

11 11 - Bygningsmessige investeringar for lagring av grønsaker, poteter, urter og korn der det er inngått avtale om levering. - Byggjearbeid for nye produksjonar/bygdenæringar der det er marknad for produkta. - Rentestøtte på lån til grøfting og nydyrking. - Byggjearbeid for kraftfôrkrevjande produksjonar innan konsesjonsgrensene og tilpassa marknaden. - Byggjearbeid på seterfjøs og seterhus på bruk som driver aktiv mjølkeproduksjon på setra om sommaren. - Investeringar i permanente dyrkingsanlegg for frukt og bær, som t.d. dyrkingstunellar. Innovasjon Norge fastset følgjande målgruppe for BU-finansiering: - Personar eller føretak som anten eig, driv og bur på ein landbrukseigedom kan søkje BU-finansiering. - Søknader frå kvinner, ungdom og økologisk produksjon skal prioriterast. Dersom de planlegg bygging av ny driftsbygning eller utbetring av eksisterande driftsbygning i 2016 bør de starte planlegginga tidleg. De finn meir informasjon på heimesida til Innovasjon Norge: Lån til landbruksformål Innovasjon Norge har eitt av dei gunstigaste lånetilboda i marknaden til landbruk og landbruksrelaterte næringar. For meir informasjon gå inn på heimesida til Innovasjon Norge. 3,65 % flytande rente pr. nå.

12 12 Avdelingsleiar for plan og byggjesak i Nord-Fron, Hanne Hvattum har sett opp oversikt over krav til dokumentasjon i samband med byggesøknader etter plan- og bygningslova for landbruksbygg: Krav til dokumentasjon i forbindelse med byggesøknader av landbruksbygg: Bygninger under 1000 m2 totalareal: Bygget, enten det er nybygg eller tilbygg, må ikke overstige 1000 m2 dvs at tilbygg + eksisterende bygg samla sett ikke må overstige 1000 m2. Krav til tegninger: Situasjonsplan i målestokk 1:1000 eller 1:500, hvor ønsket nybygg eller tilbygg er tegnet inn, og hvor avstander til nabogrense, veg og øvrig bebyggelse er påført tegningen. Plantegning, fasadetegninger og snitt-tegning i målestokk 1:100 eller 1:50. Både bebygd areal (BRA), bruksareal (BYA), mønehøyde, gesimshøyde og takvinkel skal være påført tegningene. BRA og BYA skal være påført plantegningen, som også bør målsettes. Høyder og takvinkel skal være påført snitt-tegningen. Krav til søknadsskjema (skjemanr er angitt): 5153 Søknad om tiltak uten ansvarsrett 5154 Nabovarsel 5155 Opplysninger gitt i nabovarsel 5156 Kvittering for nabovarsel Bygninger over 1000 m2 totalareal: Krav til tegninger: Situasjonsplan i målestokk 1:1000 eller 1:500, hvor ønsket nybygg eller tilbygg er tegnet inn, og hvor avstander til nabogrense, veg og øvrig bebyggelse er påført tegningen. Plantegning, fasadetegninger og snitt-tegning i målestokk 1:100 eller 1:50. Både bebygd areal (BRA), bruksareal (BYA), mønehøyde, gesimshøyde og takvinkel skal være påført tegningene. BRA og BYA skal være påført plantegningen, som også bør målsettes. Høyder og takvinkel skal være påført snitt-tegningen. Krav til søknadsskjema (skjemanr er angitt): 5174 Søknad om tillatelse til tiltak 5175 Opplysninger om tiltakets ytre rammer 5181 Søknad om ansvarsrett 5185 Gjennomføringsplan

13 13 BYGNINGSTEKNISK PLANLEGGING Det er fleire som tilbyr tenester i samband med teikning/planlegging av ny driftsbygning/fjøs. Norsk Landbruksrådgiving er ein «nøytral» instans for byggteknisk planlegging. Planleggjarar i vår region er: Einar Dobloug, tlf , einar.dobloug@lr.no Øyvind Schiager, tlf , oyvind.schiager@lr.no Grønt nummer: For meir informasjon: LANDBRUKSFONDET I NORD-FRON Nord-Fron kommune har hatt eige landbruksfond i mange år. Det er utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) som forvaltar fondet. Fondet sine retningsliner og vedtekter vart revidert og vedteke av kommunestyret Vedtekter og retningsliner ligg på kommunen si heimeside. Landbruksfondet sine tilskotssatsar: a. Tilskot til nydyrking: Kr pr. daa, maksimalt kr , med vilkår om at dyrkingsplan er godkjent etter nydyrkingsforskrifta. b. Tilskot til mindre tiltak ved generasjonsskifte ( tiltak som fell utanfor BU- ordninga): Inntil 30 % av søknadsbeløpet, maksimalt kr c. Investeringstilskot til ny drift på nedlagte bruk: Maksimalt kr pr. bruk med vilkår om drift på bruket i minst 5 år. d. Tilskot til andre formål og tiltak: Inntil 30 % av søknadsbeløpet, maksimalt kr pr. bruk. Det gis ikkje tilskot til grøfting. e. Tilskot til kjøp av mjølkekvote: Inntil 30 % av fastsett pris for både ku- og geitmjølk ved kjøp av privat kvote, og inntil 50 % av fastsett pris for både ku- og geitmjølk ved kjøp av statleg kvote, maksimalt kr pr. produsent.

14 14 Søknad om tilskot frå landbruksfondet skal sendast Nord-Fron kommune v/lum. Søknaden skal innehalde godkjent plan og kostnadsoverslag. Merk: Tiltaket kan ikkje setjast i gang før det er gjeve kommunal godkjenning av plan- og kostnadsoverslag, og før svar på søknad om tilskot er gjeve. Innlevering av kvittering til landbrukskontoret for kjøp av mjølkekvote i sals - og kjøpsomgangen 2014 skjer fortløpande og seinast 15. april NB! Søknadsfristen er Nye innbyggjarar i Nord-Fron Foto. Ingebjørg Ekre SMIL Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket Den vedtok Landbruks- og matdepartementet ny endringsforskrift: Forskrift om endring av forskrift 4.februar 2004 nr. 448 om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Forskrifta har trådd i kraft

15 15 og noko av dei viktigaste endringane frå 2015 er at SMIL-middel nå skal avgrensast til føretak som er «berettiga» produksjonstilskot. Da miljøplan går ut er det set krav om at søkjar i tillegg oppfylle vilkår i forskrift om gjødslingsplanlegging og forskrift om plantevernmiddel. Formål er å ivareta natur- og kulturminneverdiane i kulturlandskapet til jordbruket, samt redusere forureining frå jordbruket, utover det som blir forventa gjennom vanleg jordbruksdrift. Landbruksdirektoratet skal utarbeide nytt søknadsskjema. Inntil dette er på plass nyttar vi det «gamle». Direktoratet er også i gang med å revidere rundskrivet. Det skal leggjast ved bilete, kart og kostnadsoverslag til SMIL-søknaden. Nord-Fron kommune har fått tildelt kr i SMIL-middel for Tilskotssatsar SMIL 2015 for Nord-Fron kommune: Maksimalprisar som kan godkjennast til eige utført arbeid (ikkje fakturerte utgifter): Manuelt arbeid kr. 300/time Traktor m/ev. utstyr inkl. førar kr. 550/time Bruk av motorsag kr. 350/time Ved gravearbeid med eige gravemaskin, 8-12 t. kr. 700/time Priser til beiterydding v/ utarbeiding av søknader om SMIL: Noko attgrodd/middels ryddebehov kr /daa Attgrodd, stort ryddebehov kr /daa Sterkt attgrodd og/eller ulendt, særskilt arbeidskrevjande kr /daa Gjerding, kostnadsoverslag: Nytt gjerde, utmarksgjerde m/impr. stolper og bøljetråd kr. 80 pr. m Vedlikehald av utmarksgjerde kr. 40 pr. m Grinder, le, gjerdekliv og liknande kr. varierer Alle kostnadsoverslag skal vere utan meirverdigavgift. Det er kommunen som godkjenner kostnadsoverslaget som blir lagt til grunn for eit eventuelt tilskot.

16 16 Søknadsfrist for SMIL-middel er Nærare informasjon og søknadsskjema får de ved å kontakte Landbrukskontoret i Nord-Fron, tlf Søknadsskjema er òg å finna på under landbruk, samt på heimesida til Landbruksdirektoratet. TILSKOT TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD BLIR VIDAREFØRT I 2015 I samband med jordbruksforhandlingane i 2014 vart det avsett ytterlegare 100 millionar til drenering av jordbruksareal. For 2014 vart Nord-Fron kommune tildelt kr Det vart handsama og godkjent 10 søknader, og løyvd tilskot på tilsaman kr Kr i ubrukte midlar vart trekt inn att av Fylkesmannen. Søknad om drenering av jordbruksjord skal leverast kommunen. Statens landbruksforvaltning har utarbeidd eige søknadsskjema- Søknad om tilskot til drenering av jordbruksjord. Skjema kan de også få ved å kontakte landbrukskontoret. Som vedlegg til søknaden skal det liggje grøfteplan og kart for omsøkt areal. Tiltaket må gjennomførast innan tre år frå søknaden vart innvilga. Søknadsfrist for tilskot til drenering av jordbruksjord er NYDYRKING Nydyrking er søknadspliktig tiltak. Ved søknad om nydyrking skal det nyttast eige søknadsskjema som skal leverast kommunen. Søknadsskjema er å finna på eller Landbrukskontoret har søknadsskjema på papir. For nærare informasjon om nydyrking, syner ein til infoskriv 2. juli 2014 frå landbrukskontoret. Landbruksfondet i Nord-Fron gjev støtte til nydyrking.

17 17 KOMMUNAL GODKJENNING AV 5-ÅRIG GJØDSLINGSPLAN Dei føretaka som disponerer husdyrgjødsel frå mindre enn 5 gjødseldyreiningar (t.d. 5 mjølkekyr, 8 ammekyr, 35 vinterfôra sauer), med ei enkel driftsform, dvs. at gjødslingsbehovet varierer svært lite for dei einskilde skifta frå år til år, kan søkje kommunen om gjødslingsplan som kan vare i inntil 5 år. Søknadsskjema er å få på landbrukskontoret. Kart og gjødslingsplan skal leggjast ved søknaden INNFØRING AV BEITEKRAV FOR STORFE I LAUSDRIFT Innføring av beitekrav for storfe i lausdrift trådde i kraft 1.januar Det er utarbeida rettleiar i høve til Forskrift om hald av storfe, Veileder til forskrift om hold av storfe (PDF) Foto: Arkiv

18 18 GARDSKART Vinteren 2013/2014 har Norsk Institutt for skog og landskap gjennomført såkalla periodisk ajourhald av arealressursgrenser i kommunen. Dette vil i praksis seie at dei har brukt dei nyaste tilgjengelege flybilete som grunnlag for eventuell retting av arealressursgrensene. Sist dette vart utført i Nord-Fron, var når gardskarta kom i 2004/2005. Naturen endrar seg kontinuerleg av naturlege grunnar, samt av menneskeleg aktivitet. Nye bygg reiser seg og vegar blir bygd. Skogen veks, innmark gror att, og andre områder blir dyrka eller rydda til innmarksbeite. Ein konsekvens av dette er at arealressursgrensene endrar seg. Periodisk ajourhald har medført arealendringar på svært mange gardsbruk i kommunen. Gå inn på internett på og sjå på arealendringar for garden din, samt eventuell leigejord! Ved å hake av for «Endring markslag (AR 5)», vil gardskartet bli markert med fargekoder for arealendringar, samt at arealstatistikk for endringar vil koma opp under. Kontakt landbrukskontoret dersom du finn endringar i kartet som du ikkje er einig i. Vi står til teneste for utskriving av «ferske» gardskart både på eigen gard og leigd areal for dei som ikkje har utstyr til å få gjort dette sjølve. Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikra velferdstenester på gardsbruk. Tenesta skal gi meistring, utvikling og trivsel. Aktivitetane i tenestetilbodet er knytt opp til garden, livet og arbeidet der. Det er utarbeidd eit eige kvalitetssikringssystem og godkjenningsordning for Inn på tunet. Alle gardsbruk som vil tilby velferdstenester gjennom

19 19 IPT-ordninga og bruke merkenamnet Inn på tunet, må vere godkjende av Matmerk. Informasjon om Inn på tunet er samla på ein nettstad: I Nord-Fron er det i dag 2 gardsbruk som er godkjende Inn på tunet gardar. Det er: Grosberg nordre v/ Geir Grosberg i Tverrbygda ( og Lien besøksgård i Kvam. Tlf: Om du vil ha meir informasjon om Inn på tunet kan du ta kontakt med Linda Myromslien, Landbrukskontoret på tlf.: VEDLIKEHALD AV GJERDE I samarbeid med Mattilsynet har landbrukskontoret gjennomført gjerdetilsyn i delar av kommunen. Det har vore utført tilsyn på Skårålia, Vetlesætra, delar av Leinesetra og Øldalen. Det er Mattilsynet som har saksbehandlinga i høve til vedtak/pålegg og det er Lov om dyrevelferd som ligg til grunn. Foto: Arkiv Arbeidet med gjerdetilsyn, hovudsakleg på seterområde i kommunen, vil bli vidareført. Gjerdetilsyn sommaren 2014 synte mange dyrefeller,

20 20 anten på grunn av mangel på gjerde eller dårleg gjerde. TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Tilskot til drift i mellomvanskeleg terreng Generelle reglar for tilskot (tilsvarande reglar som i 2014): Alle drifter skal godkjennast på førehand av kommunen. Lilengda skal vere over 50 meter, og gjennomsnittleg helling over 40 %. Det blir ikkje gjeve tilskot til volum mindre enn 100 m 3. Tilskotet blir berre gjeve til vyrke som blir levert for sal. Det er eit vilkår at det blir sytt for tilfredsstillande framtidig forynging (naturleg eller ved planting). Tilskotet skal berre gjevast til drifter som fører til ei heilskapleg løysing for drift og behandling av driftsområdet og tilstøytande driftsområde. Tilskotsordninga i 2015 omfattar: Tiltak Motormanuell felling inn til hogstmaskin (berre vyrke som fellast motormanuelt). Motormanuell felling og vinsjing inn til hogstmaskin. Tilskot til drift med traktor og vinsj (landbrukstraktor) Tilskotssats per m 3, 2015 Furu Gran

21 21 Tilskot til meirkostnad ved miljøriktig hogst i skog med restriksjonar i Gudbrandsdalen (3-årig prosjekt ) Tilskotsordninga i 2015 omfattar: Tiltak Flate/frøtrestillingshogst på inntil 10 daa. Det er ein føresetnad at minst halvparten så stort produktivt skogareal står att urørt eller behandlast med fjellskoghogst. Hogst i furudominert skog (minst 80 % av volumet er furu) med flater inntil 10 daa. Det skal på flatene setjast att ei tett frøtrestilling (minst tre pr. daa) Fjellskoghogst. Det vil seie ein kombinasjon av gjennomhogst og gruppehogst med opningar opp til 2 daa storleik, jf. vernskogbestemmelsane. Tilskotssats per m 3, 2015 Furu Gran Foto: Skogfond.no

22 22 Tilskot til drift med taubane og hest Tilskotsordninga omfattar bruk av taubane og slepebane. Drifta må vere godkjent på førehand av kommunen. Det er eit krav at areal med granbonitet blir tilplanta i driftsåret eller påfølgjande år. Furumark skal sikrast tilfredsstillande forynging. Tilskot til drift med taubane og hest gjeld for framdrivi vyrke som nyttast til industrielt formål. Tilskotsordninga i 2015 omfattar: Tiltak Tilskotssats per m 3, 2015 Furu Gran Taubane* Hest *Tilskotssatsen til taubane er uavhengig av banelengde. Det blir ikkje gitt tilskot til lauvvyrke. Tilskot til skogkultur Fylkesmannen har gjeve ei vesentleg lågare ramme når det gjeld tilskot til skogkultur i Dette inneber at kommunane må prioritere hardare på bruken av midla enn tidlegare. Godt skjøtta plantefelt. Foto: Skogfond.no

23 23 For Nord-Fron sin del greier vi å oppretthalde nivået på tilskotssatsane frå tidlegare år når det gjeld markberedning og ungskogpleie, medan det ikkje er tilstrekkeleg med middel i 2015 i forhold til plantekjøp/plantearbeid. Ein minner likevel om at når det gjeld plantekjøp/plantearbeid kan det nyttast skogfond med skattefordel Tilskotsordninga i 2015 omfattar: Tiltak Tilskotssatsar i prosent, 2015 Markberedning 40 Ungskogpleie 50 Tilskot til vegbygging Det kan gjevast tilskot til bygging av nye eller ombygging av eksisterande skogsvegar når dette bidreg til heilskapsløysingar som gir grunnlag for utnytting av skog- og utmarksressursane. Bruk av Drammensslodden til vegvedlikehald. Foto: Mjøsen Skog.

24 24 Det blir berre gjeve tilskot til vegar som er godkjent etter gjeldande forskrift om planlegging og godkjenning av vegar til landbruksføremål, eller etter plan- og bygningslovas reglar. Det er eit vilkår for tilskot at vegen blir bygd i samsvar med gjeldande normalar for landbruksvegar med byggebeskriving, fastsett av LMD og gjeldande frå 1. juni Det er eit krav at vegen blir vedlikehalde til den standard som den opphavleg blei bygd. Generelt gjeld at skogsbilvegar blir prioritert framfor traktorvegar, og at store samarbeidstiltak blir prioritert framfor enkelttiltak. Tilskotsordninga i 2015 omfattar: Tilskotssatsar i 2015 Tiltak Nybygging av skogsvegar eller ombygging av eksisterande skogsvegar Prosentsats Minimum anleggskostnad Inntil 50 % kr Traktorvegar Maks 30 % kr Punktutbetring og modernisering av eksisterande skogsvegar (bru, kulvert, stikkrenner, snuplassar) Planlegging og utarbeiding av byggeplan (planen må ikkje realiserast) Inntil 50 % kr Inntil 60 % kr Tilskot til miljøtiltak i skog I område der det drivast skogbruk kan det gis tilskot til å ivareta og vidareutvikle miljøverdiar knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturminne. Det er eit vilkår for utbetaling av tilskott at miljøverdiane kan påvisast og dokumenterast og at meirkostnaden eller tap er tilstrekkeleg dokumentert. Normalt skal tilskot til ein enkelt skogeigar ikkje overstige kr

25 25 Tilskotsordninga i 2015 omfattar: Tiltak Dekning av meirkostnadar eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdiar Delvis dekning av økonomiske tap knytt til langvarig bevaring av spesielle miljøverdiar, der omsyn til desse krev at skogeigaren avstår frå hogst eller legg om skogsdrifta Dekning av meirkostnadar ved skogsdrift for å unngå vegbygging som vil redusere villmarksprega område Tilskot Inntil kr Inntil kr Inntil kr Meir informasjon om dei ulike tilskotsordningane i skogbruket finn du her: KLAUVBOKS Landbrukssenteret disponerer klauvboks. Brukarar i Nord-Fron kan låne han til bruk på eigne dyr, utan avgift. Klauvboksen står på eigen biltilhengar så det er enkelt å frakte han. Ta kontakt med Landbrukskontoret. KADAVERHENTING Vi vil minne om ordninga med kadaverhenting. All kadaverhenting av storfe, småfe og gris er gratis for husdyreigaren. Telefon ved innmelding av kadaver i vårt område er: Det er varslingsplikt for alle sjøldaude storfe over 24 mnd. og sau/ geit over 18 mnd. Gardbrukaren pliktar å melde frå til Mattilsynet.

26 26 MIDTDALSBONDEN INN I FRAMTIDA Prosjektleiar Marthe Norbye Dybos informerer: «Midtdalsbonden inn i framtida» har nå gått over i sitt tredje år. Fra januar 2014 og fram til februar 2015 har det vært gjennomført fire grovfôrkurs, data kurs, motivasjonstiltak for lokalmat, tre tiltak rettet direkte mot beitebruk, kurs i kalvestell og fagmøte om krav om løsdrift for storfe. I tillegg har prosjektet vært med under Fårikålfestivalen og Peer Gynt Stevnet. Det kommende året vil det bli arrangert datakurs med hovedfokus på elektroniske søknader og å skrive formelle brev, kurs innen bedriftsledelse i landbruket eller Bedre Bonde kurs, og flere fagmøter. Tidspunkt for de ulike arrangementene er ikke bestemt, men så fort det er klart vil det bli hengt opp informasjon på landbrukskontoret og på Felleskjøpet, samt på og på prosjektets facebookside. Prosjektleder hjelper gjerne til med ideer til utnyttelse av ressursene på gården, kan få i stand møte med bank, fagrådgivere, regnskapsfører m.fl. i forbindelse med potensielle prosjekt eller bare komme for en prat Ta kontakt! Bruk her finner du: Kalender her alle kan legge ut aktiviteter (som er landbruksrelaterte). Kjøp/salg ønske om å kjøpe eller selge ting og tjenester. Informasjon fra landbrukskontoret og andre landbrukstjenester. og mye mer!

27 27 MIDDEL TIL FØREBYGGJANDE OG KONFLIKTDEMPANDE TILTAK MOT ROVVILT (FKT) 2015 Nord-Fron kommune v/ landbrukskontoret og beitelaga i kommunen har årleg møte for avklare behov for og strategi, jf. bruken av FKT-middel. Kommunen og beitelaga er samde om korleis bruken av midlane i Nord- Fron bør prioriterast. Etter avtale med beitelaga har derfor Nord-Fron kommune sendt ein felles tilskotssøknad til Fylkesmannen. Som dei seinare åra vil midla i 2015 bli prioritert brukt til utvida tilsynsaktivitet med bruk av godkjente kadaverhundeekvipasjar. Gjennom heile beitesesongen (15 veker) er det planlagt å nytte 5-6 dagsverk per veke til ekstraordinært tilsyn med bruk av godkjente kadaverhundeekvipasjar i heile kommunen. Hundeekvipasjane legg opp tilsynsrutene i tett samarbeid med dei ulike beitelaga. Utover ekstraordinær tilsynsaktivitet, vil det også bli prioritert å bruke FKT-middel til kurs i bruk av GPS og opplæring av fleire kadaverhundeekvipasjar. Det er gjort førebels avtale med Norske

28 28 kadaverhunder v/ Jonny Mathisen om gjennomføring av i alt 5 kurs, derav 2 GPS-kurs og 3 kurs for opplæring av kadaverhundeekvipasjar. SKADEDOKUMENTASJON VED SKADER PÅ BUFE/ TAMREIN Statens naturoppsyn (SNO) utfører skadedokumentasjon ved skader på bufe/tamrein og kontroll av meldingar om spor og sporteikn etter store rovdyr. Dersom ein finn eit kadaver, uansett tilstand, der det er mistanke om at freda rovvilt har årsaka skada, skal det meldast frå til ein av SNO sine rovviltkontaktar så snart som mogleg. Dersom lokal rovviltkontakt ikkje er tilgjengeleg, kan den næraste i eit anna distrikt kontaktast eller gi melding direkte til SNO. SNO: Christen Bårdsløkken (lokal rovviltkontakt) Hans M. Ulberg (lokal rovviltkontakt) Ole Knut Steinset Esben Bø Fylkesmannen i Oppland: Sentralbord Vakttelefon rovvilt Kommunane i Midt-Gudbrandsdalen: Felles vakttelefon rovvilt Miljødirektoratet: Vakttelefon rovvilt

29 29 UTVAL FOR LANDBRUKS-, UTMARKS- OG MILJØSAKER (LUM) Utvalet har som arbeidsområde dei oppgåvene som kommunen har ansvar for innafor landbruks- og utmarksforvaltning og miljøvern, medrekna vilt- og fiskeforvaltning og saker om motorferdsel i utmark. Utvalet har avgjerdsrett i saker etter jordlova og konsesjonslova som ikkje er delegert til administrasjonssjefen, jf. kommunen sitt delegeringsreglement. Formannskapet er ankeorgan for slike saker. Utvalet har funksjon som styre for kommuneskogane. Utvalet har 7 medlemar: Jan Roger Bøe Øien (H), leiar Finn Hellebergshaugen (SP), nestleiar Linda Myromslien (SP) Øyvind Sandvold (V) Terje Sørlie (AP) Heidi Maurstad (AP) Rune Støstad (AP) TILSETTE - LANDBRUKSKONTORET Geir Johan Groven Skogbrukssjef / Eldri Siem Jordbrukssjef Nils Skurdal Fagkonsulent (mån, tys) Ole Johan Kolseth Landbruksrådg (mån, tys, ons) Ingebjørg Ekre Landbrukskonsulent (tys, ons, fre) Linda Myromslien Sekretær (tys, tors)

30 30 LANDBRUKSSENTERET PÅ VINSTRA Landbrukssenteret på Vinstra er felles kontorstad for ulike offentlege og private tenester/rådgjevingsverksemd innan landbruket. Du kan tinge møterom på kveldstid (NB: Hugs å ta kontakt med landbrukskontoret på førehand). Landbrukskontoret Norsk landbruksrådgiving Gudbrandsdal: Bjørn Lilleeng Eivind Bergseth Ingebjørg Ekre Fron Avløserlag Ruste Regnskap Veterinærvakta Fron Mjøsen Skog SA: Trond Wangen skogbruksleiar Ronny Hagen produksjonsleiar Svein Sjølli prosjektleiar

31 31 INFORMASJON FRÅ FRON AVLØSERLAG I jordbruksforhandlingene for 2014 ble det vedtatt en del forandringer angående tilskudd til ferie/fritid og refusjon av utgifter ved sykdom, for dere som benytter avløserlaget. Før kunne gårdbrukeren bestemme at dette skulle utbetales til laget, men denne muligheten er nå blitt borte. Dette innebærer at alle tilskudd og refusjoner blir utbetalt direkte til gårdbruker. Ellers er dere som før velkomne til kontoret vårt på Vinstra, evt. å ta kontakt på tlf hvis du trenger avløser eller landbruksvikar til ferie/fritid eller sykdom. Trenger du klauvskjæring så er tida inne for å bestille dette. Per Johan Vaterland er i full sving med sin hydrauliske KVK klauvboks. Ring tlf for nærmere informasjon og bestilling. Det meste på boksen er hydraulisk styrt. Kua står stødig med to magebelter og ett og ett bein blir løftet opp av hydrauliske tau, dette er både effektivt og dyrevennlig.

32 32 Avsendar /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgt Vinstra Maiblome Foto: Ingebjørg Ekre Med ønske om ei god påske

33 33