Modum kommune. 2. Kontaktperson: Hege Fåsen. 3. E-post: 4. Telefon:

Transkript

1 Modum kommune 2. Kontaktperson: Hege Fåsen 3. E-post: 4. Telefon: Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Modum kommune har gjennom mange år hatt store utfordringer innen folkehelseområdet. Kommunen har vært åpen og tydelig på dette utfordringsbildet og bidratt til at det er kjent for politikere og innbyggere. Dette kombinert med takhøyde og plass til å tenke nytt, stor samhandlingsvilje og kommunal utholdenhet har ført til at Modum har gått foran på folkehelseområdet. I 1996 ble Frisklivssentralen i Modum etablert, som den første i landet. Modum kommune har siden da vært en sterk bidragsyter i nasjonalt utviklingsarbeid, av dette som har blitt en ny kommunal tjeneste. Helsedirektoratet utgav i 2011 Veileder for etablering og organisering av kommunale frisklivssentraler. Utvikling av frisklivssentraler er et unikt eksempel, hvor et kommunalt tjenestetilbud er utviklet i kommunene av kommunene. Det er i dag over 250 kommuner som har etablert frisklivssentral etter modell fra Modum. Det er knyttet internasjonal interesse til arbeidet. Blant annet har Arkhangelsk regionen i Russland etablert frisklivssentral, basert på erfaringer og modell fra Modum. I 2007 ble det i Modum opprettet folkehelsekoordinator funksjon i rådmannens stab. Samtidig ble rådmannens tverrsektoriell arbeidsgruppe for folkehelse etablert. Denne organiseringen var ny, og fikk oppmerksomhet. Nasjonal anbefaling om folkehelsekoordinator på strategisk nivå i kommunen, kom i 2012, gjennom Folkehelsemeldingen (Meld. St.34). I 2012 etablerte Modum kommune i samarbeid med Modum Bad og Buskerud Fylkeskommune; Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse. Ressurssenteret er en ny samarbeidsarena for økt kompetanseutveksling, tjenesteutvikling og forskning. Kommunens utviklingsarbeid for bedre folkehelse har bidratt til kultur for samhandling og nytenking. Prosesser knyttet til tjenesteutvikling for å fremme folkehelse er i dag en integrert del av arbeidshverdagen for mange ansatte. Det pågår små og større utviklingsprosjekter kontinuerlig i ulike virksomheter, på tvers av sektorer og i samarbeid med frivillige og private aktører. Det blir kontinuerlig skapt nye arenaer, nye løsninger og nye samarbeidsstrukturer som gjør at det er enklere for innbyggerne å finne tilbud som passer. Det er flere tilbud med lav terskel og det er større mulighet til å medvirke og engasjere seg som frivillig. Kommunestatistikk viser positiv utvikling på flere områder. 6. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: Overordnet målsetting i kommunens økonomiplan er at Modum skal være en foregangskommune innen forebyggende arbeid. Måleindikator er «nye prosjekter innen folkehelse hvert år». Folkehelse som satsingsområde er nedfelt i alle sektorer, gjennom målbare mål og strategier. Dette innebærer klare forventninger om tjenesteutvikling og innovative prosesser for å fremme folkehelsen.

2 Organisering med folkehelsekoordinator og tverrsektoriell arbeidsgruppe gir kort og tydelig vei fra ide, forankring og til handling. Tverrsektoriell forankring stimulerer til samarbeid. Dette har gitt organisasjonen økt samhandlingskompetanse. Kommunestatistikk er med å skape felles grunnlag, og benyttes systematisk inn i plan- og budsjettarbeid. Samarbeidsavtale mellom kommunen og Høgskolen Buskerud Vestfold (nå Høgkolen SørØst) fra 2014 har bidratt til å styrke FOUi arbeidet. Det arbeides systematisk med lederutvikling. Ledere på ulike nivåer har deltatt i samme lederprogram. Dette er med å bidra til å gjøre organisasjonen bedre rustet til brede innovative prosesser på tvers av tjenester og sektorer. Løsning 1: Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse 1. Beskriv løsningen med to setninger: Ressurssenteret er en unik samarbeidsløsning mellom Modum Bad, Buskerud Fylkeskommune og Modum kommune for bedre utnyttelse av ressursene slik at innbyggere som trenger det, får litt hjelp tidlig. Visjon for arbeidet er lav terskel - høy kompetanse. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? Kommunestatistikk for Modum synliggjorde store utfordringer knyttet til psykisk helse. Kommunen hadde behov for økt kompetanse innen psykisk helse, samt flere målrettede lavterskeltilbud. Modum Bad hadde ønske om å bli en sterkere aktør for å fremme psykisk helse og forebygge sykdom. Det ble pekt på erfaringer med utvikling av Frisklivssentralen; «Kanskje kan vi sammen utvikle modeller for mental mobilisering slik Frisklivssentralen har utviklet modeller for fysisk mobilisering. Kanskje kan vi sammen utvikle noe som blir en eksportvare til andre kommuner, uttalte direktør ved Modum Bad. Hittil hadde det kun vært sporadisk og tilfeldig samarbeid mellom kommunen og Modum Bad. Arbeid med å etablere en samarbeidsarena startet, dette i tråd med kommuneplan og satsing på å fremme folkehelsen. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse (Ressurssenteret) er en unik samhandlingsmodell, en såkalt «halvannenlinjetjeneste» hvor målet er å fremme psykisk helse, læring og mestring. Samarbeidet foregår hovedsakelig mellom spesialisthelsetjenesten ved Modum Bad og Modum kommune. Arbeidet er støttet av Buskerud fylkeskommune, en viktig utviklingsaktør innen helsefremmende arbeid. Ressurssenteret skal utvikle modeller for samhandling som styrker barn, unge og voksne evne til å ta valg som fremmer livskvalitet, helse, gode relasjoner og evne til å tåle livspåkjenninger. Kobling av ulike fagmiljøer på tvers av kommuner, nivåer og tjenester for å øke kompetanse, er sentralt i modellen. Det har foregått utvikling og utprøving av flere ulike innbyggerrettede lavterskeltilbud. Erfaringene fra dette arbeidet har vist seg å være interessant for andre kommuner. Løsningen er overførbar til andre regioner, der vil for eksempel Distriktspsykiatrisk senter (DPS) være en naturlig samarbeidspartner for kommunene. Erfaringer knyttet til både utvikling, bruk og nytte av lavterskeltilbud er direkte overførbart til andre kommuner. Ressurssenteret er en ny, etterlengtet og svært nyttig arena for erfarings- og kompetanseutveksling innen psykisk helse. Veien mellom spesialistmiljøet og generalistene ute i kommunene har blitt betydelig kortere. Det merker innbyggerne. Tilbud er mer spisset, det er enklere å vite hvor du skal henvende deg og det er større mulighet for å få enkle hjelpetilbud tidlig.

3 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Etablering av Ressurssenteret ble politisk forankret i kommunestyret i K-sak 33/12. Ressurssenteret er en samarbeidsløsning som ledes av arbeidsgruppen bestående av representanter fra kommunene, fylkeskommunen og Modum Bad. Medlemmene av arbeidsgruppen kommer fra ulike deler av tjenesten; leder for forebyggende helsetjenester, psykolog ved helsestasjon, folkehelsekoordinator i kommunen, folkehelserådgiver Buskerud Fylkeskommune, leder for prosjektet Rask psykisk helsehjelp, leder for Kildehuset Modum Bad og leder ved Frisklivssentralen. Arbeidsgruppen møtes månedlig. Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen som bl.a. består av brukerrepresentant, adm. direktør på Modum Bad, avdelingsleder i utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune og rådmennene i Modum og Sigdal. Sigdal kommune har deltatt i samarbeidet fra Prosess Hvor langt har dere kommet? Iverksatte lavterskeltilbud: 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumenter? Det er stor begeistring i fagmiljøene for samarbeid på tvers. Det har allerede vist seg å gi nye muligheter, inspirasjon og økt kompetanse. Pågang og interesse blant innbyggerne for de nye lavterskeltilbudene viser at det er behov for tilbudene. Aktivitet dokumenteres og evalueres gjennom kontinuerlig rapportering til arbeidsgruppe og styringsgruppe. I flere av pilotprosjektene inngår følgeforskning. Det er interesse fra andre kommuner for samhandlingsmodellen og lavterskeltilbudene. Flere har vært på besøk og dette gir en merverdi inn i utviklingsarbeidet. Det er et mål videre å inkludere flere kommuner i Ressurssenteret. Det er startet dialog med flere kommuner om dette. Iverksatte lavterskeltilbud: Snarvei til hjelp. Tilbud utviklet gjennom Ressurssenteret. Samtale, chat og gruppetilbud for enkeltpersoner fra 16 år og oppover, par og familier i Modum. Finansiert med støtte fra lokal SpareBank1. Chat. Tilbud utviklet gjennom Ressurssenteret. Psykologisk rådgivning for unge via nett. Unge spør anonymt, og kan få svar på spørsmål om psykisk helse ved å «chatte» med en fagperson ved Modum Bad. Rask psykisk helsehjelp. Pilotprosjekt via Helsedirektoratet som gjennomføres i12 kommuner. Det gis gratis tilbud, uten henvisning til innbyggere med lettere psykiske vansker. LIST. Forskningsprosjekt med omfattende og systematisk utprøving av to ulike forebyggende tiltak for ungdom med angstsymptomer. Prosjektet er støttet av midler fra Oslofjordfondet og Helsedirektoratet. Ressurssenteret arrangerte sin første store konferanse i februar Tittel for konferansen var; Forebygging lønner det seg? Målgruppe var beslutningstakere i kommunal sektor. Konferansen var fulltegnet, med beslutningstakere fra 20 forskjellige kommuner. Det er utviklet en samhandlingsmodell som gir store muligheter. Arbeidet har betydning lokalt og regionalt i dag, og har potensialet til å få betydning for enda flere. Gjennom fortsatt modellutvikling, samarbeid med flere kommuner, andre regioner. Arbeidet i Modum har kommet langt, samtidig som det er mye ugjort. Det er behov for å videreutvikle samhandlingsmodellen, kontinuerlig arbeide for økt kompetanse og ressurseffektive løsninger som sørger for at flere får hjelp tidlig.

4 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Det har vært et bredt informasjonsarbeid. Om Samhandlingsmodellen Ressurssenteret inn mot politisk nivå, for kommunale ledere og ansatte, innbyggere og samarbeidspartnere. Ulike kanaler har vært benyttet. Vi har oppdaget at vi til sammen har et mye bredere nettverk og nedslagsfelt for informasjons- og erfaringsdeling. Det har vært aktivt bruk av lokale medier og sosiale medier, i forhold til tilbud som gis. Helsepersonell, skole og barnehage har fått direkte informasjon. Sigdal kommune har vært del av Ressurssenteret fra Det er viktig å utvikle samhandlingsmodellen slik at det blir attraktivt for nye kommuner å delta. 8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret, ordfører, rådmann, brukere/innbyggere, egen virksomhet, annen virksomhet og private aktører 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse går direkte inn som tiltak i forhold til satsingsområdet folkehelse, som er skissert i kommuneplan. 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Arbeidet har tatt tid, med flere stopp underveis. Det er med å styrke arbeidet videre. Løsning 2: Fritid 123 meningsfull fritid sammen med andre 1. Beskriv løsningen med to setninger: Utvikling av ny modell for helsefremmende fritidstilbud til barn, unge og unge voksne, inkluderer tilbud til innbyggere med behov for tilrettelagte tilbud. Prosjektet gir en friskere og mer gruppebasert støttekontaktordning hvor samarbeid med frivillige aktører er sentralt. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? Sosial støtte og nettverk er en viktig faktor for helse. I Modum er det bredt spekter av frivillige organisasjoner og tilbud til barn, unge og voksne. Samtidig er det over 40 prosent av de unge som oppgir at de ikke deltar i organisert aktivitet. Idrettslag og frivillige organisasjoner har påpekt at det er vanskelig å nå ut med informasjon til personer med spesielle behov. Kommunestatistikk viste videre at kommunen har utfordringer blant annet knyttet til frafall fra videregående skole, andel unge sosialhjelpsmottakere. Det var behov for vurdering av kommunal praksis, tilbud, tjenester og ordninger som tilbys. Videre å se på kommunens rolle i forhold til samarbeid med frivillige og private aktører. Samt vurdering av kvalitet og bruk av ressurser knyttet til statlig ordning for støttekontakter. Dette i tråd med kommunenes økte ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Fritid 123 er interkommunalt samarbeid som gjør det enklere for flere innbyggere å ha en meningsfull fritid. Samarbeidet involverer tre kommuner (Sigdal, Krødsherad og Modum). Fritid 123 handler i hovedsak om tre ting;

