Planprogram. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Curlinghall/Ishockeyhall, Skårerødegården, Lørenskog kommune

Transkript

1 Planprogram Reguleringsplan med konsekvensutredning for Curlinghall/Ishockeyhall, Skårerødegården, Lørenskog kommune

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Planprogram og konsekvensutredning Detaljregulering Planprosess og framdrift Framdriftsplan og medvirkning alternativet Planstatus Overordnede planer og mål Kommuneplan og kommunedelplan Reguleringsplan Organisering og roller Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Landskap, topografi, vegetasjon, vassdrag Eksisterende bebyggelse og bruk av området Trafikkforhold Miljøforhold Beskrivelse av tiltaket Vurdering av virkninger og behov for utredninger Overordnede planer og føringer Bebyggelsesstruktur, arkitektur og utforming Landskap og fjernvirkning Kulturminner og kulturmiljø Trafikk Miljøforhold Naturmangfold Sosiale og økonomiske virkninger Risiko- og sårbarhet Konsekvenser i anleggsperioden Oppsummering av utredningstema P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Oslo kommune og Norges Idrettsforbund oversendte den 14. mars 2014 den første søknaden til den Internasjonale Olympiske komité (IOC) om å være vertsby for de olympiske og paralympiske vinterleker i Som en del av forberedelsene til OL-søknaden er det gjort vurderinger knyttet til lokalisering av de ulike OL-arenaene. OL-hall for curling med tilhørende fasiliteter foreslås på foreliggende tomt på Skårerødegården i Lørenskog kommune. Curlinghallen skal ha tilskuerkapasitet på 3000 ihht IOCs krav. Etter OL ønsker Lørenskog kommune at curlinghallen skal kunne benyttes som ishockeyhall på elitenivå. En tilskuerkapasitet på 3000 er vurdert å være tilstrekkelig til dette formålet. Målet for prosjektet er å oppføre et idrettsanlegg med høy arkitektonisk kvalitet og med høye ambisjoner for bærekraft, til glede for både kommunens befolkning og regionen for øvrig. Ishockeyhaller er en mangelvare og beliggenheten på Ødegården favner et omland på over 880,000 mennesker innenfor en kjøretid på 30 minutter. Samtidig gjør nærheten til Lørenskog stasjon at det i større grad også vil kunne stimuleres til bruk av kollektive transportmidler. Nærheten til Oslo lufthavn gir også gode muligheter for internasjonal bruk, også som etterbruk etter et eventuelt OL. Dersom Lørenskog Vinterpark blir realisert på naboeiendommen, vil prosjektene samlet gjøre Lørenskog til en destinasjon for vinteridrett gjennom hele året. Lørenskog kommune, som er forslagsstiller, har engasjert AS Civitas for å utarbeide en reguleringsplan for curlinghallen/ishockeyhallen. Reguleringsplanen skal avklare rammene for prosjektet, og ligge til grunn for en senere byggesak og oppføring av bygget. 1.2 Planprogram og konsekvensutredning Lørenskog kommune konkluderer i brev av med at tiltaket utløser krav til konsekvensutredning. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger 2 bokstav f) skal reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I alltid konsekvensutredes. Blant tiltakene i vedlegg I er: Industrianlegg,næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 millioner kroner eller et bruksareal på mer enn m 2. Det er skissert en investeringskostnad som er vesentlig lavere enn 500 millioner kr. Det er ikke redegjort for antall m 2 bruksareal, men dette synes å overstige m 2. Ihht forskriftens 2 andre ledd, gjelder ikke bokstav f) for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplan er i samsvar med overordnet plan. Overordnet plan er i dette tilfellet kommunedelplan for Ødegården hvor det aktuelle arealet er avsatt til senterområde, parkeringsareal og allmennyttig formål. Selve planen er planlagt i område avsatt til P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 3

4 senterområde. Ut ifra arealformålet og bestemmelsene til dette, må det konkluderes med at planarbeid med ishall som formål ikke er i samsvar med overordnet plan og tiltaket utløser dermed krav om konsekvensutredning. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak. Konsekvensutredningen skal ligge til grunn når det tas stilling til hvorvidt, og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres. Første fase av arbeidet er utarbeidelsen av et planprogram (gjeldende dokument). Planprogrammet skal redegjøre for aktuelle problemstillinger og hva som det er aktuelt å utrede for det spesifikke tiltak. Planprogram skal også skissere antatt framdrift og planer for medvirkning. Konsekvensutredningen vil fremmes sammen med reguleringsplanen til offentlig ettersyn og til politisk behandling. 1.3 Detaljregulering Reguleringsplanen vil fremmes som en detaljregulering i tråd med planog bygningsloven (2008). Planen skal tilrettelegges både for realiseringen av et olympisk anlegg (curlinghall) med de tilhørende fasiliteter dette måtte kreve, som bebyggelse for tv-produksjon, mediesenter, garderober, VIP-lounge etc. Videre må planen tilrettelegge for den planlagte etterbruken av anlegget: Etter OL vil idrettshallen benyttes som ishockeyhall, og i tillegg vil det avsettes areal for forretning og noe annen næringsvirksomhet. Det vil i samråd med Lørenskog kommunes planavdeling avklares hvordan en slik fleksibilitet for ulik bruk skal sikres i kart og bestemmelser. Oppstart av planarbeid annonseres nå parallelt med offentlig ettersyn av planprogram. Bemerkninger til planforslagets innhold sendes enten sammen med bemerkninger til planprogrammet, eller som en separat oversendelse. Disse bemerkningene vurderes i det videre planarbeidet og skal følge saken helt fram til politisk behandling. Neste mulighet for å komme med innspill og bemerkninger til planarbeidet er ved offentlig ettersyn. På dette tidspunkt vil planforslaget være dokumentert med illustrasjoner av konkret plassering, høyder, arealer og trafikkmengder etc. 1.4 Planprosess og framdrift Planprogrammet legges nå på høring slik at berørte og interesserte kan vurdere programmet og eventuelt komme med forslag til utredningstemaer og hvordan utredningen bør skje. Etter offentlig ettersyn av planprogrammet vil alle innkomne merknader oppsummeres og utredningstema endres/revideres/utvides i tråd med de bemerkninger som måtte komme inn. I samråd med kommunen utarbeides endelig forslag til planprogram som forelegges kommunestyret i Lørenskog kommune for endelig behandling og fastsetting. Planprogrammet skal deretter legges til grunn for selve konsekvensutredningen og planforslaget. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 4

