Osen kommune Flatanger kommune. Kartlegging av sykdomsutvikling, dagens kommunale tjenestetilbud og forbruk av sykehustjenester.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Osen kommune Flatanger kommune. Kartlegging av sykdomsutvikling, dagens kommunale tjenestetilbud og forbruk av sykehustjenester."

Transkript

1 Osen kommune Flatanger kommune Kartlegging av sykdomsutvikling, dagens kommunale tjenestetilbud og forbruk av sykehustjenester. Grunnlag til å diskutere hvordan kommunene best kan møte nåtidens og fremtidige krav til helsetjenester, med spesiell vekt på kravet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Demografi Utviklingstrender i sykdomsbildet Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag(HUNT) Kommunestatistikk Dagens antall institusjonsplasser og boliger med heldøgns bemanning samt mottakere av... hjemmetjenester, inkl. driftsutgifter Fremtidig anslått behov for institusjonsplasser og økning i mottakere av hjemmetjenester9 3.3 Sykeheimsplasser og grad av bistandsbehov Antall korttidsplasser og forbruk Forbruk av sykehustjenester Medfinansieringsansvar ved sykehusforbruk Foreløpig beregnet faktisk forbruk av økonomiske medfinansieringsmidler for Forbruk medfinansiering på DRG nivå pr. første tertial Store pasientgrupper og DRG poeng Liggedøgn Reinnleggelser Polikliniske konsultasjoner Praksis knyttet til innleggelser i sykehus Utskrivningsklare pasienter Oversikt over liggedøgn for utskrivningsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Pasientgrunnlag Liggedøgn Finansiering Døgntilgang på medisinsk faglig kompetanse Faglig forsvarlighet og kompetanse Pleiefaktor Teknologiske utfordringer / investeringer Underprosjekt «Akuttsenger i sykeheim» (UP-8) Nye pasientgrupper for kommunale tjenester Psykiske helsetjenester Fastlegeordningen og bruk av offentlig helsearbeidstimer Oppsummering utfordringer som er, eller som kommer, på pasientnivå Teknologisk utvikling Hva mangler vi data eller erfaringer på i dag Figur og tabelloversikt Referanseliste 40 Vedlegg 1. Modeller for fremtidige mulige fellesløsninger som svar på kravet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Vedlegg 2. Utdypende kartleggingsdata og statistikk 2

3 Sammendrag Kartleggingen i dette dokumentet innehar data om sykdomsutvikling i Midtre Namdal, dagens kommunale tjenesteforbruk og forbruk av sykehustjenester. Kartleggingen er tenkt brukt som et utgangspunkt for videre diskusjon blant helseledere, administrasjonen og politikere, spesielt opp mot kravet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Demografisk utvikling i Midtre Namdal viser at vi vil ha en moderat vekst i befolkningen frem til 2035, samtidig med en økning i antallet innbyggere over 70 år fra ca Utviklingstrender i sykdomsbildet viser at det er en økning av kroniske sykdommer også i Midtre Namdal. Det er variasjoner mellom kommunene i tilgang på antall institusjonsplasser, og antall plasser avsatt til korttidsopphold i institusjon. Ut fra gjennomsnittlig forbruk på korttidsopphold i perioden i Midtre Namdal, kan det se ut som om behovet tilsvarer en økning med inntil 4,5 plasser. Prosentandel beboere i institusjon med omfattende bistandsbehov varierer fra %, mens graden av omfattende bistandsbehov til hjemmetjenestemottakere varierer mellom 8,2 og 20,4 %. En framskrivning av behov for antall institusjonsplasser mot 2035, tilsvarer en fordobling i antall institusjonsplasser, og en økning i antall hjemmetjenestemottakere på over 50 % frem til 2035, dersom dagens befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og tildelingspraksis følges. Det blir viktig med forebygging og tidlig intervensjon ved sykdom, faglig og teknologisk utvikling for å møte utfordringene og, hvis mulig, utsette sykdom og gjøre innbyggerne selvhjulpne så lenge som mulig. Aktivitetsdata over sykehusforbruk, indikerer en større pasientgjennomstrømning pr. 1 tertial 2012, sammenlignet med 1 tertial Pr. april 2012 går 3 av våre kommuner i minus, og 3 i pluss i forhold til statlige overførte midler til kommunal medfinansiering (KMF). De to største pasientgruppene ved innlagte opphold i sykehus er åndedrettssykdommer og sirkulasjonssykdommer. Ved polikliniske konsultasjoner i sykehus er store pasientgrupper lidelser i muskel/skjelett/bindevev og øyesykdommer. Gjennomsnittlig liggedøgn i sykehus for Midtre Namdal er 4,6 i 2011, og antallet liggedøgn for utskrivningsklare pasienter pr. mai 2012 ligger mellom 1-4 døgn, med unntak av at Namsos hadde 35 døgn i april. 549 reinnleggelser i 2011 for Midtre Namdal totalt sett, viser at antallet reinnleggelser er på tilnærmet samme nivå nå, som i 2008 med 566 reinnleggelser. Det vil bli et interessant tall å følge fremover, kanskje som et mulig mål på om tiltak viser seg effektive. Det utføres svært mange polikliniske kontroller i dag som også kan være et utgangspunkt for diskusjon rundt oppgaveoverføring mellom sykehus og kommune og spesielt med tanke på at våre kommuner har et høyere forbruk av sykehustjenester enn kommuner lenger sør i fylket, som er i nedslagsfeltet til HNT, HF. Kartleggingen belyser også sider ved kravet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Det er sett spesielt på relevante data opp mot pasientgrunnlag og grupper, liggedøgn, faglig forsvarlighet (herunder pleiefaktor og kompetanse) og finansiering. Samlokalisering med legevaktstjenesten bør ses på som en mulighet til å gi døgntilgang til medisinsk faglig kompetanse, i tillegg til lege(r) ansatt ved felles forsterket enhet. 3

4 1.0 Innledning Midtre Namdal samkommune (MNS) er, ut fra et vedtak fattet i samkommunestyret , tildelt ansvar for planlegging og implementering av samhandlingsreformen. Dette arbeidet er prosjektbasert, og hovedprosjektet er «Helhetlige helsetjenester i MNS». Formål 2 i hovedprosjektet går på etablering av nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon. Denne kartleggingen er del av et grunnlag for å kunne følge opp dette formålet. Formål 1 Formål 2 Formål 3 Formål 4 Formål 5 Formål 6 Utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjenestene for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur Etablere nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon. Planlegge og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal i nært samarbeid med helseforetaket og nabokommunene i Namdalen. Utvikle og drifte felles kvalitetssikrings- og internkontrollsystem. Målrettet og samordnet kompetanseheving i regionen Dokumentere og formidle erfaringer og resultater fra arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune Tabell 1. Målstrukturen i hovedprosjektet «Helhetlige helsetjenester i MNS» Kartleggingen tar utgangspunkt i krav og føringer i Stortingsmelding nr. 47 ( ) (Samhandlingsreformen), Nasjonal helse og omsorgsplan ( ), Lov om kommunale helse og omsorgstjenester; «Helse og omsorgstjenesteloven» iverksatt og lov om folkehelsearbeid iverksatt I dette dokumentet er det data spesielt rettet mot disse punktene i lov om kommunale helse og omsorgstjenester: Kommunen har ansvar for å tilby forsvarlige tjenester, ut fra normer og standarder. Kvalitet skal ha et tydeligere fokus. Innføring av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten på 20 % av konsultasjoner og medisinske opphold for somatiske pasienter. Kommunen skal ha ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra dag én. Plikt for kommunen til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelige helse- og omsorgstjenester. ( ) Ut fra blant annet data gjennom KOSTRA, statistikk fra HNT, HF og Helsedirektoratet for sykehusaktivitet, og prosjekt UP-8, utprøving av akuttplasser i sykeheim, er det foretatt en kartlegging som kan gi grunnlag for videre diskusjon rundt løsningsalternativ i fellesskap for Midtre Namdal. Tall som er tatt inn i kartleggingen gir i mange tilfeller kun et øyeblikksbilde på status, da det ikke er tatt inn utvikling over tid. I tillegg kan små endringer gi store utslag for små kommuner på statistikk. 4

5 Kommunene det er samlet data i forhold til er Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger, Osen og Fosnes. I dokumentet er Midtre Namdal brukt som felles benevnelse på alle 6 kommunene. Det har vært vanskelig å begrense datamengden i kartleggingen, da mengde av materiale på området er veldig stort og flere områder oppleves som relevante og henger sammen. Det bærer dokumentet preg av. Denne kartleggingen har imidlertid ikke informasjon om sykehusaktivitet spesielt opp mot barn/ungdom, rus/psykiske helsetjenester, pasientflyt, rekrutteringsbehov og hvilke kontroller som utføres i sykehus i dag. Utredningen har ikke trukket frem data fra utprøving med felles pasientkoordinator, da datagrunnlaget hittil strekker seg over et kort tidsrom. 1.1 Demografi Til sammen har Midtre Namdal et innbyggertall på pr Kommune Innbyggertall pr Namsos Overhalla 3679 Namdalseid 1694 Flatanger 1141 Osen 1020 Fosnes 668 Sum Tabell 2. Innbyggertall i Midtre Namdal pr (SSB) Nedenfor viser tabell 3 oss fordeling av innbyggere etter alder pr : Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Midtre Namdal Tabell 3. Alderssammensetningen i Midtre Namdal pr Befolkningsutvikling i kommunene fra og er basert på tall fra befolkningsstatistikk og befolkningsframskriving i SSB. Det er brukt alternativ middel nasjonal vekst (MMMM). Midtre Namdal har samlet en moderat vekst i befolkningsprognosen fram til Forskjellen mellom kommunene er store. 5

6 15,00 10,00 5,00 0,00-5,00-10,00-15,00-20, Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes 1633 Osen 1749 Flatanger Midtre Namdal -25,00 Figur 1. Befolkningsutvikling i prosent i Midtre Namdal fra (0=2010) Namsos vil ifølge prognosen ha størst vekst, mens de minste kommunene vil ha størst relativ nedgang, jfr. figur1. Figur 2 nedenfor viser veksten i befolkningen for innbyggere over 70 år i prosent for Midtre Namdal. 60,00 50,00 40,00 30,00 20, Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes 1633 Osen 1749 Flatanger Midtre Namdal 10,00 0, ,00 Figur 2. Endring i befolkningsprognosen i prosent for aldergruppen 70+ i Midtre Namdal

7 Som figur 2 viser, ser økningen i antall eldre ut til allerede å være i gang i noen kommuner. Det har mulig allerede vist seg ved at kommunene har behov for en kapasitetsøkning på sine tjenester. Fra ca starter en merkbar økning i antall innbyggere mellom år for Midtre Namdal totalt sett. Fra mellom 2020/ 2025 ser vi i tillegg en merkbar økning av antall innbyggere over 80 år i Midtre Namdal. Denne økningen har betydning for rekruttering i tiden som kommer, men det er noe ulikt når det slår inn «for fullt» for den enkelte kommune Midtre Namdal år 2000 Midtre Namdal år 1000 Økning i antall fra Midtre Namdal 2035 for MN år Økning år Midtre Namdal Økning år år og eldre Økning 90 år Sum Figur 3. Befolkningsutvikling for Midtre Namdal for innbyggere over 67 år, fra Alle våre 6 kommuner har en høyere andel eldre enn gjennomsnittet i landet i forhold til innbyggere 80 år + pr og fremskrevet pr på folkehelsebarometeret, ifølge Folkehelseinstituttets Folkehelseprofiler 2012 for våre kommuner. (www.fhi.no) ,9 4,3 5,3 4,8 7,1 6,5 8,4 6,7 7,1 7,1 8,3 7,5 5,14,8 4,5 4, Figur 4. Befolkning over 80 år i Midtre Namdal, sammenlignet med fylket og landet pr og Utviklingstrender i sykdomsbildet. Sykdomsbildet i dag preges i økende grad av kroniske sykdommer. Det er sykdommer som utvikles langsomt, er langvarige eller tilbakevendende. De dominerende sykdomsgruppene er hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, luftveissykdommer, muskel- og skjelettsykdommer, ulykker og psykiske lidelser. Dette er sykdommer og lidelser som i stor grad påvirkes av levekår, livsbetingelser og levevaner, også kalt livsstilssykdommer. Risikofaktorer er tobakksbruk og alkoholforbruk, uheldig kosthold og fysisk inaktivitet. De samfunnsmessige utfordringene gjør det nødvendig med forsterket innsats for å styrke folkehelsen, forebygge sykdom og skader og sikre at flest mulig opprettholder funksjonsevne 7

8 og er selvhjulpne. (Dagens ståsted i forhold til helsefremming og forebygging finnes i vedlegg 2, I.) 2.1 Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) Kort sammenfattet viser helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) en utvikling som går i retning av færre røykere og en økning blant innbyggere som bruker snus, samtidig som man ser en økning i antallet innbyggere som utvikler astma. Det er en økning i antall personer som søker hjelp for psykiske plager, hvorav angst og depresjon er mest vanlig. Blant ungdom er det flere som opplever tidspress og som selvrapporterer hodepine, nakke og leddsmerter. Vi ser et økende antall innbyggere med problematisk drikkeatferd. Det er en relativt høy vekst i andelen menn og kvinner som har utviklet overvekt og fedme, samtidig med en økning i antallet innbyggere som har opplevd å ha eller ha hatt angina pectoris (brystsmerter), hjerneslag og diabetes. Flere innbyggere opplever å ha nedsatt funksjon på grunn av langvarig lidelse. En annen årsak til nedsatt funksjon er lårhalsbrudd og håndleddsbrudd, spesielt for innbyggere over 70 år. Dette er også samtidig med at antallet fysisk aktive innbyggere har økt. Det er en liten økning i antallet innbyggere som opplever ensomhet, men undersøkelsen viser at de fleste opplever helsen sin som god eller svært god, og et økende antall er fornøyd med tilværelsen og er stort sett glad og optimistisk. Utviklingstrenden som HUNT data viser vil være med inn i tenkning om fremtidens tilbud. Utdypende data fra HUNT undersøkelsene ligger i vedlegg 2, II. 3.0 Kommunestatistikk Kommunestatistikk baserer seg på KOSTRA tall. Se vedlegg 2, III. 3.1 Dagens antall institusjonsplasser og boliger med heldøgns bemanning samt mottakere av hjemmetjenester, inkl. driftsutgifter Tabellen under viser et bilde på status pr i antall sykehjemsplasser. boliger med heldøgns bemanning og hjemmetjenestemottakere kommunene har, og driftsutgifter opp mot tjenenestene. 8

9 KOSTRA - tall Ant. sykeh. plasser pr Driftsutg. pr. inst.plass i 2011, i kr. Døgnpris pr. inst.pl. i 2011, i kr. Beb. i bolig med held. bem. pr Herav ant. bol. m/ hel. bem. avsatt til eldreoms. Ant. mottaker av hj.tj. pr. 2011, Dr.utg. pr. mottaker av hj.tj. i 2011, i kr. Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Midtre Namdal (snitt) (snitt) Tabell 4. Dagens antall sykehjemsplasser og antall beboere i bolig med heldøgns bemanning, samt mottakere av hjemmetjenester, inkludert driftsutgifter. KOSTRA tall, vedlegg 2,III. Som tabell 4 viser, er det variasjon mellom antall institusjonsplasser og hjemmetjenestemottakere i kommunene, og driftsutgifter pr. institusjonsplass og pr. mottaker av hjemmetjenester varierer også mellom kommunene. Denne variasjonen har mest sannsynlig grunnlag i geografiske, demografiske og praktiske årsaker i den enkelte kommune, og vil mulig være resultat av endringer over noe tid. Pr er prosentfordelingen av netto driftsutgifter mellom utgifter til institusjonsdrift og utgifter til hjemmebaserte tjenester fordelt slik: Namsos: - utgifter til institusjonsdrift 34,8 % utgifter til hjemmebaserte tjenester 62,6 % Overhalla: - utgifter til institusjonsdrift 48,4 % utgifter til hjemmebaserte tjenester 44,3 % Namdalseid: - utgifter til institusjonsdrift 41,3 % utgifter til hjemmebaserte tjenester 51,7 % Flatanger: - utgifter til institusjonsdrift 56,3 % utgifter til hjemmebaserte tjenester 42,9 % Osen: - utgifter til institusjonsdrift 65,3 % utgifter til hjemmebaserte tjenester 34,7 % Fosnes : - utgifter til institusjonsdrift 78,3 % utgifter til hjemmebaserte tjenester 21,7 % Som ytterpunkt kan man si at Namsos er en kommune som satser på hjemmebaserte tjenester, mens Fosnes er en «institusjonskommune». 3.2 Fremtidig anslått behov for institusjonsplasser og økning i mottakere av hjemmetjenester Her er det, ut fra dagens tjenestebilde og befolkningsutvikling fra SSB (MMMM), regnet ut fremtidig anslått behov for institusjonsplasser/bolig med heldøgns bemanning, og anslått antall mottakere av hjemmetjenester. Tallene tar utgangspunkt i at dagens tildelingspraksis følges, at sykdomsutvikling følger dagens nivå og dagens befolkningsvekst. Tabellen baserer seg på KOSTRA - tall fra 2011, det betyr at oppgaveforskyvninga fra sykehus til kommune som startet ikke er regnet inn i tabellen. 9

10 Framtidig anslått behov for antall nye institusjonsplasser / heldøgns botilbud Framtidig anslått økning i mottakere av hjemmetjenester Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen 16-0, Fosnes ,5 9 Sum Midtre Namdal 200 sykeheims plasser 232 sykeheims plasser 386 sykeheims plasser 1228 brukere 1383 brukere 1880 brukere Tabell 5. Anslått behov pr og 2035 for institusjonsplasser og antall mottakere av hjemmetjenester i Midtre Namdal. Tabell 5 viser at Namsos anslagsvis kommer til å trenge 26 flere institusjonsplasser innen Namsos har reservekapasitet på 33 plasser til sammen i sykeheim og bolig med heldøgns omsorg, men vil trenge driftsmidler. Overhalla vil anslått trenge 5 flere institusjonsplasser pr De andre kommunene går omtrent i balanse. Fra 2025 til 2035 vil utfordringene bli større i forhold til behov for institusjonsplasser, med en total økning fra 2011 på behov for 186 plasser. Vi får også en økning på hjemmetjenestemottakere frem til 2035 med til sammen 652 brukere for våre kommuner dersom dagens tildelingspraksis, sykdomsutvikling og befolkningsutvikling fortsetter. Skulle man velge ikke å opprette flere institusjonsplasser, vil det bli en ytterligere økning på hjemmetjenestene, og da med tjenestemottakere som kommer til å ha et mer omfattende bistandsbehov. Det man også må tenke på i forhold til oppgitt antall brukere i tabellen, er at denne tverrsnitts statistikk ikke fanger opp gjennomstrømningen av tjenestemottakere i pleie og omsorgssektoren. Det vil si tilgangen og avgangen av tjenestemottakere i løpet av året. Det finnes et antall brukere som kun trenger hjelp i kortere perioder, og som bidrar til hyppige utskiftninger av brukere. I rapporten «Overordnede trekk og samhandling. Pleie og omsorgsstatistikken gir ny innsikt.» IS-1977, s. 15 er det regnet ut at gjennomstrømningen av brukere pr. kommune i tillegg til det statiske tallet, utgjør 3-4 tjenestemottakere pr. uke, avhengig av kommunestørrelse. KOSTRA 2011 Mottakere 0-66 år Mottakere år Mottakere 80 år + Tot. Ant. hj.tj.mott Bereg. Ant. pas «gj.str.» Ant. % Ant % Ant. % Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Sum snitt 30 % 70 % Sum pas 2011, inkl. gj.str. 10

11 Tabell 6. Anslag for gjennomstrømming av pasienter i hjemmetjenestene i Midtre Namdal. Dette er pasienter som ikke kommer frem på tverrsnittstatistikk for tjenesten. I tabell 6 er det tatt utgangpunkt i en gjennomstrømming som utgjør 3 pr. uke i Namsos, 1,5 i Overhalla, 1 i Namdalseid, Flatanger og Osen, og 0,5 i Fosnes. Det er mulig det er noe høye tall, og man må ta det kun som et utgangspunkt, men vi ser at totale tjenestemottakere er en god del høyere i realiteten, enn hva tverrsnittstall viser. Pr. i dag er ikke tallene for gjennomstrømming tilgjengelig for hver kommune, men dette jobbes det med å lage rapporter i forhold til, i dokumentasjonsprogrammet Profil. Alle disse pasientene som gjennomstrømmer krever en god del ressurser, da alle skrives inn i systemer og får oppfølging i perioden de er innskrevet. Ifølge artikkelen «Aldring og livsløp» 4 / 2007, «Hvordan unngå sykehjemskø?», bør hjemmebaserte tjenester ha en kapasitet som tilsvarer 18 innskrevne pasienter per 100 innbyggere 80 år og eldre. Det er ikke regnet på kapasitet i hjemmetjenestene i dag, opp mot befolkningsutvikling. Samtidig kan dette være en mulig indikator for planlegging av rekrutteringsbehov i fremtiden, ut fra egnet grunnlagsdata. 3.3 Sykeheimsplasser og grad av bistandsbehov Man kan også stille spørsmålet om man har et passende antall sykeheimsplasser i utgangspunktet for framskrivningen gjort under pkt I artikkelen Hvordan unngå sykehjemskø? i tidsskriftet «Aldring og livsløp» 4 / 2007, har forskerne lege Hans Knut Otterstad (NISO) og statsviter Harald Tønseth (SSB) analysert dekningsgraden av tjenester i eldreomsorgen på bakgrunn av KOSTRA statistikk for De anbefaler 18 sykeheimsplasser pr. 100 innbyggere over 80 år. Skulle vi ta det som utgangspunkt for våre kommuner ville det tilsi antall plasser som tabellen nedenfor viser: Dagens antall sykeheims senger Antall innbyggere 80 år + pr Anbefalt sykeheims senger: 18 pr. 100 innb. 80 år + Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Tabell 7. Anbefalt dekningsgrad av sykeheimsplasser dersom vi skulle tatt utgangspunkt i en analyse utført i 2007 av forskerne lege Hans Knut Otterstad (NISO) og statsviter Harald Tønseth (SSB) Overhalla, Flatanger og Fosnes har med dagens sykeheimsplasser et høyere tall enn anbefalinger gjennom denne forskningsstudien, mens Namsos og Namdalseid har et lavere tall. Osen er på nivå med anbefalt dekningsgrad. I KOSTRA oppgir kommunene antall institusjonsbeboere som har omfattende bistandsbehov. I tabellen under er dette antallet oppgitt opp mot dagens sykeheimsplasser: 11

12 Dagens antall sykeheimsplasser Ant. inst.beboere med omfattende bist.beh. pr. 2011, KOSTRA tall Prosent andel beboere i inst. med omf. bistandsbehov Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Tabell 8. Antall sykeheimsplasser og antall beboere i sykeheim med omfattende bistandsbehov pr. 2011, etter tall fra KOSTRA. (Konsern Pleie og omsorg nivå 3) KOSTRA tallene viser at prosentandelen beboere i institusjon med omfattende bistandsbehov varierer fra 47 til 95 %. Man kan stille seg spørsmålet om anslaget med behov for institusjonsplasser er noe forsiktig, ut fra antallet beboere med omfattende bistandsbehov pr. 2011, i f.eks. Flatanger. For å se hele bildet bør dette kanskje settes i sammenheng med hjemmetjenestene og pasienter med omfattende bistandsbehov der. Det benyttes tre behovsnivåer i dag i den nasjonale pleie- og omsorgstatistikken for å dele inn hjemmetjenestemottakerne; noe/ avgrenset behov, middels til stort behov og omfattende behov. I tabellen under vises totalt antall mottakere av hjemmetjenester, fordeling mellom behovsnivåene inndelt i aldersgrupper for våre kommuner i 2011, kilde KOSTRA: Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Totalt antall hjemmetjenestemottakere Mottakere 0-66 år Mottakere år Mottakere 80 år Omfattende bistandsbehov, i alt Prosentandel mottakere med omfattende behov Omfattende bistandsbehov 0-66 år Omfattende bistandsbehov år Omfattende bistandsbehov 80 år + Middels bistandsbehov 0-66 år Middels bistandsbehov 67 år + Noe / avgrenset bistandsbehov 0-66 år Noe / avgrenset bistandsbehov 67 år : 8,8 17,8 9,2 20,4 8, : : : : 7 5 : : : : : : : : : : : : : : : :

13 Tabell 9. Hjemmetjenestemottakere inndelt i bistandsbehov pr Det oppgis ingen tall under 5, en del data er derfor anonymisert i KOSTRA. Det kan se ut som om hovedtyngden av hjemmetjenestene i dag gis til personer med et «noe/avgrenset» bistandsbehov, opp til «middels» bistandsbehov. I forhold til antall hjemmetjenestemottakere, har Flatanger det høyeste antallet brukere med omfattende behov i hjemmet, deretter Overhalla. Ser man på både tabellen for institusjon og hjemmetjenester og fordeling av bistandsbehov, kan det se ut som om de fleste med omfattende bistandsbehov befinner seg i institusjon pr. i dag for Namsos, Namdalseid og Osen sin del. I Flatanger har de mange pasienter med omfattende bistandsbehov både i institusjon og i hjemmetjenestene. For Fosnes er det vanskelig å si, da tallet for grad av bistandsbehov i hjemmetjenestene er anonymt, men dersom det er 5 mottakere av hjemmetjenester med omfattende behov, ville prosentandelen blitt 11,9. Tallet er derfor 11,9 % eller mindre for Fosnes sin del, mens andelen pasienter med omfattende bistandsbehov i institusjon er lav. En hypotese Helsedirektoratet legger frem, er at oppgaveoverføring fra stat til kommune vil bidra til en økning i gruppen omfattende behov samtidig som at økt forebygging kan bidra til en reduksjon i gruppen noe/ avgrenset behov. (Rapport IS 1958 «Samhandlingsstatistikk 2010», s. 106.) 3.4 Antall korttidsplasser og forbruk Helsedirektoratet mener tilbudet og bruken av korttidsplasser for å sikre en god pasientflyt ved institusjoner i kommunene, vil kunne påvirke kommunenes muligheter til å håndtere de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen. I artikkelen Hvordan unngå sykehjemskø? i tidsskriftet «Aldring og livsløp» 4 / 2007, har forskerne lege Hans Knut Otterstad (NISO) og statsviter Harald Tønseth (SSB) analysert antall korttidsplasser opp mot målet om å kunne eliminere sykehjemskø i norske kommuner: Et tilbud av sykehjem på minst 18 plasser per 100 innbyggere 80 år og eldre, koblet opp mot et krav om at minst 15 prosent av plassene skal øremerkes korttidsopphold. Antall korttidsplasser ut fra denne anbefalingen kommer frem i tabell 10. Med denne analysen som utgangspunkt, har Namsos færre korttidsplasser enn anbefalt, Overhalla har 6 i dag og ligger noe over anbefalingen, Namdalseid og Osen ligger noe under anbefaling, Flatanger er på anbefalt nivå, mens Fosnes har valgt ikke å definere plassene i sykeheimen, sannsynligvis fordi dekningsgraden er god. Statistikk fra KOSTRA viser at antall korttidsplasser i kommunene har sunket noe, eller endret seg lite fra I SSB/ KOSTRA gjengis utviklingen i bruk av liggedøgn for korttidsopphold: 13

14 Gj.sn. ligged. siste 3 år Fakt. Forbr Ant. pl. kort.opph pr Anbefalt ant. kortt.pl. Diff. mellom pl. og faktisk forbruk Namsos , Overhalla , Namdalseid ,4 3 3,5-0,5 Flatanger , ,5 Osen ,5 2 2,5-0,5 Fosnes , ,5 Midtre Namdal 31, Tabell 10. Faktisk forbruk av korttidsplasser i snitt i perioden , ut fra oppgitte gjennomsnittlig liggedøgn på korttidsopphold i KOSTRA, antall plasser avsatt i sykehjemmene til korttidsopphold pr. 2011, anbefalt dekningsgrad av korttidsplasser ut fra analyse foretatt av Knut Otterstad og Harald Tønseth, samt differanse mellom dagens plasser og faktisk forbruk. (konsern pleie og omsorg - nivå 3) Tabell 10 viser at alle kommuner, ut fra faktisk forbruk i snitt siste 3 år, benytter flere plasser til korttidsopphold enn det som er avsatt/definert av antall plasser i KOSTRA. Behovet for korttidsplasser ser dermed ut til å være større pr. i dag enn det vi har definert det til, i forhold til avsatte senger til formålet. Fosnes har god dekning av institusjonsplasser pr. innbygger over 80 år, og opplever det kanskje ikke nødvendig å definere plasser til ulike formål. Overhalla har også god kapasitet ved institusjon og har pr. i dag i drift 6 korttidsplasser, selv om KOSTRA oppgir kun 5. Da kan vi stå igjen med et mulig behov for 4,5 flere korttidsplasser i 2012 i Midtre Namdal ut fra tall i tabell 10. Det er mulig Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen opplever at kapasiteten på korttidsplasser er noe liten i perioder i dag, og kanskje kan ha behov for en økning i antall korttidsplasser i løpet av en kortere tidsperiode enn de andre kommunene. Framskrevet behov for korttidsplasser opp mot innbyggere over 80 år finnes i vedlegg 2, IV. 4.0 Forbruk av sykehustjenester Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn om viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Data over somatisk aktivitet fra Helsedirektoratet viser en tendens til økning i antall pasienter med kroniske sykdommer som KOLS, tarminfeksjoner, diabetes og brystsmerter for våre kommuner. I tillegg ser vi at nærmere 50 % av alle innleggelser for pasienter 80 år og eldre skjer som øyeblikkelig hjelp. Aktivitetstall som grunnlag for kartleggingen finnes i vedlegg 2, V. 14

15 4.1 Medfinansieringsansvar ved sykehusforbruk Kommunevise a konto beløp for medfinansiering for 2012 pr (Helsedirektoratet) Kommuner Årlige a konto beløp 2012 for medfinansiering Månedlige a konto beløp for medfinansiering Namsos , ,- Overhalla , ,- Namdalseid , ,- Flatanger , ,- Osen , ,- Fosnes , ,- Sum , ,- Tabell 11. Årlige og månedlige a konto beløp for medfinansiering for våre kommuner. De årlige a konto-beløpene representerer et anslag på hva den enkelte kommunes medfinansieringsansvar vil bli beregnet til, når det foreligger endelige data om aktivitetsnivået i spesialisthelsetjenesten for Forhåndsdefinerte delbetalinger i 12 terminer er basert på forventet årlig betaling per kommune. HNT har beregnet at andelen kommunal medfinansierings (KMF) aktivitet som vil foregå i deres nedslagsfelt for våre kommuner, ut fra aktivitetstall for 2010, er gjennomsnittlig 83,5 %. Fordeling av KMF aktivitet mellom heldøgn, dagopphold og poliklinikk er vist i tabellen under: Fordeling av KMF-aktivitet til sammen for alle kommuner i nedslagsfeltet til HNT målt i DRG poeng i Andel Prosent Innleggelser heldøgn % Innleggelser dag % Poliklinikk % Sum % Tabell 12. Fordeling av KMF aktivitet ved HNT, HF pr Tabell 12 viser at vi medfinansierer mest i forhold til innleggelser heldøgn. En reduksjon i antall innleggelser, gjerne ved at pasienten heller får poliklinisk behandling, vil som tabellen viser, være økonomisk lønnsomt for kommunene. 4.2 Foreløpig beregnet faktisk forbruk av økonomiske medfinansieringsmidler for 2012 Ifølge Helsedirektoratet varierer aktivitetsnivået i den somatiske delen av spesialisthelse - tjenesten noe gjennom året. På de tjenesteområdene som er omfattet av kommunal medfinansiering, er aktiviteten vanligvis lavest i juli og august, og høyest i mars, juni, september og november. 15

16 Foreløpig beregnet faktisk forbruk av medfinansieringsmidler pr. måned til og med april 2012: Tabell 13. Foreløpig beregnet forbruk KMF midler pr. 1 tertial 2012 for Midtre Namdal Midtre Namdal: 3 kommuner går i pluss og 3 kommuner går i minus til og med april Det er mulig flere årsaker til at summen for medfinansiering ikke dekker utgiftene i 2012, men statistikk fra HNT, HF ( ) viser et økt antall innleggelser for alle våre kommuner, unntatt Namdalseid, ut fra faktiske KMF tall 1 tertial 2011, sammenlignet med 1 tertial 2012: Tabell 14. Antall innleggelser ved HNT, og KMF poeng pr. 1 tertial 2011 og 2012, med endringer. 16 Antall innleggelser er pr. 1 tertial 2011 versus 2012 økt med 23,8 % for Fosnes, 19,8 % for Flatanger, 7,1 % for Overhalla, 6,5 % for Osen og 4,4 % for Namsos. Namdalseid har hatt et mindre antall innleggelser i 2012 enn i Som vi ser av KMF poeng til høyre i tabell 14 har pasientgjennomstrømningen i ulike grad påvirket medfinansieringen for kommunene. Her har Fosnes hatt den største økningen i medfinansiering, deretter Namsos, ut fra hvilken DRG pasienten som er innlagt har.

17 Tabell 15. Foreløpig beregnet forbruk KMF midler pr. 1 tertial 2012 for Indre Namdal Indre Namdal: Alle har negative tall til og med april Tabell 16. Foreløpig beregnet forbruk KMF midler pr. 1 tertial 2012 for Ytre Namdal Ytre Namdal: Alle kommunene går i pluss til og med april

18 Det viser seg at alle byer i Nord Trøndelag har negative tall i forhold til medfinansiering, og at alle vertskommuner for sykehus i Helse Midt Norge har negative tall for medfinansiering pr. april Det kan ut fra statistikk fra HNT, HF tyde på en større pasientgjennomstrømning i sykehus i år enn i fjor. 4.3 Forbruk medfinansiering på DRG nivå pr. første tertial 2012 Helsedirektoratet legger ut oversikter over sykehusaktivitet vi medfinansierer hver måned. Vi ser at allerede etter første kvartal at det innenfor områder som diabetes, smerteproblematikk, fordøyelsessykdommer, astma/bronkitt, hjerteundersøkelser, plager i muskel/skjelett/ledd og bruddskader er høy aktivitet for våre kommuner. I tillegg er det et høyt sykehusforbruk for legekonsultasjon i forbindelse med syn og hørsel og polikliniske undersøkelser hos gynekolog. Det er enda for tidlig å si noe om hvordan utviklingen i forhold til sykehusforbruk blir tilslutt for 2012, og hvordan kommuneøkonomien blir påvirket, men den gir et utgangspunkt for områder hvor innsatsen bør forsterkes. Aktivitetstall finnes i vedlegg 2, VI. 4.4 Store pasientgrupper og DRG - poeng DRG inndeles i hoveddiagnosegrupper. Nedenfor er de 6 største hoveddiagnosegruppene for innlagte opphold og polikliniske tjenester gjengitt ut fra statistikk fra HNT, HF for (Vedlegg 2, VII.) Statistikken viser høyest sykehusaktivitet på innlagte opphold for Midtre Namdal innenfor diagnosegruppene: 1) Sirkulasjonsorgan (506 opphold) 2) Åndedrettsorgan (316 opphold) 3) Fordøyelsesorgan (280 opphold) 4) Nervesystem (265 opphold) 5) Muskel/skjelett/bindevev (209 opphold) 6) Nyre/urinveger (135 opphold) For polikliniske konsultasjoner (2010) er rekkefølgen noe annerledes: 1) Muskel/skjelett/bindevev (3405 konsultasjoner) 2) Øyesykdommer (2591 konsultasjoner) 3) Påvirkning helsetilstand (1930 konsultasjoner) 4) Nervesystem (1310 konsultasjoner) 5) Fordøyelsesorgan (1151 konsultasjoner) 6) Sirkulasjonsorgan (1069 konsultasjoner) 18

19 Under sekkeposten «påvirkning helsetilstand» finner man «faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten». Eksempel kan være kontakt med helsetjenesten for å søke råd uten å være syk, p.ga. donasjon, vaksinasjon, reproduksjonsspørsmål, rutineundersøkelser / befolkningsundersøkelser, potensiell helserisiko av sosioøkonomiske og psykososiale forhold eller potensiell helserisiko p.ga familiens eller egen sykehistorie. Det er 4 hoveddiagnosegrupper som går igjen under både polikliniske konsultasjoner og for innlagte opphold i sykehus, og det er sirkulasjonsorgan, muskel/skjelett/bindevev, nervesystem og fordøyelsesorgan. Tabellen under viser DRG poeng for 5 av hoveddiagnosegruppene som genererer høyest sykehusaktivitet: Innleggelser DRGpoeng Opphold Liggedøgn Namdalen Innherred Åndedrettsorganer Sirkulasjonsorganer Nervesystem Fordøyelsesorganer Muskel / skjelett Sum Andel av total aktivitet 65 % 67 % 66 % 64 % 63 % Tabell 17. Fordeling av DRG-poeng, opphold og liggedøgn for de 5 hoveddiagnosegrupper hvor sykehusforbruket er størst, etter data fra HNT, HF for året Tabell 17 viser oss at det er mest DRG poeng ved sykdommer i åndedrettsorganer, d.v.s, vi medfinansierer mest i f.ht denne pasientgruppen, da de har flere liggedøgn og er vektet tyngre for sykehuset i f.ht DRG poeng. Sykdommer i sirkulasjonsorganer er vektet lavere for sykehuset vi betaler mindre pr. pasient, da de har færre liggedøgn, men denne pasientgruppen utgjør et større volum, enn sykdommer i åndedrettsorganer. For sykdommer i nervesystemet er andelen liggedøgn høyt, mens pasientgruppen er større ved sykdommer i fordøyelsesorganene i Namdalen. Dataene sier oss ingenting om aldersfordeling på pasientene, men kan gi føringer for kommunene for hvor vi bør bygge opp kompetanse. Den sier oss noe om hvor vi kan øke kompetanse for å redusere volum i innleggelser, eller for å redusere antall liggedøgn. Dette er også mulige områder hvor man kan se for seg at forebygging vil være nyttig. 4.5 Liggedøgn I 2010 var gjennomsnittlig liggetid for pasienter totalt 4,5 liggedøgn, mens pasienter over 80 år hadde en gjennomsnittlig liggetid på 6,2 dager. Mens gjennomsnittlig liggetid for pasienter totalt er blitt betydelig redusert de siste årene, har gjennomsnittlig liggetid for eldre pasienter holdt seg mer stabilt. I samhandlingsreformen settes det derfor fokus på liggedager i spesialisthelsetjenesten for eldre pasienter og for utskrivningsklare pasienter. (Rapport IS 1958 «Samhandlingsstatistikk 2010» s. 25) 19

20 Statistikk fra Helse Nord Trøndelag, HF viser oss gjennomsnittlig liggedøgn innen somatikk for Midtre Namdal: ,9 3,9 5,2 5,3 5,1 4, Figur 5. Gjennomsnittlig liggedøgn somatikk pr ved HNT, HF. Gjennomsnittlig liggedøgn for Midtre Namdal samlet sett er tilnærmet lik i 2008 (4,7 %) som i Laveste liggedøgnsnitt for en kommune i nedslagsfeltet til HNT, HF er 2,9 pr år, høyeste er 6, Reinnleggelser Definisjonen for reinnleggelse som er nasjonalt brukt er «øyeblikkelig hjelp 30 dager etter siste utskrivning». Nasjonale tall teller alle reinnleggelser uansett årsak, de er altså ikke koblet opp mot diagnoser / sykdom. Fra og med 2011følger HNT, HF, den nasjonale definisjonen på reinnleggelse, derfor stemmer ikke tidligere oppgitt statistikk, med den som nå følger for antall reinnleggelser somatikk (statistikk fra ): Figur 6. Antall reinnleggelser ved HNT, HF pr

21 Tabellen viser at antall reinnleggelser somatikk varierer kommunene i mellom fra å være svingende, økende, synkende eller tilnærmet stabil. I sum har vi 549 reinnleggelser i Annen statistikk fra HNT, HF viser at andel reinnleggelser i 2011 for somatikk for Fosnes (17,6 %), Overhalla (16,2 %) og Namsos (15,9 %) er høyere enn andelen er i snitt (12,2 %) for alle kommunene i nedslagsfeltet til HNT. Osen, Namdalseid og Flatanger ligger lik snittet. Antall reinnleggelser første kvartal 2012 er ikke økt sammenlignet med første kvartal 2011, ifølge statistikk fra HNT, HF. I sum er antall reinnleggelser på tilnærmet likt nivå i dag som i 2008, med 566 reinnleggelser. 53 % av reinnleggelsene i 2011 gjelder innbyggere 67 år +. Reinnleggelser i antall og pr innbyggere for våre kommuner finnes i vedlegg 2, VIII. De 6 DRG som er hyppigst årsak til reinnleggelser i 2011 ved HNT, HF ut fra statistikk er (i prioritert rekkefølge): 1) Lungebetennelse m/ bk (komplikasjoner) (DRG 89) 2) Vaginal fødsel u/bk (DRG 373) 3) Hjertesvikt (DRG 127) 4) KOLS (DRG 88) 5) Infeksjoner i nyre og urinveger m/bk (DRG 320) 6) Øsofagitt, gastroenteritt (DRG 182) 4.7 Polikliniske konsultasjoner HNT, HF viser statistikk hvor sykehuset Namsos gjennomfører flere polikliniske kontroller på sine pasienter, enn sykehuset Levanger, uten at man har gått mer inn på årsak til dette. Tabellen under viser nasjonale tall for polikliniske konsultasjoner fra Helsedirektoratet med antall kontroller fra 2010, herav kontroller som kommunene ville ha medfinansiert dersom finansieringsordningen fra hadde vært i kraft da Totalt antall polikliniske konsultasjoner Herav antall kontroller Antall pol.kl. konsultasjoner som medfinansieres av totalt antall konsultasjoner Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes kontroller Herav antall kontroller som medfinansieres kontroller Tabell 18. Antall polikliniske kontroller pr som ville ha kommet under dagens ordning med medfinansiering, etter tall fra Helsedirektoratet. 21

22 Polikliniske konsultasjoner i sykehus består i høy grad av kontroller av ulike pasientgrupper, og tabellen viser at kommunene i Midtre Namdal, ut fra nasjonale tall, ville medfinansiert polikliniske kontroller pr. 2010, dersom KMF hadde vært på plass da. Vi vet også at et høyt antall kontroller gjelder for området voksenpsykiatri, hvor statistikk fra HNT, HF viser at kontroller utgjør over 90 % av all poliklinisk aktivitet for området for våre kommuner! Hvilke kontroller/pasientgrupper det er snakk om finnes det ikke tilgjengelig statistikk på i dag. Dette området bør kommunale helseledere med fastleger og sykehusledelsen med sykehusleger gå inn i, for å diskutere muligheter for oppgaveoverføring, muligheter for endring av praksis rundt det med kontroller og endret samhandling ut fra dagens praksis. DRG poeng og polikliniske konsultasjoner finnes i vedlegg 2, IX. 4.8 Praksis knyttet til innleggelser i sykehus Statistikk fra HNT, HF ( ) viser at det er ulik praksis i hvordan kommunene i nedslagsfeltet til sykehuset Levanger bruker sykehuset, i forhold til kommunene i nedslagsfeltet til sykehuset Namsos. Forbruket er generelt høyere i kommunene lengst nord i Fylket. Alle kommunene i Midtre Namdal ligger pr over gjennomsnittet i forbruk av liggedøgn og poliklinikk totalt sett, ved HNT og St. Olav, sammenlignet for alle 27 kommunene i nedslagsfeltet til sykehusene. Midtre Namdal er også blant de 15 kommunene som har høyest forbruk av liggedøgn ved HNT og St. Olav av de 27 kommunene, hvor igjen Osen, Namsos og Fosnes ligger høyest pr , deretter Namdalseid og Flatanger, og sist Overhalla med minst forbruk av våre 6 kommuner. Det samme gjenspeiler seg i forbruk av polikliniske tjenester, som ved liggedøgn, men her er det bare 4 kommuner til, som har like høyt forbruk som Midtre Namdal. Midtre Namdal har et høyere forbruk av liggedøgn og polikliniske tjenester ved HNT for pasienter 67 år + enn alle kommunene i nedslagsfeltet til sykehuset Levanger. Det er altså et generelt høyere sykehusforbruk i Namdalskommunene, sammenlignet med Innherred. For 2011 utpeker Namdalseid seg med å ha en stor økning. I tillegg har forbruket økt for Namsos og Overhalla, mens forbruket er gått ned i Flatanger, Osen og Fosnes pr innbyggere. For 2011 kan det se ut som om de av våre kommuner som har valgt å satse på hjemmesykepleie, slik det ser ut gjennom KOSTRA, har et høyere sykehusforbruk, i forhold til kommuner som har større utgifter for institusjonsdrift. 22

23 4.9 Utskrivningsklare pasienter Kommunene har fått overført statlige midler i 2012, sett i forhold til historisk forbruk av liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Fylkesmannen i Nord Trøndelag har laget oversikt over økonomisk ramme for 2012, hvor fordeling mellom overføringer til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter kommer frem. For Midtre Namdal utgjør økonomiske overføringer i forhold til utskrivningsklare pasienter summer som vist i tabell 19: 2012 Økonomiske overføringer for utskrivningsklare pasienter Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen (10 % av rammen) Fosnes Midtre Namdal Tabell 19. Økonomiske overføringer i 2012 for utskrivningsklare pasienter. Tabellen nedenfor viser en oversikt over antall varsel 1 (V 1) og varsel 2 (V 2) som er sendt kommunene siden Det har vært vanskelig å summere varsel som er sendt fra sykehuset. I endel tilfeller står både varsel 1 og 2 på samme skjema, og sykehuset gir enkelte ganger begge varsler samtidig, mens de andre ganger bruker varsel 1 som utgangspunkt for varsel 2. Initialene i varslene kan variere selv om det gjelder samme bruker, da de kan legge til initial for mellomnavn i ett av varslene. Brukerkontoret i Namsos har gitt signaler på manglende skriftlig varsling, uten at det vites i hvor stort omfang det utgjør av forskjellen i varsel 1 og 2. Det ses en bedring ved at varslene defineres i overskrift på sendt mail. Tallene i forhold til fordeling mellom varsel 1 og 2 kan derfor avvike noe, og tallene må ses på som veiledende. Januar Februar Mars April Mai Juni V 1 V 2 V 1 V 2 V 1 V 2 V 1 V 2 V 1 V 2 V 1 V 2 Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Sum varsel 112 varsel 151 varsel 151 varsel 200 varsel 136 varsel Tabell 20. Antall varsel mottatt fra HNT, HF pr Antallet utskrivningsklare pasienter har vært stigende de første 5 månedene av 2012, for så å avta noe i juni. Vi har pr. i dag ingen data på hvor stor andel av disse pasientene som kunne hatt nytte av f.eks. tilbud i en forsterket enhet etterpå. Det er noe pasientkoordinator jobber med å finne tall på. Det er anslått et tall i vedlegg 1, ut fra erfaringer i Overhalla. 23

24 4.9.1 Oversikt over liggedøgn for utskrivningsklare pasienter Helseforetaket HNT, legger fra april 2012 ut månedlig oppdatering på sine hjemmesider over antall utskrivningsklare pasienter og antall liggedøgn disse pasientene utgjør. Oppdateringen skjer ca. den 15. hver måned. Til og med mai ser det slik ut for våre kommuner: Kommune Oversikt over utskrivningsklare liggedøgn Jan Feb. Mars April Mai Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Sum Tabell 21. Liggedøgn for utskrivningsklare pasienter pr Pr. i dag har kommunene et lavt antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Hvilken effekt utskrivningsklare har på lengre sikt på kommunene er usikkert, men man ser i noen kommuner at utskrivningsklare prioriteres til ledige institusjonsplasser, på bekostning av søkere internt fra egen kommune på korttidsopphold. Det at terskelen for å få innvilget korttidsopphold direkte fra eget hjem blir høyere, gjør at forebygging av for eksempel utbrente pårørende og tilrettelegging for at eldre skal kunne være hjemme så lenge som mulig, kan forringes. Utskrivningsklare pasienter kan også føre til overbelegg i lokal sykeheim, da man jobber mot målet om å unngå liggedøgn på utskrivningsklare pasienter i kommunene. Over tid kan det gi slitasje på personell. 5.0 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Statistikk fra HNT, HF pr. 2011, viser oss at Midtre Namdal hvert døgn benytter 40 senger innenfor somatikk til sine innbyggere. Av disse er 31,5 senger belagt med pasienter som er blitt innlagt som øyeblikkelig hjelp. Andelen senger i bruk for øyeblikkelig hjelp for våre kommuner innenfor somatikk er da pr på 79 %. Dersom kommunene oppretter 3 senger for øyeblikkelig hjelp vil det føre til en oppgaveforskyvning av 9,5 % av alle liggedøgn øyeblikkelig hjelp innenfor somatikk, ut fra tall fra HNT, HF. (Vedlegg 2, X) 5.1 Pasientgrunnlag I rapporten «Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012) s , oppgir Helsedirektoratet tall, basert på aktivitetstall fra sykehusene, som sier at øyeblikkelig hjelp døgnopphold utgjør liggedøgn på landsbasis, regnet ut fra et gjennomsnitt på 3 liggedøgn pr. opphold. For våre 6 kommuner vil det utgjøre behov for 3 senger for å møte kravet om øyeblikkelig hjelp i kommunene pr (Framskrivning av behov for plasser til øyeblikkelig hjelp er i vedlegg 2, XI.) 24

25 Brukergruppen for øyeblikkelig hjelp er tilnærmet lik for innbyggere under 67 år, som for innbyggere over 67 år, ut fra totale nasjonale KMF - tall oppgitt av Helsedirektoratet, over øyeblikkelig hjelp vi ville ha medfinansiert i Av 4772 akuttinnleggelser, utgjør innbyggere i aldersgruppen år 2495 innleggelser, mot 2277 innleggelser for innbyggere eldre enn 67 år. (utdypende data i vedlegg 2, XII.) Hvilken målgruppe man skal ha for øyeblikkelig hjelp tilbudet må diskuteres, men alder og sykelighet henger ofte sammen. I tillegg viser erfaringer oss fra Overhalla at brukergruppen ved «akuttplass i sykeheim» er over 67 år, med flest pasienter over 80 år. Ut fra totale nasjonale KMF tall for alle aldersgrupper ved akuttinnleggelser pr. 2010, kan vi se at derav prosentandelen forbruk for innbyggere over 67 år varierer noe mellom kommunene: Namsos: 46 % Overhalla: 49,1 % Namdalseid: 55,2 % Flatanger: 44,3 % Osen: 62,5 % Fosnes: 39,2 % Ser man sykehusforbruket opp mot antall innbyggere over 67 år i 2010 vil tallene endre seg: Ant. akuttinnleggelser 67 Antall innbyggere Forbruk av år + i år (SSB) sykehustjenester til (Helsedirektoratet) øyeblikkelig hjelp i 2010 Namsos % Overhalla % Namdalseid % Flatanger % Osen % Fosnes % Tabell 22. Forbruk av sykehustjenester ved akutt innleggelser opp mot innbyggere over 67 år pr I tabell 22 kan være samme pasient som blir innlagt flere ganger, den viser ikke sykelighet generelt sett for aldersgruppen over 67 år. Samtidig gir tabellen et bilde på verden slik den var i 2010, med stor variasjon i forbruket av sykehustjenester for øyeblikkelig hjelp kommunene imellom, for innbyggere over 67 år. Den kan også fortelle at pasientgrunnlaget til å opprette 3 plasser for øyeblikkelig hjelp, med utgangspunkt i 2277 innleggelser for innbyggere over 67 år, (1191 innleggelser for innbyggere over 80 år; i snitt 3 innleggelser pr. dag i 2010) kan være tilstrekkelig. Samtidig bør kommunene samarbeide tett med legene og ha en god informasjonsflyt seg i mellom, slik at kommunal kapasitet blir utnyttet! Pr hadde Midtre Namdal 689 pasienter innlagt som ø-hjelp ved HNT, HF som var over 80 år, i snitt 2 pasienter pr. døgn. Det å inkludere innbyggere fra 67 år og opp i et øyeblikkelig hjelp tilbud, vil da være hensiktsmessig pr. i dag. Hoveddiagnosegruppene ved øyeblikkelig hjelp for pasienter 25

26 over 80 år gjenspeiler hvor forbruket er høyest for alle kommunene i nedslagsfeltet til HNT, når det gjelder antall innlagte opphold totalt sett. Hoved DRG som går igjen, er sirkulasjonsorganer, åndedrettsorganer, nervesystem, fordøyelsesorganer, muskel/skjelett/ bevegelsesapparatet, og nyre/urinveger.(vedlegg 2, XIII.) Statistikk fra HNT, HF ( ) viser at antall øyeblikkelig hjelp innleggelser er gått ned i alle kommunene, unntatt Osen som er økt noe, og Flatanger som er uendret pr. 1 tertial 2012, sammenlignet med 1 tertial 2011: Tabell 23. Antall innleggelser øyeblikkelig hjelp (KMF aktivitet) pr. 1 tertial 2011 versus 2012 ved HNT, HF. Tall i tabell 23 kan tyde på en mer bevisst holdning i kommunene i 2012, på å forsøke å tilrettelegge for kommunale løsninger i stedet for sykehusinnleggelse. Kritisk masse for å bygge opp et tilbud er ikke nevnt i rapporten «Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012). Det skaper et nytt handlingsrom for kommunene i hvordan man skal organisere øyeblikkelig hjelp tilbudet, samtidig som man kanskje blir mer avhengig av å få definert hva man legger i faglig forsvarlig tjeneste og i hvilket omfang man trenger repetisjon på sykepleiefaglige øyeblikkelig hjelp oppgaver, før man har en god nok kvalitet på tilbudet. Indre Namdal har til sammen innbyggere, Ytre Namdal har og Midtre Namdal har til sammen innbyggere. For å sikre forsvarlighet og kvalitet i medisinsk krevende oppgaver i kommunene, kan det da kanskje være nyttig å tenke ut over egen region. Samarbeid mellom regioner kan også være viktig med tanke på å oppnå en størrelse på en felles enhet som vil være både faglig og økonomisk bærekraftig. Dette kommer kartleggingen nærmere inn på i vedlegg 1, hvor modeller for fremtidige mulige fellesløsninger skisseres. 5.2 Liggedøgn Anbefalingene fra Helsedirektoratet på liggedøgn i et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er på inntil 72 timer, eller 3 døgn, før overføring til annet tilbud eller utskrivning. (Rapporten «Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012). s. 11) En framskrivning av behov for plasser til øyeblikkelig hjelp døgnopphold er gjort i forhold til innbyggere 67 år +. Den viser pr. i dag en økning fra 3 til 5 senger fra , dersom man velger gjennomsnittlig 3 liggedøgn som faktor for beregningen. Dersom man velger gjennomsnittlig 5 liggedøgn som faktor for beregningen, vil behovet for antall plasser i dag 26

27 være 5, og økes til 8 plasser innen 2035, forutsatt at man fremdeles skal nå Helsedirektoratets intensjon om en oppgaveoverføring på øyeblikkelig hjelp tilsvarende 9,5 %.(vedlegg 2, XI.) Det vil være mest lønnsomt å ha liggedøgn i en øyeblikkelig hjelp seng så lavt som mulig da dette er senger som man bygger kompetanse rundt og som vil koste noe mer enn et tilbud på «vanlig» sengepost, etter øyeblikkelig hjelp oppholdet. Samtidig viser statistikk fra HNT, HF at gjennomsnittlig liggedøgn for øyeblikkelig hjelp i 2011 er på 5 døgn. (vedlegg 2, XIV.) Skal man ha stor pasientgjennomstrømning i et øyeblikkelig hjelp tilbud og velger å legge seg på 3 liggedøgn, må antall tilgjengelige korttidsplasser, enten felles eller i kommunene, stå i forhold til aktiviteten i et øyeblikkelig hjelp tilbud. Med målgruppe eldre pasienter for øyeblikkelig hjelp døgntilbud, vet vi at de over 80 år har en liggetid som er på gjennomsnittlig 6 døgn, ifølge rapport IS 1958, «Samhandlingsstatistikk 2010», s. 23. Mange pasienter vil dermed ha behov for ytterligere oppfølging etter perioden med behov for øyeblikkelig hjelp, og pasienten må sikres et videre tilbud, enten i institusjon eller i hjemmet. Kommunene må derfor ha nødvendig kapasitet, kompetanse og kvalitet både på sykehjemsplasser, korttidsplasser og hjemmetjenester. 5.3 Finansiering Finansiering av øyeblikkelig hjelp tilbudet anbefales av Helsedirektoratet å ses i sammenheng med andre tjenester og finansieringsordninger, som kommunal medfinansiering. Plikten til øyeblikkelig hjelp fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til kommunene i perioden 2012 til 2015, dersom det opprettes tilbud. Beregningen for finansiering har tatt utgangspunkt i historisk forbruk av øyeblikkelig hjelpplasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som er brukt til utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. Kommuner Ansl. beløp for KMF pr. år, pr fra Helsedir. Herav ø-hjelp 78,75 % (31,5 ø- hjelpssenger av 40 totalt tilsvarer 78,75 %) Ansl. sparing KMF 9,5 % ved å opprette 3 kommunale senger. Høyst usikre tall! Øk. rammer fra 2016, knyttet til ø- hjelp tilbud pr. år. Fra , dersom det opprettes tilbud. Sum midler til ø-hjelp: Høyst usikre tall! Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Samlet sum Tabell 24. Økonomiske overføringer knyttet til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, og en anslått sum sparing i kommunal medfinansiering (KMF). Anslått beløp for medfinansiering er tall fra Helsedirektoratet. NB! Tallene for sparing medfinansiering er høyst usikre! 27

28 Dersom man tar utgangspunkt i samme døgnpris som Helsedirektoratet på kr. 4330,- pr. øyeblikkelig hjelp døgnopphold, vil 3 senger til øyeblikkelig hjelp bety en utgift på kr ,-, for Midtre Namdal. (Utdypende datagrunnlag om døgnpriser pr. seng finnes i vedlegg 1, under punkt 7.) Dersom man inkluderer det man anslår man kan spare i medfinansiering, er summen på kr ,- pr. år. Sparing i medfinansiering blir i utgangspunktet en «bonus» for kommunene. Samtidig ser vi flere ulike punkter som vil påvirke våre muligheter til sparing: Av medfinansieringsbeløpet skjer ca. 83, 5 % av medfinansieringen i snitt for Midtre Namdal (ut fra 2010 tall) ved sykehuset Namsos, resten ved andre sykehus det er ikke tatt inn i tabellen. Vi medfinansierer også polikliniske tjenester, det er det ikke tatt høyde for i tabellen. Sparing i medfinansiering forutsetter at sykehuset reduserer sin kapasitet, at de reduserer sengetallet sitt med 3 senger. Dersom disse sengene brukt til å ta unna ventelister eller ta i mot andre pasienter vil vi sannsynligvis også vil få et medfinansieringsansvar i forhold til disse pasientene. Sparingen i medfinansiering må settes i sammenheng med forbruk av DRG poeng på pasienten som ligger i øyeblikkelig hjelp senga. Ut fra totale tall innenfor somatikk på liggedøgn og opphold ved øyeblikkelig hjelp, medfinansierer Namsos kommune rundt 80 % av disse. Data og analyseavdelingen ved HNT, HF mener det er overførbare tall til andre kommuner. Skal vi spare må vi være sikre på at de tilbudene vi bygger opp treffer pasienter vi i utgangspunktet medfinansierer for det er tatt som utgangspunkt for det økonomiske anslaget. Man kan ut fra dette konkludere med at tallet som er beregnet i sparing av medfinansiering er et høyst usikkert tall. 5.4 Døgntilgang på medisinsk faglig kompetanse Samhandling med lege vil være en suksessfaktor for å gjennomføre øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. I rapporten «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012) forventes det at faglig forsvarlighetskravet fylles, og legetjenester vil være en viktig del av den oppgaven! Flere DMS og andre felles løsninger for å møte kravet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, enten oppretter egne legestillinger inn i løsningene sine, og -/eller samlokaliserer tilbudet med eksisterende legevakt for optimal ressursutnyttelse og for å sikre tilgang på medisinsk kompetanse. I motsatt tilfelle kan man kanskje se for seg at opprettelse av øyeblikkelig hjelp senger i hver kommune kan kreve en økning av legevakttjenester, for å tilby forsvarlig helsehjelp til øyeblikkelig hjelp pasienter i hver kommune på kveld, natt og helg. Legevakt for Midtre Namdal på ettermiddag og kveld og legevakt for Namdalen (LINA) på natt er i dag samlokalisert med AMK sentralen i Mottagelsen ved sykehuset Namsos. Det leies 3 rom ved sykehuset, ett til legekontor, ett sekretærrom og ett overnattingsrom. I tillegg leies andel av fellesareal/ venterom. Dagens organisering inndelt i tidspunkt er slik: 28

29 a) Dagtid: : fastlegen har ansvar for øyeblikkelig hjelp for de pasienter som er på egen liste. (fra 15. mai 15.sept hvert år tar legevakt over fra 15.00) b) Ettermiddag / kveld fra (15.00) 23.00: Fastleger og turnusleger (under 60 år) deltar i Midtre Namdal legevakt. c) Natt fra (inkl. helg): Lina vakt (Lina = Legevakt i Namdalen) deltagende leger fra hele Namdalen. Meld.st. 16 ( ) s. 62, påpeker noen utfordringer knyttet til legevaktstjenesten. Pr dekket kun halvparten av fastlegene alle sine vakter i legevakttjenesten. 15 prosent av fastlegene dekket bare en tredel av legevaktene. Som meld.st. 16 sier kan kommunal legevakt mange steder oppleves å være et svakt ledd i den akuttmedisinske kjeden. Dette kan igjen generere et noe høyere sykehusforbruk. I tillegg kan andre praktiske hensyn påvirke bruken av sykehus. Legevakt i dag har f.eks. ikke tilgang til observasjonssenger. Dersom pasienten trenger observasjon kan pasienter i sjeldne tilfeller legges på en benk inne på kontoret til helsesekretæren, eller ute i gangen bak døra. Legevakta har ingen optimale forhold for å kunne observere en pasient over noe tid. Flytting av legevakt fra dagens lokalisasjon og inn i en evt. felles forsterket enhet for Midtre Namdal vil måtte drøftes med medlemskommuner. Det er viktig å tenke på at Namsos skal ivareta sine forpliktelser som vertskommune for resten av Namdalen ved en eventuell endret lokalisering av legevakt. Dagens plassering forenkler en del i forhold til for eksempel pasientflyt dersom innleggelse i sykehus vil være nødvendig, og det er enklere for legen å ha et fagmiljø rundt seg for å konferere i f.ht enkeltpasienter. Sykepleieressursen vil man også ha tilgjengelig i et LMS. Selve kvaliteten på tjenesten må sikres ved at det investeres i nødvendig medisinsk utstyr, utvidede laboratorietjenester, lages rutiner for muligheter til å konferere med spesialisthelsetjenesten ved behov og lages gode rutiner/avtaler for nødvendig transport av pasient, både i akutte tilfeller og f.eks. ved behov for røntgenundersøkelse. I tillegg må det planlegges for sikkerhet til ansatte ved eventuell endret lokalisering. Aktivitetstall for 2011viser at vi hadde telefonhenvendelser på legevakttelefonen. I perioden kom 2670 av telefonhenvendelsene på natt, det betyr at anslagsvis av telefonhenvendelsene kom på kveld og helg; over 80 % MN - vakt 2009, noe usikre tall MN - vakt 2010 MN - vakt 2011 Figur 7. Antall oppmøter av pasient ved MN - legevakt ( ) i perioden Antall oppgitt i tabellen er for årene 2009 og

30 Figur 7 viser antall oppmøtte pasienter ved MN - legevakt i Antall pasienter som møter opp på legevakt på kveld og helg tilsvarer et snitt på 16 pasienter pr. dag pr Her har vi ikke data som gir oss innblikk i variasjon mellom oppmøte på kveld eller helg, kun totale tall for året. Det kommer heller ikke frem at helgen innehar dobbelt så mange timer som en vanlig dag, dermed vil snittet sannsynligvis gå noe ned. Dersom man setter av 15 minutter pr. konsultasjon til 16 pasienter, vil det tilsvare 4 timers jobb LINA 2009, noe usikre tall LINA 2010 LINA Flatanger Fosnes Namdalseid Overhalla Namsos Osen Figur 8. Antall oppmøter av pasient ved LINA legevakt ( ) pr Antall oppmøtte pasienter på LINA vakt viser et snitt pr. natt på 2 pasienter. Variasjonen ligger mellom anslagsvis 0 og 9 pasienter i tidsrommet Aktivitetstall for LINA - legevakt finnes i vedlegg 2, XV. Uansett lokalisering av legevakt, vil en legevaktstasjon kreve en bemanning. I dag er legesekretær tilgjengelig 4 t daglig og 5 t lør./søn., samt 1,5 t. spesial sykepleier pr. døgn etter avtale med HNT, HF. I tillegg må lokalene være av en slik utforming at pasienter på båre har lett tilgang. Forbruk av LINA legevakt i dag (inkludert sammenligning av forbruk mellom kommuner), oversikt over utstyr som finnes og mangler ved legevakt i dag og utgifter til legevakt med dagens ordning, er i vedlegg 2, XVI, XVII, og XVIII. 5.5 Faglig forsvarlighet og kompetanse Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet for helse- og omsorgstjenesten er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger. Det følger imidlertid av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Kompetanse Rapporten «kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012) krever: 30

31 Tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet, med observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Pasienten skal være tilsett av lege forut for innleggelse. I organisering av legetjenesten må det tas høyde for at akutte situasjoner og endringer i pasienters tilstand, i mange tilfeller, stiller krav til kort responstid. En avtale om døgnkontinuerlig mulighet for dialog med kontaktpersoner i spesialisthelsetjenesten, som for eksempel gjennom videomøter, konferering med sykepleier og med lege i bakvakt. Rapporten «kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012) påpeker at det vil være nødvendig å styrke generalistkompetansen for alle faggrupper i behandling og oppfølging av de aktuelle pasientgruppene som tilbudet skal favne. I tillegg vil det være krav til prosedyrekunnskap for eksempel hjerte/lunge redning (HLR) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. Eksempler på dette i rapporten, kan være bruk av EKG og oksymeter, O2- behandling, blodprøvetaking, kateterisering, håndtering av CVK, administrering av væske og legemidler intravenøst. Ferdigheter som sikrer et forsvarlig tilbud krever både observasjons -, vurderings og handlingskompetanse. Kompetanse er «ferskvare» som må vedlikeholdes. I Værnesregionen (VR) DMS har de gjort kompetanse til et satsningsområde og har fast internundervisning på personalmøter (ca. x 1 pr. mnd.), i tillegg til jevnlig internundervisning via videokonferanse i samarbeid med Sykehuset Levanger. Vedlikehold og -/eller økning av kompetanse er også satt i system ved Fosen DMS. Det å etablere gode arena for kompetanseheving /utveksling og sette det i system, anses å være et svært viktig område å samarbeide med HNT, HF om. 5.6 Pleiefaktor Pleiefaktor er et tall som angir forholdet mellom antallet registrerte årsverk i pleien og antall beboere eller pasienter. Dersom det er 20 årsverk i en institusjon som har 20 pasienter er pleiefaktoren 1.0, dersom det er 18 årsverk i den samme institusjonen, er pleiefaktoren 0,9. a) Pleiefaktor pr. sykehusseng: ca. 1,4 b) Pleiefaktor pr. seng i sykeheim: gjennomsnittlig ca. 0,7 c) Pleiefaktor pr. seng ved andre enheter: - 1,2 ved avd. for utskrivningsklare pasienter ved Borge sykehjem. - 1,3 anbefales for intermediæravdeling i Midt Troms - Ca. 1,1 etter oppstart av ø-hjelpssenger og dagtilbud i Værnes regionen DMS - 1,02 ved utprøving av 4 akuttsenger, og ansvar for 2 korttidsplasser i Overhalla Kilder for info. ang. pleiefaktor: a) s.11 b) s

32 c) Borge sykehjem: https://www.sykepleierforbundet.no/vis-artikkel/827708/vellykketsamarbeidsprosjekt Midt Troms: Behovet for antall stillinger og pleiefaktor vil selvfølgelig påvirkes av dimensjoneringen av et øyeblikkelig hjelp tilbud, og hvilke pasientkategorier man velger å gi tilbudet til. 5.7 Teknologiske utfordringer / investeringer Opprettelse av en felles enhet for pasienter til øyeblikkelig hjelp døgnopphold vil kreve tilgang til journalsystem og IPLOS - registrering for pasienten. En utfordring generelt innen helse er at ulike IKT - systemer mellom ulike faggrupper som blant annet lege, sykepleier og fysioterapeut / ergoterapeut ikke «snakker sammen», og at IKT - systemene ved sykehus og kommune heller ikke gjør det. Meldingsutveksling via helsenett er på gang, men det gjenstår fremdeles en god del utvikling på dette området. Man kan kanskje se for seg at det vil kunne bli behov for telekommunikasjon med f.eks. legetjenesten i en felles enhet, noe avhengig av hvordan man velger en organisering. Dersom man skal opprette dialog med spesialisthelsetjenesten via videomøter, vil det være nødvendig utstyr å investere i. Kommunene vil sannsynligvis møte en del praktiske tele - og IKT - utfordringer de vil måtte finne løsninger på, avhengig av valg for organisering. Teknologi for diagnostikk og behandling vil også være en nødvendighet i en felles enhet. Dersom man skulle velge å samlokalisere med en eksisterende enhet, eller med legevakt, vil noe utstyr naturlig være tilgjengelig, men det vil være nødvendig med en nærmere gjennomgang på utstyrsbehov. 5.8 Underprosjekt «Akuttsenger i sykeheim» (UP-8) Som et ledd i prosjektet «Helhetlige helsetjenester i MNS» ble det opprettet et underprosjekt 8 (UP-8), «Akuttplasser i sykeheim». I Overhalla utprøves det fra , 4 akuttplasser ved sykeheimen, i tillegg er 2 korttidsplasser underlagt samme bemanning. Det overordnede mål er å prøve ut en modell for rask innleggelse, observasjon, utredning, rehabilitering, behandling og pleie i en kommunal helseinstitusjon med hjelp av samkommunale støttefunksjoner. Man ser for seg at samkommunens rolle vil være ansvar for kompetanseoppbygging, stille felles legeressurs til rådighet og annet fagpersonell der det ikke kan forventes at hver enkelt kommune har kapasitet (eks. logoped, ergoterapeut, ernæringsfysiolog etc.) Dato for sluttrapport for prosjektet er satt til Erfaringer så langt i prosjektet viser: De fleste pasientene er over 80 år, deretter aldersgruppen år. Av 59 pasienter er 38 kvinner og 21 menn. Gjennomsnittlig liggedøgn er på 15,9 døgn Gjennomsnittlig liggedøgn for øyeblikkelig hjelp pasienter er 11,4 døgn. Innleggende instans er sykehus (30), fastlege (23) og legevakt (6) 32

33 Utskrivelser skjer til hjemmet (37), sykehus (13), langtidsopphold (7), dødsfall (4) og rehabilitering (2) Pasientgrupper: KOLS/kreft (13), brudd /gj.gått opr. (13), lungebet.ol, i.v. beh. (12), red.alm.t./smerter/infeksjon (8), slag / nevr.lidelser (7), fall u/brudd (4), UVI/ret. (2) Utdypende informasjon om evaluering av akuttsenger i sykeheim finnes i vedlegg 2, XIX. 5.9 Nye pasientgrupper for kommunale tjenester Rapporten «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012), definerer øyeblikkelig hjelp slik på side 4: «En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke å være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting.» Det skal være en medisinskfaglig vurdering av hva slags tilbud pasienten trenger, og det skal sørges for at tilbudet blir gitt enten i kommune eller henvise videre til sykehus. Det er fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. Plikten til øyeblikkelig hjelp gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. I hovedsak vil dette være pasienter med kjente sykdommer, diagnoser og funksjonsnivå, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Aktuelle pasientkategorier kan ifølge rapporten «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012) være: - infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt med kjent årsak - behov for observasjon og behandling hvor innleggelse i institusjon er nødvendig, eks. fall uten brudd som trenger behandling, feber eller eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesvær, diare eller obstipasjon. - Inkludere pasientgrupper med uavklarte tilstander til observasjon, f.eks. pasienter som har mage og brystsmerter eller andre tilstander hvor lege ikke anser det som nødvendig med sykehusinnleggelse. - Eksempler på planlagt behandling eller undersøkelser som kan inkluderes i et øyeblikkelig hjelps tilbud: blodtransfusjon, medikamentjustering hos pasienter med kjent, kronisk smerteproblematikk, palliativ og terminal omsorg Pasientgrupper som ikke er aktuelle for et kommunalt tilbud: - Pasienter med akutt forverring av kjent, kronisk sykdom der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet og funksjonsnivå tilsier innleggelse i sykehus. Eksempler er: hjerteinfarkt, hjerneslag, tilfeller hvor det er vanskelig å finne årsak til sykdom, og hvor det er fare for rask forverring. 33

34 5.10 Psykiske helsetjenester Samhandlingen innenfor helse er i første omgang bestemt til å omfatte somatisk sykdom, men rapporten «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012) innleder med å si at det kan være en fordel at investeringer og opplegg for drift gis en utforming og organisering som senere letter inkludering av psykisk helse og rus i samhandlingen. Det vil også være i tråd med formål 1 i hovedprosjektet i Midtre Namdal, som fremhever det å utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjeneste for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur. Det er gjort et anslag på behov for antall senger opp mot et tilbud ved øyeblikkelig hjelp for pasienter med psykisk sykdom, og anslaget viser behov for 0,55 (1 seng.) (vedlegg 2, XX.) 5.11 Fastlegeordningen og bruk av offentlig helsearbeidstimer Fastlegen har en viktig rolle i etablering av en eventuell felles enhet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold, som den som medisinsk kjenner pasienten best over tid. Fastlege avgjør, sammen med legevaktslege og i en liten grad sykehuslege, behandling for pasienten i en øyeblikkelig hjelp situasjon og på hvilket nivå pasienten bør motta tjenester for å innfri kravet om forsvarlighet. For å kunne redusere sykehusforbruk er det veldig viktig med tett dialog og informasjon om eventuelle nye kommunale tilbud som kommer, og hvordan vi sammen best kan få utnyttet den kommunale kapasiteten som bygges opp. Dialog mellom fastleger og leger ved sykehus vil også være avgjørende for, for eksempel en ny praksis rundt det med polikliniske kontroller i sykehus. Samhandling mellom fastlegene og kommunene er et viktig stikkord i den videre prosessen for å nå mål om oppgaveforskyving. Revidert fastlegeforskrift har vært på høring, med høringsfrist 22. mars Denne forskriften vil mulig kunne gi føringer opp mot punkter som nevnt overfor. Fordeling av antall fastleger i Midtre Namdal er som følger: Antall fastleger pr. juni Gjennomsnittlig listelengde, KOSTRA 2011 Listelengde korr. For kommunale timer, KOSTRA 2011 Namsos kommune Robrygga legekontor 3 Bakklandet legekontor 4 Namsen Legesenter 4 + turnuslege Overhalla Legekontor 2 + turnuslege Namdalseid Legekontor Flatanger Osen 1 + turnuslege Fosnes Tabell 25. Antall fastleger og gjennomsnittlig listelengder pr (KOSTRA) fordelt på kommunene. (NB! Ordningen med turnuslege erstattes med «veilederkontrakter» fra sommeren 2014) 34

35 Som tabellen viser er listelengden pr. fastlege varierende i kommunene. Nåværende fastlegeforskrift gir kommunene rett til å pålegge en fastlege å ha minst 1500 pasienter på listen, eventuelt 1200 ved 7,5 timers offentlig allmennmedisinsk praksis, ifølge rapport IS 1606 «Kommunenes lokale normering av legetjenester i sykehjem» ( ), s. 23. Listelengden vil kanskje være et eksempel på en faktor som kan påvirke hvor tilgjengelig fastlegen vil være for samhandling. Tabellene under er utdrag fra møtereferat i underprosjekt 1 (UP-1), «Legetjenester i Midtre Namdal samkommune», s De viser fordeling av offentlige helsearbeidstimer i kommunene, inkl. kostnader. Tabell 26. Fordeling av offentlige helsearbeidstimer pr i Midtre Namdal. Tabell 27. Kostnader ved offentlige helsearbeidstimer pr i Midtre Namdal Kommunene har avtale om 117,5 timer offentlig helsearbeid med fastleger og andre leger. Dette utgjør samlet i overkant av 3 mill. på årsbasis. En gjennomsnittsberegning av kommunenes kostnader i dag tilsier at en times offentlig helsearbeid utgjør kr ,- på 35

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Administrativt samarbeidsutvalg 26.april 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Agenda Tidligere

Detaljer

Osen kommune Flatanger kommune

Osen kommune Flatanger kommune Osen kommune Flatanger kommune Vedlegg 2 Utdypende kartleggingsdata og statistikk. Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 1 Vedleggs fortegnelse Vedlegg til «Kartlegging av sykdomsutvikling, dagens kommunale

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser

Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser Administrativt samarbeidsutvalg 30.august 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Statistikk på http://www.hnt.no/no/fagfolk/samhandling/

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge REINNLEGGELSER- ØHJELP INNEN 30 DAGER Ekstra analyse: 25.04.2012 HELSE

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Midtre Namdal samkommune Presentasjon Steinkjer 13. oktober 2011 Midtre Namdal

Detaljer

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo A. Samhandlingsreformen

Detaljer

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» http://www.midtre namdal.no 1 Hovedprosjektet: «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» De fire kommunestyrene i Samkommunen (Namsos, Overhalla, Namdalseid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Notat Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp i Indre Namdal. Status og utfordringer ASU møte 28. nov. 2013

Øyeblikkelig hjelp i Indre Namdal. Status og utfordringer ASU møte 28. nov. 2013 Øyeblikkelig hjelp i Indre Namdal Status og utfordringer ASU møte 28. nov. 2013 Hva er gjort? ØHJ problemstillingen drøftet i mange fora, blant annet i INR og i region Namdal pluss en rekke prosjekter

Detaljer

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes

Detaljer

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Detaljer

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hvem skal vi tro på? Lokale tilbud er stor suksess Frode

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene?

Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene? Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene? Leena Stenkløv, regional koordinator for Samhandlingsreformen, Fylkesmennene i Midt-Norge,

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun. Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun. Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun For kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Hensikt... 3 3. Omfang...

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

Erfaringer med KAD /ØHD

Erfaringer med KAD /ØHD rfaringer med KAD /ØHD rfaringskonferansen 24.11.2015 Olav Bremnes,Samhandlingssjef HNT Intensjon Intensjonen med KAD-tilbud var å bidra til døgnåpne kommuner ndret seg fra 1.12.12 ved oppstart av reformen

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Halvårsrapport 04.09.2012 Prosjektleder Eva Fiskum 1. Prosjektets styringsstruktur Ut fra vedtak fattet i samkommunestyret 05.02.10 er Midtre Namdal samkommune

Detaljer

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006 VEDLEGG Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 22-26 Aktivitet og ressursinnsats Med unntak for personellinnsats i 22 har hele perioden ligget under landsgjennomsnittet på alle fire indikatorer (figur

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Analyser og trender. Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014. Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1

Analyser og trender. Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014. Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analyser og trender Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Agenda 1) Utskrivningsklare pasienter - erfaringer fra første året 2) Medfinansiering av sykehustjenester

Detaljer

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» http://www.midtre namdal.no 09.12.10 1 Fakta om Midtre Namdal samkommune Samkommunen ble formelt opprettet 09.09.09 Styres av et samkommunestyre valgt av og

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Sykehusforbruket i byene

Sykehusforbruket i byene Sykehusforbruket i byene Helse og omsorgskomiteens besøk i Tromsø 29. januar ar 21. Trine Magnus, leder Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord RHF. Overordnet bilde av sykehusforbruket

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Finansieringsløsningene i Samhandlingsreformen Kommunal medfinansiering Kommunene betaler

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Interkommunalt samarbeid Arbeidsgruppe: Lars Erik Moxness rådmann Namdalseid, leder Ann Helen Westermann prosjektmedarbeider, sekretær Lill Iren Kristiansen (NSF) Repr. for

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Fagleder KS - Rune Hallingstad Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444000 ansatte 11500 politikere 400 milliarder kroner 5 millioner innbyggere

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell Folkehelseutfordringer Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon

Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen innspill til diskusjon Hvilke tiltak/utviklingsprosjekter bør kommunen iverksette for å møte utfordringene i samhandlingsreformen Delrapport - Akershus fylke

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene det nasjonale perspektivet. Thorstein Ouren, Helsedirektoratet

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene det nasjonale perspektivet. Thorstein Ouren, Helsedirektoratet Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene det nasjonale perspektivet Thorstein Ouren, Helsedirektoratet Samhandlingskonferanse Svolvær, 11. juni 2015 Helsedirektoratets oppgaver Utvikle veiledningsmateriell

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF?

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF? Innhold KMF forbruk DRG mot HSØ og landet 2013 vs 2012 KMF forbruk DRG pr kommune totalt og for alder 67+ KMF kommunal medfinansiering 2013 mot 2012 i kr KMF økonomi 2013 forventet Budsjett KMF 2014? Utskrivningsklare

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Birgit Abelsen, Toril Ringholm, Per-Arne Emaus og Margrete Aanesen

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Birgit Abelsen, Toril Ringholm, Per-Arne Emaus og Margrete Aanesen Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Birgit Abelsen, Toril Ringholm, Per-Arne Emaus og Margrete Aanesen 1 2 Spørsmål i undersøkelsen Hvilke tiltak har kommunene iverksatt lokalt i forbindelse

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer