Forslag til planprogram til offentlig ettersyn

Transkript

1 Forslag til planprogram til offentlig ettersyn Reguleringsplan med konsekvensutredning for kontor, forretning, bevertning, tjenesteyting (idrett/ishall) og bolig Skårerødegården, Lørenskog kommune 4. mars 2015

2 Sammendrag Foreliggende planprogram angir utredningstema i forbindelse med utarbeidelsen av en reguleringsplan som skal tilrettelegge for å realisere en utbygging av et kombinert anlegg med både idrett (ishall/flerbrukshall), næring og boliger. Skissert prosjekt er i hovedsak i tråd med kommunedelplan (KDP) for Skårerødegården, både med hensyn til de fysiske rammene og innholdet. Idrettsformålet er imidlertid ikke hjemlet i kommunedelplanen. Det ble varslet oppstart av planarbeid samtidig med offentlig ettersyn av planprogram 24.juni I denne varslingen utgjorde imidlertid ishall med mulig bruk til curlingarena for OL 2022 hovedformålet. Selv om de andre formål i tråd med KDP for Skårerødegården også var omtalt i dette materialet, ønsker Lørenskog kommune allikevel å foreta ny varsling så det ikke skal være tvil om planforslagets innhold og omfang. De relevante innspill som kom inn i forbindelse med forrige høring av planprogrammet er nå innarbeidet i foreliggende forslag. Krav om konsekvensutredning I henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrifts 2 bokstav f skal det utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til planforslag for ovennevnte område. Planområdet på ca. 23 daa ligger på Skårerødegården i Lørenskog kommune, rett nord for Lørenskog stasjon og i umiddelbar nærhet til hovedveinettet med Rv 163 og E6. Hovedproblemstillinger i planforslaget vil være koblingen til vegnettet, parkering, plassering av bebyggelse med hensyn til høyspentledningene i området, hensynet til Djupedalselva og andre naturverdier i området. Koblingen til marka er også viktig. Planprogrammet angir følgende hovedtema for utredning: - Overordnede planer og føringer - Bebyggelsesstruktur, arkitektur og utforming - Landskap og fjernvirkning - Kulturminner og kulturmiljø - Trafikk - Miljøforhold - Naturmangfold - Sosiale og økonomiske virkninger - Risiko- og sårbarhet - Konsekvenser i anleggsperioden Videre prosess Revidert forslag til planprogram legges nå på høring slik at berørte og interesserte kan vurdere programmet og eventuelt komme med forslag til utredningstemaer. Etter offentlig ettersyn vil alle innkomne merknader k o m m u n e 2

3 oppsummeres. I samråd med kommunen utarbeides endelig forslag til planprogram som vil forelegges kommunestyret i Lørenskog kommune for endelig behandling og fastsetting. Planprogrammet skal deretter legges til grunn for selve konsekvensutredningen og planforslaget. Fagkyndig er AS Civitas og Sletvold Arkitekter AS på vegne av Lørenskog kommune. k o m m u n e 3

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Planprogram og konsekvensutredning Detaljregulering Videre planprosess og framdrift Framdriftsplan og medvirkning Planens alternativer: Hovedalternativet og 0-alternativet Planstatus Overordnede planer og mål Kommuneplan og kommunedelplan Reguleringsplan Organisering og roller Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Landskap, topografi, vegetasjon, vassdrag Eksisterende bebyggelse og bruk av området Trafikkforhold Miljøforhold Beskrivelse av tiltaket Vurdering av virkninger og behov for utredninger Overordnede planer og føringer Bebyggelsesstruktur, arkitektur og utforming Landskap og fjernvirkning Kulturminner og kulturmiljø Trafikk Miljøforhold Naturmangfold Friluftsliv Sosiale og økonomiske virkninger Risiko- og sårbarhet Konsekvenser i anleggsperioden Oppsummering av utredningstema k o m m u n e 4

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Planene for OL i Oslo 2022 var utløsende for at Lørenskog kommune igangsatte et arbeid for å få regulert tomta ved Lørenskog stasjon til en ishall for curling/ishockey. Etter at planene for OL i Oslo 2022 ble stanset, har det vært nødvendig å omarbeide prosjektet. Lørenskog kommune ønsker å videreføre muligheten for etablering av en ishall, primært for ishockey på elitenivå, samt en mindre isflate for mer fleksibel bruk. I tillegg legger forslaget opp til en andel forretning, bevertning, kontor og boliger. Prosjektet har en samlet BRA på m2 Ishockeyhaller er en mangelvare og beliggenheten på Ødegården favner et omland på over 880,000 mennesker innenfor en kjøretid på 30 minutter. Samtidig gjør nærheten til Lørenskog stasjon at det i større grad også vil kunne stimuleres til bruk av kollektive transportmidler. Nærheten til Oslo lufthavn gir også gode muligheter for internasjonal bruk. Dersom Lørenskog Vinterpark blir realisert på naboeiendommen, vil prosjektene samlet gjøre Lørenskog til en destinasjon for vinteridrett gjennom hele året. Målet for prosjektet er å oppføre et nærings- og boligområde med høy arkitektonisk kvalitet og med høye ambisjoner for bærekraft, til glede for både kommunens befolkning og regionen for øvrig. Lørenskog kommune, som er forslagsstiller, har engasjert AS Civitas for å utarbeide en reguleringsplan for en ishockeyhall og en mindre treningshall, samt næring og boliger. Reguleringsplanen skal avklare rammene for prosjektet, og ligge til grunn for en senere byggesak og oppføring av bygget. 1.2 Planprogram og konsekvensutredning Lørenskog kommune konkluderer i brev av med at tiltaket (da kun ishall og ekstrahall) utløser krav til konsekvensutredning. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger 2 bokstav f) skal reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I alltid konsekvensutredes. Blant tiltakene i vedlegg I er: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 millioner kroner eller et bruksareal på mer enn m 2. Endret prosjekt overstiger m2. Illustrasjonsprosjektet viser et bruksareal på m 2, som er i tråd med hva kommunedelplanen tillater. Ihht forskriftens 2 andre ledd, gjelder ikke bokstav f) for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplan er i samsvar med overordnet plan. Overordnet plan er i dette tilfellet kommunedelplan for Ødegården hvor det aktuelle arealet er avsatt til senterområde, parkeringsareal og k o m m u n e 5

6 allmennyttig formål. Selve planen er planlagt i område avsatt til senterområde. Ut ifra arealformålet og bestemmelsene til dette, må det konkluderes med at planarbeid med ishall som formål ikke er i samsvar med overordnet plan og tiltaket utløser dermed krav om konsekvensutredning. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak. Konsekvensutredningen skal ligge til grunn når det tas stilling til hvorvidt, og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres. Første fase av arbeidet er utarbeidelsen av et planprogram (gjeldende dokument). Planprogrammet skal redegjøre for aktuelle problemstillinger og hva som det er aktuelt å utrede for det spesifikke tiltak. Planprogram skal også skissere antatt framdrift og planer for medvirkning. Konsekvensutredningen vil fremmes sammen med reguleringsplanen til offentlig ettersyn og til politisk behandling. 1.3 Detaljregulering Reguleringsplanen vil fremmes som en detaljregulering i tråd med planog bygningsloven (2008). Planen skal tilrettelegge for realiseringen av et større kombinert anlegg med ishall som en integrert del av øvrig næringsog boligbebyggelse. 1.4 Videre planprosess og framdrift Foreliggende forslag til planprogram forelegges kommunestyret i Lørenskog kommune for endelig behandling og fastsetting. Planprogrammet skal deretter legges til grunn for selve konsekvensutredningen og planforslaget. Umiddelbart etter fastsatt planprogram, vil arbeidet med konsekvensutredningene og reguleringsplanarbeidet påstartes. Det er kommunens ønske at framdrift for planforslag for et kombinert anlegg med ishall, næring og bolig og planforslag for Lørenskog Vinterpark (tilliggende eiendom, planprogram ble fastsatt ) skal legges frem for politisk behandling samtidig. Planprogram for Lørenskog Vinterpark er allerede fastsatt og detaljplanleggingen godt i gang, så det mest sannsynlige utfall vil være at man kan oppnå en felles behandling ved endelig vedtak av detaljregulering høsten 2015/vinteren 2015/ Framdriftsplan og medvirkning Tabellen under viser en skissemessig framdriftsplan for prosjektet. Detaljregulering Konsekvensutredning Oppstartsmøte med kommunens planavdeling: Revidering av forslag til planprogram: Varsling av oppstart planarbeid og Offentlig ettersyn forslag til høring av dette : planprogram: k o m m u n e 6

7 Utarbeidelse av planforslag Gjennomgang og oppsummering av uttalelser til forslag til planprogram Revidering av planprogram i tråd med innkomne bemerkninger: Revidert planprogram oversendt til Lørenskog kommune: Beslutning om at Norge ikke vil søke om å få OL i 2022 (ca 01.oktober 2014) Offentlig ettersyn revidert planprogram Gjennomgang av bemerkninger knyttet til planprogramets innhold: Gjennomgang og oppsummering av uttalelser til forslag til planprogram og revidering av planprogram i tråd med innkomne bemerkninger: Fastsettelse av planprogram: Juni 2015 Igangsetting av delutredninger. Mai/juni 2015 Presentasjon av utkast til reguleringsplan med konsekvensutredning for Lørenskog kommunes planavdeling: Juni eller august 2015 Vurdering i planavdelingen Bearbeiding og revidering av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning Fedig planforslag til offentlig ettersyn: August/september 2015 Saksbehandling i planavdelingen: September-oktober 2015 Vedtak om offentlig ettersyn: Oktober/november uker høringsperiode Gjennomgang og oppsummering av innkomne bemerkninger: Desember 2015 Eventuell bearbeiding og revidering av forslag til reguleringsplan/supplering av delutredninger: Desember/januar 2015 Politisk behandling og vedtak av reguleringsplan: Februar/mars Planens alternativer: Hovedalternativet og 0-alternativet Planforslaget fremmes kun i ett alternativ, som er hovedalternativet. Bestemmelsene utformes med en fleksibilitet, slik at det åpnes for en gjennomføring av planforslaget med enten ishockeyhall eller flerbrukshall. I konsekvensutredningen skal forslaget sammenlignes med 0-alternativet. k o m m u n e 7

8 0-alternativet er foreslått utvikling dersom tiltaket ikke gjennomføres. Planforslagets 0-alternativ defineres til å være en utvikling i tråd med føringene i kommunedelplan for Ødegården. Kommunedelplanens innhold og føringer for området er beskrevet nærmere i kap 2.2. I planbeskrivelsen vil valgt grep beskrives og begrunnes, og forkastede løsninger vil bli gjennomgått. Konsekvensutredningen redegjør for følgene av planforslaget knyttet til tema som er beskrevet i planprogrammets kap Planstatus 2.1 Overordnede planer og mål Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen stiller krav til den fysiske utformingen av arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge. Slike arealer skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. De skal ligge i nærmiljøet og være store nok, og egne seg for lek og opphold i ulike årstider, og de skal kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi mulighet for samhandling mellom barn og voksne I henhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging skal arealbruk og transportsystem utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. 2.2 Kommuneplan og kommunedelplan I kommuneplan er arealet som omfattes av angjeldende planområde på Ødegården båndlagt i påvente av behandling av det planforslaget som nå skal utarbeides. Arealet har tidligere vært omfattet av kommunedelplan for Ødegården, men de nye planene for området bryter med forutsetningene som ligger i kommunedelplanen for Ødegården. Denne kommunedelplanen, som fortsatt gjelder for naboeiendommene, er gjengitt og omtalt nedenfor. Kommuneplanens overordnede arealstrategi viser hovedlinjene i videre utvikling av Lørenskog: - Fremtidig T-baneakse legges til grunn for en fortetting i og omkring knutepunkter: Lørenskog sentrum avgrenses og tydeliggjøres som kommunesenter og knutepunkt med T-bane og bussterminal. Sentrum prioriteres for offentlig og privat tjenesteyting, handel, kultur og boliger. - Jernbaneaksen videreutvikles og det fortettes rundt eksistesterende stasjoner: - Lørenskog stasjon videreutvikles som Stasjonsby/kollektivknutepunkt og lokalsenter med boliger, næring og regionale idrettsfunksjoner/haller. - Fjellhamar videreutvikles som tettsted med lokalsenterfunksjoner. k o m m u n e 8

9 Tverraksen mellom de viktigste knutepunktene, sentrum og lokalsentrene prioriteres til gange, sykkel og kollektiv. Lørenskogs grønne sentrum videreføres og grønne akser videreutvikles mot Nordmarka og Skedsmo. Storparten av veksten i boliger og arbeidsplasser tas gjennom fortetting og transformasjon. Viktige grøntområder omdisponeres ikke til utbyggingsformål. Kommunedelplan for Ødegården ( ) har som sitt sentrale premiss at den skal tilrettelegge for kommuneplanens målsetting om tettstedsutvikling. Det er kommunens intensjon at utviklingen av Lørenskog skal baseres på et bærekraftig utbyggingsmønster. Dette forutsetter at utviklingen av transportsystemet kan koordineres med boliger og næringsvirksomhet. Intensjonen med kommunedelplanen er å bidra til å begrense energiforbruk og utslipp av klimagasser i Lørenskog ved å - utvikle varierte og mangfoldige boligområder i gangavstand fra jernbanestasjon og bussterminal - utvikle arbeidsplasser i gangavstand fra jernbanestasjon og bussterminal - legge forholdene til rette for en miljøvennlig utbygging der minimum 20% av boligmassen skal være lavenergibygg (passivhus skal tilstrebes) - ta miljømessige hensyn i materialvalg og øvrig utforming - etterstrebe tilknytning til fjernvarmenettet bevare landskapsverdier bevare lokale kulturverdier bevare biologiske ressurser og naturmark Frem til vedtak av den nye kommuneplanen ( ) var planområdet omfattet av feltene S1 og P1 samt deler regulert til friområde. Innenfor felt S1 sentrumsformål er det forutsatt en utbygging av kontor/forretning, mindre bebyggelse for Skårerødegården offentlig eller privat tjenesteyting / bebyggelse for allmennyttige formål / boliger. Senterområde (S1): tillatt utnyttelse inntil %BRA 350%, inntil 5 etasjer. Det tillates et punktbygg på maksimum 8 etasjer. Høyden skal trappes ned mot gårdsanlegget på felt Af1. Feltet skal i hovedsak bygges ut som lokalsenter med kontorer og forretninger for et lokalt tilbud av varer og tjenester. Arealene til forretning skal ikke overstige mer enn 2% av det samlede bruksareal innenfor området. De enkelte forretningslokaler skal gjennom størrelse, utforming og direkte atkomst fra strøksgata bidra til å bygge opp om lokalsenteret og ikke overstige 100 m 2 BRA. Forretning for dagligvarehandel kan tillates inntil 800 m 2 BRA. Det tillates ikke kjøpesenter i området. Det kan bygges boliger og hotell. k o m m u n e 9

10 Det angis en parkeringsnorm på 1 p-plass pr 80 m 2 brutto gulvareal kontor og 1 p-plass pr 30 m 2 brutto gulvareal forretning. Øvrige formål innenfor felt S1 skal fastsettes i detaljregulering. Parkering skal i hovedsak skje under terreng eller bygning. Parkeringsområdet (P1) i vestre del av planområdet skal hensynta Djupdalsbekken i tråd med gjeldende bestemmelser for vassdrag. Ved søknad om anleggelse av parkeringsplassen skal det redegjøres for at vannkvaliteten og opplevelsen av vassdraget ikke forringes. Avrenning fra p-plassen tillates ikke å forurense vassdraget. Plassen skal deles opp med trær og annen beplantning og tilpasses omgivelsene. Kommunedelplankart Skårerødegården Kilde: Lørenskog kommune I kommunedelplanen ligger det følgende rekkefølgebestemmelser som kan være relevante for foreliggende planforslag: - Før Lørenskogvegen er opparbeidet fram til krysset ved Luhrtoppen, tillates det lokal næring, barnehage (Af2) og skole (o1) samt inntil 700 boenheter i området fordelt forholdsmessig mellom de tre grunneierne i forhold til deres mulige eller godkjente utnyttelse etter godkjent reguleringsplan. Før ytterligere utbygging tillates, skal Lørenskogveien være utbygd til 4-felts vei fra Høybråtenveien til Østre Aker vei. k o m m u n e 10

11 - Jernbaneundergang ved Haneborgveien skal bygges ut for toveistrafikk før igangsettingstillatelse blir gitt i planområdet. - Samtidig med utbyggingen av Lørenskogveien til 4-feltsvei skal det anlegges gang- og sykkelvei langs veien og naturlig henge sammen med eksisterende gang- og sykkelveinett. Kommunedelplan for Handelsvirksomhet, service og senterstruktur i Lørenskog skal danne grunnlaget for en bevisst politikk hvor ulike handels- og servicevirksomheter kan og bør lokaliseres. Kommunedelplan for klima og energi Lørenskog kommune har som hovedmål å redusere energiforbruk og klimagassutslipp i tråd med nasjonale, regionale og kommunale mål og føringer. Som overordnet mål skal energibruken og det direkte utslippet av klimagasser i Lørenskog kommune reduseres med minimum 10% i høringsperioden. Kommunedelplanen fastsetter et handlingsprogram innenfor områdene Energi i bygg og anlegg Bioenergi Transport Forbruk og avfall Landbruk Lørenskog kommune som bedrift Informasjons- og holdningsskapende arbeid overfor innbyggerne Private virksomheter Klimatilpasninger Klimarapportering Kommunedelplan for bevaring og forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Lørenskog kommune vedtatt (under revisjon). Planen er utarbeidet som et vurderingsgrunnlag i arbeidet med å ta vare på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i kommunen. Kommunen har et mål om å bevare markerte landskapstrekk, kulturmark og kulturminner som viktige elementer for opplevelse og kunnskapsspredning. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv definerer visjoner, satsningsområder, målsettinger og prioriterte tiltak knyttet til idrett og folkehelse. Planen gir en oversikt over idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg i kommunen, og den angir vedlikeholdsbehov og en prioritering av tiltak gjennom en tiltaksplan. Om ishaller/skøytehaller står det at Lørenskog ishockeyklubb ønsker seg en ekstra isflate og at Skøytealliansen vil bygge skøytehall. Tiltakene er imidlertid oppført på lista over uprioriterte tiltak. Planen angir at gjeldende tomt på Skårerødegården er avsatt til en ishall dersom Lørenskog kommune blir medarrangør til Ol i k o m m u n e 11

12 Kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning Vassdragsforvaltningen angir en vernesone langs Djupdalsbekken. Denne vernesonen strekker seg inn i vestre del av planområdet. 2.3 Reguleringsplan Planområdet har tidligere vært omfattet av kommunedelplan for Ødegården, uten noen nærmere detaljregulering. Se beskrivelse av kommunedelplanens arealbruk og føringer i punkt 2.2. I nylig vedtatt kommuneplan er planområdet imidlertid båndlagt i påvente av detaljreguleringsplanen som skal utarbeides gjennom foreliggende planarbeid. Planstatus tilliggende områder De nærmest tilliggende områdene er også omfattet av kommunedelplan for Ødegården og avsatt til en blanding av bolig- og næringsutvikling. Mot øst er bolig det dominerende formål. Her er det vedtatt detaljreguleringsplaner for flere felter, og disse er nå under utbygging. Gårdsanlegget nord for planområdet er regulert til hensynssone kulturmiljø. Andre føringer Høyspentledningene i området er omfattet av en faresone som berører planområdets vestre del, i hovedsak felt P1 som angir parkering. Videre berøres planområdets vestre del av vernesonen langs Djupedalsbekken. I kommunedelplanen er vernesonen angitt som restriksjonsområde som angir et byggeforbud langs vassdraget. Pågående planarbeid Tilgrensende planområdets i nord, delvis innenfor Marka, men hovedsakelig innenfor område regulert til bygninger med særskilt allmennyttig formål, pågår det planarbeid for oppføring av innendørs skianlegg samt hotell, ulike former for næring (konferansesenter, forretning, bevertning) og allmennyttig formål (skole). Gjeldende planarbeid vil i det videre arbeid koordineres og ses i sammenheng med Vinterpark-prosjektet. Selvaag og Vindveggen Arkitekter står bak planforslaget for Vinterparken. 3 Organisering og roller Forslagsstiller er Lørenskog kommune. Civitas AS er engasjert som konsulent for planprogram, konsekvensutredning og detaljregulering. Arkitekt er Sletvold arkitekter. Underkonsulenter for de ulike delutredningene til konsekvensutredningene er ennå ikke avklart. Lørenskog kommune er planmyndighet. k o m m u n e 12

13 4 Beskrivelse av planområdet 4.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet på ca. 23 daa ligger på Ødegården i Lørenskog kommune, rett nordøst for Lørenskog stasjon og i umiddelbar nærhet til hovedveinettet med Rv 163 og E6. Avstanden til Oslo sentrum er 14 km. Groruddalen ligger over kommunegrensa som går rett vest for planområdet. Rv 163/Lørenskogvegen strekker seg langs planområdet i vest, og blir til Østre Aker veg når den krysser Oslos grense. E6 kommer inn fra sørvest og går forbi planområdet i nordøstlig retning. I sørenden av planområdet mot jernbanetraséen ligger en eneboligtomt med adresse Haneborgveien 2a. Bebyggelsen forutsettes revet ved gjennomføring av plaforslaget. På tilgrensende tomt i vest ligger møbelvarehuset Skeidar innenfor kommuneplanens felt N5. Mot nord ligger et gårdstunet til gården Skårerødegården med bebyggelse regulert til bevaring kulturmiljø. I bakkant av gårdstunet mot nordøst ligger marka. Øst for planområdet, på det som tidligere har vært jordbruksland, bygges det nå ut boliger i henhold til kommunedelplanen for Ødegården. Kart med eiendomsgrenser og gårds- og bruksnummer Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS 4.2 Eierforhold Planområdet berører 5 eiendommer: Del av en større eiendom med gnr. 106/bnr.196 k o m m u n e 13

14 Eneboligtomt med gnr.106/bnr.51. Mindre deler av tilleggende eiendommer: gnr.106/bnr.181, 150/9, 106/181 Lørenskog kommune har kjøpt søndre halvdel av planområdet (opprinnelig for å sikre tomt til OL-ishall). Hjemmel til dette arealet vil bli overført til kommunen i annet halvår Selvaag eier den nordre halvdelen av planområdet. Kommunen hadde opsjon på kjøp av nordre del av planområdet dersom det ble vedtatt OL til Oslo. Når OL ikke lenger er aktuelt, er det usikkert og kommunen kjøper nordre del eller om Selvaag forblir eier av dette arealet. Planområdets omland innenfor 30 min. kjøretur. Kilde: Lørenskog kommune 4.3 Landskap, topografi, vegetasjon, vassdrag Landskap Som underlag til kommunedelplanen for Skårerødegården ble det gjort en overordnet landskapsanalyse av Spor Arkitekter AS (mai 2006). Selv om enkelte forhold har endret seg siden landskapsanalysen ble utarbeidet, er de overordnede vurderingene fortsatt gyldige. Landskapsanalysen definerer planområdet som del av et større landskapsrom avgrenset av bryn, skrenter og lavere terrengformer. Følgende avgrensende elementer identifiseres: Skrenten øst for tunet på Skårerødegård k o m m u n e 14

15 Lia opp mot Luhrtoppen Skrentene vest for Lørenskogveien Skråningen mot Coca-cola i sør (Postens anlegg har endret dette) Videre pekes det på at området ved Lørenskog stasjon representerer et møte mellom flere landskapsdrag: nord-sørdraget langs Lørenskogveien og Djupdalen øst-vestdraget som følger jernbanen og vassdraget mot øst Figur 1 Avgrensninger og hovedretninger i landskapet (Kilde: Spor Arkitekter AS, KU Landskap KDP Skårerødegård) Topografi Planområdets vestre del er relativt flatt. Planområdet stiger mot Ødegårds vei i øst. Dette området er berørt av sprengningsarbeider i forbindelse med etablering av rigg- og anleggsområde for boligbyggingen på tilgrensende B-felt øst for Ødegårds vei. Vegetasjon Planområdet består av tidligere jordbruksland, og det inneholder ingen eksisterende vegetasjon av betydning. Vassdrag Et bekkedrag, Djupdalsbekken, strekker seg gjennom den vestlige delen av planområdet i nord-sørgående retning. Djupedalsbekken går i kulvert under E6. I henhold til kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning er bekken klassifisert i forvaltningsklasse 3. Dette k o m m u n e 15

16 angir at hovedtrekk i landskapet skal vernes og at områdets landbrukstilknytning skal vektlegges. Ortofoto med påtegning av veger og vassdrag. Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS Biologisk mangfold Konsekvensutredning om naturmiljø for Skårerødegården (Siste sjanserapport 2006) har ikke gjort konkrete funn av viktige naturtyper innenfor planområdet. Det ble gjort registreringer langs Djupedalsbekken som går gjennom planområdet, men funnene ligger nord for selve planområdet. Befaringer til planområdet har avdekket av bekken har liten vannføring og stedvis er svært stillestående og forsøplet. Det er også nylig foretatt hogst av kantvegetasjon langs bekken. k o m m u n e 16

17 Kart over vassdrag og vernesone. Målestokk 1:2500 Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS 4.4 Eksisterende bebyggelse og bruk av området I sørenden av planområdet mot jernbanetraséen ligger en eneboligtomt i Haneborgveien 2a. Foruten denne er det ingen bebyggelse innenfor planområdet. Planområdet har i hovedsak vært dyrket mark tilhørende gårdsbruket Skårerødegården, som ligger rett nord for planområdet. I dag bærer tomta preg av anleggsvirksomheten knyttet til boligbyggingen på tilgrensende B-felt i øst. 4.5 Trafikkforhold Lørenskog stasjon ligger i umiddelbar nærhet sør for planområdet. For øvrig ligger planområdet tett på det overordnede veinettet med riksveg 163 (Lørenskogvegen/Østre Aker veg) og E6 som går forbi rett vest for planområdet. I dag er det noen avviklingsproblemer på det lokale veinettet i rushtrafikken. I morgenrushet er det noe avviklingsproblemer i k o m m u n e 17

18 rundkjøringen ved Høybråtenveien for Lørenskogveien mot Oslo (Østre Aker vei). I ettermiddagsrushet er det tilsvarende avviklingsproblemer langs etter Lørenskogveien fra Oslo (Østre Aker vei). Kort avstand til Lørenskog stasjon og nærheten til riksvegnettet gjør at forholdene ligger til rette for at de fleste tilreisende kan ankomme området kollektivt, enten med tog eller buss. Adkomster til planområdet Planområdet har hovedadkomst via krysset ved møbelbutikken Skeidar. Derfra er det opparbeidet en ny kjøreveg i forbindelse med boligbyggingen øst for planområdet. Denne vegen går i samme trasé som regulert adkomstveg i kommunedelplanen. Forutsetningene som lå til grunn for trafikkdimensjoneringen til kdpområdet Skårerødegården er endret siden planen ble vedtatt, da adkomsten til Haneborgveien nord for jernbaneundergangen forutsatte en utvidelse av jernbaneundergangen slik at det ble ett kjørefelt i hver retning. Det synes ikke som om jernbaneundergangen vil bli utvidet i nær fremtid, noe som vil føre til en merbelastning på adkomsten via krysset ved Living. I kdp-vurderingene ble det forutsatt en fordeling av trafikken med 60 % til adkomsten ved Haneborgveien og 40 % til adkomsten ved Living. Andelen som vil benytte adkomsten ved Living vil bli høyere enn antatt. Det må utredes hvordan veksten i det samlede trafikkvolumet på den nordre adkomsten, og om det kan gjøres tiltak som for å bedre vegforholdene internt i området. Vegkart med adkomster Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS k o m m u n e 18

19 4.6 Miljøforhold Miljø- og bærekraftambisjoner Hvilke miljø- og bærekraftambisjoner som skal legges til grunn for tiltaket, må avklares i det videre planarbeidet og i dialog med Lørenskog kommune. Støy Planområdet er støyutsatt fra biltrafikk, og ligger delvis i rød og gul støysone, jf. støyberegning langs hovedveinettet. Alle nye byggetiltak skal behandles iht. støyforskriften (T-1442/12). Støyforhold må videre beregnes for tilgrensede områder som påvirkes av tiltaket. Støykart Kilde: Statens vegvesen/sletvold Arkitekter AS Luftforurensning Planområdet ligger tett opptil trafikkerte veier og er utsatt for luftforurensning. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen for Skårerødegården, gjorde Sweco Grøner (2006) en utredning av luftkvaliteten som konkluderte med at nasjonale mål for luftforurensning ikke vil overskrides ved Skårerødegården. Høyspent En høyspenttrasé strekker seg gjennom området i nord-sørgående retning. Denne består av to 300 kilovolts høyspentlinjer/overføringslinjer k o m m u n e 19

20 (Statnett) og en 47 kilovolt høyspentlinje (Hafslund nett) helt i kanten av Skjettenåsen ned mot E6 (Djupdalen). I KDPen er det lagt til grunn at næringsbygg ikke vil bli etablert nærmere enn ca. 40 m fra nærmeste høyspenningsledning. Som del av kommuneplanarbeidet ble det foretatt en analyse av magnetfeltene knyttet til kraftledningene gjennom området. Analysen ble foretatt av E-CO Tech as på vegne av Selvaagbygg. Analysen redegjør blant annet for krav til avstandssoner som regulerer arealbruk og avstander til bygninger: Byggeforbudsbeltet strekker seg 10 m horisontalt fra ytterste faseline, tilsvarende 19 m horisontalt fra linjenes midtlinjer. Kart over høyspenttrasé gjennom planområdet. Kilde: GisLine Webinnsyn/Sletvold Arkitekter AS Det må i det videre planarbeidet vurderes hvilke restriksjoner høyspenttraséen pålegger området. I tillegg til eksisterende lovpålagte krav, må det vurderes å legge til grunn føringer for bygging av næringsbygg hvor en tar hensyn til de nyeste anbefalinger vedrørende avstander til kraftledninger på grunn av magnetfelter fra ledningene. k o m m u n e 20

21 Det videre planarbeidet vil avdekke om disse føringene er gyldige også med hensyn til plasseringen av foreslått bebyggelse innenfor området. Energibruk Energi kan tilføres fra strømnettet og fra fjernvarmeanlegg i Lørenskog. Tiltaket ligger i konsesjonsområdet til BioVarme Akershus AS for fjernvarme i Lørenskog. Eventuell tilknytningsplikt for tiltaket vil avklares i det videre reguleringsarbeidet. Som del av planarbeidet må det vurderes om det er hensiktsmessig å etablere et eget energianlegg i tilknytning til tiltaket, eller et anlegg som kan produsere både kjøling og varme for både ishallen og Vinterparkanlegget på nabotomta. Videre må det vurderes om bygget er egnet for egen energiproduksjon gjennom etablering av solcellepaneler og solfangere. Grunnforurensning Store deler av planområdet har vært jordbruksområde, og det vurderes som lite sannsynlig at det er forurensede masser i grunnen. Grunnforhold ROS-analyse utført av Sweco Grøner AS i forbindelse med kommunedelplanarbeidet for Skårerødegården peker på at løsmassene i jordbruksområdene ned mot jernbanen i hovedtrekk består av marin leire med varierende mektighet. Det antas at øvre lag (2-3m) består av relativt fast leire (tørrskorpeleire), men at mer sensitive lag kan forekomme. Avhengig av bygningers type og plassering vil grunnundersøkelser lokalt være påkrevet i enkelte områder i den videre planlegging og prosjektering. Flomfare Området omkring rundkjøringa Høybråtenveien/Lørenskogveien og jernbaneundergangen sør for Lørenskogveien ligger lavt og er flomutsatt i dag. Det er i dette området Ellingsrudelva, Stovnerbekken og Djupdalsbekken møtes. Oversvømmelser inntreffer flere ganger i året og skaper trafikkproblemer. Utslipp Vi har ingen kunnskaper om utslipp som berører planområdet på noen måte. 5 Beskrivelse av tiltaket Det bes om innspill på skisseprosjektets programmeringen og innhold, som det redegjøres for nedenfor. Detaljene i skisseprosjektet vil bli et tema i det videre, og er foreløpig ikke tatt stilling til av kommunen. Skisseprosjektet som ligger til grunn for planforslaget består av et integrert anlegg med ishockeyhall med plass til 2000 tilskuere/ eventuelt en flerbrukshall, samt en miks av idrett, kontor, forretning, tjenesteyting, bevertning og bolig. k o m m u n e 21

22 Ishockeyhallen skal benyttes til kamper på elitenivå og må tilpasses de krav som stilles til et slikt anlegg. Den må gi plass til tilleggsfunksjoner som garderober, lager, bevertningsarealer, tilleggsarealer for publikum og presse samt eventuelle andre arealer som naturlig tilhører funksjonen. For arenaer som skal benyttes til kamper på eliteserienivå, stilles det krav om en ekstra isflate/treningsflate. Det innpasses derfor plass til en mindre isflate i tilknytning til anlegget. I tillegg er det vist muligheter for andre idrettsaktiviteter som bowling og curling, samt et større mulitifunksjonsareal for kultur, service, idrett, forretning, bevertning m.m i søndre del av bygget. Ishockeyhallen plasseres sentralt i den nye bebyggelsens underetasje/sokkeletasje, med tilhørende funksjoner plassert i randsonene. BRA = 8000 m2. Dersom det ikke er mulig å realisere en ny ishockeyhall, kan arealet i stedet benyttes til en flerbrukshall. Det er et stort behov for en flerbrukshall i området. Den mindre isflaten samt curlig og bowling er foreslått plassert i søndre del av bebyggelsen, i samme etasje som ishockeyhallen. Anslått BRA = 3000m2. I etasjen over (plan 1) legges det opp til et multifunksjonsareal der det kan innpasses andre funksjoner, som kultur, forretning og bevertning. Anslått BRA = m2 Kontorer foreslås i bebyggelsens vestre fløy, som er på 4 etasjer. Anslått BRA = 4200 m2. Boliger foreslås i bebyggelsens østre fløy mot Ødegårds vei. Høydene skråner fra 8 etasjer i sør til 4 etasjer mot det bevaringsverdige gårdsanlegget i nord. Dette gir omtrent m2 BRA. Antall boliger vil avhenge av programmering/leilighetsfordeling, men det er angitt en mulighet for omtrent 125 boliger. Boligenes uteareal er foreslått på boligfløyens tak og på ishallens tak. Næringsfløyen i vest vil fungere som en støyskjerm og vil dempe trafikkstøyen fra Lørenskogvegen og E6. Om dette er gir utearealer som er tilstrekkelig sikret mot støy, må belyses i konsekvensutredningen. Forretning og annen tjenesteytende virksomhet foreslås i hovedsak i første etasje av østre fløy, slik at denne aktiviteten bygger opp under den nye «sentrumsgaten». Anslått BRA = 2400 m2. Bilatkomst til planområdet skjer i dag via krysset ved Skeidar i nordvestre del av planområdet. Ny adkomstveg er opparbeidet i samme trasé som regulert veg forbi planområdet. Hovedinngangen til ishockeyhallen foreslås i planområdets nordøstre hjørne, mot det bevaringsverdige gårdsanlegget. Gående fra buss- og togstasjonen vil trolig ankomme området fra jernbaneundergangen i sør og via den nye senterveien som er anlagt rett øst for planområdet. Jernbaneundergangen i sør er i dag stengt for biltrafikk, da den er for smal for møtende trafikk. I kommunedelplanen for Ødegården er det knyttet et rekkefølgekrav til utvidelse av undergangen under jernbanene slik at denne også kan benyttes til biladkomst. For boligutbyggingen på Ødegården er det hittil gitt k o m m u n e 22

23 dispensasjon for en utvidelse av jernbaneundergangen. Det videre planarbeidet må avklare om kommunen vil stille krav om at jernbaneundergangen skal utvides som del av dette prosjektet. Dersom det stilles krav om utvidelse, må det også dimensjoneres for tilstrekkelig plass for gående, da dette vil være den naturlige adkomsten til området for gående. Parkering: Det er foreløpig ikke avklart hva slags behov det vil være for parkeringsplasser (for buss, bil og sykkel). Antallet må avklares i det videre planarbeidet, og med utgangspunkt i parkeringsnormen i kommuneplanen Besøksparkering foreslås lagt i vestre del av planområdet, mellom ny bebyggelse og Djupedalsbekken. Illustrasjonsprosjektet viser mulighet for plass til inntil 320 plasser i parkeringskjeller og 140 parkeringsplasser på terreng innenfor felt for parkeringsformål, P1, i kommunedelplanen. På grunn av den sentrale beliggenheten ved togstasjonen, vil det trolig ikke være nødvendig å etablere så mange parkeringsplasser i planområdet. Øvrige utearealer: Skisseprosjektet foreslår at utgravde masser fra planområdets østre del gjenbrukes for opparbeidelse av terreng som buffer mellom parkeringsplassen i øst og Djupedalsbekken. Området rundt bekken kan med fordel oppgraderes og foredles, selvfølgelig under forutsetning av at dette ikke kommer i konflikt med eventuelle naturverdier knyttet til biologisk mangfold eller landskap. Overvannsproblematikken foreslås løst ved etablering av terskler for fordrøyning i etapper langs bekkedraget. I tilknytning til anleggets hovedadkomst foreslås det opparbeidelse av et hyggelig plassrom. Flytting av togstasjonen: Illustrasjonsprosjektet legger opp til en mulighet der togstasjonen flyttes til sørsiden av planområdet og bygges sammen med det nye prosjektet. Det vil kunne etableres direkte adkomst fra perrongen til det store multifunksjonsarealet i plan 1 i søndre del av bygget. Stasjonen er i den konseptuelle sammenheng vist som et «inn-fill anlegg» med direkte tilknytning til aktivitetsarealer som ishall, bowling, curling, parkeringsarealer i underetasjen, samt forretninger, kultur, kafeer og annen service i etasjene over. Boligene vil da også ha direkte innendørs adkomst til togstasjonen. Eventuell jernbane vil ligge på nivå med adkomst for publikum til ishallen. Dette er imidlertid kun en mulighet og ikke en forutsetning for prosjektet. Dette forutsetter en egen reguleringsplan og vil mest sannsynlig være en mulighet på et senere tidspunkt. Boliger Kontor Ishall m.m. Arealoversikt BRA m m m2 k o m m u n e 23

24 Diverse idrettsaktiviteter (liten isbane, curling, bowling e.l.) Åpent multifunsjonsareal i sør med mulighet for innpassing av div. utadrettet virksomhet Forretning og service i østre fløy Diverse areal Parkeringsgarasje Lager, boder og teknisk Sum 3000 m m m m m m m2 Illustrasjonsprosjektet sett fra sørvest. Illustrasjon: Sletvold Arkitekter/Arkitektpartner k o m m u n e 24

25 Illustrasjonsprosjektet sett fra sørøst. Illustrasjon: Sletvold Arkitekter/Arkitektpartner Illustrasjonsprosjektet sett fra sørøst. Illustrasjon: Sletvold Arkitekter/Arkitektpartner k o m m u n e 25

26 Illustrasjonsprosjektet sett fra motorveien i vest. Illustrasjon: Sltervold Arkitekter/Arkitektpartner Snitt A-A: Tverrsnitt gjennom bebyggelsen sett fra sør. Illustrasjon: Sletvold Arkitekter/Arkitektpartner Snitt B-B:Langsnitt gjennom bebyggelsen sett fra vest. Illustrasjon: Sletvold Arkitekter/Arkitektpartner k o m m u n e 26

27 Plan 0: Underetasje/sokkeletasje - isflaten. Illustrasjon: Sletvold Arkitekter/Arkitektpartner k o m m u n e 27

28 Plan 1. Multifunksjonsareal, butikker, utadrettet virksomhet. Åpent ned til isflate på underliggende plan. Illustrasjon: Sletvold Arkitekter/Arkitektpartner k o m m u n e 28

29 6 Vurdering av virkninger og behov for utredninger Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av og når det fattes vedtak om planen. Aktuelle utredningstemaer er derfor de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Planforslaget Det skal utarbeides en detaljreguleringsplan som muliggjør realiseringen av boliger, kontor, forretning, bevertning, idrett og andre utadrettete formål. Dersom det ikke lar seg realisere å etablere en ishockeyhall som del av prosjektet, vil det i stedet kunne etableres en flerbrukshall. Konsekvensutredningen skal utrede planforslaget i et situasjon med en utvikling i tråd med Selvaag/Vindveggens forslag om Vinterpark på tilliggende eiendom i nord, og for øvrig en utvikling i tråd med KDPen for Ødegården på de andre nabotomtene. 0-alternativet En utvikling i henhold til planforslaget skal sammenliknes med en utvikling i henhold til 0-alternativet. 0-alternativet defineres som forventet utvikling dersom planområdet bygges ut i tråd med føringene i kommunedelplanen for Ødegården. I det følgende gjennomgås antatte problemstillinger med sikte på å avklare behov for utredning av de ulike temaene. 6.2 Overordnede planer og føringer Planforslaget skal utredes opp mot de overordnede planer og føringer som er omtalt i planprogrammets kapittel 2. En vurdering av planforslaget opp mot de intensjoner nedfelt i kommunens arealstrategi (kommuneplan ) og kommunedelplan for Ødegården er spesielt sentral. 6.3 Bebyggelsesstruktur, arkitektur og utforming Det er et ønske at ny bebyggelse skal ha høy arkitektonisk kvalitet både på bebyggelse og utomhusarealer. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan krav til estetikk og hensynet til nabobebyggelsen skal sikres gjennom utforming av plankart og reguleringsbestemmelser, og hvordan kravene tenkes ivaretatt i prosjektet. 6.4 Landskap og fjernvirkning Bebyggelsesmønster, nær- og fjernvirkning skal belyses gjennom 3Dillustrasjoner, illustrasjonsplan, oppriss og snitt gjennom bebyggelsen. k o m m u n e 29

30 6.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke bevaringsverdig bebyggelse innenfor området, men gårdstunet Skårerødegården, som er regulert til bevaring, ligger på naboeiendommen i nordøst. Konsekvensutredningen skal redegjøre for prosjektets virkninger for gårdstunet og bruken og opplevelsen av dette. Det kan ikke utelukkes at det kan påtreffes arkeologiske funn og det skal utføres registrering av automatisk fredede kulturminner før vedtak av reguleringsplanen. 6.6 Trafikk Konsekvensutredningen skal redegjøre for løsningen med hensyn til atkomstforhold, parkeringsdekning, tilkomst for brann-, rednings- og servicetrafikk. Det skal redegjøres for dagens trafikk og trafikkavvikling på tilliggende veier. Videre skal det redegjøres for trafikkgenerering som følge av forslaget, og om det vil kunne oppstå kapasitetsproblemer i veinettet. Lørenskog Vinterpark må inkluderes i trafikkanalysen. Det er et mål at området skal tilrettelegges for fotgjengere og syklister. KU skal redegjøre for dette. Det skal redegjøres for kollektivtilgjengelighet til området fra aktuelle holdeplasser. Utredningen må drøfte spesielt hva som er et realistisk anslag ved beregning av kollektivbruk til en ishockeyhall, som er en idrett hvor man må bære med seg mye og tungt utstyr. Konsekvensutredningen skal redegjøre for trafikksikkerhet. 6.7 Miljøforhold Energibruk/bærekraft: Det skal redegjøres for energibruk / behov for planlagt tiltak. Støy: Det antas at foreslåtte bebyggelse vil bidra til å danne en buffer mot støykilden fra E6 og Østre Aker vei / Lørenskogveien og dermed bedre forholdene for ny boligbebyggelse øst for planområdet. Næringsfløyen i skissert prosjekt vil fungere som en støyskjerm mot foreslåtte boliger. Konsekvensutredningen skal utrede støyforholdene for foreslåtte boliger med utearealer. Konsekvensutredningen må videre dokumentere at tiltaket ikke medfører økt støybelastning for nærmiljøet. Luftforurensning: Det er i dag ingen utslippskilder innenfor planområdet, og ny utvikling innebærer heller ikke utslipp til luft, annet enn fra trafikk. Med utgangspunkt i trafikkutredningen skal KU redegjøre for luftforholdene langs veinettet etter gjennomføring av planen. Grunnforhold: Konsekvensutredningen skal redegjøre for grunnforhold, herunder geotekniske forhold og forekomsten av kvikkleire, samt muligheten for forurenset grunn. Områdestabiliteten må vurderes både i anleggsperioden og for permanent situasjon. k o m m u n e 30

31 Lokalklima og sol-/skyggeforhold: I konsekvensutredningen skal det redegjøres for lokalklimaet i området, og om den nye bebyggelsen vil kunne få innvirkning på dette. Disponering av høyder på tomten kan ha betydning for solforholdene på tilstøtende områder. Ved sol-/skyggediagram skal KU redegjøre for hvordan solforholdene blir etter utbygging, både internt i området og for nabo-områdene. Flom og overvannshåndtering: Djupedalsbekken renner gjennom østre del av planområdet, og virkningen av planlagte inngrep i eller i nærheten av vassdrag i utbyggingsområdet er avhengig av den videre planleggingen. Mulige negative konsekvenser for Djupdalsbekken som økt forurensing og flomproblematikk må utredes og vurderes. På samme måte er planens innvirkning på overvannssituasjonen i området avhengig av den videre planleggingen. Negative virkninger som økt forurensning og økte flomproblemer kan oppstå ved valg av feil løsninger. En god lokal overvannshåndtering er viktig for å oppnå best mulig vannkvalitet og minsket fare for flom. Det videre planarbeidet må belyse hva slags virkninger planen vil få og om det er behov for særskilte tiltak knyttet til flom og overvannshåndtering. Høyspent/kraftledninger: Det går en høyspenttrasé gjennom planområdet, og denne avgir stråling. I kommunedelplanen er det regulert en faresone i en viss bredde over planområdet. Konsekvensutredningen må redegjøre for byggeavstand til kraftledningene, samt angi hva slags aktiviteter som eventuelt kan tillates innenfor regulert faresone. Det må spesielt vurderes om parkering på terreng kan tillates. 6.8 Naturmangfold Konsekvenser for naturmangfoldet, herunder for eventuelle truede og nær truede arter og naturtyper eller verdifulle naturtyper som berøres av tiltaket, må utredes og vurderes i tråd med naturmangfoldloven 8-12, jf. 7. Det må også tas hensyn til naturmangfoldet under anleggsperioden. 6.9 Friluftsliv Tiltaket må utredes i forhold til konsekvenser for øvrig idrett, friluftsliv og naturopplevelse i området. Det må legges vekt på å sikre forbindelser inn i marka og mellom markaområdene på begge sider av E6. Alle inngrep bør skje med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering. Videreføring av nord-sør forbindelse via kulvert ved Skeidar er spesielt viktig Sosiale og økonomiske virkninger Det skal redegjøres for konsekvenser og virkninger for barn og unge generelt, samt med vekt på barneidrett og idrett for øvrig. En idrettshall er et allmennyttig formål med forutsatt tilgjengelighet for alle. Dette gir økte forventninger om at funksjonelle og gode løsninger som gir tilgjengelighet for alle. Det må settes særskilt fokus på universell utforming i planarbeidet og konsekvensutredningen. k o m m u n e 31

32 Det skal redegjøres for behov for teknisk infrastruktur og økonomiske konsekvenser for kommunen. Eventuelle interessemotsetninger må belyses Risiko- og sårbarhet I forbindelse med planarbeidet skal det også gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne skal redegjøre for om og hvordan risikobildet kan endres ved utvikling i henhold til planforslaget. ROS-analysen skal omhandle: Naturgitte forhold Infrastruktur Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet 6.12 Konsekvenser i anleggsperioden Planarbeidet må belyse og redegjøre for etappevis utbygging og konsekvenser for omgivelsene i anleggsperioden. Behov for eventuelle riggarealer må framkomme i planforslaget Oppsummering av utredningstema På bakgrunn av diskusjon av problemstillingene og med utgangspunkt i forskrift for konsekvensutredning foreslås følgende program for utredninger i tilknytning til planarbeidet: Redegjørelse for tiltaket Planforslaget skal beskrives med hensyn på bruk og utforming og beskrivelsen skal inneholde: Begrunnelse for forslaget, herunder redegjørelse for følgene av ikke å gjennomføre tiltaket Innhold i og formål med forslaget. Tidsplaner for gjennomføring Redegjørelse for hvilke offentlige og private tiltak som er nødvendig for gjennomføring. Forholdet til overordnete planer og mål Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan planforslaget forholder seg til nasjonale og kommunale overordnete planer og mål som gjengitt i kapittel 2. Konsekvenser for miljø og samfunn Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som endringene i forhold til gjeldende plan kan medføre for miljø og samfunn. For relevante tema skal konsekvensene sammenlignes med 0-alternativet. Tabellen nedenfor gir en sammenfatning av kapittel 6. Tema som det skal redegjøres for i konsekvensutredningen er summert opp i kolonnen til k o m m u n e 32

33 Hovedtema Byutvikling og landskap høyre. For de tema som krever en særskilt utredning, er det under «Metode» oppført at tema skal redegjøres for. For tema som ikke krever en selvstendig utredning, men som skal beskrives og begrunnes, er dette angitt. Undertema Bebyggelsesstruktur, arkitektur, utforming Landskap, fjernvirkning Antatte problemstillinger Utforming av ny bebyggelse må gis en god arkitektonisk utforming og tilpasses nærområdet. Vil den nye bebyggelsen endre landskapsbildet? Metode Beskrive og begrunne løsningen. Illustrere virkningene av bebyggelsen, både i nær- og fjernvirkning fra ulike standpunkter. Illustrere hvordan det nye anlegget vil innpasses i landskapet. Kulturminner Er det noe å ta hensyn til? Vurdere behov for arkeologisk registrering. Naturmiljø og biologisk mangfold Utbyggingen må ta hensyn til verneverdig natur og biologisk mangfold. Redegjøre for hvordan forslaget tar hensyn til dette. Vurdere forslaget i henhold til naturmangfoldloven. Trafikk Miljøforhold Atkomst og parkering Biltrafikk Kollektivtrafikk Trafikksikkerhet Energibruk/ bærekraft Støy Luftforurensning Grunnforhold og forurenset grunn Lokalklima og sol- /skyggeforhold Vassdrag/overvann /flom Ved store arrangementer og til gitte tidspunkter i uka er det antatt stor pågang av biltrafikk Hvordan vil prosjektet medføre endret trafikkbelastning på tilliggende veier sammenlignet med 0-alternativet. Hva vil ha å si at ishockey er en idrett med mye tungt utstyr som er tungt å frakte meg seg? Redegjøre for kollektivbetjening og tilgjengelighet. Vil den gi grunnlag for økt frekvens på ruter? Vil forslaget føre til endret trafikksikkerhet? Kommunen har nedfelt mål om å redusere klimagassutslipp med 10% Området er i dag støyutsatt fra E6 og omkringliggende veinett. Hvordan vil prosjektet virke på dette. Det er pålagt å avklare luftforholdene langs tilliggende veier Avklare dagens situasjon. Er det kvikkleire i grunnen? Utforming av bebyggelsen må ikke ha uønskede virkninger for lokalklimaet. Det må avklares hvorvidt det er behov for særskilte tiltak knyttet til flomhåndtering for Djupedalsbekken, med Redegjøre for løsningen. Redegjøre for endret trafikkbelastning. Redegjøre for kapasitet på tilliggende veier og kryss/rundkjøringer. Redegjørelse Redegjørelse Redegjøre for hvordan prosjektet skal ivareta klimamål. Redegjøre for støysituasjonen for de tilliggende boligene med utgangspunkt i gjeldende retningslinjer. Redegjøres for ihht ny forskrift Redegjøre for grunnforhold og områdestabilitet samt forurensning i grunnen. Ivaretakelse av sikkerhet i anleggsfasen og permanent. Redegjøre for virkninger på lokalklimaet Redegjøre for og illustrere sol-/ skyggeforhold Redegjørelse for flomfare og faren for forurensning som følge av flom. k o m m u n e 33