Kontakt. Kåre Gunnar Fløystad Fagansvarlig Epost: Marius Holm Daglig leder Epost: Mobil:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontakt. Kåre Gunnar Fløystad Fagansvarlig Epost: Marius Holm Daglig leder Epost: marius.holm@zero.no Mobil: 957 21 632"

Transkript

1 1

2 Kontakt Kåre Gunnar Fløystad Fagansvarlig Epost: Mobil: Lene Westgaard-Halle Fagansvarlig finans/ statsbudsjett Epost: Mobil: Marius Holm Daglig leder Epost: Mobil:

3 Et statsbudsjett for fremtiden? Klimakrisen er vår tids største samfunnsutfordring. ZERO mener at det er behov for en mer ambisiøs og handlingsorientert klimapolitikk. Statsbudsjettet for 2016 må vise hvordan regjering og storting har tenkt å nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan det påvirker Norges klimautslipp. Stortingets klimaforlik må forsterkes, og Norge må være blant de fremste landene i verden på å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Dette vil bidra til reduserte utslipp, både gjennom styrket satsing på klimaforskning, og gjennom å bygge opp tidligmarkeder for klimaløsninger som sikrer at norsk næringsliv kan bygge grønn konkurransekraft. For å legge til rette for et nullutslipssamfunn, må 2030-målene konkretiseres i inneværende periode. Stortinget må ruste Norge for fremtiden. Norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Det vil gi oss tryggere arbeidsplasser, handlingsrom til å utvikle velferdssamfunnet og et mer klimavennlig samfunn. Fokus bør ligge på mulighetene for en god næringspolitikk, løsninger som oppfyller våre klimaforpliktelser og på hvordan klimapolitikken kan brukes til å skape varige arbeidsplasser i Norge. 3

4 1

5 Øk kostnaden ved utslipp av CO 2 Begrunnelse Kostnaden for bruk av fossile alternativer med store utslipp av CO 2 er redusert i 2014 og 2015 grunnet en fallende oljepris. Et fall i oljeprisen på ca. 50 USD tilsvarer ca. 750 kr pr. tonn CO 2. Dette påvirker konkurranseevnen for fornybare alternativer og vanskeliggjør Norges muligheter til å gjennomføre et grønt skifte. Det er enighet om at Norge må gå fra særstilling til omstilling, og de teknologiske løsningene for å gjennomføre dette er til stede. For å gjennomføre omstillingen er det viktig å sikre konkurransekraften til fornybarløsninger. ZERO mener at kostnadene for utslipp av CO 2 må økes tilsvarende fallet i oljepris i statsbudsjettet for Finansdepartementet Kap Post 70 For å kompensere for fallet i råvareprisene for fossilt foreslår ZERO at avgiften på CO 2 oppjusteres med 750 kr. pr. tonn. Regjeringen har også vedtatt utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen Gjennom Klimaforliket er det vedtatt forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg innen 2020, forutsatt «støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode».

6 Målrettet elavgift for det grønne skiftet Begrunnelse Elektrisitet er en utslippsfri energibærer, og sentral i det grønne skiftet. Det bør derfor gis redusert sats/fritak for elavgift der det er et klima- og næringspolitisk mål at forbruket av elektrisitet øker. I transportsektoren og for kraftkrevende industri er økt bruk av elektrisk kraft et viktig virkemiddel for å redusere klimautslipp, og disse bør derfor gis fritak for elavgift. Provenyeffekten av en slik endring vil på kort sikt være liten, da bruken av elektrisitet på de nye områdene i dag er begrenset. Imidlertid vil det på sikt innebære et provenytap. Finansdepartementet Kap post 70 Avgift på elektrisk kraft El-avgiften økes med 1 øre/kwh. All bruk av elektrisitet til transport fritas for elavgift. Dette inkluderer elbusser, el-ferger, landstrøm, hydrogenproduksjon ved elektrolyse og ladestasjoner for elbiler. Ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, herunder datasentre, betaler elavgift etter redusert sats. Dagens lave elpriser gir rom for en økning i elavgiften i sektorer der målet er å spare på strømmen, som i byggsektoren. Samtidig er det unødvendig at det er elavgift i transportsektoren, eks. på ferger og busser, hvor økt bruk av strøm vil gi store utslippskutt.

7 Gjør plass for smarte, grønne forbrukere Bakgrunn Det viktig å stimulere markedet for enkelttiltak og etterspørsel etter energirådgivning i husholdningene. Stortinget har vedtatt en skattefradragsordning for enøktiltak i hjemmet. Grunnet manglende ESA-klarering av Finansdepartementet ble ordningen utsatt. Enovas rettighetsbaserte overgangsordning Enovatilskuddet er et steg i riktig retning, men en rekke tiltak mangler fortsatt. En ordning rettet mot å utløse volummarkedet må gis tyngde nok til å sørge for flere tiltak, derfor mener ZERO at ordningen må legges utenfor Enova. Herunder tiltak på bygningskropp, tekniske energitiltak og integrert fornybar strøm- og varmeproduksjon. Ordningen må også være rettet mot borettslag og sameier. Bygningskropptiltak omfattes i dag ikke av Enovatilskuddet til tross for at ca. 60 % av energiforbruket i boligmassen går til oppvarming. Det er avgjørende å heve ambisjonene til forbrukerne når de en sjelden gang oppgraderer fasaden, noe som skjer høyst hvert 30. år. ZERO mener den lovede ordningen med skattefradrag for Enøk må innføres i statsbudsjettet for Ordningen må ha som mål å realisere energiresultater i størrelsesorden 0,5 TWh per år. Når ordningen utredes må energiresultatene beregnes, ikke kun kostnadene. Beregningene må inkludere både kortsiktige direkte effekter og de langsiktige og indirekte effektene. Skattefradragsordning for Enøk innføres i 2016.

8 Fornybar plast Begrunnelse Plast er et av få områder med fossilbruk som ikke har noen kostnad for utslipp. Bruken av fossil plast globalt står for omtrent like store utslipp som all flytrafikk. Plast laget av fornybart råstoff øker mye globalt og er tatt i bruk i Norge i noen produkter. Fornybar råstoff er noe dyrere enn fossilt uten avgifter. For å gjøre fornybar plast konkurransedyktig og få til et grønt skifte i plastbransjen trengs det incentiv gjennom avgiftssystemet. et er en gjennomføring av vedtaket i Statsbudsjettet 2015: «Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt CO2- innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgiften. Regjeringen bes vurdere om en slik avgift kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje». : Avgift på ny fossil plast Finansdepartementet Kap Ny post 75. Innføre avgift på fossilt CO 2 -innhold på min. 5 kr pr. kg ny fossil plast. Avgift gradert etter innhold av fossil plast, med fritak for 100 % fornybart og resirkulert råstoff. Kap Post 70. Grunnavgiften på drikkevareemballasje for plastflasker endres til miljøavgift gradert etter fossil plastinnhold. Avgiftsfritak for 100 % resirkulert eller fornybart plast og full avgift for kun nytt fossilt råstoff. 9

9 Skap rom for klimainvesteringer Begrunnelse Klimatiltak i industrien handler i stor grad om å investere. Realisering av ny teknologisk fremgang betyr blant annet å bytte ut utstyr. Forbedrede avkastningsregler vil legge forholdene bedre til rette for slike investeringer. Finansdepartementet (Evt. Skatteloven) ZERO foreslår å øke den årlige avskrivingssatsen for saldoavskrivning for klimainvesteringer i industrien til 30 prosent. Lav avskrivingstakt gjør det mindre attraktivt å investere i klimateknologi, og kan føre til forsinkelser i innovasjonstakten i industrien. Avskrivingssatsen for saldoavskrivning er i dag på 20 prosent, mens våre naboland, som for eksempel Sverige og Tyskland, har en avskrivingssats på 30 prosent.

10 Ny retning for Statens Pensjonsfond Utland Begrunnelse Norge er en betydelig investor i fossil energi. Mye av statens totale investeringer gjennom Statens direkte økonomiske engasjement, Statoil, andre statlige selskaper og Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) andeler i børsnoterte energiselskaper, er i fossil energi. I tillegg til den direkte finansielle eksponeringen, er norsk økonomi generelt svært oljeavhengig. Dagens investeringspraksis gir en fossileksponering som gir høyere risiko enn det som er tilfelle for tilsvarende pensjonsfond, grunnet oljeprisens betydning for tilførselen til fondet. Samtidig viser analyser et vedvarende høyt behov for investeringer i markedet for produksjon, distribusjon og styring av fornybar energi. Dette markedet, som summerte seg til 318 mrd. Dollar i 2014, er fortsatt underutviklet. Samtidig er det sterke trender som indikerer høy veksttakt de kommende årene. Vi vurderer det som naturlig å diskutere hvordan Norge gjennom SPU kan ta posisjoner i markedet som både svarer til fondets krav til risk/reward, men som en bieffekt også ganger Norges internasjonale arbeid for klimasaken. SPU bør gis nye muligheter til å øke sin eksponering mot det voksende markedet for produkter, prosesser og prosjekter som danner grunnlaget for et grønt skifte til fornybarsamfunnet. Forskriften må reflektere den systemrisikoen for den norske økonomien som kommer av dagens fossileksponering på tvers av statens eierskapsportefølje. Forskriften bør også reflektere et klart ønske om å øke fondets eksponering mot infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi. 25

11 1

12 Fortsett styrkingen av Enova Bakgrunn Enovas arbeid er sentralt i norsk klima- og energipolitikk, spesielt etter overføringen av Transnovas oppgaver. Det er viktig at Stortinget følger nøye med på hvordan dette blir ivaretatt gjennom Enovas nye programmer for transportsektoren. Olje og Energidepartementet Kap post 50 Fortsett opptrappingen av Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, og øk Enovas tilsagnsfullmakt For at Enova fortsatt skal kunne støtte store industriprosjekter, som Hydro Karmøys aluminiumsprosjekt (1,55 mrd.), og dekke behovet for tiltak i transportsektoren på ca. 500 millioner per år, må Enovas rammer styrkes betraktelig i årene som kommer. Enova bør i 2016 forvalte minimum 2,5 milliarder, og ha mulighet til å påta seg større forpliktelser for årene som kommer.

13 Petroleum - Reduser utslippene fra oljeindustrien Bakgrunn Utslippene fra petroleumsindustrien har økt med 80 prosent siden Petroleumsvirksomheten sto i 2013 for 13,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller 26 prosent. For å nå de norske utslippsmålene for innenlandske utslipp er det avgjørende at utslippene i oljeindustrien reduseres betydelig. Finansdepartementet Kap. 5543, post 70 ZERO foreslår å øke CO2- avgiften til 750 kr/tonn i CO2- avgiften for petroleumsindustrien ble innført i 1991 og målet var å redusere utslippene av klimagasser fra virksomheten. I 1998 var avgiften på sitt høyeste nivå så langt, på 605 kr. (inflasjonsjustert til 2012-verdi). I statsbudsjettet for 2013 ble CO2- avgiften økt med 200 kr/tonnet opp til 410 kr/tonn. I statsbudsjettet for 2015 en sats som vil gi 419 kr/tonn.

14 Etterspørsel etter energieffektivisering i bygg Bakgrunn Bygg har potensiale til å frigjøre ren energi gjennom energieffektivisering og til å utnytte soleksponerte flater til energiproduksjon. Potensialet er stort og ofte lønnsomt, men ulike barrierer gjør at virkemidler må til for å skape etterspørsel. ZERO mener et bredt virkemiddelapparat trengs som dekker alt fra plusshus til enkeltvise enøktiltak, nybygg til rehabiliteringer, næringsbygg til offentlige bygg så vel som husholdningene. Deler av rammevilkårene er på plass eller vedtatt gjennom Klimaforliket, mens andre virkemidler trenger forbedring eller fortsatt stort trykk. Energimerkeordningen er et eksempel på sistnevnte. Energimerkeordningen skal bidra til økt kunnskap om og verdien av energieffektive boliger og bygninger. NVE har et begrenset budsjett til markedsføring, tilsyn og sanksjonering. Dette trengs for å gi ordningen den effekt den bør ha. ZERO foreslår en evaluering i 2015 og at forbedringsforslag gjennomføres i Energimerkeordningen Kap Post 21 ZERO foreslår bevilgning til Energimerkeordningen: 15 mill.

15 Panteordning på CO2 Fremtidig fossil bruk er uløselig knyttet til CCS. Norge kan tilrettelegge for fangst og lagring av det fossile karbonet vi selger, igjennom å etablere en ordning for returordning for CO2, tilbake til der det kom fra som pantesystemet på flasker. Innfør ny avgift på all produksjon og import av fossil energi. Midlene fra avgiften går inn i nytt fond for CCS. Midlene fra panteordningen utbetales ved gjennomført lagring av CO2. Produsentene (evnt kjøperne) av fossil energi betaler en panteavgift på det de selger, og får panten tilbake når de leverer tilbake CO2 til et etablert godkjent lager. Finansiering av panten kan gjøres etter modell for flaskepanten hvor staten har satt en returprosentavhengig avgift som motivasjon for bransjen til å organisere returordning, ved en frivillig ordning fra bransjen, eller det kan det organiseres av myndighetene med egen avgift for det.. CO2

16 CCS - Transport og lagring offshore Begrunnelse CO2-lagringsatlaset laget av Oljedirektoratet og arbeidet gjort av North Sea Basin Task Force, viser at det er store muligheter for lagring både på norsk sokkel og i Nordsjøen. Det bør settes av midler til første del av arbeidet, for å sikre den nødvendige lagringskapasiteten i tide til et fangstanlegg er på plass. Norske må videreføre arbeidet med å utvikle CO2- lager i Nordsjøen, for å redusere risiko for kommende fangstprosjekter. Nødvendig rammeverk må være på plass slik at et lager står klart den dagen CO2 blir fanget. Prosjekter som Norcem sitt CCS-anlegg i Brevik er avhengig av at lovarbeidet for lagring tas mange skritt videre i årene som kommer. Spesielt viktig er det for industrien og produsenter av fossil energi, at det er avklart hvem som skal ha ansvaret for den langsiktige risikoen knyttet til lagring. Det betyr også at man må jobbe videre med å avklare ferdig det juridiske rundt tredjeparts overtakelse og reguleringer knyttet til dette, i Midler til CO2 lagring Kap Ny post (midler kan tas fra post 71 Forskningstjenester, TCM DA, post 70 Gassnova SF og post 73 fullskala CO2-håndtering på Mongstad) Det settes av en startsum, og vedtas en opptrappingsplan så raskt som mulig, til et målrettet og konkret arbeide i Norge når det gjelder CO2 lagring. Et arbeide som skal berede det praktiske og lovmessige grunnlaget for transport og lagring på norsk sokkel.

17 Fullskala CCS innen 2020 Begrunnelse Klimaforliket har vedtatt at det skal gjennomføres fullskala CCS i Norge innen For å ha en liten sjans for å få til det, så må det nå i SB2016 bevilges tilstrekkelig med midler til en rask gjennomføring av planleggingsperioden for alle de 3 prosjektene som er med i mulighetsstudien nå, både for fangst, transport og lager. Ut fra internasjonal erfaring med gjennomføring av fullskala CCS anlegg er det fullt mulig å kutte ned på den skisserte planperiodene fra CCS strategien med ca 1 år og gjøre investeringsbeslutning i Med ca 3 års byggeperiode vil anlegge(ne) da kunne være ferdig i Karbonfangst gir økte driftskostnader, og det vil være behov for å etablere rammebetingelser som også dekker dette og ikke bare investeringskostnadene. Det må inkluderes i en statlig finansieringsplan, eller det må etableres nytt virkemiddel som f.eks. en panteordning på CO2. Kap post 73 Fullskala CO2-håndtering Det må bevilges midler i SB2016 til hele planleggingsperioden for de 3 prosjektene som er med i mulighetsstudien, slik at det ikke blir nye perioder med tidstap i påvente av nye politiske budsjettvedtak. Stortinget bør be regjeringene om å avklare alle rammebetingelsene som trengs for at selskapene skal kunne gjøre investeringsbeslutning for å realisere fullskala CCS. Dette bør være endelig på plass innen revidert budsjett 2016.

18 Styrk det internasjonale CCS -arbeidet Begrunnelse Et norsk myndighetsbidrag i internasjonale fora og ikke minst for å utvikle gode rammevilkår for CCS, er essensielt. Det er vel så viktig å sikre deltakelse fra sivilsamfunnet og andre ikke-offentlige arenaer i denne sammenheng. Kap Post 75 Tilskudd, CO 2 -håndtering internasjonalt Øk potten for det internasjonale arbeidet for CO2 håndtering til 100 millioner kroner. Bevilgningene for arbeidet med å fremme fangst og lagring av CO2 som klimatiltak internasjonalt bør derfor økes til 100 millioner kroner for å gjennomføre ambisjonene i handlingsplanen vedtatt i Stortinget i Med den motgangen som CCS har møtt i mange land øker behovet for et godt internasjonalt arbeid for CCS som klimatiltak, både når det gjelder informasjon og støtte til gjennomføring av større demonstrasjons- og fullskalaprosjekter.

19 1

20 Spydspisser i industri og miljøteknologi Bakgrunn Utvikling av klimateknologi i fastlandsindustrien bør være et av Norges hovedmål mot Umoden teknologi og markeder innebærer ofte en stor risiko. Usikre rammevilkår gjør det langt vanskeligere for prosjekter innen miljøteknologi og ny fornybar energi (for eksempel til havs) å tiltrekke seg investeringskapital enn prosjekter innen mer etablerte virksomheter. Derfor er det avgjørende at myndighetene bidrar med risikoavlastning. ZERO mener det er viktig å fortsette opptrappingen av Enovas midler, styrke miljøteknologiordningen og stimulere til mer FoU i bedriftene. et Sikre Enovas løftehøyde for store klimaprosjekter Olje og Energidepartementet Kap post 50 Styrk miljøteknologiordningen Nærings- og Fiskeridepartementet Kap 2421, Post 76 ZERO foreslår at man fortsetter opptrappingen av ordningen og bevilger 500 millioner kroner til miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge, - med mål om opptrapping til 1 milliard kroner. Utvid SkatteFUNN Kap 5501 Post 72 All forskning og utvikling må starte et sted og det bør stimuleres mer til slik aktivitet i næringslivet. ZERO foreslår at SkatteFUNN utvides til 30 % for små og mellomstore bedrifter, og til 25 % for store bedrifter.

21 Fas inn fornybare reduksjonsmidler Bakgrunn Industrien har en rekke utslipp som ikke skyldes energibruk. Prosessutslippene er av de mest krevende klimautslippene å fjerne, og det er et sterkt behov for teknologiutvikling. I deler av industrisektoren vil det per nå kun være tiltak med karbonfangst og lagring (CCS) som kan fjerne alle utslipp. Det er derfor viktig at det stimuleres til fortsatt satsing på denne teknologien. ZERO foreslår at man innfører en støtteordning for bruk av biobaserte reduksjonsmidler innen prosessindustri. Flere av prosessutslippene kan gjøres nøytrale (og karbonnegative med CCS) ved å gå fra fossile til fornybare innsatsfaktorer. For å realisere dette er det utfordringer knyttet til kostnader og teknologiutvikling. Lave priser på fossilt kull og lave CO 2 -kostnader er en stor utfordring. Det er behov for tiltak som stimulere til en utvikling over til en raskere biobaserte løsninger der dette er mulig. 9

22 Trebaserte spydspisser Bakgrunn Økt bruk av tre er et viktig tiltak for å redusere klimautslipp, stimulere til økt lokal, regional og nasjonal verdiskapning og styrke den samlede verdikjeden for skog. Dette er blitt særlig understreket i rapporten fra utvalget «SKOG22». Klimamessig er tre i bygg og bygningsmessige konstruksjoner den absolutt beste anvendelsen av tre, og karbonet vil være lagret i lang tid. Samtidig er det behov for økt produktutvikling for de delene av treet som ikke kan brukes som bygningsmateriale. Det er store behov for økt produktutvikling, informasjon og kompetansebygging for å oppnå dette. Økt bruk av tre Kap post 72 ZERO mener midlene til økt bruk av tre bør økes til 60 millioner kroner. Det ble i 2013 brukt nærmere 50 millioner på ordningen, men det er behov for en økt satsing. En økning vil være et av flere svar på utfordringene SKOG22-utvalget trekker opp i sin rapport. I dag eksporteres store mengder tømmer ut av landet, - råstoff som kunne bidratt med utslippsreduksjoner og økt verdiskapning i Norge. Støtten er avgjørende for å få vist fram nye bruksområder for tre og stimulere til nytenkning i en fastlandsnæring med store utfordringer. Gjennom utvikling av grønne spydspisser bygges markedet for fornybare produkter. 9

23 Sikre vilkårene for prosessindustri Bakgrunn For å sikre at norsk kraftforedlende industri ikke skal tape i den globale konkurransen om eksport av aluminium, ulike metalllegeringer, produkter fra norsk treforedling osv. har et samlet Storting i 2013 vedtatt at Norge skal ta i bruk EUs regler om CO2 kompensasjon for å hindre økte globale utslipp av klimagasser. Dette er bunnplanken i en pakke som skal sikre at verdens grønneste prosessindustri skal kunne utvikle seg videre i Norge. CO2-kompensasjonsordningen må fredes fram til 2020 ZERO foreslår at regjeringen freder CO2- kompensasjonsordningen fram til 2020 for å sikre forutsigbarhet i industrien.

24 Stimulere til mer bruk av privat kapital Begrunnelse Erfaringer fra bioøkonomisektoren har vist at det kan være vanskelig å få privat kapital til å gå inn gode prosjekter. Kommersielle banker er heller ikke særlig risikovillige, spesielt for nye markedsområder. Næringsdepartementet Kap 1149 post 72 Utvid Innovasjon Norges garantiordning for å dekke tap til inntil 50 %. For å utløse investeringer i det grønne skiftet og tiltrekke kapital til nye industriprosjekter i skog- og trenæringen bør det gis større rom for å dele risiko. Dette er ikke tapte penger, men vil bidra med viktig risikoavlastning i en krevende fase og mer bruk av privat kapital. 9

25 1

26 Det offentlige må drive etterspørselen etter klimaløsninger Bakgrunn Offentlig sektors kunderolle må brukes strategisk til både å skape et volummarked for etablerte klimaløsninger og til å skape rom for utviklingen av helt nye klimaløsninger. Det er bred politisk oppslutning om viktigheten av at offentlig sektor gjør de rette innkjøpene, noe som reflekteres blant annet i regjeringserklæringen: Regjeringen vil «Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger». Samtidig krever dette stor kompetanse å gjøre de riktige valgene i innkjøpssituasjonen, en kompetanse som mangler i mange kommuner. Å gjøre denne kompetansen lett tilgjengelig er derfor et svært viktig grep. At staten tar ansvar for å skaffe til veie og koordinere kunnskap, er både billigere og mer effektivt for offentlig sektor som helhet enn om hver kommune må gjøre denne jobben alene. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) må få tilstrekkelige midler til å etterleve sitt mandat for kompetanseheving om klima, miljø og LCC (Livsløpskostnader) i offentlige anskaffelser. Difi må legge en tydelig strategi for sitt klimaarbeid og bør få anledning til i større grad å drive oppsøkende virksomhet. Alle midler er nå bundet opp i andre øremerkede aktiviteter. ZERO foreslår bevilgning til å reetablere og styrke Difis arbeid innen anskaffelser av klimaløsninger på 15 millioner. Direktoratet for Forvaltning og IKT Kap. 540 Post 01 Det bevilges 15 millioner til arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser.

27 Bygg: Kompetanseheving og FoU Bakgrunn Vel så viktig som å bygge opp etterspørsel og utvikle nye løsninger er kompetanseheving og erfaringsoverføring mellom utøverne i bransjen. Ofte er det slik at de teknologiske løsningene finnes, men det skorter på kompetansen på å implementere dem effektivt og med god kvalitet. Spesielt gjelder dette heving av energistandard i eksisterende bygninger. Derfor mener ZERO det er nødvendig med både enkle prosjektstøtteprogrammer og forskning og utvikling som utforsker og forbedrer nettopp dette feltet. Husbankens kompetansetilskudd Kapittel 581 Post 77 Husbankens kompetansetilskudd dekker et behov som andre programmer ikke dekker, fordi det gir støtte til mange mindre, kortvarige prosjekter som utover bærekraft i bygg legger stor vekt på kompetanseheving, kunnskapsutvikling og - formidling. ZERO foreslår en bevilgning på 23 mill. Lavenergiprogrammet Kap. 587 Post 70 Lavenergiprogrammet er et samarbeid mellom statlige etater og byggenæringen som bidrar til økt kompetanse i energieffektivisering og omlegging til fornybare energikilder i bygg. ZERO mener Lavenergiprogrammets arbeid med å heve kompetanse hos håndverkere og i byggevarehandelen er svært viktig. ZERO foreslår totalbevilgning på 7 mill. Bygg21 Kap. 587 Post 70 ZERO forutsetter at Bygg21 vil ha stort fokus på energi- og klimakvaliteter i alle sine satsninger. ZERO håper at Bygg21 vil vurdere å utvikle og gjøre tilgjengelig dokumentasjon av gode løsninger og fremgangsmåter slik at disse kommer befolkningen og små- og mellomstore bedrifter til nytte. ZERO foreslår bevilgning til Bygg 21: 30 mill.

