Høringsuttalelse til Mulighetsstudie- Justis og beredskapsdepartementet

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Espen Køhn Høringsuttalelse til Mulighetsstudie- Justis og beredskapsdepartementet Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser viktigheten av å videreutvikle arbeidet med beredskapsarbeidet både lokalt og nasjonalt. På den bakgrunn støtter Hedmark fylkeskommune felles høringsuttalse om Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) Vedlegg: - Felles høringsuttalelse - Mulighetsstudie Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Høringsuttalelse til Mulighetsstudie- Justis og beredskapsdepartementet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Justis og beredskapsdepartementet har på sine hjemmesider lagt Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) ut på høring. Høringsfristen er satt til 30 nov Denne saken omhandler en felles høringsuttalelse fra kommuner i Glåmdals- og Sør-Østerdalsregionen samt Hedmark fylkeskommune. Saksopplysninger fakta Mulighetsstudien er utarbeidet av en tverrsektoriell arbeidsgruppe på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Arbeidsgruppen har vært ledet av direktøren for Norges Brannskole og DSB har ivaretatt rollen som sekretariat for arbeidsgruppen. DSB oversendte arbeidsgruppens rapport til Justisdepartmentet i februar i år. Studien gir en vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene. Formålet med studien var å kartlegge status og fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse blant beredskapsaktørene, inkludert om det skal opprettes ett eller flere sentre for dette formålet. Mandatutforming og sammensetning av arbeidsgruppen ble gjort i samråd med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen legger i Politisk plattform vekt på at de fire grunnleggende prinsippene for beredskapsarbeidet skal videreføres: Ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Det er derfor en målsetting å videreutvikle samvirket mellom nødetatene. Ved håndtering av store hendelser, enten det er klimarelaterte hendelser eller terrorrelaterte hendelser, er det viktig at det er et helhetlig samarbeid og samvirke mellom nødetatene. Sivilforsvaret, de frivillige og Forsvaret har også en sentral rolle i dette samvirket. God rolleforståelse og felles øvelser er sentralt for at samvirket kan foregå effektivt og bidra til å begrense tap mm. Det er i dag virksomhet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, Norges Brannskole ved Tjeldsund, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og andre steder som er viktige innen opplæring og øving av beredskapsaktørene. Samtidig er det kommet innspill fra lokale hold med planer og ideer for utvikling av ny virksomhet for samtrening og kompetanseutvikling for beredskapsaktørene. På denne bakgrunn ble det utarbeidet et mandat med bl. a. følgende punkter:

3 Mulighetsstudien skal vurdere både nasjonale og regionale behov. Behovet skal vurderes i lys av eksisterende og planlagte sentre, og i lys av eksisterende nettverksorganisering mellom ulike aktører. Videre må brukere og brukernytten mv. kartlegges. Dersom det konkluderes med at det er behov for nytt eller nye øvings- og kompetansesentre, må også ulike lokasjoner vurderes. Videre bør det vurderes eierskap og hvordan anlegget kan finansieres og driftes. Studien skal inkludere vurdering av Forsvarets behov knyttet til øvings- og kompetansesenter for å ivareta sivilt-militært samarbeid rettet mot å yte bistand til sivile beredskapsaktører, men ikke Forsvarets behov for slikt senter relatert til ivaretakelse av sine primæroppgaver. Arbeidsgruppen bak Mulighetsstudien anbefaler følgende hovedtiltak Formalisering og forankring av overordnet ansvar for samvirke (hos JD) Etablering av et nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter for samvirke (ved utvikling av Politihøgskolen med bistand fra andre aktuelle kompetansemiljøer) Etablering av to regionale øvings- og kompetansesentre for samvirke (med basis i de eksisterende statlige kompetansesentrene Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum og Norges brannskole i Fjelldal) Bedre og systematisk utnyttelse av