Notat Forslag til handlingsplan for fylkeskommunene i Agder Tilrettelegging for gjennomføring av Grønn datasenter strategi

Transkript

1 Notat Forslag til handlingsplan for fylkeskommunene i Agder Tilrettelegging for gjennomføring av Grønn datasenter strategi Utarbeidet av Kjetil Ertnæs DLE Consulting AS for Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner Mai 2016 DLE Consulting AS - Org. no: dle.no - Dronning Eufemias gate 16, 0192 Oslo NORWAY

2 HANDLINGSPLAN GRØNNE DATASENTRE OG KRAFTFOREDLENDE INDUSTRI I AGDER 3 KOMPARATIVE FORTRINN 3 STRATEGIANBEFALINGEN 3 NESTE STEG 4 OPPFØLGING AV STRATEGIEN 5 INVEST IN AGDER (IA) 6 STYRKING AV FIBERINFRASTRUKTUREN 6 DC-LOKASJONER I AGDER 7 ØKE DEN REGIONALE DC-KOMPETANSEN 7 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV "DATASENTERSTRATEGIEN" 7 RESSURSBEHOV - ORGANISERING OG KAPITALBEHOV 8 APPENDIX 10 INVEST IN AGDER FÖRSLAG PÅ PROCESS 11 FORSLAG TIL ARBEID MED: STRATEGI FOR FIBERINFRASTRUKTUR I AGDER 13 2

3 Handlingsplan Grønne datasentre og kraftforedlende industri i Agder Tilrettelegging for strategigjennomføring Vedlagte notat er forslag til hvordan de to fylkeskommunene bør kunne jobbe videre med arbeidet for å realisere strategien. Gjennom 2015/2016 har regionen jobbet aktivt med å kartlegge forutsetningene for etablering av grønne datasentre. Gjennom utredninger, rapporter og et strategiforslag presentert bekreftes et potensiale for å tilknytte seg datasenteretableringer og annen kraftforedlende industri. Følgende hentet fra Strategien: Komparative fortrinn Agder-regionen har en sterk fordel i knutepunktet med fornybar energi med stor leveransekapasitet av fornybar energi i flere tiår framover. I dag vil man også finne blant de laveste kraftprisene her med mulighet for å forhandle langsiktige kontrakter. Det blir bl. annet viktig å se på følgende målsettinger: Å posisjonere seg i nordisk og norsk sammenheng, som den mest attraktive regionen for etablering av store datasentre. Agder bør snarlig posisjonere seg som den regionen i Norge som satser på grønne datasentre. Dette bør skje gjennom et regionalt samarbeid mellom private, akademia og offentlig sektor. Å levere arealer med høy kvalitet. Skal Agder klare å trekke til seg denne næringen kreves det at infrastrukturen er helt klar til bruk på kort varsel. Det vil si at aktuelle arealer gjerne er helt eller delvis ferdig utredet og klar for bygging. At fiber-, kraft- og vanntilførsel er klargjort/lett tilgjengelig. Det er verdt å merke seg at dette punktet kan være utfordrende både organisatorisk og kostnadsmessig. For mange kommuner vil det trolig kreve et OPS-samarbeid. Å utnytte den sterke regionale posisjonen som Agder Energi har som en pådriver for økt utnyttelse av grønn kraft i regionen. Strategianbefalingen En hoved forutsetning for strategien er bygd på målsettingene i Regionplan Agder Agder skal utnytte sin posisjon som et globalt fornybart kraftknutepunkt for ny grønn vekst bygd på foredling av fornybarkraft: - Utvikle eksiterende kraftforedlende industri - Legge til rette for nye kraftkrevende industri - Legge til rette for etablering av en grønn datasenterklynge Forslaget til strategi omfatter følgende hovedpunkter: Regionen koordinerer og fordeler oppgaver knyttet til hvordan, hvem og hva ulike aktører skal gjøre for å skape et helhetlig miljø for etablering av en grønn datasenterklynge på Agder. Arbeidet kan deles opp i fire hovedområder: - Styrke fiberinfrastrukturen - Forskning, utvikling og innovasjon - Regional næringsutvikling - Etablering av datasentre 3

4 Dette bør i størst mulig grad bygge videre på Bulk Infrastructures initiativ på Stølheia. (Bulk etablerer i disse dager første trinn i en større datasenter campus på Stølheia i Vennesla.) Agder vil ha som mål å videreutvikle bedriftene i Eyde Cluster, slik at næringen: - Fortsetter å investere i Agder - I størst mulig grad etablerer nye utviklingsprosjekter i Agder i stedet for andre steder. - Legge til rette og bidra til ny kraftforedlende industrietablering. - Etablere et "Invest in Agder" for markedsføring, salg og salgssupport med nødvendig kompetanse og støtte for datasenterindustrien og annen kraftforedlende industri. - Det anbefales å se nøye på erfaringene fra Luleå med hensyn til et felles salgs- og markedsføringsselskap. - Sørg for at den nye selskapsstrukturen har nok ressurser og midler til å sikre kontinuitet i minimum et 5 års perspektiv. - Det nye selskapet bør ha ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde informasjon om viktige elementer i regionen som bl. annet kraft, kommunikasjon (fiber), skatterelaterte forhold, insentivprogrammer, infrastruktur og potensielle egnede lokasjoner som raskt kan gjøres tilgjengelig for realisering av nye prosjekter. Disse elementene vil ha felles nytte for de fleste typer kraftforedlende initiativ i regionen. - Det nye selskapet bør hjelpe regionen med å bli mer konkurransedyktig ved å styrke komparative elementer og posisjonere regionen overfor potensielle nye prosjekter. Samt legge press på nasjonale myndigheter om økt støtte for realisering av nye prosjekter. - Identifisere nye internasjonale industriaktører som kan etablere nye prosjekter basert på fornybar energi. Neste steg Det er avgjørende viktig at om Agderregionen ønsker å følge forslaget til strategi og at arbeidet med å nå målene ikke stopper opp. Derfor bør man raskt; Samle de ulike hoved- interessenter til workshoper for å avklare omfang, diskutere ansvar og ressursene som trengs til å få etablert et initiativ å gå videre med. Det er viktig å ta med seg erfaringene fra Luleå regionen i dette arbeidet. 4

5 Utarbeide en detaljert markedsplan og støttende ressurser med rett kompetanseprofil. Det er grunn til å tro at flere tiltak i Norge de siste årene ikke har vært vellykket på grunn av manglende bransjekunnskap og kompetanse, samt en noe defensiv holdning til bruk av nok ressurser. Oppfølging av Strategien Fremstilt i en matrise vil følgende arbeidsoppgaver måtte bli gjort (regionalt nivå = fylkeskommunene): Fylkeskommunene har en sentral plass innenfor realiseringen av en DC-strategi. Samtidig har fylkeskommunene i sitt mandat et spesielt ansvar for regional utvikling. Det er derfor naturlig at fylkeskommunene tar en lederrolle i det videre arbeidet med den regionale datasenter strategien. Det vises videre til følgende i Regionplan Agder 2020: "Hvis Agder lyktes i å ta posisjon som en internasjonal klimaregion vil det gi regionen en fremtidsrettet og offensiv posisjon i møte med dagens utfordringer med omstilling og nedtrapping i oljerelaterte næringer etc. Dette vil være et viktig for å beholde og tiltrekke seg både talent og innovasjonskraft fremover." For å følge opp strategien forslåes det at fylkeskommunene tar initiativ til et prosjekt med mål om å lage en langsiktig plan for Agder-regionens videre arbeid med datasenterstrategien (se matrisen over). Forprosjektet "Grønne datasentre på Sørlandet " bør starte opp sommeren 2016 og vare frem til og med april Forprosjektet skal opprette nødvendige regionale samarbeidsfora, bygge opp regional kompetanse, samt igangsette nødvendige prosesser/utredninger. Forprosjektet vil ha følgende deloppgaver: Starter en prosess med mål om etablering av "Invest in Agder" Igangsette delprosjekt innenfor området "Styrke fiberinfrastrukturen" Starte opp et arbeid med mål om kartlegging av aktuelle regionale DC-lokaliteter Øke den regionale DC-kompetanse gjennom; 5

6 - Delta og etablere nettverk med viktige nasjonale og regionale DC-aktører - Kartlegge og utrede Agders kompetanse og forutsettinger for etablering av en DC-klynge - Utforme en regional DC-politikk (rammevilkår) - Skaffe kunnskap om det globale DC-markedet Utarbeide en felles plan for gjennomføring av "datasenterstrategien" i regionen Organiseringen av forprosjektet bør være som følger: Fylkeskommunene ansetter en prosjektleder (august 2016 april 2017) for gjennomføring av forprosjektet og koordinering mellom delprosjektene Regionrådene blir invitert med i forprosjektets arbeidsgruppe. Viktige regionale aktører/initiativ blir knyttet til arbeidet En viktig oppgave for forprosjektet vil være å gjennomføre ulike nødvendige delprosjekt. Invest in Agder (IA) Følgende er hentet fra Strategien: s 26 Etablere et "Invest in Agder" for markedsføring, salg og salgssupport med nødvendig kompetanse og støtte for kraftforedlende industri inkl. datasenterindustri. - Det anbefales å se nøye på erfaringene fra Luleå med hensyn til et felles salgs- og markedsføringsselskap. (Se Nordbotten og Luleå seksjonen i vedlegg 1.) - Sørg for at den nye selskapsstrukturen har nok ressurser og midler til å sikre kontinuitet i minimum et 5 års perspektiv. - Det nye selskapet bør ha ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde informasjon om viktige elementer i regionen som bl. annet kraft, kommunikasjon (fiber), skatterelaterte forhold, insentivprogrammer, infrastruktur og potensielle egnede lokasjoner som raskt kan gjøres tilgjengelig for realisering av nye prosjekter. Disse elementene vil ha felles nytte for de fleste typer kraftforedlende initiativ i regionen. - Det nye selskapet bør hjelpe regionen med å bli mer konkurransedyktig ved å styrke komparative elementer og posisjonere regionen overfor potensielle nye prosjekter. Samt legge press på nasjonale myndigheter om økt støtte for realisering av nye prosjekter. - Identifisere nye internasjonale industriaktører som kan etablere nye prosjekter basert på fornybar energi. Tiltak: Igangsette delprosjekt med mål om å etablere Invest in Agder. Se forslag til prosess utformet av Granberg AB (Appendix s.8.) Styrking av fiberinfrastrukturen Styrking av fiberinfrastrukturen er viktig om Agder skal fult ut skal lykkes med Strategien. Følgende er hentet fra strategien (s. 22): Styrke våre svakheter styrke fiberinfrastrukturen Erfaringer fra Irland og USA viser at en godt utbygd fiberinfrastruktur alene kan være den viktigste driveren for å få datasenteretableringer. Selv om Agder ikke nødvendigvis i dag har en fiberinfrastruktur som utelukker mulige investeringer, har den heller ikke en fiberinfrastruktur som gjør at den tiltrekker seg etableringer. Skal derimot landsdelen ta mål av seg å bli en foretrukket aktør i datasenterbransjen må fiberinfrastrukturen bli bedre. Dette gjelder både ut av regionen og internt i regionen. 6

7 Sørlandets plassering sør-vest på den Skandinaviske halvøy gir den en beliggenhet som hvor etableringen av nye fiberforbindelser til/fra kontinentet rent geografisk kan være naturlig. Samtidig viser det seg at gjennom en attraktiv fiberinfrastruktur kan det danne seg knutepunkt. Sørlandet (i samarbeid med f.eks. Rogaland) bør derfor kunne ta mål av seg til å bli et viktig knutepunkt for fiberinfrastruktur i Skandinavia. Når det gjelder den interne fiberinfrastrukturen i regionen er den noen steder god (langs kysten) mens den andre steder (i innlandet) med fordel kan bli bedre. Det bør være en målsetting for fylkeskommunene og kommunene å ta mål av seg, sammen med fiberbransjen og eventuelt staten, å styrke den interne fiberinfrastrukturen i hele regionen. Det er viktig å minne om at selv uten etableringer av datasentre vil det for en region som Agder, med mål om utvikling i hele landsdelen, være avgjørende viktig med en god datafiberinfrastruktur for fremtiden. De to fylkeskommunene har i samarbeid med Rogaland fylkeskommune bedt Asplan Viak om en kartlegging av andre lands rammebetingelser, investeringsstøtteordninger, kreditter, garantier for på den måten å kartlegge norske myndigheters mulighetsrom for legge til rette for nye internasjonale fiberforbindelser. Som en del av oppfølging i forprosjektet planlegges det et seminar under Arendalsuka hvor rapporten vil bli presenterte. Om det skal etableres nye fiberforbindelser med utlandet kan det være aktuelt å kartlegge mulig regionale investorer i slike prosjekt. Det igangsettes et delprosjekt med mål om å finne ut om det er grunnlag for "Sørlandsfiber AS" Utarbeide en "STRATEGI FOR FIBERINFRASTRUKTUR I AGDER". Se forslag til arbeid av Kjell Pedersen Rise, DDA og prosjektgruppa for "Grønne datasentre på Agder" (Appendix s. 12) DC-lokasjoner i Agder Det er igjennom 2015 gjennomført en overliggende kartlegging av regionen med tanke på områder som egner seg for kraftforedlende energi. Kartleggingen må ned på et dypere detaljeringsnivå på det enkelte område. Det synes hensiktsmessig å legge priser for et slikt arbeid i forbindelse med etablering av en markedsplan da man ser bl. annet nødvendigheten av å balansere dette arbeidet i forhold til potensielle kunder for respektive forretningsmodeller/kapasiteter etc. Øke den regionale DC-kompetansen - Delta og etablere nettverk med viktige nasjonale og regionale DC-aktører - Kartlegge og utrede Agders kompetanse og forutsettinger for etablering av en DC-klynge - Utforme en regional DC-politikk (rammevilkår) - Skaffe kunnskap om det globale DC-markedet Plan for gjennomføring av "datasenterstrategien" Gjennomføring av datasenterstrategien sees i sammenheng med etablering av IA og vil være en viktig del av dette etableringsarbeidet og utforming av organisering og virksomhetsmål for IA. Markedsplanen som utarbeides i forbindelse med etableringen av IA vil være førende for den initiale gjennomføringen av strategien. Planen vil også bygge på de ulike andre delprosjektene (fiber delprosjektene og resultatet av arbeidet med "DC-lokasjoner i Agder") 7

8 Forprosjekt ferdigstiller planen i en rapport til utgangen av Q Planen skal inneholde anbefalinger om en gjennomføringsmodell for en (anslagsvis) 5 års initial periode. Prosjektet er planlagt med følgende deloppgaver: Gjennomføre en prosess for å etablere selskapet "Invest in Agder" Igangsette delprosjekt innenfor området "Styrke fiberinfrastrukturen" Starte et arbeid med mål om kartlegging av aktuelle regionale datasenterlokaliteter Øke den regionale datasenterkompetanse gjennom; - Delta og etablere nettverk med viktige nasjonale og regionale DC-aktører - Kartlegge Agders kompetanse og forutsettinger for etablering av datasenterklynge - Utforme en regional datasenterpolitikk (rammevilkår) - Skaffe kunnskap om det globale datasentermarkedet Utarbeide en felles plan for gjennomføring av "datasenterstrategien" i regionen Ressursbehov - organisering og kapitalbehov Organiseringen foreslåes som følgende: Prosjektleder Prosjektgruppe: - VAF - AAF - Setesdalen regionråd - Listerådet - Østre Agder regionråd - Knutepunktet - Lindesnesrådet Styringsgruppe: o Leder Samfunn og næringsseksjonen VAF o Næringssjef AAF Ledelse av prosjektet vil måtte kreve en del reiseaktivitet (deltagelse på møter, seminarer o.l.) både i regionalt, nasjonalt og i utlandet. Kostandene ved prosjektledelsen (inkludert reiser o.l.) anslåes til gjennom hele prosjektperioden. I tillegg kommer et kapitalbehov for gjennomføring av arrangementer o.l. på Vider vil følgende delprosjekter gjennomføres i prosjektperioden med følgende kostnader: 8

9 Arbeidsoppgave Delprosjekter Mål Tidsperiode Kapitalbehov Partnere Invest in Agder Utrede selskap /alternative løsninger Fremskaffe beslutningsgrunnlag Aug des Regionale interessenter Internasjonal Fiberstruktur Internasjonal Fiberstruktur Arendalsuka Sørlandsfiber AS Påvirke Storting og Regjering søk etter mulige deltagere August Rogaland Fylkeskommune (Klimapartnere) Aug des Regionale investorer Regional Fiberstruktur Fremtidig fiber infrastruktur Utarbeide strategi August desember Regionrådene Lokasjoner* Prosjektledelse "Datasenterloka sjoner i Agder" Identifisere regionale datasenterlokasjo ner Aug 2016 mar August 2016 april Regionråd/ kommuner Div. August 2016 april konferanser, 2017 Workshop etc. Totalt *Fylkeskommunene sitter med nødvendig kompetanse og kan velge å bruke egne personalressurser isteden for penger. 9

10 10 Appendix

11 Invest in Agder förslag på process Av Anders Granberg, Granberg AB Bakgrund Att skapa en effektiv invest in agency på regional nivå kan säkert göras på många sätt. Granberg AB erfarenheter visar på att mycket av processen handlar om att tillsammans besvara och definiera frågor och utmaningar. Samhandling mellan många olika aktörer har inbyggda svårigheter men också stora möjligheter och stor potential. En plats förmåga till samhandling är ofta avgörande för hur attraktionskraften upplevs av en investerare. Processrubriker att förtydliga Ofta behöver man avgöra om vem som äger processen. På samma sätt måste ett mandat skapas, en utmaning då det sällan finns en chef eller ledare som kan besluta over hela systemet. Då behövs det förankring och förtjäna mandatet och ett ledarskap som kan fungera mellan olika kulturer och företag. Övergripande vision - önskvärt läge Det behövs en gemensam och förankrad målbild: Vad är Invest in Agders önskvärda läge/position på a) lång sikt tre till fem år? b) kort sikt ett två år? c) Vad behöver vi då konkret göra? Actions på kort sikt-lång sikt? Hur får vi hela fylket att känna delaktighet? d) Riskanalys. Vilka risker finns och hur ska dom hanteras? e) Vilka stakeholders måste vara med för att vi ska lyckas? Identifiera och engagara. f) Hur ska respektive stakeholder prioritera och fokusera för att vi ska nå önskvärt läge? Vilket ansvar äger stakeholders för den gemensamma framgången? e) Hur ska vi mäta och kommunicera? För oss själva? För andra? När vet vi att vi lyckas? Nästa steg: Ett förslag presenteras som visa på vision och mål, som reglerar deltagande stakeholders, fördelning eventuella ägarandelar, principer för finansiering och styrning och eventuellt ägardirektiv Visionen bör utgå från marknadspotentialen. Marknadsanalys och segmentering genomförs Vision: Vad vill ni uppnå? Idéer om form av en framtida vision: Invest in Agder är i vilken önskvärd position om tre-fem år? (kvantifierar antal, storlek etc övergripande nivå i affärsplan) (kriterirer för geografi eller annat?) (kriterier för produktportfölj) Utmaning: När är ett arbete tillräckligt bra för att gå vidare med erbjudanden mot marknad? När är tillräckligt många med för att det ska gå att skapa action? Mål: Vilken form av mål ska användas beror på hur man bryter ned visionen. Målet bör vara specificerade, mätbara, accepterade, realistiska och tidsatta. Målgrupp: Vem/vilka ska köpa av er? Åter till marknaden? Vem/vilka är kunden/kunderna? Marknadsanalys genomförs 11