5 1. Skaffe oversikt over tilbud som finnes, gjøre tilbudene tilgjengelig for innbyggerne gjennom blant annet: Nettsiden synliggjør og inkluderer tilbud til personer som har behov for tilrettelegging. 2. Stimulere til at det etableres utfyllende fritidstilbud, nye åpne fritidsarenaer til aktuelle målgrupper, inkludert innbyggere med behov for noe tilrettelegging. 3. Revidere støttekontaktordningen. Styrke kompetanse blant støttekontaktene, bevege ordningen fra en-til-en til gruppebaserte, funksjonsrettede, åpne tilbud. Dialog med kommuner tyder på at det er få som har erfaring med systematisk kontakt og kompetanseheving av støttekontakter. Samtid som dette er en lovpålagt tjeneste alle kommuner har. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Prosjektet er forankret i Regionrådet for de tre kommunene og organisatorisk plassert ved Frisklivssentralen i Modum. Det er etablert arbeidsgruppe bestående av representanter fra de tre kommunene, og styringsgruppe med brukerrepresentant og helsesjefene. Det ble ansatt prosjektleder i Det har vært dialog på tvers av kommunene, mellom ulike involverte kommunale tjenester (NAV, barnevern, helsestasjon, tjenester for funksjonshemmede, psykisk helsetjeneste), og med frivillige lag og foreninger, regionale aktører og private aktører. Blant annet har Blaafarveværket vært en spennende samarbeidspartner. Ungdomsrådet har vært involvert i utforming av tilbud og bidrar aktivt til å spre informasjon. Samt samarbeid med regionale aktører som Buskerud Idrettskrets. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Se neste pkt. Verdi. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumenter? Nettsiden gir alle innbyggere oversikt over aktuelle fritidstilbud gjennom en kanal. Nettssiden inkluderer lavterskeltilbud og tilrettelagte tilbud spesielt. Antall brukere av nettsiden og facebook er dokumentert. De åpne tilbudene gir et helsefremmende tilbud for nye målgrupper. Antall deltakere er dokumentert. Fritidskontaktene deltar på kompetansehevende treff, og det er dannet kontakt og nettverk på tvers av kommunene. Kurstilbudet har fått gode tilbakemeldinger. Antall fritidskontakter som er møtt dokumenteres i prosjektrapportering. Det er opprettet nye gruppebaserte fritidstilbud i fritidskontaktordningen. De foreløpige muntlige tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. Deltakerne oppgir at det er moro, og fritidskontakter fremhever at deltakerne får mulighet til å utvikle det sosiale nettverket sitt, trene sosiale ferdigheter samt at de som deltar blir mindre avhengig av fritidskontaktene. Prosess: Nettsiden og en facebookside er åpnet. Hensikten er å synliggjøre fritidstilbud som finnes i de tre kommunene gjennom en felles kanal. Arbeidet med å implementere nettsiden er i gang. For innbyggere og som idebank og inspirasjon for de som jobber som fritidskontakter. Fritidskontakt som begrep erstatter støttekontakt. Det er etablert nye møteplasser og aktivitetsarenaer som er åpne for alle. Tilbudene er lagt under felles paraply; Aktiv for moro skyld. Arbeidet med å implementere Aktiv for moro skyld blant de unge er i gang. Det er arrangert åpen temakveld, og kompetansehevende kurs for fritidskontakter hvor det å bygge et aktivt miljø og nettverk for fritidskontaktene er sentralt. Dette er nytt og evaluering viser at det er nyttig. Det er lagt

6 plan for systematisk kompetansehevende tiltak for fritidskontaktene. Det er dannet flere grupper innen fritidskontaktordningen. Det betyr at for flere som har fritidskontakt, er det tradisjonelle en-tilen tilbudet, erstattet med gruppetilbud. Gruppene er aktivitetetsorienterte, det er for eksempel etablert friluftsgruppe. 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Nettsiden og facebooksiden er svært viktige informasjonskanaler både for innbyggere og ansatte. Implementering av disse er viktig del av arbeidet. Lokale mediekanaler, lokalavis, lokaltv, hjemmesiden til kommunen mm, benyttes jevnlig i forhold til spredning av informasjon Fritid 123. Det er trykket opp informasjonsmateriell som er spredd på steder hvor barn og unge er. Ungdommen er spurt og er tydelig på at informasjon på papir fungerer best når det det nye tilbud. Det er interesse for Fritid 123 fra andre kommuner. 8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret, ordfører, rådmann, brukere/innbyggere, egen virksomhet, annen virksomhet og frivillighet. 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Arbeidet er forankret i kommuneplan og gjennom kommunens tydelige satsing på innovasjons knyttet til folkehelse. I tillegg forankret interkommunalt i Regionrådet, og knyttet opp til mål for folkehelse i regionen. 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Det er brukt lang tid på å etablere et slikt prosjekt. Det er mange samarbeidsparter, flere tjenester i flere kommuner som er involvert. Modellen og hovedoppgavene er skissert. Det er omfattende endringer som er gjennomført og det er viktig også i fortsettelsen å være klar over at endring tar tid.