5 Umiddelbart etter fastsatt planprogram, vil arbeidet med konsekvensutredningene og reguleringsplanarbeidet påstartes. Det er kommunens ønske at framdrift for planforslag for ishall på Ødegården og planforslag for Lørenskog Vinterpark (tilliggende eiendom, planprogram ble fastsatt ) skal samordnes og føres parallelt fram for offentlig ettersyn og politisk behandling. Imidlertid er planprogram for Lørenskog Vinterpark allerede fastsatt og detaljplanleggingen godt i gang, så en fullstendig koordinert prosess kan være utfordrende å få til. 1.5 Framdriftsplan og medvirkning Tabellen under viser en skissemessig framdriftsplan for prosjektet. Detaljregulering Konsekvensutredning Oppstartsmøte med kommunens planavdeling: Utarbeidelse av forslag til planprogram: Varsling av oppstart planarbeid: Offentlig ettersyn forslag til planprogram: Utarbeidelse av planforslag Igangsetting av delutredninger Gjennomgang av bemerkninger til Gjennomgang og oppsummering av oppstart planarbeid: uttalelser til forslag til planprogram Eventuell innarbeidelse av høringsinnspill i plangrep: Eventuell revidering av planprogram i tråd med innkomne bemerkninger: Innsendelse av revidert planprogram til Lørenskog kommune: Fastsettelse av planprogram: Midten av oktober 2014 Supplering, revidering og ferdigstillelse av delutredninger. Presentasjon av utkast til reguleringsplan med konsekvensutredning for Lørenskog kommunes planavdeling: Overgangen oktober/november 2014 Vurdering i planavdelingen Bearbeiding og revidering av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning Saksbehandling i planavdelingen Vedtak om offentlig ettersyn: November uker høringsperiode Åpent informasjonsmøte i høringsperioden: Overgang november/desember 2014 Gjennomgang og oppsummering av innkomne bemerkninger: januar 2015 Eventuell bearbeiding og revidering av forslag til reguleringsplan/supplering av delutredninger: januar/februar 2015 Politisk behandling og vedtak av reguleringsplan: Mai/juni 2015 P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 5

6 1.6 0-alternativet Planforslaget fremmes kun i ett alternativ. Hovedalternativet tar for seg en situasjon med ishallen og tilhørende funksjoner. På nabotomtene legges det inn regulerte formål, enten i henhold til kommunedelplanen eller nyere detaljreguleringsplaner der dette foreligger. 0-alternativet er foreslått utvikling dersom tiltaket ikke gjennomføres. Planforslagets 0-alternativ defineres til å være en utvikling i tråd med kommunedelplan for Ødegården. Hva denne planen innebærer, er beskrevet nærmere i kap 2.2. I konsekvensutredningen skal forslaget sammenlignes med 0-alternativet. Videre skal det beskrives et tilleggsalternativ som inneholder foreslått program for Lørenskog Vinterpark på nabotomta i nord. Det videre planarbeidet vil avdekke hva slags løsninger som er mest aktuelle med hensyn til arrondering av faste og midlertidige bygg, parkering, adkomstløsninger, eventuell plassdannelse osv. I planbeskrivelsen vil valgt grep beskrives og begrunnes, og forkastede løsninger vil bli gjennomgått. 2 Planstatus 2.1 Overordnede planer og mål Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen stiller krav til den fysiske utformingen av arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge. Slike arealer skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. De skal ligge i nærmiljøet og være store nok, og egne seg for lek og opphold i ulike årstider, og de skal kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi mulighet for samhandling mellom barn og voksne I henhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging skal arealbruk og transportsystem utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. 2.2 Kommuneplan og kommunedelplan I kommuneplan er Skårerødegården båndlagt i påvente av behandling av egen kommunedelplan for området. Denne kommunedelplanen er gjengitt og omtalt nedenfor. Kommuneplanen er under rullering, og dette kan få konsekvenser for det videre planarbeidet. Kommunedelplan for Ødegården ( ) har som sitt sentrale premiss at den skal tilrettelegge for kommuneplanens målsetting om tettstedsutvikling. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 6

7 Det er kommunens intensjon at utviklingen av Lørenskog skal baseres på et bærekraftig utbyggingsmønster som blant annet forutsetter at utviklingen av transportsystemet kan koordineres med boliger, næringsvirksomhet med videre. Intensjonen med kommunedelplanen er å bidra til å begrense energiforbruk og utslipp av klimagasser i Lørenskog ved å - utvikle varierte og mangfoldige boligområder i gangavstand fra jernbanestasjon og bussterminal - utvikle arbeidsplasser i gangavstand fra jernbanestasjon og bussterminal - legge forholdene til rette for en miljøvennlig utbygging der minimum 20% av boligmassen skal være lavenergibygg (passivhus skal tilstrebes) - ta miljømessige hensyn i materialvalg og øvrig utforming - etterstrebe tilknytning til fjernvarmenettet bevare landskapsverdier bevare lokale kulturverdier bevare biologiske ressurser og naturmark Planområdet omfattet av gjeldende planprogram omfatter feltene S1, P1 samt deler regulert til friområde. Innenfor felt S1 sentrumsformål er det forutsatt en utbygging av kontor/forretning, mindre bebyggelse for skårerødegården offentlig eller privat tjenesteyting / bebyggelse for allmennyttige formål / boliger. Senterområde (S1): tillatt utnyttelse inntil %BRA 350%, inntil 5 etasjer. Det tillates et punktbygg på maksimum 8 etasjer. Høyden skal trappes ned mot gårdsanlegget på felt Af1. Feltet skal i hovedsak bygges ut som lokalsenter med kontorer og forretninger for et lokalt tilbud av varer og tjenester. Arealene til forretning skal ikke overstige mer enn 2% av det samlede bruksareal innenfor området. De enkelte forretningslokaler skal gjennom størrelse, utforming og direkte atkomst fra strøksgata bidra til å bygge opp om lokalsenteret og ikke overstige 100 m 2 BRA. Forretning for dagligvarehandel kan tillates inntil 800 m 2 BRA. Det tillates ikke kjøpesenter i området. Det kan bygges boliger og hotell. Det angis en parkeringsnorm på 1 p-plass pr 80 m 2 brutto gulvareal kontor og 1 p-plass pr 30 m 2 brutto gulvareal forretning. Øvrige formål innenfor felt S1 skal fastsettes i detaljregulering. Parkering skal i hovedsak skje under terreng eller bygning. Parkeringsområdet (P1) i vestre del av planområdet skal hensynta Djupdalsbekken i tråd med gjeldende bestemmelser for vassdrag. Ved søknad om anleggelse av parkeringsplassen skal det redegjøres for at vannkvaliteten og opplevelsen av vassdraget ikke forringes. Avrenning fra p-plassen tillates ikke å forurense vassdraget. Plassen skal deles opp med trær og annen beplantning og tilpasses omgivelsene. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 7

8 Kommunedelplankart Skårerødegården Kilde: Lørenskog kommune I kommunedelplanen ligger det følgende rekkefølgebestemmelser som kan være relevante for foreliggende planforslag: - Før Lørenskogvegen er opparbeidet fram til krysset ved Luhrtoppen, tillates det lokal næring, barnehage (Af2) og skole (o1) samt inntil 700 boenheter i området fordelt forholdsmessig mellom de tre grunneierne i forhold til deres mulige eller godkjente utnyttelse etter godkjent reguleringsplan. Før ytterligere utbygging tillates, skal Lørenskogveien være utbygd til 4-felts vei fra Høybråtenveien til Østre Aker vei. - Jernbaneundergang ved Haneborgveien skal bygges ut for toveistrafikk før igangsettingstillatelse blir gitt i planområdet. - Samtidig med utbyggingen av Lørenskogveien til 4-feltsvei skal det anlegges gang- og sykkelvei langs veien og naturlig henge sammen med eksisterende gang- og sykkelveinett. Kommunedelplan for Handelsvirksomhet, service og senterstruktur i Lørenskog skal danne grunnlaget for en bevisst politikk hvor ulike handels- og servicevirksomheter kan og bør lokaliseres. Kommunedelplan for klima og energi Lørenskog kommune har som hovedmål å redusere energiforbruk og klimagassutslipp i tråd P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 8

9 med nasjonale, regionale og kommunale mål og føringer. Som overordnet mål skal energibruken og det direkte utslippet av klimagasser i Lørenskog kommune reduseres med minimum 10% i høringsperioden. Kommunedelplanen fastsetter et handlingsprogram innenfor områdene Energi i bygg og anlegg Bioenergi Transport Forbruk og avfall Landbruk Lørenskog kommune som bedrift Informasjons- og holdningsskapende arbeid overfor innbyggerne Private virksomheter Klimatilpasninger Klimarapportering Kommunedelplan for bevaring og forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Lørenskog kommune vedtatt Planen er utarbeidet som et vurderingsgrunnlag i arbeidet med å ta vare på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i kommunen. Kommunen har et mål om å bevare markerte landskapstrekk, kulturmark og kulturminner som viktige elementer for opplevelse og kunnskapsspredning. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv definerer visjoner, satsningsområder, målsettinger og prioriterte tiltak knyttet til idrett og folkehelse. Planen gir en oversikt over idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg i kommunen, og den angir vedlikeholdsbehov og en prioritering av tiltak gjennom en tiltaksplan. Om ishaller/skøytehaller står det at Lørenskog ishockeyklubb ønsker seg en ekstra isflate og at Skøytealliansen vil bygge skøytehall. Tiltakene er imidlertid oppført på lista over uprioriterte tiltak. Videre står det at Lørenskog kommune en meget aktuell medarrangør for Olympiske leker i 2022, og at det i den forbindelse er avsatt en tomt på Skårerødegården til bygging av en ishall. Kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning Vassdragsforvaltningen angir en vernesone langs Djupdalsbekken. Denne vernesonen strekker seg inn i vestre del av planområdet. 2.3 Reguleringsplan Planområdet er omfattet av kommunedelplan for Ødegården, uten noen nærmere detaljregulering. Se beskrivelse av arealbruk og føringer i punkt 2.2 P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 9

10 Planstatus tilliggende områder De nærmest tilliggende områdene er også omfattet av kommunedelplan for Ødegården og avsatt til en blanding av bolig- og næringsutvikling. Mot øst er bolig det dominerende formål. Her er det vedtatt detaljreguleringsplaner for flere felter, og disse er nå under utbygging. Gårdsanlegget nord for planområdet er regulert til hensynssone kulturmiljø. Andre føringer Høyspentledningene i området er omfattet av en faresone som berører planområdets vestre del, i hovedsak felt P1 som angir parkering. Videre berøres planområdets vestre del av vernesonen langs Djupedalsbekken. I kommunedelplanen er vernesonen angitt som restriksjonsområde som angir et byggeforbud langs vassdraget. Pågående planarbeid I planområdets umiddelbar nærhet, mot nord, i område regulert til bygninger med særskilt allmennyttig formål, samt delvis innenfor Marka, pågår det planarbeid for oppføring av innendørs skianlegg samt hotell, ulike former for næring (konferansesenter, forretning, bevertning) og allmennyttig formål (skole). Gjeldende planforslag vil i det videre arbeid koordineres og ses i sammenheng med dette prosjektet. 3 Organisering og roller Tiltakshaver er Lørenskog kommune som også er grunneier av arealet. Civitas AS er engasjert som konsulent for planprogram, konsekvensutredning og detaljregulering. Arkitekt er Sletvold arkitekter. Underkonsulenter for de ulike delutredningene til konsekvensutredningene er ennå ikke avklart. Lørenskog kommune er planmyndighet. 4 Beskrivelse av planområdet 4.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet på ca. 23 daa ligger på Skårerødegården i Lørenskog kommune, rett nord for Lørenskog stasjon og i umiddelbar nærhet til hovedveinettet med Rv 163 og E6. Avstanden til Oslo sentrum er 14 km. Groruddalen ligger over kommunegrensa som går rett vest for planområdet. Rv 163/Lørenskogvegen strekker seg langs planområdet i vest, og blir til Østre Aker veg når den krysser Oslos grense. E6 kommer inn fra sørvest og går forbi planområdet i nordøstlig retning. I sørenden av planområdet mot jernbanetraséen ligger en eneboligtomt med adresse Haneborgveien 2a. På tilgrensende tomt i vest ligger møbelvarehuset Living innenfor kommuneplanens felt N5. Mot nord ligger et gårdstun med bebyggelse P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 10

11 regulert til bevaring kulturmiljø. I bakkant av gården mot nordøst ligger marka. Øst for planområdet, på det som tidligere har vært jordbruksland, bygges det nå ut boliger i henhold til kommunedelplanen for Skårerødegården. Kart med eiendomsgrenser og gårds- og bruksnummer Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS 4.2 Eierforhold Planområdet består av to eiendommer med gårds- og bruksnummer 106/196 (størsteparten av planområdet tilhører den store gårdseiendommen) og 106/51. Sistnevnte er en eneboligtomt på 2,3 daa. Lørenskog kommune har kjøpt søndre halvdel, og hjemmel til dette arealet vil bli overført til kommunen i annet halvår Dersom Oslo kommune blir tildelt OL i 2022 har Lørenskog kommune opsjon på å erverve også den nordre halvdelen av det samlede arealet. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 11

12 Planområdets omland innenfor 30 min. kjøretur. Kilde: Lørenskog kommune Illustrasjon av planområdet med regulert og foreslått bebyggelse på naboeiendommer. Kilde: Lørenskog kommune P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 12

13 4.3 Landskap, topografi, vegetasjon, vassdrag Landskap Som underlag til kommunedelplanen for Skårerødegården ble det gjort en overordnet landskapsanalyse av Spor Arkitekter AS (mai 2006). Selv om enkelte forhold har endret seg siden landskapsanalysen ble utarbeidet, er de overordnede vurderingene fortsatt gyldige. Landskapsanalysen definerer planområdet som del av et større landskapsrom avgrenset av bryn, skrenter og lavere terrengformer. Følgende avgrensende elementer identifiseres: Skrenten øst for tunet på Skårerødegård Lia opp mot Luhrtoppen Skrentene vest for Lørenskogveien Skråningen mot Coca-cola i sør (Postens anlegg har endret dette) Videre pekes det på at området ved Lørenskog stasjon representerer et møte mellom flere landskapsdrag: nord-sørdraget langs Lørenskogveien og Djupdalen øst-vestdraget som følger jernbanen og vassdraget mot øst Figur 1 Avgrensninger og hovedretninger i landskapet (Kilde: Spor Arkitekter AS, KU Landskap KDP Skårerødegård) Topografi Tomten er relativt flat, men skråner noe i nordøstgående retning. Vegetasjon Planområdet består av tidligere jordbruksland, og det inneholder ingen eksisterende vegetasjon av betydning. Vassdrag Et bekkedrag, Djupdalsbekken, strekker seg gjennom den vestlige delen av planområdet i nord-sørgående retning. Djupedalsbekken går i kulvert P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 13

14 under E6. I henhold til kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning er bekken klassifisert i forvaltningsklasse 3. Dette angir at hovedtrekk i landskapet skal vernes og at områdets landbrukstilknytning skal vektlegges. Ortofoto med påtegning av veger og vassdrag. Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS Biologisk mangfold Konsekvensutredning om naturmiljø for Skårerødegården (Siste sjanserapport 2006) har ikke gjort konkrete funn av viktige naturtyper innenfor planområdet. Det ble gjort registreringer langs Djupedalsbekken som går gjennom planområdet, men funnene ligger nord for selve planområdet. Bekken som renner gjennom dalen er for øvrig stedvis svært forsøplet. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 14

15 Kart over vassdrag og vernesone. Målestokk 1:2500 Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS 4.4 Eksisterende bebyggelse og bruk av området I sørenden av planområdet mot jernbanetraséen ligger en eneboligtomt i Haneborgveien 2a. Foruten denne er det ingen bebyggelse innenfor planområdet. Planområdet har i hovedsak vært dyrket mark tilhørende gårdsbruket Skårerødegården, som ligger rett nord for planområdet. I dag bærer tomta preg av anleggsvirksomheten knyttet til boligbyggingen på tilgrensende B-felt i øst. 4.5 Trafikkforhold Lørenskog stasjon ligger i umiddelbar nærhet sør for planområdet. For øvrig ligger planområdet tett på det overordnede veinettet med riksveg 163 (Lørenskogvegen/Østre Aker veg) og E6 som går forbi rett vest for planområdet. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 15

16 I dag er det noen avviklingsproblemer på det lokale veinettet i rushtrafikken. I morgenrushet er det noe avviklingsproblemer i rundkjøringen ved Høybråtenveien for Lørenskogveien mot Oslo (Østre Aker vei). I ettermiddagsrushet er det tilsvarende avviklingsproblemer langs etter Lørenskogveien fra Oslo (Østre Aker vei). Kort avstand til Lørenskog stasjon og nærheten til riksvegnettet gjør at forholdene ligger til rette for at de fleste tilreisende kan ankomme området kollektivt, enten med tog eller buss. Illustrasjon av planområdet med vegsystem samt regulert og foreslått bebyggelse på naboeiendommer. Kilde: Lørenskog kommune Adkomster til planområdet Planområdet har hovedadkomst via krysset ved «Living». Derfra er det etablert en anleggsvei i forbindelse med boligbyggingen øst for planområdet. Denne vegen går i samme trasé som regulert adkomstveg i kommunedelplanen, og vil bli opparbeidet til som kjøreveg når anleggsarbeidene ferdigstilles. Adkomstvegene til Skårerødegården er antagelig underdimensjonert med hensyn til den forventede trafikkøkningen som kommer som følge av utbyggingen av Skårerødegården. Forutsetningene som lå til grunn for trafikkdimensjoneringen til kdp-området Skårerødegården er endret siden planen ble vedtatt, da adkomsten til Haneborgveien nord for jernbaneundergangen forutsatte en utvidelse av jernbaneundergangen slik at det ble ett kjørefelt i hver retning. Det synes ikke som om jernbaneundergangen vil bli utvidet i nær fremtid, noe som vil føre til en merbelastning på adkomsten via krysset ved Living. I kdp- P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 16

17 vurderingene ble det forutsatt en fordeling av trafikken med 60 % til adkomsten ved Haneborgveien og 40 % til adkomsten ved Living. Andelen som vil benytte adkomsten ved Living vil bli høyere enn antatt. Det må utredes hvordan veksten i det samlede trafikkvolumet på den nordre adkomsten, og om det kan gjøres tiltak som for å bedre vegforholdene internt i området. Vegkart med adkomster Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS 4.6 Miljøforhold Miljø- og bærekraftambisjoner Hvilke miljø- og bærekraftambisjoner som skal legges til grunn for tiltaket, må avklares i det videre planarbeidet og i dialog med Lørenskog kommune og Oslo2022. Støy Planområdet er støyutsatt fra biltrafikk, og ligger delvis i rød og gul støysone, jf. støyberegning langs hovedveinettet. Alle nye byggetiltak skal behandles iht. støyforskriften (T-1442/12). Støyforhold må videre beregnes for tilgrensede områder som påvirkes av tiltaket. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 17

18 Støykart Kilde: Statens vegvesen/sletvold Arkitekter AS Luftforurensning Planområdet ligger tett opptil trafikkerte veier og er utsatt for luftforurensning. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen for Skårerødegården, gjorde Sweco Grøner (2006) en utredning av luftkvaliteten som konkluderte med at nasjonale mål for luftforurensning ikke vil overskrides ved Skårerødegården. Høyspent En høyspenttrasé strekker seg gjennom området i nord-sørgående retning. Denne består av to 300 kilovolts høyspentlinjer/overføringslinjer (Statnett) og en 47 kilovolt høyspentlinje (Hafslund nett) helt i kanten av Skjettenåsen ned mot E6 (Djupdalen). I KDPen er det lagt til grunn at næringsbygg ikke vil bli etablert nærmere enn ca 40 m fra nærmeste høyspenningsledning. Som del av kommuneplanarbeidet ble det foretatt en analyse av magnetfeltene knyttet til kraftledningene gjennom området. Analysen ble foretatt av E-CO Tech as på vegne av Selvaagbygg. Analysen redegjør blant annet for krav til avstandssoner som regulerer arealbruk og avstander til bygninger: Byggeforbudsbeltet strekker seg 10 m horisontalt fra ytterste faseline, tilsvarende 19 m horisontalt fra linjenes midtlinjer. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 18

19 Kart over høyspenttrasé gjennom planområdet. Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS Det må i det videre planarbeidet vurderes hvilke restriksjoner høyspenttraséen pålegger området. I tillegg til eksisterende lovpålagte krav, må det vurderes å legge til grunn føringer for bygging av næringsbygg hvor en tar hensyn til de nyeste anbefalinger vedrørende avstander til kraftledninger på grunn av magnetfelter fra ledningene. Det videre planarbeidet vil avdekke om disse føringene er gyldige også med hensyn til plasseringen av ishallen og eventuelle andre faste tiltak innenfor planområdet. Sikkerhet i forhold til helikopterlandingsplass må også vurderes. Energibruk Energi kan tilføres fra strømnettet og fra fjernvarmeanlegg i Lørenskog. Tiltaket ligger i konsesjonsområdet til BioVarme Akershus AS for fjernvarme i Lørenskog. Eventuell tilknytningsplikt for tiltaket vil avklares i det videre reguleringsarbeidet. Som del av planarbeidet må det vurderes om det er hensiktsmessig å P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 19

20 etablere et eget energianlegg i tilknytning til tiltaket, eller et anlegg som kan produsere både kjøling og varme for både ishallen og Vinterparkanlegget på nabotomta. Grunnforurensning Store deler av planområdet har vært jordbruksområde, og det vurderes som lite sannsynlig at det er forurensede masser i grunnen. Grunnforhold ROS-analyse utført av Sweco Grøner AS i forbindelse med kommunedelplanarbeidet for Skårerødegården peker på at løsmassene i jordbruksområdene ned mot jernbanen i hovedtrekk består av marin leire med varierende mektighet. Det antas at øvre lag (2-3m) består av relativt fast leire (tørrskorpeleire), men at mer sensitive lag kan forekomme. Avhengig av bygningers type og plassering vil grunnundersøkelser lokalt være påkrevet i enkelte områder i den videre planlegging og prosjektering. Flomfare Området omkring rundkjøringa Høybråtenveien/Lørenskogveien og jernbaneundergangen sør for Lørenskogveien ligger lavt og er flomutsatt i dag. Oversvømmelser inntreffer flere ganger i året og skaper trafikkproblemer. Det er i dette området Ellingsrudelva, Stovnerbekken og Djupdalsbekken møtes. Utslipp Vi har ingen kunnskaper om utslipp som berører planområdet på noen måte. 5 Beskrivelse av tiltaket Prosjektet som ligger til grunn for planforslaget består av en ishall for curling med plass for 3000 tilskuere. Curlinghallen må tilpasses IOCs detaljerte tekniske krav, samt Plan- og bygningsloven med teknisk forskrift. Etter OL skal ishallen benyttes til ishockey på elitenivå, så den må også tilpasses de krav som stilles til et slikt anlegg. Det forutsettes etablert en andel allmennyttig virksomhet / næring i tillegg, fortrinnsvis plassert mot gaten i øst. Ishallen må gi plass til tilleggsfunksjoner som garderober, bevertningsarealer, lagring, tilleggsarealer for publikum (VIP-områder, pressearealer etc) som naturlig tilhører funksjonen. Dimensjonene på denne typen arealer vil imidlertid være større for et OL enn i ordinær bruk, og det må vurderes hvor mye av denne typen lokaler som kan etableres som midlertidige funksjoner, og hvordan disse eventuelt kan knyttes fysisk sammen med selve arenaen, slik at spillere og VIPer kan gå direkte fra garderober og vip-losjer til arenaen. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 20

21 I tillegg til at en OL-arena har et stort arealbehov til de funksjonene som er nevnt ovenfor, vil det også være nødvendig å avsette tilstrekkelig areal til tv-produksjonslokaler og et presse/mediesenter. I tillegg må det være rom for et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, både for biler og busser. Basert på erfaringstall fra OL i Vancouver, anslås TV-produksjonslokaler og presse/mediesenter å kreve henholdsvis 4500m2 og 1000m2. Dette bør etableres som midlertidige anlegg. Planforslaget må altså ha fleksibilitet nok til å kunne romme disse midlertidige funksjonene som et OL vil kreve. Det betyr at reguleringsplanen også må legge rammene for enkelte midlertidige anlegg knyttet til gjennomføringen av OL. I vurderingene gjort av Oslo2022 antydes en mulighet for å etablere en ekstra ishall i bakkant av arenaen, da det vil være nødvendig med en treningshall dersom arenaen skal benyttes i eliteserien for ishockey etter OL. I det videre planarbeidet må det vurderes om det kan etableres et bygg til OL som for eksempel kan huse midlertidige funksjoner som mediesenter og tv-produksjonslokaler, og at dette kan bygges om til en ishall etter OL. Det vil i forbindelse med planarbeidet måtte fastsettes et konkret rom og funksjonsprogram både for OL og for en permanent situasjon. Da dette P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 21

22 arbeidet pr i dag ikke er ferdigstilt, er det ikke mulig å oppgi en konkret angivelse av bruksareal. Planforslaget skal gi rom for en hovedarena samt mulighet for etablering av en tilleggshall for trening. Dette for å effektivt kunne utnytte seg av den store garderobekapasiteten man vil måtte etablere for å imøtekomme IOC-krav knyttet til dette. Atkomst til planområdet skjer via krysset ved «Living» i nordvestre del av planområdet. Eksisterende anleggsvei ligger i samme trasé som regulert veg forbi planområdet, og vil på sikt bli en permanent veg. Parkering: Det er foreløpig ikke avklart hva slags behov det vil være for parkeringsplasser (for buss, bil og sykkel) verken under OL eller i en ordinær situasjon med ishockeyhall. Både antallet og plasseringen må avklares i det videre planarbeidet. Foreløpige studier gjort av Oslo2022 antyder noe parkering på vestsiden av tomta mot Djupedalsbekken, innenfor felt for parkeringsformål, P1, i kommunedelplanen 6 Vurdering av virkninger og behov for utredninger Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av og når det fattes vedtak om planen. Aktuelle utredningstemaer er derfor de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. I det følgende gjennomgås antatte problemstillinger, med sikte på å avklare behov for utredning av de ulike temaene. I konsekvensutredningen skal utredningene gjøres for planforslaget. Det skal dessuten gjøres en sammenligning med 0-alternativet, som er forventet utvikling dersom ikke planforslaget gjennomføres. 6.1 Overordnede planer og føringer Planforslaget skal utredes opp mot de overordnede planer og føringer som er omtalt i planprogrammets kapittel 2. En vurdering av planforslaget opp mot de intensjoner nedfelt i kommunedelplan for Ødegården er spesielt sentral. 6.2 Bebyggelsesstruktur, arkitektur og utforming Det er et ønske at ishallen skal ha høy arkitektonisk kvalitet både på bebyggelse og utomhusarealer. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan krav til estetikk og hensynet til nabobebyggelsen skal sikres gjennom utforming av plankart og reguleringsbestemmelser, og hvordan kravene tenkes ivaretatt i prosjektet. 6.3 Landskap og fjernvirkning Bebyggelsesmønster, nær- og fjernvirkning skal belyses gjennom 3Dillustrasjoner, illustrasjonsplan, oppriss og snitt gjennom bebyggelsen. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 22

23 6.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke bevaringsverdig bebyggelse innenfor området, men det fredede gårdstunet Skårerødegården ligger i umiddelbar nærhet. Konsekvensutredningen skal redegjøre for prosjektets virkninger for gårdstunet og bruken og opplevelsen av dette. Det kan ikke utelukkes at det kan påtreffes arkeologiske funn og det skal utføres registrering av automatisk fredede kulturminner før vedtak av reguleringsplanen. 6.5 Trafikk Konsekvensutredningen skal redegjøre for løsningen med hensyn på atkomstforhold, parkeringsdekning, tilkomst for brann-, rednings- og servicetrafikk. Det skal redegjøres for dagens trafikk og trafikkavvikling på tilliggende veier. Videre skal det redegjøres for trafikkgenerering som følge av forslaget, og om det vil kunne oppstå kapasitetsproblemer i veinettet. Lørenskog Vinterpark må inkluderes i trafikkanalysen. Det er et mål at området skal tilrettelegges for fotgjengere og syklister. KU skal redegjøre for dette. Det skal redegjøres for kollektivtilgjengelighet til området fra aktuelle holdeplasser. Konsekvensutredningen skal redegjøre for trafikksikkerhet, både i en permanent situasjon (ishall) og under eventuelle olympiske leker. Konsekvensutredningen må se særskilt på hvordan planforslaget skal ivareta logistikk for biltrafikk under en eventuell gjennomføring av olympiske leker. 6.6 Miljøforhold Energibruk/bærekraft: det skal redegjøres for energibruk / behov for planlagt tiltak. Støy: Det antas at foreslåtte bebyggelse vil bidra til å danne en buffer mot støykilden fra E6 og Østre Aker vei / Lørenskogveien og dermed bedre forholdene for boligområdet i øst. Konsekvensutredningen skal redegjøre for støyforhold og det må dokumenteres at tiltaket ikke medfører økt støybelastning for nærmiljøet. Luftforurensning: Det er i dag ingen utslippskilder innenfor planområdet, og ny utvikling innebærer heller ikke utslipp til luft, annet enn fra trafikk. Med utgangspunkt i trafikkutredningen skal KU redegjøre for luftforholdene langs veinettet etter gjennomføring av planen. Konsekvensutredningen skal redegjøre for grunnforhold herunder også forurenset grunn. Lokalklima og sol-/skyggeforhold: I konsekvensutredningen skal det redegjøres for lokalklimaet i området, og om den nye bebyggelsen vil P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 23

24 kunne få innvirkning på dette. Disponering av høyder på tomten kan ha betydning for solforholdene på tilstøtende områder. Ved sol-/skyggediagram skal KU redegjøre for hvordan solforholdene blir etter utbygging, både internt i området og for nabo-områdene. Flom og overvannshåndtering: Djupedalselva renner gjennom østre del av planområdet, og virkningen av planlagte inngrep i eller i nærheten av vassdrag i utbyggingsområdet er avhengig av den videre planleggingen. På samme måte er planens innvirkning på overvannssituasjonen i området avhengig av den videre planleggingen. Negative virkninger som økt forurensning og økte flomproblemer kan oppstå ved valg av feil løsninger. En god lokal overvannshåndtering er viktig for å oppnå best mulig vannkvalitet og minsket fare for flom. Det videre planarbeidet må belyse hva slags virkninger planen vil få og om det er behov for særskilte tiltak knyttet til flom og overvannshåndtering. Høyspent/kraftledninger: Det går en høyspenttrasé gjennom planområdet, og denne avgir stråling. I kommunedelplanen er det regulert en faresone i en viss bredde over planområdet. Konsekvensutredningen må redgjøre for byggeavstand til kraftledningene, samt angi hva slags aktiviteter som eventuelt kan tillates innenfor regulert faresone. Det må spesielt vurderes om midlertidige anlegg under et eventuelt OL kan plasseres i faresonen. Likeså gjelder for parkering på terreng. Sikkerhet i forhold til helikopterflygning må også omfattes vurderes. 6.7 Naturmangfold I konsekvensutredningen må redegjøres for hvordan planforslaget tar hensyn til biologisk mangfold i henhold til naturmangfoldloven ( 7). 6.8 Sosiale og økonomiske virkninger Det skal redegjøres for konsekvenser og virkninger for barn og unge generelt, samt med vekt på barneidrett og idrett for øvrig. En idrettshall er et allmennyttig formål med forutsatt tilgjengelighet for alle. Dette gir økte forventninger om at funksjonelle og gode løsninger som gir tilgjengelighet for alle. Det må settes særskilt fokus på universell utforming i planarbeidet og konsekvensutredningen. Det skal redegjøres for behov for teknisk infrastruktur og økonomiske konsekvenser for kommunen. Eventuelle interessemotsetninger må belyses. 6.9 Risiko- og sårbarhet I forbindelse med planarbeidet skal det også gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne skal redegjøre for om og hvordan risikobildet kan endres ved utvikling i henhold til planforslaget. ROS-analysen skal omhandle: Naturgitte forhold Infrastruktur Tidligere bruk P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 24

25 Omgivelser Ulovlig virksomhet 6.10 Konsekvenser i anleggsperioden Planarbeidet må belyse og redegjøre for etappevis utbygging og konsekvenser for omgivelsene i anleggsperioden. Behov for eventuelle riggarealer må framkomme i planforslaget Oppsummering av utredningstema På bakgrunn av diskusjon av problemstillingene og med utgangspunkt i forskrift for konsekvensutredning foreslås følgende program for utredninger i tilknytning til planarbeidet: Redegjørelse for tiltaket Planforslaget skal beskrives med hensyn på bruk og utforming og beskrivelsen skal inneholde: Begrunnelse for forslaget, herunder redegjørelse for følgene av ikke å gjennomføre tiltaket Innhold i og formål med forslaget. Tidsplaner for gjennomføring Redegjørelse for hvilke offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennomføring. Forholdet til overordnete planer og mål Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan planforslaget forholder seg til nasjonale og kommunale overordnete planer og mål som gjengitt i kapittel 2. Konsekvenser for miljø og samfunn Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som endringene i forhold til gjeldende plan kan medføre for miljø og samfunn. For relevante tema skal konsekvensene sammenlignes med 0-alternativet. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 25

26 Tabellen nedenfor gir en sammenfatning av kapittel 6. Tema som det skal redegjøres for i konsekvensutredningen er summert opp i kolonnen til høyre: Hovedtema Byutvikling og landskap Undertema Bebyggelsesstruktur, arkitektur, utforming Landskap, fjernvirkning Antatte problemstillinger Utforming av ny bebyggelse må gis en god arkitektonisk utforming og tilpasses nærområdet. Vil den nye bebyggelsen endre landskapsbildet? Metode Beskrive og begrunne løsningen. Illustrere virkningene av bebyggelsen, både i nær- og fjernvirkning fra ulike standpunkter. Illustrere hvordan det nye anlegget vil innpasses i landskapet. Kulturminner Er det noe å ta hensyn til? Vurdere behov for arkeologisk registrering. Naturmiljø og biologisk mangfold Utbyggingen må ta hensyn til verneverdig natur og biologisk mangfold. Redegjøre for hvordan forslaget tar hensyn til dette. Vurdere forslaget i henhold til naturmangfoldloven. Trafikk Miljøforhold Atkomst og parkering Biltrafikk Kollektivtrafikk Trafikksikkerhet Energibruk/ bærekraft Støy Luftforurensning Grunnforhold og forurenset grunn Lokalklima og sol- /skyggeforhold Ved store arrangementer og til gitte tidspunkter i uka er det antatt stor pågang av biltrafikk Hvordan vil prosjektet medføre endret trafikkbelastning på tilliggende veier sammenlignet med 0-alternativet Redegjøre for kollektivbetjening og tilgjengelighet. Vil den gi grunnlag for økt frekvens på ruter? Vil forslaget føre til endret trafikksikkerhet? Kommunen har nedfelt mål om å redusere klimagassutslipp med 10% Området er i dag støyutsatt fra E6 og omkringliggende veinett. Hvordan vil prosjektet virke på dette. Det er pålagt å avklare luftforholdene langs tilliggende veier Avklare dagens situasjon. Utforming av bebyggelsen må ikke ha uønskede virkninger for lokalklimaet. Redegjøre for løsningen. Gjelder både for eventuelt OL og i permanent situasjon som ishockeyhall. Redegjøre for endret trafikkbelastning. Redegjøre for kapasitet på tilliggende veier og kryss/rundkjøringer. Skriftlig redegjørelse. Redegjøre for dette Redegjøre for hvordan prosjektet skal ivareta klimamål. Redegjøre for støysituasjonen for de tilliggende boligene med utgangspunkt i gjeldende retningslinjer. Redegjøres for ihht ny forskrift Håndteres uansett i henhold til gjeldende forskrifter Redegjøre for lokalklimaet Redegjøre for og illustrere sol-/ skyggeforhold Vassdrag/overvann /flom Høyspent/kraftledninger Det må avklares hvorvidt det er behov for særskilte tiltak knyttet til Djupedalsbekken m/ vernesone samt knyttet til overvannshåndtering. Det må avklares hva slags tiltak som kan tillates innenfor Redegjørelse. Redegjøre for krav til byggeavstand og P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 26

27 faresone for høyspenttraséen gjennom området. Naturmangfold Biologisk mangfold Redegjøre for hvorvidt forslaget har virkninger for biologisk mangfold og hvordan Sosiale og økonomiske virkninger Risiko og sårbarhet Konsekvenser i anleggstiden Sosial infrastruktur Barn og unge Universell utforming Økonomi og gjennomføring Interessemotsetninger naturmangfold skal ivaretas. Det planlegges ikke for boliger, men prosjektet i seg selv vil tilføre sosial infrastruktur i form av idrettshall. Vurdere konsekvenser for idretten. Virkninger og konsekvenser for barn og unge skal alltid vurderes. Hvilke tilbud vil planforslaget ha til barn og unge? Dette skal være et offentlig bygg hvor det må være høy fokus på funksjonelle løsninger tilpasset bruk av alle. Dette er et kommunalt initiert prosjekt. Avdekke om det finnes interessemotsetninger. Forskrift om konsekvensutredning stiller krav om ROS-analyse for å avdekke uønskede hendelser. Anleggsperioden kan medføre ulemper i form av økt trafikk, støy og luftforurensning. Perioden vil gi økt sysselsetting i byggebransjen. begrensninger dette medfører for utbyggingen. Redegjøre ihht krav nedfelt i naturmangfoldloven. Redegjøre for tilbud av forretninger og andre offentlige tilbud. Redegjøre for løsningen. Beskrive hvordan bebyggelsen og uteområdene vil ivareta krav til universell utforming. Redegjøre for etappeutbygging og organisering. Redegjøre for om tiltaket betinger andre investeringer fra kommunen. Redegjøre Utarbeide ROS-analyse i henhold til forskriften. Redegjøre for konsekvenser med hensyn på anleggsarbeid og masseforflytning, trafikk, støy, luftforurensning og rigging. Belyse forventede konsekvenser for sysselsetting i byggeperioden. Sammenstilling av virkningene KU skal gi en sammenstilling av virkningene. Avbøtende tiltak KU skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper. Nærmere undersøkelser KU skal gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. KU skal også gjøre en vurdering av behovet for undersøkelser etter gjennomføring av tiltaket, med sikte på å klargjøre de faktiske virkningene av forslaget. Forslagsstillers anbefaling I KU skal forslagsstiller gi en anbefaling av valg av løsning. P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 27

28 Rådgivergruppen AS Civitas 2014 Prosjekt [prosjektnummer] Ishall Lørenskog Versjon 1 Sist datert Aagesen/ Færøvik Civitas Grubbegata Oslo P l a n p r o g r a m f o r c u r l i n g h a l l / i s h o c k e y h a l l, S k å r e r ø d e g å r d e n, L ø r e n s k o g k o m m u n e 28