28 Gunstige energilån fra Husbanken Bakgrunn Husbanken må få en større rolle i regjeringens arbeid med energieffektivisering. I dag gir Husbanken via kommunene grunnlån til rehabiliteringer og nybygg bl.a. basert på ambisiøse energi- og miljøkriterier. ZERO mener gunstige lån også må gis til enkelttiltak som ikke sperrer for andre gode energitiltak på et senere tidspunkt. ZERO mener at energikriterier dessuten må innføres i den sosiale boligpolitikken Husbankens har ansvar for. Lavinntektsfamilier som ikke eier egen bolig må også få fordelen av lave energiregninger. Husbankens lån Kap post 90 ZERO foreslår en endring av kriteriene til Husbankens lån i tråd med intensjonene beskrevet her. ZERO foreslår en opptrapping av Husbankens låneramme fram mot 2020 for å inkludere energilån i stadig større grad. ZERO foreslår en økning i Husbankens låneramme til 23,2 milliarder.

29 Fossilfri oppvarming i offentlige bygg Bakgrunn Regjeringen har ambisjon om å fase ut fossil oljefyring som grunnlast i alle Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016 og har vedtatt utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen Skal målene nås må det settes inn minst et ekstra gir. De største statlige byggherrene har tilstrekkelig apparat til å gjennomføre energiomlegging til fornybare kilder. Imidlertid har de ikke nødvendigvis tilstrekkelige midler til å ta alle investeringene så raskt som det trengs. Utskifting av fossil oppvarming er i mange tilfeller lønnsomme investeringer som kan betales ned på få år. ZERO foreslår derfor å gi statlige eiendomsforetak de bevilgningene som trengs for å ta investeringene i tide til å nå målene, men at driftsbevilgningene reduseres tilsvarende innsparingen på statsbudsjettene etter at målene er oppnådd. I kommune-norge er gjennomføringskraften varierende. Kommuner og foretak med liten erfaring har mye å lære av de som har kommet langt i energiomlegging. ZERO foreslår at det opprettes et treårig program for utfasing av fossil oppvarming i kommunale bygg. Programmets aktiviteter bør inkludere kartlegging av status, plan for energiomlegging, kompetansespredning samt rådgivning om tekniske løsninger, livssykluskostnader, Enovastøtte og andre finansieringsmuligheter. ZERO foreslår at programmet legges til Kommunalog moderniseringsdepartementet eller en av dets underliggende direktorater. Statlige bygg Kap Post 24.2, Statsbygg: 65 mill. Kap Post 47, Forsvarsbygg: 20 mill. Kap. 732 Post 70, Regionale helseforetak: 20 mill. Program for utfasing av fossil oppvarming i kommunale bygg Det settes av 10 millioner kroner til etableringen av et utfasingsprogram

30 Energi- og klimakrav i statlige bygg Begrunnelse Hvert år investerer staten store summer i nye bygg i ulike størrelse og til ulik bruk, for 2015 er den statlige rammen til bygg og vedlikehold på millioner kroner. Nybygg skal stå i mange år, og energikravene er avgjørende både for å få ned energibruken, og for å få ned energiutgiftene. Staten bør gå foran og bevilge midler til minst ett plusshus i løpet av Selve anleggsfasen forårsaker store klimagassutslipp som kan og må elimineres. Dette er et tema som har fått lite fokus, og hvor det er store muligheter for kutt, samt for å skape et marked for fornybar anleggsdrift. Materialene som velges for å bygge bygningene er avgjørende for byggets totale energi- og klimafotavtrykk. I tillegg til selv å bygge og drifte bygg, gir Staten årlig tilskudd til bygging av utleieboliger, nye sykehjemsplasser og til oppussing av skole- og kirkebygg. Å stille krav til at klimafotavtrykk og energibruk til disse byggene, både for nybygg og rehabilitering, vil kutte utslipp, skape etterspørsel etter energieffektive løsninger og lavutslipps- eller fornybare materialer over hele landet. Statlig plusshus - Kap 2445 Post 30 Øremerkede ekstrabevilgninger til Statsbygg for prosjektering og bygging av det første statlige eide plusshuset. 15 mill. Kap post 30 Statsbygg Øremerke midler til et pilotprosjekt på fornybar og utslippsfri anleggsdrift i regjeringskvartalet. Det bør settes av 10 mill. Kap Alle nybygg og rehabiliterings-prosjekter som heleller delfinansieres av staten må få krav til energinivå. Det må stilles krav til å velge materialer med lave klimagassutslipp og lite medgått energi innen de 10 største materialinnkjøpene ved alle bygg finansiert av staten. Alle bygg skal benytte ren energi og fornybart drivstoff i anleggsfasen. Ekstrakostnadene ved dette dekkes inn gjennom økte bevilgninger eller gjennom å utvide rammene for rentefrie lån.

31 Kommunen som klimaaktør Kommunene bør gis mulighet til selv å innføre en CO2-skatt, der pengene som kommer inn kan brukes til klimatiltak. Flere kommuner ønsker å gå lenger enn staten i krav til lokalt næringsliv og innbyggere. Det er viktig å bygge opp under lokaldemokratiet og la kommunene ta i bruk de virkemidlene de ønsker for å kutte sine utslipp på en enkel og effektiv måte. Kommunene bør ha mulighet til å stille strengere krav til energi i bygg ved utbygginger i kommunene, for å sørge for investeringer i framtidsrettede løsninger. Det bør opprettes en prøveordning der kommunene får betalt for sine kvantifiserbare utslippskutt. Dette vil gi en sektorovergripende og forutsigbar løsning der kommunene ut i fra lokale forutsetninger kan gjøre de smarteste klimatiltakene, og på den måten være med å bygge Norge som nullutslippssamfunn. Støtten skal ikke fullfinansiere tiltakene, men være utløsende for å få dem realisert. Verbalforslag: Innfør mulighet for kommuner til å innføre lokal CO2-skatt. Inntekten fra skattene bør gå til å finansiere kutt i kommunale klimagassutslipp, eller bygge opp under overgang fra fossilt til fornybar energi for kommunens innbyggere. Verbalforslag: Innfør hjemmel i Plan- og bygningsloven som gir kommunene mulighet for strengere krav til energi- og materialkrav i bygg enn gjeldende TEK i forbindelse med utbygging av områder. Verbalforslag: Vurdere å innføre en støtteordning med sikte på å utløse flere lokale klimatiltak.

32 1

33 Viderefør incentivene for elektriske biler Begrunnelse Alle analyser av elbilmarkedet (ZERO 2013, TØI 2014, Oslo Economics 2015) viser at elektriske biler har behov for å beholde dagens kjøpsfordeler i flere år fremover, før batterikostnaden har kommet ned på et nivå som gjør dem konkurransedyktige med konvensjonelle bensin- og dieselbiler. Frem til elbilenes bruksegenskaper (spesielt kjørelengde og ladetid) er kommet nærmere bensin- og dieselbilenes er det også behov for videreføring av sterke bruksfordeler. Garantien om videreføring av elbilfordelene til solgte biler eller 2017 har de siste årene gitt en viktig forutsigbarhet i markedet. Nå er vi på over ladbare biler, og markedet trenger ny langsiktighet for virkemidlene, i form av en ny elbilgaranti. Uten dagens sterke virkemiddelpakke stopper det norske elbilsalget fort opp, noe som vil gi ringvirkninger også for den globale elbilsatsingen. Kap Post 70 og Kap post 71 Viderefør fritak fra engangsavgift og nullsats for moms for elbiler til 2018 garanti forankret i Stortinget. Videreføre elbilfordelene for brenselscellebiler til 2025 få på plass en garanti forankret i et politisk flertall på stortinget. La gratis parkering, bompengefritak og kollektivfelt avgjøres lokalt, men etabler en bindende nasjonal regel om at utslippsfrie biler (rene el. og hydrogenbiler) alltid skal ha 50 % av takstene til biler som ikke har 100 % elektrisk fremdrift. 17

34 Legg om engangsavgiften med vekt på CO2 Bakgrunn Det er avgjørende at nullutslippsbiler og ladbare hybrider ikke er dyrere i innkjøp og bruk enn bensin- og dieselbiler. Derfor må avgiftssystemet brukes aktivt til å gi konkurransefordeler til biler som går på fornybare drivstoff. Dagens avgiftssystem gjør mindre bensin- og dieselbiler svært konkurransedyktige mot ladbare biler. Framover kommer de fleste volummodeller i ladbar variant. Biler med utslipp på rundt 100 gram per kilometer vil ikke være ledende på lavutslipp. Grenseverdien for når man får belønning for lave utslipp bør derfor skjerpes gradvis, år for år. Kap Post 71 Viderefør og forsterk dagens CO2- vekting. Den planlagte utfasingen av effektkomponenten er fornuftig, men bør utsettes i påvente av bedre testsykluser. Viderefør vektkomponenten. til knekkpunkter for CO2 i 2016 CO2-utslipp, g/km, (øvre grenseverdi) Resten resten 18

35 Innfør halv firmabilskatt for ladbare hybridbiler Begrunnelse Ladbare hybridbiler er den teknologien som kan bidra til at Norge når klimaforlikets mål om 85 gram CO2 per km fra nybilsalget i Ladbare hybrider kutter utslippene fra bilkjøring drastisk, uten at forbrukeren må endre vaner. Statsbudsjettet 2015 har gjort ladbare hybrider rimeligere i innkjøp. et: Kap Skatt på formue og inntekt Innfør halv firmabilbeskatning for ladbare hybridbiler, hvis man avstår fra arbeidsgiverbetalt drivstoff. I tillegg bør CO2-komponenten i engangsavgiften skjerpes, i tråd med forslagene på forrige slide. Politikken bør suppleres med sterkere virkemidler for å øke bruken av ladbare hybrider i firmabilsegmentet. Både ZERO og bransjen selv mener ladbare hybrider kan ta store markedsandeler som firmabil: I Nederland har man redusert firmabilbeskatning på ladbare biler, og dette har ført til en betydelig innfasing. 20

36 Økning av omsetningspåbudet for biodrivstoff Bakgrunn Dette bør økes slik at det fremtvinger mer «aktivitet» enn kun lavinnblanding. Dagens krav om 5,5 prosent kan løses med 7 prosent i diesel og 5 prosent i bensin. En økning utover dette vil bidra til at drivstoffdistributørene må ta en mer aktiv rolle i utrullingen av alternative drivstoff. Det er viktig å tydeliggjøre at signalene i klimaforliket om opptrapping til minst ti prosent i 2020 ligger fast. Påbudet ble økt fra 3,5 til 5,5 i året budsjett, og det er viktig at det allerede nå varsles en videre økning til 7,5 prosent i et: Finansdepartementets budsjett Omsetningspåbudet økes fra 5,5 prosent til 7,5 prosent fra Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrappingsplan for omsetningspåbudet ila. Våren 2016, og at det vurderes om biogass fortsatt skal inngå i omsetningspåbudet. Som følge av endringene i avgift for biodiesel og bioetanol i RNB2015, vil en økning i omsetningspåbudet ha en positiv provenyeffekt og skape økt handlingsrom for andre klimatiltak. 19

37 Fjern engangsavgiften for drosje og varebil på biogass Begrunnelse I dag er det slik at varebiler kun betaler 22 % av engangsavgiften og drosjer betaler 22 % på vekt og effekt og 100 % på CO2. På en gjennomsnittlig varebil utgjør dette ca kr og på en gjennomsnittlig drosje ca Merkostnaden på en gassbil ligger omtrent i denne størrelsesordenen. I tillegg er verditapet på en gassbil noe større da bruktmarkedet er begrenset. Det er derfor også en økonomisk ulempe med gassbil utover innkjøp. et: Finansdepartementets budsjett Kap Post 71 Alle engangsavgiftene for gassbiler som registreres som taxi eller varebil fjernes. Å fjerne engangsavgiften vil være et målrettet tiltak for å stimulere til økt flåtebruk av gasskjøretøy der biogass er tilgjengelig. 19

38 Øk CO 2 -avgiften på fossile drivstoff Bakgrunn I dag belastes bensin med en CO 2 -avgift på ca. 400 kr / tonn CO 2, mens gass og diesel belastes med en avgift på under 300 k/ tonn. Disse drivstoffene bør belastes likt for sin CO 2 - belastning. På sikt skal alle fornybare drivstoff belastes veibruksavgift. Dette er logisk, da kjøretøy på fornybar drivstoff medfører kostnader for samfunnet knyttet til veislitasje, ulykker mm. Det er samtidig ikke mulig å fase inn fornybare drivstoff i transportsektoren uten en avgiftsfordel som gjenspeiler disse drivstoffenes bidrag til å kutte klimagassutslipp I dag er CO 2 - avgiften på fossile drivstoff for lav til å gjenspeile dette. Finansdepartementets budsjett Kap post 70 Øk CO 2 -avgiften på fossile drivstoff til kr 750 per tonn. Økningen kan gjennomføres som en netto økning av avgiftene på drivstoff eller som en provenynøytral vridning, der veiavgiften reduseres tilsvarende økningen i CO2- avgiften. I siste halvdel av 2014 falt oljeprisene betydelig, og dette har store konsekvenser for det grønne skiftet. Fallet i oljepris på ca. 50 USD utgjør tilsvarer ca. 750 kr./tonn CO 2. For å sikre konkurransedyktige fornybare alternativer til fossilt drivstoff må CO 2 -avgiften på drivstoff gradvis trappes opp. I 2016 kan dette starte med en opptrapping som innebærer at CO 2 - avgiften økes tilsvarende fallet i oljepris. 21

39 Innfør fritak for elavgift på elektrisitet til transport Begrunnelse I dag har tog og t-bane fritak for elavgift, mens elektriske biler, ferger og busser, samt hydrogenkjøretøy som bruker hydrogen produsert fra kraftnettet ved elektrolyse, ikke har samme fritak. et Finansdepartementets budsjett Kap 5541, post 70 Elbiler, elbusser, elferger, landstrøm og hydrogenproduksjon ved elektrolyse unntas elavgift. Dette er lite konsekvent, og for flere av de fornybare løsningene, spesielt elferge og hydrogen, innebærer dette også såpass store merkostnader at det gjør disse løsningene lite konkurransedyktige mot fossilt drivstoff. 23

40 Utvide og styrke bymiljøavtalene Bakgrunn Stortinget har nå vedtatt at all kollektivtrafikk skal være utslippsfri innen For at dette skal kunne realiseres må fylkeskommuner allerede nå legge dette inn i anbud, og lage en plan for overgang fra fossilt til fornybart i sin buss/båt-flåte. I følge tall fra Nasjonal Transportplan er CO 2 - utslippsreduksjonen fra én reisende som går fra privatbil til dieselbuss kun rundt 30 prosent. Hvis vedkommende går fra en fossilbil til en buss på fornybart drivstoff vil derimot reduksjonen være på nær 100 prosent. Fornybart drivstoff og busser/båter som kan gå på dette har per i dag en høyere investeringskostnad. En overgang fra fossilt til fornybart drivstoff må sikres gjennom å gi midler fra bymiljøavtalene til å dekke merkostnaden ved overgangen. Samferdselsdepartementet Kapittel 1320 post 30 Følg forventingene i rammene satt i NTP og sett posten til 1 mrd. i 2016 Sørg for en snarlig overgang fra belønningsordninger til bymiljøavtaler med premiering på bakgrunn av kutt i klimagassutslipp. I kriteriene for tildeling av midler i bymiljøavtalene må en overgang til fornybart drivstoff og nullutslippsløsninger være vektlagt. Bymiljøavtalene bør også utvides til å inkludere flere aktuelle regioner.

41 Grønt skifte i forskningen Begrunnelse For å nå klimamål for 2030 og 2050 må Norge klare å foreta store utslippskutt i transportsektoren. Utfordringen i transportsektoren er å kombinere et konkurransedyktig næringsliv med sterkt reduserte utslipp. Store og økende mengder godstransport må overføres til utslippsfrie transportformer (bane), eller gå over på utslippsfrie drivstoff på vei og på sjø. Pr. i dag er det verken produksjon av fremkomstmidler eller drivstoff til å kunne iverksette en slik overgang, og etterslepet i satsingen på jernbane gjør store overføringer av gods fra vei til bane krevende. De siste tre årenes statsbudsjetter har det vært kutt hvert år, totalt er det kuttet i overføringene fra samferdselsdepartementet til Forskningsrådet med 25 %. Samferdselsdepartementets budsjett Kapittel 1301 Post 50 Øke bevilgningene til transportforsking gjennom Forskningsrådet (Energix og Transport2025) med +55 millioner til totalt kr 192 millioner. Øke midler og prioritere fornybart nullutslipp i Maroff m.m mill. PETROMAKS 2, DEMO 2000: prioritere forskning på CO2 lagring og fornybart energiløsning for petroleumsaktiviteten, eller overfør til andre F&U program for klimaløsninger (kap. 1830, post 50 OED) 24

42 Fornybar skipsfart Bakgrunn Fornybar løsninger for skipsfart har hatt en stor utvikling og er pekt på som et av Norges innsatsområder i Klimamålmeldingen. Det eksisterer gode fornybare alle skipstyper med batteridrift, ladbare hybrider og biodrivstoff. Arbeidet med å realisere verdens første elektriske bilferje viste hvilke kompetanse norsk næringsliv har og hvordan det offentlige kan spille en viktig rolle i å utvikle ny teknologi. ZERO mener det er et behov for å videreføre de gode erfaringene og nå utvikle ferje med hydrogendrift. Skipsfornyelsesprogram for miljøvennlige nybygg av skip i nærskipsfarten kan bli viktig for fornybar skipsfart. Det forutsetter imidlertid at er innrettet på fornybare løsninger. Kap.5543 post 70 Endre miljøavgiftene for kostnadseffektive utslippsreduksjoner i skipsfarten. CO2-avgiften må omfatte alt maritimt fossilt drivstoff på kr 750 per tonn Kap post 70 Elektrisitet til ladbare skip unntas elavgift Kap.5549 post 70 Viderefør NOx-fondet etter 2017, og utvid fondet til å gjelde klima. og nullutslippsløsninger. Kap Post 72 Statens Vegvesen bevilges 12 mill. til en utviklingskontrakt for ferge med hydrogendrift eller annen banebrytende teknologi. Kap Post 50 Midlene til Maroff og Transport 2025 økes med 50 mill. og rettes mot fornybart nullutslipp.

43 Luftfart Bakgrunn Luftfart er en sektor hvor utslippene har økt mye. Biodrivstoff er identifisert som et viktig tiltak for å redusere utslippene fra luftfarten. I studiet «Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart», som Avinor har gjennomført i samarbeid med flybransjen (NHO Luftfart, SAS, Norwegian og Widerøe), er det bl.a. pekt på at dersom utslippene fra sektoren skal reduseres innenfor forventede trafikkprognoser forutsetter dette betydelig økt bruk av biodrivstoff. kap post 70 og kap post 70 Innføre en ordning med differensierte landingsavgifter for flyvninger med biodrivstoff, med tilstrekkelig avgiftsdifferensiering til å utløse økt bruk av biodrivstoff. Innføre CO2-avgift på utenriks luftfart. Flere internasjonal og norske aktører arbeider med utvikling av biodrivstoff til mer konkurransedyktig pris. Norsk biodrivstoffproduksjon, - med tilhørende økt verdiskapning, krever virkemidler for innfasing av biodrivstoff i luftfarten. I overskuelig framtid vil biodrivstoffet ha en høyere pris enn fossilt drivstoff, og det er viktig at det utvikles virkemidler som kan bidra til en innfasing av bærekraftig biodrivstoff i luftfarten.

44 1

45 Finansiering av internasjonal innsats for klimatilpasning og tilgang på fornybar energi Begrunnelse Investeringer i klimatilpasning og ny tilgang på fornybar energi vil bli et viktig punkt i årets klimaforhandlinger i Paris. Det er avgjørende at rike land legger penger og smarte løsninger på bordet som reflekterer vår historiske velstandsøkning fra produksjon og bruk av fossil energi. Vi har derfor et ansvar for å støtte opp under eksisterende initiativ som SE4ALL og det grønne klimafondet både med penger, politisk støtte og organisatorisk kapasitet. Norge har allerede noen av verdens lendende kompetansemiljøer på planlegging og realisering av prosjekter innen fornybar energi i utviklingsland. En videre styrkning av del- og helstatlige selskaper som Norfund og Statkraft vil både være i vår egen økonomiske interesse, et viktig bidrag til verdens klimaforhandlinger, og at avgjørende bidrag til å redusere verdens energifattigdom. Kap 166 post 72 og 74 økes til totalt 2,5 milliarder kroner. Innsatsen gjennom initiativ og institusjoner som Energi pluss, det grønne klimafondet, SE4ALL, må videreføres og styrkes. Statkraft: videreføre styrking av egenkapital ved å avstå fra utbytte til staten de neste 2 årene. Norfund: doble tilskudd til grunnfondskapitalen i 2016 slik Norfund selv har bedt om. 27

46 Nytt mandat for det norske virkemiddelapparatet for eksportkreditt og eksportgarantier Begrunnelse Utbygningen av vind, vann- og solkraft krever store investeringer up front, mens kostnaden pr. produsert kwt etter at anlegget er ferdigstilt er lav. Den viktigste utgiften etter at anlegget er satt opp er renteutgifter knyttet til kostnaden ved å bygge anlegget. Lavere renteutgifter på investeringen vil derfor ha stort utslag på prisen på kraften fra anlegget. Dagens mandat for GIEK og Eksportkreditt oppdateres til å reflektere dagens behov og utfordringer for selskaper som jobber med å realisere prosjekter innen fornybar energi i fremvoksende markeder. Ved å bruke den samme logikken som ligger bak opprettelsen av GIEK kan man redusere renteutgiftene og slik sikre at flere investeringer i fornybar energiproduksjon blir gjennomført. En positiv tilleggseffekt er at prisene på kraften som leveres fra anlegget vil kunne være lavere. 27

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene Til Finansdepartementet Oslo, 4. august 2014 Innspill til regjeringens helhetlige gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene ZERO takker for invitasjonen til å komme med innspill til regjeringen i

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport 1 Innhold Innledning 3 Fornybar energi og grønt karbon Styrk norsk vindkraftindustri 4 Bygg Havvind 5 Investeringsstøtte solceller 6 Illustrasjoner 7 Klimavennlig oppvarming 8 Statlige plusshus 9 Skattefradrag

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Høringssvar fra ZERO - NOU 2015:15 Sett pris på miljøet

Høringssvar fra ZERO - NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Høringssvar fra ZERO - NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Innledning Økonomiske virkemidler er effektive, fordi de overlater til markedet å skape endring. Det er derfor stor kraft i grønn skattekommisjons

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012 Oslo, 15.02.2011 Bellonas innspill til statsbudsjett for 2012 I dette budsjettinnspillet har Bellona hovedsakelig fokusert på hva som må gjøres i 2012 for at Norge i fremtiden kan bli et nullutslippssamfunn.

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport

Innhold Industri Offentlig sektor Fornybar energi og grønt karbon Statens Pensjonsfond Utland Transport 1 Innhold Innledning 3 Fornybar energi og grønt karbon Styrk norsk vindkraftindustri 4 Bygg Havvind 5 Investeringsstøtte solceller 6 Illustrasjoner 7 Klimavennlig oppvarming 8 Statlige plusshus 9 Skattefradrag

Detaljer

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag I forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for neste år la regjeringen frem Prop. 1 LS Skatter, avgifter

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Samferdselsdepartementet Postboks 8010 dep 0030 Oslo Vår dato: 1.9.2014 Deres dato: 30.05.2014 Deres ref: 14/107- Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering Innledning ZERO

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Detaljer

Transnovakonferansen 2012

Transnovakonferansen 2012 Transnovakonferansen 2012 - for bærekraftig mobilitet Rica Hell Hotel 9. mai Trond Moengen Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova i dag Utfordringer Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2013. Bellonas viktigste innspill er: Oslo, 16.02.2012

Bellonas innspill til statsbudsjett for 2013. Bellonas viktigste innspill er: Oslo, 16.02.2012 Oslo, 16.02.2012 Bellonas innspill til statsbudsjett for 2013 I dette budsjettinnspillet har Bellona hovedsakelig fokusert på hva som må gjøres i 2013 for at Norge i fremtiden kan bli et nullutslippssamfunn.

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene.

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Samferdselsdepartementet Postboks 80 Dep 0030 Oslo Vår dato: 4.8.2014 Vår ref: C.B. Deres dato:.6.2014 Deres ref: /5470 - Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Norsk Elbilforening

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014. Sist oppdatert 18. februar 2013

ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014. Sist oppdatert 18. februar 2013 ZEROs innspill til Statsbudsjettet 2014 Sist oppdatert 18. februar 2013 Innhold ZEROs viktigste innspill Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin eksponering mot fossile aksjer må reduseres. Det bør initieres

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer