Studieplan for Det praktisk-teologiske seminar høsten

Transkript

1 Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING STUDIEMÅL STUDIETS STRUKTUR Fjerde semester: TEOL Teologi i praksis Niende semester: TEOL4200 og TEOL TEOL4020 Teologi i praksis 3, avsluttende praktikum FAGENE Pastorallære Homiletikk Liturgikk Samtale/Sjelesorg Religionspedagogikk Kirkerett ARBEIDSFORMER VURDERING OG OPPFØLGING Skikkethetsforskriften Vurderingsformer og kompetansefelt Oppfølging Evaluering Regler for fravær TILLEGG Arbeidsformene på avsluttende semester Refleksjonsstarter Praksis 4. og 9. semester Stiftspraksis, avsluttende semester Veien til prestetjeneste (VTP) Emnebeskrivelse TEOL2010 Teologi i praksis a Emnebeskrivelse TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis b Emnebeskrivelse TEOL4200 Det nye testamentet og homiletikk Emnebeskrivelse TEOL4020 Teologi i praksis Eksamensreglement ved Det praktisk-teologiske seminar Litteratur

3 Studieplan for Det praktisk-teologiske seminar 1 INNLEDNING Det praktisk-teologiske seminar (PTS) er en akademisk og yrkesrettet kirkelig utdanningsinstitusjon. Seminaret sorterer direkte under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, som ser virksomheten i nær sammenheng med de mål og utfordringer som gjelder for kirken for øvrig. For å bli tilsatt som prest i Den norske kirke, må en avlegge de eksamener som seminaret forestår. Seminaret er samlokalisert med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og utdanningen som gis ved seminaret, inngår som obligatoriske innslag i cand.theol.-graden og i bachelorprogrammet i Kristendom, kultur og læring (KKL). Studiet kan også gjennomføres som et frittstående studium. Fra blir PTS en del av Det teologiske fakultet. Høsten 2016 undervises ikke avsluttende prakikum, bare de integrerte emnene som hører til i 9. semester i cand.theol.- studiet, TEOL4200 Det nye testamentet og homiletikk og TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg, og institusjonspraksis. Innenfor profesjonsstudiet i teologi er det en overordnet målsetting å gi kommende prester en best mulig basis for utførelsen av prestetjenesten. Dette innebærer at teoretiske og praktiske sider ved utdanningen i størst mulig grad ses i sammenheng. På en særskilt måte har seminaret ansvar for at praksiserfaringer blir sammenholdt med studiets teoretiske sider. Alle studiets praksisperioder inngår således som deler av seminarets virksomhet. Studieopplegget preges av pedagogiske arbeidsformer som framstår som tjenlige verktøy for faglig integrasjon av teoretiske og praktiske perspektiv. Seminaret ivaretar fagområdene pastorallære, homiletikk, liturgikk, sjelesorg, religionspedagogikk og kirkerett. Undervisningsoppleggene tillegger tverrfaglighet stor vekt. Innenfor seminarets rammer medfører dette blant annet at faglærerne av og til har felles undervisning. Samtidig etterstrebes integrasjon overfor fakultetets undervisnings-områder. Pastorallæren forutsetter og inngår som et vesentlig innslag i det ekklesiologiske studiet, både som kirkehistorisk og systematisk-teologisk disiplin, homiletikken forutsetter eksegesen, liturgikken spiller sammen med liturgihistorie og riteteori, religionspedagogikken trekker veksler på bibelfag og systematikk og sjelesorgen har nære forbindelseslinjer til profesjonsetikk. Seminaret ser det som sin oppgave å motivere til tjeneste i kirken med den forpliktelse som ordinasjon til prestetjeneste eller de forpliktelser ansettelse som menighetspedagog innebærer. Dette skjer i første rekke ved at studiet bistår studentene i deres arbeid med å avklare og utvikle en god yrkesidentitet. Her spiller samvirke mellom refleksjon og yrkesrelevant ferdighetstrening en vesentlig rolle. Studiet gir studenten betydelig ansvar for 3

4 egen læring ved å gi stort rom for aktiv deltakelse og eksperimentell utprøving. Gudstjenester og daglige morgenbønner bidrar til å utvikle fortrolighet med den kirkelige spiritualitet. Ekskursjoner gir utvidende perspektiv på kirkeliv, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom Veien til prestetjeneste har seminaret formalisert sin samhandling med biskopene. Undervisningen forutsetter at teologisk profesjonsutøvelse forstås som en livslang læringsprosess, og at studiet ved Det praktisk-teologiske seminar bare gir en grunnleggende innføring som skal motivere kandidatene til etter- og videreutdanning. 2 STUDIEMÅL Studenten skal gjennom studiet tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter. Utvikling av yrkesidentitet, kunnskap om medarbeidere og ferdigheter i samarbeid og konfliktløsning inngår i kravene. 3 STUDIETS STRUKTUR Profesjonsstudier i teologi er et 6-årig program, hvor de tre første årene gir undervisning på bachelornivå. De tre siste årene ligger på nivå tilsvarende master. Ved fullført program tildeles graden cand.theol. I studiet finnes tre emner som inneholder praktisk-teologiske fag: 4. semester: TEOL2010 Teologi i praksis 1; 9. semester: TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis og TEOL4200 Det nye testamentet og homiletikk og 12. semester - avsluttende praktikum: TEOL4020. Studentene må levere politiattest ved opptak til cand.theol. og kan bli avkrevd slik attest i forbindelse med gjennomføring av praksis (særlig i TEOL2010 og TEOL4020). nettpresentasjon av studieprogrammet finnes på: Innenfor profesjonsstudiet har seminaret ansvaret for et undervisningsvolum som svarer til totalt 60 studiepoeng. 3.1 Fjerde semester: TEOL Teologi i praksis 1 Emnebeskrivelsen finnes på nettet: Niende semester: TEOL4200 og TEOL4210 Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Det teologiske fakultet (TF) har sammen ansvaret for emnene TEOL4200 Det nye testamentet og homiletikk og TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis. Emnene tas normalt samtidig og gir 15 studiepoeng hver. De undervises hvert høstsemester og inngår som 9. semester i cand.theol.-programmet. TEOL4200 gir grunnleggende innføring i prekenlære (homiletikk) i dialog med bibelfag. Studentene arbeider med eksegese av Det nye testamentet og forkynnelse. I emnet inngår 4

5 prekenpraksis. Studentene skal holde 2-3 prekener i løpet av semesteret. Bibelfag og homiletikk bidrar inn mot prekenarbeidet med teoretiske perspektiver, forberedelser og etterarbeid. TEOL4210 gir grunnleggende innføring i profesjonell samtalepraksis/sjelesorg i dialog med profesjonsetikk. Emnet inkluderer fire ukers veiledet praksis ved institusjon, vanligvis på sykehus, i fengsel eller i feltprestkorpset. Et sentralt fokus er studentenes arbeid med egen yrkesidentitet og -etikk som samtalepartner. Studentene skal ut fra forskjellige faglige utgangspunkt arbeide med teoretiske og praktiske aspekter ved sin kommunikasjon med andre mennesker, særlig gjennom samtale, og få mulighet til å reflektere over sin egen væremåte og sitt ansvar i møte med andre. Praksisperioden har hovedfokus på å utvikle praktiske samtale- og kommunikasjonsferdigheter med mennesker i institusjon gjennom veiledning og refleksjon over samtalepraksis, og å arbeide med å intergrere teoretisk kunnskap med praksis. Dialogteori, sjelesorgkunnskap og profesjonsetikk er knyttet til emnets kunnskapsmål. Sosiale ferdigheter, endringskompetanse og dialogiske kommunikasjonsformer er emnets ferdighets- og holdningsmål. Hele emnebeskrivelsen finnes under punkt TEOL4020 Teologi i praksis 3, avsluttende praktikum Emnebeskrivelsen finnes på nettet: 4 FAGENE 4.1 Pastorallære 4.2 Homiletikk Homiletikkfaget dreier seg om kirkens forkynnelse. Sentralt i faget står formaliserte forkynnelseshandlinger i gudstjenestelige sammenhenger, men andre mindre formelle former for kirkelig kommunikasjon hører også med til fagfeltet. Homiletikkfagets særpreg ligger i vekselvirkingen mellom refleksjon om forkynnelsens hvordan og hva. Det holder sammen arbeidet med forkynnelsens form og praktiske utføring med nytenking om hva evangeliet er og hvordan det kan kommuniseres i vår kontekst. 9. semester, TEOL4200 Det nye testamentet og homiletikk Homiletikkfaget er tett knyttet til NT-delemnet Jesus og evangeliene og jobber med hvordan man går fra å tolke evangelietekster om Jesus i en NT-faglig sammenheng til å forkynne over de samme tekstene i en kirkelig sammenheng. Det skal sette studenten i stand til å anvende sine NT-ferdigheter i forkynnelsen på en kreativ og kontekstbevisst måte. Undervisningen består av prekenteoretiske innspill til hvordan man skriver en preken 5

6 over en bibeltekst og av et seminar hvor man prøver seg på prekenskriving og øver seg på å analysere og forstå prosessen involvert i prekenskrivingen. Studentene skal i løpet av emnet holde 1-3 prekener. Avsluttende semester, TEOL4020 Hovedfokus i dette semesteret er arbeidet med prekener i gudstjenester. De prekenteoretiske forelesningene vektlegger retorikk, skriveprosess og situasjonsforståelse og gir hjelp til oppøvingen av prekeferdighet. I det praktiske gudstjenestearbeidet gjør den enkelte student erfaringer med å forberede og fremføre høymesseprekener, samt med å gi og motta veiledning på forkynnelse. 4.3 Liturgikk 4.4 Samtale/Sjelesorg Faget arbeider med presters samtaler og utvikling av den enkelte som samtalepartner både praktisk og teoretisk. I arbeidet blir det lagt vekt på å utvikle studentenes selvforståelse, forståelsen av den/de andre og tilegnelse av dialogisk relasjonell kompetanse. Undervisningen har et kunnskapselement bestående av historiske perspektiver og teoretisk kunnskapsrefleksjon, et ferdighetselement knyttet til praktiske øvelser og praksis, og et holdningelement knyttet til en modningsprosess som samtalepartner samt til øvelse i etisk refleksjon. En viktig del av faget er å integrere teologisk kunnskap og refleksjon med sjelesørgerisk praksis. Det arbeides med rolle- og maktforståelse og forståelse av møter med mennesker i ulike situasjoner og sammenhenger. Det arbeides spesielt med et utvalg av prestens profesjonelle samtaler: Kasualsamtaler, samtaler i tilknytning til dåp, bryllup og gravferd Samtaler med mennesker i en institusjonskontekst Samtaler med mennesker i krise Samtaler med mennesker som vil snakke om eksistensielle spørsmål, men som ikke kjenner seg spesielt utsatt eller i krise Arbeidsformen i begge semestre er ressursforelesninger, casearbeid, forberedte diskusjoner med utgangspunkt i pensum, rollespill, praktiske øvelser og arbeid med studentenes praksiserfaringer som materiale etter praksisperiodene. 9. semester, TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis Studentene får en første innføring i presters samtalepraksis og sjelesorg. De skal få forståelse av hvilke krav som stilles til prester som profesjonelle samtalepartnere i ulike situasjoner og tilegne seg den nødvendige kunnskap og de nødvendige ferdigheter og holdninger som kreves for en faglig god samtalepraksis. Undervisningen i sjelesorg inkluderer dialogiske perspektiver, ulike sjelesorgforståelser, forståelse av hvordan man 6

