TILDELING AV LÆRERUTDANNINGSRELEVANTE FoU-MIDLER UNIVERSITETET I AGDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILDELING AV LÆRERUTDANNINGSRELEVANTE FoU-MIDLER UNIVERSITETET I AGDER"

Transkript

1 TILDELING AV LÆRERUTDANNINGSRELEVANTE FoU-MIDLER UNIVERSITETET I AGDER 2015

2 INNHOLD INNLEDNING... 3 TILDELTE PROSJEKTER PRESENTASJON AV TILDELTE PROSJEKTER Barns matmot (phd prosjekt fra )... 6 Spesialpedagogisk utdanning og praksis. Profesjoner i endring... 7 ELEV (Elevens og lærlingens egenvurdering) et treårig nordisk yrkesdidaktisk utviklings- og forskningsprosjekt... 8 Reacting to the Past in Teacher Training... 9 Økt bevissthet om barn og rom i en flerkulturell barnehage Creating capacity through professional learning communities facilitating transitions for socially and emotionally vulnerable children in Early Childhood Educational and Care Institutions Historiebasert undervisning i naturfag «Show-Me» - naturfag Kroppslighet i lek Fag og fagdidaktikk i praksisveiledningen Bridges 4: Musical Dialogues between Norway and Bosnia-Herzegovina Prosjekt - Konflikter i praksis VEDLEGG 1: UTLYSNINGSTEKST

3 INNLEDNING Avdeling for lærerutdanning har våren 2015 foretatt tildeling av lærerutdanningsrelevante FoU-midler Universitetsstyret har for 2015 satt av kr kr for å stimulere til økt forsknings- og utviklingsarbeid som er lærerutdanningsrelevant og praksisrettet. Vi takker for stor interesse for kunnskapsutvikling på dette feltet. Denne type FoU-prosjekter har også stor betydning for lærerutdanningene ved UiA, når vi ser hvordan forskningsbasering understrekes i alle rammeplaner innen de ulike lærerutdanningene. Til årets utlysning har det kommet inn 17 søknader, med samlet søknadssum på kr Av de 17 søknadene har 12 fått tildeling. I det følgende presenteres de tildelte prosjekter for 2015, både som tabell og i form av korte beskrivelser. Prosjektpresentasjonene følger samme rekkefølge som i tabellen. Birte Simonsen Dekan Avdeling for lærerutdanning Universitetet i Agder 3

4 TILDELTE PROSJEKTER 2015 Søker/e Fakultet Institutt Prosjekt Tildelt beløp Sissel H. Helland, Universitetslektor/phd -kandidat Elling Bere, professor Nina Øverby, professor David Lansing Cameron, professor Anne Dorthe Tveit, førsteamanuensis Maryann Jortveit, førsteamanuensis HEL IDR HUM PED Folkehelse, idrett og ernæring Pedagogikk Barns matmot (tidl. Mat for små barnehagemager.) Intervensjonsstudie for å fremme sunne matvaner blant småbarn for å forebygge overvekt. Spesialpedagogisk utdanning og praksis. Profesjoner i endring (SUPPE) Hilde Witsø, universitetslektor Hanne Stousland, universitetslektor Per E. Garmannslund, førstelektor Jan Erik Mustad (UiA) Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) Minnesota State University Moorhead v/sean Taylor Anne Gurine Hegnar Heidi Omdal, førsteamanuensis, PhD Reidun Renstrøm, førsteamanuensis (fysikk) Anne Lien, universitetslektor (biologi) Geir Solgaard (Phd i kjemi) HUM PED HUM PED Grimstad kommune HUM PED TEK REAL Pedagogikk Fremmedspråk og oversettelse Storgaten barnehage Pedagogikk Naturvitenskapelige fag ELEV (Elevens og lærlingens egenvurdering) et treårig nordisk yrkesdidaktisk utviklingsog forskningsprosjekt Reacting to the Past in Teacher Training Økt bevissthet om barn og rom i en flerkulturell barnehage Kapasitetsbygging rundt overganger for sosialt og emosjonelt sårbare barn i barnehagen. Historiebasert undervisning i naturfag

5 Reidun Renstrøm, førsteamanuensis (fysikk) Anne Lien, Universitetslektor (biologi) Monica Lian Svendsen (phd i kjemi) Geir Solgaard (Phd i kjemi) Merete Lund Fasting, førsteamanuensis Hans Hodne, førstelektor Irene Trysnes, førsteamanuensis Randi Margrethe Eidsaa, førstelektor Johan Kristian Andreasen, universitetslektor Rune Høigaard, professor, Helse/idrett TEK REAL HEL IDR HUM PED Naturvitenskapelige fag Folkehelse, idrett og ernæring Religion, filosofi og historie ShowMe naturfag Barns kroppslighet i lek Fag og fagdidaktikk i praksis KUNST Musikk Bridges 4 - Musical Dialogues between Norway and Bosnia-Herzegovina HUM PED Pedagogikk Konflikter i praksis (GLU)

6 PRESENTASJON AV TILDELTE PROSJEKTER 2015 Barns matmot (phd prosjekt fra ) Barns matmot er en intervensjonsstudie som har til hensikt å finne ut om en enkel helsefremmende strategi i barnehager føre til økt villighet til å smake på ny mat blant 2- åringer, hvor en viktig del er å kartlegge og påvirke barnehagelærens kunnskap om mat og deres måltidspraksis og matglede. På sikt ønsker vi å finne ut om denne strategien også kan forebygge overvekt blant barn. Tjue barnehager i Aust- og Vest-Agder, er tilfeldig trukket ut og videre randomisert. Ti barnehager til intervensjonsgruppen og ti til kontrollgruppen. Tiltakene som er testet ut våren 2015 er rettet mot barna, barnas foreldre og barnehagelæreren. Strategien handler om implementering av to hovedelementer: 1) Sapére metoden (sanse- og språkstimulerende metode) som vil stimulere til matglede, matdannelse og forebygger matneofobi. 2) Tilvenne barna til nordisk kost i barnehagen slik at både helse- og miljøaspektet ivaretas. De ansatte er blitt kurset i Sapére metoden og måltidspedagogikk Det er brukt spørreskjema for å kartlegge kresenhet og hva barna spiser, hva som serveres i barnehagen og de ansattes måltidspraksis. I studien gis barna smaksprøver på mat og barna veies og måles både før og etter intervensjonen. Ansatte i intervensjonsgruppen deltar også fokusgruppeintervju for å kartlegge opplevelser knyttet til gjennomføring av tiltaket. Forskningen vil kunne resultere i en forskningsbasert metode, som kan anvendes i barnehagelærerutdanning og videreutvikles i barnehager. Med nye virkemidler vil barnehagelærere bedre kunne utvikle måltidet fra rutinesituasjoner til pedagogiske måltid og stimulere barns matdannelse. På denne måten vil barn kunne få økt kontroll over forhold som virker inn på egen helse. Dette vil være i tråd med Barnehageloven 2 som blant annet omhandler utjevning av sosiale forskjeller. Strategier som reduserer andel overvektige i samfunnet vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomme og i tråd med dagens helsepolitikk; å forebygge fremfor å reparere. Sissel H. Helland, stipendiat, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Elling Bere, Professor, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Nina Øverby, Professor, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring 6

7 Spesialpedagogisk utdanning og praksis. Profesjoner i endring Det planlagte prosjektet er en videreutvikling av et tidligere prosjekt støttet av Lærerutdannings-relevante FoU-midler. Formålet er å undersøke på hvilke områder, på hvilket grunnlag og på hvilke måter spesialpedagoger engasjerer seg i daglige yrkesrettede oppgaver. Det tas sikte på å belyse hvilke aktiviteter som inngår i spesialpedagogers praksis, holdninger og refleksjoner som ligger bak spesialpedagogers arbeid, relevansen av spesialpedagogers utdanning og hvordan spesialpedagogers utdanning og yrkesrolle varierer mellom Norge og Sverige. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved UiA og i Sverige, ved Malmö högskola og Mälardalens högskola. Vi har en profesjonsteoretisk tilnærming der spesialpedagogikkprofesjonen sees ut fra Abbotts (1988) ide om at det uavbrutt foregår forhandlinger mellom profesjoner når det gjelder innpass i et felt. Profesjoner er påvirket av, innvevd i og påvirker selv samfunnsutviklingen (Abbott, 1988). For eksempel, et hovedfokus er å studere hvordan dagens inkluderingsideologi har bidratt til forskyvninger av fordelingen av ansvar og arbeidsoppgaver mellom spesialpedagogen og allmennlæreren /assistenten/ledelsen. Prosjektet består av 1) Utsending og analyse av spørreskjema til tidligere studenter og 2) sammenligning med datamateriale samlet inn i Sverige og varer fram til og med våren Resultatene er planlagt formidlet gjennom en artikkel i nasjonalt tidsskrift, en forskningsartikkel i internasjonalt tidsskrift basert på resultatene fra spørreundersøkelsen og en forskningsartikkel i internasjonalt tidsskrift basert på resultater fra den komparative analysen. Prosjektet vil kunne være et grunnlag for videreutvikling av studietilbudene innenfor spesialpedagogikk og bidra til håndtering av de pågående reformene innen de ulike lærerutdanningene ved UiA. David Lansing Cameron, professor, Institutt for pedagogikk Anne Dorthe Tveit, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk Maryann Jortveit, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk 7

8 ELEV (Elevens og lærlingens egenvurdering) et treårig nordisk yrkesdidaktisk utviklings- og forskningsprosjekt Vårt forskningsspørsmål er: Hvordan kan dokumentasjon ved hjelp av OLKWEB være egnet til å støtte eleven i å vurdere egen læring? Vi har en forventning om at OLKWEB på grunn av sin struktur og systematiske oppbygging av arbeidsoppgaver vil være et effektivt verktøy som er egnet til å støtte eleven i å vurdere eget læringsarbeid. Elever styrker sin læring når de aktivt vurderer sitt eget arbeid (Hopfenbeck, 2014). Det er vår hensikt å prøve å vise hvordan OLKWEB er et egnet dokumentasjonsverktøy fordi det i metoden ligger krav og aktiv forventning til eleven om å ta del i sin egen læring og vurdering. Eggen, Garmannslund og Witsø analyser pr dato uttalelser fra 60 lærlinger som har svart på spørreskjema med spørsmål som angår lærlingens dokumentasjon av arbeidsoppgaver. Noen av lærlingene bruker OLKWEB og andre gjør det ikke. Resultater fra denne undersøkelsen skal legges fram både på konferansen ISFTE2015 i New York, og på ECER2015 i Budapest. Stousland og Witsø skal presentere funn fra en kvalitativ studie av instruktørers og lærlingers bruk av OLKWEB på NORDYRKs konferanse 2015 i Helsinki. Se for øvrig vår fagfellevurderte artikkel på NORDYRKs nettside: Er stasjonsopplæring i videregående skole en metode som er egnet til å støtte yrkesfageleven i vurdering av egen læring? Per E. Garmannslund, førstelektor, Institutt for pedagogikk Hanne Stousland, universitetslektor, Institutt for pedagogikk Hilde Witsø, universitetslektor, Institutt for pedagogikk 8

