1/2012 Mars INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra

Transkript

1 Informasjonshefter frå Nord-Fron landbrukskontor INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012 Utsikt frå Hillingen over Kvamsbygda Foto: Fredrik Weikle 1/2012 Mars Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra

2 Tlf: Faks: INNHALD Søknadsfristar 3 Bygningsteknisk planlegging 4 Bygdeutviklingsmidlar Landbruksfondet i Nord-Fron 7 SMIL 7 Produksjonstilskot 8 Gardskart 9 Jordsmonnkartlegging Vegetasjonskartlegging/beitekartlegging 9 Utbygging av ny E6 i Nord-Fron 10 Gjødselplan 10 Landbruksmeldinga 10 Ny forskrift om kvoteordninga for mjølk 11 Vedlikehald av gjerder 11 Flisproduksjon talleflis 12 Midt-Gudbrandsdal Inn på Tunet 12 Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 13 Endring av org.form for selskap med begrensa ansvar (BA) 15 Kadaverhenting 16 Klauvboks 16 Radiobjøller 16 Avlingsskade 16 Naturskade 17 Midtdalsbonden 18 Agronomutdanning 18 Skadedokumentasjon ved skader på bufe/tamrein 18 Tilsette landbrukskontoret 19 Landbrukssenteret på Vinstra 19

3 SØKNADSFRISTAR Tilskot til avløysing ved ferie og fritid: Søknadsfrist: 20. januar. Produksjonstilskot i jordbruket: Areal- og kulturlandskapstilskot. Søknadsfristar: 20. januar og 20. august. Regionale miljøtilskot i jordbruket (RMP): Tilskot til: Endra jordarbeiding, seterdrift med mjølkeproduksjon, innmark i seterområder, bratt areal, småfè, kastratar og hest på beite, biologisk verneverdig innmark, skjøtsel av areal m. freda kulturminner. Søknadsfrist: 20. august. Investeringstilskot i organisert beitebruk: Søknadsfrist: 20. mars. Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL): Søknadsfrist: 15. april. Landbruksfondet i Nord- Fron kommune: Søknadsfrist: 20. august. Erstatning vinterskade på eng: Frist for endeleg søknad er 15. juli, men det skal meldast frå til landbrukskontoret så snart skadane blir oppdaga, og i god tid før utbetring startar. Erstatning avlingsskade: Frist for endeleg søknad er 31. oktober, men det er svært viktig at skader blir meldt til landbrukskontoret så snart dei har oppstått. Erstatning for rovdyrskader på husdyr: Søknadsfrist: 1. november. Sendast til Fylkesmannen si miljøavdeling. Tilskot til organisert beitebruk: Søknadsfrist: 1. november. Tilskot til avløysing ved sjukdom:

4 Ordninga gjeld avløysarutgifter ved sjukdom, svangerskap/fødsel, adopsjon, brukars dødsfall, sjukdom hos ungar, repetisjons-, heimeverns- og sivilforsvarsøving. Søknadsfrist er 3 mnd. etter siste avløyste dag. Søknad om tidlegpensjon til jordbrukarar: Einbrukarpensjon ved fylte 62 år og tobrukarpensjon når ektefellen har fylt 57 år. Behandlast fortløpande. Praktikantordninga i landbruket: Behandlast fortløpande. Leige og sal av mjølkekvote: Frist for å selje eller leige ut geitmjølkekvote er 1. august. Frist for å selje eller leige ut kumjølkkvote er 1. oktober. Kjøp av mjølkekvote: Frist for kjøp av geitmjølkekvote (statleg kvotekjøp) er 1. oktober. Frist for kjøp av kumjølkkvote (statleg kvotekjøp) er 1. desember. Samdrift, oppstart/ oppløysing: Nytt: Etter 1. mars 2012 må oppstart/ oppløysing av samdrifter meldast til Statens landbruksforvaltning innan 1. februar, og kan deretter få oppstart/løysast opp frå påfølgjande kvoteår. Fron Avløserlag Avløysarlaget har 3 landbruksvikarar som skal nyttast ved akutt sjukdom etc. Landbruksvikarordninga blir administrert av Fron Avløserlag, tlf.nr BYGNINGSTEKNISK PLANLEGGING Norsk Landbruksrådgiving tok i 2010 over ansvaret for byggteknisk planlegging. Planleggjarar i vår region er: Einar Dobloug, tlf , einar.dobloug@lr.no Blæstad, Høyangv. 40, 2322 Ridabu Øyvind Schiager, tlf , oyvind.schiager@lr.no Grønt nummer: For meir informasjon:

5 BYGDEUTVIKLINGSMIDLAR Utmåling og prioritering av bygdeutviklingsmidlar for 2012 i Oppland vart endeleg vedteke i styremøte den 17. februar Innovasjon Norge fastset følgjande målgruppe for BU-finansiering: Dei som eig/driv og bur på ein landbrukseigedom kan søkje BU-finansiering. Alle medlemmer av brukarfamilien kan tildelast BU-midlar, men ikkje dei som har flytta frå garden. Også den generasjonen som ikkje eig garden kan søkje om finansiering. Dei som bur på gardstun der jord og skog er skilt frå, kan ikkje få BU-finansiering. Unntaket frå dette er tilleggsnæring der ressursar frå landbruket blir foredla lokalt. Innovasjon Norge fastset følgjande regel for oppstart av arbeid før BUfinansiering er gjeve: Tiltak som er starta opp før søknaden om BU-finansiering er behandla, kan bli avslått med dette som grunngjeving dersom det ikkje er gjeve løyve til igangsetting frå Innovasjon Norge. Følgjande hovudreglar gjeld for tildeling av BU-midlar for 2012: Etablerarstipend Maksimalt kr pr. etablering (utviklings- og etablerarfase). Inntil 75% stipend av godkjent kostnadsoverslag. Eige arbeid kan godkjennast med inntil 3 mnd (450 timar) i utviklingsfasa og 6 mnd (900 timar) i etablerarfasa. Verdi av eige arbeid kan godkjennast med inntil kr. 300 pr. time. Bedriftsutviklingstilskot Inntil 50 % tilskot av godkjent kostnad. Investeringsstøtte Utmåling av investeringstilskot: - Godkjend kostnad opp til kr 1 million for søkjarar som har overteke garden i løpet av dei siste fem åra: Inntil 30 %. - Godkjend kostnad opp til kr 1 million for søkjarar som er under 35 år ved søknadstidspunktet: Inntil 30 %. - Godkjend kostnad opp til kr 1 million for andre søkjarar: Inntil 25 %. - Godkjend kostnad ut over kr 1 million: 10%. - Maksimalt investeringstilskot: kr

6 - Godkjent kostnadsoverslag inntil 1 million for økologisk produksjon: Inntil 30 %. Utmåling av rentestøtte: - Rentestøtte kan tildelast for eit lån inntil 50 % av godkjent kostnad. - Høgaste berekna lånegrunnlag for utmåling av rentestøtte blir sett til kr 6 millionar. - Rentestøtte blir utbetalt fyrst når tiltaket er sluttgodkjent. Støtta blir fordelt over 15 år. Tilskot ved generasjonsskifte: - Godkjent kostnadsoverslag inntil kr Tilskot med inntil 40 %. Maksimalt tilskot kr Tilskotet er med tanke på mindre investeringar (restaurering av gamle fjøs, tilkomstveg m.m.) Søkjar må ha overteke eigedomen (i form av tinglyst skjøte) i løpet av dei siste 5 åra og vera under 35 år. Kvart bruk kan over ein periode på 5 år maksimalt tildelast kr i investeringstilskot. Dette omfattar også bruket sin del av fellestiltak som t.d. samdrifter. Det kan gjerast unntak i spesielle saker. Utmåling av tilskot der investeringa blir gjort i fleire byggjetrinn skal ein sjå under eitt. Det blir ikkje gjeve støtte til innkjøp av livdyr av noko slag. Det er viktig å starte planlegginga tidleg dersom ein ønskjer å søkje BU-midlar. Til søknaden om BU-midlar skal det mellom anna liggje ved detaljerte planar, kostnadsoverslag og driftsplan. Søknad blir å sende til landbruksforvaltninga i kommunen, som vanlegvis gjev uttale til søknaden før søknaden blir vidaresendt til Innovasjon Norge for behandling. Det er ein fordel å sende søknadene så tidleg som mogleg på nyåret. Dette gjeld spesielt søknadar til tradisjonelt jordbruk. Midlane for tilleggsnæringar blir vanlegvis ikkje brukt opp like tidleg. Innan tradisjonelt jordbruk blir følgjande saker prioritert: - Byggjearbeid for å oppretthalde eksisterande produksjon. - Oppstart eller utviding av grovfôrbasert husdyrhald tilpassa arealgrunnlaget kan støttast. - Kjøttproduksjon på storfe tilpassa behovet i marknaden. Oppstart av slik produksjon kan støttast dersom byggjekostnadene er moderate. - Naudsynt byggjearbeid på storfe på grunn av krav i forskrifter om hald av husdyr og mjølkebehandling. - Andre søknader om etableringstilskot ved generasjonsskifte der arbeidsomfanget er meir enn 0,5 årsverk.

7 - Utviding av smågrisproduksjon opp til konsesjonsgrensa. - Fjørfeproduksjonar der det er inngått avtale om levering. - Bygningsmessige investeringar for lagring av grønsaker, poteter, urter og korn der det er inngått avtale om levering. - Nye produksjonar/nisjeprodukt der det er marknad for produkta. - Det kan tildelast rentestøtte til lån som tas opp til grøfting av større felt. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom de har tenkt å søkje om BU-midlar. I 2012 har det vore stor interesse for ordninga her i kommunen. NB! Dersom de planlegg å søkje BU-midlar for 2013 bør de starte i god tid. Informasjon og søknadsskjema finn de også på heimesida til Innovasjon Norge: Lån til landbruksformål Innovasjon Norge har eitt av dei gunstigaste lånetilboda i marknaden til landbruk og landbruksrelaterte næringar. For meir informasjon gå inn på heimesida til Innovasjon Norge. LANDBRUKSFONDET I NORD-FRON Tilskot frå det kommunale landbruksfondet kan delast ut til lag eller sams tiltak der dei interesserte er jord- og skogbrukarar og tiltaket har til formål å fremje jordbruket og/eller skogbruket innan kommunen. Dei kan og delast ut til einskilde innan kommunen når tiltaket fremjar jordbruket og/eller skogbruket. Aktuelle føremål er m.a. søknader om tilskot til kjøp av mjølkekvote (både statleg og privat), nydyrking, tilskot til mindre ombygging m.v. av fjøs, etableringstilskot til ny drift på nedlagt gardsbruk, landbruksveg m.m. Det er utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) som forvaltar fondet. Søknad om tilskot frå landbruksfondet skal sendast Nord-Fron kommune. Søknaden skal innehalde godkjent plan og kostnadsoverslag. Merk: Tiltaket skal ikkje vera sett i gang før søknaden er godkjent. Søknadsfrist er Innlevering av kvittering til landbrukskontoret for kjøp av mjølkekvote i sals - og kjøpsomgangen 2011 skjer fortløpande og seinast 20. august SMIL

8 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Forskrifta gjeld for prosjekt/tiltak på landbrukseigedomar, samt i område verna etter lov om naturvern og lov om kulturminne. Søkjar må anten vera eigar av landbrukseigedomen, og/eller leigar eller organisasjon som har fullmakt frå grunneigar. SMIL- ordninga omfattar både restaurering av freda/verneverdige bygningar, kulturlandskapstiltak og tiltak for å redusere forureining frå jordbruket. Tilskotet skal gå til tiltak utover det som kan forventast med vanleg jordbruksdrift. Tilskotsordninga skal ikkje vere finansieringskjelde for privat bustad eller hytte. Det blir ikkje gjeve tilskot til standardheving. Søknadsfrist: for SMIL-middel. Nærare informasjon og søknadsskjema får de ved å kontakte Landbrukskontoret i Nord-Fron, tlf Søknadsskjema er òg å finna på under landbruk, samt på heimesida til Statens landbruksforvaltning. Dei 3 siste åra har det vore løyvd SMIL-midlar til Norsk landbruksrådgiving sitt forsøk «Hvordan holde bestand av vånd (Arvicola terrestris) under økonomisk skadeterskel for landbruket». Det er spesielt i Kvam at det har vore ein del problem med vånd dei seinare åra. God jordarbeiding, halde nede ugraset og vekstskifte er viktige tiltak mot vånd. PRODUKSJONSTILSKOT (PT) For søknad om produksjonstilskot syner ein til rettleiingsheftet som blir senda ut frå Statens landbruksforvaltning før søknadsomgangen i august. Heftet gjev ein samanfatta informasjon om dei krav som gjeld for å ha rett på produksjonstilskot. Landbruksmyndigheitene vil i 2012 ha eit auka fokus på at jordbruksareal blir halde i hevd. Landbrukskontoret får av og til enkelte skjema eller utbetalingsbrev for PT i retur frå posten p.g.a. at føretaket ikkje har rett adresse. Endring av adresse til eit

9 føretak skjer ikkje automatisk, men det må sendast melding til Enhetsregisteret. Dette kan gjerast via altinn.no, og Samordna registermelding. Eller skjemaet Samordna registermelding kan fyllast ut og sendast inn. Skjemaet er å finna på Landbrukskontoret har også papirskjema. Det er den enkelte sitt ansvar at føretaket har rett adresse. Utsending av søknadsmateriale og tilskotsbrev blir gjort med bakgrunn i adressa til føretaket. Det same gjeld sentral utsending til beitelaga. GARDSKART Oppdaterte gardskart blir å finne på internettsida Markslagsendringar registrert i 2011 vil bli digitalisert i løpet av våren For å ha eit så oppdatert kartgrunnlag som mogleg, er det viktig at alle melder frå til landbrukskontoret om endringar som skjer i form av nydyrking, beiterydding, attgroing av jordbruksareal m.m. Meld også frå dersom du meiner det er feil i kartet. Dette gjeld både markslag - og eigedomsgrenser. Landbrukskontoret står til teneste for utskriving av ferske gardskart både på eigen gard og leigd areal. JORDSMONNKARTLEGGING Norsk institutt for skog og landskap fekk ikkje sluttført jordsmonnkartlegginga i Nord-Fron i Pr. dag dato står det att om lag 13 km 2. Sommaren 2012 er det planlagt å kartleggje 4 km 2. Det er innmarksareal inkludert beite som blir kartlagt. Kva område som skal kartleggjast i 2012 blir bestemt seinare. VEGETASJONSKARTLEGGING/ BEITEKARTLEGGING Norsk institutt for skog og landskap utførte sommaren 2010 vegetasjonskartlegging av eit område på 76 km 2 på Kvamsfjellet innan beiteområdet til Kvam østside. Kartlegginga skal tene som grunnlag for planlegging av beitebruk og skjøtsel av landskap i området. Den viktigaste målsettinga var å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruken i området. Arbeidet vart utført på oppdrag frå Kvam østside beitelag og Kvam grunneigarlag. Det føreligg nå rapport frå vegetasjonskartlegginga, vegetasjonskart og avleia temakart for sauebeite og storfebeite. Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Kartlegginga er nyttig verktøy/dokumentasjon både for beitelag og for planarbeidet i kommunen. Ein ønskjer derfor attendemelding på om det er fleire beitelag i kommunen som har ønske om å få gjennomført kartlegging.

10 UTBYGGING AV NY E6 I NORD-FRON For fleire landbrukseigedomar vil det vera behov for å opparbeide gjennomføringsrøyr/trekkrøyr under E6. Gjennomføringsrøyra kan nyttast til vatningsanlegg, slepeslange for spreiing av gjødsel, slange for vatning av husdyr m.m. I samband med at Statens vegvesen driv med grunnerverv, vil ein oppfordre grunneigarar som blir berørt av E6 utbygginga om å sikre seg avtaler om gjennomføringsrøyr. Ein må også vurdere eit framtidig behov for gjennomføringsrøyr for landbrukseigedomen. Det må sikrast ein god dimensjonering av røyra. I tillegg er det viktig at tilsvarande behov for leigejord blir ivareteke. Dersom det er spørsmål kan de kontakte Turid Gai (tlf ) og Jorunn Robøle ( ) v/ Statens vegvesen som driv med grunnerverv i Nord-Fron kommune. GJØDSELPLAN Gjødselplanane skal vanlegvis oppdaterast kvart år. Unntak er dei føretaka som disponerer husdyrgjødsel frå mindre enn 5 gjødseldyreiningar (t.d. 5 mjølkekyr, 8 ammekyr, 35 vinterfôra sauer), med ei enkel driftsform, dvs. at gjødslingsbehovet varierer svært lite for dei einskilde skifta frå år til år. For desse kan gjødselplanen vare i inntil 5 år når dette er godkjent av kommunen. Jordprøvene kan vare maksimalt 8 år for dei som har årleg gjødselplan. Ein vil derfor minne om at de må oppdatere gjødselplanane for neste sesong. LANDBRUKSMELDINGA Regjeringa har lagt fram Melding til Stortinget: Landbruks- og matpolitikken - Velkommen til bords. (Meld. St. 9, ) Det er fyrste gong det blir lagt fram ei melding for Stortinget som tek for seg heile fag- og politikkområde til Landbruks- og matdepartementet. I følgje landbruks- og matministeren er dette ein omfattande melding som vil leggje føringar for heile verdikjeda i mange år framover. To av dei viktigaste måla i landbruksmeldinga er at sjølvforsyningsgraden skal oppretthaldast og at gardbrukarar skal ha same inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. Det er planlagt at Landbruksmeldinga skal handsamast i Stortinget den 12.april

11 NY FORSKRIFT OM KVOTEORDNINGA FOR MJØLK Landbruks- og matdepartementet har vedteke ny forskrift om kvoteordning for mjølk. Den nye forskrifta trådde i kraft 1. januar 2012 Det blir her sitert nokre hovudpunkt frå forskrifta. Melkeproduksjonen for hvert enkelt foretak og landbrukseiendom vil bare begrenses av omsetningsregioner og maksimalgrensen på liter kumelkkvote eller liter geitemelkkvote. Samdriftsregelverket videreføres som i dag. Kravet om at det må ha vært to års sammenhengende leveranse i løpet av de siste tre årene før kvoten kan selges, leies ut eller inngå i samdrift (leveransekravet) avvikles. Regelen gis imidlertid ikke tilbakevirkende kraft. Det blir lettere for nye produsenter å etablere seg. Foretak som ønsker å starte melkeproduksjon kan kjøpe kvote på det private markedet og over den statlige omsetningsordningen. Tilgjengelig statlig kvote skal heretter fordeles likt mellom kjøperne, men oppad begrenset til innmeldt mengde. Det åpnes for salg av deler av kvoten. Forskrifta inneberer for øvrig ein vidareføring av dagens ordning når det gjeld kvoteberekningsreglane, produksjonstak og dei geografiske rammene for produksjonen. Forskrifta får dermed i seg sjølv ingen konsekvensar for storleiken på mjølkekvotene for kvoteåret VEDLIKEHALD AV GJERDER Det er viktig å sikre eit godt vedlikehald av gjerder, slik at husdyr og vilt ikkje kjem til skade. Laus piggtråd og dobbeltgjerder er svært uheldig i så måte.

12 I Lov om dyrevelferd sin 15. Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger står det følgjande: Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er fortsatt lov å ha piggtråd i eksisterande, «gamle» gjerder, men det er ikkje lov å skifte ut gamal piggtråd med ny. FLISPRODUKSJON TALLEFLIS Med bakgrunn i innspel frå næringa vart det den 7. mars 2012 halde møte i høve til produksjon av talleflis. På møtet deltok Asbjørn Hansen v/ Midt-Troms Gårdsflis BA og Erling Skurdal v/nortura. Målsettinga med møtet var å innhente informasjon om kva for erfaringar Midt-Troms Gårdsflis har etter nokre års utprøving av grovflis i talle. Grovflis- langvedflis har vore nytta både til storfe og sau med gode erfaringar. Ein ser mange bruksområde for slik talleflis som t.d. bruk på uteareal/ i utegardar både for storfe og sau, plastring rundt fôrhekk/rundballekorg v/ utefôring og ved inngangsparti til fjøs der det ofte blir fuktig spesielt vår og haust. Bioforsk har gjennomført fleire forsøk i høve til talleflis både langvedflis og tverrvedflis. Målet nå er å få til noko utprøving og erfaringshausting i høve til å nytte talleflis langvedflis til utedrift på storfe og/eller for sau. MIDT-GUDBRANDSDAL INN PÅ TUNET Linda Myromslien startet i jobben som prosjektleder for Midt-Gudbrandsdal Inn på Tunet (Ipt) i januar Hun jobber nå med Ipt i 40 % stilling. Formålet med prosjektet er å stimulere til viderutvikling av eksisterende tilbud, samt bidra til at det blir opprettet nye samarbeidstiltak mellom kjøpere og tilbydere av Inn på tunet - tjenester i Midt-Gudbrandsdalen. Prosjekteiere er kommunene Nord- Fron, Sør-Fron og Ringebu, og prosjektet er finansiert gjennom BU-midler frafylkesmannen i Oppland, partnerskapsmidler fra Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal og deltakelse i styringsgruppa fra kommunene.

13 Kartlegging av eksisterende IPT tilbud: Det er i dag 11 gårdsbruk i Midt-Gudbrandsdalen som tilbyr Inn på tunettjenester. Det er laget en brosjyre hvor de fleste tilbyderne har presentert sitt tilbud. Inn på tunet løftet Midt-Gudbrandsdalen har til sammen fått ca kr fra Innovasjon Norge gjennom Inn på tunet løftet. Dette dekker 50 % av de budsjetterte kostnadene til kjøp av Ipt-tjenester i 2 år. Gjennom Ipt-løftet har kommunene disse tilbudene til utprøving: Nord-Fron: Tilbod til barn/unge på ettermiddager Sør-Fron: Tilbod til eldre og personer med demens 1 dag i uken Ringebu: Tilbod til barn/unge på ettermiddager Det er svært gode tilbakemeldinger både fra de som deltar på tilbudene, personalet og pårørende på alle tre prosjektene. En må derfor se på om dette kan bli permanente ordninger, og at det kan samarbeides mer på tvers av kommunegrensene. Nettverk for tilbydere: Oppland Inn på tunet som er et bransjenettverk for tilbydere ble stiftet i november Prosjektleder har deltatt i interimstyret for dette nettverket. Oppland Inn på tunet er inndelt i fire regioner, der Midt - og Nord- Gudbrandsdalen er en region. Kunne du tenke deg å jobbe med Inn på tunet? Det er ikke mange Inn på tunet tilbydere i Nord-Fron, men det har den siste tiden vært etterspørsel etter det. Har du gård i nærheten av Vinstra, har lyst til å ta i mot brukere på din gård ta kontakt med prosjektleder på tlf: / Du kan også lese meir om Inn på tunet på TILSKOTT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Tilskott til skogkultur Lauvrydding og avstandsregulering, tilskottsats 40 %. Markberedning, tilskottsats 40 %. Skogplanting (plantekjøp og plantearbeid), tilskottsats 20 %. Tilskott til vegbygging Det kan gjevast tilskott på inntil 40 % på vegprosjekt (skogsbilvegar), men for tilskott til bygging/ombygging av bruer kan Fylkesmannen i særlege høve vurdere høgare tilskottsats. For traktorvegar er maksimal tilskottsats 30 %.

14 Minimum anleggskostnad er kr , men det kan gjevast tilskott til velteplassar/snuplassar sjølv om anleggskostnaden er mindre. Når det gjeld prioritering mellom søknadar, vil tilskott til nyanlegg og opprusting av skogsbilvegar i hovudsak bli prioritert framfor tilskott til traktorvegar. Nytt tilskottsgrunnlag skogsbilveg fom 2012 Ny ordning gjeld for skogsbilvegar som held krava til gjeldande vegklasse, men der endra nedbørsmønster dei seinare åra har skapt behov for - Fleire og grøvre stikkrenner - Betre og djupare grøfter Det kan gjevast tilskott i storleiksorden %. Det er ingen nedre grense for tilskottsgrunnlag, men søknaden må vere av eit visst omfang. Tilskott til drift med taubane, hest o.a Tilskottsatsen til taubanedrifter for alle banelengder er kr. 115 per m 3. Tilskottsordninga omfattar bruk av taubane og slepebane. Drifta må vere godkjent på førehand av kommunen. Det er eit krav at areal med granbonitet blir tilplanta i driftsåret eller påfølgjande år. Furumark skal sikrast tilfredsstillande forynging. For hest ytast tilsvarande tilskott inntil kr. 35 per m 3. Tilskott til drift med taubane og hest gjeld for framdrivi vyrke som nyttast til industrielt formål. Tilskott til drift i mellomvanskeleg terreng Generelle reglar for tilskott: Alle drifter skal godkjennast på førehand av kommunen. Lilengda skal vere over 50 meter, og gjennomsnittleg helling over 40 %. Det gis ikkje tilskott til volum mindre enn 50 m 3. Tilskottet gis bare til vyrke som leverast for sal. Det er et vilkår at det blir sytt for tilfredsstillande framtidig forynging (naturleg eller ved planting). Tilskottet skal bare gis til drifter som fører til ei heilskapleg løysing for drift og behandling av driftsområdet og tilstøytande driftsområde.

15 Tilskottsatsar Motormanuell felling inn til hogstmaskin. kr 40 per m 3. (Det gis bare tilskott til det kvantumet som fellast motormanuelt). Motormanuell felling og vinsjing inn til hogstmaskin. kr 80 per m 3. Tilskott til drift med traktor og vinsj kr 80 per m 3. (landbrukstraktor / rammestyrt traktor). Heilmekanisert drift, Highlander m.m. kr 60 per m 3. Tilskott til uttak av skogsvyrke til skogsflis Ordninga skal stimulere sysselsettinga i skognæringa. Følgjande målgrupper kan søkje om tilskott: - Skogeigarar - Eigarar av landbrukseigedomar utan produktiv skog - Prosjekt der fleire skogeigarar samarbeider, kan søkje om tilskott etter nærare avtale med kommunen Søkjaren skal dokumentere driftskostnad og flissal. Det må difor ligge føre leveransekontrakt til energiføremål for det utdrivne vyrket, med mindre skogeigaren kan dokumentere at vyrket skal brukast til eigen energiproduksjon. Tilskottsatsar for 2012: - Grot (hogstavfall) 27 kr/lm 3 skogsflis - Førstegongstynning (heiltre) 43 kr/lm 3 skogsflis - Ungskogpleie (heiltre) 43 kr/lm 3 skogsflis - Lauvskoghogst (heiltre) 43 kr/lm 3 skogsflis - Kulturlandskapspleie (heiltre) 43 kr/lm 3 skogsflis - Vegkantrydding (heiltre) 43 kr/lm 3 skogsflis - Førstegongstynning (rundvyrke) 15 kr/fm 3 Ein gjer merksam på at det er avgrensa med midlar, og at den tilgjengeleg ramma kan gå tom midt i året. ENDRING AV ORGANISASJONSFORM FOR SELSKAP MED BEGRENSA ANSVAR (BA) Samvirkeloven set krav om at alle selskap med begrensa ansvar (BA) må endre organisasjonsform til samvirkeføretak (SA) og innrette seg etter reglane i den nye samvirkelova før 1. januar Når det gjeld skogsbilvegar er det utarbeidd mal for endring av organisasjonsform frå BA til SA, basert på normalvedtektene for skogvegforeiningar. Ta kontakt med skogbrukssjef for meir informasjon.

16 KADAVERHENTING Vi vil minne om ordninga med kadaverhenting. All kadaverhenting av storfe, småfe og gris er gratis for husdyreigaren. Telefon ved innmelding av kadaver er: KLAUVBOKS Klauvboksen som Landbrukssenteret har hatt til utlån var velbrukt og moden for utskifting. Det er nå skaffa ny klauvboks. Brukarar i Nord-Fron kan låne han utan avgift. Vi har òg ein eigen biltilhengar til å frakte han. Ta kontakt med Landbrukskontoret. RADIOBJØLLER Firmaet Telespor samarbeider med Telenor om sal og drift av eit peilesystem for beitedyr (sau storfe og hest). Radiobjøllene, ei plastkasse omlag 5 x 10 cm, plasserast i halsreima på utvalte individ. Radiobjølla inneheld ein posisjonspeilar som har kontakt med amerikanske navigasjons satellittar, ein mobiltelefon og ei klokke. Telefonen meldar automatisk tid og posisjon til ei sentral datamaskin. Dyret vises så på kart i bonden sin PC eller på mobiltelefonen. Systemet kan fjernjusterast gjennom eigaren sin PC. Ein av dei funksjonane som kan justerast på denne måten er lengda av intervall mellom kvar posisjonsmåling. Rapportering kan veljast mellom kvart 5. min. og ein gong pr. veke. Systemet er avhengig av at radiobjølla er i dekningsområdet for mobilnettet, men posisjonane blir lagra og meldes så snart dyret er i dekningsområdet. Det er oppgjeve at batteria tåler omlag 1000 meldingar. Systemet varslar heile tida batterispenninga. I tillegg til dei radiobjøllene som beitelaga disponerer, er apparata i fritt sal gjennom firmaet Telespor. Firmaet kan kontaktast via nettside, AVLINGSSKADE Sommaren 2011 vart jordbruksareal i Nord-Fron hardt råka av flaumen og dei store nedbørsmengdene. Mykje areal vart øydelagt og det vart dårlege avlingar. I alt 39 søknadar om erstatning ved avlingssvikt kom inn til kommunen. Søknadene vart behandla og sendt vidare til landbruksavdelinga hos Fylkesmannen. Alle søknadane er nok ikkje ferdig behandla frå fylke enda, men langt dei fleste skal nå ha fått svar på søknaden sin.

17 I tillegg kan ein orientere om at det kom ny forskrift om erstatning og tilskot ved klimabetinga skader i plante- og honningproduksjonen den 1.februar Forskrifta er ei oppfølging av dei vedtak avtalepartane gjorde om ordninga ved jordbruksoppgjeret i Med verknad frå same dato fastsett Statens landbruksforvaltning ei eiga forskrift om satsar og berekningsmetodar for erstatning og tilskot ved klimabetinga skader i plante- og honningproduksjonen. Ein må sjå desse to forskriftene i samanheng, og inneberer samla eit tydeligare og meir forutsigbart regelverk. NATURSKADE Heldigvis er dei aller fleste borti denne ordninga få gonger i løpet av si brukstid. Informasjonsbehovet er difor stort etter flaumsommaren I samråd med lensmannen tek vi difor med ein del informasjon om ordninga med hovudvekt på det som skal skje framover. Etter naturskadeloven skal naturskader takserast ved lensmannskjønn. Skadeomfanget sist sommar gjorde at ein del mindre skader er/blir utbetra etter rekning. Naturskadeordninga omfattar skader på objekt som det ikkje er mogleg å brannforsikre. Det aller meste av takseringsarbeidet er nå ferdig. Ei naturskadetakst går ut på å finne ut kva det vil koste å gjenopprette tilstanden før skada skjedde. Ein dårleg veg i utgangspunktet skal takserast attende til ein dårleg veg. Standardheving må kostast av den enkelte. Når lensmannskjønnet blir sendt til naturskadefondet, går det samtidig ein kopi av saka til skadelidne. Både naturskadefondet og den skadelidne har da 1 månad på eventuelt å krevje overskjønn. Dersom dette ikkje blir kravd av nokon part, blir saka behandla i Statens Landbruksforvaltning (naturskadefondet). Kvar enkelt får brev om utfall av saka. Dersom takserte skader bare omfattar eigen eigedom, blir erstatninga i dei fleste tilfelle; (takstbeløp eigenandel på kr) x 85 %. Ved forsikringsskade på same eigedom, er det som regel ein eigenandel på 8000 kr. I eit slikt tilfelle blir eigenandelen for naturskadeerstatninga 2000 kr. (Maks kr til saman). Det er klagerett etter forvaltningslova på vedtaket i Statens Landbruksforvaltning. Fristen er da 3 veker etter mottak av vedtaksbrev. Før erstatninga kan sluttutbetalast, stiller ordninga krav om at lensmannen attesterer på at alle takserte skader er ferdig utbetra. Synfaring for ferdigattestasjon er det umogleg å gjera om vinteren. Anmodning om forskott på delar av erstatningsbeløpet er difor det som kan utførast gjennom vinteren. Dersom for eksempel 50 % av takserte skader er utbetra, kan det anmodast om utbetaling av halve erstatningsbeløpet. Beskriv stutt kor stor del av totale skader

18 som er utbetra, og send det til lensmannskontoret; helst på e-post: Dersom dokumentasjon viser at alle takserte skader er ferdig utbetra, kan det anmodast om 90 % av erstatningsbeløp i forskott. Dei siste 10 % må stå att til ferdigsynfaring til våren. Mange har nå fått utbetalt forskott. Diverre er det slik at utbetalingsbilaget frå Statens Landbruksforvaltning viser bare eit beløp overført til konto. Det går altså ikkje fram av bilaget at utbetalinga gjeld forskott naturskadeerstatning. I enkelte tilfelle er også forskott utbetalt før vedtaksbrevet kjem. Når vedtaksbrevet kjem, er løyvd erstatningsbeløp mindre enn forventa. Utbetalt forskott må plussast på løyvd erstatning i vedtaksbrevet for å få rett beløp. Dette problemet er teke opp med naturskadefondet fleire gonger utan at det ser ut til å hjelpe. Når det blir vår og sommar: Ring lensmannskontoret på tlf.: evt. på e- post: post.midt-gudbrandsdal@politiet.no og bestill ferdigsynfaring når alle takserte skader er ferdig utbetra. NB: Arbeidsfrist er 3 år (står i vedtaksbrevet) MIDTDALSBONDEN Her kan du halde deg oppdatert på landbruket i Midt- Gudbrandsdalen. Midtdalsbonden er nettstaden der du kan finne nyheiter og stoff av interesse for landbruket. Du kan melde deg på e-postvarsling for aktuelle nyheiter. AGRONOMUTDANNING Oppland fylkeskommune vil også i år tilby agronomutdanning til vaksne i Oppland. Utdanninga er tilrettelagt for den som er i jobb og går på deltid over 2 år. Oppstart september Søknadsfrist er 1. juni For informasjon: Eller kontakt Opus Nord-Gudbrandsdal, tlf SKADEDOKUMENTASJON VED SKADER PÅ BUFE/ TAMREIN Statens naturoppsyn (SNO) utfører skadedokumentasjon ved skader på bufe/tamrein og kontroll av meldingar om spor og sporteikn etter store rovdyr. Dersom ein finn eit kadaver, uansett tilstand, der det er mistanke om at freda rovvilt har orsaka skada, skal det meldast frå til ein av SNO sine rovviltkontaktar så snart som mogleg. Dersom lokal rovviltkontakt ikkje er tilgjengeleg, kan den næraste i eit anna distrikt kontaktast eller gi melding direkte til SNO.

19 Lokal rovviltkontakt: Christen Bårdsløkken Lokal rovviltkontakt: Ivar Vassdokken Lokal rovviltkontakt: Amund Byrløkken Regionmedarbeidar rovvilt: Mogens Lorentzen Regional rovviltansvarleg: Espen Bø SNO-sentralt (sentralbord) Fylkesmannen i Oppland (sentralbord/rovvilttelefon) / TILSETTE - LANDBRUKSKONTORET Geir Johan Groven Skogbrukssjef / Eldri Siem Jordbrukssjef (vikar for Reidun Inger Tøfte) Nils Skurdal Fagkonsulent (måndag, tysdag) Ole Johan Kolseth Landbruksrådg (måndag, tysdag, onsdag) Ingebjørg Ekre Sekretær (annakvar tysdag, kvar onsdag og fredag) Linda Myromslien Sekretær (måndag, torsdag) LANDBRUKSSENTERET PÅ VINSTRA Landbrukssenteret på Vinstra er felles kontorstad for ulike offentlege og private tenester/rådgjevingsverksemd innan landbruket. Du kan tinge møterom på kveldstid (NB: hugs å ta kontakt med landbrukskontoret på førehand). Landbrukskontoret Norsk landbruksrådgiving Gudbrandsdal: Bjørn Lilleeng Eivind Bergseth Ingebjørg Ekre Fron Avløserlag Ruste Regnskap Veterinærvakta Fron Mjøsen Skog BA: Trond Wangen

20 Ronny Hagen Avsender /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgt Vinstra Vi ønskjer alle ei god påske!

21 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012 Vinterstemning i Øldalen Foto: Steinar Haugalien 2/2012 Desember Besøksadresse:

22 Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf: Faks: Søknad om produksjons- og avløysartilskot januar Statens landbruksforvaltning (SLF) ønskjer at fleire føretak skal søkje produksjonstilskot og tilskot til ferie og fritid elektronisk. Frå søknadsomgangen januar 2013 vil det i følgje SLF ikkje lenger bli sendt ut søknadsskjema på papir. Føretak som har søkt om produksjonstilskot minst ein av dei to siste søknadsomgangane vil få tilsendt kun informasjonsmateriell i posten. Dette er det m.a. informert om i rettleiingsheftet for som vart sendt ut i juli Landbrukskontoret vil difor oppmode alle som skal søkje om tilskot i januar 2013, om å sjekke at dei har dei kodane som trengs for å logge på Altinn. Dersom du ikkje har nytta elektronisk søknad før, bør du skaffe deg desse kodane før registreringsdatoen 1. januar Informasjonsbrevet frå SLF vil innehalde rettleiing til å logge på i Altinn. Den elektroniske søknaden vil innehalde førehandsutfylte opplysningar. Eigar av føretak kan delegere retten til å søkje elektronisk til t.d. ektefelle eller rekneskapsførar. Dei som får dokumentert utgifter til avløysar gjennom avløysarlaget må leggje inn dette beløpet for 2012 i søknaden. Dersom beløpet ikkje er endeleg klar for heile året, så legg inn ein ca. sum. Landbrukskontoret kan ta att søknaden frå systemet og leggja inn rett beløp når det ligg føre. Dersom du har arbeidsgivaransvar for avløysaren sjølv, må lønns- og trekkoppgåve vera rapportert inn til kommunekasseraren innan fristen som er 20. januar på papir, og 31 januar via Altinn. NB. Føretak som har gått ut av samdrift i 2012 har ikkje rett på eige avløysartilskot for 2012, men samdrifta som vart løyst opp i 2012 må søkje om sluttutbetaling av avløysartilskot for På nettstaden til Statens landbruksforvaltning ligg all informasjon om produksjonstilskot. Gå inn på Det er også lagt ut to filmar der, ein som syner kvifor ein skal søkje elektronisk, og ein som syner korleis ein skal gå fram for å søkje elektronisk. Desse vil også bli lagt ut på kommunen si heimeside. Viss du etter at du har søkt, meiner at noko kan ha vorte feil i den elektroniske søknaden du har levert, så kontakt landbrukskontoret og vi kan hjelpa til og rette opp att eventuelle feil. For dei som ikkje har høve til å søkje elektronisk, så er det mogleg å skrive ut ein papirsøknad frå nett, fylle ut og levere på landbrukskontoret. Denne papirsøknaden er ikkje førehandsutfylt. Landbrukskontoret kan også skrive ut papirsøknad frå nett. Ein viser elles til Veiledningsheftet frå SLF som vart sendt ut i juli Tilskot til grøfting: I Teknisk jordbruksavtale for 2012 vart det løyvd 100 mill. kroner i tilskot til drenering av tidlegare drenert jord. Løyvinga er øyremerkt eng og åkerkulturar.

23 Fylka vil få tildelt midlar i forhold til kor stort jordbruksareal dei har. Kor stort beløp Oppland vil få til fordeling i 2013 er ikkje avklara pr. d.d. Det er føreslege eit tilskot på kr pr. daa grøfta areal, og at ordninga skal bli forvalta gjennom den kommunale SMIL-ordninga. Forskrift, søknadsskjema og vidare prosedyrar er ikkje klare enda. Går du med planer om å grøfte sommaren 2013, kan dette planleggast med kart og kostnadskalkyle og vera klart til søknadsfristen for SMIL-midlar. Søknadsfrist for SMIL-middel er 15. april. Det er sett i gang arbeid med å utarbeide nye tiltaksstrategiar for SMIL. Faglaga er involvert i dette arbeidet. Søknad om BU-tilskot i 2013: Dersom nokon planlegg investeringstiltak som er relevante som søknad til Innovasjon Norge, bør søknad sendast inn/leverast landbrukskontoret så raskt som mogleg etter nyttår. Teikningar med kostnadsoverslag, avtale om jordleige og/eller mjølkekvote, driftsplan, dokumentasjon frå bank jf.lån, sjølvmelding og næringsoppgåve for dei 3 siste åra m.m. skal vera vedlagt søknaden. I tillegg til å søkje tilskot til tradisjonelt jordbruk er det også høve til å søkje tilskot til ulike tilleggsnæringar. Nytt Regionalt miljøprogram (RMP) for Oppland: Nasjonalt miljøprogram var ferdig den 1.nov Fylkesmannen i Oppland er nå i gang med å få utarbeida eit nytt RMP for Oppland. Forslag til nytt regionalt miljøprogram blir sendt på høyring i løpet av januar. Det ligg ein del endringar i miljøprogrammet og det er derfor viktig å engasjere seg. Frå søknadsomgangen aug skal det søkjast elektronisk på regionalt miljøtilskot. Diverse: Landbruksvikarane kan bli nytta av alle med rett på ferie- / fritidstilskot. Ordninga er eit spleiselag mellom stat og gardbrukar, og det er Fron avløserlag som organiserer og driftar ordninga. Du treng ikkje vera medlem av avløysarlaget for å nytte ordninga. For meir informasjon, kontakt Fron avløserlag på tlf Mange har vorte tildelt nye adresser i året som har gått. Dette blir ikkje automatisk endra i Enhetsregisteret. Difor må ein sjølv melde frå om endra adresse for sitt føretak direkte til Enhetsregisteret i Brønnøysund, dvs. eller tlf Beitelag som ikkje har fått endra organisasjonsform må få gjort dette innan Syner til skriv som Fylkesmannen har sendt til beitelaga ved fleire høve. Midtdalsbonden inn i framtida landbruksprosjektet for Midtdalen. Marthe Norbye Dybos er tilsett som prosjektleiar. Mattilsynet skriv på sine heimesider at dei kvite øyremerka som har vore brukt til å merke storfe når dei skiftar eigar, blir historie frå 1. januar Storfe skal nå berre ha opphavsmerke, også når dei blir flytta frå ein buskap til ein annan. Storfe som er merka med kvitt tilleggsmerke før 1. januar 2013, kan behalde dette merket så lenge det står i den besetningen der det vart merka med det kvite merket. Storfe skal nå berre ha opphavsmerke, også når dei blir flytta frå ein buskap til ein annan. Storfe som er merka med kvitt tilleggsmerke

24 før 1. januar 2013, kan behalde dette merket så lenge det står i den besetningen der det vart merka med det kvite merket. Avsendar /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgata Vinstra Som ein konsekvens av desse nye rutinane, så vil web-innmelding av storfè og kalv i desember 2012, for levering på 2013, bli sperra i til etter nyttår. Kontakt medlemssenteret ditt for innmelding resten av Dei nye merkereglane gjer det ekstra viktig å rapportere raskt og riktig til Husdyrregisteret. Ver difor svært nøye med å registrere riktig i Husdyrregisteret innan fristen på sju dagar. Tilskott til tømmerdrift i mellomvanskeleg terreng: Tilskottssatsane er betydeleg auka for både gran og furu i 2013: Tilskotssats pr. m 3 Tiltak Furu Gran 1. Motormanuell felling til hogstmaskin (bare virke som blir felt motormanuelt) 60,- 50,- 2. Motormanuell felling og vinsjing til hogstmaskin 130,- 100,- 3. Drift med traktor og vinsj (landbrukstraktor/rammestyrt traktor) 130,- 100,- 4. Heilmekanisert drift (Highlander m.m.) 60,- 50,- Endring av organisasjonsform skogsvegforeiningar: Frist for å endre organisasjonsform er Tilskott til nybygging/opprusting av skogsvegar: Frist for å søke om tilskott, for å bli med i første tildelingsrunde, er Nye skogbruksplanar: Planane blir sendt til skogeigar i desember 2012 og januar 2013.

25 VI ØNSKJER ALLE EI RIKTIG GOD JUL! INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2013

26 Muvatnet 1/2013 Mars Foto: Ingebjørg Ekre Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf: Faks: INNHALD Søknadsfristar 3 Bygningsteknisk planlegging 4 Bygdeutviklingsmiddel Landbruksfondet i Nord-Fron 7 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 8 Produksjonstilskot (PT) 9 Gjødslingsplan 11 Regionalt miljøprogram for Oppland (RMP) Jordlova 12 - Deling 12 Odelslova 8 og Innføring av beitekrav for storfe i lausdrift 13 Gardskart 13 Gamle utskiftingskart i Nord-Fron 14 Jordsmonnkartlegging Bygging av ny E6 14 Tallefjøs 14 Landbruksprosjektet Midtdalsbonden inn i framtida 16 Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet 17 Vedlikehald av gjerder 17 Inngjerding av fritidseigedomar/storleik på bustadhus, seter 18 Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 18 Nye skogbruksplanar i Nord-Fron og miljøregistrering i skog 20 Oppfølging av nye skogbruksplanar i Nord-Fron kommune 20 Langsua nasjonalpark 21 Motorferdsel i utmark 22 Kadaverhenting 24 Klauvboks 24

27 Midtdalsbonden 25 Agronomutdanning 25 Skadedokumentasjon ved skader på bufe/tamrein 25 Utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) 26 Tilsette landbrukskontoret 27 Landbrukssenteret på Vinstra 27 SØKNADSFRISTAR Tilskot til avløysing ved ferie og fritid: Søknadsfrist: 20. januar. Produksjonstilskot i jordbruket: Areal- og kulturlandskapstilskot, tilskot til husdyr m.m. Søknadsfristar: 20. januar og 20. august. Regionale miljøtilskot i jordbruket (RMP): Tilskot til: Kulturlandskap (regionalt prioriterte kulturlandskap/ skjøtsel av bratt areal/drift av beitelag/beite i utmark m.m.), biologisk mangfald (utvalte naturtyper, prioriterte naturverdiar, husdyr m.m.), kulturmiljø/kulturminne (setring/automatisk freda kulturminne), avrenning til vassdrag og plantevernmiddel. Frå i år skal det leverast elektronisk søknad. Søknadsfrist: 20. august. Tilskot til investeringstiltak i beiteområde: Søknadsfrist: 1. mars. For 2013 er det oversendt søknader frå fem beitelag til fylkesmannen i Oppland. Det er fylkesmannen som gjer endeleg vedtak og løyver tilskot. Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL): Søknadsfrist: 15. april. Landbruksfondet i Nord- Fron kommune: Søknadsfrist: 20. august.

28 Erstatning vinterskade på eng: Frist for endeleg søknad er 15. juli. Det skal meldast frå til landbrukskontoret så snart skadane blir oppdaga, og i god tid før utbetring startar. Erstatning avlingsskade: Frist for endeleg søknad er 31. oktober. Det er svært viktig at skader blir meldt til landbrukskontoret så snart dei har oppstått. Erstatning for rovdyrskader på husdyr: Søknadsfrist: 1. november. Søknaden skal sendast til Fylkesmannen si miljøavdeling. Tilskot til avløysing ved sjukdom: Ordninga gjeld avløysarutgifter ved sjukdom, svangerskap/fødsel, adopsjon, brukars dødsfall, sjukdom hos ungar, repetisjons-, heimeverns- og sivilforsvarsøving. Søknadsfrist er 3 mnd. etter siste dag med rett til tilskot. Ved delutbetaling må det og leverast søknad seinast 3 mnd. etter siste dag i perioda som det vert søkt om tilskot for. Søknad om tidlegpensjon til jordbrukarar: Einbrukarpensjon ved fylte 62 år og tobrukarpensjon når ektefellen har fylt 57 år. Behandlast fortløpande. Praktikantordninga i landbruket: Behandlast fortløpande. Leige og sal av mjølkekvote: Frist for å selje eller leige ut geitmjølkekvote er 1. august. Frist for å selje eller leige ut kumjølkkvote er 1. oktober. Kjøp av mjølkekvote: Frist for kjøp av geitmjølkekvote (statleg kvotekjøp) er 1. oktober. Frist for kjøp av kumjølkkvote (statleg kvotekjøp) er 1. desember. Alle andre endringar i kvoteforhold: Andre endringar i kvoteforhold omfattar alle andre endringar enn sal, kjøp og kvoteleige, og må søkjast om innan 1. desember for geitmjølk og 1. februar for kumjølk. Fron Avløserlag Avløysarlaget har 3 landbruksvikarar som skal nyttast ved akutt sjukdom etc.

29 Landbruksvikarane kan bli nytta av alle med rett på ferie- fritidstilskot. Landbruksvikarordninga blir administrert av Fron Avløserlag, tlf.nr BYGNINGSTEKNISK PLANLEGGING Det er fleire som tilbyr tenester i samband med teikning/planlegging av ny driftsbygning/fjøs. Norsk Landbruksrådgiving er ein «nøytral» instans for byggteknisk planlegging. Planleggjarar i vår region er: Einar Dobloug, tlf , einar.dobloug@lr.no Øyvind Schiager, tlf , oyvind.schiager@lr.no Grønt nummer: For meir informasjon: BYGDEUTVIKLINGSMIDDEL Utmåling og prioritering av bygdeutviklingsmiddel for 2013 i Oppland vart vedteke i styremøte den Innovasjon Norge fastset følgjande målgruppe for BU-finansiering: Dei som eig/driv og bur på ein landbrukseigedom kan søkje BU-finansiering. Alle medlemmer av brukarfamilien kan tildelast BU-midlar, men ikkje dei som har flytta frå garden. Også den generasjonen som ikkje eig garden kan søkje om finansiering. Dei som bur på gardstun der jord og skog er skilt frå, kan ikkje få BU-finansiering. Unntaket frå dette er tilleggsnæring der ressursar frå landbruket blir foredla lokalt. Innovasjon Norge fastset følgjande regel for oppstart av arbeid før BUfinansiering er gjeve: Tiltak som er starta opp før søknaden om BU-finansiering er behandla, kan bli avslått med dette som grunngjeving dersom det ikkje er gjeve løyve til igangsetting frå Innovasjon Norge. Følgjande hovudreglar gjeld for tildeling av BU-midlar for 2013: Etablerarstipend Maksimalt kr pr. etablering (utviklings- og etablerarfase). Normalt 50% stipend av godkjent kostnadsoverslag, unntaksvis opp til 75%. Eige arbeid kan godkjennast med inntil 3 mnd (450 timar) i utviklingsfasa og 6 mnd (900 timar) i etablerarfasa. Verdi av eige arbeid kan godkjennast med inntil kr. 300 pr. time. Bedriftsutviklingstilskot Inntil 50 % tilskot av godkjent kostnadsoverslag.

30 Investeringsstøtte Utmåling av investeringstilskot: - Godkjend kostnad opp til kr 1 million for søkjarar som har overteke garden i løpet av dei siste fem åra: Inntil 30 %. - Godkjend kostnad opp til kr 1 million for søkjarar som er under 35 år ved søknadstidspunktet: Inntil 30 %. - Godkjend kostnad opp til kr 1 million for andre søkjarar: Inntil 25 %. - Godkjend kostnad ut over kr 1 million: 10%. - Maksimalt investeringstilskot: kr Godkjent kostnadsoverslag inntil 1 million for økologisk produksjon: Inntil 30 %. Utmåling av rentestøtte: - Rentestøtte kan tildelast for eit lån inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. - Høgaste berekna lånegrunnlag for utmåling av rentestøtte blir sett til kr 6 millionar. - Rentestøtte blir utbetalt fyrst når tiltaket er sluttgodkjent. Støtta blir fordelt over 15 år. Tilskot ved generasjonsskifte: - Godkjent kostnadsoverslag inntil kr Tilskot med inntil 40 %. Maksimalt tilskot kr Tilskotet er med tanke på mindre investeringar (restaurering av gamle fjøs, tilkomstveg m.m.) Søkjar må ha overteke eigedomen (i form av tinglyst skjøte) i løpet av dei siste 5 åra og vera under 35 år. NYTT: Tilskot til auka bruk av tre i større landbruksbygg Ut i frå eit ønske om å binde meir CO 2 i form av tre i bygningar, kan det gjevast tilskot frå investeringsmidla til driftsbygningar i landbruket der det blir brukt frå 30 m 3 trelast eller meir. Tilskotet utgjer kr. 500 pr. m 3 trelast som skal nyttast i bygget. Det kan løyvast inntil kr og tilskotet kjem i tillegg til vanleg investeringstilskot. Kvart bruk kan over ein periode på 5 år maksimalt tildelast kr i investeringstilskot. Dette omfattar også bruket sin del av fellestiltak som t.d. samdrifter. Det kan gjerast unntak i spesielle saker. Utmåling av tilskot der investeringa blir gjort i fleire byggjetrinn skal ein sjå under eitt. Det blir ikkje gjeve støtte til innkjøp av livdyr av noko slag.

31 Det er viktig å starte planlegginga tidleg dersom ein ønskjer å søkje BU-middel. Til søknaden om BU-middel skal det mellom anna liggje ved detaljerte planar, kostnadsoverslag, driftsplan, avtale om jordleige, avtale om leige av mjølkekvote m.m. Søknaden blir senda til landbruksforvaltninga i kommunen, som vanlegvis gjev uttale til søknaden før søknaden blir vidaresendt til Innovasjon Norge for behandling. Det er ein fordel å sende søknadene så tidleg som mogleg på nyåret. Dette gjeld spesielt søknadar til tradisjonelt jordbruk. Midlane for tilleggsnæringar blir vanlegvis ikkje brukt opp like tidleg. Innan tradisjonelt jordbruk blir følgjande saker prioritert (NYTT) : - Byggjearbeid for å oppretthalde og utvide eksisterande produksjon, innan både tradisjonelt landbruk og bygdenæringar, tilpassa ressursgrunnlaget og marknaden. - Byggjearbeid for å oppretthalde og utvide økologisk produksjon. - Oppstart av grovfôrbasert husdyrhald tilpassa ressursgrunnlaget og marknaden. - Naudsynt byggjearbeid på storfe på grunn av krav i forskrifter om hald av husdyr og mjølkebehandling. - Etablerartilskot ved generasjonsskifte. - Bygningsmessige investeringar for lagring av grønsaker, poteter, urter og korn der det er inngått avtale om levering. - Byggjearbeid for nye produksjonar/nisjeprodukt der det er marknad for produkta. - Rentestøtte på lån til grøfting og nydyrking. - Byggjearbeid for kraftfôrkrevjande produksjonar innan konsesjonsgrensene og tilpassa marknaden. Søknader frå kvinner, ungdom og økologisk produksjon skal prioriterast. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom de har tenkt å søkje om BU-midlar. Hittil i år har det vore svært stor interesse for å søkje om tilskot og rentestøtte til utbygging i tradisjonelt jordbruk. NB! Dersom de planlegg å søkje BU-midlar bør de som nemnt starte i god tid. Informasjon og søknadsskjema finn de også på heimesida til Innovasjon Norge: Lån til landbruksformål Innovasjon Norge har eitt av dei gunstigaste lånetilboda i marknaden til landbruk og landbruksrelaterte næringar. For meir informasjon gå inn på heimesida til Innovasjon Norge.

32 LANDBRUKSFONDET I NORD-FRON Tilskot frå det kommunale landbruksfondet kan delast ut til lag eller sams tiltak der dei interesserte er jord- og skogbrukarar og tiltaket har til formål å fremje jordbruket og/eller skogbruket innan kommunen. Dei kan og delast ut til einskilde innan kommunen når tiltaket fremjar jordbruket og/eller skogbruket. Aktuelle føremål er m.a. søknader om tilskot til kjøp av mjølkekvote (både statleg og privat), nydyrking, tilskot til mindre ombygging m.v. av fjøs, etableringstilskot til ny drift på nedlagt gardsbruk, landbruksveg m.m. Det er utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) som forvaltar fondet. Søknad om tilskot frå landbruksfondet skal sendast Nord-Fron kommune. Søknaden skal innehalde godkjent plan og kostnadsoverslag. Merk: Tiltaket skal ikkje vera sett i gang før søknaden er godkjent. Søknadsfrist er Innlevering av kvittering til landbrukskontoret for kjøp av mjølkekvote i sals - og kjøpsomgangen 2012 skjer fortløpande og seinast 20. august 2013.

33 Megardsflåtten Foto: Ingebjørg Ekre TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Forskrifta gjeld for prosjekt/tiltak på landbrukseigedomar, samt i område verna etter lov om naturvern og lov om kulturminne. Søkjar må anten vera eigar av landbrukseigedomen, og/eller leigar eller organisasjon som har fullmakt frå grunneigar. SMIL- ordninga omfattar både restaurering av freda/verneverdige bygningar, kulturlandskapstiltak og tiltak for å redusere forureining frå jordbruket. Tilskotet skal gå til tiltak utover det som kan forventast med vanleg jordbruksdrift. Tilskotsordninga skal ikkje vere finansieringskjelde for privat bustad eller hytte. Det blir ikkje gjeve tilskot til standardheving. Tiltaksstrategiane for SMIL vil bli vidareført også i Arbeidet med å revidere tiltaksstrategiane starta opp før jul i Ein måtte avvente vidare arbeid pga. at Regionalt miljøprogram (RMP) ikkje var ferdig. Tiltaksstrategiane vil bli revidert i løpet av 2013 og samordna med nytt RMP. Faglaga deltek i arbeidet med å utarbeide nye strategiar. Søknadsfrist: for SMIL-middel. Nærare informasjon og søknadsskjema får de ved å kontakte Landbrukskontoret i Nord-Fron, tlf Søknadsskjema er òg å finna på under landbruk, samt på heimesida til Statens landbruksforvaltning. Dei siste åra har det vore løyvd SMIL-midlar til Norsk landbruksrådgiving sitt forsøk «Hvordan holde bestand av vånd (Arvicola terrestris) under økonomisk skadeterskel for landbruket». Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen og Oppdal Landbruksrådgiving har gjeve ut eit småskrift: Vånd og våndskader, problem og forslag til tiltak. Småskriftet er å få hjå lokal landbruksrådgiving og på landbrukskontoret. Tilskot til grøfting ein del av SMIL-ordninga I samband med jordbruksforhandlingane i 2012 vart det avsett 100 millionar til grøfting av jordbruksareal. Tilskot til grøfting skal leggjast under SMILordninga. Oppland fylke har fått tildelt kr. 9,2 millionar, men midla er ikkje fordelt utover til kommunane. Areal nytta til produksjon av korn, poteter og grønsaker skal vektleggjast dobbelt. I skrivande stund er ikkje alt klarlagt, og vi ventar fortsatt på forskrift jf. ordninga og kor stort beløp som blir tildelt Nord- Fron. PRODUKSJONSTILSKOT (PT)

34 Ved søknadsomgangen for PT i januar 2013, søkte 86 % av søkjarane i Nord- Fron elektronisk. I tidlegare år har prosenten vore på ca. 12 %. Ros til søkjarane i Nord-Fron som har teke utfordringa med elektronisk PT- søknad på strak arm! Det vil ikkje bli sendt ut papirsøknad ved søknadsomgangen i august Når du skal levere elektronisk søknad om produksjonstilskot, går du inn på og trykker på Produksjonstilskot. Da kjem du inn på Altinnportalen og kan logge deg inn med eingongskode frå Altinn-brev, eller med BankId. Når du har fylt ut søknaden og til slutt trykker Send søknad, har landbrukskontoret tilgang til den med det same. Viss du meiner at noko har vorte feil i søknaden kan du kontakte landbrukskontoret og eventuelt få retta opp dette. Som ved søknadsomgangen i januar, så vil landbrukskontoret ha pc til disposisjon for dei som ønskjer å kome innom kontoret og få hjelp til å søkje. Du må ta med kodebrev eller BankId. Det er også mogleg å skrive ut ein papirsøknad frå nett, og levere landbrukskontoret. I august er det ein meir omfattande søknad enn i januar, og vi gjør merksam på følgjande: Areal: Den elektroniske søknaden ligg preutfylt med arealtal frå i august Har du ikkje endringar på areal i år så kan du bruke dei same tala som dei preutfylte. Viss det er endringar i areala, t.d. ny leigd jord, så er det viktig å vera nøye med å legge inn rett gards- og bruksnummer, med nøyaktig arealtal fordelt på ulike vekstar. Grønfòrvekstar skal skillast ut frå vanleg engvekst. Dette er viktig dersom det blir søkt om tilskot til endra jordarbeiding (RMP) for slike vekstar. Dyr: Alle dyr skal førast opp på dyretellinga. Dyr som går på beite i minst 12 veker, skal også førast opp under dyr på beite. Dei dyra som går på utmarksbeite i minst 5 veker skal i tillegg førast opp under dyr på utmarksbeite. Sports- og hobbyhester som etter skriftleg avtale beiter på innmark som føretaket disponerer kan førast opp på søknaden. Skriftleg avtale må sendast som vedlegg til søknaden. Grovfòrsal: Ved sal av grovfòr er det eit krav at grovfòret skal vera gjort lagringsdyktig før det blir teke ut frå seljar sitt lager, og fòret skal seljast for rekningssvarande pris. Er ikkje desse krava oppfylt, er det å rekne som jordleige. Landbruksmyndigheitene vil også i 2013 ha eit fokus på at jordbruksareal blir halde i hevd.

35 Utsending av søknadsmateriale og tilskotsbrev for produksjonstilskot blir gjort med bakgrunn i adressa til føretaket. Det same gjeld sentral utsending til beitelaga. Difor er det viktig at alle oppdaterer adressa til føretaket sitt i Enhetsregisteret. Dette kan gjerast via altinn.no og Samordna registermelding eller kontakte landbrukskontoret for skjema. Miljøplan: Alle føretak må ha miljøplan trinn 1 for å ta i mot fullt produksjonstilskot. Miljøplanen består av: Kart over jordbruksareala føretaket disponerer Gjødslingsplan med gyldige jordprøver, og eventuell sprøyteplan Sjekkliste med rettleiing Plan for gjennomføring av tiltak (dersom det er manglar ved utfylling av sjekklista) Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Sjekklista og eventuell tiltaksplan skal vera utfylt innan 15. november kvart år. Den skal oppbevarast på føretaket og vera tilgjengeleg for kontroll i 10 år. Dokumentasjon på gjennomførte tiltak skal ligge føre rett etter at dei er utført. GJØDSLINGSPLAN Gjødslingsplanen skal vanlegvis oppdaterast kvart år. Unntak er dei føretaka som disponerer husdyrgjødsel frå mindre enn 5 gjødseldyreiningar (t.d. 5 mjølkekyr, 8 ammekyr, 35 vinterfôra sauer), med ei enkel driftsform, dvs. at gjødslingsbehovet varierer svært lite for dei einskilde skifta frå år til år. For desse kan gjødslingsplanen vare i inntil 5 år når dette er godkjent av kommunen. Jordprøvene kan vare maksimalt 8 år for dei som har årleg gjødslingsplan. Ein vil derfor minne om at de må oppdatere gjødslingsplanane for neste sesong. REGIONALT MILJØPROGRAM FOR OPPLAND (RMP) Nytt Nasjonalt miljøprogram vart senda ut den 1.november i Med bakgrunn i det nasjonale programmet er det utarbeidd nytt regionalt

36 miljøprogram for Oppland (RMP) som i desse dagar blir vedteke. RMP for Oppland må ta omsyn til sentrale føringar, noko som har ført til ein del endringar i høve til eksisterande program. Tilskot til å bruke gjetar og vedlikehald av sperregjerde blir fjerna, men som ein viss kompensasjon blir det lagt inn eit dyretilskot i staden. Kor stort dette dyretilskotet blir er ikkje vedteke enda, men Fylkesmannen i Oppland er orientert om at denne endringa vil kunne få til dels store konsekvensar for ein del beitelag som nyttar gjetar i drifta. Tilskot til beiting av bratt areal har også vore drøfta ein del og det er ikkje teke noko endeleg avgjerd om korleis ordninga blir. I nytt regionalt miljøprogram er det lagt opp til at ein del av midla skal gå til prioriterte område, noko som gjeld både i høve til kulturlandskap og forureining/avrenning til vassdrag. Tilskot til setring og skjøtsel av stølsvoller blir som tidlegare. Som nemnt under punktet søknadsfristar blir det frå august 2013 lagt opp til at det skal søkjast elektronisk på RMP-tilskot og det er oppretta ein sentral meny som skal brukast. Det vil også bli senda ut informasjon frå Fylkesmannen i høve til søknad om RMPtilskot. JORDLOVA 12 - DELING Landbruks- og matdepartementet har i brev datert sendt på høyring forslag til endringar i jordlova 12 deling. Forslaga til endring av jordlova 12 deling, er ei oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (Landbruksmeldinga) der Regjeringa mellom anna set fram forslag om å lempe på delingsføresegna i jordlova. Landbruks- og matdepartementet har utarbeidd eit forslag der målsettinga er å gje kommunane eit større handlingsrom til å tillate frådeling ut i frå dei konkrete utfordringane som er i området der eigedomen ligg. Utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) behandla saka, sak 022/13 i møte den og det er senda høyringsuttale frå Nord-Fron kommune. Ein vil koma attende med nærare informasjon når ev. endringar i 12 føreligg. ODELSLOVA 8 OG 31 Landbruks- og matdepartementet har i brev datert sendt på høyring forslag til endringar i lov nr 58 om odels- og åsetesretten (odelslova). Forslaga er ei oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (Landbruksmeldinga). Landbruks- og matdepartementet foreslår to endringar i odelslova. Departementet foreslår endringar i odelslova 8, fyrste ledd (Kven som har odelsrett). Forslag til endringar går ut på å innskrenke odelskrinsen, slik at berre

37 barn av eigar med odelsrett kan ha odelsrett. Dette gjeld nåverande og tidlegare eigarar. I tillegg foreslår departementet, på bakgrunn av uttala til Lovavdelinga i Justisdepartementet, at barnebarn av siste eigar med odelsrett skal ha odelsrett. Dersom forslag til lovendring blir vedteke blir nevøar og nieser fjerna frå odelskrinsen. Vidare foreslår departementet, som ei oppfølging av landbruksmeldinga, å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjering ved overtaking av tilleggsjord til landbrukseigedom. LUM behandla saka, sak 023/13 i møte den , og det er senda høyringsuttale frå Nord-Fron kommune. Ein vil koma attende med nærare informasjon når ev. endringar i odelslova føreligg. INNFØRING AV BEITEKRAV FOR STORFE I LAUSDRIFT Innføring av beitekrav for storfe i lausdrift vart utsett med eitt år og trer dermed i kraft 1.januar Nokre produsentar har ikkje høve til å sleppe dyra på beite og vil dermed kunne ha behov for å nytte luftegard eller ev. søkje dispensasjon frå kravet. Det er ikkje klarlagt kva for krav som blir stilt til bruk av luftegard og kva for særlege tilhøve som ev. må liggje til grunn for dispensasjon. Krav om fri mosjon vart fastsett i Forskrift om hald av storfe, Hovudregelen er at storfe (unntak oksar) skal ha tilgang på beite minst 8 veker om sommaren. Dersom beite ikkje er tilgjengeleg kan luftegard nyttast. Arkivfoto GARDSKART Oppdaterte gardskart er å finne på internettsida

38 Markslagsendringar registrert i 2012 er nå ferdig digitalisert, og endringar vil framgå av dei respektive gardskart. Det same gjeld kjøp/sal av areal ut frå tinglyst skjøte. For å ha eit så oppdatert kartgrunnlag som mogleg, er det viktig at alle melder frå til landbrukskontoret om endringar som skjer i form av nydyrking, beiterydding, attgroing av jordbruksareal m.m. Hugs at dette har betydning for tilskotsberettiga areal. Meld også frå dersom du meiner det er feil i kartet. Dette gjeld både arealressurs - og eigedomsgrenser. Landbrukskontoret står til teneste for utskriving av ferske gardskart både på eigen gard og leigd areal. Nytt i 2013: Skog og landskap skal dette året gjennomføre såkalla periodisk ajourhald av arealressursgrenser i kommunen. Dette vil i praksis si at dei bruker dei nyaste tilgjengelege flybilder som grunnlag for eventuell retting av arealressursgrensene. Sist dette vart utført i Nord-Fron, var når gardskarta kom i 2004/2005. GAMLE UTSKIFTINGSKART I NORD-FRON Dersom de har liggjande gamle utskiftingskart med beskrivelse ønskjer kommunen å vere behjelpeleg med kopiering og arkivering av desse. Det er viktig at gamle kart blir teke vare på digitalt/ ev. som kopiar til felles føremål for framtida. JORDSMONNKARTLEGGING Sommaren 2012 vart det ikkje utført noko jordsmonnkartlegging i kommunen. Pr. dag dato står det att om lag 13 km 2. Det er planlagt at Norsk institutt for skog og landskap skal kartleggje 5 km 2 sommaren Det er innmarksareal inkludert beite som blir kartlagt. Kva område som skal kartleggjast blir bestemt seinare. BYGGING AV NY E6 I samband med bygging av ny E6 vil ein oppmode eigarar av berørte landbrukseigedomar om å vere merksam på ulike tilhøve som restaurering av jordbruksareal/ tap av dyrkingspotensiale, legging av jordkabel, vasskjelder, spreiing av ugrasfrø og uønskt organismar, jordpakking m.m.

39 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen med bistand frå landbrukskontora i midtdalen arrangerer fagmøte om nemnte problemstillingar i Ringebu den Fagmøtet vil bli annonsert seinare. TALLEFJØS Tallefjøs billig å bygge og dyre i drift? Av Bjørn Lilleeng I det siste året har Landbruksrådgivinga satt fokus på talle til småfe og storfe. Vi har lært mye, men det er ikke lett å gi en fasit som passer for alle. Tallefjøs er rimelige, enkle å bygge og fleksible, men er dyrere å drifte enn fjøs med kjellere. Tidshorisonten vil telle. Bygger du for at fjøset skal brukes i mange år, kan det lønne seg å bygge fjøset med kjeller eller med skrapeareal der møkka blir lagret i en kumme ute. Skal fjøset bare brukes i noen år, kan det lønne seg å velge en talleløsning. Under har vi satt opp en del punkter som bør tenkes gjennom før en starter: 1. Mange har erfart at det er lettere å få ei talle til å «brenne» dersom en får lov til legge talla rette på bakken og slippe å støpe golv. Dette er altså en viktig suksessfaktor. Dersom talla legges på grov masse (et tjukt lag med grus eller stein), vil eventuell overskuddsvæske sige ned og talla blir luftig og gjærer bedre enn om en har støpt golv. Bioforsk har prøvd å samle opp drensvæske ved å legge ned en plastikkduk. De fant ikke noe sigevæske, men massen over var fuktig. 2. Hva er best å bruke som strø? Kutta halm, sagflis, kutterflis eller grovflis? Dette er ikke godt å si noe bestemt om. Det blir hevdet at kuttet halm har bedre sugeevne enn lang halm. Noen medlemmer advarte mot å satse på halm på grunn av prisen. I vårt område er det så lite korndyrking at det ikke er lett å få tak i rimelig halm. Når halmprisen blir like dyre som rundballer og du bruker kr/år for å skaffe halm til strømateriale sier dette alt. Og halm har en alternativ verdi som fôr til ammeku osv.! De ville heller ha bygd med kjeller og hatt spalteplank, skrapeareal e.l.. Sagflis blir også fort dyr og er etter hvert vanskelig å skaffe. Et medlem i

40 Skåbu bruker først et lag med bark før han kjører på sagflis. Barken er rimeligere enn flisa. Du kan også hogge kantvirke o.l. og leie noen til å hogge dette til strø- og komposteringsmateriale. I utenlandske forsøk blir det hevdet at det er viktig at flisa var så tørr som mulig. I Nord-Norge har de derimot funnet ut at det er fint å hogge og flise opp løvvirke midtsommers. Det er da mye sukkerrik sevje som gjør at talla «brenner» lettere enn om virket er tørt. Hele trær med kvist og løv hogges. 3. Dyretettheten betyr mye for om talla blir et godt liggemateriale for dyra. Ett forsøk i regi av Bioforsk måtte avbrytes på grunn av at det ble for møkkete og klinete for dyra. 4. I et sauefjøs der dyra fôres inne, men har mulighet til å gå ut, blir belastinga mindre og forholdene inne bedre. Om det i framtida kan komme noen krav til utegangerdrift kjenner vi ikke til. 5. For å få ned prisen går det an å ha talle på liggearealet og støpt golv med skrape eller spalter/rister på arealet ved fôrbrettet. 6. Har du blautgjødselkjeller fra tidligere og bygger deg et tallefjøs, må du ha et annet utstyr for få kjørt ut talla, for å spavende haugen ute og for å spredning. Noen velger å kjøre ut den halvferdige talla og pløye den ned. 7. Hvordan nitrogentapet er ved talleløsninger i forhold til blautgjødsel er noe usikkert. Må talla ligge ute i flere år for å etterkomposteres før spredning, risikerer en at mye tapes til lufta i form av ammoniakk osv. LANDBRUKSPROSJEKTET MIDTDALSBONDEN INN I FRAMTIDA Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal har starta opp eit 3-årig landbruksprosjekt. Prosjektleiar Marthe Norbye Dybos starta i stillinga den 1.mars. Det er oppretta ei styringsgruppe for prosjektet som består av følgjande 6 representantar: Erik Odlo (Ringebu, styreleiar), Terje Sørlie (Nord-Fron, nestleiar), Ole Tvete Muriteigen (Sør-Fron), Wenche Kvebu (Sør-Fron), Hans Amund Braastad (Ringebu/Fåvang), Geir Grosberg (Nord-Fron). Informasjon om landbruksprosjektet er lagt ut på heimesida til Midtdalsbonden, Det er nå planlagt ei oppstartssamling på Rudi Gard den 3. april og invitasjon er vedlagt under.

41 MIDT-GUDBRANDSDAL INN PÅ TUNET Prosjektet Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet ble avsluttet i oktober Det er nå gårder i midtdalen som tilbyr Inn på tunet tjenester i en eller annen form. Som et resultat av IPT-løftet er det flere tilbud som nå er kommet over i ordinær drift. Dette er svært gledelig! Fra 1.januar 2014 må man være godkjent av Matmerk for å kunne bruke betegnelsen «Inn på tunet». Foreløpig er det kun noen få i midtdalen som har denne godkjenningen, men det jobbes med godkjenninger for flere tilbydere. KS (Kommunesektorens organisasjon) ønsker at alle kommuner skal stille krav til de som vil være med på Inn på tunet-ordningen. Løsningen med felles