7 kan møte mennesker i krise og tilrettelegge for å arbeide med seg selv for å intergrere teologisk og teoretisk kunnskap med egen samtalepraksis. Undervisningen i profesjonsetikk legger vekt på utvikling av etisk og moralsk skjønn i prestens samtalesituasjoner. I praksisperioden legges det til rette for veiledning og intensivt arbeid med egen samtalepraksis ved institusjon. Både praksis og undervisning legger vekt på arbeid med den enkeltes profil og utvikling som samtalepartner gjennom erfaringer, egenrefleksjon og veiledning og respons fra lærere, medstudenter og praksisveileder. Avsluttende semester, TEOL4020 På avsluttende semester bearbeides aktuelle diskusjoner rundt sjelesorgfaget, også i et historisk perspektiv. Videre drøftes sentrale faglige problemstillinger i forhold til profesjonelle samtaler og den profesjonelles selvforståelse. Den enkelte får arbeide videre med sin selvforståelse som samtalepartner, først og fremst gjennom egenrefleksjon og veiledning i praksis, men også gjennom praksisnære metoder i undervisningen. Det fokuseres spesielt på kasualsamtaler, både i praksisforberedende undervisning og ved at studentenes erfaringer med disse samtalene brukes aktivt i undervisningen etter stiftspraksis. 4.5 Religionspedagogikk 4.6 Kirkerett 5 ARBEIDSFORMER Studiemålet ved PTS styrer vårt valg av arbeidsformer: Studenten skal gjennom studiet tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter. Utvikling av yrkesidentitet, kunnskap om medarbeidere og ferdigheter i samarbeid og konfliktløsning inngår i kravene. Et slikt studiemål forutsetter varierte og praksisnære arbeidsformer, som skaper refleksjon over praksis og som gir rom for samarbeid. Studieopplegget ved PTS preges generelt av pedagogiske arbeidsformer som styrker faglig integrasjon av teoretiske og praktiske perspektiver, men også av stor grad av tverrfaglighet. Faglærerne har ofte felles undervisning og problemstillinger fra prestetjenesten drøftes like ofte i en tematisk som i en fagspesifikk sammenheng. Karakteristisk for arbeidsformene og forholdet til studieløpet er at studentenes ansvar for egen læring og nærheten til praksis øker utover i studieløpet. Studiearbeidet på alle nivå forutsetter at studentene er til stede i studiemiljøet. Dette framstår som en regel om obligatorisk frammøte, samtidig som det ligger integrert i arbeidsformene at de ikke fungerer uten studenters tilstedeværelse. 7

8 Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer, praktiske øvelser, forskjellige former for gruppearbeid og selvstendig arbeid, foruten praksis i menighet og på institusjon. Seminaret har en timeplan hvor forelesninger og seminarvirksomhet med stor deltakelse fra lærerhold veksler med arbeidsformer som forutsetter studentenes selvstendige læringsaktivitet. Veiledning i forskjellige former (grupper med og uten lærer, en-til-en student-praksisveileder/lærer, studentene imellom) er viktig både i praksis og inne på institusjonen. I 4. og 9. semester gis en grunnleggende innføring i de praktisk-teologiske fagene gjennom ressursforelesninger og seminarer. I alle sammenhenger legges det vekt på å integrere teoretiske perspektiver og praktiske øvelser. Det tilstrebes så langt det er mulig integrasjon mellom praktisk-teologiske og andre teologiske fag. Studentenes egen praksis i menighet og på institusjon hentes fram i undervisning, samtaler i mindre grupper med lærer til stede og praksisrapporteringer underveis i studiet. Gjennom studiesemesteret søker man slik å kombinere kunnskap og undervisning fra teoretikum, tilegning av ny praktisk-teologisk kunnskap og utvikling av egen yrkesidentitet og faglig ståsted. Forelesninger, praktiske øvelser og samtaler i grupper er de viktigste arbeidsformene. De samme arbeidsformene står også sentralt på avsluttende praktikum. I dette semesteret stiller arbeidsformene likevel større krav til studentenes evne og vilje til samarbeid, men også til selvstendig praktisk-teologisk tenkning. Sentralt i semesteret står praksis. Utdanningen sikter mot den enkeltes utvikling mot å bli en reflektert praktiker, en som med god teoretisk basis har mulighet til å utvikle god praksis. Gjennom på den ene siden å forberede praksisperioden, og på den andre siden bruke den som materiale i studiet når den er gjennomført, ønsker PTS å bidra til en slik utvikling for den enkelte. Mye arbeid skjer i samarbeidende grupper, enten det er arbeid med øvingsgudstjenester eller arbeid med praksisforberedende undervisning eller situasjoner fra praksis. Lærerne bidrar med forelesninger innen de sentrale praktisk-teologiske fag, men i begrenset omfang. 6 VURDERING OG OPPFØLGING 6.1 Skikkethetsforskriften Fra 1.juli 2016 er profesjonsstudiet i teologi inkludert i Forskrift om skikkehtesvudering i høyere utdanning, 2 Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. 8

9 Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering. 5 Vurderingskriterier for profesjonsutdanningen i teologi En student er uskikket i utdanningen som nevnt i 1. nr. 23 dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for de mennesker de møter i sitt arbeid. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med mennesker i sårbare livssituasjoner, pårørende og samarbeidspartnere. c) studenten viser manglende vilje eller evne til å skape et miljø som tar hensyn til barns, unges og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. d) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen eller overfor brukere, konfidenter eller barn, unge og voksne i sårbare livssituasjoner. e) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge. f) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. g) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i profesjonsutdanningen og kommende yrkesrolle. h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. i) studenten er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige handlinger praksis krever. 6.2 Vurderingsformer og kompetansefelt Det praktisk-teologiske seminar vurderer studentene gjennom semesterets arbeidsoppgaver, undervisning og praksis i forhold til følgende kompetansefelt: Faglig kompetanse (den teologiske kompetansen - både praktisk og teoretisk - og evt. annen kunnskap som du besitter, og som kreves eller er nyttig for å kunne utøve prestetjeneste/arbeid som menighetspedagog) Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver/oppgaver som menighetspedagog, så som liturgiske handlinger, samtaler, forkynnelse og undervisning, på en forsvarlig måte) Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten og menighetspedagogtjenesten, samt evne til å reflektere over sin egen væremåte i møte med andre mennesker, enkeltvis og i grupper) Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest/menighetspedagog, som offentlig person, i møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende temaer som grensesetting, makt og sårbarhet) 9

10 Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg (for eksempel ved å motta veiledning), bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra) Studentenes egenvurdering og læringsmål relateres til de samme kompetansefeltene. Egenvurdering og læringsmål knyttes til studentens arbeid med den såkalte refleksjonsstarteren (se pkt. 7.2) ved starten av semesteret. Vurderingen oppsummeres i mappesamtalen (se pkt. 7.2) hvor innleggene i mappa vurderes i dialog med studentens og lærernes helhetsvurdering av studentens arbeid gjennom semesteret. Det konkluderes med bestått/ikke bestått for semesteret som helhet. Det er formulert arbeidskrav som må være gjennomført og vurdert til bestått i løpet av semesteret for å kunne framstille seg for mappesamtalen. 6.3 Oppfølging Seminarets lærere følger opp studentenes læring på de enkelte kompetansefelt løpende gjennom semesteret, og særskilt i avtalte samtaler. I 4. semester møtes studentene i grupper sammen med en av seminarets lærere. Gruppene er primært sted for forberedelse til og bearbeidelse av praksis. Gruppene starter sitt arbeid med en gjennomgang av studentenes refleksjonsstartere. Den enkelte student får anledning til å samtale med de andre om hvordan hun/han kan arbeide med sine utfordringer innenfor det enkelte kompetansefelt, og hva det virker viktig å legge vekt på i praksis og resten av semesteret. Gruppeleder og hver enkelt student inn tema og erfaringer fra praksis som danner utgangspunkt for studentenes arbeid med de faglige tekstene som skrives i løpet av semesteret. I 9. semester (TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis) arbeider studentene med refleksjonsstarteren i grupper ved semesterstart. I tillegg møter emneansvarlig eller annen lærer den enkelte student til oppfølgende samtale før praksis. På avsluttende semester fører en av seminarets lærere en samtale med studentene i grupper i første halvdel av semesteret. Samtalen tar utgangspunkt i refleksjonsstarteren. I samtalen fokuseres det på studentens og lærerens vurdering av hvordan studenten kan arbeide med sine utfordringer innenfor det enkelte kompetansefelt, og hva det virker viktig å legge vekt på i praksis og resten av semesteret. På avsluttende semester tilrettelegger emneansvarlig en samtale med den enkelte student mot slutten av semesteret. Samtalen er i prinsippet åpen for ethvert tema som studenten ønsker å ta opp. Videre legges det grunnlag for studentens avsluttende refleksjonsnotat ved at man snakker om studentens læring på det enkelte kompetansefelt. (Se mer om mappeevaluering under.) 10

11 Dersom det i løpet av 4., 9. eller 12. semester blir tvil om en student vil få godkjent et eller flere arbeidskrav eller mappeinnlegg, tas dette opp med studenten så raskt som mulig. I den første samtalen prøver en å finne fram til hvordan studenten og seminarets lærere i samarbeid skal arbeide videre med studentens utfordringer. Dersom studenten ikke viser tilfredsstillende utvikling i den påfølgende tiden, må hun/han regne med særskilt oppfølging i praksis og videre i semesteret. I prosessene i og utenfor institusjonen har rektor til oppgave å se til at vurderingene er forankret i kompetansekravene. Rektor skal også legge til rette for samtaler i lærerkollegiet som sikring av vurderingen. Til sist har rektor ansvar for at dialogen med studenten gjennom hele prosessen er tilfredsstillende, og at studentgruppa for øvrig får tilstrekkelig informasjon. Dersom rektor med støtte blant lærerkolleger og veiledere gjennom semesteret er av den oppfatning at kompetansekravene ikke oppfylles på en tilfredsstillende måte, innkalles studenten til en samtale hvor hun/han blir meddelt at arbeidskrav eller innlegg til mappa ikke blir godkjent. Studenten oppfordres til å ha bisitter med til så vel denne som til forutgående samtaler. Rektor inviterer en lærer til å medvirke. Det skrives referat fra samtalen. En student som ikke får emnet godkjent fordi arbeids- eller mappekrav ikke er bestått, har etter 2 år rett til å søke én (1) gang til om opptak ved et av de praktisk-teologiske seminarene. 6.4 Evaluering Mappeevaluering Emnene TEOL2010, TEOL4210 og TEOL4020 bruker mappe med mappesamtale, mens TEOL4200 har arbeidskrav underveis i emnet og en avsluttende skriveøkt. På TEOL4200 er det bokstavkarakterer. De andre emnene bruker karakterskalaen bestått ikke bestått. Mappeevaluering er en evalueringsform som bygger på at den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet. Denne dokumentasjons-samlingen bygges opp etter faglige kriterier som bestemmes på forhånd, og samlingen ( mappa ) blir godkjent ved slutten av studiet når den oppfyller kriteriene. Mappa vurderes og godkjennes i en såkalt mappesamtale, en samtale mellom studenten og to lærere. De faglige tekstene i mappa må vurderes tilsvarende karakteren C eller bedre for å bli bestått. Det er dessuten formulert arbeidskrav som studentene må ha gjennomført og fått evaluert til bestått i løpet av semesteret for å kunne framstille seg for mappesamtalen. Mappeevalueringens pedagogiske gevinst er at den er knyttet opp mot og integrert i læringsarbeidet slik det foregår i semesteret, og ikke finner sted som en enkeltstående prøve etter at studiet er fullført. Målet er at ingen papirer skal produseres bare i den hensikt å kontrollere at studenten har lært noe. Denne tenkningen forutsetter at man dokumenterer og arbeider skriftlig gjennom hele læringsprosessen. Innholdet i mappa bygges opp slik at det dokumenteres at studenten har oppfylt forpliktelsene og nådd læringsmålene så langt det er mulig. Studenten leverer enkelte mappekrav underveis, men kan forbedre disse inntil endelig innleveringsfrist. Arbeidskrav må gjennomføres til fastsatte frister og godkjennes før framstilling til mappesamtale. 11

12 Refleksjon Alle refleksjonene i mappa skal gå utover beskrivelsen av det som ble sagt og gjort i situasjonen det reflekteres over. Refleksjonen skal vise at studenten har hørt og tatt stilling til den veiledningen hun/han har fått. Læringsutbyttet drøftes i dialog med kandidatens egenrefleksjon ved semesterstart (jfr. refleksjonsstarteren) og praktiskteologisk kunnskap og litteratur. Drøftingen kan gjerne ta utgangspunkt i enkle spørsmål som disse: Hva har jeg lært? Hva ser jeg at jeg trenger å arbeide videre med/lære mer om? Innlevering av arbeids- og mappekrav og gjennomføring av mappesamtale Dersom det er avtalt elektronisk levering (i Fronter eller på e-post) leveres de ulike innleggene til fastsatte frister. Dersom mappa leveres i papirform, leveres ett eksemplarer på praktikums kontor innen en fastsatt frist. Studenten tar med et sitt eget eksemplar av mappa til mappesamtalen. Mappa vurderes av to lærere. I en samtale med de to lærerne presenterer og kommenterer studenten innholdet i mappa, lærerne kommenterer og vurderer innholdet og trekker en konklusjon i form av godkjent/ikke godkjent eller en samlet bokstavkarakter. Ikke godkjent kan ha form av krav om tillegg til eller revisjon av elementer i mappa. Mappene arkiveres i en fastsatt periode ved seminaret, men de vil ikke være tilgjengelige for andre uten studentens samtykke. Arbeidskrav og mappekrav for de ulike emnene 4. semester: TEOL semester: TEOL4200 Det nye testamentet og homiletikk Følgende arbeidskrav må være godkjent i løpet av semesteret: 1. Refleksjoner før NT-forelesningene. Leveres aktuelle mandager kl. 15. Leses før forelesninger tirsdag. Se *. 2. En prekensmakebit presentert i seminaret Fra tekst til forkynnelse ( ord) Innlevering fredagen før fremleggingsdagen prekener holdes. 4. En av prekene som studenten holder (jf. punkt 3) brukes som utgangspunkt for levering av prekenmanus med kommentert disposisjon og diskusjon av de homiletiske overveielsene bak prekenen i dialog med pensum ( ord i tillegg til selve prekenen) 5 Kritisk vurdering av en artikkel eller et kapittel fra pensum i homiletikk ( ord) 12

13 6. Oversikt over fravær som dokumenterer maks 20 % fravær. * Til hver NT-forelesning utarbeides en skriftlig refleksjon over den aktuelle Matteusteksten i dialog med sekundærlitteratur som belyser det aktuelle temaet. Refleksjonen skal bestå av studentens egne (eksegetiske) tanker omkring teksten. Omfang: ord Format: font: Times, størrelse 12 punkt; enkel linjeavstand. Innlevering: Refleksjonene legges i Fronterrom som er åpent for alle i gruppen senest mandag ettermiddag klokken Det forventes at samtlige studenter har lest alle refleksjonene før forelesningen på tirsdag og er forberedt på å diskutere det aktuelle temaet i dialog med øvrige deltakere. Eksamensinnlevering 1. Eksegese med utgangspunkt i Matteus-evangeliet. Oppgaven leges fram muntlig i løpet av eksamensperioden ( ord). Leserefleksjonene som er levert i løpet av semesteret danner grunnlag for dette arbeidet. Oppgaven skal bestå av en sammensatt refleksjon over emnene og perspektivene som er tatt opp i forelesningene. Leserefleksjonene skal veves sammen til et helhetsperspektiv på evangeliet, slik studenten - etter å ha fulgt forelesningene - forstår det. 9. semester: TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis Følgende arbeidskrav må være godkjent i løpet av semesteret: 1. Formulering av egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) ( ord) samt samtale om disse i studentgruppa. 2. Gjennomføring av praksisperiode med de obligatoriske arbeidsoppgavene som kreves, dokumentert gjennom praksisplan og praksisrapport. Praksisrapporten skal underskrives av både studenten og praksisveilederen. Mappa skal inneholde: 1. Egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) ( ord) 2. Kritisk vurdering av en artikkel eller et kapittel fra pensum i profesjonsetikk ord). 3. Kritisk vurdering av en artikkel eller et kapittel fra pensum i sjelesorg ( ord). 4. Faglig tekst som bruker eksempel fra praksis til å drøfte egen rolle som sjelesørger i dialog med pensum i profesjonsetikk ( ord) 5. Faglig tekst som drøfter spørsmålet Hva er sjelesorg? med utgangspunkt i praksiserfaringer og i dialog med pensum. ( ord) 6. Refleksjon over egen læring ved avslutning av emnet, på bakgrunn av refleksjonsstarteren ( ord). Innlevering samme med samlet mappe. 7. Oversikt over fravær som dokumenterer maks 20 % fravær. Innlevering samme med samlet mappe. 8. Annet etter studentens ønske. Innlevering samme med samlet mappe. Dokumentene i mappa må nummereres som i lista over og navngis og det må framgå (både i tittel og inne i selve dokumentet) hvem som har skrevet det. Mappeinnleggene leveres fortrinnsvis i Fronter gjennom semesteret. 13

14 Når mappa ved semesterslutt leveres i papirform, må den settes sammen til ett dokument med løpende sidenummerering og innholdsfortegnelse. Mappa vurderes til bestått/ikke bestått etter gjennomført mappesamtale. Avsluttende praktikum (TEOL4020) 6.5 Regler for fravær Praktikums undervisning, øvelser, gruppearbeid og praksis er i sin helhet obligatorisk. Arbeidet forutsetter i høy grad en prosessorientert deltagelse der hver især er et vesentlig bidrag til den felles modningsprosessen. Sykdom og andre nødvendige fravær kan likevel inntreffe. Dersom det totale fraværet overstiger 20 % av semesterets arbeidstid (eller av det enkelte fag), kan frammøtet ikke godkjennes. Studenter som har over 20 % fravær kan levere begrunnet søknad om å kompensere for dette med annet relevant arbeid. Omfanget av dette fastsettes eventuelt av faglærer i hvert enkelt tilfelle. Av hensyn til undervisningsopplegget forventer Praktikum at fravær blir meldt (normalt på forhånd) til kontoret, tlf Det henger lister på kontorets oppslagstavle. Lærerne holder oversikt over fravær på daglig basis. Studentene har selv ansvar for å holde regnskap med eget fravær gjennom semesteret. 7 TILLEGG 7.1 Arbeidsformene på avsluttende semester 7.2 Refleksjonsstarter I studieplanen pkt. 61 presenterer Praktikum fem kompetansefelt som beskriver det vi ønsker at studentene arbeider med i løpet av semesteret. Vi ber deg nå reflektere over deg selv som teolog og prest i forhold til hvert enkelt av disse feltene. Vi ber deg reflektere over alle de fem feltene med utgangspunkt i de to refleksjonspunktene under. Refleksjonene formuleres skriftlig. Refleksjonspunkter Beskriv viktige sider ved din kompetanse på dette feltet slik du ser den nå Beskriv de arbeidsmålene du har for videre utvikling på dette feltet i inneværende semester 14

15 Kompetansefeltene Faglig kompetanse (den teologiske kompetansen - både praktisk og teoretisk - og evt. annen kunnskap som du besitter, og som kreves eller er nyttig for å utøve prestetjeneste/menighetspedagogtjeneste) Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver/oppgaver som menighetspedagog, så som liturgiske handlinger, samtaler,forkynnelse og undervisning, på en forsvarlig måte) Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten/menighetspedagogtjenesten, samt evne til å reflektere over sin egen væremåte i møte med andre mennesker, enkeltvis og i grupper) Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest/menighetspedagog; som offentlig person, i møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende temaer som grensesetting, makt og sårbarhet.) Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg (for eksempel ved å motta veiledning), bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra) 7.3 Praksis 4. og 9. semester Generelt om praksis i menighet og på institusjon Mål og omfang Praksis skal gi kunnskaper om kirkeliv og prestens/menighetspedagogen funksjoner samt gi mulighet til å oppøve egne ferdigheter. Det skal legges til rette for at studentene lærer om seg selv, sine forutsetninger og holdninger i forhold til arbeidet som prest/menighetspedagog. I løpet av 4. skal studentene gjennomføre 20 dagers menighetspraksis ut fra nærmere definerte arbeidsoppgaver (se under) og i 9. semester 4 ukers (20 dager) institusjonspraksis. I 9. semester er det også lagt inn prekenpraksis (1-3 prekner). Hvordan praksisdagene skal organiseres må i hvert enkelt tilfelle avtales mellom veileder og student. Oppfølging fra praktikum Praksisopplegget administreres av praksisleder. Alle henvendelser angående praksis bør rettes til denne. Praksisrapport og refleksjonsnotat Som et hjelpemiddel, både med henblikk på skriving av praksisrapport og med henblikk på å etablere materiale fra praksis til de faglige tekstene anbefales det sterkt at studentene fører en «praksisdagbok» både når de er i menighet og i institusjon. 15

16 Studenter i menighetspraksis skriver i samarbeid med sin veileder en kort praksisrapport fra praksisperioden. Rapporten leveres som arbeidskrav i 4. semester. Utarbeidelse av rapporten regnes som del av arbeidstiden i praksisperioden. Når flere studenter har praksis sammen, avgjør disse i samråd med veileder om de ønsker å avlevere felles eller enkeltvis rapport. Rapporten skal være studentens og veilederens felles vurdering av følgende områder: Studentens læring og refleksjon over ressurser og utfordringer ved seg selv i forhold til prestetjeneste/menighetspedaogtjeneste han/hun har arbeidet med gjennom praksis. Punktet forankres i målsetningene studentene har fomulert i refleksjonsstarteren. Læringsmiljø Veiledning Organisering av praksis Skriv maks 1 side om første strekpunkt og maks ½ side om hvert av de tre siste strekpunktene. Dersom obligatoriske arbeidsoppgaver av en eller annet grunn ikke har kunnet bli gjennomført, skal det redegjøres for dette. Studenter i institusjonspraksis arbeider med følgende mappekrav i tilknytning til praksis: Faglig tekst som bruker eksempel fra praksis til å drøfte egen rolle som sjelesørger i dialog med pensum i profesjonsetikk ( ord) Faglig tekst som drøfter spørsmålet Hva er sjelesorg? med utgangspunkt i praksiserfaringer og i dialog med pensum. ( ord) Studenter som også tar TEOL4200 holder også gjerne en preken i løpet av perioden. Studenter i institusjonspraksis skal også lage et refleksjonsnotat ved praksisens slutt (praksisrapport). Notatet skal inneholde beskrivelse av viktige erfaringer og opplevelser fra praksis, og refleksjon over hvilke ressurser og utfordringer ved seg selv i forhold til prestetjeneste han/hun er blitt oppmerksom på gjennom praksis. Notatet leveres som arbeidskrav.den skal underskrives av både student og praksisveileder.. Om vurdering i praksis All vurdering av den enkelte students kunnskaper og ferdigheter forankres i kompetansekravene fastsatt av PTS (se 6.1). Veileder i praksis skal gi vurderinger og evalueringer tilbake til studenten i den hensikt at hun/han skal lære av det og forberedes til prestetjenesten/menighetspedagogtjeneste. Veileder og/eller student skal straks ta kontakt med praksisleder dersom det oppstår problemer i veiledningsforholdet. Underskrift på praksisrapporten (se over) fungerer som veileders godkjenning av studentens praksis. Det kan bli krevd politiattest (barneomsorgsattest) av studenter som skal i praksis. (Jfr Kirkeloven 29 og retningslinjer for bruk av politiattest (barneomsorgsattest) i Den norske kirke Studenter må selv skaffe slik attest til praksisstedene dersom de blir bedt om det. Se også UiOs beskrivelse 16

17 7.3.2 Menighetspraksis cand.theol Menighetspraksis Kristendom, kultur og læring Institusjonspraksis Mål Hovedhensikten med institusjonspraksis er å gi studentene samtaletrening og respons på egen kommunikasjon. Tid og sted Institusjonspraksis består av fire uker, fortrinnsvis i sammenheng. Praksisen tas innenfor rammen av 9. semester, TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis og må være bestått før opptak på avsluttende praktikum. Institusjonen skal være slik at studenten får den samtaletrening som er praksisens primære mål. Så vidt mulig gjennomføres praksisen med grupper av studenter i praksis samtidig, slik at man kan få fordelen av veiledning i gruppe. Seminaret tilbyr normalt praksis på sykehus eller sykehjem, i fengsel og i feltprestkorpset. Innhold Prestetjeneste: Prestetjeneste på en sykehuspost e.l. gjennom alle fire ukene. Forrette en gudstjeneste og evt. andre aktuelle kirkelige handlinger; båreandakter, andakter e.l. Undervisning: Med henblikk på studentenes tjeneste drøftes tema som er relevant for arbeidet studentene går inn i, som f.eks. "Sorg" og "Pasientenes åndelig/eksistensielle behov" i forhold til tjeneste på sykehus. Om institusjonen og prestens plass og funksjon i institusjonsstrukturen. Veiledning: Studentene skal normalt ha daglig veiledning, i gruppe eller enkeltvis. Man kan gjerne bruke samtalerapporter i veiledningen. Disse, i tillegg til evaluering av gudstjenestene og studentenes egne problemstillinger utgjør stoffet i veiledningen. Studentene skal kunne forvente å få konstruktiv tilbakemelding på seg selv; hvordan han/hun virker på andre i en kommunikasjonssituasjon. Praksisrapporten (se 7.3.1) skal leses og deretter underskrives av praksisveileder i tillegg til studenten. Dette fungerer som godkjenning av praksis fra veileders side Prekenpraksis Studentene skal holde 1-3 tre prekener i løpet av 9. semester (TEOL4200). Disse kan holdes for eksempel i forbindelse med kapellgudstjenesten på Det teologiske fakultet, i (institusjons)praksis eller i en menighet studenten er knyttet til. 7.4 Stiftspraksis, avsluttende semester 17

18 7.5 Veien til prestetjeneste (VTP) 7.6 Emnebeskrivelse TEOL2010 Teologi i praksis 1 Se 7.7a Emnebeskrivelse TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis 7.7b Emnebeskrivelse TEOL4200 Det nye testamentet og homiletikk Se Emnebeskrivelse TEOL4020 Teologi i praksis 3 Se Eksamensreglement ved Det praktisk-teologiske seminar Forskrift om eksamensreglement for praktisk-teologisk utdanning ved Det praktiskteologiske seminar. Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 20. september 2005 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke 31 og forskrift 26. juni 1998 nr. 607 om Det praktisk-teologiske seminar 3 andre ledd. 1 Virkeområde 1. Dette reglement omfatter den utdanning ved Det praktisk-teologiske seminar som kreves for prestetjeneste i Den norske kirke (praktikum). Den praktisk-teologiske utdanning inngår i cand. theol.-graden, strekker seg samlet over ett år og gir totalt 60 studiepoeng. Ved Det praktisk-teologiske seminar fordeles disse på følgende måte: 10 studiepoeng er på bachelornivå, de øvrige 50 studiepoeng er knyttet til høyere del av cand. theol.- programmet, fordelt på integrert og avsluttende praktikum. 2. Med styret forstås styret for Det praktisk-teologiske seminar, jf. forskrift 26. juni 1998 nr. 607 om Det praktisk-teologiske seminar. 2 Utdanningskrav for opptak 1. For de 10 studiepoengene på bachelornivå gjelder forskrift 6. mai 2004 nr om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. 2. For opptak på integrert praktikum kreves det bachelorgrad i teologi eller ekvivalent utdanning. 3. For opptak til avsluttende praktikum kreves det 330 studiepoeng innenfor cand. theol.- programmet eller ekvivalent utdanning. 4. For utenlandske søkere kreves det at studiet er ekvivalert før opptak kan finne sted. 18

19 5. Personer som ikke innfrir kravene etter pkt. 1-4, men som i medhold av forskrift 17. juni 1988 nr om tilsetting av menighetsprest 2 første ledd er ansett å ha tilsvarende kompetanse, kan også gis opptak på praktikum. Det samme gjelder i tilfeller der kompetansekravene er fraveket, jf. forskrift om tilsetting av menighetsprest 2 andre ledd. 6. Søkere som ikke har norsk, dansk eller svensk som morsmål, må dokumentere kunnskaper i norsk på høyere nivå med en av følgende tester: bestått eksamen fra læreplan i norsk som andrespråk, bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetet, bestått eksamen fra 1-årig høyskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter, test i norsk (Norsk språktest), høyere nivå ( Bergenstesten ) med minimum 550 poeng. 7. Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det. Styret selv gir da regler om rangering av søkerne. 3 Taushetsplikt En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven. Seminaret skal utarbeide en taushetserklæring som skal underskrives av studentene. 4 Bortvisning og utestenging Det kan treffes vedtak om bortvisning og utestenging. Reglene i universitetsloven kapittel 4 gjøres gjeldende så langt de passer. 5 Læringsmiljø og undervisning 1. Seminaret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Seminarets ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på stedet. 2. Det kan treffes særskilte bestemmelser om terminene for enkelte fag og faggrupper. 6 Fag og emner. Studieplan 1. Den praktisk-teologiske utdanning skal omfatte de fagområder som er nødvendige for prestetjeneste i Den norske kirke, herunder pastorallære, menighets-/kirkekunnskap, homiletikk, liturgikk, kateketikk, sjelesorg, kirkerett og kontorhold. 2. Styret fastsetter studieplan for de enkelte fag og emner. 3. Studieplanen må omfatte bestemmelser om hvilke mål studiet har; hvordan studiet er bygget opp; hva slags undervisning og eksamen som gis; hvilke terminer det er undervisning og eksamen; i hvilket tidsrom av en termin de ordinære eksamener holdes og studiets innhold/kunnskapskrav. 4. Studentene skal i løpet av utdanningen ved seminaret gjennomføre minst to praksisperioder. Studentene er forpliktet til å følge undervisningen og ta del i de øvelser og praksisperioder som er fastsatt i studieplanen. 5. For studenter som ikke er medlemmer av Den norske kirke, tilrettelegges praksisperiode i vedkommendes eget kirkesamfunn. Dette forutsetter samtykke fra kirkesamfunnet. 7 Fritak for eksamen eller prøve Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er 19

20 avlagt ved annen institusjon. Det kan også gis fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Rektor skal avgjøre saker om fritak. Avgjørelsen kan påklages til styret. 8 Eksamen, sensur og praksis 1. Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper, ferdigheter og personlige egnethet blir prøvet på en upartisk og faglig betryggende måte, og gir regler om avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver. 2. Reglene i universitetsloven 3-9 legges til grunn så langt de passer. 3. Praksisperiodene vurderes til bestått eller ikke bestått. Vedtak om dette treffes av rektor etter tilråding av vedkommendes praksisveileder. Vedtaket kan påklages til styret. En student må ha gjennomført og bestått praksisperiodene for å kunne ta del i undervisningen og fullføre utdanningen ved seminaret. Dersom en student ikke består en praksisperiode, har vedkommende rett til en (1) ny praksisperiode. Denne skal foregå ved et annet praksissted og med en annen praksisveileder enn under den første prøven. Styret selv fastsetter øvrige bestemmelser når det gjelder praksis, herunder bestemmelser om kriterier for vurdering av praksis. 9 Klagebehandling, begrunnelse for karakterfastsetting og annullering av eksamen Bestemmelsene i universitetslovens 5-2 og 5-3 gjøres gjeldende så langt de passer. 10 Vitnemål 1. Rektor utferdiger vitnemål om fullført praktikum. 2. Den som ikke har avsluttet praktikum, skal på anmodning gis bevitnelse for praksis, eksamener eller prøver som han eller hun har bestått. 11 Delegering Styret kan delegere sin beslutningsmyndighet etter dette reglement til rektor ved seminaret i den utstrekning det ikke følger av reglementet at styret selv skal treffe vedtak Litteratur Pastorallære Homiletikk Pensum TEOL4200 Det nye testamentet og homiletikk Carter Florence, Anna: Preaching as Testimony, Louisville, Kentucky 2007 s. xiii xxx, (17 s.) Jakobsen, Rolv Nøtvik og Øierud, Gunnfrid Ljones: Prekenbeskrivelse. Forstå formidle forbedre forkynne. Høyskoleforlaget, Kristiansand (132 s.) Long, Thomas G.: Preaching and the Literary Forms of the Bible, Philadelphia 1989 (125 s.) McClure, John S.: The Four Codes of Preaching. Rhetorical Strategies. Louisville London 2003 s (50 s.) Wingren, Gustaf: Predikan, Lund, (s. 1 37, 37 s.) 20

21 Boniface Ramsey (ed.), The Works of Saint Augustine. A Translation for the 21st Century. Essential Sermons, New City Press, Hyde Park, New York, 2013, (s , 2 s.) David W. Tracy, Charity, Obscurity, Clarity: Augustine s Search for a True Rhetoric, in: Richard Leo Enos and Roger Thompson et al. (eds.), The Rhetoric of Saint Austine of Hippo. De Doctrina Christiana and the Search for a Distinctly Christian Rhetoric, Baylor University Press 2008, s , (21 s.) The works of Martin Luther, Charlottesville, Virginia 1959, Vol. 51, s (3 s.) Richard Lischer (ed.), The Company of Preachers. Wisdom on Preaching Augustine to Present, William B. Eerdmans Publishing Company 2002, s og s (11 s.) Isabel Best (ed.), The Collected Sermons of Dietrich Bonhoeffer, Fortress Press 2012, s (7s.) Anbefalt litteratur avsluttende semester Det nye testamentet Pensum TEOL4200 Det nye testamentet og homiletikk Matteusevangeliet, i sin helhet i oversettelse, Matt 1:1-28:20 Tekstavsnitt på gresk: Matt 8,5-13; Matt 15,21-28; Matt 4,1-11; 28,16-20; Matt 18,15-35; Matt 23,1-12; Matt 9,18-26 og Matt 6,9-18. Anbefalt studiebibel: The Jewish Annotated New Testament. Oxford University Press, (NRSV) En kommentar til Matteusevangeliet: John Nolland, The Gospel of Matthew (The New International Greek Testament Commentary; Grand Rapids: Eerdmans, 2005) (1272) pages. ELLER: Charles H. Talbert, Matthew (Paideia Commentaries on the New Testament; Grand Rapids: Baker Academic, 2010). 376 (323) Pages. Øvrige vitenskapelige tekster: Richard S. Ascough, Matthew and Community Formation. Sid i The Gospel of Matthew in Current Study: Studies in Memory of William G. Thompson, S.J. Edited by David E. Aune. Grand Rapids: Eerdmans, Donald D. Binder. The Synagogue and the Gentiles. Sid i Attitudes to Gentiles in Ancient Judaism and Early Christianity. Edited by David C. Sim and James S. McLaren. London: Bloomsbury, Warren Carter, Matthean Christology in Roman Imperial Key: Matthew 1.1 Sid i The Gospel of Matthew in its Roman Imperial Context. Edited by John Riches and David C. Sim. London: T & T Clark, Nathan Eubank, Wages of Cross-Bearing and Debt of Sin: The Economy of Heaven in Matthew s Gospel. Berlin: De Gruyter, Sid ;

22 Amy-Jill Levine. Discharging Responsibility: Matthean Jesus, Biblical Law, and Hemorrhaging Woman. Sid i Treasures New and Old: Recent Contributions to Matthean Studies. Edited by David R. Bauer and Mark Allan Powell. Atlanta: Scholars Press, John Nolland. Matthew and Antisemitism. Sid i Built Upon the Rock: Studies in the Gospel of Matthew. Edited by Daniel M. Gurtner and John Nolland. Grand Rapids: Eerdmans, Mark Allan Powell (ed.), Methods for Matthew. Cambridge: Cambridge University Press Sid ; ; ; John Riches, Matthew s Missionary Strategy in Colonial Perspective. Sid i The Gospel of Matthew in its Roman Imperial Context. Edited by John Riches and David C. Sim. London: T & T Clark, Anders Runesson, Judging Gentiles in the Gospel of Matthew: Between Othering and Inclusion, Sid in Jesus, Matthew s Gospel and Early Christianity: Studies in Memory of Professor Graham N. Stanton. Edited by Daniel M. Gurtner, Joel Willitts, and Richard A. Burridge. London: T & T Clark, Anders Runesson, Matthew, Gospel According to." Sid i vol. 2 av The Oxford Encyclopedia of the Books of the Bible. Edited by M. D. Coogan. 2 vols. Oxford: Oxford University Press, Anders Runesson, Saving the Lost Sheep of the House of Israel: Purity, Forgiveness, and Synagogues in the Gospel of Matthew. Melilah: Manchester Journal of Jewish Studies, Vol. 11 (2014) Anders Runesson, Divine Wrath and Salvation in Matthew: The Narrative World of the First Gospel. Minneapolis: Fortress, ( Matthew-Anders- Runesson/dp/ /ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid= &sr=8-2&keywords=books+anders+runesson) Anthony Saldarini. Matthew s Christian Jewish Community. Chicago: The University of Chicago Press, Sid Liturgikk Sjelesorg Pensum TEOL4210 Profesjonsetikk, sjelesorg og institusjonspraksis Bunkholt, Marit: Folkekirkelig sjelesorg i Tidsskrift for sjelesorg 3/2007 Engedal, Leif Gunnar: Guds hjerte og menneskets sjel, Tidsskrift for sjelesorg, 2-3:1994 FAD: Brev om lovforslag om avvergingsplikten Falk, Bent: Å være der du er Høgskoleforlaget 2001 Fisknes, Ole Herman: Presters taushetsplikt i Inter collegas 1/2006. På nett Lartey, Emmanuel Y.: In living color. An intercultural approach to pastoral care and counseling (sec.ed.) (London and Philadelphia, 2003) s Stifoss-Hanssen, Hans: Seksuelle overføringer i sjelesorg i Møtet med den andre red. Marit Bunkholt, Det praktisk-teologiske seminars skriftserie nr.13, Oslo