eksisterende lokale øvingssentre Styrking av Hovedredningssentralens tilsyn og veiledning av de lokale redningssentralene. Når det gjelder lokalt nivå har arbeidsgruppen ikke gitt en konkret vurdering av de respektive (initiativene til) øvings- og kompetansesentre utover å konstatere at det vil være behov for mange lokale øvingssentre og at disse bør være forankret, eiet, finansiert og styrt lokalt. I lys av at Mulighetsstudien ikke inneholder mange alternative løsninger for hvordan man kan imøtekomme fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse blant beredskapsaktørene, anmoder departementet høringsinstansene om å vurdere arbeidsgruppens anbefalinger i en bredere sammenheng. Det vil følgelig være ønskelig med supplerende innspill til alternative løsninger. Høringen formidles til mange aktører, inkludert alle landets kommuner på bakgrunn av ansvar for henholdsvis primærhelsetjenesten og legevaktsystemet og brann- og redningsvesenet. I etterkant av høringen tar departementet sikte på å etablere en bredt sammensatt arbeidsgruppe som vil få i oppgave å vurdere høringsinnspillene. Høringsinstansene oppfordres til å gi innspill om aktuelle deltakere til en slik arbeidsgruppe. Høringsuttalelse fra Hedmark Høringsuttalelsen vektlegger at Mulighetsstudien har sammenfattet de svakheter og mangler som har kommet fram gjennom praktisk erfaring, utredninger, rapporter, forskning og vurderinger mht. problemstillingen. Arbeidsgruppen har valgt å benytte erfaringer fra kompetansemiljøer i offentlig sektor innenfor justis og helse, samt fra frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Høringsuttalelsen påpeker at kompetanse og erfaringer fra Forsvaret, akademia og næringslivet ellers, ikke er brukt. Forsvarsstaben var representert i gruppen, men en bredere kompetanseinnhenting ville trolig anbefalingene vært mer fremtidsrettede. Mulighetsstudien beskriver eksisterende organisasjonsstrukturer og kompetanse med styrker og svakheter. Anbefalingen med å justere og bygge videre på dagens kompetanse og organisering

4 deles i hovedsak. Høringsuttalelsen vektlegger at det er fornuftig og dekkende at det defineres tre ulike nivåer med tilhørende oppgaveportefølje. Forslagene til bemanning for å løse oppgavene på Nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter (NTKS) og Regionalt kompetansesenter (RØKS) virker kraftig underestimert i studien. Høringsuttalelsen viser til erfaringer fra kompetansemiljøene i Forsvaret-, Høgskolen i Hedmark- og ElverumRegionens Næringsutvikling (ERNU) som kan dokumentere erfaringer knyttet til dette. ERNU har utviklet konseptet Beredskapsaktørenes felles treningsenhet (BAFT). Dette er basert på erfaringen fra et bredt og fremtidsrettet kompetansemiljø i regionen, med forgreninger nasjonalt og internasjonalt (EU prosjekt Bridge og Concord). Høringsuttalelsen fremhever at BAFT konseptet bør inngå som del av et fremtidig NTKS. Erfaringer som ligger til grunn for dette (BAFT) konseptet, inklusive den teknologiske utviklingen, tilsier at det legges opp til en nøye gjennomgang og revidering av organiseringen og bemanningen for å løse oppgavene til NTKS og RØKS. Høringsuttalelsen påpeker at Studien ikke har konkludert rundt temaet sammenfallende beredskapsgrenser, men har kommet med følgende formulering; «Mangel på sammenfallende beredskapsgrenser, kan gi utfordringer med å ivareta samvirke og samordning»(2.4). I denne sammenheng fremheves at fremtidig organisering hvor roller, ansvar og myndighet er klarlagt, er en viktig forutsetning for å få til godt samvirke. Det pågår mange reformer og det anbefales å vurdere felles geografiske beredskapsgrenser for de forskjellige aktørene. En slik løsning vil forenkle samordning og samvirke. Felles uttalelse fra aktører i Hedmark påpeker to gjennomgående mangler og svakheter. Det påpekes manglende og sviktende samvirke ved spesielt større hendelser, samt at øvelser og trening ikke gir den ønskede effekt. Dette er forhold som også ble beskrevet i DSBs høringsuttalelse etter rapporten fra 22. juli-kommisjonen. NSM sitt Sikkerhetsfaglige Råd peker på de samme utfordringene. Høringsuttalelsen mener på bakgrunn av ovennevnte at det er grunn til å vurdere om det er andre tilnærminger som er mer kosteffektive enn å benytte seg av stasjonære trenings- og øvingssentra. En modell hvor trening og øving i størst mulig grad kommer til aktørene og ikke motsatt, vil få en viktig rolle i fremtiden. Dette vil påvirker hvordan oppgavene på alle tre nivåer ledes og utføres. Høringsuttalelsen viser i denne sammenheng til Hærens taktiske treningssenter i Rena leir som vil gi innsikt i en fremtidsrettet og en kosteffektiv modell for øving, trening og samvirke. Her finnes kanskje det mest moderne trenings- og øvingssenter i Norge når det gjelder bruken av moderne hjelpeverktøy som simulatorer og andre elektroniske støttesystemer over et bredt spekter. I høringsuttalelsen trekkes det fram at Studien i for stor grad har koblet felles øvinger og kompetanse opp mot spesifikke øvings- og treningslokasjoner. Det er nødvendig på en del fagspesifikke øvelser, men legger begrensninger med hensyn til å komme fram til mer fleksible løsninger. BAFT konseptet er en løsning for å dekke hele nasjonens behov. Her finnes spisskompetanse over etatsgrensene og en mobil og fleksibel leveranse av kompetanse til aktørene der de er. Dette betyr at denne delen av NTKS sine oppgaver kan ha sin base i området der denne kompetansen er best utviklet for å dekke behovet. Elverum regionens svært kompetente miljøer, i følge høringsuttalelsen, bør i større grad utnyttes i nasjonal sammenheng. Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi og ledelse på Rena (HH/ØLR), bidrar med forskning og moderne formidling innenfor fagområdet. Den teknologiske utviklingen gjør nettverksorganisert arbeid og innsats mer relevant og effektiv. Fellesuttalelsen fra Hedmark vektlegger at innføring av moderne metoder og teknologier for effektiv samvirke, trening og øving vil realisere store gevinster. Dette skjer gjennom å dekke nasjonale behov og utnytte felles ressurser gjennom å

5 samlokalisere deler av et NTKS (BAFT), en RØKS samt et lokalt- øvings og treningssenter (LØKS) i regionen. I innspillet fra aktører i Hedmark vektlegges det at øvelser og treninger må skje der aktørene er og at det må brukes moderne støttesystemer. Her trekkes fram at at forskjellige elektroniske og digitale virkemidler f.eks. kan sikre at aktørene sitter ved en PC og planlegger øvelser ved å legge inn øvingsmål og momenter, mens datasystemer tar seg av struktureringen, organiseringen og ren administrative planlegging. I uttalelsen vises det også til at Elverumregionens Næringsutvikling (ERNU) har oversendt Justis- og beredskapsdepartementet et forslag til et Pilotprosjekt BAFT (Beredskapsaktørenes felles treningsenhet). Dette prosjektet foreslår å prøve ut de mulighetene som er skissert ovenfor. Pilotprosjektet skal også vedlegges den skriftlige høringsuttalelsen, men ikke den elektroniske. Når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap er det behov for daglig operativ tilgjengelighet i følge høringsuttalelsen. Derfor må øvings og treningstid utnyttes mest mulig effektivt. Dette medfører: 1. Bruke minst mulig tid til reise og forflytning for å komme til trenings og øvingsarena bør helst være i eget operativt område, eller så nær som mulig. 2. Øving og trening må bruke elektroniske støttemidler og i størst mulig grad kunne flettes inn i eller i tilknytning til den daglige tjenesten. 3. Øving og treningstiden må ha fokus på å innlære ønsket varig og relevant adferd og i minst mulig grad benyttes til administrativ planlegging, -gjennomføring og etterarbeider. 4. Moderne elektroniske støttesystem må nyttes for mest mulig objektiv overvåkning og systematisering av øving og trening. 