12 Affärsmodell: Det behövs uthålliga resurser till verksamheter. Hur ska Invest in Agder finansieras: Ska man tjäna egna pengar eller är det ägarbidrag eller projektmedel? Det är önskvärt att koppla finansiering till leverans/resultat. Då måste man kunna svara på vilka nyckeltal som kan mätas? Vilka värden kommer Invest in Agder att leverera? Exempel på värden(kpi): - kännedom och kunskap om varumärket bland potentiella investerare? - Antal förfrågningar? - Antal RFI, RFP, RFQ? - Antal kundbesök externt och på plats i Agder? Annat? Utmaning: En viktig fråga att reda ut är vem som äger resultatet för den slutliga investeringen i form av antal nya datacenter? Invest in Agder har inte rådighet över det kommersiella erbjudandet. Därför måste gränssnitten mellan de olika aktörerna definieras. Vem äger avslutet? Vem gör affären? Vad är respektive aktörs roll och ansvar? Kan ock ska Invest in Agder ex ge konsultativt stöd till kommuner vid behov? Organisering, bemanning och resurser När man bestämt KPI bör man definiera vilken organisation behövs för att klara målbilden. När organisationen beslutar att en möjlighet/ är värd att satsa vidare på så måste det aktiva projektet/ säljcaset ha tillräckligt med personal och resurser. Det bör vara klart vilka personer arbetar på säljcaset och vilken roll var och en har. Dessutom bör det finnas tillräckligt resurser för bearbetning där det behövs. I ett större team, bör det stå klart vilken person är ytterst ansvarig för projektet/säljcaset. Definiera vilken profil ska kompetenserna ha. Påbörja rekrytering. Arbetssätt och arbetsformer Tydliggör kärnverksamheten genom affärs- och verksamhetsplan Definiera Invest in Agders arbetssätt och vilka grundläggande värderingar som ska styra det dagliga arbetet. Vilka arbetsformer måste användas för att klara målbilden extern och intern. Hur ska återkoppling från marknadens behov bli en del av produktutvecklingen på site? Tidsplan Processen kan hanteras inom loppet av 5 månader beroende på vilka beslut som måste tas. Omfattning i tid bygger på hur noggrann man vill vara i analysarbetet kring marknad och kunder. Med vänlig hälsning Anders Granberg Granberg AB 12

13 Forslag til arbeid med: STRATEGI FOR FIBERINFRASTRUKTUR I AGDER Av Kjell Pedersen Rise, DDA og prosjektgruppa for "Grønne datasentre på Agder" I forbindelse med arbeid for datalagringssenter i Agder, har det blitt klart at robust fiberinfrastruktur er en viktig forutsetning for etablering av slike sentre. Men den generelle digitaliseringen som skjer i både næringsliv og offentlig sektor stiller også stadig større krav til redundante løsninger og struktur som kan levere høye SLA er. I likhet med mange andre landsdeler, så er fiberinfrastrukturen i Agder mer fragmentert enn i våre naboland. Deler av infrastrukturen er gammel, og er da bygget med få fiberpar. Det er relativt mye delt eierskap og kapasitet er begrenset. Dette er særlig utfordrende i kjernenettet, fordi samlet uttak vokser med % per år. I dag blir det oppfattet som nærmest umulig å få leie mørk fiber til f.eks datalagringssenter eller andre storforbrukere. Utvikling av grønne datasentre, forventet utvikling i næringsliv generelt, utvikling i offentlig sektor og privat konsum vil kreve en mer robust fiberinfrastruktur med fremtidsrettet kapasitet, særlig i kjernenettet. Det bør derfor utarbeides en strategi for hvordan vi kan bedre Agder sin posisjon innenfor digital infrastruktur. Eierskap og ansvar for utarbeidelse av strategi bør legges til fylkeskommunene. Det er nødvendig å se ut over kommunale grenser og mulig utvikling og oppfølging gjør fylkeskommunene til en naturlig aktør i slik sammenheng. Det bør legges opp en prosess, som avklarer status og gir grunnlag for å sette opp mål. Så må det drøftes grundig hvilke veivalg en skal ta for å nå disse målene. I tillegg til en prosjektleder/koordinator, bør det trekkes inn noen få personer fra offentlig og privat sektor i en prosjektgruppe. Det må også etableres kontakt med nasjonale og regionale aktører i markedet for å få oversikt og drøfte muligheter. I tillegg er det naturlig å ha kontakt med IKT Norge m.fl. Noe av arbeidet kan også ses i sammenheng med oppfølging av st.meld. 27- Digital Agenda. Prosessen bør ha tid til å få gjort undersøkelser og drøfte problemstillinger med ulike grupper. En bør derfor ikke sette for kort frist på arbeidet. Det bør trolig gå et lite stykke ut i