Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport"

Transkript

1 1

2 Innhold Innledning 3 Fornybar energi og grønt karbon Styrk norsk vindkraftindustri 4 Bygg Havvind 5 Investeringsstøtte solceller 6 Illustrasjoner 7 Klimavennlig oppvarming 8 Statlige plusshus 9 Skattefradrag for energieffektivisering 10 Gratis energirådgivning 11 Bioplast 12 Industri Invester i klimateknologi 13 Styrk fastlandsindustrien 14 Utlys konkurranse for CO2-fangst og lagring 15 Øk CO2-avgiften på sokkelen 16 Transport Styrk Transnova 17 Øk CO2-avgift på fossilt drivstoff 18 Fjern biodieselavgifta 19 Ladbarehybrider 20 Engangsavgifta 21 Garanti for avgiftsfritak 22 Offentlig sektor Finansiering av lokale klimatiltak 23 Miljø og klima i offentlige anskaffelser 24 Statens Pensjonsfond Utland Reduser den fossile eksponeringa 25 Invester i fornybar energi 26 Garantiinstitutt for investeringer 27 2

3 Innledning Norge må være blant de fremste landene i å utvikle og ta i bruk ny teknologi som vil bidra til reduserte utslipp, og bygge opp tidligmarkeder for klimaløsninger. Dette vil være en viktig start på omlegging til utslippsfrie løsninger. Stortingets klimaforlik er ikke tilstrekkelig til å gjøre Norge til et nullutslippssamfunn, ei heller til å utvikle og ta i bruk nødvendig klimateknologi. Forliket må derfor forsterkes, for å sikre ytterligere utslippskutt fram mot Samtidig må kursen for klima- og energipolitikken fram mot 2030 stakes ut denne stortingsperioden. Det grønne skiftet innebærer et mangfold av virkemidler. Kvotesystemet i Europa, EU ETS, som Norge er en del av, skulle sette en maksgrense på utslipp. I stedet tolkes kvotesystemet i Norge som en maksgrense for tiltak, og blir en bremsekloss for teknologiutviklingen. Energisektoren er sentral både for norske arbeidsplasser og klimagassutslipp. Viktigheten av ren norsk energiproduksjon vil øke i tiden som kommer og Norge har her store muligheter for grønn verdiskapning, industri og næringsutvikling. Fokus bør ligge på mulighetene for en god næringspolitikk som oppfyller våre klimaforpliktelser, og på hvordan klimapolitikken kan brukes til å skape varige arbeidsplasser i Norge. «Business as usual» kan ikke være et alternativ i energiog klimapolitikken. Det betyr også at den norske petroleumspolitikken må veies mot langsiktig klimarisiko og investeringstempoet må reduseres av hensyn til utvikling av grønne næringer. Norge har ledertrøyen i grønn transportpolitikk. Denne må videreføres og forsterkes, og vi må bidra til å skape markeder for neste generasjons nullutslippsdrivstoff. «Overgangen til et nullutslippssamfunn krever at vi driver fram utviklingen av nye teknologier og skaper markeder for disse» 3

4 Styrk norsk vindkraftindustri Hoveddelen av våre klimagassutslipp kommer fra fossil energibruk, og økt bruk av fornybar energi til erstatning for fossil energi er avgjørende i klimakampen. Gjennom den norsk-svenske ordningen med elsertifikater er det sikret en betydelig produksjon av ny fornybar energi. Ordningen bygger på at markedet velger de beste prosjektene blant de som gjennom konsesjonsbehandling pekes på som aktuelle. Dette er en samfunnsøkonomisk fornuftig måte å bygge fornybar energi på. Mens sertifikatsystemet har utløst småkraftprosjekter i Norge, bygges det i dag det mye mer vindkraft i Sverige enn i Norge. Dette skyldes ikke at de svenske prosjektene har lavere kostnad eller bedre vindforhold det skyldes at de gis bedre rammebetingelser. En Thema-rapport fra 2012 anslo forskjellen til ca 6 øre pr kwh et betydelig bidrag når vi vet at dagens vindkraftverk trenger øre pr kwh totalt for å være lønnsomme. Vi får med andre ord mindre vindkraft i Norge, uten at det for samfunnet som helhet er billigere prosjekter som realiseres. ZERO ønsker likere rammebetingelser for norsk og svensk vindkraft, for å sikre at de beste prosjektene velges og for å bidra til mer vindkraft i Norge. Forslaget «Grønne avskrivningssatser» for vindkraft Kapittel 5501 post 72 Det innføres nye avskrivningssatser for vindkraft ved at satsen for nye investeringer i vindkraft økes med 7,5 prosent over en fireårsperiode. Vårt forslag tilsvarer forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 43 ( ), utenom at det kun er vindkraft som i vårt forslag omfattes. 4

5 Bygg havvind Det er behov for en forsterket virkemiddelbruk for å sikre både teknologiutvikling, en ny fornybar verdikjede, og utvikling av nye eksportnæringer. Havvind vil spille en betydelig rolle i framtidens nullutslippssamfunn. Teknologien er fortsatt umoden, men med gode støtteordninger etableres likevel havvindparker i flere land. Norsk energiklynge og maritim industri har stor kompetanse innenfor dette området. Når vi lykkes med å få ned kostnadene for denne teknologien, åpnes et enormt potensial for disse bransjene. Norske myndigheter er i prosess med å åpne havområder for kraftproduksjon. En utvikling av en ny havvind-næring fordrer en støtteordning som går lenger enn dagens grønne sertifikater. Åpningen av havområder bør derfor følges opp med en finansieringsordning som sikrer markedsintroduksjon av havvind. Dette vil både fremme ny kraftproduksjon, og legge til rette for en ny næring med globalt potensiale. Forslaget Styrk fondet for Energiomlegging, energiog klimateknologi Kap 4825 post 85 Enova kan i dag gi støtte til testprosjekter med opptil to-tre turbiner, hvis det er viktig med flere enn én turbin for å teste teknologien. Det vil si at små testparker på over to-tre turbiner i dag faller utenfor Enovas støttemuligheter. ZERO foreslår å bruke 300 mill/årlig de neste 3 årene for å finansiere mindre demonstrasjonsanlegg. Vi foreslår videre at det etter disse tre årene, etter utlysning av områder for havvind (i tråd med Havenergilova) settes av midler til å bygge en fullskala flytende vindpark. Midlene tildeles av Enova, etter samme modell som som når Enova støttet vindparker i årene før Den nødvendige fondsavsetningen vil avhenge av renten som legges til grunn velger man en rente på 4 prosent tilsvarer 300 millioner/år en avsetning på 7500 millioner. 5

6 Investeringsstøtte for solceller Den enorme veksten i bruk av solceller i Europa, og det dramatiske prisfallet som har fulgt i kjølvannet av dette, viser kraften i det grønne skiftet. Solceller på bygg gir en fornybar strømproduksjon uten nye naturinngrep, og vil i Norge ha en betydelig produksjon mens fyllingsgraden i vannmagasinene våre er på sitt laveste. I våre naboland er markedet for kjøp og salg av bygningsmonterte solceller i ferd med å ta av Danmark så 1000 % vekst og 50 % reduksjon i kostnader i løpet av etter at en støtteordning ble innført. I Norge står markedet på vent, og prisen på solceller montert på bygg i Norge er høyere enn i våre naboland. Ordningen med grønne sertifikater fungerer bra for landbasert vindkraft og for småkraft, og er et godt politisk virkemiddel for økt fornybar energiproduksjon. Men ordningen fungerer dårlig for solceller, dels fordi dette er små anlegg i forhold til hva sertifikatsystemet er dimensjonert for og dels fordi vi trenger å sette i gang markedet. Forslaget Investeringsstøtte for installasjon av solceller Kap 1825 ZERO foreslår en engangsbevilgning på 180 millioner som gis i 2015, men kan overføres, og som forvaltes av Enova. Når disse midlene er utdelt, evalueres ordningen og markedsstatus med tanke på om det er behov for en (mindre gunstig) videre støtteordning eller om markedet er selvgående. Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høy pris pr. kwh for de første anleggene, vil dette sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de anleggene som får støtte. En generøs, midlertidig investeringsstøtte for solceller på 40 pst. vil være i kjernen av Enovas samfunnsoppdrag. Dette må tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova. Investeringsstøtten bør være på 40 % av totalkostnaden for å sikre tilstrekkelig incentiv til å få markedet i gang. Videre vil vi foreslå et krav om at anlegget er montert på bygg, for å sikre nærhet til eksisterende energibehov. 6

7 Prisen til sluttkunde for solcellestrøm har falt dramatisk i Tyskland fra 2006 til Japan er ett av landene som satser på flytende havvind. Bildet er hentet fra 7

8 Klimavennlig oppvarming Det er ingen grunn til å varme opp bygg med fossil olje. De fossile oljefyrene representerer en vesentlig andel av flere lokale og regionale klimagassregnskap. Dette er unødvendige utslipp, det finnes et mangfold av gode fornybare oppvarmingskilder, som verken gir CO2-utslipp eller lokal luftforurensning. Høyre/FrP- regjeringen har vedtatt en utfasing av fossile oljefyrer i alle offentlige bygg i For å nå målet trengs kartlegging, koordinering, rådgivning, støtteordninger og gjennomføringsplaner. For eksempel har Statsbygg i dag rundt 117 eiendommer med fossil fyring, men klarer kun å fase ut omkring 5 årlig, da det ikke finnes ekstrabevilgninger til oppgaven. Det bør vurderes å etablere alternative finansieringsmekanismer for dette formålet, samt presiseres i oppdragsbrevet til Statnett at oljefyrene skal fases ut. Det pågår en utredning om gjennomføringen av forbudet mot oljefyr, som skal avklare hvilket lovverk som skal benyttes. Det er viktig at utredningen ferdigstilles raskest mulig, og at gjøres i tråd med regjeringserklæringen, slik at lovforbudet kan vedtas i Bare slik kan vi nå vedtatte mål til 2018 og Forslaget Kap post 70 og Kap post 70 Fossil fyringsolje Det må bevilges tilstrekkelige midler til å lage utfasingsprogrammer for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale fossile oljefyrer. Dette arbeidet kan man ikke vente med til 2017 om man vil nå målet. ZERO har med interesse sett på arbeidet med å fase ut fossile oljefyrer i Sverige, og ser at en stor del av jobben er gjort gjennom en stadig økning i avgiftsnivået på fossil fyringsolje. ZERO foreslår at avgiftstrykket (dvs mineralolje og CO2 avgift) settes opp til svensk nivå. I dag er den samlede avgiften i Norge på 2,52 kr/l, mens den samme avgiften i Sverige er på 4,87 kr/l. Mao må den samlede avgiften settes opp med omkring 2,00 kr/l. Fossil gass Overgangen fra fossil til fornybar oppvarming må ikke reverseres av at fossil gass tas i bruk til oppvarming. Fossilgass til oppvarmingsformål (brukt direkte eller via fjernvarme) må derfor ilegges en CO2-avgift. Avgiftsnivået på fossil gass må økes til samme totale avgiftsnivå som for fossil fyringsolje. Zero foreslår at det i første omgang innføres grunnavgift på gass til oppvarming ( 1,55 NOK/SM3), og at avgiftstrykket deretter økes til samme nivå som foreslått for fossil fyringsolje. 8

9 Statlige plusshus Plusshus er et ekstremt energigjerrig bygg som produserer mer energi enn det forbruker. Dette inkluderer materialer, oppføring, og drift over byggets livsløp. (www.powerhouse.no). Norges første rehabilitering til plusshus står klart på Kjørbo første kvartal Gjennom Powerhouse- samarbeidet beviser man at en kan gjøre nybygg og rehabiliteringer til en energistandard som er langt forbi dagens tekniske krav, med kjente produkter og løsninger. Powerhouse- samarbeidet består av Snøhetta, Sapa, Hydro, Entra, Skanska, Asplan Viak og ZERO. Vi ser at private aktører ligger langt foran de beste statlige byggene. Når myndighetene nå stiller strenge energikrav til byggebransjen, må de vise med handling at de tar sin del av ansvaret. ZERO anbefaler at det bygges et statlig plusshus. Dette vil være et viktig signal, om at miljøvennlige bygg er både et privat og offentlig ansvar. Offentlige byggherrer må i større grad bestille nullenergibygg og plusshus. Forslaget Kap 1825 Det må bygges et statlig signalbygg som er en klimaspydspiss. Statsbygg neste store prosjekt burde derfor være et plusshus. ZERO foreslår at Staten gir øremerkede ekstrabevilgninger til Statsbygg for byggingen av det første statlige eide plusshuset. Kommunal- og moderniseringsdepartementet må også gi Statsbygg klare signaler om at dette er en ønsket utvikling. Foto: Snøhetta. Powerhouse Kjørbo ferdigstilles første kvartal

10 Skattefradrag for energieffektivisering ZERO ønsker en rask innføring av en skattefradragsordning for enøk i husholdningene, slik Stortinget vedtok innført i desember Nordmenn bruker hvert år 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En skattefradragsordning vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte. Når enøk-ordningen presenteres fra myndighetene må forbrukerne samtidig få informasjon om når ordningen kommer, hvilke tiltak som kvalifiserer for skattefradrag og hvordan forbrukeren skal gå frem. En rask og forutsigbar innføring vil redusere risikoen for midlertidig svikt i markedet. ZERO vil bidra med innspill til hvilke enøk- tiltak som bør forhåndsgodkjennes og kvalifisere for skattefradrag. Vi anbefaler at målgruppe for Skattefradrag for enøk er husholdninger som eier egen privatbolig eller er boligeier gjennom boligselskap (sameier, borettslag, aksje- og andelsselskap). Vi anbefaler at fritidsboliger ikke omfattes av ordningen. Forslag Utløse flere energieffektiviseringstiltak i bygg Enøk omfatter i vårt forslag alle tiltak i egen bolig som reduserer behov for tilført energi og som reduserer bruk av fossil energi - solenergi er med andre ord innenfor ZERO anbefaler at tiltakets kostnad for arbeider og materialer skal være fradragsberettiget i ordningen. Ved å omfatte både arbeid og materialer møter ordningen best den uttalte energi- og klimapolitiske hensikten. Ordningen kan, for eksempel, innrettes slik at skatteyterne (i dette tilfellet husholdningene) får et fradrag i skatten for en gitt prosentsats av utgiftene, begrenset til et maksimalt beløp per husholdning pr år. Vi har vurdert at fradraget bør ligge over 25 % for at ordningen skal være utslagsgivende for å gjennomføre et eller flere enøk-tiltak. Ved å sammenligne mot det allerede etablerte fradragsnivået på alminnelig inntekt, foreslår vi et skattefradragsnivå på 27 %. Vi anbefaler at skattefradraget begrenses oppad, maksimal skatterabatt kan eksempelvis være kr pr husholdning pr år. Vi anbefaler at fradragsretten knyttes til husholdningen for bl.a. å sikre lik fordeling i boenheter i boligselskaper. Husholdningens dokumenterte kostnader fordeles da på personlige skatteytere i husholdningen etter eierbrøk (slik vi kjenner fra f. eks fordeling av gjeld, renter og driftskostnader). 10

11 Gratis energirådgivning Gratis energirådgivning vil senke terskelen betraktelig for å ta det viktige første skrittet mot å gjøre noe med energibruk i egen bolig. En bevilgning til gratis rådgivning for energieffektivisering åpner også på en annen måte for oppsøkende rådgivningsvirksomhet vi foreslår derfor å bruke mer penger enn det som gis til rådgivning i dag, og at ENOVA forvalter dette også gjennom å bidra til å få nøytrale energirådgivere der folk gjør viktige boligvalg. Energibruken i norske boliger har ikke gått ned, på tross av mye snakk om energieffektivisering (kilde: NVE) 11

12 Fra svart til grønt karbon- bioplast Fossilt råstoff brukes ikke bare til energi, men også som råstoff, for eksempel til plast. Totalt utgjør klimagassutslippene fra produksjon og bruk av plast globalt rundt 1,4 milliarder tonn CO2ekvivalenter, mer enn global flytrafikk. De fleste viktige typene plast i bruk i dag kan erstattes med fornybare bioplast-typer. I Norge ble det generert tonn plastavfall i Omlag ⅓ av dette er plastemballasje. Dette er en stor nok andel av plastbruken til at økt bioplastbruk til emballasje vil gi viktig drahjelp til utviklingen av markedet for bioplast, med påfølgende muligheter for teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Det er gjort mye godt arbeid på resirkulering av emballasje. Det er viktig å satse på bioplast som kan inngå i eksisterende systemer for resirkulering. Det er også viktig med en virkemiddelbruk som fremmer en kombinasjon av bioplast og materialgjenvinning målet er å redusere bruken av ny fossil råvare. Drikkevareemballasje har i dag et høyt avgiftsnivå. Avgiften har en miljøbegrunnelse, men er ikke treffsikker i forhold til å redusere klimagassutslipp. Det er mulig å gjøre en provenynøytral avgiftsveksling som kan gi større klimaeffekt enn denne avgiften har i dag, uten å undergrave de andre målene på emballasjefeltet. Forslaget Økt bruk av plast fra biologisk materiale i Norge til erstatning for fossilplast Kap 5559 post ZERO foreslår at dagens avgifter på emballasje til drikkevare erstattes av en avgift på all emballasje etter fossilandel. Startnivået på avgiften settes slik at denne endringen blir provenynøytral. Avgiften utformes etter modell av dagens miljøavgift. Det innebærer at avgiften graderes etter måloppnåelse, slik at det med høy grad av resirkulering og lav bruk av nytt fossilt råstoff er mulig å få null i avgift. Samtidig vedtas en opptrappingsstige slik at nivået som må oppnås for nullavgift gradvis øker, med sikte på utfasing av all fossil plast i emballasje innen Bioplast er allerede i bruk til emballasje i en rekke produkter på det norske markedet 12

13 Invester i klimateknologi ZERO sin visjon er en lønnsom, innovativ nullutslippsindustri i Norge i Målet er både å produsere materialer og produkter som verden trenger uten klimagassutslipp og minst mulig energibruk per produserte enhet og å etablere ny industri i Norge, gjerne industri som produserer klimaløsninger. Klimatiltak i industrien handler i stor grad om investeringer. Målet er å fase ut fossil energibruk og utvikle nye løsninger for prosessene. Myndighetene bør støtte investeringer i klimateknologi i fastlandsindustrien. Umoden teknologi og markeder innebærer ofte en langt høyere risiko enn på de etablerte markedene. Usikre rammevilkår gjør det langt vanskeligere for prosjekter innen fornybar energi og miljøteknologi å tiltrekke seg investeringskapital enn prosjekter innen mer etablerte virksomheter. Derfor er det avgjørende at myndighetene bidrar med risikoavlastning. Miljøteknologiordningen har vært en stor suksess. Ordningen har vært utløsende for viktige teknologiprosjekter i selskaper. Disse to støttesystemene utfyller hverandre ved at miljøteknologiordningene støtter pilot- og demonstrasjonsprosjekter, mens Enova støtter fullskala anlegg og markedsintroduksjon. Forslag Doble avkastningen av «Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging» Kap. 4825, Post 50 ZERO foreslår at avkastningen av fondet settes til 4 prosent. Dette er i tråd med enigheten fra Samarbeidsavtalen, og Representantforslag 132 S Dokument 8:132 S ( ) Fondet må bidra til utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer. Forslag Styrk miljøteknologiordningen Kap 2421, Post 76 ZERO foreslår at det bevilges 500 millioner kroner til miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge, med mål om opptrapping til 1 milliard kroner. 13

14 Styrk fastlandsindustrien Gitt at industrien i Norge er blant de beste i verden på klimagassutslipp og energibruk gir det å ha industri i Norge en klimagevinst. Da må Norge ha et konkurransedyktig investeringsklima. Klimatiltak i industrien handler i stor grad om å investere. Realisering av ny teknologisk framgang betyr å bytte ut utstyr. Forbedrede avkastningsregler vil legge forholdene bedre til rette for investeringer. Lav avskrivingstakt er investeringsfiendtlig og gjør det mindre attraktivt å investere i klimateknologi, og kan føre til forsinkelser i innovasjonstakten i industrien. Avskrivingssatsen for saldoavskrivning er i dag på 20 % og er lavere enn våre naboland, for eksempel Sverige. For å sikre at norsk kraftforedlende industri ikke skal tape i den globale konkurransen om eksport av aluminium, ulike metall-legeringer, produkter fra norsk treforedling osv har et samlet Storting i 2013 vedtatt at Norge skal ta i bruk EUs regler om CO2 kompensasjon for å hindre økte globale utslipp av klimagasser. Dette er bunnplanken i en pakke som skal sikre at verdens mest grønne prosessindustri skal kunne utvikle seg videre i Norge. Forslag Nye avskrivningsregler for fastlandsindustrien ZERO foreslår å øke den årlige avskrivingssatsen for saldoavskrivning for industrien til 30 prosent. Forslag CO2-kompensasjonsordningen må fredes fram til 2020 ZERO foreslår at regjeringen freder CO2- kompensasjonsordningen fram til 2020 for å sikre forutsigbarhet i industrien. Forslag Prosess 2050 Industrien selv har tatt initiativ til at det legges en nasjonal strategi for prosessindustrien etter modell av OG21. Målet er å lage en strategi som kan legge premisser for myndighetenes og næringens samlede innsats for utvikling og miljø. ZERO foreslår at det opprettes en nasjonal strategiprosess for prosessindustrien kalt «Prosess 2050» 14

15 Utlys konkurranse for CO2-fangst og -lagring Det er fortsatt stort behov for karbonfangst og lagring for å løse klimaproblemet. Klimaforliket slår fast at det skal realiseres et fullskala CO2-fangstanlegg innen Regjeringserklæringen til Høyre/FrP- regjeringen gjentar denne ambisjonen. Regjeringen bør utlyse en konkurranse hvor et prosjekt får statsstøtte for å bygge et karbonfangst-anlegg innen Utslippskilden må selv dokumentere en langsiktig forretningsmodell. Transport og lagring av CO2 bør staten ta ansvar for. Konkurransen bør åpne for utenlandske anlegg for å sikre tilstrekkelig mengde aktuelle prosjekter. Forslaget ZERO foreslår at det utlys en konkurranse hvor ett prosjekt får statsstøtte for å bygge et karbonfangstanlegg innen Tilstrekkelig med midler for å gjennomføre dette i 2015 må bevilges Regjeringen må også legge frem en overordnet plan for CO2-fangst og lagring fram mot Boundary Dam CCS- anlegg i Canada 15

16 Økt CO2- avgift på sokkelen Petroleumsvirksomheten sto i 2012 for om lag 26 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge. For å nå de norske utslippsmålene for innenlandske utslipp er det avgjørende at utslippene i oljeindustrien reduseres betydelig. CO2- avgiften for petroleumsindustrien ble innført i 1991 og målet var å redusere utslippene av klimagasser fra virksomheten. I 1998 var avgiften på sitt høyeste nivå så langt, på 605 kr. (inflasjonsjustert til verdi). I Statsbudsjettet for 2013 ble CO2- avgiften økt med 200 kr/tonnet opp til 410 kr/tonn. I budsjettet for 2014 sto nivået på stedet hvil. Forslag Reduser utslippene fra oljeindustrien Kap. 5543, post 70 ZERO foreslår å øke CO2- avgiften til 1000 kr/tonnet i 2015, for deretter å fortsette med en opptrapping. Regjeringen må fjerne den negative koblingen som i dag er gjort mellom CO2- avgiften og prisen på kvoter i det europeiske kvoteregimet, som innebærer at CO2- avgiften vil reduseres hvis prisen øker. En eventuell økning i kvoteprisen vil da ikke få noe effekt på utslippene, da den totale utslippskostnaden vil være uendret ved at CO2-avgiften da settes ned CO2- kostnad offshore CO2- kostnad inflasjonsjustert CO2- avgift inflasjonsjustert Fritaket for CO2- avgift på petroleumsanleggene på land må fjernes, da disse er betydelige kilder til norske klimagassutslipp og det er helt naturlig at også disse må betale for egne utslipp. 16

17 Styrk Transnova Pilotprosjekter og utbyggingen av infrastruktur er sentralt for å sikre en overgang til en transportsektor med nullutslipp. For å kunne få nullutslippsbilparken er det et sterkt behov for økt utbygging av infrastruktur for lading, hydrogenfylling og biodrivstoff. Skal man nå vedtatte mål for utslippsreduksjoner må dette på plass innen For å kunne gi insentiv til denne infrastruktursatsingen må rammene for Transnova økes betydelig. En infrastruktursatsing som holder tritt med utviklingen av kjøretøy vil koste flere hundre millioner årlig fram mot Transnova bør bli et organ på linje med Enova, med mandat og midler til å støtte utrulling av teknologi, i tillegg til pilotprosjekter og infrastrukturutbygging. Forslaget Økt utbygging av klimavennlig transport Kap. 1301, post 72 ZERO foreslår en gradvis opptrapping av støtte til Transnova. Dette foreslås gjort gjennom en øremerking av deler av bruksavgiftene på fossilt drivstoff. Det foreslås for kommende år at 10 øre per liter av drivstoffavgiftene på fossilt drivstoff øremerkes Transnova. Dette vil gi Transnova en økt ramme på ca. 400 millioner kroner i Utgiftene knyttet til forslaget dekkes inn med god margin av ZEROs forslag om økt CO2-avgift for fossilt drivstoff. ZERO foreslår også at infrastrukturfondet og Transnovas mandat innrettes slik at det på sikt kan finansiere Transnovas støtte til utrulling av infrastruktur for nullutslippskjøretøy (lading, landstrøm, hydrogenstasjoner og biodrivstoff) over hele Norge. 17

18 Øk CO2- avgift på fossilt drivstoff Til tross for at bilene som kommer på markedet slipper ut stadig mindre CO 2 per kjørte kilometer, er ikke utslippene fra transportsektoren redusert. En økning i avgiften for CO 2 vil gjøre det dyrere å forurense, noe som favoriserer biler med lavere utslipp og mindre kjøring. Drivstoffavgiftene må innrettes slik at de beskatter CO 2 -utslipp fra fossile drivstoff og belønner biodrivstoff. Forslaget Øke avgiften på CO 2 fra transportsektoren Kap post 70 og kap post 70 ZERO foreslår å øke avgiften på CO 2 på fossilt drivstoff til 500 kr./tonn fra 2015 Alle fossile drivstoff må betale både veiavgift og høyere CO 2 -avgift per tonn CO 2, både bensin, diesel og naturgass. Klimakur anbefaler et avgiftsnivå for CO 2 på 1000 kr/tonn innen 2020, - helst innen

19 Fjern biodieselavgifta for høyinnblanda biodiesel Biodrivstoff er én av de viktigste virkemidlene for å få ned utslippene i transportnæringen. Næringen ønsker å bruke biodrivstoff, men for å få til dette trengs det konkurransedyktige priser og infrastruktur for bruk av biodrivstoffet. Biodrivstoff er i dag dyrere å produsere og dyrere å bruke enn fossilt drivstoff. På grunn av de tekniske egenskapene er biodrivstoff per i dag det eneste mulige alternativet for tungtransport. Forslaget Innfasing av biodiesel i norsk transport Kap. 5538, post 71 ZERO foreslår at høyinnblanda biodiesel fritas for veibruksavgift. Det foreslås at forslaget ikke gjelder drivstoff berammet av omsetningspåbudet eller lavinnblanda biodiesel. ZERO foreslår å frita høyinnblanda biodiesel for veibruksavgift. Dette vil kunne gjøre biodiesel konkurransedyktig med fossil diesel. Dette muliggjør en overgang for transportsektoren og gir industrimuligheter for produksjon av norsk biodiesel. Biodrivstoff er i dag eneste mulige klimavennlige alternativet for tungtransport, og en innfasing vil gi raske utslippskutt Foto: Mari Gisvold Garathun 19

20 Ladbare hybridbiler Ladbare hybridbiler er den teknologien som kan bidra til at Norge når klimaforlikets mål om 85 gram CO2 per km fra nybilsalget i Ladbare hybrider kutter utslippene fra bilkjøring drastisk, uten at forbrukeren må endre vaner. Husholdninger med kun én bil vil i mange tilfeller være avhengig av denne teknologien for å kunne kjøre miljøvennlig. Ladbare hybrider har i dag ikke insentiver som er kjøpsutløsende. For å legge til rette for økt salg av denne nøkkelteknologien, må bilene gjøres rimeligere i innkjøp, enten ved redusert moms eller redusert engangsavgift. I tillegg bør politikken stimulere til økt bruk av ladbare hybrider i firmabilsegmentet. Både ZERO og bransjen selv mener ladbare hybrider kan ta store markedsandeler her: I Nederland har man redusert firmabilbeskatning på ladbare biler, og dette har ført til en betydelig innfasing. Forslaget Sikre insentiver som gjør ladbare hybridbiler rimeligere enn fossile biler Kap Merverdiavgift og 5501 Skatt på formue og inntekt ZERO foreslår Halv firmabilbeskatning for ladbare hybridbiler. Halv moms (12,5%) for ladbare hybrider i en begrenset periode; fra 2015 til 2020, med mulighet for forlengelse. Subsidiært, hvis det er krevende å få til halv moms, er å gi plug-in-hybrider 25 % redusert vektavgift. Dette vil slå positivt ut for flere av volummodellene, men ikke for alle. I tillegg bør CO2-komponenten i engangsavgiften skjerpes, i tråd med forslagene på neste side. Virkemidlene ZERO foreslår vil være med på å gjøre de ladbare hybridbilene konkurransedyktige, men ikke så fordelaktige at de vil konkurrere ut fullelektriske biler. FOTO: MAGNUS BLAKER (MEDIEHUSET NETTAVISEN) 20

21 Engangsavgiften Det er avgjørende at nullutslippsbiler og ladbare hybrider ikke er dyrere i innkjøp og bruk enn bensin- og dieselbiler. Derfor må avgiftssystemet brukes aktivt til å gi konkurransefordeler til biler som går på fornybare drivstoff. Dagens avgiftssystem gjør biler med utslipp under 105 gram per kilometer svært rimelige, slik at disse mindre bensin- og dieselbilene utkonkurrerer ladbare biler på pris. Grenseverdien for når man får belønning for lave utslipp bør derfor skjerpes gradvis, år for år. Forslaget Flere nullutslippsbiler i transportsektoren Kap post 71 ZERO foreslår en skjerping av CO2-komponenten i engangsavgiften, slik at innslagspunktet for når man får belønning for lave utslipp reduseres fra dagens 105 gram til 95 gram per km, og at belønningen per gram for utslipp under 50 og 95 gram økes, mens avgiften per gram økes tilsvarende for utslipp over 95 gram, se eksempel på nye verdier under: Øvre grenseverdi CO2 Sats resten

22 Garanti for avgiftsfritak Avgiftsfritakene som eksisterer for nullutslippsdrivstoff og nullutslippsbiler er med på å gjøre de klimavennlige alternativene konkurransedyktige. For aktører som vurderer å investere i alternative drivstoff eller kjøretøy er det viktig å reduseres risiko ved å garantere en viss langsiktighet og forutsigbarhet for avgiftsfritakene. Det er store investeringer som skal foretas, - både for transportaktører og produsenter, og det trengs derfor en garanti for avgiftsfritakene fra vei/drivstoffavgiften (både for biodrivstoff, hydrogen og elektrisitet) varer ut 2025, at avgiftsfritakene for elbil/ladbar hybrid varer ut 2020 og for hydrogenkjøretøy ut Forslaget Sikre forutsigbarhet for aktører som ønsker å investere i nullutslippsteknologi Kap (merknad) ZERO foreslår at avgiftsfritakene for biodrivstoff garanteres å vare ut ZERO foreslår at elbilfordelene garanteres å vare ut 2020 ZERO foreslår at ladbare hybridbilers fordeler garanteres å vare ut 2020 ZERO foreslår at hydrogenbilers fordeler garanteres å vare ut 2025 Gjeldende garantier er for kortsiktige til at det gir investorer tilstrekkelig handlingsrom. 22

23 Finansiering av lokale klimatiltak Mangel på drivere er viktigste årsak til manglende klimatiltak i kommunene. Som eksempler på slike drivere nevnes samordning av statlig politikk, klare og konsistente styringssignaler og insentiver for klimariktige løsninger i form av målrettede statlige støtteordninger. Dagens storbymidler til kollektivtrafikk og klimaprogrammet Framtidens Byer er reservert de 13 største byene. Transnova kan dekke forbilde- prosjekter og Enova gir noe støtte til energitiltak. Dette er gode virkemidler, men det er behov for virkemidler som rettes mot tettsteder og mindre byer og som utløser klimatiltak innenfor alle sektorer og med et større volum. I følge beregninger fra KS har kommunene et årlig potensial for klimakutt på 2-4 mill. tonn til Klimatiltak innen avfallssektoren, deponigass, biogass, lokal biodrivstoff produksjon og knutepunktutvikling er noen av tiltakene dagens ordninger ikke dekker. Dette er tiltak som bare kan utløses ved aktiv deltagelse fra aktørene i kommunesektoren. Forslaget Flere grønne og smarte lokale løsninger Kap 5543, post 70 ZERO foreslår at det etableres en støtteordning med sikte på å utløse flere lokale klimatiltak. En ordning der kommunene får betalt for sine kvantifiserbare utslippskutt vil gi en sektorovergripende og forutsigbar løsning der kommunene ut i fra lokale forutsetninger kan gjøre de smarteste klimatiltakene, og på den måten være med å bygge Norge som nullutslippssamfunn. ZERO støtter KS sitt forslag om KVIKT og KLOKT. Ordningen bør prøves ut i 15 kommuner i 2015, og trappes gradvis opp over den neste årene. En utrulling hvor kommunene tar ut det anslåtte kuttpotensialet på 1,3-4 millioner tonn vil ha en kostnad på anslagsvis millioner. Vi foreslår at man over budsjettet for 2015 setter av 30 millioner, som over tid trappes opp til 330 mill. 23

24 Miljø og klima i offentlige anskaffelser Offentlig sektor er en stor innkjøper av varer og tjenester både lokalt og nasjonalt. Bevisst bruk av denne kunderollen kan gi et betydelig bidrag til utslippskutt og til å øke markedet for viktige klimaløsninger. Det er bred politisk oppslutning om viktigheten av at offentlig sektor gjør de rette innkjøpene, noe som reflekteres blant annet av at det i regjeringserklæringen heter at regjeringen vil «Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger». Samtidig krever det kompetanse å gjøre de riktige valgene i innkjøpssituasjonen. Dette er en kompetanse som mangler i mange kommuner. Å gjøre denne kompetansen lett tilgjengelig er derfor et viktig grep for alt fra bioplast til bilpark. Forslaget Miljø i offentlige anskaffelser Kapittel 1407 Post 21 ZERO foreslår en bevilgning til Direktoratet for forvaltning og IKT på 10 millioner for å videreføre deres arbeid med miljø og klima i offentlige anskaffelser. Forslaget innebærer en gjeninnføring av en tidligere bevilgning. Da bevilgningen ble kuttet i fjorårets statsbudsjett, var det et element i diskusjonen at Difi nå hadde produsert en rekke veiledere som kunne brukes. Det er viktig å være klar over at miljø- og klimateknologi er i rask utvikling, og det er derfor behov for både å kunne lage nye veiledere og å oppdatere eksisterende veiledere jevnlig. ZERO mener Direktoratet for forvaltning og IKT sitt arbeid med miljø i offentlige anskaffelser er et godt redskap for å koordinere og bidra til miljøvennlige og klimasmart innkjøp i offentlig sektor. At staten tar ansvar for å skaffe til veie og koordinere kunnskap, er sannsynligvis billigere og mer effektivt for offentlig sektor som helhet enn om hver kommune må gjøre denne jobben alene. 24

25 Reduser oljefondets eksponering mot fossile aksjer Innenfor et karbonbudsjett i tråd med togradersmålet vil 2/3 av verdens fossile energireserver bli liggende i bakken. Dette betyr nødvendigvis at noen taper. Karbonbudsjettet innebærer at store deler av verdiene i børsnoterte selskaper innen både kull, olje og gass ikke har noen verdi under togradersmålet. Den norske stat er en betydelig investor i fossil energi. Om lag 25 prosent av statens totale investeringer gjennom Statens direkte økonomiske engasjement, Statoil, andre statlige selskaper og Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine andeler i børsnoterte energiselskaper, er i fossil energi. I tillegg til den direkte finansielle eksponeringen, er norsk økonomi generelt svært oljeavhengig. Dagens investeringspraksis, ved bruk av referanseindeks som mål for risiko og avkastning, er ment som en politisk nøytral og trygg finansfaglig forvaltning av SPU. Imidlertid gir praksisen en høyere risiko enn det som er tilfelle for tilsvarende pensjonsfond, på grunn av oljeprisens betydning for tilførselen til fondet. Eksponeringen mot olje, når vi inkluderer oljeinntektene som tilføres fondet, er et veddemål mot markedet, og dermed i strid med kravet til moderat risiko. Hvis vi tar inn over oss at selskaper innen fossil energi er overpriset som følge av at markedet ikke har tatt innover seg at ressursene må bli liggende i bakken, taler også finansiell ansvarlighet for nedsalg i fossil energi. Forslag Robustgjøre porteføljen til Statens Pensjonsfond Utland ZERO foreslår at SPU selger seg ut av fossil energi. Det er ingen grunn til at ikke SPU skal kunne selge seg ut av alle fossile aksjer gjennom en ganske kort tidsperiode. Til tross for fondets massive størrelse, er mesteparten av eierandelene svært likvide aksjer. Vi anbefaler Regjeringen å starte en prosess for å endre forskriften for Norges Banks forvaltning av SPU, slik at den reflekterer følgende: - Forskriften bør reflektere risikoen forbundet med at over ⅔ av verdens påviste fossile reserver må bli liggende i bakken. Dette er reserver som allerede reflekteres i selskapsverdi. Verdien av disse reservene gir selskapene et kraftig incentiv for å arbeide mot en klimapolitikk som begrenser global oppvarming til 2 grader. - Forskriften bør reflektere risikoen forbundet med at så mange sektorer av det norske samfunnet er eksponert mot prisen på fossil energi. Forskriften bør i større grad reflektere et mandat for å redusere systemrisikoen i samfunnet ved et fall i olje- og gassprisen. Regjeringen bør gi tydeligere uttrykk for bekymring over SPUs eksponering mot den systemrisiko som eksisterer i finansmarkedene forårsaket av misforholdet mellom påviste menger utvinnbare fossile reserver og målet om å begrense global oppvarming til 2 grader. 25

26 Program for investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi Etterspørselen etter fornybar energi vil være voksende i årene framover, og med det etterspørselen etter kapital. SPU skiller seg fra mange andre fond både i størrelse og med sin langsiktige investeringshorisont. Dagens investeringsstrategi, som begrenser SPUs investeringsunivers til børsnoterte aksjer, obligasjoner og eiendom, utnytter i for liten grad SPUs særtrekk. Ettersom fondet ikke har løpende likviditetsbehov er det særlig godt egnet til å bære risikoen og høste potensielle gevinster ved investeringer i lite likvide aktiva som infrastruktur og unoterte aksjer. SPU er med andre ord unikt posisjonert for å gjøre direkteinvesteringer i infrastruktur, som kan være fornybar energiproduksjon og -distribusjon, fra et rent finansielt perspektiv og av hensyn til bærekraftig utvikling. En slik utvidelse av SPUs investeringsunivers vil kunne bidra til å redusere eksponeringen for klimarelatert risiko, og samtidig kunne bidra til høyere avkastning fra fondet fordi det kan innebære en bedre utnyttelse av SPUs unike særtrekk som investor. Forslag Zero foreslår å åpne for at SPU kan investere direkte, eller indirekte via egenkapitalbevis, i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi. Dette bør gjøres ved å opprette to investeringsfond, der det ene fondet investerer i modne markeder som Europa, USA og deler av Asia, mens det andre fondet investerer i umodne markeder i utviklingsland. De to fondene kapitaliseres med tilsammen 5 prosent av SPUs forventede kapitalbeholdning i Det er sentralt at de to fondene ikke brukes til å investere i aksjer i selskaper som produserer innsatsfaktorer for produksjon av fornybar energi, men direkte i infrastruktur. 26

27 Opprettelse av garantiinstitutt for investeringer i fornybar energi Forslag Utbygningen av vind, vann- og solkraft krever store investeringer up front, mens kostnaden pr. produsert kwt etter at anlegget er ferdigstilt er lav. Den viktigste utgiften etter at anlegget er satt opp er renteutgifter knyttet til kostnaden ved å bygge anlegget. Lavere renteutgifter på investeringen vil derfor ha stort utslag på prisen på kraften fra anlegget. ZERO foreslår å opprette et garantiinstitutt for investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi, hvis formål er å redusere kapitalkostnaden ved investeringer. Ved å bruke den samme logikken som ligger bak opprettelsen av GIEK kan man redusere renteutgiftene og slik sikre at flere investeringer i fornybar energiproduksjon blir gjennomført. En positiv tilleggseffekt er at prisene på kraften som leveres fra anlegget vil kunne være lavere. 27

28 Mer informasjon Internasjonalt Astrid Huitfeldt Fornybar energi Siri Hall Arnøy zero.no Offshore og industri Gøril Andreassen Transport Kåre Gunnar Fløystad Kari Asheim Bygg og energieffektivisering Ida Spjelkavik zero.no Lokale klimatiltak Ingvild Kilen Rørholt ( ) Jenny Skagestad ( ) Generelt Kari Elisabeth Kaski zero.no 28

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport 1 Innhold Innledning 3 Fornybar energi og grønt karbon Styrk norsk vindkraftindustri 4 Bygg Havvind 5 Investeringsstøtte solceller 6 Illustrasjoner 7 Klimavennlig oppvarming 8 Statlige plusshus 9 Skattefradrag

Detaljer

ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014. Sist oppdatert 18. februar 2013

ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014. Sist oppdatert 18. februar 2013 ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014 Sist oppdatert 18. februar 2013 Innhold ZEROs viktigste innspill Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin eksponering mot fossile aksjer må reduseres. Det bør initieres

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag I forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for neste år la regjeringen frem Prop. 1 LS Skatter, avgifter

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Venstres klimakur 2020

Venstres klimakur 2020 Venstres klimakur 2020 Venstres landsmøte 2014 Bakgrunn Venstre mener Norge må være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet og i arbeidet med å få på plass en bred og forpliktende klimaavtale etter

Detaljer

Kontakt. Kåre Gunnar Fløystad Fagansvarlig Epost: Marius Holm Daglig leder Epost: marius.holm@zero.no Mobil: 957 21 632

Kontakt. Kåre Gunnar Fløystad Fagansvarlig Epost: Marius Holm Daglig leder Epost: marius.holm@zero.no Mobil: 957 21 632 1 Kontakt Kåre Gunnar Fløystad Fagansvarlig Epost: kare.gunnar.floystad@zero.no Mobil: 951 80 221 Lene Westgaard-Halle Fagansvarlig finans/ statsbudsjett Epost: lene@zero.no Mobil: 974 37 044 Marius Holm

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Satsing på bærekraftig industri i Norge Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Samferdselsdepartementet Postboks 8010 dep 0030 Oslo Vår dato: 1.9.2014 Deres dato: 30.05.2014 Deres ref: 14/107- Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Innledning ZERO

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012 Oslo, 15.02.2011 Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012 I dette budsjettinnspillet har Bellona hovedsakelig fokusert på hva som må gjøres i 2012 for at Norge i fremtiden kan bli et nullutslippssamfunn.

Detaljer

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Bakgrunn Gruppeunntaket fra 2002 hadde forbrukerorientering Gruppeunntaket fra 2013 gir alle muligheter til produsent/importør CECRA "tapte"

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene Til Finansdepartementet Oslo, 4. august 2014 Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene ZERO takker for invitasjonen til å komme med innspill til regjeringen i

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Høringssvar fra ZERO - NOU 2015:15 Sett pris på miljøet

Høringssvar fra ZERO - NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Høringssvar fra ZERO - NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Innledning Økonomiske virkemidler er effektive, fordi de overlater til markedet å skape endring. Det er derfor stor kraft i grønn skattekommisjons

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer