Høring - DSB Mulighetsstudie

Transkript

1 Høring - DSB Mulighetsstudie Felles høringsinnspill fra Hedmark Fylkeskommune (Politisk behandlet, enstemmig) Sør-Østerdal regionråd (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal) (Politisk behandlet, enstemmig) Åmot kommune (Politisk behandlet, enstemmig) Elverum kommune (Politisk behandlet, enstemmig) Våler kommune (Politisk behandlet, enstemmig) Åsnes kommune (politisk behandlet, enstemmig) Nedenfor følger felles uttalelse fra de ovenstående. Felles høringsuttalelse til Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) Innledning Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets hjemmeside 17. august 2015, Høring Mulighetsstudien. I samråd med berørte aktører i Hedmark gis en felles høringsuttalelse til Studien. Det gis noen overordnede betraktninger og vurderinger av Studien, deretter noen spesifikke innspill for til slutt å komme med direkte anbefalinger til løsninger. Overordnede betraktninger Generelt Studien har på en svært god og ærlig måte sammenfattet og konkludert med de svakheter og mangler som har kommet fram gjennom praktisk erfaring, utredninger, rapporter, forskning og vurderinger. Konklusjonene følger som logiske slutninger av fakta og vurderinger underveis. Arbeidsgruppen har valgt å benytte erfaringer fra kompetansemiljøer i offentlig sektor innenfor justis og helse, samt fra frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Det kan synes som om kompetanse og erfaringer fra Forsvaret, akademia og næringslivet ellers, ikke er innhentet. Dog var Forsvarsstaben representert i gruppen. Med en bredere kompetanseinnhenting ville trolig anbefalingene ha vært mer spenstige og fremtidsrettede.

2 Nivå og organisering Mulighetsstudien beskriver eksisterende organisasjonsstrukturer og kompetanse med styrker og svakheter. Anbefalingen med å justere og bygge videre på dagens kompetanse og organisering deles i hovedsak. Dog er det viktig å ta inn over seg at eksisterende organisasjonsstrukturer har en iboende motstand mot forandringer, og dette bør vektlegges i det vider arbeid. Det synes fornuftig og dekkende at det defineres 3 ulike nivåer med tilhørende oppgaveportefølje. Forslagene til bemanning for å løse oppgavene på Nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter (NTKS) og Regionalt kompetansesenter (RØKS) virker kraftig underestimert. Erfaringer fra kompetansemiljøene i Forsvaret-, Høgskolen i Hedmark- og ElverumRegionens Næringsutvikling (ERNU), dokumenterer erfaringer som underbygger dette. ERNU har utviklet konseptet Beredskapsaktørenes felles treningsenhet (BAFT). Dette er basert på erfaringen fra et bredt og fremtidsrettet kompetansemiljø i regionen, med forgreninger nasjonalt og internasjonalt (EU prosjekt Bridge og Concord). BAFT konseptet bør inngå som del av et fremtidig NTKS. Erfaringer som ligger til grunn for BAFT konseptet, inklusive den teknologiske utviklingen, tilsier at det legges opp til en nøye gjennomgang og revidering av organiseringen og bemanningen for å løse oppgavene til NTKS og RØKS. Sammenfallende beredskapsgrenser Studien har ikke konkludert rundt temaet sammenfallende beredskapsgrenser, men har kommet med følgende formulering; "Mangel på sammenfallende beredskapsgrenser, kan gi utfordringer med å ivareta samvirke og samordning"(2.4). Fremtidig organisering hvor roller, ansvar og myndighet er klarlagt, er en viktig forutsetning for å få til godt samvirke. Det pågår mange reformer og det anbefales å vurdere felles geografiske beredskapsgrenser for de forskjellige aktørene. En slik løsning vil forenkle samordning og samvirke. Hovedutfordringene; samvirke og øvelse og trening Det er to gjennomgående mangler og svakheter slik en leser Studien. Det påpekes manglende og sviktende samvirke ved spesielt større hendelser, samt at øvelser og trening ikke gir den ønskede effekt. Dette er forhold som også ble beskrevet i DSBs høringsuttalelse etter rapporten fra 22. julikommisjonen. NSM sitt Sikkerhetsfaglige Råd peker på de samme utfordringene. Studien påpeker at; "Erfaringer tilsier at aktører øver på og gjentar de samme feilene gang på gang, og at øvelser ikke fører til læring.(2.8)" I tillegg beskrives at "det etterspørres verktøy og metodikk som kan bidra til å etablere systematikk for å omgjøre erfaringene til ønskede endringer eller forbedringer"(4.2). Det kan synes som om Studien har forholdt seg til dagens og ikke morgensdagens metoder og teknologimuligheter for å trene, øve og implementere samvirke. Nye metoder og teknologier legger til rette for at internettdistribuerte øvingsmetoder kan benyttes. Spesielt innenfor "augmented and virtual reality", skjer utviklingen i rasende temp. Det er derfor grunn til nøye, å vurdere om det er andre tilnærminger som er mer kosteffektive enn å benytte seg av stasjonære trenings og øvingssentra. En modell hvor trening og øving i størst mulig grad kommer til aktørene og ikke motsatt, vil få en mer og mer fremtredende rolle i fremtidens. Hvilket påvirker hvordan oppgavene på alle de 3 nevnte nivåer ledes og utføres. Understøttelse av planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser, samt kontroll over en rekke spill og simulatoraktiviteter, kan ledes fra EN lokalisering. For å underbygge denne tilnærming ville et besøk ved Hærens taktiske treningssenter i Rena leir gitt innsikt i en fremtidsrettet og en kosteffektiv modell for øving, trening og samvirke. Her finnes kanskje det mest moderne trenings- og øvingssenter i Norge når det gjelder bruken av moderne hjelpeverktøy som simulatorer og andre elektroniske støttesystemer over et bredt spekter.

3 Studien kunne på denne måten påpekt at fremtidsrettet teknologi bør tas i bruk som verktøy og utvikling av nye metoder og prosedyrer for planlegging, gjennomføring og evaluering av trening og øvelser. Dette for å oppnå kosteffektive løsninger. Konsept Mandatet innledes med at det "skal kartlegges status og fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse, herunder om det skal opprettes et eller flere sentre for dette formålet"(1.3). Det kan synes som om man i for stor grad har koblet felles øvinger og kompetanse opp mot spesifikke øvings og treningslokasjoner. Det er nødvendig på en del fagspesifikke øvelser, men legger begrensninger med hensyn til å komme fram til mer fleksible løsninger som dagens teknologi gir muligheter for. BAFT konseptet er en løsning for å dekke hele nasjonens behov. Her finnes spisskompetanse over etatsgrensene og en mobil og fleksibel leveranse av kompetanse til aktørene der de er. Hvilket betyr at denne delen av NTKS sine oppgaver kan ha sin base i området der denne kompetansen er best utviklet for å dekke behovet. Elverum regionens svært kompetente miljøer bør i større grad utnyttes i nasjonal sammenheng. Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi og ledelse på Rena (HH/ØLR), bidrar med forskning og moderne formidling innenfor fagområdet. For en mer utdypende beskrivelse av HH/ØLR kompetanse og FoU virksomhet se vedlegg A. Den teknologiske utviklingen gjør nettverksorganisert arbeid og innsats mer relevant og effektiv. Stedbunden kunnskapsformidling og øving har de utfordringer og kostnaden som rapporten studien beskriver. Dette er det i dag mulig å komme forbi ved i større grad å ta i bruk andre lærings- og øvingskonsepter. Det krever imidlertid vilje til samarbeid med aktører utenfor de tradisjonelle etat strukturene. Innføring av moderne metoder og teknologier for effektiv samvirke trening og øving vil muliggjøre store gevinster gjennom å dekke nasjonale behov og utnytte felles ressurser gjennom å samlokalisere deler av et NTKS (BAFT), en RØKS samt et lokalt- øvings og treningssenter (LØKS) i denne regionen. Øvelse og trening Erfaringer for godt samvirke tilsier; - Klare og entydige ansvars- og myndighetsområder og at det er felles forståelse og aksept for disse - Organisasjon og materiell som er tilpasset situasjonen - Tid til realistiske øvelser og samarbeid over etatsgrensene - God ledelse, styring og kontroll. Dette innbefatter dyktige ledere med beslutningsevne, gode personlige relasjoner, felles situasjonsbilde og sikkert felles kommunikasjonssystem Det er to forhold i studien som synes fremtredende "Erfaringer tilsier at aktører øver på og gjentar de samme feilene gang på gang, og at øvelser ikke fører til læring.(2.8.1)" samtidig som "effekten og verdien av samvirkeøvelser er størst i lokalmiljøet, i nærheten av arbeidssted og med deltakelse fra det personellet som skal håndtere situasjonen i reelle hendelser. Kostnadene knyttet til lokal øving er betydelig mindre enn ved regional og nasjonal øving, der blant annet personellmessige kostnader knyttet til vikarer og ekstravakter er store, i tillegg til reise-, oppholds- og øvingskostnader.(2.8.1)" Observasjonene støttes. Ansatte med krisehåndtering som primærvirksomhet, er ofte opptatt med operativt arbeid og det er vanskelig å avsette tid til trening og øvelser. Derfor må trening og øvelser legges til rette og være av en slik karakter at de er så kosteffektive som mulig. Det betyr mest mulig

4 målrettet øvingsaktivitet på kortest mulig tid og med minst mulig bruk av eksterne ressurser. For å møte disse kravene er det to tiltak som anses som viktige: - Øvelsene og treningen må skje der aktørene er - Bruk av moderne støttesystemer må tas i bruk. Hendelser kommer uventet og på en måte som ikke kan forutses. Av den grunn er det viktig at aktørene har trent og øvd på mange forskjellige scenarier, gjerne flere ganger. Dette er ofte i konflikt med kravet om minst mulig fravær fra operativ og daglig tjeneste. Virtual and augmented reality sammen med bruk av egnede dataløsninger, tilgjengelig på PC, muliggjøre eksempelvis beslutningstrening via e-læring. Videre vil aktørene kunne sitte ved en PC og planlegge øvelser ved å legge inn øvingsmål og momenter, mens systemet tar seg av struktureringen, organiseringen og ren administrative planlegging. Gjennomføring av større øvelser støttes ved bruk av virtual and augmented reality og vil kunne redusere ressursbruken til bla øvingsapparat. Dette bringes dit aktørene er og til de aktørene som til daglig samarbeider og medfører ingen forskjell på daglige samarbeids- og øvingsstrukturer. Systemene muliggjør også en helt annen objektivitet og effekt av evalueringen og det vil gi systematisk gode data til en erfaringsdatabase. Elverumregionens Næringsutvikling oversendte Justis- og beredskapsdepartementet et forslag til et Pilotprosjekt BAFT (Beredskapsaktørenes felles treningsenhet). Dette prosjektet foreslo å prøve ut de mulighetene slik som de er beskrevet. (Pilotprosjektet ligger ved som vedlegg til den skriftlige høringsuttalelsen, men ikke den elektroniske) Samfunnssikkerhetsaktørene er lokalisert utover vårt langstrakte land og utfører i større eller mindre grad daglige operative funksjoner i samfunnet. Desto større behov for daglig operativ tilgjengelighet, jo viktigere er det at øvings og treningstid utnyttes mest mulig effektivt. 1. Bruke minst mulig tid til reise og forflytning for å komme til trenings og øvingsarena bør helst være i eget operativt område, eller så nær som mulig. 2. Øving og trening må bruke elektroniske støttemidler og i størst mulig grad kunne flettes inn i eller i tilknytning til den daglige tjenesten. 3. Øving og treningstiden må ha fokus på å innlære ønsket varig og relevant adferd og i minst mulig grad benyttes til administrativ planlegging, -gjennomføring og etterarbeider. 4. Moderne elektroniske støttesystem må nyttes for mest mulig objektiv overvåkning og systematisering av øving og trening. 5. Kompetanseoverføring må bli en viktig del av fremtiden. Erfaringsdatabaser er en forutsetning. Lære av andres feil og ikke av egne. 6. Alle forholdene nevnt ovenfor, leder til at øving og trening må bringes til aktørene og ikke motsatt. Mobile trenings og øvingsstøtte system basert på allment tilgjengelige elektroniske hjelpemidler som smarttelefon og nettbrett, støttet av en tverretatlig kjernegruppe med ekspertise på samvirkeøvelser, må tas i bruk og er kjernen i suksess. Anbefalte løsninger Den overordnede filosofien for trening og øving av samvirke endres fra å forflytte aktørene til trenings- og øvingssentra, til å tilrettelegge trening og øvingsverktøy i størst mulig grad til aktørene, der de befinner seg. Mulighetsstudien er et godt og grundig grunnlag for å bedre

5 samfunnets forebygging og håndtering av krisesituasjoner innenfor emnet samvirke. Dog er det i for liten grad tatt inn impulser og kompetanse fra miljøer utenfor etatene innenfor justissektoren. Forsvaret, akademia, forskningsmiljø og privat næringsliv kan ikke sees å ha vært kontaktet i nevneverdig grad. Med tilføring av kompetanse fra disse miljøene sammen med grunnlaget i studien ville konklusjonene muligens tatt et langt steg videre, blant annet ved å utnytte den teknologiske utviklingen. Det viktigste er å endre den overordnede filosofien fra å bringe aktørene til trenings- og øvingssentra til å bringe trening og øvingsverktøy i størst mulig grad til aktørene. Videre vil det å koble sammen liveøvelser og vitual and augmented reality, samt gjennomføring i aktørenes hjemlige omgivelser redusere behovet for øvingsapparat. BAFT etableres som et Pilotprosjekt i Elverum regionen, underlagt Politihøgskolen. Elverum regionens svært kompetente miljøer bør i større grad utnyttes i nasjonal sammenheng. Innføring av moderne metoder og teknologier for effektiv samvirke trening og øving vil muliggjøre store gevinster gjennom å dekke nasjonale behov og utnytte felles ressurser gjennom å samlokalisere deler av et NTKS (BAFT), en RØKS samt et lokalt- øvings og treningssenter (LØKS) i denne regionen. Det etableres et Regionalt øvings- og treningssenter på Haslemoen som kombineres med et lokalt trening og øvingssenter. Haslemoen etableres også som nasjonal kompetanseenhet for skogbrann. Haslemoen som tidligere militærleir er regulert til aktivitet som RØKS og ikke minst et LØKS vil omfatte. Felles utnyttelse av ressurser på to nivåer er en vinn, vinn situasjon. Området har ingen arealmessige begrensinger av betydning og er derfor et fremtidsrettet sted, lokalisert i et område som besitter spisskompetanse innenfor fagområdene.