Møteinnkalling Styret i Østfoldhelsa

Transkript

1 Møteinnkalling Styret i Østfoldhelsa Møtested: Fylkeshuset, Kongsten Tidspunkt: kl. 13:00-16:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller ellenme@ostfoldfk.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet May Elisabeth Hansen Medlem Sosialistisk Venstreparti Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Håvard Wennevold Osflaten Medlem Hobøl kommune Reidar Kaabbel Medlem Våler kommune Ellen Solbrække Nestleder Rakkestad kommune Jon-Ivar Nygård Medlem Fredrikstad kommune Sarpsborg, 21. januar 2014 Inger-Christin Torp leder Side1

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 1/2014 Fordeling av regionale folkehelsemidler for 2014 PS 2/2014 Østfold fylkeskommunes oppfølging av fylkesrevisjonens kartlegging av skolehelsetjenesten i de videregående skolene PS 3/2014 LUK i Østfold - rapport for 2013 og søknad om midler 2014 PS 4/2014 Retningslinjer for fordeling av midler i Turskiltprosjektet 2014 PS 5/2014 Østfold fylkeskommune - fornyet medlemskap i WHO Healthy Cities Phase VI PS 6/2014 Årsmeldinnger for Østfoldhelsas ressursgrupper for 2013 PS 7/2014 Rapportering på aktivitetsplan for andre halvår 2013 PS 8/2014 Handlingsplaner for Østfoldhelsas ressursgrupper 2014 PS 9/2014 Aktivitetsplan for sekretariatet første halvår 2014 PS 10/2014 Orienteringssaker i Styret for Østfoldhelsa 29. januar 2014 PS 11/2014 Høringsuttalelse til kunnskapsdepartementets forslag om å oppheve plikten kommuner og private skoler har til å gi elevene gratis frukt og grønnsaker Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksnr.: 2013/10087 Løpenr.: 2341/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Jan Thyrhaug Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2014 Flerkulturelt råd /2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Fordeling av regionale folkehelsemidler for 2014 Vedlegg 1 Retningslinjer 2 Utdypende prosjektsøknad Robust ungdom Bakgrunn for saken Regional plan for folkehelse ble vedtatt av fylkestinget i møte , og handlingsprogrammet til planen ble godkjent i møte Partnerskapet Østfoldhelsa er et av de prioriterte tiltakene i planen. Gjennom folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa kan fylkeskommunen understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Partnerskapsavtalen mellom kommunene og fylkeskommunen er revidert, og ble vedtatt av fylkestinget i møte Alle kommunene i Østfold har vedtatt avtalen, og deltar i folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa. Tilknyttet folkehelsepartnerskapet har det vært en fast årlig bevilgning på kr 1,8 mill fra fylkeskommunen til fordeling blant partnerkommunene, med i utgangspunktet et årlig tilskudd til hver deltakerkommune på kr Fra er det vedtatt at disse regionale folkehelsemidlene skal benyttes tiltaksrettet. De skal ivareta fylkeskommunens oppgave med å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid, og med oppgaven som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Denne saken gjelder tildeling av regionale folkehelsemidler, kr 1,8 mill, for budsjettåret Fakta Det er utarbeidet retningslinjer og mal for bruk av de regionale folkehelsemidlene. Disse ble behandlet av OKH-komiteen i møte OKH-komiteens vedtak følger som trykt vedlegg. Side5

6 Retningslinjene har beskrevet kriterier ved fordeling av midler. Det skal legges vekt på prosjekter av en viss størrelse, og med dokumenterbar overføringsverdi. I tillegg er det beskrevet tre kriterier som skal vurderes opp mot søknadene. Kriteriene er som følger: 1. Prosjekt som bidrar til å utvikle helseoversikter lokalt og regionalt, samt tiltak for å styrke kunnskap og kompetanse innen folkehelsearbeidet prioriteres. 2. Prosjekt skal ivareta mål om utjevning av sosial ulikhet i helse 3. Prosjekt som gir konkrete endringer og / eller forbedringer i folkehelsearbeidet prioriteres Bruk av de regionale folkehelsemidlene skal behandles i folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa, men vedtak om bevilgning skal gjøres av komite for Opplæring, kultur og helse (OKH-komiteen). Fordeling av regionale folkehelsemidler behandles dermed av styret i Østfoldhelsa i møte , og som avgir uttalelse til behandling i OKH-komiteen Innen fristen er det kommet 21 søknader fra 11 kommuner. Av disse er 2 fellessøknader som involverer ytterligere 6 kommuner dvs av fylkets 18 kommuner er det kun 1 som ikke direkte eller indirekte har søkt om tildeling fra Regionale folkehelsemidler. Søknadene viser et bredt spekter av gode folkehelsetiltak. I varierende grad oppfyller søknadene de kriteriene som søknadene skal vurderes opp mot. Fylkesrådmannens vurdering I det følgende gis en oversikt over søknadene, med en kort beskrivelse og vurdering. Målbeskrivelsene i flere søknader er forholdsvis omfattende. Ved utforming av mål for det enkelte tiltak er dette til en viss grad sammenfattet i vår saksbehandling av søknadene. Aremark kommune Barns levekår i Aremark: fysisk aktivitet og kosthold Mål: Øke kompetansen i organisasjonen ift. kosthold og fysisk aktivitet, og stimulere barn og unge til fysisk aktivitet Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel 50 % Tid: Ulike tiltak igangsettes januar juni 2014 Vurdering: Søknaden omfatter ulike aktivitetstilbud i forhold til kompetansebygging, aktivitetsgruppe og investering i aktivitetsløype. Disse fokuserer på barn og unges levekår, og kan bidra til utjevning av sosial ulikhet i helse. Tiltaket bygger på og viderefører tiltak i søknad juni 2013, hvor det da ble søkt om og bevilget kr ,-. Frivillig folkehelsearbeid gjennom Frivilligsentralen Mål: Reduksjon av sosial ulikhet i helse gjennom å skape sosiale møteplasser Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel 50 % - frivilligsentralen Tid: Etablerte tiltak Vurdering: Søknaden omfatter ulike aktivitetstilbud rettet inn overfor eldre aldersgrupper. Samarbeidet med Frivilligsentralen er positivt. Søknaden dekker på en god måte behov for møteplasser og aktivitetstilbud i nærmiljøet, men faller for øvrig noe utenfor kriteriene for 2 Side6

7 folkehelsemidler. Det ble søkt på tilsvarende prosjekt våren 2013, hvor det framkom at søknaden også skal kompensere for kommunalt kutt i tilskudd til Frivillighetssentralen. Søknaden da ble avslått ut fra at regionale folkehelsemidler ikke er ment å kompensere for reduserte kommunale bevilgninger. Askim kommune «Robust ungdom» Mål: Tryggere ungdom som tør ta egne valg og møter hverdagens utfordringer på en styrket måte. Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad kr ,-, egenandel 55 % Tid: 1 års varighet, med oppstart , og rapportering april Vurdering: Søknaden tar sikte på å styrke psykisk helse og mestring blant ungdom. Gjennom dette kan frafall i vgs reduseres og dermed også redusere sosiale helseforskjeller. Søknaden imøtekommer viktige områder i folkehelsearbeidet. Det tas sikte på å opprette egen prosjektstilling som skal arbeide i forhold til ungdomsskolene i regionen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom 7 kommuner i Indre Østfold. Gjennomføringen skal skje i regi av Helsehuset Enhet for Samfunnsmedisin, som også er satt opp som prosjektansvarlig. Dersom søknaden imøtekommes forutsettes at dette rettes opp, slik at prosjektansvaret knyttes til person. Ut fra søknadens størrelse har vi bedt om noen utdypende vurderinger, disse følger i vedlegg 2. Dette beskriver nærmere forhold knyttet til styrking av lokal kompetanse, kompetansemål, og overføringsverdi. At søknaden involverer mange kommuner er tatt i betraktning når det foreslås å benytte en stor andel av midlene til ett prosjekt. I koordinatormøter har vi diskutert og fått forståelse for at folkehelsemidler kan benyttes på store prosjekter på tvers av kommunegrensene, f.eks ved å realisere intensjonene i Inkluderende Østfold. Tidlig innsats med rusforebygging for aldersgruppen år Mål: Gjennom kunnskap og holdningsendring å redusere alkohol- og rusbruk blant ungdom og utsette debutalder Økonomi: Budsjett ikke oppgitt, søknad kr ,-, egenandel? Tid: Skoleåret , sluttevaluering høsten 2015 Vurdering: Søknaden dekker et alternativ til «Robust ungdom», dersom dette ikke innvilges midler. Søknaden omfatter et lavterskeltilbud i ungdomsskolen i Askim, i forhold til redusert alkohol- og rusbruk blant ungdom år. Søknaden skal dekke midler tilsvarende 60 % stilling. Egenfinansiering er satt opp gjennom kompetanseheving, faglig oppdatering og veiledning men er ikke kronefestet. Samlet budsjett er ikke anslått. Fredrikstad kommune Videreutvikling av utsatte levekårssoner Mål: Forbedre levekår i utsatte soner gjennom kunnskap om lokale forhold og gjennom å synliggjøre lokale ressurser. Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel 50 % Tid: Mai 2014 mai 2015 Vurdering: Søknaden følger opp arbeidet med levekårskartlegging i Fredrikstad. Som et kunnskapsbasert arbeid er dette grunnlag for kommunale tiltak, og et vektlagt utviklingsområde i folkehelsearbeidet. Tiltaket dekker en spørreundersøkelse i 3 3 Side7

8 levekårssoner, det vil gi økt innsikt og forståelse for levekårsutfordringene, og det vil ha overføringsverdi. UngFrivillig Konferanse om unge frivillige Mål: Påvirke og holde unge mennesker engasjert til deltakelse i frivillig virksomhet Økonomi: Budsjett kr ,- søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel 50 % Tid: November 2014 Vurdering: Søknaden gjelder å planlegge å gjennomføre en konferanse som skal ha fokus på demokratiutvikling og sosial kapital. Søknaden legger vekt på at ungdommen skal delta aktivt i planlegging og gjennomføring av konferansen. Ung frivillighet er et satsingsområde i det regionale folkehelsearbeidet, og følger dermed opp handlingsprogrammet i regional folkehelseplan. Søknaden følger opp prosjekt med tilskudd gitt til arbeidet med ung frivillighet over regionale folkehelsemidler Muntlig fortelling for fremmedspråklige Mål: Styrke opplevelse av identitet og selvinnsikt hos voksne fremmedspråklige, gjennom strukturert fortelleropplegg Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel 50 % Tid: Forberedelser mars august 2014, gjennomføring september desember 2014 Vurdering: Søknaden retter innsats mot en utsatt gruppe. Gjennom etablering av fortellergrupper på bibliotekene skal fremmedspråklige selv fortelle om egen bakgrunn. Dette styrker evnen til å uttrykke seg på norsk, og gir kunnskap om å fremføre egne fortellinger. Prosjektet er et samarbeid mellom fylkesbiblioteket og kommunene Fredrikstad og Halden, og det har overføringsverdi. Prosjektet imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Søknaden er rettet mot fremmedspråklige. Hvaler kommune Barnetråkkregistrering kartlegging av ferdselsveier, fritids- og lekeområder / badeplasser Mål: Gjennom medvirkning fra barn og unge å kartlegge turruter, rasteplasser og tråkk, og skape forståelse for historie, samt legge til rette for økt andel barn som går / sykler til skole. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , egenandel 50 % Tid: Gjennomføres våren 2014 Vurdering: Prosjektet har flere ulike elementer, som hver for seg vil ha positiv effekt i folkehelsearbeidet. Spesielt nevnes at det vil aktivisere barn og unge som grunnlag for kartlegging og (ny) bruk av ferdselsårer. Dette vil bidra til lokalhistorisk kunnskap for de unge, det ivaretar medvirkning fra barn og unge, og det skal legges til rette for tryggere gang- og sykkelveger til skole. Tiltaket er positivt i forhold til å utjevne sosial ulikhet i helse. Moss kommune Opplevelseskortet Mål: Kultur og fritidsaktiviteter for barn og unge i lavinntektsfamilier Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa: kr , egenandel 52 % Tid: Treårig prosjekt, oppstart vår 2014 Vurdering: Å gi likeverdig tilgang til kultur- og fritidsaktiviteter er viktig, og imøtekommer sentrale målsettinger i folkehelsearbeidet. Tiltaket kompenserer for ulikhet. Tiltaket har 4 Side8

9 overføringsverdi til andre. Prosjekt går over 3 år, tilskudd gis kun for ett år, og det er presisert at det ikke er automatikk i at det nye søknader gis støtte for påfølgende år. Prosjektet må ha annen finansiering øvrige år. Sosial ferdighetstrening for ungdomsgrupper tidlig innsats Mål: Gjennom ferdighetstrening å styrke sosial deltakelse og redusere skolevegring. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , egenandel 60 % Tid: Vår 2014 og Høst 2014 Vurdering: Prosjektet er rettet mot ungdomsgrupper som har ulike sosiale problemer, og gjennom tidlig innsats bedre de sosiale ferdighetene. Prosjektet imøtekommer sentrale målsettinger i forhold til arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter i helse, bl.a. gjennom å motvirke frafall i vgs. Nesparken som arena for helsefremmende tiltak og sosial utjevning Mål: Øke fysisk aktivitet og sosial og kulturell integrering gjennom etablering av lavterskelaktiviteter Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , egenandel 50 % Tid: Etablering 2014 / 2015 Vurdering: Prosjektet er et ledd i tettstedutviklingen i Moss, gjennom å utvikle Nesparken som arena for fysisk aktivitet og møteplass. Dette vil kunne gi erfaringer som også har overføringsverdi, idet nærmiljø- og tettstedsutvikling er aktuelle tiltak for flere kommuner. Tiltaket vil kunne virke utjevnende for sosiale ulikheter. Tiltaket er hovedsakelig investeringer i utstyr. Rakkestad kommune Utjevning av sosial ulikhet i helse blant barn og unge i Rakkestad: fokus på aktivitet og kosthold Mål: Redusere sosial ulikhet gjennom fokus på fysisk aktivitet og kosthold Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel 53 % Tid: Oppstart H-2014 Vurdering: Søknaden følger opp arbeidet med helsefremmende skoler, gjennom aktivitetstilbud på SFO og ungdomsskolen, og kosthold på SFO. Det er fokus på innvandrerbarn. Prosjektet er godt i tråd med satsinger regionalt, og imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. «Helse i alt vi gjør» Mål: Styrking av kunnskap og kompetanse innenfor folkehelsearbeidet blant politikere Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,- egenandel 55 % Tid: mai 2014 Vurdering: Søknaden dekker tiltak for å styrke kunnskap på politisk og administrativt nivå om forståelse av prinsippet om «helse i alt vi gjør», og betydningen av tverrsektorielt og sektorovergripende arbeid. Det er lagt opp til temamøte i kommunestyret i mai Tiltakende er i tråd med målsettingene om å styrke kunnskaper om det brede folkehelsearbeidet, og imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. 5 Side9

10 Rygge kommune Helsefremmende barnehager og skoler i Rygge Mål: Gjennom helhetlig og systematisk satsing på sunn mat og fysisk aktivitet skal sosial ulikhet i helse reduseres. Økonomi: Budsjett kr , søknad Østfoldhelsa kr , egenandel 53 % Tid: Oppstart vår 2014, gjennomføring hovedsakelig Vurdering: Et bredt anlagt prosjekt i forhold til kosthold og fysisk aktivitet i barnehager og skoler. Det skal utarbeides standarder for matservering, og fysisk aktivitet skal integreres i utvalgte temaplaner. Alle skoler og barnehager i kommunen vil delta. Prosjektet har god overføringsverdi, og det vil redusere sosiale ulikheter i helse. Rømskog kommune Tukuelva kultursti Mål: Tilrettelegge for trim og ordinær ferdsel i sentrumsnært område Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel kr ,- (33 %), dugnad kr ,-, til sammen 50%. Tid: Ferdig august 2014 (1. etappe) Vurdering: Tiltaket vil opparbeide ferdselsåre sentralt i Rømskog, og dermed legge til rette for ordinær ferdsel og trim. Det er en styrke at dette gir tilbud til alle aldersgrupper, og at deler tilrettelegges for brukere med nedsatt funksjonsevne. Deler av den kommunale egenandel er basert på dugnad. Strekningen er totalt på 8 km, og vil søkes fullfinansiert gjennom spillemidler. Det kommer ikke klart fram hvor stor del av strekningen som vil dekkes av søknaden om regionale folkehelsemidler. Søknaden imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Sarpsborg kommune Byutvikling i Østre bydel, Sarpsborg for å redusere levekårsforskjeller Mål: Bedre levekår i østre bydel Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel kr (47 %), Husbankmidler kr ,- Tid: Oppstart desember 2013, gjennomføring 2014, medvirkning fram mot 2016 (by jubileet) Vurdering: Arbeidet følger opp tidligere satsing på utvikling av vanskeligstilte boområder i sentrum gjennom å følge opp og redusere antall vanskeligstilte på boligmarkedet. Det legges vekt på medvirkning og utvikling av lokale arenaer for deltakelse og aktivitet. Søknaden imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Evaluering av Friskliv i Sarpsborg Mål: Evaluere effekter av livsstilsendringer, som grunnlag for beslutning om eventuell videreføring Økonomi: kr 1 mill, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel 90 % Tid: 2014 Vurdering: Friskliv har vært en satsing i flere av kommunene. Prosjektet tar mål av seg å evaluere effektene av satsingen. Dette vil kunne ha god overføringsverdi i forhold til videre satsing på frisklivstiltak, herunder vurdering av effekten av ulike deler av satsingen. Søknaden imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. 6 Side10

11 Kunnskapsbygging for ledelse og styring folkehelsearbeidet i Sarpsborg Mål: Felles forståelse og kompetanse på tvers av forvaltningsnivåer Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel 50 % Tid: 2014 Vurdering: Folkehelsearbeidet er kunnskapsbasert, og styrkingen av kunnskap og kompetanse om dette er et prioritert innsatsområde. Sarpsborg ble tildelt kr av folkehelsemidlene 2013 for utvikling og gjennomføring av et kompetanseopplegg for egne ansatte. Søknaden nå er en påbygging hvor øvrige regionale aktører og næringsliv også inviteres til felles folkehelsesatsing. Søknaden imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. Skiptvet kommune Seniordans Mål: Aktivisere seniorer Økonomi: kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, lotteri og egenbetaling kr ,- Tid: Pågår, 1 gang pr uke Vurdering: Søknaden dekker et godt tilbud, som gir fysisk aktivitet og sosialt samkvem i lokalmiljøet. Skiptvet Frivilligsentral er arrangør, og ansvarer for dette. Kommunen yter ikke direkte støtte til tiltaket og det faller noe på siden av kriterier for folkehelsemidler. Bowls Mål: Skape møteplass og aktivisere innbyggere i kommunen Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, lotteri og egenandel kr 8.000,- Tid: Oppstart januar 2014 Vurdering: Søknaden dekker et godt tilbud, som gir fysisk aktivitet og sosialt samkvem i lokalmiljøet. Skiptvet Frivilligsentral er arrangør, og ansvarer for dette. Tiltaket er hovedsakelig forutsatt finansiert gjennom regionale folkehelsemidler. Kommunen yter ikke direkte støtte til tiltaket og det faller noe på siden av kriterier for folkehelsemidler. Det vil bli vurdert muligheter for å gi et (mindre) tilskudd fra andre midler som er avsatt til folkehelsearbeid, dersom søknadene ikke prioriteres. Våler kommune Sammen om folkehelse Mål: Sosiale helseforskjeller er redusert gjennom ledernes systematiske helsefremmende arbeid. Økonomi: Budsjett kr ,-, søknad Østfoldhelsa kr ,-, egenandel 50 % (deltakelse i møter og fellessamlinger) Tid: Oppstart januar/februar 2014, varighet 1 år Vurdering: Søknaden er en del av et lederutviklingsprosjekt i Våler kommune, hvor de ønsker å implementere perspektivet «helse i alt vi gjør» i alle kommunale planer fra Søknaden imøtekommer dermed sentrale målsettinger også fra regional folkehelseplan og satsinger gjennom Østfoldhelsa. Tiltaket i Våler har overføringsverdi, og imøtekommer kriterier for folkehelsemidler. 7 Side11

12 Følgende søknader foreslås tildelt regionale folkehelsemidler, i prioritert rekkefølge: 1. Hvaler kommune: Barnetråkkregistrering kartlegging av ferdselsveier, fritids- og lekeområder / badeplasser Tildelt kr , søknad kr Rygge kommune: Helsefremmende barnehager og skoler i Rygge Tildelt kr , søknad kr Fredrikstad kommune: Videreutvikling av utsatte levekårssoner Tildelt kr , søknad kr Askim kommune: «Robust ungdom» Tildelt kr , søknad kr Moss kommune: Opplevelseskortet Tildelt kr , søknad kr Sarpsborg kommune: Byutvikling i Østre bydel, Sarpsborg for å redusere levekårsforskjeller Tildeling kr , søknad kr Alle søknader har innhold som under gitte forutsetninger rettferdiggjør tildelinger. For å holde forslaget innenfor budsjett på kr 1,8 mill, er nødvendig saldering gjort på søknad fra Sarpsborg kommune prioritet 6. De foreslåtte søknadene imøtekommer satsinger i det lokale så vel som det regionale folkehelsearbeidet. De legger vekt på helhetlig folkehelsearbeid, spesielt overfor barn- og unge. De legger vekt på tidlig innsats, utvikling av kunnskapsbaserte tiltak og med overføringsverdi. Det er lagt vekt på tiltak som på en god måte følger opp handlingsprogrammet til Regional Folkehelseplan, og da gjennom de tre kriterier som er beskrevet foran. Det er derimot ikke vurdert at fordelingen også skal vise en distriktsmessig fordeling. Gode søknader fra hele fylket har gjort at de to rundene vi så langt har gjennomført likevel har medført en stor grad av spredning mellom kommunene. Retningslinjene for tildeling av midler er tydelige på at de skal ha overføringsverdi til andre kommuner i regionen. Det er derfor forutsatt god og skriftlig tilbakemelding på erfaringene fra prosjektene. Søknadene fra Fredrikstad og Sarpsborg som er foreslått tildeling av folkehelsemidler tar begge opp i seg en regional satsings på tettsteds- og sentrumsutvikling. Utvikling av gode bomiljø er et prioritert område i Inkluderende Østfold, og er gode virkemidler i det regionale arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter i helse. Noen av søknadene går over flere år. I retningslinjene er det lagt opp til at tildelt prosjekt kan gå over flere år, men det er ikke forutsatt at bevilgning ved oppstart da innebærer at dette skal følges opp ytterligere i prosjektperioden. Dette forhold er presisert overfor kommunene. I vurderingen har følgende tiltak vært vurdert som alternative prioriteringer til forslaget: Utjevning av sosial ulikhet i Rakkestad: fokus på aktivitet og kosthold, Rakkestad kommune, søknadssum kr Side12

13 For noen søknader kan det vurderes tildeling fra andre poster. Dette gjelder: Muntlig fortelling for fremmedspråklige, Fredrikstad og Halden kommuner, søknadssum kr Tildeling vil bli vurdert over IMDI midler. Dette krevet i tilfelle fornyet søknad. Seniordans, og Bowls, Skiptvet kommune, søknadssum kr Det vil bli vurdert mulighet for tildeling over folkehelseseksjonens ordinære driftsbudsjett. Tre av prosjektene handler om lederutvikling (Våler, Rakkestad og Sarpsborg). Disse er ikke foreslått med tildeling av folkehelsemidler. Vi vil invitere disse kommunene til en dialog, for å se på hvordan vi sammen kan bidra til lederutvikling på folkehelse. Her kan også Høgskolen i Østfold delta. I en videreføring av et slikt samarbeid bør alle kommunene i Østfold gis anledning til å være med. Tre av prosjektene (Rygge, Rakkestad og Askim/Indre Østfold) er relatert til vårt arbeid med helsefremmende skoler og barnehager. Av disse er søknadene fra Rygge og Askim foreslått med bevilgning. Gjennomføring av disse bør sees i sammenheng med Inkluderende Østfold sin innsats for å redusere sosiale ulikheter i helse gjennom innsats i barnehager og skoler. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune vil understreke betydningen av at kommunene i fylket viser stort engasjement i å gjennomføre utviklingsprosjekter. Det forhold at de regionale folkehelsemidlene er begrenset gjør at gode og formålsberettigede søknader ikke blir tildelt midler. Fylkeskommunen vil understøtte kommunene der det er mulig for å hjelpe til med å realisere utviklingsprosjekter som ikke nådde opp denne gang. 2. Opplæring, kultur og helsekomiteen ber om en tilbakemelding på hvilke erfaringer som er gjort etter to runder med søknader, og en samlet oversikt over framdrift og foreløpige resultater av de godkjente søknadene. 3. Følgende søknader tildeles regionale folkehelsemidler 2013, i prioritert rekkefølge: 1. Hvaler kommune: Barnetråkkregistrering kartlegging av ferdselsveier, fritids- og lekeområder / badeplasser Tildelt kr , søknad kr Rygge kommune: Helsefremmende barnehager og skoler i Rygge Tildelt kr , søknad kr Fredrikstad kommune: Videreutvikling av utsatte levekårssoner Tildelt kr , søknad kr Askim kommune: «Robust ungdom» Tildelt kr , søknad kr Moss kommune: Opplevelseskortet Tildelt kr , søknad kr Sarpsborg kommune: Byutvikling i Østre bydel, Sarpsborg for å redusere levekårsforskjeller 9 Side13

14 Tildeling kr , søknad kr Sarpsborg, 15. januar 2014 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør 10 Side14

15 Vedlegg 1 OKH-komiteens vedtak i sak 2012/7932 «Partnerskapsavtale Østfoldhelsa - retningslinjer for bruk av midler fra Østfold fylkeskommune» Det ble fattet slikt vedtak i saken: 1. Retningslinjer for midler fra Østfold fylkeskommune til folkehelsearbeidet gjennom partnerskapet Østfoldhelsa vedtas, med slike merknader: - Egenandel: Som hovedregel skal det være minimum 50 % egenandel og egeninnsats, og som spesifiseres i søknaden. - Flerårige prosjekter: Når prosjekt går over mer enn ett år skal det sendes inn statusrapport minimum ved årsskiftet. Krav om hyppigere statusrapportering vurderes i forbindelse med vedtak. - Prosjektansvarlig: Det skal alltid være en prosjektansvarlig, ved større prosjekt også en prosjektleder. Ved sykdom eller annet fravær for prosjektansvarlig, skal rådmannen i søkerkommunen sikre at det utnevnes ny ansvarlig, og at Østfoldhelsa styre orienteres skriftlig om dette. - Rapporteringsfrist: Frist for rapportering er satt til påfølgende år. Godkjennelse fra offentlig godkjent revisor skal fortrinnsvis følge med rapporteringen, og evt. ettersendes snarest mulig. - Ved søknad fra flere samarbeidende kommuner skal en kommune være ansvarlig overfor Østfoldhelsa. 2. Ved tildeling legges det vekt på tiltak og prosjekter som «kan utgjøre en forskjell» i arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i helse. 3. Retningslinjene gjelder fram til , og tilpasses deretter revidert partnerskapsavtale Østfoldhelsa. Side15

16 Vedlegg 2 Utdypende prosjektsøknad: «Robust ungdom» - søknad fra Askim kommune / 7 kommuner i Indre Østfold Styrking av lokal kompetanse på ungdomsskolen vil skje ved : 1. I første fase av prosjektet vil veilederen delta i lærermøter, elevrådsmøter og foreldremøter for å forankre prosjektet i skolens helhetlige miljø. Dette vil også bidra til kompetanseutvikling i skolen. 2. Opplegget og tilnærmingen til tema vil være tilpasset hver skole, og må utvikles i samarbeid med skolens helsesøster, sosiallærer og team knyttet opp mot denne tjenesten. Dette samarbeidet vil i seg selv styrke kompetansen ved den enkelte skole for dem som er involvert i arbeidet. 3. Opplegget og evalueringen av tiltaket vil også være et viktig verktøy for videre arbeid med «Robust ungdom». Skolens kompetansemål En av de fem grunnleggende ferdighetene er å kunne uttrykke seg muntlig. Dette er viktig bl.a. for å opprette kontakt og skape forståelse, utvikle egen identitet og sosiale relasjoner samt uttrykke holdninger og meninger. Innholdet i dette prosjektet faller godt sammen med dette kompetansemålet i forhold til utvikling av egen identitet, uttrykke holdninger og meninger. Overføringsverdi av prosjektet Det er den enkelte ungdom som skal komme styrket ut av prosjektet. Ungdommen skal bli bedre i stand til å mestre hverdagslivets utfordringer. Vår vurdering er at ungdom som evner å mestre dagliglivet, også evner å mestre skolen i form av : Bedre utholdenhet og kunne arbeide med langsiktige mål Se muligheter og løsninger fremfor håpløshet Bli bedre kjent med seg selv og egne ressurser, og øke troen på seg selv Det vil også bli utarbeidet en rapport når prosjektperioden avsluttes, denne vil også bli gjort kjent for nasjonale miljøer (bl.a. NOVA) slik at våre erfaringer kan inngå i tilsvarende arbeid ved andre skoler. Side16

17 Saksnr.: 2012/6701 Løpenr.: 1843/2014 Klassering: 440 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2014 Styret i Østfoldhelsa /2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Fylkestinget /2014 Østfold fylkeskommunes oppfølging av fylkesrevisjonens kartlegging av skolehelsetjenesten i de videregående skolene Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I forbindelse med behandling av forvaltningsrevisjonenes rapport (11/2012) behandlet i Fylkestinget 14. februar 2013 (PS 1/13): Fylkesrevisjonens kartlegging av skolehelsetjenesten i de videregående skolene i Østfold, fattet fylkestinget følgende vedtak: 1. «Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere tiltak som kan bidra til at elevene i de videregående skolene får en enhetlig helsesøstertjeneste som er mer i samsvar med anbefalt norm, og legge fram tiltakene for drøfting i fylkestinget». 2. «Fylkestinget ber fylkesrådmannen gå i dialog med kommunene for å få til en enhetlig helsesøstertjeneste 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen oversende rapporten til fylkesmannen og alle kommunene i fylket. 4. For øvrig tar fylkestinget rapporten til orientering Fakta 2.1 Om revisjonsrapporten Fylkesrevisjonens rapport om skolehelsetjenesten i de videregående skolene i Østfold var et kartleggingsprosjekt med spesielt fokus på helsesøsterressursen ved de videregående skolene. Rapporten fulgte ikke standarden for forvaltningsrevisjonen fullt ut. Grunnen til dette er at skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar også innenfor videregående skoler og at fylkesrevisjonen derfor ikke kan påpeke eventuelle mangler eller avvik i de kommunale tjenestene. Side17

18 I rapporten oppsummeres det at helsesøstrene selv mener de har for lite ressurser. Fylkesrevisjonens undersøkelse påpeker videre at forebyggende arbeid må nedprioriteres på grunn av tett oppfølging av elever med større behov. I denne sammenhengen pekes det spesielt på behov for hjelp hos elever med psykiske vansker. Informasjonen fylkesrevisjonen har hentet inn, viser at helsesøsterdekningen i de videregående skolene i Østfold er betydelig dårligere enn i Akershus/Oslo. I denne forbindelsen vises det til at fylkestinget i Akershus fylkeskommune f.o.m 2008 har bevilget betydelige beløp for å styrke skolehelsetjenesten ved sine videregående skoler. Når det gjelder dekningen internt i Østfold, ligger den under definerte, anbefalte normtall. Samtidig dokumenter fylkesrevisjonen relativt store variasjoner mellom de ulike videregående skolene/vertskommunene i fylket. Med henvisning til de normtall som er anbefalt (antall elever per helsesøster) i Helsedirektoratets rapport IS-1798, Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, mener fylkesrevisjonen at Østfold fylkeskommune bør vurdere om den kan bidra med tiltak som medfører at elevene i de videregående skolene får en skolehelsetjeneste som er mer i samsvar med anbefalt norm. I sin høringsuttalelse til revisjonsrapporten påpeker fylkesrådmannen at skolehelsetjenesten er en lovpålagt oppgave som kommunene har ansvaret for. På prinsipielt grunnlag mener fylkesrådmannen at det er betenkelig at fylkeskommunen skal medfinansiere et tilbud som er et kommunalt ansvar. Ut fra oversiktene som vises i rapporten, ser en ut fra et likeverdighetsperspektiv med bekymring på de ulikheter som dokumenteres. Samtidig påpekes at omfanget av skolehelsetjenesten må sees i sammenheng med kommunenes tilbud om helsestasjon for unge. Fylkesrådmannen viser videre til det ansvaret fylkeskommunen er gitt i opplæringsloven 9a «Elevane sitt skolemiljø» og det helhetsansvaret som er gitt både fylkeskommune og kommune i denne sammenhengen. I denne forbindelsen redegjøres det for en rekke ulike tiltak som inngår i denne helheten. 2.2 Overordnede føringer, anbefalinger og satsinger Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 omhandler kommunenes overordnede ansvar for helse og omsorgstjenester. For å oppfylle ansvaret for helse og omsorgstjenester skal kommunen blant annet tilby helsetjenester i skolen og helsestasjonstjeneste jf I statsbudsjettet for 2014 står det at regjeringen vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 180 mill. kroner. Pengene vil bli bevilget innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for I arbeidet med å styrke og videreutvikle helsestasjonsog skolehelsetjenesten vil regjeringen også tydeliggjøre hvilke krav som skal stilles til tjenesten. Forskrift om helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er under revidering. Det forventes i denne sammenhengen at kommunenes ansvar for tjenesten kommer til å bli videreført. 2 Side18

19 Helsedirektoratet har også startet et arbeid med å utvikle nasjonale, faglige retningslinjer for tjenestene. Retningslinjene vil gi anbefalinger om helsestasjons- og skolehelsetjenestens faglige innhold, tverrfaglige samarbeid og anbefalinger for god praksis. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten blir en revidering av «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» (IS-1154). Formålet med revideringen er bedre grunnlag for prioriteringer og kvalitetsforbedring av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i tiden fremover. Akershus og Østfold fylkesrevisjonen viser i sin kartlegging av skolehelsetjenesten i de videregående skolene i Østfold til normtall (antall elever per helsesøster). Antallsnormeringene er hentet fra Helsedirektoratets rapport IS-1798 «Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten». Dette kan ikke oppfattes som fastsatte normtall for personalinnsats, men er anbefalinger som kan legges til grunn for kommunens helhetlige prioriteringer. I revisjonsrapporten vises til følgende anbefalte normtall for skolehelsetjenesten i videregående skoler: - En helsesøsterstilling i 100 % per 800 elever - En lege i 20 % stilling per 800 elever elever krever en fysioterapeut i 56 % stilling I samme rapport fra Helsedirektoratet påpekes behovet for å styrke dagens helsestasjons- og skolehelsetjeneste. I denne sammenhengen anbefales en tydeliggjøring og forsterkning av den innholdsmessige reguleringen av tjenesten. Helsedirektoratet argumenterer her for en innholdsnormering framfor en nasjonal minstenorm for bemanning. Direktoratet ønsker en styrket regulering av hvilket tjenestetilbud som forutsettes gitt til målgruppen, uavhengig av hvilken kommune man er bosatt i. 2.3 Fylkeskommunens oppfølging og innsatsområder Opplæringsloven kapittel 9a og inneholder plikter for skoleeier og skolen for å sikre at elevens rett etter 9a-1 oppfylles. Østfold fylkeskommune jobber både individ- og systemrettet for å sikre elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. I denne sammenhengen inngår den kommunale helsesøstertjenesten som en integrert og viktig del av arbeidet for å oppfylle opplæringslovens bestemmelser. I tillegg til de lovbestemte føringer som generelt gjelder på området, har Østfold fylkeskommune er rekke satsinger for å fremme et helsefremmende og godt læringsmiljø. Disse satsingene er bl.a: Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold «Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold», ble vedtatt av OKH (PS 24/2013). I strategien inkluderes begrepene psykisk helse, livskvalitet og trivsel, psykiske plager og psykiske lidelser, rusbruk og rusavhengighet, samt kriminalitet. Den enkelte videregående skole skal med utgangspunkt i strategien lage egne planer for psykisk helsearbeid. Arbeidet koordineres gjennom nettverk for helsefremmende skoler. Helsefremmede skoler 3 Side19

20 Med prosjektet «Helsefremmende skoler» har Østfold fylkeskommune satt fokus på helhetlige tilnærminger i folkehelsearbeidet ved videregående skoler blant annet gjennom nettverksarbeid i de videregående skolene. Arbeidet med helsefremmende skoler er forankret i fylkesplanen og i regional plan for folkehelse i Østfold. Sosial faglig rådgiver Sosialfaglige rådgivere er et spleiselag mellom fylkeskommunen og kommunene. Avtalen innebærer at Nav tilsetter sosialfaglige rådgivere ved de videregående skolene i fylket. Rådgiverne er ansatt i Nav, og har dermed fullmakter utover det den videregående skolen har. Arbeidsområdene er familie/nettverk, bolig/hjemmeforhold, økonomi, psykiatri, rus og atferd. Samarbeids avtale mellom Østfold fylkeskommune og Inspiria science center (ISC) I 2011 underegnet Østfold fylkeskommune og ISC en samarbeidsavtale om primærforebyggende og helsefremmende arbeid. ISC skal bidra til å sikre at primærforebyggende og helsefremmende tjenester og programmer tilbys alle grunnskoler og videregående skoler i Østfold. Et annet tiltak som er inkludert i samarbeidsavtalen er koordinering av nettverk for helsesøstre og sosialfaglige rådgivere, hvor hensikten er å styrke arbeidet med kompetanseheving og nettverksbygging. Krafttak for læring «Krafttak for læring» (PS 54/2012) som ble vedtatt i OKH-komiteen i juni 2012 inneholder en rekke tiltak som skal bidra til økt gjennomføring av videregående opplæring. I tillegg til noen av tiltakene over, inneholder planen ytterligere innsatser knyttet til helse og læringsmiljø. 2.4 Dialog med vertskommunene Med utgangspunkt fylkestingets vedtak i forbindelse med behandlingen av fylkesrevisjonens kartlegging av helsesøstertjenesten (PS 1/13), har fylkesrådmannen gjennomført møter med de vertskommunene som har ansvar for tjenesten. Hensikten med møtene har vært å drøfte/utdype de forhold som ble påpekt i revisjonsrapporten med særlig vekt på pkt. 1 og 2 i fylkestingets vedtak. I disse dialogmøtene deltok: - Administrativt ansvarlige for helsesøstertjenesten på kommunenivå - Helsesøstre med ansvar for tjenesten i videregående skoler og i noen grad andre fagpersoner - Representanter fra fylkeskommunens administrasjon v/ Opplæringsavdelingen Møtene ble gjennomført i løpet av vår/høst Det var helsesøsterressursen som hovedsakelig ble kartlagt i rapporten fra fylkesrevisjonen, men rapporten viser også at de fleste kommunene har andre, relevante tilbud ungdom i målgruppa kan benytte seg av. Dette ble også bekreftet og utdypet i møtene. Samtidig var det ulikt hva slags tilbud kommunene hadde til ungdom mellom 16 og 24 år, og hva slags begrunnelser som ble gitt 4 Side20

21 for disse prioriteringene. Tilbudene kunne være plassert under andre kommunale tilbud eller være et resultat av tilskudd kommunene hadde fått etter søknad om prosjektmidler. Det ble uttrykt at prosjektmidler representerte viktige tilførsler i kommunenes arbeid, samtidig som det bød på utfordringer. Disse utfordringene var relatert til to forhold: For det første var tilførte ressurser tidsbegrensede prosjektmidler som var vanskelig å videreføre i ordinær drift etter at prosjektperioden var slutt. For det andre innebar prosjektdeltagelse forholdsvis omfattende oppgaver i form av søknadsarbeid, rapportering og annen prosjektoppfølging Når det gjaldt ordningen med og samarbeidet rundt de sosialfaglige rådgiverne på skolene, var samtlige vertskommuner som var representert i møtene positive til dette tiltaket. I alle møtene pekte de kommunale representantene på for liten helsesøsterressurs på de videregående skolene. Samtidig ble det i noen av møtene påpekt at helsesøsterdekningen på det tidspunkt møtene ble gjennomført på, var bedre enn det fylkesrevisjonens rapport viste. Det ble derfor bedt om at reviderte tall ble sendt til Østfold fylkeskommune etter møtene (jfr fig 1). Disse tallene viser at det er Fredrikstad og Moss kommuner som har lavest helsesøsterressurs i fylket. Noen kommuner har økt sin helsesøsterressurs for skoleåret 2013/2014. I Eidsberg kommune har de omkringliggende kommunene som har elever på Mysen videregående skole, vært med på å spleise på en 20 % stilling. Halden kommune har fått bevilgninger fra fylkesmannen i Østfold i forbindelse med psykososial oppfølging etter 22. juli, noe som innebærer en økning av helsesøsterressursen med 60 %. Sarpsborg kommune har økt sin helsesøsterressurs med 30 %. Dette er et resultat av omprioriteringer i virksomheten, ikke nye stillingshjemler. Sarpsborg kommune har også en psykiatrisk sykepleier i 100 % stilling. Dette er en ressurs som fordeles ut på de fire videregående skolene i kommunen. (Denne stillingen er ikke tatt med i fig. 1). Askim kommune fikk etter vedtak i bystyret, 20 % mer til helsesøsterressurs på Askim videregående skole. Flere av kommunene informerte om at når de nye bevilgningene over statsbudsjettet kommer, er det de yngre barna som kommer til å bli prioritert. De poengterte også at dette var vanskelige avveininger. Fig.1 Helsesøster ressurs i de videregående skolene i østfold. Skoleåret 2012/2013 og 2013/2014 i parentes Skole Kommune Stillingsressurs Skoleinntak 2012/13 Antall elever per 100 % - stilling Borg Sarpsborg 70 % 615 (618) 879 (882) Greåker Sarpsborg 80 % (100 %) 863 (985) 1079 (985) St. Olav Sarpsborg 70 % 899 (923) 1284 (1318) Kalnes Sarpsborg 40 % (50 %) 466 (499) 1165 (980) Frederik II Fredrikstad 80 % 1209 (1309) 1511 (1636) Glemmen Fredrikstad 75 % 1226 (1333) 1634 (1777) Kirkeparken Moss 60 % 953 (1015) 1588 (1691) Malakoff Moss 60 % 920 (966) 1533 (1610) Mysen Eidsberg 71 % (100 %) 902 (973) 1270 (973) Askim Askim 60 % (80 %) 962 (1026) 1603 (1282) Halden Halden 100 % (160 %) 1042 (1027) 1042 (641) 5 Side21

22 Østfold totalt 766 % (905 %) (10674) 1313 (1179) Nasjonal 800 anbefaling I flere av møtene ble det uttalt at helsesøstrene følte at de for det meste drev med «brannslukking» - i betydningen av at de mente de hadde for liten tid til å drive med forebyggende arbeid eller følge opp elevene over tid. Det ble også sagt at alvorlighetsgraden av psykisk lidelse hadde forverret seg de siste årene. På denne måten ble revisjonsrapportens påpekninger av disse forholdene bekreftet og til dels forsterket i dialogmøtene. Møtene bekreftet at kommunene ikke hadde utarbeidet interne instrukser/beskrivelser av skolehelsetjenesten eller helsesøsterstillingen på de videregående skolene, men benyttet seg av «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» (IS-1154). I møtene kom det også fram synspunkter omkring samarbeidet med de videregående skolene. Dette gjaldt både det individrettede arbeidet og den mer forebyggende/systemrettede innsatsen. Det generelle inntrykket er at dette arbeidet fungerer godt. Samtidig er det forskjeller når det gjelder integrasjonen av helsesøstertjenesten i den enkelte skole. I dialogmøtene etterspurte de fylkeskommunale representantene konkrete forslag til tiltak som kunne bidra til at elevene i de videregående skolene i Østfold får en mer enhetlig skolehelsetjeneste. Kommunesiden i møtene ønsket gjennomgående at fylkeskommunen burde bidra økonomisk for at stillingsprosentene til helsesøstrene på de ulike skolene skulle samsvare mer med de anbefalte normtallene til helsedirektoratet Flere av kommunene fremmet også forslag om å samarbeide for å utvikle felles veiledninger og/eller årshjul for helsesøstertjenesten ved de videregående skolene i fylket. Ønsket var at dette systemarbeidet burde utarbeides i fellesskap mellom fylkeskommunen og kommunene. Det ble argumentert for at et slikt arbeid ville gi elevene et mer likt tilbud mellom de ulike skolene. Det ble også ytret ønske om at arbeid rundt rusproblematikk, i større grad burde vært et samarbeidsområde på tvers av kommunene. Fylkesrådmannens vurdering Skolehelsetjenesten er viktig for det helsefremmende arbeidet ved de videregående skolene. Denne delen av kommunens tjenestetilbud må sees i sammenheng med kommunenes øvrige helsetilbud for barn og unge. Både revisjonsrapporten og senere møter bekrefter at det blir gjort et betydelig arbeid med dette området i den enkelte kommune. Samtidig viser revisjonsrapporten og senere oppfølging av fylkestingets vedtak, at det er betydelige forskjeller i helsesøsterdekningen ved de enkelte skolene. Ut fra et likeverdighetsperspektiv er dette bekymringsfullt. Generelt ligger også dekningen av helsesøstertjenester ved de videregående skolene under de anbefalinger som er gitt fra helsedirektoratets side. Større behov for forebyggende innsats og tilbud for den økende 6 Side22

23 andelen av unge med psykiske belastninger, forsterker de kapasitetsmessige utfordringene på området. Med utgangspunkt i at sentrale myndigheter viderefører kommunens ansvar for helsesøstertjenesten, mener fylkesrådmannen at dette prinsippet fortsatt må gjelde for kommunene i Østfold og Østfold fylkeskommune. På denne måten må vertskommunene også fortsatt ta et selvstendig ansvar for de økonomiske prioriteringene som gjøres. I denne sammenhengen er det positivt at flere vertskommuner har økt ressursene på området (jfr. faktadelen fig 1). På bakgrunn av de satsinger som framkommer i statsbudsjettet, ble det i oppfølgingsmøtene gitt uttrykk for at økningen måtte sees i sammenheng med kommunenes totale utfordringer på området. Kommunerepresentantene i noen av møtene mente at yngre aldersgrupper sannsynligvis ville gis økt prioritet ut fra behovet for en forsterket, tidlig innsats. I tillegg til en styrking i statsbudsjettet, mener fylkesrådmannen at det pågående arbeidet med å utvikle nasjonale, faglige retningslinjer vil bidra til økt kvalitet. Det vurderes videre at et hovedfokus på innholdsnormering framfor antallsnormering av skolehelsetjenesten, ytterligere vil kunne bidra positivt. Med utgangspunkt i den ansvarsdelingen som fortsatt må gjelde mellom kommunene og Østfold fylkeskommune, mener fylkesrådmannen det er viktig å videreutvikle samarbeidet med kommunene med mål om ytterligere styrking av helsesøstertjenesten ved de videregående skolene. Dette begrunnes både ut fra helsesøstertjenenestens rolle i forbindelse med opplæringslovens bestemmelser om et godt læringsmiljø ( 9a) og de utfordringene som er avdekket omkring forebygging og mer individrettet innsats. En slik videreutvikling må skje på tvers av forvaltningsnivåene kommune/fylkeskommune og fylkesrådmannen mener på generelt grunnlag at forutsetningene for et slikt samarbeid er til stede. I dialogmøtene mellom vertskommunene og Østfold fylkeskommune ble det gitt innspill om konkrete områder som kan legges til grunn for helhetlig utvikling av helsesøstertjenesten ved de videregående skolene. Fylkesrådmannen mener det er naturlig at Østfold fylkeskommune tar et koordineringsansvar for videre samarbeid på dette området. Dette begrunnes i at Østfold fylkeskommune har et fylkesdekkende, definert ansvar for de videregående skolene, den rollen fylkeskommunen er gitt som regionalutvikler, bl.a. gjennom folkehelseloven og de ønsker som framkom i dialogmøtene. I et videre, forsterket samarbeid mellom fylkeskommunen og vertskommunene, mener fylkesrådmannen at følgende områder/tiltak bør prioriteres: - Utarbeide veiledende kvalitetskjennetegn for helsesøstertjenesten- og funksjonen ved de videregående skolene. - Utarbeide veiledende årshjul for oppgaver/aktiviteter som helsesøstertjenesten- og funksjonen ved de videregående skolene Begge disse oppgavene må samordnes med det kvalitetsutviklingsarbeidet som nå gjennomføres på sentralt nivå. 7 Side23

24 - Gjennomføre en felles konferanse for kommuner og fylkeskommune med spesielt fokus på helsesøstertjenesten ved de videregående skolene. En slik konferanse bør både synliggjøre gode, praktiske eksempler og samtidig belyse tematikken gjennom innlegg fra sentrale myndigheter og/eller forskningsmiljøer. Med utgangspunkt i erfaringene fra en slik konferanse, bør det vurderes behovet for regularitet for denne type samlinger i det videre. - Arrangere et eget fagseminar omkring psykiatri og rusproblemer med særlig fokus på videregående skolers utfordringer og mulighet for løsninger. Sammen med ulike andre faggrupper i og utenfor videregående skoler, vil også helsesøstertjenesten være naturlig deltager på et slikt seminar. Det må vurderes om seminaret skal følges opp ytterligere. De to siste tiltakene skal også sees i sammenheng med «Samarbeidsavtalen mellom Østfold fylkeskommune og Inspiria Sciencecenter» Når det gjelder fylkeskommunens eget ansvar for å sikre elevene et helsefremmende og godt læringsmiljø, vil dette fortsatt følges opp gjennom skoleeiers ansvar i opplæringslovens Dette arbeidet rapporteres til fylkestinget gjennom årlig tilstandsrapport. I forbindelse med skoleeiers overordnede oppfølgingsansvar, vil «System for styring av de videregående skolene» og fylkesrådmannens styrings- og utviklingsdialog med de videregående skolene danne hovedgrunnlaget for kvalitetsoppfølging- og sikring. I denne sammenhengen vil fylkesrådmannen også ta med synspunktene fra dialogmøtene med kommunene der det framkom synspunkter på en noe ulik integrering av helsesøstertjenesten i den enkelte videregående skole. I tillegg vil fylkeskommunenes egen innsats gjennom bl.a. «Krafttak for læring», Helsefremmende skoler og vedtatt «Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold» representere sentrale virkemidler framover. Samarbeidet med kommunene omkring ordningen med sosialfaglige rådgivere er også viktig å videreføre. I denne siste sammenhengen ser fylkesrådmannen det som positivt at dette samarbeidstiltaket har høstet nasjonal annerkjennelse og derfor nå prøves ut på bred basis i regi av nasjonale myndigheter. I fylkestingets budsjettvedtak for 2014 (PS 103/2013) står det bl.a.: Det er viktig å sikre et godt helsesøstertilbud: Det forutsettes at økte øremerkede statlige midler til kommunene også blir brukt til å ivareta kommunenes ansvar for helsesøsterstillinger i videregående skole. Det avholdes møter med vertskommunene for å sikre helsesøsterstillinger opp på anbefalt nivå. Fylkesrådmannen vil påpeke at denne saken er en oppfølging av fylkestingets vedtak i forbindelse med revisjonsrapporten omkring helsesøstertjenesten ved de videregående skolene (PS 1/13). Samtidig har denne saken sammenheng med den delen av budsjettvedtaket som berører helsesøstertjenesten. Med utgangspunkt i de vedtak som gjøres i denne saken, vil fylkesrådmannen i det videre legge opp til en samordnet oppfølging av fylkestingets føringer omkring helsesøsterordningen ved de videregående skolene. 8 Side24