Norges Parkinsonforbund. Rettigheter ved parkinson 2007

Transkript

1 Norges Parkinsonforbund Rettigheter ved parkinson 2007

2 Rettigheter ved parkinson er utgitt av Norges Parkinsonforbund Skrevet av: Atle Larsen, juridisk rådgiver på FFO`s Rettighetssenter og Pasientombud i LHL Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Design: Commando Group Foto: Side 4: matsuyuki Side 10: fortes Side 16: intvgene Side 23: Tim B Side 31: Junn Paasche-Aasen Side 36: Aliento Más Allá Side 42: gari.baldi Side 47: aslakr creativecommons.org Dikt side 52: Per Martin Linnebo Produksjon: Los Grafisk AS Opplag: 2000, desember 2007

3 Innhold Forord 5 Slik er de offentlige tjenestene organisert 6 Staten 6 Folketrygden 6 Fylkeskommunen og fylkesmannen 7 Kommunen 7 Individuell plan 8 Helsetjenester 9 Helsetjenester i kommunen 9 Sykehjem 9 Spesialisthelsetjenesten 11 Spesielt om rehabilitering 11 Behandlingsreise til utlandet 13 Pasientrettighetsloven 13 Fritt sykehusvalg 14 Lege 14 Fysioterapi 15 Psykolog 15 Logoped 16 Tannbehandling 17 Egenandeler 19 Frikort 19 Egenandeler på medisiner 19 Egenandel på reise til undersøkelse og behandling 20 Kommunens mulighet til å kreve egenbetaling for helse- og sosialtjenester 21 Egenandel på sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjenester 22 Egenbetaling i spesialisthelsetjenesten 24 Økonomiske ytelser i forbindelse med pleie og tilsyn 25 Hjelpestønad 25 Omsorgslønn 25 Pensjonspoeng for omsorgsarbeid 26 Hjemmehjelp 26 Avlastning 27 Dekning av utgifter 27 Grunnstønad 27 Ordninger som kan bidra til en bedre livsutfoldelse 29 Brukerstyrt personlig assistent 29 Ledsagerbevis 29 Støttekontakt 30 Transport 30 Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) 30 «Trygdebil» 31 Stønad til tilpasning av bil 32 Honnørrabatt 32 Parkeringstillatelse for forflytningshemmede 33 Førerkort og helsekrav 34 Bolig 37 Hjelpemidler 38 Skattefradrag 39 Særfradrag på grunn av uførhet 39 Fordeling av særfradraget mellom ektefeller 39 Særfradrag når uførepensjon innvilges med tilbakevirkende kraft 40 Skattefradrag for store sykdomsutgifter. 40 Saksbehandlingsregler 41 Søke eller klage 44 Skrive søknad 44 Klage 44 Å skrive klage 45 Trygderettigheter i utlandet 46 Helsetjenester ved kortere opphold i utlandet 46 Stikkordregister 48 LENKER 49 Om forbundet 50

4 4 Rettigheter ved parkinson

5 Rettigheter ved parkinson Forord 5 Forord Parkinsonisme er en samlebetegnelse på en rekke kroniske og nevrologiske sykdommer som ligner på hverandre. Parkinsons sykdom er den vanligste av disse sykdommene, men det er i praksis vanskelig å skille de ulike. I denne brosjyren bruker vi derfor samlebetegnelsen parkinsonisme. Brosjyren retter seg både mot deg som har parkinsonisme selv og deg som er pårørende. Brosjyren er laget for å vise vei inn i et system som kan være vanskelig å finne frem i. Temaer og rettigheter som belyses er basert på våre erfaringer og henvendelser til forbundet. Parkinsonisme gir ulike symptomer, og dermed også ulike behov for hjelp. Dette gjør også at hvilke ordninger man har krav på vil variere. Parkinsonisme og arbeidsliv er ikke tatt med i denne brosjyren. Inntil det kommer en egen brosjyre kan man lese om arbeidsliv og parkinsonisme på våre hjemmesider. Vi har valgt å oppgi ulike økonomiske satser for å gi et mer nøyaktig bilde av hva man kan forvente. En del av disse reguleres årlig og du må derfor ta i betraktning at denne utgaven ble trykket i august Brosjyren er skrevet i samarbeid med Atle Larsen, juridisk rådgiver på FFO`s Rettighetssenter og Pasientombud i LHL. Vi håper brosjyren kan hjelpe deg med å finne veien. Med vennlig hilsen Norges Parkinsonforbund

6 6 Rettigheter ved parkinson Slik er de offentlige tjenestene organisert Slik er de offentlige tjenestene organisert Staten Staten har det overordnede ansvaret for at du får de tjenester og ytelser du har krav på. Dette gjøres ved å vedta lover, bevilge midler, og legge forholdende til rette for blant annet utdanning av fagfolk. Den ordningen som staten har direkte ansvar for og som betyr mest for funksjonshemmede og pårørende er folketrygden. Tips: Be om et møte med ditt lokale NAV-kontor for å få mer informasjon Folketrygden Folketrygden omfatter en rekke viktige ordninger for funksjonshemmede. Det er folketrygdloven som bestemmer hvilke ytelser du kan ha krav på. Eksempler på slike ytelser er pensjoner, dekning av utgifter til medisiner, dekning av utgifter til tannlegebehandling, økonomisk stønad ved behov for pleie og tilsyn og utlån av hjelpemidler. Folketrygdloven er en rettighetslov. Det betyr blant annet at dersom du oppfyller vilkårene for å få en ytelse, kan ikke NAV avslå med den begrunnelse at det ikke er mer penger igjen på budsjettet. Søknad om slike ytelser skal leveres NAV kontoret der du bor. NAV står for Arbeids- og velferdsetaten og er en sam-

7 Rettigheter ved parkinson Slik er de offentlige tjenestene organisert 7 menslåing av trygdeetaten, Aetat og deler av den kommunale sosialtjenesten. Selv om NAV-kontoret ligger i kommunen er dette en statlig etat. Fylkeskommunen og fylkesmannen Fylkeskommunen og fylkesmannen har viktige roller som veiledere, tilsyns- og klageorganer. Kommunen Kommunen har ansvaret for en rekke av de tjenestene som er aktuelle for funksjonshemmede. Etter sosialtjenesteloven skal kommunen ha tilbud om blant annet brukerstyrt personlig assistent, støttekontakt, omsorgslønn, hjemmehjelp og økonomisk rådgivning. Etter kommunehelsetjenesteloven skal kommunen blant annet ha tilbud om habilitering/rehabilitering og hjemmesykepleie. Kommunen har også ansvaret for å behandle søknader om kjøpslån til bolig og bostøtte. Det er kommunen som har hovedansvaret for å vurdere hvilke hjelpemidler en person med funksjonshemning har behov for. Når det gjelder ytelser etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven, har du ikke alltid krav på et optimalt tjenestetilbud. Høyesterett har slått fast at kommunen kan ta økonomiske hensyn i utformingen av tjenestetilbudet, så lenge alle helt livsviktige behov blir dekket. Kommunen bestemmer i utgangspunktet selv hvilke tjenester brukeren skal få så lenge det som tilbys faktisk oppfyller den minstestandarden du har krav på. Dette gjelder selv om kommunen etter sosialtjenesteloven skal legge stor vekt på hva brukeren selv ønsker.

8 8 Rettigheter ved parkinson Emne Individuell plan Ett av formålene med individuell plan er å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjeneste tilbud I mange tilfeller vil en person med Parkinsonisme ha behov for flere tjenester og ytelser samtidig. Det kan da være hensiktsmessig å be om å få utarbeidet en individuell plan. Formålet med individuell plan er å bedre kunne se de ulike tjenestene i sammenheng, og kvalitetssikre at du faktisk får vurdert alle aktuelle tjenester. Kravet til å få en individuell plan er at du har behov for langvarige og koordinerte tiltak. Retten til å få en individuell plan følger av pasientrettighetsloven 2-5 sosialtjenesteloven 4-3a, arbeidsog velferdsforvaltningsloven 15 og Kommunehelsetjenesteloven 6.2a. Når det gjelder individuell plan etter pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven skal du som hovedregel søke kommunen om dette. Individuell plan etter arbeids- og velferdsloven er det NAVkontoret som har ansvaret for. Dersom søknaden innvilges skal det oppnevnes en koor dinator som får hovedansvaret for utarbeidelsen av planen. Men dette skal gjøres i samarbeid med den det gjelder og/eller pårørende. Det er viktig å være oppmerksom på at en individuell plan ikke i seg selv gir rett til ytelser eller tjenester. Dette må avgjøres på vanlig måte, for eksempel ved å sette frem et krav om omsorgslønn. Poenget er at planen skal sikre at for eksempel krav om omsorgslønn faktisk blir satt frem og vurdert av kommunen.

9 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 9 Helsetjenester Helsetjenester i kommunen Kommunenes ansvar for å yte helsetjenester er regulert i kommunehelsetjenesteloven. Kommunen skal blant annet ha et tilbud om fastlegetjeneste, legevaktsordning, fysioterapi, rehabilitering, hjemmesykepleie og sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie. Kommunen har en lovpålagt plikt til å yte helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Det er kommunen som bestemmer hvilke helsetjenester som skal ytes. Dersom du har behov for hjemmesykepleie, kan kommunen isteden tilby en sykehjemsplass. Den helsehjelpen som gis, skal imidler tid være innenfor en forsvarlig minstestandard. Søker du om sykehjemsplass og kommunen på sin side tilbyr hjemmesykepleie, må det for det første være helsefaglig forsvarlig å få pleien i hjemmet og for det andre må det gis hjemmesykepleie i et slikt omfang at du kommer innenfor den forsvarlige minstestandarden. Hvor denne minstestandarden ligger, må vurderes individuelt i den enkelte sak. Sykehjem Er du ikke lenger i stand til å bo hjemme kan du søke kommunen om plass i bolig med heldøgns omsorgstjenester. Bestemmelsene om disse tjenestene står i sosialtjenesteloven og omfatter også alders- og sykehjem. Søknad skal sendes til helse- og sosialetaten i kommunen du bor. I mange kom muner er det ventetid på å få plass på et sykehjem. Kommunen er

10 10 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester

11 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 11 da nødt til prioritere mellom de som venter på plass. Men kommunen vil samtidig ha plikt til å gi et forsvarlig tilbud i hjemmet til du får en sykehjemsplass. Det vil kunne bety omfattende hjemmesykepleie, hjemmehjelp og/eller omsorgs lønn til privat omsorgsyter, for eksempel ektefelle. Spesialisthelsetjenesten Den del av helsetjenesten som kommunen ikke har ansvaret for, kalles spesialisthelsetjenesten. Den er delt inn i fire helseregioner med regionale og lokale helseforetak. Helseforetakene er de sykehusene som finnes i helseregionen. Bostedet bestemmer hvilken helseregion du tilhører og hvilket sykehus som har ansvar for å behandle deg. Helseregionene gir et tilbud om helsehjelp gjennom egne sykehus eller private som de har inngått avtale med. Et helseforetak kan ha fått et nasjonalt ansvar for en bestemt type behandling. Det gjelder for eksempel Rikshospitalet som utfører all hjerte- og lungetransplantasjon i Norge. Spesielt om rehabilitering Både kommune og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gi et tilbud om rehabilitering. I kommunehelsetjenesten vil tilbudet om rehabilitering vanligvis gis gjennom de fysio terapeutene som har avtale med kommunen. Rehabiliteringen kan bestå av individuell behandling eller gruppe behandling, som for eksempel basseng trening. Helseregionene (spesialist helsetjenesten) gir tilbud om rehabilitering gjennom egne sykehus. I tillegg har de inngått avtale med offentlige god kjente opptreningsinstitusjoner.

12 12 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester Det finnes også to helsesportssentre, Valnesfjord og Beitostølen, som gir behandlingstilbud med hovedvekt på fysikalsk medisin og rehabilitering med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel. Det finnes rehabiliteringssentre som har spesialisert seg på personer med parkinsonisme. Norges Parkinsonforbund kan informere om hvilke sentre dette gjelder. Som hovedregel må du betale egenandel for opphold ved en opptreningsinstitusjon. Den er på 120 kroner døgnet. Ved de to helsesportssentrene er det ikke egenandel. Reiseutgifter dekkes til den opptreningsinstitusjonen i helseregionen som du henvises til. Da helsesportssentrene er landsdekkende, dekkes reiseutgifter uavhengig av hvor du bor. Den egenandelen du betaler for oppholdet går inn under Egenandelstak 2. Søknad sendes på eget henvisningsskjema. Dette sendes inn av lege direkte til institusjonen. For institusjoner i Helse Sør- Øst gjelder egne regler for henvisning. Se En inntaksgruppe på institusjonen vurderer om du oppfyller kriteriene for å få plass. Dersom det er plass kan du dra til rehabiliteringsinstitusjon utenfor den helseregionen du tilhører. Du får uansett kun dekket reiseutgifter til nærmeste institusjon med tilbud for parkinsonisme.

13 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 13 Behandlingsreise til utlandet For enkelte diagnosegrupper er det etablert et tilbud gjennom Rikshospitalet om behandlingsreise til utlandet. Dette gjelder voksne som har betennelsesaktig revmatisk sykdom, psoriasis eller post polio. Parkinsonisme er ikke godkjent for et slikt tilbud. Pasientrettighetsloven Pasientrettighetsloven gir pasienten en del rettigheter i forhold til helsevesenet. Her er noen eksempler: Tips: Skriv ned hvilke saker du vil ta opp med nevrologen før du har time En undersøkelse i spesialisthelsetjenesten, for eksempel hos nevrolog, vil normalt komme i stand etter en henvisning fra din fastlege. Senest 30 virke dager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen fra fastlegen, skal du få en skriftlig tilbakemelding om når du kan komme til undersøkelse ved for eksempel poliklinikken. Dersom du etter å ha gjennomgått den første undersøkelsen er usikker på om de har vurdert helsetilstanden din korrekt, kan du be fastlegen om å bli henvist til en ny vurdering ved et annet sykehus. Du har ingen ubetinget rett til å få en ny vurdering. Fastlegen må vurdere behovet, men ved mer alvorlige diagnoser er det forutsatt at pasientens ønske om en ny vurdering skal imøtekommes. Etter pasientrettighetsloven har du på visse vilkår en juridisk rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det gjelder når du risikerer en ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom du ikke får behandling. For eksempel at

14 14 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester livskvaliteten vil bli dårligere på grunn av smerte, lidelse, problemer med vitale livsfunksjoner eller at du får nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Dersom du oppfyller disse kriteriene blir du rettighetspasient. Det skal da fastsettes en konkret frist for når du senest skal få behandling. Er for eksempel fristen satt til 1. juni, og du på dette tidspunkt ennå ikke har fått behandling, kan du kreve å få behandling på et annet sykehus i Norge eller i utlandet. Selv om du ikke er definert som øyeblikkelig hjelp pasient eller rettighetspasient, har helseforetaket ansvar for å skaffe behandling. Forskjellen er at du da ikke har et rettslig krav på behandling innen en bestemt tidsfrist. Fritt sykehusvalg Gjennom ordningen med fritt sykehusvalg kan du velge å få behandling på et annet sykehus enn det sykehuset som har ansvar for deg etter bosted. Se Lege Alle har rett til en fastlege. Er du ikke fornøyd med fastlegen, kan du bytte til en annen. Du kan foreta bytte direkte selv ved å gå inn på NAV s hjemmeside på internett eller du kan ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor som vil hjelpe deg med å finne en annen fastlege. Ønsker du å bytte til en bestemt fastlege må denne legen ha ledig plass på sin pasient liste. Undersøkelse hos spesialist skal normalt skje etter henvisning fra fastlege. Spesialisten kan være ansatt på sykehus

15 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 15 eller drive egen praksis. Utgangspunktet er at du selv kan bestemme hvilken spesialist du vil til. Det er heller ingen ting i veien for å bytte spesialist. Driver spesialisten egen praksis, må vedkommende ha en driftsavtale med helseregionen for at du kun skal betale vanlig egenandel. «Fysikalsk behandling ved parkinsonisme er gratis» Fysioterapi Fysikalsk behandling ved parkinsonisme er gratis. Fast legen kan henvise for inntil 24 behandlinger av gangen. Det er ikke noe øvre tak på hvor mange behandlinger du kan få i løpet av et år. Gratis behandling gis kun hos fysioterapeut som er ansatt i det offentlige eller har driftsavtale med kommunen. De som har rett til gratis fysikalsk behandling i Norge kan også få dette på en del behandlingssteder i utlandet. Behandlingen må gis av fysioterapeut med norsk godkjennelse. Eksempler på behandlingssteder som er godkjent er Solgården, Reuma-sol og Casas Heddy. Det lokale NAV-kontoret vil kunne gi nærmere opplysninger om hvilke steder som er godkjent. Psykolog Folketrygden kan dekke utgifter til blant annet undersøkelse og behandling hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi. For å ikke måtte betale mer en vanlig egenandel må psykologen ha driftsavtale med helseregionen. Det må også foreligge en henvisning fra lege. Egenandelen går inn under egenandelstak 1.

16 16 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester Logoped Utgifter til logoped dekkes etter folketrygdloven Behandlingen må bestilles av lege og må være av stor betydning for å bedre funksjonsevnen. Før behandling iverksettes skal det foreligge uttalelse fra spesialist i parkinsonisme eller fra spesialavdeling i sykehus. Er det vanskelig å skaffe en slik uttalelse kan logopedbehandling allikevel godkjennes. Som hovedregel ytes det kun stønad til individuell behandling. Dersom logoped eller audiopedagog anbefaler gruppebehandling, kan det også gis stønad til dette. I første om-

17 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 17 Tips: Bredtvet Kompetansesenter skal bistå i saker der kommunen ikke har kompetanse statped.no/bredtvet gang kan det gis stønad for inntil 25 behandlinger på 30 eller 55 minutter. Etter ny begrunnet søknad fra lege og logoped eller audiopedagog, kan det gis stønad til flere behandlinger. Utgiftene dekkes etter faste satser. Det vil som hovedregel innebære at kun deler av utgiften bli dekket. I noen tilfeller kan hele utgiften bli dekket. Tannbehandling Etter folketrygdloven 5-22 kan du få bidrag til å dekke utgifter til tannbehandling når tannbehandlingen antas å ville føre til en vesentlig bedre funksjonsevne etter svekkelse som skyldes somatisk funksjonshemming. Utgifter til behandling av tannkjøttsykdom (periodontitt) dekkes ikke etter denne bestemmelsen. Utgifter til behandling av karies dekkes som hovedregel kun når dette kommer av munntørrhet som skyldes sykdom eller bruk av medisiner. Det er et absolutt krav at det er årsakssammenheng mellom tannskaden og funksjonshemmingen. Dersom parkinsonisme medfører en betydelig nedsatt evne til å opprettholde tilfredsstillende munnhygiene vil dette kunne gi rett til bidrag. Går du ikke regelmessig til tannlege, men for eksempel kun hvert 3 år, vil konklusjonen til de som vurderer søknaden ofte bli at dårlig vedlikehold av tannhelsen er hovedårsaken til tannskaden og ikke funksjonshemmingen. Men skyldes manglende ivaretakelse av tannhelsen en alvorlig psykisk lidelse, kan det allikevel gis bidrag for å dekke tannlegeutgifter. Når utgiften dekkes etter 5-22, vil du få dekket 90 % av den del av utgiften som overstiger 1600 kroner. Her er et eksempel: Godkjente tannlegeutgifter er kroner. Av

18 dette får du dekket kroner. Beregningsgrunnlaget for bidrag er takstene i den offentlige tannhelsetjenesten. Private tannleger tar ofte en høyere pris enn disse takstene. Prisdifferansen mellom de offentlige takstene og det tannlegen faktisk tar, må du fullt ut selv betale. Hvis inntekten ikke overstiger minstepensjonen med eventuelt forsørgertillegg og kommunale tillegg, kan du også slippe å betale egenandel. Er du gift, samboer eller registrert partner, vil inntektene bli lagt sammen. Den samlede inntekten må da ikke være høyere enn minstepensjonen. At du har minstepensjon er imidlertid ikke alene nok til å få dekket egenandelen. I tillegg må utgiftene som følge av sykdom overstige 1200 kroner i løpet av året og disse utgiftene må heller ikke bli dekket av trygden, f eks gjennom ordningen med frikort. Krav om dekning av utgifter må settes frem senest 6 måneder etter at du har hatt utgiften. Settes kravet frem senere vil det bli avvist. Etter lov om tannhelsetjenesten skal eldre, langtidssyke eller uføre som bor i institusjon eller mottar hjemmesykepleie ikke betale for tannhelsetjenester, inklusive tanntekniske arbeider. For å få dekket utgiftene må du ha bodd sammenhengende i 3 måneder eller mer på institusjonen eller fått sammenhengende pleie i 3 måneder fra hjemmesykepleien. Har tannbehandlingen sammenheng med eller påvirker den sykdommen som er grunn til at du er i institusjon eller mottar hjemmesykepleie, dekkes utgiftene selv om det ikke har gått 3 måneder.

19 Rettigheter ved parkinson Egenandeler 19 Egenandeler Frikort Når du har betalt egenandeler opp til et visst beløp, kan du få frikort. Da slipper du å betale egenandeler resten av kalender året. Beløpet blir fastsatt av Stortinget hvert år. Det er to egenandelsordninger. Egenandelstak 1 er på 1660 kroner. Denne egenandelsordningen omfatter egenandeler til medisin på blå resept, egenandeler hos lege og psykolog og egenandel til reise i forbindelse med undersøkelse og behandling. Egenandelstak 2 er på 2500 kroner. Denne ordningen omfatter egenandeler til: Fysioterapi Noen former for tannlegebehandling (som for eksempel behandling av tannkjøttsykdom) Egenandel på opptreningsinstitusjon Egenandel på behandlingsreise til utlandet (kun aktuelt for voksne med revmatisme, psoriasis og post polio) Egenandeler på medisiner Hva du skal betale i egenandel for medisin, vil være avhengig av på om medisinen er på blå resept, hvit resept eller er reseptfri. Du betaler egenandel for medisin på blå resept til du når grensen for å få frikort. Minstepensjonister skal ikke

20 20 Rettigheter ved parkinson Egenandeler betale egenandel for medisin på blå resept. Du skal maksimalt betale 510 kroner pr. utlevering, svarende til 3 måneders forbruk. Når det gjelder medisin på hvit resept skal du i utgangspunket selv betale fullt ut for medisinen. Men etter folketrygdloven 5-22 kan du ha rett til å få dekket 90 % av de samlede utgiftene som overstiger 1600 kroner. Dette gjelder som hovedregel kun for medisin på hvit resept som ikke er vanedannende. Et eksempel på vanedannende medisin er sovetabletter. Bruker du flere ulike medisiner på hvit resept, kan du legge sammen disse utgiftene. Ditt lokale NAV-kontor vil kunne gi nærmere opplysninger om den medisinen på hvit resept du bruker er omfattet av bidragsordningen. Egenandel på reise til undersøkelse og behandling Reiseutgifter i forbindelse med reise til lege, sykehus og fysioterapi dekkes etter rimeligste måte du kan reise, minus en egenandel på 120 kroner hver vei. Du må betale egenandel til du får frikort. Er reiseutgiften lavere enn 120 kroner en vei, skriver du opp faktisk reiseutgift på egenandelskortet. Utgifter til reise innenfor bygrensen dekkes normalt ikke. Men må du bruke dyrere transport, for eksempel drosje, dekkes reiseutgiften allikevel. Bruker du bil er kilometergodtgjørelsen 1,75 kroner. Reiseutgifter til nødvendig ledsager dekkes etter samme regler. Bruker du bil og må ha med ledsager gis et tillegg pr. km. med 0,25 kr.

21 Rettigheter ved parkinson Egenandeler 21 Egenandel på reiseutgifter i forbindelse med bruk av fritt sykehusvalg er på 400 kroner hver vei. Denne egenandelen kan ikke føres på egenandelskortet. Er du borte mer en 12 timer kan du få kostgodtgjørelse på 160 kroner pr. døgn og overnattingsgodtgjørelse på inntil 285 kroner pr. døgn. Kommunens mulighet til å kreve egenbetaling for helse- og sosialtjenester Kommunen kan kreve egenbetaling for alle tjenester det ikke er gjort unntak for i lov eller forskrift. Det kan ikke kreves egenandel for hjemmesykepleie eller for hjelp til å stå opp og legge seg, til personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle på og av seg, til å spise og nødvendig tilsyn og tilsvarende behov. Det kan ikke kreves egenandel for avlastningstiltak som skal hjelpe den som har tyngende omsorgsarbeid. Det kan heller ikke kreves egenandel for støttekontakt eller omsorgslønn. For de tjenester som kommunen kan ta egenbetaling for, fastsetter kommunen selv nivået på egenandelen. Men egenandelen må ikke overstige kommunens kostnader ved å yte tjenesten. I tillegg må egenandelen ikke settes høyere enn at brukeren sitter igjen med nok til å dekke personlige behov og oppfylle sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves egenandel av formue. Er husstandens samlede skattbare netto inntekt før særfradrag under 2 G, skal ikke egenandelene til sammen overstige 150 kroner pr. måned.

22 22 Rettigheter ved parkinson Egenandeler Egenandelen på hjemmehjelp beregnes i forhold til inntekt. Generelt gjelder også at egenandelen ikke må være høyere enn hva det koster kommunen å gi hjemmehjelp. Er skattbar nettoinntekt før særfradrag mindre enn 2 G ( ) skal du maksimalt betale 150 kroner i måneden i egenandel. Her er et eksempel på de egenandelene for hjemme hjelp som Oslo kommune har: Alminnelig inntekt mellom 2 og 3 G ( kroner), timesats 52 kroner. Egenandel på sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjenester Beboere på sykehjem eller bolig med heldøgns omsorgstjenester skal betale egenandel i forhold til inntekt. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp ( kroner), fratrukket et fribeløp på 6000 kroner pr. år, kan det kreves en egenbetaling på 75 %. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 %. Her er et eksempel: Eneste inntekt er en netto (etter skatt) pensjon på kroner. I løpet av ett år blir egenbetalingen kroner. Som inntekt regnes ikke kun pensjon. Også næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter, regnes som inntekt. Her er et eksempel: Netto (etter skatt) pensjon er kroner. Netto leieinntekt er Avkastning av formue er kroner. I løpet av ett år blir egenbetalingen kroner. Det beregnes egenandel av avkastning av formue, men ikke av selve formuen.

23 Rettigheter ved parkinson Egenandeler 23

24 24 Rettigheter ved parkinson Egenandeler Har beboeren hjemmeværende ektefelle, skal det gjøres et fradrag i beregningsgrunnlaget. Ved kortidsopphold kan det kreves en egenbetaling med inntil 118 kroner pr. døgn, og med inntil 59 kroner for det enkelte dag- eller nattopphold. Beboeren skal i tillegg til fordelen med fribeløpet på 6000 kroner, alltid minst sitte igjen med 25 % av folketrygdens grunnbeløp til eget bruk. Med nåværende grunnbeløp blir det kroner. Egenbetaling i spesialisthelsetjenesten Det meste av undersøkelse og behandling på offentlige sjukehus er gratis. Egenandel hos spesialist er 245 kroner. Er du avhengig å bruke egen bil for å komme til undersøkelse eller behandling, dekkes reiseutgiftene med 1,75 kroner pr. km, minus 120 kroner hver vei i egenandel. Er du avhengig av å bruke drosje, må du ha en transportrekvisisjon fra lege eller annen behandler. Også her er egenandelen 120 kroner hver vei. Egenandelen går inn under egenandelstak 1. Når du får utstedt frikort, skal du derfor ikke lenger betale egenandel for reise. NB! Disse reglene for dekning av reiseutgifter gjelder også ved undersøkelse og behandling som kommunen har ansvar for. Benytter du deg av ordningen med fritt sykehusvalg, er egenandelen 400 kroner hver vei.

25 Rettigheter ved parkinson Økonomiske ytelser i forbindelse med pleie og tilsyn 25 Økonomiske ytelser i forbindelse med pleie og tilsyn Det gis ikke hjelpestønad til gjøremål som handling og rengjøring Hjelpestønad Hjelpestønad er en skattefri ytelse som kan gis til de som på grunn av varig sykdom har behov for særskilt tilsyn og pleie. Med tilsyn og pleie menes bistand til personlige gjøremål som andre mennesker ikke trenger, for eksempel hjelp til personlig hygiene, hjelp til påkledning, hjelp til medisinering og hjelp til mating. Det er viktig å være klar over at det ikke gis hjelpestønad til gjøremål som handling, mat laging og rengjøring. Dette er oppgaver som hører inn under hjemmehjelpsordningen. Før hjelpestønaden blir utbetalt, må det være etablert et privat pleieforhold, for eksempel ved at ektefelle, barn eller en eller flere andre privat personer har påtatt seg å gi hjelpen. I 2007 gis hjelpestønad med kr 1026,- pr. måned. Søknad om hjelpestønad sendes det lokale NAV-kontoret Omsorgslønn Omsorgslønn er en kommunal ordning som kan gis til personer som utfører frivillig omsorgsarbeid. Omsorgsarbeidet må være tyngende og gjelde nødvendige omsorgsoppgaver. Omsorgen, fra for eksempel ektefellen, må også anses som det beste for den omsorgstrengende. Det er viktig å presisere

26 26 Rettigheter ved parkinson Hjemmehjelp at omsorgslønn ikke er en sterk rettighet. Kommunen kan i stedet velge å gi andre ytelser, som for eksempel hjemmesykepleie eller sykehjemsplass. De kan også legge vekt på om de har økonomi til å gi omsorgslønn. Pensjonspoeng for omsorgsarbeid Personer, for eksempel ektefelle eller samboer, som utfører omsorgsarbeid på minst 22 timer i uken for en som er funksjonshemmet eller syk, vil få godskrevet pensjonspoengtallet 3. Dette får betydning når egen pensjonsopptjening basert på pensjonsgivende inntekt gir et pensjonspoeng som er lavere enn 3. Full pensjon basert på pensjonspoengtallet 3 er kroner (minstepensjon er kroner). Hjemmehjelp Det er kommunen som gir tilbud om hjemmehjelp. Reglene står i sosialtjenesteloven. Hjemmehjelp vil i hovedsak gjelde bistand til handling, matlaging og rengjøring. Kravene for å få hjemmehjelp er at du har behov for praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Søknad om hjemmehjelp sendes til sosialetaten eller pleie- og omsorgsavdelingen i kommunen.

27 Rettigheter ved parkinson Avlastning / Dekning av utgifter 27 Avlastning Etter sosialtjenesteloven har kommunen ansvaret for å tilby avlastning til personer med tyngende omsorgsarbeid. Avlastningen skal gjøre det mulig å ha et sosialt liv ved siden av omsorgsarbeidet og dermed forebygge utslitthet. Avlastningen kan for eksempel gis i særskilte kommunale tiltak eller ved at omsorgspersonen får fri ved at andre i perioder overtar omsorgen i hjemmet. Dekning av utgifter «Medfører sykdommen slitasje på klær kan det gis grunnstønad for å dekke disse ekstra - utgiftene» Grunnstønad Grunnstønad er en skattefri ytelse som du kan få for å dekke noen bestemte typer ekstrautgifter du måtte ha som følge av sykdom, skade eller lyte. Har du et teknisk hjelpemiddel i forbindelse med sykdommen og det er knyttet driftsutgifter til hjelpemidlet, kan dette også gi rett til grunnstønad. Hjelpemidlet kan være gitt gjennom folketrygden eller anskaffet med egne midler. Medfører sykdommen slitasje på klær, sko og sengetøy: kan det gis grunnstønad for å dekke disse ekstrautgiftene. Slitasjen kan komme av selve bruken, eller av hyppigere vask enn vanlig. For eksempel at skoene raskere slites ned på grunn av måten du går på.

28 28 Rettigheter ved parkinson Dekning av utgifter Må du gå på en diett, og denne påfører enn ekstra kostutgifter, kan det gis grunnstønad for å dekke disse utgiftene. Behovet for det dyrere kostholdet må være grundig dokumen tert, for eksempel ved biopsi, blodprøve og/eller provokasjons forsøk. Dietten må være medisinsk anerkjent. Medfører sykdommen at du har høyere utgifter til transport enn vanlig, kan det gis grunnstønad for å dekke ekstra utgiftene. Du vil normalt ha ekstrautgifter til transport dersom du på grunn av din sykdom ikke eller kun i liten grad kan benytte offentlige transportmidler. Alter nativet da vil normalt være bruk av bil eller drosje. Dette er mer kostbart enn å reise kollektivt. Det er et krav at behovet har oppstått før fylte 70 år. For å få grunnstønad, må du sannsynliggjøre at dine kost nader er høyere enn laveste sats. Dette gjøres ved å dokumen tere ekstrakostnader med kvitteringer i tillegg til å forklare sammenhengen mellom sykdommen og kostnadene. Der det ikke finnes kvitteringer kan man sannsynliggjøre kostnaden med forklaringer. Utgifter fra ulike grunnlag kan legges sammen For å få grunnstønad må den månedlige utgiften i snitt minst være på 572 kroner. Har du fått godkjent ekstrautgifter fra flere grunnlag, for eksempel 300 kroner pr. måned på klesslitasje og 300 kroner på transport, vil du få innvilget 572 kroner, som er den laveste grunnstønadssatsen. Høyeste sats er 2865 kroner pr. måned. Dette er satsene for 2007.

29 Rettigheter ved parkinson Ordninger som kan bidra til en bedre livsutfoldelse 29 Ordninger som kan bidra til en bedre livsutfoldelse Brukerstyrt personlig assistent Etter sosialtjenesteloven kan du søke om brukerstyrt personlig assistent (BPA). Dette er en tjeneste for funksjonshemmede med behov for bistand i og utenfor hjemmet. Brukeren innvilges et visst antall timer med assistent som kan benyttes til ulike gjøremål. Formålet er å gi brukeren et mer fleksibelt tjenestetilbud. BPA vil gå inn som en del av det samlede tjenestetilbudet som kommunen har ansvaret for. Det betyr for eksempel at du istedenfor hjemmehjelp kan søke om BPA. Det er i utgangspunktet brukeren som skal være arbeidsleder. Er dette ikke mulig å få til, kan også en pårørende være arbeidsleder. Ledsagerbevis Dersom du har behov for følge eller assistanse når du for eksempel skal på kino, teater, idrettsarrangmenter, i svømmehall eller reise kollektivt, kan du søke kommunen om ledsagerbevis. Kommunene er ikke pålagt å ha et tilbud om ledsagerbevis, men mange kommuner har denne ordningen. Ledsagerbevis betyr at den som er med, for eksempel på kino eller i svømmehallen, slipper inn uten å betale. Du må selv betale vanlig pris eller honnørrabatt om du har krav på det. Ledsagerbeviset vil ikke bare gjelde i den kommunen du bor, men i alle kommuner som har denne ordningen.

30 30 Rettigheter ved parkinson Transport I tillegg gjelder det på en del offentlige i transportmidler i hele landet. Du har selv et ansvar for undersøke hvor ledsagerbeviset gjelder. Men som eksempler kan nevnes at det gjelder på alle arrangementene til Norges Idrettsforbund og på riksfergene. NSB gir 50 % rabatt på ordinær pris for den som har beviset og ledsageren. Kommunen vil kunne gi nærmere informasjon. Som hovedregel skal søknad om ledsagerbevis sendes kulturetaten eller helse- og sosialetaten i kommunen. Støttekontakt Etter sosialtjenesteloven kan du søke kommunen om å få støttekontakt. En støttekontakt kan bidra til at du får en mer meningsfull fritid. En støttekontakt vil kunne være med på ulike fritidsaktiviteter som kino, konserter, gå tur, se en fotballkamp etc. Transport Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Alle fylkene har en egen transportordning for funksjonshemmede. Det er ingen felles ordning for hele landet, den vil derfor variere fra fylke til fylke. I mange fylker gis et beløp du kan benytte til å ta drosje. I Hedmark er for eksempel ordningen slik at funksjonshemmede under 67 år med behov for særskilt transport får 24 turer tur/retur med maksimalt beløp kroner pr. år. De over 67 år får 2000 kroner pr. år. Søknad skal normalt gå via kommunen.

31 Rettigheter ved parkinson Transport 31 «Trygdebil» Folketrygden kan gi stønad til kjøp av bil. Det gjelder i tilfeller hvor du som følge av din parkinsonisme ikke kan benytte offentlige transportmidler og samtidig har et reelt og betydelig behov for transport. Det må også være slik at transportbehovet ikke kan løses på en annen og rimeligere måte, for eksempel ved grunnstønad, TT-kort eller ved bruk av bil som allerede er i familien.

32 32 Rettigheter ved parkinson Transport «Trygdebilordningen» er delt inn i to kategorier. Den første kategorien omfatter personbil. Her er maksimalt stønadsbeløp kroner. Den andre kategorien gjelder kassebil. Dette er aktuelt for de som må ha med rullestol. Avhengig av inntekt er egenandelen her opp til kroner. Utgifter utover dette vil uansett inntektens størrelse bli dekket fullt ut. «Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd» Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd. Det betyr at selv om du fyller vilkårene, kan du få avslag på grunn av for høy pensjonsgivende inntekt. Med inntekt menes alminnelig inntekt før særfradrag. For samboere med felles barn gjelder de samme reglene som for ektefeller. Har ektefelle/samboer inntekt, vil den del av inntekten som overstiger 1 G ( kroner) legges til din inntekt Det gis ikke stønad til kjøp av bil dersom vilkårene først ble oppfylt etter fylte 70 år Stønad til tilpasning av bil Folketrygden kan gi stønad til spesialutstyr og nødvendig tilpasning til bil. Denne stønaden er ikke økonomisk behovsprøvd og det er heller ikke noe krav om at bilen er trygdefinansiert. Stønad kan også gis etter fylte 70 år. Honnørrabatt Har du fylt 67 år eller mottar minst 50 % uførepensjon fra folketrygden, har du rett til honnørrabatt. Ektefelle eller partner etter partnerskapsloven som er i følge vil få samme rabatt. Honnørrabatt gis som hovedregel på alle offentlige

33 Rettigheter ved parkinson Transport 33 transportmidler som mottar offentlig støtte. Dette gjelder uavhengig av reiseavstand. Skal du ha soveplass eller andre tilleggsytelser må disse betales fullt ut. Vær også oppmerksom på at det på for eksempel en flyavgang kan være et begrenset antall seter som er satt av til personer med honnørkort. NAVkontoret utsteder et eget kort til de som har uførepensjon. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Må du på grunn av helsesituasjon bruke bil og i tillegg har et særskilt behov for lettelse i parkering, kan du søke kommunen om å få parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Behovet for lettelse i parkering er knyttet til gangevne, hvor langt du er i stand til å gå, sammenholdt med hvor gode parkeringsmulighetene er der du har behov for å parkere. Når det gjelder gangevne, vil kravet kunne variere fra kommune til kommune. Noen kommuner har satt grensen på 30 meter gangevne, andre noe lengre. Når du søker om parkerings tillatelse, er det viktig å få frem hvorfor du har behov for dette. Beskriv de ulike gjøremål som utløser behov for å parkere, få frem hvilke parkeringsproblemer som oppstår fordi du ikke har parkeringstillatelse, for eksempel at du må parkere så langt unna inngangen til handlesenteret eller fysioterapeuten at du får store problemer med å ta deg ditt. Du kan få parkeringstillatelse selv om du ikke selv kjører bil.

34 34 Rettigheter ved parkinson Transport Parkeringstillatelsen gjelder på parkeringsplasser som er reservert for forflytningshemmede. Dette er markert med offentlig trafikkskilt, og selve plassen vil også som regel være merket. Den gjelder også på alle offentlige parkeringsplasser. Det betyr at har du parkeringstillatelse, kan du stå gratis på en ordinær plass, og du trenger heller ikke ta hensyn til eventuelle begrensninger i hvor lenge bilen kan stå på plassen. Det er viktig å være oppmerksom på at parkeringstillatelsen foreløpig ikke gir rett til gratis parkering på private plasser, for eksempel Europark. Dette gjelder selv om noen av plassene er merket for forflytningshemmede. Du kan med tillatelsen stå der, men må betale vanlig avgift. Et eksempel på hvor du ikke må betale parkeringsavgift, er på kortidsparkeringen til Avinor sine flyplasser. Førerkort og helsekrav For å kunne inneha en førerkortklasse må visse helsekrav være oppfylt. Når du tar førerkort første gang, for eksempel for bil eller motorkjøretøy over 7,5 tonn, er helsekravene absolutte. Har du førerkort for bil eller lastebil, og senere får parkinsonisme, må du søke om dispensasjon fra helsekravene. Behovet for dispensasjon veies mot risikoen for trafikksikkerheten. Er trafikksikkerhetsrisikoen lav, kan det stilles lavere krav til behovet for å ha den aktuelle førerkort klassen. Et tungtveiende behov er yrkesmessig behov. Men også her kan trafikksikkerhetsrisikoen bli ansett å være så høy at dispensasjon ikke innvilges. Behovet for å kjøre frem og tilbake til arbeid kan også tillegges vekt. Men her vil det også bli vurdert om det finnes alternative transportmåter.

35 Rettigheter ved parkinson Transport 35 Hvor vanskelig vil det for eksempel være å benytte offentlige transportmidler? Når det gjelder parkinsonisme, er det særlig to punkter i helsekravene som kan være aktuelle. Når det gjelder nevrologiske tilstander står det at helsekravene anses ikke oppfylt når det er holdepunkter for at tilstanden kan gjøre eller gjør føreren uskikket. Dette må vurderes konkret på grunnlag av opplysningene. Nevrologiske sykdommer kan påvirke bevisst hetsgrad, førlighet, syn/synsfelt eller mental funksjon. Risikoen for progresjon må vurderes. Det skal ikke dispenseres når vedkommende er så mentalt og/eller fysisk svekket at det medfører trafikksikkerhetsrisiko. Det andre punktet knytter seg til generell helsesvekkelse. Her står at helsekravene anses ikke oppfylt når det er holdepunkter for at tilstanden kan gjøre eller gjør føreren uskikket, dvs. når vedkommende er så mentalt og/eller fysisk svekket at det kan medføre trafikksikkerhetsrisiko. Vurderingen av skikkethet som fører kan imidlertid være vanskelig. I slike tilfeller kan en praktisk kjøreprøve ved trafikkstasjonen være avgjørende. Dersom tilstanden må antas å være progressiv, bør førerkortet evt. ha kort gyldighet. Søknad om dispensasjon sendes til fylkesmannen. Det er viktig å legge med legeerklæring som støtter søknaden.

36 36 Rettigheter ved parkinson

37 Rettigheter ved parkinson Bolig 37 Bolig Husbanken har noen ordninger som kan være til stor nytte for funksjonshemmede. Du søker om de ulike ordningene gjennom boligkontoret i kommunen. Til husstander med lav inntekt i forhold til boutgifter kan det gis bostøtte. Kontakt boligkontoret for informasjon om hvilke utgifts- og inntektsgrense som vil gjelde for deg og din husstand. Men lav inntekt og høy boutgift er ikke alene nok til å få bostøtte. I husstanden må det være barn under 18 år eller en person over 65 år. Det gis også bostøtte til husstander som har en person med alders-, uføre- eller etterlattepensjon fra folketrygden eller annen offentlig pensjon, for eksempel fra Statens Pensjonskasse. I tillegg vil det kunne gis bostøtte dersom noen i husstanden mottar grunnstønad, hjelpestønad, yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven, attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller introduksjonsstønad. For alders-, uføre-, og etterlattepensjonister med inntekt som er 30 % eller høyere enn minstepensjon, må boligen være finansiert i Husbanken. Til personer som på grunn av dårlig økonomi har problemer med å skaffe seg bolig kan det gis startlån. Det kan gis startlån til topp eller fullfinansiering av bolig, til refinansiering, til toppfinansiering av ny bolig og til utbedring av bolig. Boligkontoret kan gi nærmere informasjon. Til de som er aller mest vanskeligstilte kan det også gis tilskudd til kjøp/anskaffelse av bolig. Det kan også gis tilskudd til tilpasning eller utbedring av bolig. I 2007 er dette tilskuddet på inntil kroner.

38 38 Rettigheter ved parkinson Emne Hjelpemidler Tips: Ta kontakt med kommunen og be om at en ergoterapeut kommer hjem til deg for å kartlegge hva du har behov for Ansvaret for tildelig av hjelpemidler er delt mellom folke trygden (NAV), kommunene og helseregionene. Det kan i hovedsak skilles mellom behandlingshjelpemidler og andre hjelpemidler. Behandlings hjelpemidler er det helse regionene som har ansvaret for. Helseregionene har etablert egne behandlingshjelpemiddelkontorer. Har du behov for behandlings hjelpemiddel, skal legespesialist fylle ut et søknadsskjema som sendes inn til behandlingshjelpe middelkontoret. NAV har ansvaret for å gi stønad til hjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen i arbeidslivet og dagliglivet. Kommunal ergoterapeut kan hjelpe til med å kartlegge hvilke hjelpemidler du har behov for, for eksempel med hjemme besøk. Det er et krav at hjelpemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjons evnen. Det gis ikke stønad til brune- og hvitevarer. Kommunen har ansvaret for hjelpemidler når behovet er forbi gående.

39 Rettigheter ved parkinson Skattefradrag 39 Skattefradrag Særfradrag på grunn av uførhet Fra og med den måned du mottar minst 2/3 foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad eller varig uførepensjon, gis et særfradrag på 1614 kroner pr måned. I tillegg til uførepensjon fra folketrygden, gjelder dette også for uførepensjon fra Statens Pensjonskasse, KLP, andre offentlige pensjonskasser, samt private pensjonsordninger. Dersom du har mottatt foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad eller varig uførepensjon, som er mindre enn 2/3, gis et særfradrag på 807 kroner for hver måned ytelsen er mottatt. I tillegg til uførepensjon fra folketrygden, gjelder dette også for uførepensjon fra Statens Pensjonskasse. Fordeling av særfradraget mellom ektefeller Dersom ektefellene lignes sammen (felles eller særskilt), og begge hver for seg oppfyller kravene til å få særfradrag på grunn av alder, er hovedreglen at de til sammen gis ett fullt særfradrag. Særfradraget fordeles da med en halvpart på hver. Har den ene ektefellen uførepensjon på det tidspunkt den andre begynner å motta alderspensjon bortfaller særfradraget for uførepensjon. Når også ektefellen med uførepensjon blir alderspensjonist vil hver av ektefellene få et halvt særfradrag. Dersom begge ektefellene hadde særfradrag

40 40 Rettigheter ved parkinson Skattefradrag på grunn av uførhet før måneden etter at den eldste av ektefellene fylte 67 år, skal de beholde de samlede særfradragene de hadde på grunn av uførhet. Dvs. at hadde du og din ektefelle uførepensjon, vil dere begge beholde særfradraget når dere går over til alderspensjon. Særfradrag når uførepensjon innvilges med tilbakevirkende kraft Dersom det innvilges uførepensjon med tilbakevirkende kraft, skal det som hovedregel gis særfradrag med virkning fra det tidspunkt du får etterbetalt uførepensjon. Det gis ikke særfradrag for de månedene du har mottatt sykepenger, rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Skattefradrag for store sykdomsutgifter Etter skatteloven 6-83 kan det gis særfradrag i skatten for utgifter som har direkte eller indirekte sammenheng med sykdom. De samlede utgiftene må minst være på 9180 kroner pr. år. Utgiftene må sannsynliggjøres. Det betyr at diagnosen må bekreftes med legeerklæring og at utgiftene så langt som mulig må dokumenteres med kvitteringer. Nødvendig årsakssammenheng mellom utgiften og parkinsonisme må også i noen tilfeller underbygges ved legeerklæring som konkret bekrefter sammenhengen mellom utgiften og sykdommen. Kontrollspørsmålet du må stille deg er om dette er en utgift du helt eller delvis ville hatt uavhengig av parkinsonisme

41 41 eller andre helseproblemer. Aktuelle utgifter som kan gi rett til fradrag er alle offentlige egenandeler knyttet til helse, for eksempel til medisiner og hjemmehjelp. Dette særfradraget kommer i tillegg til særfradraget som gis på grunn av innvilget uførepensjon. Norges Parkinsonforbund har utarbeidet et skjema som skal fungere som en veiledning i forhold til kostnad som direkte eller indirekte kan knyttes til sykdommen. Skjemaet er ikke uten videre tilstrekkelig for å dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene. Saksbehandlingsregler Hovedreglene om blant annet saksbehandlingstid og rett til innsyn i saksdokumenter står i forvaltingsloven. Etter lovens 11 har for eksempel NAV plikt til å gi informasjon om aktuelle trygdeytelser. Dersom NAV forstår at i dette tilfellet kan det være aktuelt med hjelpestønad skal de informere om denne ordningen. Etter 11 a skal forvaltningsorganet, for eksempel sosialetaten avgjøre saken uten ugrunnet opphold, det vil si så raskt som praktisk mulig. Vil det ta uforholdsmessig lang tid å behandle saken, normalt mer enn 4 uker, skal det gis et foreløpig svar. Her skal det opplyses hvorfor det tar lengre tid å behandle saken og når saken kan forventes ferdig behandlet.

42 42 Rettigheter ved parkinson Saksbehandlingsregler

43 Rettigheter ved parkinson Saksbehandlingsregler 43 Etter 12 kan du la deg representere ved en fullmektig. Dersom du for eksempel ønsker at det er ektefellen eller et barn som har kontakt med NAV er dette helt i orden så lenge vedkommende er utstyrt med en fullmakt som viser at man representerer brukeren. Etter 20 har du rett til å få se igjennom sakens dokumenter og eventuelt få en kopi. Pasientrettighetsloven har noen egne bestemmelser som utfyller forvaltningsloven. Etter 3-3 har pårørende rett til å få informasjon når pasienten samtykker, forholdene ellers tilsier det eller pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser. Pårørende vil da ha krav på informasjon om pasientens helsetilstand, diagnose og behandlingsutsikter og om den helsehjelpen som skal gis. Etter 5-1 har du rett til innsyn i pasientjournalen og eventuelt få en kopi.

44 44 Rettigheter ved parkinson Søke eller klage Søke eller klage Skrive søknad En søknad om en ytelse eller tjeneste skal ta utgangspunkt i det behovet som er bakgrunnen for søknaden og de krav som gjelder for den aktuelle ytelsen/tjenesten. Det er viktig å legge ved dokumentasjon som underbygger at vilkårene er oppfylt. I mange saker skal det legges ved legeerklæring. Pass på at legen får med alle relevante momenter. Gi selv en mest mulig presis fremstilling av hva saken gjelder. Søker du for eksempel om omsorgslønn eller hjelpestønad, er det viktig å få frem hvor omfattende pleie- tilsynsbehovet er og hva det mer konkret knytter seg til. Klage Et forvaltningsvedtak vil normalt kunne påklages. De ulike områdene har sine egne klageinstanser. I trygdesaker er det nav som treffer det første vedtaket. Du kan klage på vedtaket til et klageorgan i nav. Dersom du heller ikke får medhold her, kan saken ankes til Trygderetten. I saker etter sosialtjenesteloven er det fylkesmannen som er klageinstans. En klage skal først sendes til instansen som har truffet det aktuelle vedtaket. Det vil i disse sakene normalt være sosialetaten. Når sosialetaten mottar klagen, skal de vurdere saken på nytt. Dersom vedtaket opprettholdes, oversendes hele saken til fylkesmannen.

45 Rettigheter ved parkinson Søke eller klage 45 Fylkesmannen er også klageinstans for saker som knytter seg til feil medisinsk behandling og andre klagegrunner innenfor helsevesenet. «Klagen blir ikke nødvendigvis bedre fordi den er lang» Å skrive klage Når du skal skrive en klage er det viktig å lese vedtaket grundig. Forsøk å få tak på hvorfor vedtaket er negativt. Her det veldig nyttig å sette seg godt inn i regelverket. Be om å få se saksdokumentene, eventuelt om å få en kopi. Når du begrun ner klagen er det viktig å ikke bli for personlig. En klage skal ikke inneholde andre argumenter enn de som kan vise at vilkårene er oppfylt. Klagen blir ikke nødvendigvis bedre fordi den er lang. Tenk derfor nøye igjennom om alt du har lyst til skrive faktisk har noen betydning for saken. Når forvaltningsorganet mottar klagen, for eksempel nav, skal først de som har truffet vedtaket vurdere kravet på nytt. Dersom de kommer til at klagen inneholder opplysninger som tilsier at vilkårene er oppfylt, vil de omgjøre sitt eget ved tak. Da har du fått medhold uten at saken har vært forelagt klageorganet. Vi de ikke endre vedtaket blir klagen oversendt klageorganet. I trygdesaker vil du før klagen oversendes få en ny mulighet til å komme med ytterligere kommentarer. Fristen vil normalt være 3 uker. Dersom du ikke får medhold hos klageorganet, vil det i noen saker være mulig å klage en gang til. I trygdesaker vil du for eksempel kunne anke til Trygderetten.