Flere typer design-kunnskap

Transkript

1 Flere typer design-kunnskap Teorier Overordnede prinsipper, tilnærming Virker som selvfølgeligheter Vanskelig å operasjonalisere Spesifikke guidelines Konkrete regler for bruk av design-elementer Spesifikke for interaksjonsstil og plattform Regler for klasser av applikasjoner

2 Relevans i hverdagen

3 Hvorfor guidelines? Vi sorterer, organiserer, ordner Når vi har funnet en god regel, ønsker vi at andre skal bruke den Spesifikke guidelines løse problemer ved grensesnitt Generelle analysere og sammenligne ulike programmer Teorier kommunikasjon, forståelse av fenomener Navigering Organisering av skjerm Lede oppmerksomheten Forenkle datainnput The implementation of Apple s human interface principles make the Macintosh what it is: intuitive, friendly, elegant, and powerful.

4 Paradokset: hvorfor blir de oversett?

5 Sjekklister for brukbarhet Jacob Nielsen s 10 punkts liste Basert på gjennomgang av systemer Finnes på Bruce Tognazzini s First Principles 17 prinsipper /punkter Finnes på Don Norman s prinsipper fra Design of Everyday Things

6 Jacob Nielsen s 10 punkter (heuristikker) 1. Visibility of system status 2. Match between system and the real world 3. User control and freedom 4. Consistency and standards 5. Error prevention 6. Recognition rather than recall 7. Flexibility and efficiency of use 8. Aesthetic and minimalist design 9. Help users recognize, diagnose, and recover from errors 10. Help and documentation

7 Visibility of system status The system should always keep users informed about what is going on, through appropriate feedback within reasonable time. Systemet skal alltid vise brukeren hva som foregår i maskinen, gjennom relevant tilbakemelding innen rimelig tid.

8 Match between system and the real world The system should speak the users' language, with words, phrases and concepts familiar to the user, rather than system-oriented terms. Follow real-world conventions, making information appear in a natural and logical order. Snakk brukerens språk! Bruk begreper, ord og framstillingsmåte som brukeren forstår. Eks: Nytt bilde for å legge inn data pasient på Sykehjem i Trondheim kommune (1999)

9 Eksempel: MacPaint, penn, pensel,viskelær

10 User control and freedom Users often choose system functions by mistake and will need a clearly marked "emergency exit" to leave the unwanted state without having to go through an extended dialogue. Support undo and redo. La brukeren ha kontroll. Implementer Angre på alle nivåer.

11 Eksempel: Undo/Redo

12 Consistency and standards Users should not have to wonder whether different words, situations, or actions mean the same thing. Follow platform conventions. Konsistens i grensesnittet Følg retningslinjene for den plattformen du bruker (WINDOWS, Web, Linux,,,). Eks. problem: kommandoer på norsk og engelsk

13 Error prevention Even better than good error messages is a careful design which prevents a problem from occurring in the first place. Lag systemet slik at minst mulig feil er mulig. Stikkord: Fleksibilitet Navn kan skrives inn på ulike måter

14 Recognition rather than recall Make objects, actions, and options visible. The user should not have to remember information from one part of the dialogue to another. Instructions for use of the system should be visible or easily retrievable whenever appropriate. Kunnskap i verden, ikke i hodet!

15 Recognition

16 Recall Kommandoer Menyer: Huske hvilken meny man skal velge, og hvilke valg man skal gjøre videre Betale regninger i Skandiabanken Tegne en ramme i en powerpoint-presentasjon

17 Recall: Endre referanseformat Preferences i Edit-menyen? Nei. Hvordan huske hvordan man endrer på setting? - Logisk oppbygning av menyene - Brukertesting

18 Flexibility and efficiency of use Accelerators unseen by the novice user may often speed up the interaction for the expert user such that the system can cater to both inexperienced and experienced users. Allow users to tailor frequent actions. Gi avanserte brukere shortcuts og lignende. Eks: Alt + Ctrl + K (hyperkobling)

19 Aesthetic and minimalist design Dialogues should not contain information which is irrelevant or rarely needed. Every extra unit of information in a dialogue competes with the relevant units of information and diminishes their relative visibility. Alt som ikke tjener en hensikt skal vekk!

20 Presentere kun data som er nødvendig Sentrale søkefelt hos Google og Bing NSB: Fra, Til, Dato + nyheter itunes + store: ikke for amatører (?)

21 Error recovery Help users recognize, diagnose, and recover from errors. Error messages should be expressed in plain language (no codes), precisely indicate the problem, and constructively suggest a solution. Hjelp brukeren i tilfelle feil.

22 Help and documentation Even though it is better if the system can be used without documentation, it may be necessary to provide help and documentation. Any such information should be easy to search, focused on the user's task, list concrete steps to be carried out, and not be too large. Lag et godt hjelpesystem.

23 Figur 1 Brudd med brukerens verden: - Folk forholder seg til pasientnavn, og ikke til brukernummer - Folk forholder seg til dagsaktuell medisin, ikke til type 1. Benytter seg av recall, ikke recognition

24 Figur 2 Lite brukerkontroll: - NB: Husk stor bokstav Først! Recall, ikke recognition: - Du må benytte prosedyre for å melde inn dette.

25 Figur 3 Recall, ikke recognition: - trykke F4 eller høyreklikke med musa Brudd med standard for innskriving av dato Lite fleksibelt: Du må altså fysisk gå inn i fanen "Signatur" og deretter sette sluttdato i feltet Sep. dato.

26 Figur 4 Brukerkontroll: - Bruker bør kunne gjøre Valg av utskrift også ved å trykke på skriv ut, og deretter velge hva som skal skrives ut i en dialogboks (standard)

27 Figur 5 Recall: - Journaltype - Status Brudd med standard/ konsistens - Feltet Ansatt. Er pre-utfylt med navnet til den som foretar registreringen. Kan ikke endres. - Feltet Lab. type Skal ikke brukes!

28 Figur 6 Recall: - Hvorfor må man skrive inn labsvarene? Unngå feil: - Skrive inn svar - Altså: registrering av prøvesvar skjer alltid etter at prøvesvarene er mottatt, og da kun som fritekst.

29 Java Swing Design Guidelines TDT4180

30 Hva er en designmal? Eksempel: NTNU s design program. Innhold: Definerer logoer. Anbefalt fargebruk. Anbefalt layout for forskjellige formål. Anbefalt fonttype og størrelser. En bærende ide; det designere kaller en identitet En rekke eksempler. Et oppdrag gjort av et designfirma.

31 NTNUs logo er utformet av Bruno Oldani as, etter en konkurranse høsten Oldanis designarbeid for NTNU ble tildelt prisen "God design" av Norsk designråd for Emblemet er et abstrakt symbol uten noe umiddelbart meningsinnhold. Kombinasjonen av buete og rette linjer, kvadrat og sirkel, er ment å gi assosiasjoner til både teknologi og humaniora - uten å framheve det ene på bekostning av det andre - og antyder dermed et samspill mellom fagene ved NTNU. NTNUs emblem skal alltid gjengis på samme måte - med samme størrelsesforhold mellom sirkel, bunnfarge og omgivende ramme. Emblemet skal alltid hvile på en av sidene. NTNUs logo (emblem samt initialer/navn) er et åndsverk som er beskyttet mot misbruk av Åndsverkloven.

32 Logoer (ikoner) Hovedlogo: Engelsk logo: Liten og stor:

33 Farger: Farger på NTNUs logo og NTNUs emblem. NTNUs farge er blå; PMS Reflex Blue. Den bør alltid brukes på NTNUs emblem. Når blått likevel ikke kan benyttes, kan emblemet gjengis i 100 % svart eller der hvor det er hensiktsmessig, i gråvalører. Emblemet kan også brukes i hvitt mot mørk bunn (negativt). Ved siden av emblemet skal universitetets initialer/navn samtidig stå i svart, der det er mulig. På vanlige kontordokumenter settes også emblemet som regel i svart. Når emblemet skal stå sammen med andre farger, for eksempel hvis sida har en heldekkende bunnfarge eller at emblemet selv kan ha en farge (som på fakultetsnivå), skal emblemet være i svart, grått (40% svart) eller i negativ. Se de utlagte designmalene for NTNU. Emblem og navn utgjør tilsammen universitetets logo. Hvis logoen inneholder navn på fakultet og institutt, skal fakultetsnavnet gjengies i grått (40% svart) og instituttnavnet i 100% svart. Hvis logoen plasseres på farget bakgrunn bør det vurderes om hele logoen i stedet skal trykkes i svart eller negativ. Følgende koder skal ellers brukes for å gi "NTNU-blått": RGB: 0, 0, 153 CMYK: 100, 98, 4, 5 HTML: #000099

34 Fargepaletter ved NTNU Frisk Ung Voksen Beige Kald Energisk Dynamisk Følsom Fristende Fornuftig

35 Eksempler på bruk

36 Human Interface Guideline Apple

37 Sun sin design guideline for Java Finnes på: En samlet beskrivelse av anbefalt bruk av Swing elementer. Angir: Bruksområder for de enkelte elementene. Tips om layout Forslag til en fargepalett. Eksempler.

38 Bruk av Flush 3D effekt Eksempel: Oppskrift:

39 Bruk av tekstur Bruk tekstur for å indikere drabare elementer. Teori: Konsistent affordance. Eksempler:

40 Konsistent bruk av farger Velg en palett og bruk denne på samme måte i hele designet. Eksempel:

41 Anbefalte Fargepaletter

42 Layout Bruk en logisk ordning av elementer, f.eks. de viktigste først i leseretning. Lag en grid (på papirer) og tenk gruppering og bruk av luft. Eksempel:

43 Gruppering og grid Lag luft mellom grupper av elementer:

44 Bruk av standardsymboler Predefinerte symboler: Eksempel: Husk: Sørg for nok kontrast mot bakgrunn

45 Markører:

46 Pop-up menyer ( contextual menues) Aktiveres ved høyre museknapp. Forskjellig innhold avhengig av objekt og dets tilstand (context). Eksempel: Hint: Ettersom det ikke alltid er lett å vite at popup menyer tilgjengelige, sørg for at de også finnes blant menyvalgene i vinduet.

47 Vinduer Forskjellige typer vinduer:

48 Vinduer (2) Forskjellige vindustyper i Swing:

49 Hovedvinduet (primary) Struktur (containment):

50 Hovedvindu: Windows/Swing Delvis Windows, delvis Swing:

51 Sekundære vinduer (dialog bokser,,) Disse kan være: Modale: Må besvares før man kommer videre Ikke-modale: Bruker kan gjøre andre ting.

52 Verktøyvinduer (tool) Pr. def. ikke-modale. Refererer til elementer i et hovedvindu.

53 Organisering av innhold i vinduer Vinduer inneholder panes :

54 Scrollbars Hint: Vurder om innholdet kan gå utover vindus-størrelse.

55 Tabbed panes Eksempel fra fargevelgeren:

56 Delte vinduer (split panes) Vertikalt eller horisontalt delt

57 Kombinert

58 Menytyper

59 Menyelementer

60 Kontrollelementer

61 iphone design guidelines 2009 Hentet fra: iphone Human Interface Guidelines, User Experience, Versjon (

62 Three kinds of applications 1. Productivity applications 2. Utility applications 3. Immersive applications

63 Productivity applications A productivity application enables tasks that are based on the organization and manipulation of detailed information. People use productivity applications to accomplish important tasks. Mail is a good example of a productivity application. Productivity applications tend to organize information hierarchically

64 Utility applications A utility application performs a simple task that requires a minimum of user input. People open a utility application to see a quick summary of information or to perform a simple task on a limited number of objects. The Weather application is a good example of a utility application because it displays a narrowly focused amount of information in an easy-to-scan summary.

65 Immersive applications An immersive application offers a full-screen, visually rich environment that s focused on the content and the user s experience with that content. People often use immersive applications to have fun, whether playing a game, viewing mediarich content, or performing a simple task.

66 Example: Mail

67 Human Interface Principles: Creating a Great User Interface Metaphors Direct Manipulation See and Point Feedback User Control Aesthetic Integrity

68 Standard layout

69 Alerts, Action Sheets, and Modal Views

70 Maps and text input

71 Navigation back button

72 The Design of Everyday Things Don Norman Noen begreper Affordance Constraints Feedback Mapping

73 Affordance Hva slags handling signaliserer en gjenstand? Ting tillater visse handllinger Utformingen sier noe om hvordan tingen kan brukes Dørhåndtaket sier: Trykk meg ned Hammeren sier: Ta tak i meg Cola-flasken sier: Drikk meg Lego-klossen sier Sett oss sammen Relasjon mellom objekt og aktørs fysiske egenskaper

74 Hva er affordance rent psykologisk? Fysisk: Gitt av kroppens og objektets anatomi (hammeren,cola-flasken,...) Kulturelt: Konvensjoner som læres ( Slik gjør vi det her : dørhåndtak som vris eller trykkes ned) Gitt av konteksten/omgivelsene ( Nei, nei, på Mac en gjør en det slik )

75 Grafiske grensesnitt I web-stilen er det en konvensjon at alt som er streket under kan klikkes på og leder til noe annet. Det gir en tillært affordance.! Hva kan trykkes på i dette bildet?! Hva signaliserer disse?! Hva vil skje?!

76 Eksempler på det motsatte (feller) En pappstol som ser ut som den er laget av tre." Stolen sier Sitt på meg, men tåler ikke å bli sittet på.! Ting på kontrollpanel og grafiske vinduer som ser ut som knapper ( Trykk på meg ), men ikke er det! Et aktivt menyinnslag ( Velg meg ) som ikke reagerer!

77 Eksempel: Gerica, journalsystem i bruk i Trondheim kommune Ser ut som om feltet Lab type skal brukes, Falsk affordance

78 Constraints (begrensning) Visse ting lar seg ikke gjøre med et produkt Lego-klosser kan bare settes sammen på visse måter Visse knapper er grået ut og kan ikke trykkes på Dato-felt, som bare tillater tall og punktum Eksempler på det motsatte DOS-prompt som tillater nesten hva som helst

79 Hva er constraints Fysisk: Gitt av produktets utforming Kulturelt: Visse ting gir mening, andre ikke (bruke hammeren som våpen?) Gitt av produktet/omgivelsene: Papir kan skrives på i en sammenheng, brukes til å tenne opp bål i en annen sammenheng.

80 Feedback (tilbakemelding/ reaksjon) En handling skal ALLTID gi feedback Når du trykke en knapp, forandres rammen Når du du knepper en jakke, sier det knepp Når du svinger rattet, kjenner du motstand Når blinklyset slås på, vises det på dashbordet Eksempler på det motsatte Unix: chmod må etterfølges av ls l Prosesser uten tilstandsindikator ( progress bar )

81 Forskjellige typer feedback Visuelle mus-peker, modus-knapp, highlighting Auditive feil-beep, harddisk-lyd, knappe-knepp Taktile varierende motstand, skiftende overflate Feedback fullfører affordance, den erstatter ikke

82 Mapping (overføring) Hvordan tolker brukeren produktet Volumkontroll med knapper over hverandre. Den øverste øker volumet: Opp = mer Volumkontroll med vri-knapp. Med klokka = mer Layout på kontroll tilsvarer layout på apparat Natural mapping Eksempler på det motsatte Under/venstre = opp Stekeovn: 2x2 plater og knappesekvens

83 V.F. V.B. H.B. H.F:!

84 V.F. V.B. H.B. H.F:!

85

86

87 Gestaltprinsipper Gestaltprinsippene stammer fra persepsjonspsykologiske forklaringer på hvordan vi sanser og organiserer visuelle inntrykk.

88 Gestalt-prinsipper Gruppering / Nærhet Linje / Kontinuitet Mental komplettering Likhet i form Likhet i farge Forgrunn/Bakgrunn + reversering

89 Gestalt: Gruppering / Nærhet

90 Gruppering/nærhet

91 Gestalt: Linje / Kontinuitet

92 Gestalt: Mental komplettering

93 Gestalt: Mental komplettering

94 Gestalt: Likhet i form

95 Gestalt: Likhet i farge

96 Likhet i farge

97 Gestalt: Forgrunn/Bakgrunn

98 Gestalt forgrunn/bakgrunn

99 Eksempler Skjematisk framstilling, organisering av brukergrensesnitt

100

101

102

103

104 Konseptuelle modeller, Mentale modeller og Metaforer

105 Tre modeller av et system Designer/Utvikler: Konseptuell modell Utviklers intensjon Spesifikasjon UML Bruker: Mental modell Det brukeren oppfatter bekreftes/avkreftes System: Teknisk modell Implementasjon UML 1-til-1 kode

106 Konseptuell modell" Hvordan er systemet ment å se ut ifra brukeren? Begrepsapparat Brukerens perspektiv Modeller: Funksjonell forståelse (Hvordan gjør jeg?) Systemforståelse (Hvorfor virker det slik?) Scenariene synliggjør konsekvenser av valg m.h.t. konseptuell modell.

107 Mentale modeller Begrepet mental modell ble først utviklet tidlig på 1940 tallet av Kenneth Craik. : - Small scale model og external reality - Prøve ut mulige handlinger i hodet - Reagere til fremtidige situasjoner før de oppstår - Bruke tidligere erfaring for å takle nåtid og framtid Reagerer i en tryggere og mer kompetent måte til uforutsette hendelser

108 Brukere utvikler mentale modeller av både seg selv, andre, omgivelsene og ting de samspiller med. En mental modell formes vanligvis ved å tolke visuell struktur og synlig oppførsel. Produktets oppførsel læres basert på tidligere erfaring og kunnskap, læring, og praktisk prøving og feiling. (D.Norman)

109 Mentale modeller" Eksempel: Naiv fysikk A. Newtonsk fysikk "(20%)" B. Aristotelisk fysikk (40%)" C. Aristotelisk + luftmotstand (40%)

110 Nivåer av modeller: Funksjonelle modeller: Knowing how " Hva må jeg gjøre for å få til dette? " Funksjonell forståelse" Eksempel: Handle i nettbutikk " Finne varer man ønsker å kjøpe" Velge varene" Fylle ut informasjon (navn, " adresse, visakort)" Trykke på OK-knappen" Få et referansenummer på " skjermen og pr. mail"

111 Nivåer av modeller: Strukturelle modeller: Knowing what " Hva er strukturen til produktet?" Systemforståelse" NOEN GANGER nødvendig for å kunne resonnere." Eksempel: Termostaten" Hva er den underliggende modellen?

112 Termostat: To mulige modeller Modell 1: En termostat er som en komfyr. Skru mot høyre Mer varme Skru mot venstre Mindre varme Modell 2: En termostat kan settes til ønsket temperatur. Termostaten tilpassser temperaturen til ønsket temperatur.

113 Termostat Tem p Ovn Tem p Av/På Ovn Temp i rommet

114 Spesifikk kunnskap (Tekstbehandling i Microsoft Word)! For å forandre font i Word:" Velg teksten" Velg Font menyen" Velg konkret font."

115 Generisk kunnskap (Tekstbehandling generelt)! For å skrive brev:" Åpne et tomt dokument" Skriv brevet" Lagre på fil" Skriv ut"

116 Metaforer: Et blomstrende språk som man vanligvis finner i poesi eller dårlige noveller? Nei! Det meste av vår virkelighetsoppfattelse, våre tanker og vårt språk er bygd på metaforer. Metafor er direkte knyttet til persepsjon og vår forståelse av vår livsverden (Lakoff & Johnson)

117 Metaforer Atomer-er-solsystemer Fenomenet Atomer-er-bølger Metaforer lyser opp, men de gjør også at man mister nattsynet.

118 Metaforer Kraftfulle semantiske verktøy for å overføre både overfladiske og dype likheter mellom kjente og nye situasjoner. McCormack (1985): «Metaforer kommuniserer ikke bare antydninger og ekspisitte meninger, de blir også ikoniske objekter gjennom sammensmelting av sansene» I.A.Richards: Metaforer er... «borrowing between and intercourse of thoughts»

119 Fordeler og ulemper... Fordelen: evne til å initiere dannelsen av en brukbar mental modell av grensesnittet. Ulempe: Lakoff & Johnson (1980) observerer at metaforer ikke innebærer komplett mapping av hver konkret detalj på et objekt eller en situasjon over på et annet. Metaforene fremhever enkelte egenskaper og undertrykker andre. Metafor Objekt

120 Desktop metaforen

121 Metaforen blir virkeligheten Grensesnittet på skjermen ser ut som en arbeidsflate med mapper, og filer og en søppelbøtte nede i hjørnet. Resultatet er at brukeren lærer seg å bruke metaforen, ikke produktet. Brukeren danner seg funksjonelle mentale modeller av metaforen fremfor strukturelle modeller av systemet.

122 Dagligdagse metaforer

123 Hva mener vi når... Vi sier at våre synspunkter uttrykker en holdning? (Kroppsholdning?) Hva er forresten et synspunkt?

124 Eller hva med måten vi snakker om tid på? Vi sparer den, bruker den opp, har for mye eller for lite av den og den renner ut mellom fingrene våre som sand.vi gir noen av vår tid eller lever på lånt tid. Eller tiden ble spist opp av uvesentligheter Vi sammenligner den med penger, vann, og sand og mat Primære opplevelser av mengde

125 Eksempel: Argumentasjon tilsvarer krig! Argumenter har forskjellige sider. Synspunkter kan forsvares eller angripes. Vi kan samle våre argumenter for å forsvare en stilling. sider, forsvar, angrep, stilling, er alle metaforer for kinestetiske opplevelser (opplevelser av kroppen i bevegelse)

126 Metaforer i språket --> språk i grensesnittet Eksempel: Danske bibliotekarer: Det var i den databasen Jeg tok det ut Det er er ikke her Konklusjon: Romlige metaforer for å beskrive informasjon Forslag til språkbruk i grensesnittet: Bruk romlige begreper i kommandoer og menyer.

127 Valg av metaforer Bruk metaforer som samsvarer med brukerens konseptuelle oppgaver Skrivebordsmetafor for sekretærer Malemetafor for designere... Velg metaforer som er representerer systemets virkemåte Forsikre om at metaforen ikke sender ut uriktige følelsesmessige signaler F.eks. slette fil Søppelbøtte? Papirkurv? (Kaste bestilling?) Fjern bestilling

128 Eksempel: Kontroll Eksempel: Nett-basert editering av videomateriell? Designutfordring: Bare en bruker skal til en hver tid kunne ha kontroll over editeringen. Hvordan behandle dette. Kontrollpanel Oslo Bergen Tr.heim Tromsø

129 Metaforer for kontroll Analyse av implisitte metaforer for kontroll: Han har kontroll Han er over de andre To be in control Han har mer tyngde enn meg

130 Konsistens

131 Kombinasjon

132 King kong

133 Mange egenskaper er ikke relevante Farge Retning Lyst/mørkt Venstre/høyre/midten

134 Fra metafor til grensesnitt Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Bergen Tr.heim Tromsø Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Oslo

135 Fra metafor til grensesnitt Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Tr.heim Tromsø Oslo Tr.heim Tromsø Bergen Bergen

136 Fra metafor til grensesnitt Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tromsø Oslo Bergen Tromsø Tr.heim Tr.heim

137 Fra metafor til grensesnitt Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Oslo Bergen Tr.heim Oslo Bergen Tr.heim Tromsø Tromsø

138 La representasjonen passe oppgaven Eksempler: Tall. VII x XXII vs. 7 x 22 Geometri. Summen av venstre side og... vs. a + b Problemløsning. vs. Tre kannibaler og tre misjonærer skulle over en elv. Båten kunne bare...

139 UML og konseptuell design

140 Konseptuell design Mål Å utarbeide en beskrivelse av hvilke oppgaver et system skal støtte Hvilke funksjoner systemet skal ha, og hvordan disse settes sammen ved utførelse av oppgaver Premiss Scenarier er laget for å bli kjent med brukeren, f.eks. basert på studium av bruker(e) i deres naturlig kontekst Oppgaveanalyse er utført Teknikker Konseptuelle modeller, f.eks. UML, brukes både for modell av brukers verden og applikasjonens

141 UML Unified Modelling Language De facto industristandard for modellbasert systemutvikling Familie med diagrambaserte notasjoner for generell modellering Use Case brukstilfeller Sekvens sekvens av aktørers aksjoner Klasser og objekter begreper fra brukers verden Tilstander regler for aktørers og objekters oppførsel System- vs. brukerfokus, analyse vs. design

142 UML - mål Generelt, visuelt modelleringsspråk Spesifisere, visualisere, konstruere og dokumentere programvare(systemer) Utvidbart og spesialiserbart Uavhengig av programmeringsspråk og utviklingmetoder og -prosesser Formelt definert Fokus på verktøystøtte og gjenbruk Hva med design av brukergrensesnitt?

143 Eksempel: Kalender Hva er en kalender? tid, aktiviteter, sosiale relasjoner, forpliktelser Hvem bruker kalendre? alle, foreldre, ungdommer, studenter, forretningsfolk Hva brukes kalendre til? beslutninger, planlegging, koordinering Hvordan opptrer de? almanakk, månedskalender fra butikken, tidsplanlegger (filofax), gule lapper og lister, Yahoo, timeplan, Outlook/Exchange

144 Brukskontekster Familien og hjemmet ukeplan, barnehage, skole og jobb, treningsplan, bursdager, kveldsaktiviteter, fritid og ferie, osv. Forretningslivet arrangementer, avtaler/forpliktelser, møteplanlegging, felles hukommelse, frister, ressurser og budsjett Studenten fagplan, treningsplan, arrangementer, semester og ferie, jobbing på si, gjengen og

145 Begreper Tid minutt/time/dag/uke/måned/år koordinater, presisjon Hendelser og aktiviteter 17.mai, lunsj, bursdager, møter, arrangementer Sosialt personer (familie, venner, kontakter) intensjoner og forpliktelser Geografi steder, møteplasser og ressurser, transport

146 Klassediagram for begrepsmodellering Klasser (class) begreper, benevnes med substantiver, f.eks. fag og foreleser Objekter (object) instanser, konkrete ting som finnes, f.eks. tdt4180 og Hallvard Trætteberg Relasjoner (association) sammenhenger mellom begreper, ofte verb, f.eks. foreleser kardinalitet ( n-n ), rolle ( forelest-av ), egne klasser Attributter (attribute) egenskaper, ofte adjektiver, f.eks. vekttall og navn

147

148 Begreper (tid) vs. Hverdagslige begreper: Dato 0..1 Tidsenhet Tid 0..1 n n Tidspunk t Uke Matematiske begreper: Ukedag Hva med ukedag? Hva med idag?

149 Begreper forts. Merkedager: Aktiviteter: Hva med påske? Hva med lunsj? Hva med forpliktelse? forelesning, kino?