9 Reacting to the Past in Teacher Training Dette prosjektet søker å vurdere om rollespillet Reacting to the Past, et amerikansk konsept utviklet av Bernard College, University of Columbia, New York, kan være aktuelt som undervisningsmetode i GLU her på UiA og i Norge generelt. Reacting to the Past er historierollespill hvor studentene tildeles historiske karakterer fra historiske hendelser. Ved hjelp av primærtekster og faktiske hendelser diskuterer og argumenterer studentene historie, men deltar aktivt på vegne av sin tildelte rolle istedenfor kun å være passive lesere av litteraturen eller mottakere av informasjonen. Tanken bak prosjektet er om dette kan være aktuelt å bruke i GLU 5-10 og 8-13 (lektor) for å fremme aktiv læring av historie, kritisk tenkning, både rundt primærtekstene og rollekarakterene, og språkproduksjon på fremmedspråket. De spede forsøkene vi har gjort her i Norge tyder på at dette kan være spennende. Derfor ønsker vi å analysere og dermed vurdere i en bredere sammenheng om og hvordan dette eventuelt kan appliseres i en norsk kontekst. Prosjektet er et samarbeid mellom professor i historie Sean Taylor ved Minnesota State University Moorhead (hvor vi har formell samarbeidsavtale), Inger Lise Hannaas ved Kristiansand Katedralskole Gimle og undertegnede her ved UiA. Jan Erik Mustad, førstelektor, Institutt for fremmedspråk og oversetting 9

10 Økt bevissthet om barn og rom i en flerkulturell barnehage Prosjektet har følgende mål: o Gjøre de pedagogiske lederne bevisst i hvordan vi kan utvikle gode rom for lek, læring og danning i en flerkulturell barnehage. o Skape en felles forståelse og ny kunnskap i hele personalet. o Skape rom som bidrar til mangfold og inkludering. o Bidra med erfaringene i Barn og rom nettverket. Fremgangsmåte og metoder: o Oppstarts kurs og refleksjon med forsker fra nettverket. o Idemyldring på avdelingene og på felles møter. o Utforske hva endringer i innemiljøet gjør med betingelsene for lek, læring og danning. o Dokumentasjon gjennom foto og film og bruk av praksisfortellinger til felles refleksjon på alle personalmøter. o Oppfølging og veiledning med forsker fra nettverket på to personalmøter. o Seminar med forskere fra nettverket for personalet i Storgaten barnehage og eventuelt ansatte fra andre barnehager. o Delta på konferanse arrangert av Nasjonalt nettverk for barn og rom i Trondheim i november med barnehagens 2 nettverksrepresentanter. Faglig kvalitetssikring: o Det vil bli nedsatt en prosjektledelse i barnehagen ledet av styrer. o Prosjektledelsen har ansvar for oppfølging i nettverk Barn og rom. o Faglig veiledning underveis og på møter av forskere i nettverket. o Skriftlig dokumentasjon underveis og endelig rapport. Formidling av resultater: o I nettverket Barn og rom. o Til bruk av nettverket i større faglige samlinger. o Til kollegaer i Grimstad. Anne Gurine Hegnar, styrer Storgaten barnehage og prosjektleder 10

11 Creating capacity through professional learning communities facilitating transitions for socially and emotionally vulnerable children in Early Childhood Educational and Care Institutions Background Daily transitions in Early Childhood Educational and Care (ECEC) Institutions represent risks, but also opportunities for coping experiences for socially and emotionally vulnerable children. The child s experiences when faced with transitions depend on the ECEC staff s capacity to prepare and organize transitions with the child s special needs in mind. Individual and collective capacity building among teachers collaborating through professional learning communities is urgent in order to promote and sustain professional and institutional learning and enhanced child development over time. In order to enhance practice and create capacity the quality of the implementation of core issues has to be high. Research question How could professional learning communities in ECEC-institutions create capacity in promoting socially and emotionally vulnerable children s coping with transitions in the institution? Design and content of the research project The research project has a case-study design in which the researcher approaches the phenomena through qualitative participant observation of human interactions during transitions, focus-group interviews of participants perceptions of the interactions and close monitoring of the process of enhancing transitions in an ECEC-institution. The researcher s role is to cooperate with the ECEC-staff members and leaders in a searching community in the institution. The intervention consists of three different phases (the third phase depends on additional funding): 1. Initiating the project with a fieldwork in the institution. The researcher and staff members identify specific core issues and measures for the intervention from a common understanding of the current situation proved by observations and interview data. 2. Supporting staff members implementing core issues in the institution. The researcher highlights the core issues through courses and external guidance of ECECprofessionals in order to strengthen individual and collegial capacity. The researcher 11

12 supports staff members in developing a project plan and sharing experiences through colleague counselling sessions. 3. Following up the implementation process by repeated focus-group interviews with staff members and qualitative observations of children and adults searching for institutional or human conditions which either promote or inhibit continued capacity building and enhanced development in vulnerable children coping with transitions in the ECEC-institution. Heidi Omdal, Associate Professor, Department of Education at the University of Agder 12

13 Historiebasert undervisning i naturfag Det er mange gode grunner til å formidle naturfagenes teorier og begreper i en historisk kontekst i lærerutdanningen. Kanskje de viktigste er at studentene vil oppdage at naturvitenskapen har en historie, at teoriene er et resultat av menneskers nysgjerrighet, utholdenhet og kontroverser og at fremtidige lærere i sin egen undervisning kan formidle naturfag ikke bare som et stykke kunnskap, som en metode til å beskrive fenomener, men også som et stort eventyr om menneskelig erkjennelse. Målet er at lærerstudentene oppnår høy faglig og didaktisk kompetanse i naturfag og god forståelse av naturvitenskapens egenart ved å lære naturvitenskapelige teorier og begreper i en historisk sammenheng. Videre er det ønskelig å utvikle undervisningsopplegg basert på historiske case fra vitenskapshistorien tilpasset elever i ungdomskolen og kompetansemålene for elevens læring, og å prøve ut disse i samarbeid med studenter og praksislærere. Så langt vi kjenner til er det kun ved UiA at naturfag i lærerutdanning undervises i en historisk kontekst. Anne Lien, universitetslektor, Institutt for naturvitenskapelige fag Reidun Renstrøm, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag Monica Lian Svendsen, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag Geir Solgård, Phd, Institutt for naturvitenskapelige fag 13

14 «Show-Me» - naturfag Undervisningsvideoer på nett er i ferd med å revolusjonere formidling av kunnskap. I tillegg til å nå mange utenfor auditoriene, gir videoene en unik mulighet for repetisjon. Ved å lage videoer som oppsummerer og gjentar hovedinnholdet i forelesningen får studentene mulighet til å repetere resonnementene, argumentasjonen og forklaringene. For å øke lærerstudentenes muligheter til å oppnå læringsmålene i naturfag vil vi utvikle og kvalitetssikre undervisningsvideoer tilpasset denne målgruppen. Prosjektet vil videre bidra til at studentene oppnår ferdighetsmålet å kunne bruke digitale hjelpemidler i egen undervisning. Lærerstudenter som selv har erfart læringseffekten fra videoer har en unik mulighet til kritisk å vurdere dette digitale hjelpemiddelet i egen undervisning. Fokus vil dreie fra å handle om digitale ferdigheter i seg selv til hvordan digitale hjelpemidler kan gi en merverdi i undervisningen. Et viktig aspekt ved dette prosjektet er derfor at studentene skal få i oppgave å lage egne undervisningsvideoer tilpasset en bestemt elevgruppe og læringsmålene for et tema og gi hverandre tilbakemelding i tillegg til at de får en vurdering fra faglærerne. Noen av videoene kan det også være aktuelt å teste ut i praksisperioden. Anne Lien, universitetslektor, Institutt for naturvitenskapelige fag Reidun Renstrøm, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag Monica Lian Svendsen, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag Geir Solgård, Phd, Institutt for naturvitenskapelige fag 14

15 Kroppslighet i lek Dette prosjektet vil handle om barns kroppslighet i lek i barnehagen. I disse dager er det store diskusjoner rundt barns læring i barnehage. Om kort tid vil det komme en ny Rammeplan for barnehagen. I denne debatten glemmes eller utelates i stor grad barns kroppslighet. Det er barns kroppslighet i lek som vil være det sentrale i dette prosjektet. Gunnvor Løkken har gjort viktige arbeider når det gjelder de minste barnas kroppslighet i lek, men for de litt større barna i barnehagen er lite gjort rundt dette. Jeg vil observere og være sammen med barn i to ulike barnehager og observere og forsøke å forstå deres kroppslighet i lek utendørs. Hvordan beveger de seg? Hvordan bruker de kroppen i relasjon med underlaget og sine omgivelser? Hvordan bruker de kroppen i relasjonen med hverandre? Hvordan beveger de seg i ulendt terreng i forhold til i mer flatt terreng? Hva gjør de når de oppholder seg i naturpregede områder? Hvordan leker de? Merete Lund Fasting, førsteamanuensis, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring 15

16 Fag og fagdidaktikk i praksisveiledningen Dette prosjektet retter oppmerksomheten mot studentenes praksis og innholdet i den praksisveiledningen studentene får. Studiens overordnede problemstilling er som følger: Hvordan behandles faglige og fagdidaktiske temaer i praksisveiledningen for studenter i grunnskolelærerutdanningen? Problemstillingen skal knyttes opp mot de to skolefagene og lærerutdanningsfagene samfunnsfag og RLE, og må derfor konkretiseres i klarere og mer presise forskningsspørsmål. Prosjektet vil være en kvalitativ empirisk undersøkelse. Et utvalg av praksislærere ved UiAs praksisskoler vil bli intervjuet. I tillegg skal de studentene som har vært hos disse praksislærerne i praksisperiodene intervjues. Ved å involvere begge gruppene skaffer vi oss materiale til en faglig interessant komparasjon. Prosjektet skal også knyttes til «campus-undervisningen» i GLU. Studentene skal ikke bare være informanter, men selv også få et faglig utbytte av prosjektet. Kort sagt vil det dreie seg om at studenten får hjelp til å identifisere hva som er det aktuelle skolefagets faglige og fagdidaktiske utfordringer og hvordan disse kan løses. Prosjektet vil derfor integreres i studentenes praksisforberedelse, i selve praksisperioden og i studentenes bearbeiding av praksis. Hans Hodne, førstelektor, Institutt for religion, filosofi og historie Irene Trysnes, førsteamanuensis, fakultet for samfunnsvitenskap 16

17 Bridges 4: Musical Dialogues between Norway and Bosnia- Herzegovina Bridges 4 er et prosjekt for studenter på 3. år faglærerutdanningen i musikk i samarbeid med skoleelever og musikkstudenter i Bosnia-Herzegovina. Prosjektet favner to komponenter; et kreativt, prosessorientert prosjekt i Mostar og et mer utøvende rettet prosjekt i Sarajevo. I Mostar samarbeider fire studenter med 20 elever fra byens internasjonale skole United World College (UWC). Elever og studenter utvikler i fellesskap en musikalsk forestilling basert på tematikk omkring dialog og forståelse på tvers av geografiske, kulturelle og sosiale skillelinjer. Forestillingen vises på Abracevic Culture Center i Mostar, fredag I Sarajevo samarbeider ytterligere tre studenter med en gruppe musikkstudenter ved Sarajevo Music Academy. Det norsk initierte fredssenteret Sarajevo Nansen Dialogue Center er medarrangør ved prosjektets konsert som gjennomføres i november Her presenterer det norsk-bosniske ensemblet et musikalsk repertoar, tekster og et billedmateriale knyttet til temaet Musikk og kunst i politisk konflikter. Bridges 4: Musical Dialogues er basert på erfaringer fra det internasjonale skoleprosjektet Bridges som ble gjennomført i med finansiering fra blant annet Avdeling for lærerutdanning. Prosjektet er også inkludert i FoU-satsningen Kunst i kontekst ved Fakultet for kunstfag. Gjennomføringene danner bakgrunn for en artikkel som skal skrives av Randi Margrethe Eidsaa under veiledning av professor Søren Kjørup. Randi Margrethe Eidsaa, førstelektor, Institutt for musikk 17

18 Prosjekt - Konflikter i praksis En student i lærerutdanningene har to sentrale utdanningsarenaer, en med faglig fordypning på universitetet, og en praktisk del av studiet som skjer på grunnskoler i distriktet. Studenter på grunnskolelærerutdanningen gjennomfører i løpet av studietiden 20 uker veiledet praksis. En viktig del av lærerutdanningen er å forberede studentene på et yrkesliv karakterisert av en relativt flat styringsstruktur, betydelig omfang av kollegasamarbeid samt team- og prosjektbasert arbeid. Et slikt profesjonelt læringsfelleskap i skolen er avhengig av et kollegium som kan samhandle på en konstruktiv måte og demonstrerer kunnskaper om konflikthåndtering. I denne studien ønsker vi å kartlegge lærerstudenters erfaringer med konflikter i praksisgruppene og mellom studenter og praksislærer. Vi ønsker også å undersøke hvilke konsekvenser konflikter har for studentenes trivsel, produktivitet og læringsutbytte i praksisopplæringen, samt hvilke faktorer som bidrar til dempe eller øke konfliktnivået i praksissituasjonen. Ut fra resultatene i en pilotstudie som ble gjennomført i 2013/214 ønsker vi i den videre studien å videreutvikle og kvalitetssikre instrumentet, og foreta ny undersøkelse med Survey Exact (webbasert datainnsamling), hvor utvalget vil være alle fjerdeårsstudenter ved grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Agder. Ut fra de kvalitative utsagnene i spørreskjemaet ønsker vi særlig å undersøke hva som kjennetegner konfliktene mellom studenter og praksislærere, og om mulig gjennomføre intervjuer av studenter og praksislærere for nærmere analyse av årsaksforholdene. Her kan det særlig være interessant å se nærmere på praksislæreres forståelse av veiledningsoppdraget, rammene for veiledning, og særlig på utfordringer som oppstår i skjæringspunktet mellom veiledning og vurdering (Handal & Lauvås, 2014). Et av målene med prosjektet er at resultatene fra prosjektet vil anvendes i videreutviklingen av grunnskolelærerutdannelsen (GLU) og i videreutdanningen i veiledning for praksislærere. Rune Høigaard, professor, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Johan Kristian Andreasen, universitetslektor, Institutt for pedagogikk 18

19 VEDLEGG 1: UTLYSNINGSTEKST 2015 Utlysning FoU-midler i lærerutdanningene 2015 Universitetsstyret ved Universitetet i Agder har satt av midler i budsjettet for 2015 for å stimulere til økt forsknings- og utviklingsarbeid som er lærerutdanningsrelevant og praksisrettet. Midlene er en del av universitetets satsning på profesjonsforskning. Det kan søkes midler til blant annet: FoU-prosjekter som kan danne grunnlag for å komme i gang med større søknader om eksterne midler, bl.a. NFR, RFF, SKF. prosjekter som enten er nye, oppfølging/utvidelse av eksisterende prosjekter eller forprosjekter utvikling av / deltakelse i internasjonale prosjekter Søknadene vil bli vurdert ut i fra følgende kriterier: at det legges opp til kontakt med praksisfeltet at det synliggjøres hvordan prosjektene kommer studentene / utdanningene til gode at det legges opp til tverrfakultært samarbeid at prosjektene inngår i nye eller eksisterende forskergrupper innen det aktuelle forskningsfeltet Alle sider ved barnehage-/skolefeltet og lærerutdanningsfeltet kan i utgangspunktet være interessant å få belyst. Prosjekter som kan danne grunnlag for å komme i gang med større søknader om eksterne midler, vil bli prioritert. En tydelig plan for hvordan dette skal oppnås vil styrke søknaden. Realistisk ramme for tildeling av FoU-midler i 2015 vil i utgangspunktet være fra til kroner, men beløpets størrelse vil avhenge både av hva slags prosjekt det søkes om midler til, antall prosjektmedarbeidere mm. Lærerutdanningsledelsen er opptatt av mulige synergieffekter fra de ulike prosjektene, og vil kunne innkalle prosjekter med tilgrensende problemstillinger til dialogmøter. I noen tilfeller vil samarbeid kunne være en forutsetning for tildeling av midler. Vi ber om en kort (maks fire sider), begrunnet prosjektskisse med følgende innehold: mål, innhold, metode og aktiviteter budsjett (timer og annet ressursbehov), med redegjørelse for evt. egenandel av prosjektet / annen finansiering tidsplan faglig kvalitetssikring plan for formidling av resultater Ettersom tildeling av midler vil kunne påvirke arbeidsplanene til søkere fra UiA, ber vi om at det fremgår at fakultets-/instituttledelsen er orientert om søknaden. For lærerutdannere i praksisfeltet må det være opprettet kontakt med aktuelle fagmiljøer ved UiA før søknaden sendes. Søknadsfrist er 1.mars Søknadene sendes til: Spørsmål kan rettes til kontaktperson: Birte Simonsen Dekan, Avdeling for lærerutdanning, Universitetet i Agder 19

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Styret for lærerutdanningene ved UiA

Styret for lærerutdanningene ved UiA Møteinnkalling Styret for lærerutdanningene ved UiA Utvalg: Møtested: Universitetet i Agder - Gimlemoen Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 14:00 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Birte Simonsen

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme?

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? 17. MARS 2015 Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? v/førsteamanuensis Sissel Tove Olsen (PhD) Et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Oslo/Akershus (HiOA) og Høgskolen

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Styret for lærerutdanningene ved UiA A7-006, Universitetet i Agder - Gimlemoen. Møtedato: 29. oktober 2014. Følgende faste medlemmer møtte:

Styret for lærerutdanningene ved UiA A7-006, Universitetet i Agder - Gimlemoen. Møtedato: 29. oktober 2014. Følgende faste medlemmer møtte: Styret for lærerutdanningene ved UiA A7-006, Universitetet i Agder - Gimlemoen Møtedato: 29. oktober 2014 Følgende faste medlemmer møtte: Forfall: Navn Marit Aamodt Nielsen Birte Simonsen Svein Rune Olsen

Detaljer

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Kompetanse for mangfold kultur for læring en nasjonal satsning fram til 2018 fra barnehage til vg.opplæring/voksenopplæring

Kompetanse for mangfold kultur for læring en nasjonal satsning fram til 2018 fra barnehage til vg.opplæring/voksenopplæring Kompetanse for mangfold kultur for læring en nasjonal satsning fram til 2018 fra barnehage til vg.opplæring/voksenopplæring Betty Steinsvik, koordinator UiT Tromsø mars 2015 Hvem og hva? Kompetansesatsing

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Skolefaglig dag i Hedmark. Dialogmøtet med kunnskapsminister Kristin Halvorsen, 22.5.2012 v/ rektor Lise Iversen Kulbrandstad,

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Detaljer

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vest-Agder fylkeskommune: 10 videregående skoler + SMI-skole Ca.

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Studieprogram G-GLU5-10, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.20 23:44:00 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Profesjonsutdanning (førskole-/allmennlærer/faglærer/adjunkt) Mastergrad eller hovedfag Ph.D. eller doktorgrad

Profesjonsutdanning (førskole-/allmennlærer/faglærer/adjunkt) Mastergrad eller hovedfag Ph.D. eller doktorgrad Lærerutdannere Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i epostinvitasjonen. Spørsmål merket med * er

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Programplan for spesialpedagogikk 1 Postgraduate Program in Special Needs Education 1 Videreutdanning 30 studiepoeng / ECTS Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25.

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no HELSE FYSISK AKTIVITET MAT Barnehage mhfa.no 1 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Matglede - måltid - inkludering - motorisk mestring - bevegelsesglede Barnehagen er en viktig arena for

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer