Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten 2015"

Transkript

1 Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten 2015 Fullstendig studieplan finnes her: 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING STUDIEMÅL STUDIETS STRUKTUR Teologi i praksis 1 - TEOL Teologi i praksis 2 TEOL Teologi i praksis 3 - TEOL4020, avsluttende praktikum FAGENE Pastorallære Homiletikk Liturgikk Samtale/Sjelesorg Religionspedagogikk Kirkerett ARBEIDSFORMER VURDERING OG OPPFØLGING Vurderingsformer og kompetansefelt Oppfølging Mappeevaluering Regler for fravær TILLEGG De enkelte arbeidsformene avsluttende semester Refleksjonsstarter Praksis 4. og 9. semester Stiftspraksis, avsluttende semester Veien til prestetjeneste (VTP) Emnebeskrivelse TEOL2010 Teologi i praksis Emnebeskrivelse TEOL4010 Teologi i praksis Emnebeskrivelse TEOL4020 Teologi i praksis Eksamensreglement ved Det praktisk-teologiske seminar Litteratur

3 Studieplan for Det praktisk-teologiske seminar 1 INNLEDNING Det praktisk-teologiske seminar er en akademisk og yrkesrettet kirkelig utdanningsinstitusjon. Seminaret sorterer direkte under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, som ser virksomheten i nær sammenheng med de mål og utfordringer som gjelder for kirken for øvrig. For å bli tilsatt som prest i Den norske kirke, må en avlegge de eksamener som seminaret forestår. Seminaret er samlokalisert med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og utdanningen som gis ved seminaret, inngår som obligatoriske innslag i cand.theol.-graden. Studiet kan også gjennomføres som et frittstående studium. Innenfor profesjonsstudiet i teologi er det en overordnet målsetting å gi kommende prester en best mulig basis for utførelsen av prestetjenesten. Dette innebærer at teoretiske og praktiske sider ved utdanningen i størst mulig grad ses i sammenheng. På en særskilt måte har seminaret ansvar for at praksiserfaringer blir sammenholdt med studiets teoretiske sider. Alle studiets praksisperioder inngår således som deler av seminarets virksomhet. Studieopplegget preges av pedagogiske arbeidsformer som framstår som tjenlige verktøy for faglig integrasjon av teoretiske og praktiske perspektiv. Seminaret ivaretar fagområdene pastorallære, homiletikk, liturgikk, sjelesorg, religionspedagogikk og kirkerett. Undervisningsoppleggene tillegger tverrfaglighet stor vekt. Innenfor seminarets rammer medfører dette blant annet at faglærerne av og til har felles undervisning. Samtidig etterstrebes større integrasjon overfor fakultetets undervisningsområder. Pastorallæren forutsetter og inngår som et vesentlig innslag i det ekklesiologiske studiet, både som kirkehistorisk og systematisk-teologisk disiplin, homiletikken forutsetter eksegesen, liturgikken spiller sammen med liturgihistorie og riteteori, religionspedagogikken trekker veksler på bibelfag og systematikk og sjelesorgen har nære forbindelseslinjer til profesjonsetikk. Seminaret ser det som sin oppgave å motivere til tjeneste i kirken med den forpliktelse som ordinasjon til tjeneste innebærer. Dette skjer i første rekke ved at studiet bistår studentene i deres arbeid med å avklare og utvikle en god yrkesidentitet. Her spiller samvirke mellom refleksjon og yrkesrelevant ferdighetstrening en vesentlig rolle. Studiet gir studenten betydelig ansvar for egen læring ved å gi stort rom for aktiv deltakelse og eksperimentell utprøving. Gudstjenester og daglige morgenbønner bidrar til å utvikle fortrolighet med den kirkelige spiritualitet. Ekskursjoner gir utvidende perspektiv på kirkeliv, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom Veien til prestetjeneste har seminaret formalisert sin samhandling med biskopene. 3

4 Undervisningen forutsetter at teologisk profesjonsutøvelse forstås som en livslang læringsprosess, og at studiet ved Det praktisk-teologiske seminar bare gir en grunnleggende innføring som skal motivere kandidatene til etter- og videreutdanning. 2 STUDIEMÅL Studenten skal gjennom studiet tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter. Utvikling av yrkesidentitet, kunnskap om medarbeidere og ferdigheter i samarbeid og konfliktløsning inngår i kravene. 3 STUDIETS STRUKTUR Profesjonsstudier i teologi er et 6-årig program, hvor de tre første årene gir undervisning på bachelornivå. De tre siste årene ligger på nivå tilsvarende master. Ved fullført program tildeles graden cand.theol. I studiet finnes tre emner som inneholder praktisk-teologiske fag: 4. semester: Teologi i praksis 1 - TEOL2010; 9. semester: Teologi i praksis 2 - TEOL4010 og 12. semester - avsluttende praktikum: Teologi i praksis 3 - TEOL4020. Studentene må levere politiattest ved opptak til cand.theol. og kan bli avkrevd slik attest i forbindelse med gjennomføring av praksis (særlig i TEOL2010 og TEOL4020). På finnes en nettpresentasjon av studieprogrammet. Innenfor profesjonsstudiet har seminaret ansvaret for et undervisningsvolum som svarer til totalt 60 studiepoeng. 3.1 Teologi i praksis 1 - TEOL2010 Emnebeskrivelsen finnes under punkt 7.6. i den fullstendige studieplanen, eller på nettet: Teologi i praksis 2 TEOL4010 Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Det teologiske fakultet (TF) har sammen ansvaret for emnet Teologi i praksis 2 TEOL4010. Emnet gir 30 studiepoeng. Det undervises hvert høstsemester og inngår som 9. semester i cand.theol.-programmet. Teologi i praksis 2 gir grunnleggende innføring i profesjonell samtalepraksis (sjelesorg) og prekenlære (homiletikk) i dialog med bibelfag og profesjonsetikk. NT-delemnet Jesus og evangeliene utgjør en vesentlig del av semesterets arbeid. Et sentralt fokus er studentenes arbeid med egen yrkesidentitet som prest, med særlig vekt på kommunikasjon og profesjonsetikk. Studentene skal ut fra forskjellige faglige utgangspunkt få mulighet til å arbeide med sin kommunikasjon med andre mennesker, særlig gjennom forkynnelse og samtale, og mulighet til å reflektere over sin egen væremåte og sitt ansvar i møte med andre mennesker. 4

5 Veiledet praksis ved institusjon (fire uker) er plassert i en samlet bolk omtrent midt i semesteret, og foregår vanligvis på sykehus, i fengsel eller i feltprestkorpset. Praksisperioden har hovedfokus på prestens samtaler med mennesker i en utsatt livssituasjon, og studentene arbeider med å utvikle den enkeltes evne til kommunikasjon med andre i en presterolle. Studentene holder også en preken i løpet av denne praksisperioden. Sjelesorgundervisningen, tekstarbeid og innføringen i profesjonsetikk blir dermed på forskjellig vis viktige inn i dette praktiske arbeidet med kommunikasjon. Bibelfag og homiletikk bidrar inn mot prekenarbeidet med teoretiske perspektiver, forberedelser og etterarbeid. Hele emnebeskrivelsen finnes under punkt Teologi i praksis 3 - TEOL4020, avsluttende praktikum Emnebeskrivelsen finnes i den fullstendige studieplanen under punkt 7.8, eller på nettet: 4 FAGENE 4.1 Pastorallære 4.2 Homiletikk Homiletikkfaget dreier seg om kirkens forkynnelse. Sentralt i faget står formaliserte forkynnelseshandlinger i gudstjenestelige sammenhenger, men andre mindre formelle former for kirkelig kommunikasjon hører også med til fagfeltet. Homiletikkfagets særpreg ligger i vekselvirkingen mellom refleksjon om forkynnelsens hvordan og hva. Det holder sammen arbeidet med forkynnelsens form og praktiske utføring med nytenking om hva evangeliet er og hvordan det kan kommuniseres i vår kontekst. 9. semester, Teologi i praksis 2 TEOL4010 Homiletikkfaget er tett knyttet til NT-faget Jesus og evangeliene og jobber med hvordan man går fra å tolke evangelietekster om Jesus i en NT-faglig sammenheng til å forkynne over de samme tekstene i en kirkelig sammenheng. Det skal sette studenten i stand til å anvende sine NT-ferdigheter i forkynnelsen på en kreativ og kontekstbevisst måte. Undervisningen består av prekenteoretiske innspill til hvordan man skriver en preken over en bibeltekst og av et seminar hvor man prøver seg på prekenskriving og øver seg på å analysere og forstå prosessen involvert i prekenskrivingen. Avsluttende semester, Teologi i praksis 3 TEOL4020 Hovedfokus i dette semesteret er arbeidet med prekener i gudstjenester. De prekenteoretiske forelesningene vektlegger retorikk, skriveprosess og situasjonsforståelse og gir hjelp til oppøvingen av prekeferdighet. 5

6 I det praktiske gudstjenestearbeidet gjør den enkelte student erfaringer med å forberede og fremføre høymesseprekener, samt med å gi og motta veiledning på forkynnelse. 4.3 Liturgikk 4.4 Samtale/Sjelesorg Faget arbeider med presters samtaler og utvikling av den enkelte som samtalepartner. En viktig del av arbeidet er å utvikle studentenes selvforståelse og forståelsen av den/de andre. I undervisningen arbeides det med forståelsen av ulike samtaler, evnen til å skjelne mellom forskjellige samtaler og gjennomtenkning av mulige roller presten kan innta i dem. Det arbeides spesielt med et utvalg av prestens profesjonelle samtaler: Kasualsamtaler, samtaler i tilknytning til dåp, gravferd og bryllup Oppsøkende samtalevirksomhet Samtaler med mennesker i en utsatt situasjon Samtaler med mennesker som vil snakke om noe som oppleves eksistensielt, men som ikke kjenner seg spesielt utsatt eller i krise Arbeidsformen i begge semestre er ressursforelesninger i dialog med casearbeid, rollespill, praktiske øvelser og studentenes praksiserfaringer. 9. semester, Teologi i praksis 2 TEOL4010 Studentene får en første innføring i hva sjelesorg er. De skal få forståelse av hvilke krav som stilles til prester som profesjonelle samtalepartnere i ulike situasjoner, og tilegne seg en forståelse av hva man kan legge i begrepet sjelesorg. Undervisningen står i dialog med studentenes praksis på sykehus, i fengsel eller forsvaret. Praksisstedenes art medfører at en legger særlig vekt på forståelse og utførelse av oppsøkende samtalevirksomhet og samtaler med mennesker i en utsatt livssituasjon. Praksis og undervisning skal også gi godt rom for arbeid med den enkeltes profil og utvikling som samtalepartner gjennom erfaringer, egenrefleksjon og veiledning. Avsluttende semester, Teologi i praksis 3 TEOL4020 På avsluttende semester bearbeides fagets historie med særlig vekt på utviklingen de siste hundre årene og de aktuelle diskurser rundt sjelesorgfaget. Videre drøftes sentrale faglige problemstillinger i forhold til profesjonelle samtaler og den profesjonelles selvforståelse. Den enkelte får arbeide videre med sin selvforståelse som samtalepartner, først og fremst gjennom egenrefleksjon og veiledning i praksis, men også gjennom praksisnære metoder i undervisningen. Det fokuseres spesielt på kasualsamtaler, både i praksisforberedende undervisning og ved at studentenes erfaringer med disse samtalene brukes aktivt i undervisningen etter stiftspraksis. 6

7 4.5 Religionspedagogikk 4.6 Kirkerett 5 ARBEIDSFORMER Studiemålet ved PTS styrer vårt valg av arbeidsformer: Studenten skal gjennom studiet tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som svarer til de krav og forpliktelser som yrkesutøvelsen setter. Utvikling av yrkesidentitet, kunnskap om medarbeidere og ferdigheter i samarbeid og konfliktløsning inngår i kravene. Et slikt studiemål forutsetter varierte og praksisnære arbeidsformer, som skaper refleksjon over praksis og som gir rom for samarbeid. Studieopplegget ved PTS preges generelt av pedagogiske arbeidsformer som styrker faglig integrasjon av teoretiske og praktiske perspektiver, men også av stor grad av tverrfaglighet. Faglærerne har ofte felles undervisning og problemstillinger fra prestetjenesten drøftes like ofte i en tematisk som i en fagspesifikk sammenheng. Karakteristisk for arbeidsformene og forholdet til studieløpet er at studentenes ansvar for egen læring og nærheten til praksis øker utover i studieløpet. Studiearbeidet på alle nivå forutsetter at studentene er til stede i studiemiljøet. Dette framstår som en regel om obligatorisk frammøte, samtidig som det ligger integrert i arbeidsformene at de ikke fungerer uten studenters tilstedeværelse. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer, praktiske øvelser, forskjellige former for gruppearbeid og selvstendig arbeid, foruten praksis i menighet og på institusjon. Seminaret har en timeplan hvor forelesninger og seminarvirksomhet med stor deltakelse fra lærerhold veksler med arbeidsformer som forutsetter studentenes selvstendige læringsaktivitet. Veiledning i forskjellige former (grupper med og uten lærer, en-til-en student-praksisveileder/lærer, studentene imellom) er viktig både i praksis og inne på institusjonen. I 4. og 9. semester gis en grunnleggende innføring i de praktisk-teologiske fagene gjennom ressursforelesninger og seminarer. I alle sammenhenger legges det vekt på å integrere teoretiske perspektiver og praktiske øvelser. Det tilstrebes så langt det er mulig integrasjon mellom praktisk-teologiske og andre teologiske fag. Studentenes egen praksis i menighet og på institusjon hentes fram i undervisning, samtaler i mindre grupper med lærer til stede og praksisrapporteringer underveis i studiet. Gjennom studiesemesteret søker man slik å kombinere kunnskap og undervisning fra teoretikum, tilegning av ny praktisk-teologisk kunnskap og utvikling av egen yrkesidentitet og faglig ståsted. Forelesninger, praktiske øvelser og samtaler i grupper er de viktigste arbeidsformene. 7

8 De samme arbeidsformene står også sentralt på avsluttende praktikum. I dette semesteret stiller arbeidsformene likevel større krav til studentenes evne og vilje til samarbeid, men også til selvstendig praktisk-teologisk tenkning. Sentralt i semesteret står praksis. Utdanningen sikter mot den enkeltes utvikling mot å bli en reflektert praktiker, en som med god teoretisk basis har mulighet til å utvikle god praksis. Gjennom på den ene siden å forberede praksisperioden, og på den andre siden bruke den som materiale i studiet når den er gjennomført, ønsker PTS å bidra til en slik utvikling for den enkelte. Mye arbeid skjer i samarbeidende grupper, enten det er arbeid med øvingsgudstjenester eller arbeid med praksisforberedende undervisning eller situasjoner fra praksis. Lærerne bidrar med forelesninger innen de sentrale praktisk-teologiske fag, men i begrenset omfang. 6 VURDERING OG OPPFØLGING 6.1 Vurderingsformer og kompetansefelt Det praktisk-teologiske seminar vurderer studentene gjennom semesterets arbeidsoppgaver, undervisning og praksis i forhold til følgende kompetansefelt: Faglig kompetanse (den teologiske kompetansen - både praktisk og teoretisk - og evt. annen kunnskap som du besitter, og som kreves eller er nyttig for å kunne utøve prestetjeneste) Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver, så som liturgiske handlinger, samtaler og forkynnelse, på en forsvarlig måte) Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten, samt evne til å reflektere over sin egen væremåte i møte med andre mennesker, enkeltvis og i grupper) Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest, som offentlig person, i møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende temaer som grensesetting, makt og sårbarhet) Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg (for eksempel ved å motta veiledning), bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra) Studentenes egenvurdering og læringsmål relateres til de samme kompetansefeltene. Egenvurdering og læringsmål knyttes til studentens arbeid med den såkalte refleksjonsstarteren (se pkt. 7.2) ved starten av semesteret. Vurderingen oppsummeres i mappesamtalen (se pkt. 7.2) hvor innleggene i mappa vurderes i dialog med studentens og lærernes helhetsvurdering av studentens arbeid gjennom semesteret. Det konkluderes med bestått/ikke bestått for semesteret som 8

9 helhet. Det er formulert arbeidskrav som må være gjennomført og vurdert til bestått i løpet av semesteret for å kunne framstille seg for mappesamtalen. 6.2 Oppfølging Seminarets lærere følger opp studentenes læring på de enkelte kompetansefelt løpende gjennom semesteret, og særskilt i avtalte samtaler. På 4. semester møtes studentene i grupper sammen med en av seminarets lærere. Gruppene er primært sted forberedelse til og bearbeidelse av praksis. Gruppene starter sitt arbeid med en gjennomgang av studentenes refleksjonsstartere. Den enkelte student får anledning til å samtale med de andre om hvordan hun/han kan arbeide med sine utfordringer innenfor det enkelte kompetansefelt, og hva det virker viktig å legge vekt på i praksis og resten av semesteret. Resten av semesteret bringer gruppeleder og hver enkelt student inn tema og erfaringer fra praksis som det reflekteres over i gruppa. På 9. semester arbeider studentene med refleksjonsstarteren i grupper ved semesterstart. I tillegg møter emneansvarlig eller annen lærer den enkelte student til oppfølgende samtale før praksis. På avsluttende semester fører en av seminarets lærere en samtale med studentene i grupper i første halvdel av semesteret. Samtalen tar utgangspunkt i refleksjonsstarteren. I samtalen fokuseres det på studentens og lærerens vurdering av hvordan studenten kan arbeide med sine utfordringer innenfor det enkelte kompetansefelt, og hva det virker viktig å legge vekt på i praksis og resten av semesteret. På avsluttende semester tilrettelegger emneansvarlig en samtale med den enkelte student mot slutten av semesteret. Samtalen er i prinsippet åpen for ethvert tema som studenten ønsker å ta opp. Videre legges det grunnlag for studentens avsluttende refleksjonsnotat ved at man snakker om studentens læring på det enkelte kompetansefelt. (Se mer om mappeevaluering under.) Dersom det i løpet av 4., 9. eller 12. semester blir tvil om en student vil få godkjent et eller flere arbeidskrav eller mappeinnlegg, tas dette opp med studenten så raskt som mulig. I den første samtalen prøver en å finne fram til hvordan studenten og seminarets lærere i samarbeid skal arbeide videre med studentens utfordringer. Dersom studenten ikke viser tilfredsstillende utvikling i den påfølgende tiden, må hun/han regne med særskilt oppfølging i praksis og videre i semesteret. I prosessene i og utenfor institusjonen har rektor til oppgave å se til at vurderingene er forankret i kompetansekravene. Rektor skal også legge til rette for samtaler i lærerkollegiet som sikring av vurderingen. Til sist har rektor ansvar for at dialogen med studenten gjennom hele prosessen er tilfredsstillende, og at studentgruppa for øvrig får tilstrekkelig informasjon. Dersom rektor med støtte blant lærerkolleger og veiledere gjennom semesteret er av den oppfatning at kompetansekravene ikke oppfylles på en tilfredsstillende måte, innkalles studenten til en samtale hvor hun/han blir meddelt at 9

10 arbeidskrav eller innlegg til mappa ikke blir godkjent. Studenten oppfordres til å ha bisitter med til så vel denne som til forutgående samtaler. Rektor inviterer en lærer til å medvirke. Det skrives referat fra samtalen. En student som ikke får emnet godkjent fordi arbeids- eller mappekrav ikke bestått har etter 2 år rett til å søke én (1) gang til om opptak ved et av de praktisk-teologiske seminarene. 6.3 Mappeevaluering Mappeevaluering er en evalueringsform som bygger på at den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet. Denne dokumentasjons-samlingen bygges opp etter faglige kriterier som bestemmes på forhånd, og samlingen ( mappa ) blir godkjent ved slutten av studiet når den oppfyller kriteriene. Mappa vurderes og godkjennes i en såkalt mappesamtale, en samtale mellom studenten og to lærere. Det er dessuten formulert arbeidskrav som studentene må ha gjennomført og fått evaluert til bestått i løpet av semesteret for å kunne framstille seg for mappesamtalen. Mappeevalueringens pedagogiske gevinst er at den er knyttet opp mot og integrert i læringsarbeidet slik det foregår i semesteret, og ikke finner sted som en enkeltstående prøve etter at studiet er fullført. Målet er at ingen papirer skal produseres bare i den hensikt å kontrollere at studenten har lært noe. Denne tenkningen forutsetter at man dokumenterer og arbeider skriftlig gjennom hele læringsprosessen. Innholdet i mappa bygges opp slik at det dokumenteres at studenten har oppfylt forpliktelsene og nådd læringsmålene så langt det er mulig. Studenten leverer enkelte mappekrav underveis, men kan forbedre disse inntil endelig innleveringsfrist. Arbeidskrav må gjennomføres til fastsatte frister og godkjennes før framstilling til mappesamtale. Refleksjon Alle refleksjonene i mappa skal gå utover beskrivelsen av det som ble sagt og gjort i situasjonen det reflekteres over. Refleksjonen skal vise at studenten har hørt og tatt stilling til den veiledningen hun/han har fått. Læringsutbyttet drøftes i dialog med kandidatens egenrefleksjon ved semesterstart (jfr. refleksjonsstarteren) og praktiskteologisk kunnskap og litteratur. Drøftingen kan gjerne ta utgangspunkt i enkle spørsmål som disse: Hva har jeg lært? Hva ser jeg at jeg trenger å arbeide videre med/lære mer om? Innlevering av arbeids- og mappekrav og gjennomføring av mappesamtale Dersom det er avtalt elektronisk levering (i Fronter eller på e-post) leveres de ulike innleggene til fastsatte frister. Dersom mappa leveres i papirform, leveres ett eksemplarer på praktikums kontor innen en fastsatt frist. Studenten tar med et sitt eget eksemplar av mappa til mappesamtalen. Mappa vurderes av to lærere. I en samtale med de to lærerne presenterer og kommenterer studenten innholdet i mappa, lærerne kommenterer og vurderer innholdet 10

11 og trekker en konklusjon i form av godkjent/ikke godkjent eller en samlet bokstavkarakter. Ikke godkjent kan ha form av krav om tillegg til eller revisjon av elementer i mappa. Mappene arkiveres i en fastsatt periode ved seminaret, men de vil ikke være tilgjengelige for andre uten studentens samtykke. Arbeidskrav og mappekrav for de ulike emnene 4. semester (TEOL2010) 9. semester (TEOL4010) Arbeids- og mappekrav Teologi i praksis 2 - TEOL4010, 9. semester Følgende arbeidskrav må være godkjent i løpet av semesteret: 1. Formulering av egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) ( ord) samt samtale om disse i studentgruppa. Utkast leveres onsdag kl. 15. (Arbeid i grupper 20.8.) Innlevering onsdag Gjennomføring av praksisperiode med de obligatoriske arbeidsoppgavene som kreves, dokumentert gjennom praksisplan og praksisrapport. Uke Innlevering av praksisplan og praksisrapport fredag Praksisrapporten skal underskrives av både studenten og praksisveilederen. 3. En prekensmakebit presentert i seminaret Fra tekst til forkynnelse ( ord) Innlevering fredagen før fremleggingsdagen. 4. Refleksjoner før NT-forelesningene. Leveres aktuelle mandager kl. 15. Leses før forelesninger tirsdag. Se *. 5. Eksegese med utgangspunkt i Matteus-evangeliet ord. Se **. 6. Utkast til NT-hjemmeoppgave + muntlig framlegg Innlevering av utkast kl. 15. Mappa skal inneholde: 1. Egne læringsmål ved begynnelsen av semesteret (refleksjonsstarter) ( ord) Innlevering onsdag a, b, c. Kritisk vurdering av en artikkel eller et kapittel fra pensum i hvert av fagene profesjonsetikk, homiletikk og sjelesorg ( ord pr tekst). Innlevering onsdag Praksispreken sammen med kommentert disposisjon som diskuterer de homiletiske overveielser bak prekenen i dialog med pensum ( ord i tillegg til selve prekenen) Innlevering fredag Faglig tekst som bruker eksempel fra praksis til å drøfte egen rolle som forkynner eller sjelesørger i dialog med pensum i profesjonsetikk ( ord) Innlevering fredag Faglig tekst som drøfter spørsmålet Hva er sjelesorg? med utgangspunkt i praksiserfaringer og i dialog med pensum. ( ord) Innlevering fredag

12 6. NT: Hjemmeoppgave ( ord). Innlevering kl Refleksjon over egen læring ved avslutning av emnet, på bakgrunn av refleksjonsstarteren ( ord). Innlevering samme med samlet mappe kl Oversikt over fravær som dokumenterer maks 20 % fravær. Innlevering samme med samlet mappe kl Annet etter studentens ønske. Innlevering samme med samlet mappe kl. 15. * Til hver forelesning utarbeides en skriftlig refleksjon over den aktuelle Matteusteksten i dialog med sekundærlitteratur som belyser det aktuelle temaet. Refleksjonen skal bestå av studentens egne (eksegetiske) tanker omkring teksten. Omfang: ord Format: font: Times, størrelse 12 punkt; enkel linjeavstand. Innlevering: Refleksjonene legges i Fronterrom som er åpent for alle i gruppen senest mandag ettermiddag klokken Det forventes at samtlige studenter har lest alle refleksjonene før forelesningen på tirsdag og er forberedt på å diskutere det aktuelle temaet i dialog med øvrige deltakere. ** Leserefleksjonene danner i sin tur grunnlag for arbeidskrav 5, en eksegetisk oppgave på cirka ord. Oppgaven skal bestå av en sammensatt reflektion over emnene og perspektivene som er tatt opp i forelesningene. Leserefleksjonene skal veves sammen til et helhetsperspektiv på evangeliet, slik studenten - etter å ha fulgt forelesningene i delemnet - forstår det. Dokumentene i mappa må nummereres som i lista over og navngis og det må framgå (både i tittel og inne i selve dokumentet) hvem som har skrevet det. Mappeinnleggene leveres fortrinnsvis i Fronter gjennom semesteret. Når mappa ved semesterslutt leveres i papirform, må den settes sammen til ett dokument med løpende sidenummerering og innholdsfortegnelse. Mappa vurderes til bestått/ikke bestått etter gjennomført mappesamtale. Avsluttende praktikum (TEOL4020) 6.4 Regler for fravær Praktikums undervisning, øvelser, gruppearbeid og praksis er i sin helhet obligatorisk. Arbeidet forutsetter i høy grad en prosessorientert deltagelse der hver især er et vesentlig bidrag til den felles modningsprosessen. Sykdom og andre nødvendige fravær kan likevel inntreffe. Dersom det totale fraværet overstiger 20 % av semesterets arbeidstid (eller av det enkelte fag), kan frammøtet ikke godkjennes. Studenter som har over 20 % fravær kan levere begrunnet søknad om å kompensere for dette med annet relevant arbeid. Omfanget av dette fastsettes eventuelt av faglærer i hvert enkelt tilfelle. Av hensyn til undervisningsopplegget forventer Praktikum at fravær blir meldt (normalt på forhånd) til kontoret, tlf Det henger lister på kontorets oppslagstavle. 12

13 Lærerne holder oversikt over fravær på daglig basis. Studentene har selv ansvar for å holde regnskap med eget fravær gjennom semesteret. 7 TILLEGG 7.1 De enkelte arbeidsformene avsluttende semester 7.2 Refleksjonsstarter I studieplanen pkt. 61 presenterer Praktikum fem kompetansefelt som beskriver det vi ønsker at studentene arbeider med i løpet av semesteret. Vi ber deg nå reflektere over deg selv som teolog og prest i forhold til hvert enkelt av disse feltene. Vi ber deg reflektere over alle de fem feltene med utgangspunkt i de to refleksjonspunktene under. Refleksjonene formuleres skriftlig. Refleksjonspunkter Beskriv viktige sider ved din kompetanse på dette feltet slik du ser den nå Beskriv de arbeidsmålene du har for videre utvikling på dette feltet i inneværende semester Kompetansefeltene Faglig kompetanse (den teologiske kompetansen - både praktisk og teoretisk - og evt. annen kunnskap som du besitter, og som kreves eller er nyttig for å utøve prestetjeneste) Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver, så som liturgiske handlinger, samtaler og forkynnelse, på en forsvarlig måte) Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten, samt evne til å reflektere over sin egen væremåte i møte med andre mennesker, enkeltvis og i grupper) Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest; som offentlig person, i møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende temaer som grensesetting, makt og sårbarhet.) Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg (for eksempel ved å motta veiledning), bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra) 13

14 7.3 Praksis 4. og 9. semester Generelt om praksis i menighet og på institusjon Mål og omfang Praksis skal gi kunnskaper om kirkeliv og prestens funksjoner samt gi mulighet til å oppøve egne ferdigheter. Det skal legges til rette for at studentene lærer om seg selv, sine forutsetninger og holdninger i forhold til arbeidet som prest. I løpet av 4. og 9. semester skal studentene gjennomføre 20 dagers menighetspraksis ut fra nærmere definerte arbeidsoppgaver (under) og 4 uker (20 dager) institusjonspraksis. Hvordan praksisdagene skal organiseres må i hvert enkelt tilfelle avtales mellom veileder og student. Oppfølging fra praktikum Praksisopplegget administreres av praksisleder. Alle henvendelser angående praksis bør rettes til denne. Praksisrapport og refleksjonsnotat Som et hjelpemiddel, både med henblikk på skriving av praksisrapport og mer generelt med henblikk på en fornuftig tilegning av praksiserfaringer, anbefales det sterkt at studentene fører en «praksisdagbok» både når de er i menighet og i institusjon. Studenter i menighetspraksis skriver i samarbeid med sin veileder en kort praksisrapport fra praksisperioden. Rapporten leveres som arbeidskrav i 4. semester. Utarbeidelse av rapporten regnes som del av arbeidstiden i praksisperioden. Når flere studenter har praksis sammen, avgjør disse i samråd med veileder om de ønsker å avlevere felles eller enkeltvis rapport. Rapporten skal være studentens og veilederens felles vurdering av følgende områder: Studentens læring og refleksjon over ressurser og utfordringer ved seg selv i forhold til prestetjeneste han/hun er blitt oppmerksom på gjennom praksis Læringsmiljø Veiledning Organisering av praksis Skriv maks 1 side om første strekpunkt og maks ½ side om hvert av de tre siste strekpunktene. Dersom obligatoriske arbeidsoppgaver av en eller annet grunn ikke har kunnet bli gjennomført, skal det redegjøres for dette. Studenter i institusjonspraksis arbeider med tre mappekrav i tilknytning til praksis: Praksispreken sammen med kommentert disposisjon som diskuterer de homiletiske overveielser bak prekenen i dialog med pensum ( ord i tillegg til selve prekenen) Faglig tekst som bruker case fra praksis til å drøfte egen rolle som forkynner eller sjelesørger i dialog med pensum i profesjonsetikk ( ord) Faglig tekst som drøfter spørsmålet Hva er sjelesorg? med utgangspunkt i praksiserfaringer og i dialog med pensum. ( ord) 14

15 Studenter i institusjonspraksis skal også lage et refleksjonsnotat ved praksisens slutt (praksisrapport). Notatet skal inneholde beskrivelse av viktige erfaringer og opplevelser fra praksis, og refleksjon over hvilke ressurser og utfordringer ved seg selv i forhold til prestetjeneste han/hun er blitt oppmerksom på gjennom praksis. Notatet leveres som arbeidskrav.den skal underskrives av både student og praksisveileder.. Om vurdering i praksis All vurdering av den enkelte students kunnskaper og ferdigheter forankres i kompetansekravene fastsatt av PTS (se 6.1). Veileder i praksis skal gi vurderinger og evalueringer tilbake til studenten i den hensikt at hun/han skal lære av det og forberedes til prestetjenesten. Veileder og/eller student skal straks ta kontakt med praksisleder dersom det oppstår problemer i veiledningsforholdet. Underskrift på praksisrapporten (se over) fungerer som veileders godkjenning av studentens praksis. Det kan bli krevd politiattest (barneomsorgsattest) av studenter som skal i praksis. (Jfr Kirkeloven 29 og retningslinjer for bruk av politiattest (barneomsorgsattest) i Den norske kirke Studenter må selv skaffe slik attest til praksisstedene dersom de blir bedt om det. Se også UiOs beskrivelse Institusjonspraksis Mål Hovedhensikten med institusjonspraksis er å gi studentene samtaletrening og respons på egen kommunikasjon. Tid og sted Institusjonspraksis består av fire uker, fortrinnsvis i sammenheng. Praksisen tas innafor rammen av 9. semester, og må være bestått før opptak på avsluttende praktikum. Institusjonen skal være slik at studenten får den samtaletrening som er praksisens primære mål. Så vidt mulig gjennomføres praksisen med grupper av studenter i praksis samtidig, slik at man kan få fordelen av veiledning i gruppe. Seminaret tilbyr normalt praksis på sykehus, i fengsel og i feltprestkorpset. Innhold Prestetjeneste: Prestetjeneste på en sykehuspost e.l. gjennom alle fire ukene. Forrette en gudstjeneste og evt. andre aktuelle kirkelige handlinger; båreandakter, andakter e.l. Alle studenter skal holde en preken eller annen form for forkynnelse i denne praksisen. Undervisning: Med henblikk på studentenes tjeneste drøftes tema som er relevant for arbeidet studentene går inn i, som f.eks. "Sorg" og "Pasientenes åndelig/eksistensielle behov" i forhold til tjeneste på sykehus. Om institusjonen og prestens plass og funksjon i institusjonsstrukturen. Veiledning: 15

16 Studentene skal normalt ha daglig veiledning, i gruppe eller enkeltvis. Man kan gjerne bruke samtalerapporter i veiledningen. Disse, i tillegg til evaluering av gudstjenestene og studentenes egne problemstillinger utgjør stoffet i veiledningen. Studentene skal kunne forvente å få konstruktiv tilbakemelding på seg selv; hvordan han/hun virker på andre i en kommunikasjonssituasjon. Praksisrapporten (se 7.3.1) skal leses og deretter underskrives av praksisveileder i tillegg til studenten. Dette fungerer som godkjenning av praksis fra veileders side Menighetspraksis Mål Menighetspraksis skal gi innsikt i menighetsliv og prestetjeneste. Det fokuseres spesielt på gudstjenesteliv og på arbeid med barn og unge som en del av menigheten. Dessuten skal praksisen forberede studentene på den senere stiftspraksis (i avsluttende semester). Det forutsettes derfor at studentene utfører et nærmere definert minstemål av prestetjeneste under veiledning. Tid og sted Menighetspraksis går som et langsgående løp fra slutten av januar til slutten av mars. Av disse dagene må påregnes at ca. 5 halve dager er plassert på søndager. Studentene har vanligvis menighetspraksis to og to i samme menighet. P.g.a. praksisens utstrekning i tid må den foregå i rimelig nærhet til Oslo. Studentene må påregne opptil 1 times reisevei til praksisstedet. Reiseutgifter utover Oslo dekkes av PTS. Veileder er prest ansatt i praksismenigheten. Refleksjon og veiledning Refleksjon underveis i praksis sikres ved at studentene bes om å føre praksisdagbok. Der skal praksis beskrives og reflekteres over ut i fra spørsmål som: Hva har jeg gjort i dag? Hva har jeg lært i dag? Hva ser jeg at jeg trenger å lære mer om? Hvilke utfordringer ser jeg at jeg har i forhold til dagens opplevelser? Har dagens erfaringer gjort noe med min spiritualitet? Veiledning gis av lokalt ansatt prest. Det legges stor vekt på god førveiledning. Dessuten skal studentene sikres veiledning etter alle utført arbeidsoppgaver. I tillegg skal hver student ha 4 veiledningstimer basert på kontrakt inngått ved starten av praksis. Disse timene tar utgangspunkt i studentens egne behov med tanke på prestetjeneste. Fokus i disse timene er studentens arbeid med sin yrkesidentitet. Studenter (der to studenter har praksis sammen) og veileder avtaler om denne veiledningen skal foregå enkeltvis eller med de to studentene sammen. Krav til praksisveiledere Teologisk embetseksamen Ordinasjon Minst tre års yrkesansiennitet på det felt det skal veiledes i, henholdsvis menighet eller institusjon 16

17 Ansatt som prest på praksisstedet Teologiske og personlige kvalifikasjoner som tilsier at et tillitsfullt forhold til de aktuelle teologiske studenter lett lar seg etablere. Innhold Praksis skal supplere og stå i dialog med undervisningen som gis ved PTS i det semesteret praksis ligger. Så langt det er mulig er progresjonen i det praktisk-teologiske studiet tilpasset praksisløpet og omvendt. Samtidig vil det være nødvendig at det også foregår øvelser og undervisningslignende aktivitet på praksisstedet. Menighetspraksis bør bli samordnet med institusjonspraksis, slik at de praksisoppgavene i menighet som forutsetter en viss sjelesørgerisk kompetanse legges etter denne. Det er ønskelig at studentene så langt som mulig får samarbeide med hverandre eller veileder i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver i menighetspraksis. Dette både for å skjerpes på samarbeid som viktig for prestetjenesten og for å få prøve ut prestetjeneste i tryggest mulig rammer. Dette skal likevel ikke være til hinder for at studenter får arbeide selvstendig med enkeltoppgaver som for eksempel trosopplæringstiltak, konfirmantundervisning eller sorgsamtale. Arbeidsoppgaver som må være gjennomført i praksis (obligatoriske arbeidsoppgaver) Møtevirksomhet o.l.: delta på minst 2 stabsmøter delta på minst 1 menighetsrådsmøte samtale med prest, organist og menighetsforvalter om menighetens virksomhet med fokus på ansvarsområder og samarbeid Gudstjenester: være til stede på 5, der minst én av dem inngår i menighetens trosopplæring delta som liturg på 2 av dem, herunder delta ved nattverdfeiring minst 1 gang og om mulig forrette minst 1 dåp delta i gudstjenesteplanlegging gjennom hele praksisperioden Trosopplæring: delta på planlegging av trosopplæring være til stede på to trosopplæringssamlinger, med helt eller delvis ansvar for en av dem være til stede på en gudstjeneste i tilknytning til menighetens trosopplæring Kirkelige handlinger: være til stede på 2-3 begravelser og 1 sorgsamtale eventuelt delta som tekstleser i 1 begravelse Veiledning før- og etterveiledning på utføring arbeidsoppgavene veiledning fra organist på stemmebruk og messesang 4 veiledningstimer (se avsnittet Refleksjon og veiledning ) 17

18 gi og ta i mot veiledning til/fra medstudent på gudstjenesteøvelser som forbereder til rollen som liturg Praksisplan I forhold til rammene over setter veileder og student i fellesskap opp en praksisplan som viser når i perioden arbeidsoppgavene skal gjennomføres. Denne leveres til godkjenning av praksisleder /gruppeleder innen en dato som fastsettes ved semesterstart. 7.4 Stiftspraksis, avsluttende semester 7.5 Veien til prestetjeneste (VTP) Veien til prestetjeneste (VTP) er et innføringsprogram for teologistudenter og andre som vurderer å bli prest i Den norske kirke. Programmet løper parallelt med teologistudiet. Gjennomføring av programmet er obligatorisk for alle som skal ordineres til prest i Den norske kirke. Biskopene i Den norske kirke driver VTP i samarbeid med bispedømmerådene, Det teologiske fakultet/det praktisk-teologiske seminar, Det teologiske menighetsfakultet og Misjonshøgskolen. Målet for VTP er: - å rekruttere, motivere og forberede til ordinasjon og prestetjeneste, - å utvide deltakernes kjennskap til Den norske kirke, - å gi deltaker og veiledningsbiskop anledning til å bli kjent med hverandre, - å gi biskop som skal forestå ordinasjon, grunnlag for å prøve deltakerens skikkethet. Ved opptak på VTP-programmet blir deltakerne tilknyttet et bestemt bispedømme. Ved søknad om opptak oppgir søkeren tre prioriterte ønsker om bispedømmetilknytning. Bispedømmetilknytningen kan normalt ikke endres. I VTP-programmet inngår tre ordinasjonssamlinger (O1, O2 og O3). O1 gjennomføres normalt i løpet av de to første årene av studiet. O2 følger vanligvis to år etter O1. O1 og O2 går hver over tre dager. Samlingene skal gi hjelp til personlig refleksjon over prestetjenesten og ordinasjonen og gi kjennskap til bispedømmet deltakeren er knyttet til. I samlingene inngår undervisning, gruppearbeid eller annen form for involvering, plenumsamtaler, erfaringer med lokalt kirkeliv, liturgiske samlinger og bibelstudium. O3 arrangeres i tilknytning til stiftspraksis, og skal gi hjelp til utdypende refleksjon over prestetjeneste og ordinasjon på bakgrunn av erfaringene som er gjort gjennom stiftspraksis. Biskopen og deltakeren gjennomgår praksisrapporten sammen. Lønnet stiftspraksis av fem ukers varighet inngår som element både i VTP-programmet og i den praktisk-teologiske utdanning som gis av de tre fakultetene. Stiftspraksis gjennomføres i det bispedømmet deltakeren er tilknyttet. Når særlig tungtveiende hensyn tilsier det, kan stiftspraksis gjennomføres i et annet bispedømme. Alt du ellers trenger å vite om VTP og stiftspraksis finner du på følgende link: 18

19 7.6 Emnebeskrivelse TEOL2010 Teologi i praksis 1 Se Emnebeskrivelse TEOL4010 Teologi i praksis 2 Se: Kort om emnet Emnet gir grunnleggende innføring i profesjonell samtalepraksis (sjelesorg) og prekenlære (homiletikk) i dialog med bibelfag og profesjonsetikk. NT-delemnet Jesus og evangeliene utgjør en vesentlig del av emnet. Et sentralt fokus er studentenes arbeid med egen yrkesidentitet som prest, med særlig vekt på kommunikasjon og profesjonsetikk. Studentene skal ut fra forskjellige faglige utgangspunkt få mulighet til å arbeide med sin kommunikasjon med andre mennesker, særlig gjennom forkynnelse og samtale, og mulighet til å reflektere over sin egen væremåte og sitt ansvar i møte med andre mennesker. Praksisperioden har hovedfokus på prestens samtaler med mennesker i en utsatt livssituasjon, og arbeider med den enkeltes evne til kommunikasjon med andre i en presterolle. Studentene holder også sin første preken i denne praksisperioden. Forbindelseslinjene til sjelesorgundervisningen, tekstarbeid og innføringen i profesjonsetikk blir dermed på forskjellig vis viktige. Bibelfag og homiletikk bidrar inn mot prekenarbeidet med teoretiske perspektiver, forberedelser og etterarbeid. Dette emnet inngår med 15 studiepoeng i den praktisk-teologiske utdannelsen som kreves for tilsetting som prest i Den norske kirke. Utdypende om de enkelte fagene I delemnet Jesus og evangeliene arbeider studentene inngående med ett evangelium med utgangspunkt i den greske grunnteksten. Evangeliet leses og fortolkes, med vekt på historiske og litterære spørsmålsstillinger. Emnet skal sette studenten i stand til å jobbe selvstendig, kritisk og kreativt med bibeltekst. Gjennom emnet vil studentene få kjennskap til evangeliet som biografi og fortelling, evangeliets ulike genre og Jesu budskap slik det framkommer i det aktuelle evangeliet. Gjennom tolkning av ulike tekster og bredere oversiktslesning av evangeliet er målet at studentene skal opparbeide en forståelse av evangeliets teologi og plassering innenfor urkristendommen. Homiletikkfaget er tett knyttet til NT-delemnet Jesus og evangeliene og jobber med hvordan man går fra å tolke evangelietekster om Jesus i en NT-faglig sammenheng til å forkynne over de samme tekstene i en kirkelig sammenheng. Det skal sette studenten i stand til å anvende sine NT-ferdigheter i forkynnelsen på en kreativ og kontekstbevisst måte. Undervisningen består av prekenteoretiske innspill til hvordan man skriver en preken over en bibeltekst og av et seminar hvor man prøver seg på prekenskriving og øver seg på å analysere og forstå prosessen involvert i prekenskrivingen. I profesjonsetikken vil studentene få en innføring i profesjonsetikkens grunnlag og temaområder. Profesjonsetikk handler om det moralske grunnlaget for en profesjon som arbeider for og med mennesker. Dette moralske grunnlaget setter krav til egen person i møte med andre. Samtidig utøves profesjon med et kirkelig oppdrag i en bestemt kontekst som preger virksomheten. Etter praksis arbeides det med studentenes praksisfortellinger. Sjelesorgfaget arbeider med presters samtaler med én eller få andre, og med utvikling av den enkelte som samtalepartner. Det arbeides med forståelsen av ulike samtaler, evnen til å skjelne mellom forskjellige samtaler og gjennomtenkning av mulige roller presten kan innta i dem. Det arbeides spesielt med et utvalg av prestens profesjonelle samtaler, med særlig vekt på samtaler med mennesker i en utsatt livssituasjon. Hva lærer du? Studenten skal i dette emnet bruke sin teologiske faglighet i praksis, og derved utvikle sine evner til å reflektere kritisk over både praksis og teori og samspillet dem i mellom. Studenten utfordres til å integrere ulike typer faglighet i møte med praksis, og utvikle sine ferdigheter til å håndtere sammensatte problemer med et tverrfaglig utgangspunkt. Studenten skal etter å ha fullført emnet kunne reflektere hermeneutisk og profesjonsetisk over problemstillingene som er knyttet til at hun/han forvalter en kirkelig, historisk tradisjon i sitt homiletiske og sjelesørgeriske arbeid. Kunnskapsmål Studenten skal tilegne seg kunnskap om eksegetisk arbeid med bibeltekst og forståelse av kompleksiteten i tekstarbeid, teologisk og hermeneutisk kunnskap om forholdet mellom bibeltekst og preken 19