5. Kompetanseoverføring må bli en viktig del av fremtiden. Erfaringsdatabaser er en forutsetning. Lære av andres feil og ikke av egne. 6. Alle forholdene nevnt ovenfor, leder til at øving og trening må bringes til aktørene og ikke motsatt. Mobile trenings og øvingsstøtte system basert på allment tilgjengelige elektroniske hjelpemidler som smarttelefon og nettbrett, støttet av en tverretatlig kjernegruppe med ekspertise på samvirkeøvelser, må tas i bruk og er kjernen i suksess. I høringsuttalelsen fremheves det at Mulighetsstudien i for liten grad har tatt inn impulser og kompetanse fra miljøer utenfor justissektoren etater. Forsvaret, akademia, forskningsmiljø og privat næringsliv kan ikke sees å ha vært kontaktet i nevneverdig grad i arbeidet med utredningen. Hovedpoenget i denne sammenheng er at en bringer trening og øvingsverktøy i størst mulig grad til aktørene og bruker moderne teknologi. Konkret foreslåes det i høringen at BAFT etableres som et pilotprosjekt i Elverumregionen, underlagt Politihøgskolen. Begrunnelsen for dette er at Elverum regionen har svært kompetente miljøer og bør i større grad utnyttes i nasjonal sammenheng. Innføring av moderne metoder og teknologier for effektiv samvirke trening og øving vil utløse store gevinster gjennom å dekke nasjonale behov og utnytte felles ressurser. Dette kan skje gjennom å samlokalisere deler av et NTKS (BAFT), en RØKS samt et lokalt- øvings og treningssenter (LØKS) i Elverums regionen. Det anbefales at det etableres et Regionalt øvings- og treningssenter på Haslemoen som kombineres med et lokalt senter. Haslemoen etableres også som nasjonal kompetanseenhet for skogbrann. Haslemoen som tidligere militærleir er regulert til aktivitet som RØKS og ikke minst et LØKS vil omfatte. Felles utnyttelse av ressurser på to nivåer er en vinn-vinn situasjon. Området har

6 ingen arealmessige begrensinger av betydning og er derfor et fremtidsrettet sted, lokalisert i et område som besitter spisskompetanse innenfor fagområdene. Vurderinger Forslaget til felles høringsuttalelse fra kommuner i Glåmdals-, Sør-Østerdalsregionen og Hedmark fylkeskommune er i hovedsak utarbeidet av forsvarskoordinatoren. Bakgrunn for høringsuttalelsen skyldes både et initiativ fra Åsnes og Våler kommune mht.utnyttelse av Haslemoen og arbeid i regi av ERNU og forsvarskoordinatoren. Hedmark fylkeskommune har ønsket å samordne både aktiviteter på Haslemoen og det arbeidet som har foregått i og rundt BAFT prosjektet. Beredskaps- og samfunnssikkerhet er et prioritert tema. Maksimal reduksjon av skader, enten det skyldes brann-, natur- eller terror relaterte aksjoner, er viktig både av samfunnsmessige årsaker og for enkeltindivid. Et sentralt virkemiddel i den sammenheng er at det øves på samarbeid mellom forskjellige aktører innenfor beredskapsområdet. For å bli bedre er det viktig å evaluere for å lære. Hedmark med Elverumsregionen kan spille en vesentlig rolle i denne konteksten. Gjennom at forsvaret er etablert i regionen (Terningmoen og Rena leir)og at Haslemoen er godt tilrettelagt for forskjellig typer beredskapsøvelser har regionen et fortrinn. Gjennom sterke fag- og kompetansemiljøer, som Høgskolen i Hedmark og aktørene bak utvikling av BAFT prosjektet, vil regionen kunne bidra i utviklingen av beredskap og samfunnssikkerhet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Høringsuttalelsen, slik den foreligger, viser dette på en god måte. Felles høringsuttalelse fra Hedmark svarer opp Justisdepartementets anmodning om å komme med supplerende innspill til alternative løsninger for å imøtekomme framtidige behov for felles øvinger og økt kompetanse blant beredskapsaktørene. Konklusjon På bakgrunn av de utfordringer som en står ovenfor når det gjelder beredskap og samfunnssikkerhet mener fylkesrådet at dagens organisering av samarbeidet mellom beredskapsaktører må videreutvikles. Sentralt i dette utviklingsarbeidet er at det må øves mer, øvelsene må evalueres og man må lære av tidligere feil. Fylkesrådet mener også at læringspotensialet fra f.eks. beredskapsøvelser vil være større hvis man i større grad kan være mobile, dvs. ikke bare bruker stasjonære øvelsessentre. Økt mobilitet vil resultere i at man i mindre grad øver på det samme hver gang. Fylkesrådet er også av den oppfatning at Elverumsregionen har de nødvendige forutsetningene for å kunne bidra til å styrke beredskapsevnen fra lokalt til nasjonalt nivå. Regionen har både tilrettelagte områder som kan brukes i øvingssammenheng, men ikke minst en kompetanse og teknologiske løsninger som vil være kostnadseffektive i et framtidig beredskapsorganisering. På denne bakgrunn støtter fylkesrådet den felles høringsuttalelsen som er utarbeidet

7