20 kunnskap om ulike forståelser av profesjon og etikk kunnskap om betydningen av rolle, kontekst og egen person i møte med andre i profesjonell praksis kunnskap om forskjellige forståelser av sjelesorg og oversikt over kirkelige samtaleformer Ferdighetsmål Studenten skal utvikle evne til å anvende det eksegetiske håndverket og nyttiggjøre seg det i prekenarbeidet analysere egne og andres prekener reflektere over egen rolle som tekstfortolker, samtalepartner og forkynner ta i mot respons på egen væremåte i møte med andre møte mennesker til samtale i presterolle Holdningsmål Studenten skal få mulighet til å opparbeide bevissthet om kontekstuelt bibelarbeid forståelse for prekenens kommunikasjonssituasjon forståelse av hva som er adekvat atferd i møte med den andre Opptak og adgangsregulering Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb. Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer. Studenter som skal ta dette emnet må innen 15. april levere melding til Det praktisk-teologiske seminar. Skjema finnes her. Har du spørsmål kan du henvende deg til Rigmor Smith-Gahrsen ved Det praktisk-teologiske seminar. Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Du må ha plass på undervisningen for å ta eksamen. Forkunnskaper Obligatoriske forkunnskaper Emnet forutsetter opptak på det 6-årige teologiprogrammet, samt ferdigstilling av emnene på bachelornivå. Tilsvarende kvalifikasjoner kan gi grunnlag for opptak. Undervisning Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Det teologiske fakultet (TF) har sammen ansvaret for emnet. Undervisningen består av forelesninger, seminar og gruppearbeid, samt en praksisperiode. Veiledet praksis ved institusjon (fire uker) er plassert i en samlet bolk omtrent midt i semesteret, og foregår vanligvis på sykehus, i fengsel eller i feltprestkorpset. Undervisningen går over hele semesteret i henhold til 4.1 i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. Obligatoriske aktiviteter: Det er tilstedeværelsesplikt i undervisningen. Det kreves 80 % tilstedeværelse innenfor hvert fag. Fravær på mer enn 20 % kan etter nærmere avtale kompenseres med ekstra arbeidskrav. For oversikt over arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å kunne framstille seg til eksamen, se studieplanen. Adgang til undervisning Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet. Eksamen Emnet har mappevurdering. Den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet i en mappe som er grunnlag for vurdering av emnet som helhet. Nærmere beskrivelse av innholdet i mappen finnes i studieplanen. Som en del av mappen inngår mappesamtalen som er en samtale mellom studenten og to lærere, hvorav en er lærer i NT. Emnets lærere følger opp studentenes læring løpende. Den løpende vurderingen har ved siden av faglig utvikling særlig fokus på profesjonsforståelse og profesjonsdannelse. Vurderingen av studentens arbeid gjennom semesteret (selvstendig arbeid, aktivitet i undervisning og praksis) forankres i profesjonsstudiets kompetansefelt. Kompetansefeltene er utformet med sikte på å vurdere studentenes evne til å håndtere de faglige og menneskelige utfordringene de vil møte i sin yrkesutøvelse som prest på en ansvarlig måte. Feltene studentene vurderes i forhold til er: Faglig kompetanse (den teologiske kompetansen - både praktisk og teoretisk - og evt. annen kunnskap som kreves eller er nyttig for å kunne utøve prestetjeneste) 20

Utdrag fra Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten 2016

Utdrag fra Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten 2016 Utdrag fra Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten 2016 6.3 Evaluering Mappeevaluering Emnene TEOL2010, TEOL4210 og TEOL4020 bruker mappe med mappesamtale, mens TEOL4200 har arbeidskrav underveis

Detaljer

Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten 2014

Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten 2014 Studieplan Det praktisk-teologiske seminar høsten 2014 Fullstendig studieplan finnes her: http://www.praktikum-pts.no/studier/studieplan/. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 STUDIEMÅL... 4 3 STUDIETS

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

KM 4.1.2/08 Grunnregler for Veien til prestetjeneste

KM 4.1.2/08 Grunnregler for Veien til prestetjeneste KM 4.1.2/08 Grunnregler for Veien til prestetjeneste Fastsatt av Bispemøtet 28. oktober 2004. 1. Definisjon og formål Veien til prestetjeneste er et innføringsprogram for teologistudenter og andre som

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Retningslinjer til studenter og praksisskoler

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Retningslinjer til studenter og praksisskoler Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet Retningslinjer til studenter og praksisskoler 1 Ex.paed praksis Emnet UVEXPAED03 (Ex.paed) tilbys første semester i det femårige Lektorprogrammet. Ex.paed er oppstarten

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Praksis for TL og MML

Praksis for TL og MML Praksis for TL og MML Hvorfor praksis? Hensikten med praksis, er å gi deg anledning til å prøve ut i «det virkelige liv» det du lærer i studiene ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Praksisen skal gi økt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet

Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet 1. Generelle definisjoner Kapittel I: Allmenne regler 1. Eksamen/avsluttende vurdering: En summativ (avsluttende) vurdering med fastsetting

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og gruppeledelse ( 2017-18) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Nærmere om praktisk-kirkelig utdanning ved KUN. Vedlegg til studieplanen- diakon.

Nærmere om praktisk-kirkelig utdanning ved KUN. Vedlegg til studieplanen- diakon. Nærmere om praktisk-kirkelig utdanning ved KUN. Vedlegg til studieplanen- diakon. 1. Profilering av studiet... 1 1.1 Forhold mellom emner og delemner... 1 2.Gudstjenestearbeid, homiletikk og liturgiske

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Norsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler

Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet Høsten 2010 - Informasjonshefte til studenter og praksisskoler Innhold 1 Tredje semesters praksis 2 1.1 Ferdighetsmål etter tredje semester praksis 2 1.2 Kunnskapsmål

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi

Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi VAL213 Oppdragsbasert praksis Engelsk navn: Assignment Based Internship Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Pedagogisk kompetanseutvikling - Internt kurstilbud (Våren 2018) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert

Detaljer

Veiledningspedagogikk 1

Veiledningspedagogikk 1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veiledningspedagogikk 1 Beskrivelse av studiet Veiledningspedagogikk 1 er et tverrfaglig emne som

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig flere

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh. dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og

Detaljer