Kommunedelplan kultur

Transkript

1 Kommunedelplan kultur

2 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN KULTUR Kommunedelplan kultur er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i Planstrategien og i Kommuneplanens samfunnsdel omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan kultur i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. Planen er styrende for kommunens rolle og innsats på kulturfeltet. Den danner også grunnlag for årlig rapportering med utgangspunkt i målindikatorer i Kommuneplanens samfunnsdel. Planen er ikke altomfattende for all kulturaktivitet, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover. Samarbeid regionalt og internasjonalt er ikke beskrevet i strategiene men vil være naturlig i flere sammenhenger. Kulturbasert næring inngår i Kommunedelplan næring. KULTURENS ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN Kulturbegrepet er definert på mange ulike måter, og ut fra ståsted og egne interesser og erfaringsbakgrunn har vi alle en oppfatning av hva kultur er. I denne planen har vi lagt til grunn det utvidede kulturbegrep. Det vil si et begrep som dekker områdene musikk, litteratur og bibliotek, teater og drama, film og kino, dans, leik, idrett og aktivitet, bildende kunst, estetikk og arkitektur og kulturarv. Begrepet dekker både amatørvirksomhet og profesjonell utøvelse. Kultur må også ses på som en prosess, ikke bare et produkt. Vi må derfor vurdere kulturuttrykk ut fra menneskets måte å tenke, skape og handle på, og ikke bare resultatet. Kultur har en egenverdi i form av glede, mestring og opplevelsesverdi i fellesskap med andre. Samtidig gir kultur også en samfunnsmessig nytteverdi gjennom forebygging, folkehelse, folkeopplysning og forsterking av andre sektorer, som kultur og helse, kultur og næring, mv. Kultur er også viktig når sosiale nettverk skal bygges. Kultur er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet. Kulturelle uttrykk er helt grunnleggende former for menneskelig kommunikasjon. De er midler til erkjennelse, menneskelig samhold, identitetsbygging og mestring. Derfor er de også i kraft av sin egen verdi kilder til samfunnsbygging.

3 HOVEDMÅL: Alle har mulighet til gode opplevelser og deltakelse i et mangfoldig og inkluderende kulturliv bygd på nyskaping og tradisjon. Ambisjon: Alle kulturaktører og kommunen bidrar sammen til et rikere liv for hver enkelt og for lokalsamfunnet 3

4 MÅL: Alle barn og unge har mulighet til å prøve ut og oppøve ferdigheter innen kulturelle uttrykk og fysisk aktivitet. Derigjennom utvikle kreativitet, talent, få mestringsopplevelse og være en del av kulturelle og sosiale fellesskap. STRATEGIER: Utvikle et bredere og kvalitativt godt kulturskoletilbud Utvikle Ungdommens Hus i sentrum som en sosial møteplass hvor ungdom kan utvikle sin egen kultur og sine egne kulturuttrykk Stimulere til økt fysisk aktivitet blant ungdom Stimulere til økt leseferdighet og språkforståelse

5 MÅL: Eldre lever et aktivt og selvstendig liv og er en ressurs i eget og andres kulturliv. STRATEGIER: Legge til rette for videreutvikling av kulturelle og fysiske aktiviteter for eldre Stimulere til kulturelle opplevelser og aktiviteter for hjemmeboende eldre Legge til rette for at den erfaring og kompetanse som eldre besitter kan være et aktivum for kulturlivet

6 MÅL: Det frivillige kulturlivet er mangfoldig og engasjerende og alle gis anledning til å delta. Lag og organisasjoner med kontinuitet og robusthet er den viktigste bærebjelken. STRATEGIER: Legge til rette for at frivillig kulturaktivitet bidrar til involvering og nettverksbygging Stimulere til utvikling og nytenking i de frivillige kultur- og idrettsorganisasjonene Videreutvikle partnerskap med frivillige organisasjoner Bidra til kompetanseheving og kvalitetssikring

7 MÅL: Innbyggerne har et bredt sammensatt kulturformidlingstilbud av høy kvalitet. Det er mulig å utvikle seg og bidra både som amatør- og profesjonell utøver i Verdal. STRATEGIER: Utvikle biblioteket som lavterskeltilbud, levende formidlingsarena og kunnskapsbank Legge til rette for en aktiv formidling av vår lokalhistorie Bidra til nødvendige rammevilkår for eksterne profesjonelle kulturinstitusjoner Bidra til at profesjonelle kulturutøvere kan etablere og utvikle seg

8 Foto: Odd Arnfinn Pedersen MÅL: Verdal har tilstrekkelige og egnede arenaer for fysisk aktivitet, kulturaktivitet og kulturformidling. STRATEGIER: Anlegg i og rundt skolene videreutvikles som allsidige arenaer for kulturell og fysisk aktivitet i lokalmiljøene, og terskelen for bruk skal være lav I sentrum skal vi : Sikre og utvikle anlegg som oppmuntrer til fysisk aktivitet Sikre og utvikle uterom som fungerer som sosiale møteplasser, pusterom i hverdagen og/eller arenaer for kulturformidling Samle og utvikle arenaer og institusjoner for kulturell utøvelse og øving

9 MÅL: Med slaget i 1030 som utgangspunkt for norsk statsdannelse og innlemmelsen i den europeiske kristne tradisjon, er Stiklestad Nasjonale Kultursenter et nasjonalt og internasjonalt fyrtårn STRATEGIER: Utvikle et felles ambisjonsnivå, innhold og opplegg for satsingen på Stiklestad 2030 sammen med Nord-Trøndelag fylkeskommune, Den norske kirke og Stiklestad nasjonale kultursenter Sikre Spelet om Heilag Olav som inspirasjon til kunstnerisk kvalitet, frivillig arbeid og identitetsbygging i regionen 9 Foto: Verdalsbilder.no v/ole Morten Larsen

10 UTFORDRINGER Folkehelse Dagens kompliserte samfunn fører til at mange faller utenfor. HUNT 3 viser at folks levealder og livskvalitet forbedres ved kulturdeltakelse, både når de er aktive utøvere og publikum. Forskning, blant annet fra HUNT3, viser at kulturdeltakelse øker livskvaliteten, gjør folk mer tilfredse med livet sitt og bidrar til mindre forekomst av ensomhet, angst og depresjon. Ikke-deltakelse i kulturaktiviteter og tilbud, som ikke-brukere av biblioteket, er således en utfordring for folkehelsa. Det synes enklere å gjøre tiltak for å forbedre fysisk helse enn tiltak for å motvirke ensomhet og å forbedre mental helse. Mennesker i forskjellige livsfaser og med ulik bakgrunn har ulike behov og ambisjoner i forhold til kulturutøvelse og -deltakelse. Det er en utfordring å legge til rette for at flest mulig kan være utøvere og deltakere ut fra sine ønsker og behov. I et folkehelseperspektiv er det en utfordring å senke terskelen for fysisk aktivitet blant innbyggerne. Det er derfor behov for tilrettelegging av friområder, turstier og parkanlegg i befolkningen sitt nærmiljø, som skal kunne benyttes av alle. Økonomisk usikker framtid Individualisering og rettighetssamfunn Kultur i lokalsamfunnet har stor betydning som samlende faktor i tøffe økonomiske tider. I dag er det en tendens til at folk går bort fra medlemskap i lag og foreninger og til å «shoppe» kulturaktiviteter, samtidig som den frivillige innsatsen retter seg inn mot prosjekter og enkeltarrangement. Det er en utfordring å sikre deltakelse i organisasjoner for å opprettholde kontinuitet og robusthet med tanke på framtiden. Helhet og samhandling Kulturdeltakelse bidrar til sosial trening, inkludering, innovasjon og kunnskapsutvikling og til å utvikle det enkelte mennesket. Det er en utfordring å skape forståelse for betydningen av dette i forhold til kommunens øvrige fagområder og i samfunnsutviklingen. For å kunne legge til rette for flest mulig kulturutøvere og deltakere, må eksisterende kulturelle ressurser i ulike offentlige instanser, i frivilligheten og hos næringsaktører (kunnskap, personer, lokaler, anlegg og utstyr) samordnes, slik at det er mulig å ta ut synergieffekter og potensiale i de ressursene vi har og etablere nye løsninger. 10

11 Attraktivitet og bolyst Forskning viser at et velfungerende kultur- og organisasjonsliv og kulturell infrastruktur som bibliotek, kulturskole, kulturhus, kino/digitale visningsrom, idrettsanlegg, grendehus, ungdomshus og lag/organisasjoner er viktige elementer for å oppnå dette. Kulturelle fyrtårn, lokale aktiviteter og begivenheter som virker identitetsskapende og samlende må i økt grad sikres, utvikles og løftes fram som en del av samfunnsutviklingen. Det er en utfordring å opprettholde og utvikle livskraftige grendesentre. I den sammenheng er det viktig med gode møteplasser med grendehus og skoler som er oppgradert til dagens standard, og utformet slik at de er hensiktsmessig for utøvelse av kulturell aktivitet. Mange eldre flytter til leiligheter i sentrum. Det er en utfordring å skape sosiale og kulturelle møteplasser for å motvirke ensomhet og for å ta ut potensialet i eldreressursen. Arealdisponering Fysiske omgivelser som ikke stimulerer til folkeliv, gode opplevelser og fysisk aktivitet kan virke direkte hemmende for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Det er en utfordring å bevare og utvikle fysiske omgivelser som virker positivt på befolkninga. Et eksempel: Kun en av fem voksne og bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller anbefalinger om minst henholdsvis 30 minutter og 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Arealdisponering som ikke stimulerer til fysisk aktivitet, inkludert aktiv transport på hverdagsreiser (sykling/gange) forsterker problematikken. Urbane grønne områder er viktig for fysisk aktivitet og psykisk helse. Det er en utfordring at areal- og områdeutvikling skjer i tråd med befolkningens ønsker og behov på kort og lang sikt, og det kan oppstå interessekonflikter mellom markedskrefter og befolkningens ønsker og behov med tanke på arealdisponering Økte sosiale forskjeller Grunnlaget for aktiv samfunnsdeltakelse i voksen alder legges i barne- og ungdomstiden. Samtidig går kultur- og organisasjonsdeltakelse i stor grad i arv fra foreldre til barn. Det er en utfordring å dra med seg de minst aktive inn i ulike former for fellesskap. Det er en utfordring at vi ikke offentlig har anerkjent klasseforskjellene som vi har i Norge. Det er behov for mer faktakunnskap om sammenhengen mellom sosiale forskjeller og kulturdeltakelse. Det er flere faktorer enn økonomi som spiller inn. For eksempel er det bare 50 % av den norske befolkningen som bruker biblioteket selv om det er gratis. 11

12 Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen innebærer at alle barn og unge må bli aktive deltakere i samfunns- og yrkeslivet i framtiden. Opplevelse av mestring er viktig for å oppnå dette. Det er en utfordring å sikre at alle får muligheter til å prøve ut ulike kulturaktiviteter for å finne sin mestringsarena. Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Framtidens arbeidskraft trenger kreativitet og evne til nytenkning som del av basiskunnskapen, for å kunne ivareta samfunnets innovasjonsbehov. Det en utfordring å legge til rette for at den kreative evnen hos menneskene kan oppøves. En annen utfordring blir å sikre kompetanse og stillinger i offentlig sektor som kan utvikle kultur, idrett og aktivitet som sikrer deltakelse for alle. Det vil bli et stort misforhold mellom de som ønsker seg inn i omsorgsyrker og behovet for ansatte i omsorgsyrkene. Kulturell kompetanse innarbeidet i helsefagutdanningene gir ansatte nye virkemidler for å løse sammensatte utfordringer. Bruk av teknologi Teknologien både utfordrer og gir muligheter for kulturlivet og for frivilligheten. En utfordring blir å sørge for tilrettelegging og brukervennlighet, slik at teknologi blir et hjelpemiddel og ikke et hinder for deltakelse på kulturområdet. Det er også en utfordring at teknologi kan begrense barn og unges fysiske aktivitet og evne til sosial omgang og samtale. Teknologi kan gi utfordringer når det gjelder mellommenneskelig kontakt og kan skape isolasjon, utenforskap og utstøting etc. Teknologi gir mulighet for tilgang til et mangfold av kulturuttrykk fra hele verden som kan bidra til økt kreativitet, nyskapning og nye kulturuttrykk (gjerne der flere kulturuttrykk blandes sammen). Samfunnssikkerhet At barn og ungdom har en plass i fellesskapet, reduserer negativ adferd som kriminalitet og rus. Det er en utfordring å se det enkelte barn og den enkelte ungdom for å sikre dette på tvers av kommunale sektorer. Farene ved å falle utenfor gjelder alle generasjoner. Det er en utfordring å bryte ned de sterke generasjonsskillene vi har i dagens samfunn. Globalisering Kommunens innbyggere representerer mange nasjoner, språk og kulturer. Mennesker med en annen kulturell bakgrunn representerer en ny ressurs i lokalsamfunnet. Det er en utfordring å ta ut denne ressursen. 12

13 TEMAPLANER Nye temaplaner og temaplaner som skal revideres inngår i grunnlaget for revidering av Planstrategiens del 3 Planbehov. Det er behov for følgende nye temaplaner : Temaplan for kulturskolen (2015) Temaplan for biblioteket (2015) Temaplan for kulturbygg i Verdal (2016) Temaplan under utarbeidelse: Temaplan for anlegg for leik, idrett og aktivitet Følgende temaplaner må revideres: Frivilligplan for Verdal (2015) Flg. temaplaner er utdaterte og utgår gjennom vedtak på Kommunedelplan kultur: Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Den kulturelle skolesekken

14 HANDLINGSPLAN Beskrivelser av tiltakene ligger i lenke her Driftstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Omlegging drift Ekstern finans. Nye midler i økonomiplanen Tiltak som ligger inne i økonomiplan : X X Forprosjekt Verdals nyere historie 0,2 0,2 X X X Nye tiltak: 3-årig prosjekt: Utvidet samarbeid kulturskole og skolekorps, deltidsstilling fra ,27 X X X X Egnede lokaler til kulturskoleundervisning 0,2 0,5 X X X X Ungdommens hus X X X X Biblioteket som verktøy for leseutvikling for barn og unge 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 X X X X Forprosjekt Stiklestad ,3 X X X X Forprosjekt «Karolineren 2018» 0,2 X X X X Temaplan kulturskole X X X X X Temaplan bibliotek X X X X X Temaplan frivillighet X X X X X Temaplan for kulturbygg X X X X X Revidere avtalen med SNK om produksjon av Spelet om Heilag Olav X X 14

15 Investeringstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Tilskudd Økonomiplan Lån Tiltak som er inne i økonomiplan : X X X Ulike idretts- og kulturanlegg 6,0 0,5 4,0 1,5 X X X Friidrettsanlegg 5,0 Nye tiltak: X X X Utvikle Moe-parken X X X X X X Teaterbygg Nord-Trøndelag Teater X X X X Oppfølging i hht prioritering i temaplan for anlegg for leik, idrett og aktivitet. X X X X X X 15

16 Føringer og kilder for planen kan ses via lenkene under Nasjonale føringer Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa Lov om folkebibliotek Lov om kulturminner Lov om folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Meld.St. 34 Folkehelsemeldingen Meld.St. 14 Idrettslivet i endring Meld.St. 16 Resept for et sunnere Norge Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen Meld. St. 8 Kulturell skolesekk for framtida Meld.St. 39 Ei blott til lyst Meld.St. 30 Kultur for læring Regionale føringer Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune Plan for profesjonell kunst Reiselivsstrategi for Trøndelag Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag Teaterstrategisk plattform Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Kommunale føringer og kilder Kunnskapsgrunnlaget Årsrapport Verdal kommune 2013 Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan /Budsjett 2014 Verdal kommune Temaplaner Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Kultursekken - den kulturelle skolesekken Boligsosial handlingsplan (18-21) Pleie- og omsorg Ruspolitisk plan (18-21) Forslag til Kommunedelplan kultur, Verdal

17 Verdal kommune Kommunedelplan Oppvekst ( ) Visjon: Livskvalitet og vekst Rådmannens forslag 7. oktober

18 Innhold FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 3 OPPVEKSTSEKTORENS ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN 4 MÅLBILDE MÅLGRUPPER 7 MÅL 8 STRATEGIER 9 TEMAPLANER 15 UTFORDRINGER 16 HANDLINGSPLAN 21 DRIFTSTILTAK 21 INVESTERINGSTILTAK 22 FØRINGER FOR PLANEN (LENKEDOKUMENTER) 23 2

19 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST Kommunedelplan oppvekst er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i kommunens planstrategi, Kommuneplanens samfunnsdel og Økonomiplan omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan oppvekst i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. For å ivareta det helhetlige perspektivet i planarbeidet har kultur, oppvekst og helse jobbet sammen. Som et resultat av denne prosessen er det enighet om å legge følgende perspektiv til grunn i alle planer: Verdal skal ha livskraftige lokalmiljøer hvor innbyggerne opplever trygghet, tilhørighet og mulighet for utfoldelse. Hensikten med å gjøre det er et ønske om at mestringsperspektivet og de fysiske omgivelsene skal forsterkes slik at innbyggerne blir en ressurs for hverandre og for fellesskapet. Dette perspektivet gjennomsyrer det som beskrives videre i denne planen. Planen er styrende for kommunens rolle og innsats innen oppvekstområdet. Planen er ikke altomfattende for oppvekstvilkår i Verdal, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover. Planen er overordnet plan som har til hensikt å peke på noen store linjer og perspektiv som skal prege oppvekstsektoren i årene som kommer. For å operasjonalisere målene og strategiene i hele oppvekstsektoren vil det utarbeides 3 temaplaner for skole, barnehage og hjelpetjenester, og her vil det komme mer konkrete delmål og tiltak. Disse vil utarbeides i

20 OPPVEKSTSEKTORENS ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN Kommunens visjon «Livskvalitet og vekst» betinger at Verdal skal være et godt sted å vokse opp og bo i for alle kommunens innbyggere, og kommunen skal være attraktiv for tilflytting. Grunnholdningen er at alle mennesker er likeverdige og samhandler i et trygt og godt oppvekstmiljø. Det betyr at barn og unge ut fra sine evner, interesser og forutsetninger skal oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø, der alle blir respektert for den de er. Barn og unge skal oppleve motivasjon, mestring og glede i samspill med andre. De skal oppleve faglige utfordringer, medansvar, romslighet, toleranse og se seg selv som en del av et større fellesskap. For å gi barna dette er vi avhengige av et nært og godt samarbeid med foreldre/foresatte. Det blir viktig å ha både et familie- og samfunnsperspektiv i denne planen. Det er i familien oppdragelse og det forebyggende arbeidet primært bør gjøres. Det er også i familien de grunnleggende normer skapes og læres. Dette krever imidlertid at foreldrene kjenner sitt ansvar og at de har tid nok sammen med barna. Familien som institusjon må derfor sikres gode betingelser. 4

21 Framveksten av kunnskapssamfunnet, et samfunn der det forventes at alle har et minimum av kunnskap, har medført at institusjoner blir en stadig viktigere del av barns liv. I dag styrer barnehage, SFO, skole og organisasjonsliv som barna deltar i, en stadig større del av hverdagen som familien tidligere tok ansvar for. Barnehagene og skolene i kommunen har et grunnsyn som bygger på et læringssyn der barn og unge er aktive deltakere i egen læring gjennom samhandling med andre. Barn og unge lærer når de reflekterer rundt det de opplever og erfarer. På den måten konstruerer de forståelsen av den verden de lever i. Dette krever at barnehage og skole møter barna og elevene på deres egne premisser, samtidig som opplæringen skal være utfordrende og grensesprengende, noe vi mener skal gjenspeile seg i arbeidet med barn og unge i Verdal kommune. Utdanningsløpet må integreres i lokalsamfunnet, og det må skapes gode koblinger mellom skoler, barnehager og næringslivet. En god barndom gir et godt grunnlag for voksenlivet, men den har også en egenverdi i seg selv. I de første leveårene legges grunnlaget for barnets fysiske, språklige og emosjonelle utvikling. Gjennom å satse ressurser på barn og unge gir vi dem en god plattform for voksenlivet.. Det er god samfunnsøkonomi å forebygge og vedlikeholde framfor å reparere, og nettopp derfor er forebygging og tidlig innsats sentralt i denne planen. Dette fordrer en god samhandling mellom alle aktører som jobber med barn og unge, både hjelpetjenester, barnehage og skole, foreldre/foresatte og lag og organisasjoner. Gjennom et fokus på forebygging oppnår vi også en framtidsrettet samfunnsbygging 5

22 MÅLBILDE 2030 Kommunen kjennetegnes av å gi innbyggerne et inkluderende og helhetlig oppveksttilbud med høy kvalitet og kompetanse, solide fagmiljø og koordinerte tilbud for grupper med særskilte behov. Oppvekstenhetene har et dynamisk samarbeid med eksterne private og offentlige aktører, også regionalt, tilpasset behov og utfordringer. Familier med behov for bistand blir møtt av et koordinert hjelpeapparat som gir rett hjelp til rett tid. Sosiale ulikheter er redusert og alle barn og unge opplever mening og mestring i hverdagen. Barn og unge sine oppvekstsvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidslivet, noe som bidrar til å styrke lokaldemokratiet. Barnehage- og skolestrukturen er tilpasset endringer i befolknings- og kommunestrukturen og speiler kommunens mangfold, tydelige verdivalg og hvor det ønskes utvikling og vekst i regionen. Oppvekstsektoren har en viktig rolle i kommunens tilrettelegging for et inkluderende og utviklingsorientert nærings- og arbeidsliv, som fremstår som attraktivt for ungdom. Samarbeid mellom grunnskole og videregående skole har bidratt til at flere, både unge og voksne, gjennomfører videregående opplæring. Skolene tilbyr elevene teoretisk og praktisk kunnskap og gode grunnleggende ferdigheter som samfunnet har behov for i et mangfoldig yrkesliv. Lokal ungdom har høy bevissthet om samfunnets nåværende og framtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Barnehagene og skolene fremmer og utvikler entreprenørielle ferdigheter til barn og unge i samarbeid med samfunns-, arbeids- og næringsliv. Det samhandles om anlegg og infrastruktur på tvers av sektorer. Det er lagt til rette for en aktiv befolkning gjennom et godt utviklet gang- og sykkelveinett. Anleggene er utformet slik at de er tilgjengelige for alle aldersgrupper og funksjonsnivå og de fremmer inkludering, deltakelse, læring og utvikling for alle. Det er etablert gode samlingspunkt for frivillige lag og organisasjoners aktivitet. 6

23 MÅLGRUPPER Barn og unge i alderen 0 23 år Foreldre Frivillige, lag og organisasjoner Ansatte i kommunal organisasjon og privat sektor Regionale samarbeidspartnere 7

24 MÅL Samfunnsmålene i Kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for planen Våre kommuner er gode samfunn å leve i hele livet, og alle føler seg som en verdsatt del av fellesskapet Alle barn får en best mulig start på livet Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse og trivsel Våre kommuner er en utviklingskraft i en bærekraftig og robust del av Midt-Norge For å gi alle barn og unge en best mulig start på livet samt å legge til rette for trygghet, mestring og mange aktive leveår med gode helse og trivsel blir det viktig å sette inn tiltak for å motvirke de utfordrende utviklingstendensene i dagens samfunn. Det handler om å utruste barn og unge med en god psykisk helse, en god fysisk helse og gode grunnleggende ferdigheter. For å lykkes kreves koordinert innsats, for selv om barn og unge tilbringer stadig mer tid i ulike institusjoner er det foreldrene som har hovedansvaret for sine barn utvikling og opplæring. Det må derfor legges et familie- og nettverksperspektiv til grunn. Kun gjennom et tett og nært samarbeid med foreldre og foresatte kan vi lykkes i å legge til rette for at barna skal kunne få en best mulig start på livet. Videre er det også grunnleggende viktig å ta utgangspunkt i barnets iboende muligheter og ressurser. I 2014 går de aller fleste barn i barnehage, og gjennom enhetsskoleprinsippet som ligger til grunn for skolen blir også inkludering og fellesskap viktige faktorer å ta hensyn til. I fellesskapet utvikles relasjoner, holdninger, kunnskap og ferdigheter, og fraværet av felleskap vil således ofte ha store negative konsekvenser. Gjennom å gi barna gode opplevelser av felleskap og inkludering vil vi legge til rette for at de kan ta vare på hverandre og på sikt sine omgivelser. De vil igjen bygge opp under gode nærmiljø. Det er viktig å sikre livskraftige lokalmiljøer hvor innbyggerne opplever trygghet, tilhørighet og mulighet for utfoldelse. Dette vil forsterke mestringsperspektivet og de fysiske omgivelsene, slik at innbyggerne blir en ressurs for hverandre og for fellesskapet 8

25 STRATEGIER I planen legges strategiene i Kommuneplanens samfunnsdel til grunn. To strategier er spesielt viktig på oppvekstområde og de er derfor førende for all innsats i årene framover: Forebygging og tidlig innsats Fokus på grunnleggende ferdigheter 9

26 Forebygging og tidlig innsats Forebygging er ikke et begrep som er entydig definert. I denne planen blir forebygging brukt som et samlende begrep for tiltak og intervensjoner for å komme en uønsket utvikling i forkjøpet, eller å motvirke forverring av en tilstand. For barn og ungdom vil det her være tale om å beskytte og forsterke de positive lærings- og utviklingsbetingelsene som finnes, og sette inn støtte- og kontrolltiltak der det trengs. Forebygging handler både om å tilrettelegge for en positiv utvikling uten at et konkret problem er identifisert, og om å stanse en negativ utvikling som er identifisert eller har utviklet seg. Forebygging kan deles inn i tre nivå: Universell som innebærer tiltak rettet mot hele sektoren Selektiv som innebærer tiltak mot individ som er i en «faresone» Indikativ som innebærer tiltak mot individ som har klart definerte utfordringer Verdal kommune må håndtere forebyggende arbeid i alle disse tre dimensjonene, men størst verdi oppnås gjennom å satse på universelle tiltak. Bakgrunnen for det er at en treffer flest individ, men det kreves at de forebyggende tiltak er korrekte og treffsikre. Betydningen av «tidlig innsats» har to dimensjoner. Det kan bety innsats tidlig i barns liv eller tidlig i en problemutvikling hos et barn eller ungdom. Tidlig innsats for å øke elevers skoleprestasjoner kan omhandle styrking av språkferdigheter i barnehage og tidlig skoleår. Å ha et velutviklet språk bidrar også til å styrke grunnleggende kognitive ferdigheter. Dette kan igjen styrke skoleprestasjoner og redusere sjansen for frafall fra videregående opplæring 1. 10

27 Dette pålegger oss å ha to tanker i hodet samtidig; Hvilken innsats skal settes inn tidlig i utdanningsløpet, og hvordan etablere en tjenesteproduksjon som raskt og funksjonelt kan bidra til at barn og unge med ekstra behov gis tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Rapporten Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger av Folkehelseinstituttet 2 peker på 10 viktige forebyggende tiltak, og to av dem vil utheves her: Helsefremmende skoler og høykvalitetsbarnehager. Folkehelseinsitituttets anbefalinger er i det følgende supplert med Helsedirektoratets anbefalinger for helsefremmende barnehager og skoler 1,3 Helsefremmende skoler. En helsefremmende skole er kjennetegnet ved et miljø hvor elevene ikke blir mobbet, hvor de er del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre skolearbeidet. Skolens rolle som forebyggende aktør i forhold til barn og unges psykiske helse har den siste tide fått økt oppmerksomhet. En skole er en helsefremmende skole hvis den bidrar til opplevelse av identitet og selvrespekt, mening med livet, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte og et sosialt nettverk 2 På bakgrunn av dette er det viktig å ha fokus på relasjoner, klasseledelse og tverrfaglig samarbeid. Helsefremmende skoler bidrar også til at barn og unge etablerer sunne levevaner. Helsefremmende skoler bidrar til at barn og unge får utfolde seg i lek og fysisk aktivitet, og oppleve mestring og bevegelsesglede i skolehverdagen. Helsefremmende skoler bidrar også til å sikre elevene godt organiserte og sunne måltider 1, 3. Høykvalitetsbarnehager. Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet. Å definere kvalitet i barnehagen er utfordrende. I Stortingsmelding nr. 41 «Kvalitet i barnehagen» ( ) vektlegges det at tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er en viktig faktor for kvalitet. Utdanningsspeilet 2013 peker på godt samspill som meget sentralt. Følgende er å lese: «Kvaliteten på samspillet mellom de voksne og barna i barnehagen blir også sett på som en nøkkelfaktor for kvaliteten i barnehagen. De voksne må forstå konsekvensene av sine handlinger og den påvirkningen de har på barnas utvikling. En annen faktor er at de voksne bør være erfarne og sensitive, noe som kan bidra til et stressfritt miljø. Dette avhenger blant annet av antall barn per voksen og hvor stor barnegruppen er. De yngste barna har også behov for små barnehagegrupper der det ideelle ser ut til å være små grupper med 6 8 barn. Rene småbarnsgrupper har også vist seg å være best for barna under tre år. I likhet med helsefremmende skoler, legger også helsefremmende barnehager vekt på fysisk aktivitet og sunne måltider i sin virksomhet, med fokus på mestring, gode opplevelser og etablering av sunne vaner 1,3 11

28 De utrolige årene (DUÅ) For sektorens samlede innsats knyttet til psykisk helse har vi i samsvar med økonomiplanen valgt Programmet De utrolige årene (DUÅ) som virkemiddel for kontinuitet og samordning av hjelpetjeneste for å skape vinnerne på morgendagens arbeidsmarked. DUÅ er en programpakke med åtte utviklings- støttende programmer som fremmer positivt samspill mellom barn og mellom barn og voksne. For mer informasjon henvises det til hjemmeside: Verdal kommune har valgt DUÅ som virkemiddel siden det er forskningsbasert og har dokumentert effekt. Det er viktig for å etablere en kunnskapsbasert tjenesteproduksjon. I tillegg har DUÅ program som er universalforebyggende, indikert forebyggende og tilrettelagt for behandling av atferds- og sosiale vansker hos barn. Det vil kunne hjelpe oss i forhold til å koordinere og avstemme ressursbruken. De ulike programmene omfatter alle aktørene i sektoren: Barn og unge, foreldre/foresatte, ansatte i skoler og barnehager og ansatte i hjelpetjenestene. Dette gir svært gode muligheter til å samkjøres tjenesteproduksjonen på feltet, og vi kan ivareta grenseoppgangen mellom forebygging og tidlig innsats og skape en sømløs overgang mellom grunntilbud og hjelpetjenester. Det er viktig i jobben med å utruste alle barn og unge med en god psykisk helse, og vil også være viktig for å skape gode samfunn å leve i. Gjennom at vi de senere årene har etablert DUÅ universelt (til alle barneskoler og barnehager, samt til ungdomsskole) har vi tatt grep for å imøtekommet lærernes ønske om at skolen (og barnehager) skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene (jamfør utfordringsbildet). I tillegg legger vi godt til rette for å etablere helsefremmende skoler og høykvalitetsbarnehager som Folkehelseinstituttet omtalte i rapporten Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger 2. I skole- og barnehageprogrammet av DUÅ er relasjonsbygging, forebyggende strategier og motivasjon sentrale element, og det jobbes med et systemfokus. Kommunen er opptatt av at forebyggende arbeid må prege hverdagen, og ikke kun være spesielle tiltak eller kraftanstrengelser for utvalgte barn/unge til utvalgte tider. DUÅ vil således kunne være et viktig virkemiddel for å reduserer sosial ulikhet i helse og livsvilkår. 12

29 Hjelpetjenester Med bakgrunn i kunnskap om hvor lang tid implementering av kunnskapsbaserte program tar (5-9 år), har Verdal kommune valgt å dedikere ekstra systemressurser for å kunne oppnå størst mulig forebyggende effekt. På denne måten gis ansatte i skoler og barnehager gode verktøy for å skape gode psykososiale læringsmiljø, og lederne på skoler og barnehager sikres hjelpe i systemarbeidet for å skape lærende organisasjoner. Som tidligere nevnt har DUÅ program for alle aktører og både forebygging og behandlende. Størst effekt oppnås imidlertid gjennom en koordinert innsats. Dette vil det jobbes med å realisere å Verdal kommune. Visuelt kan dette illustreres slik: Hjelpetjenester BEHANDLING Barneverntjenesten Foreldreprogram (18 uker) Dina i smågruppe (ca 22 uker) Barnehage- og skoleprogram INDIKERT FOREBYGGENDE Helsestasjon, PPT, Spesialpedagoger Foreldreprogram (14-16 uker) Dina i smågruppe (spesialpedagoger) Dinosaurskole i barnehage UNIVERSALFOREBYGGENDE Ansatte i barnehage, skole og SFO Dina i klasserom (år 2, i 1. klasse) Universalprogram til foreldre (7 uker) Ungdomsskolesatsing Per dato er alle tiltak på det universalbyggende feltet i ferd med å innarbeides. Foreldreprogrammet på det indikerte feltet er godt forankret, og det jobbes med å etablere tiltaket overfor barna (Dino i smågruppe). Fra vil i tillegg barnevernstjenesten ta i bruk et foreldreprogram (behandlende), og gjennom å ha tegnet kartet over skal vi sikre en samordnet tjenesteproduksjon hvor både forebyggende og behandlende tiltak koordineres i et tett samarbeid mellom skoler, barnehager, hjelpetjenester og foreldre/foresatte. Hovedvekten av innsatsen vår settes imidlertid inn på forebygging gjennom tiltak som treffer alle barn og unge. Dette gjør vi av flere grunnen. Gjennom å gjøre det legger vi til rette for at alle barn og unge skal ha gode forutsetninger for å utvikle en god psykisk helse i et godt psykososialt nærmiljø. I tillegg er det godt dokumentert at psykisk helse og skoleprestasjoner henger sammen, så en god psykisk helse er også en god grunnmur for faglig utvikling. Samtidig ønsker vi også å skape et mer robust grunntilbud som skal kunne omfatte en størst mulig andel av barn og unge, og som dermed kan bli en motkraft mot individualiseringen og behovet for mer hjelpetjenester. 13

30 Fokus på grunnleggende ferdigheter Det er viktig at barn og unge i Verdal gis gode faglige basisferdigheter. Disse grunnleggende ferdigheter er helt avgjørende for at elevene skal ha et godt utbytte av opplæringen og gode læringsresultat. Det er i den sammenheng viktig å knytte sammen «Rammeplanen i barnehagen» og «Kunnskapsløftet 06». I barnehagelovens formålsparagraf står det at barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.. De 7 fagområdene som omtales i Rammeplanen er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen: Kommunikasjon, språk og tekst - kropp, bevegelse og helse - kunst, kultur og kreativitet - natur, miljø og teknikk - etikk, religion og filosofi - nærmiljø og samfunn antall, rom og form Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene vil gi barna et positivt forhold til fagene og motivasjon til å lære mer. I Kunnskapsløftet 06, den nasjonale læreplanen for alle elever i grunnskolen i Norge, vises det til at grunnleggende ferdigheter er helt avgjørende for at elevene skal ha utbytte av opplæringen. De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy I tråd med anbefalinger fra Stortingsmelding 16 (bygge høy kompetanse i utdannings-systemet) har Verdal kommune innført SOL - Systematisk observasjon av lesing for alle skoler i Verdal kommune. SOL er et verktøy for å: 1. Fremme kunnskap om leseutvikling blant alle lærere på alle trinn. 2. Heve elevenes lesenivå gjennom tidlig og riktig innsats. 3. Gi konkret tilbakemelding til foreldre og eleven om hvor eleven er i sin leseutvikling og hva eleven må jobbe med for å komme videre. SOL-satsingen skal imidlertid settes i et større perspektiv og vil utvides til å handle om språk. I den sammenheng vil det etableres et helhetlig løp fra 0-18 år. Som DUÅ-satsingen vår representerer SOL-satsingen en innsats overfor alle barn, og gjennom den ønsker vi også å skape et mer robust grunntilbud som skal kunne omfatte en størst mulig andel av barn og unge, og som dermed kan bli en motkraft mot individualiseringen og behovet for mer hjelpetjenester. 14

31 Entreprenørskap som pedagogisk metode i skolen Hvis elever skal utnytte sitt fulle potensial for læring i skolen, er det helt avgjørende at de er villige og i stand til å yte en innsats, og til å benytte seg av de ressursene som er tilgjengelige for dem. Elevenes motivasjon for læringer er helt avgjørende for deres læringsutbytte. Det er stor enighet blant forskere om at motivasjon er viktig for læring. Analyser av Elevundersøkelsen 2010 viser at elevenes motivasjon på ungdomstrinnet har sterk sammenheng med innsats, som igjen har sammenheng med karakterer. Stortingsmelding 22 viser til 4 hovedområder som forskning peker på som sentrale for å fremme motivasjon: Positiv holdning til utdanning og læring - Praktisk, variert og relevant opplæring - God vurderingspraksis - Trivsel og gode relasjoner For å kunne operasjonalisere en praktisk, variert og ikke minst relevant opplæring vil en av strategiene til Verdal kommune være å satse på å forsterke og utvikle bruken av entreprenørskap som pedagogisk metode i skolen. Det er viktig at elevene får en forståelse for hvorfor de skal bruke tiden sin på skolearbeid, ellers vil fort oppleve det som lite relevant og meningsfylt. Relevans kan da handle om å vise hvordan det elevene lærer på skolen, kan brukes i hverdagen, eller i framtidig utdanning, yrke eller samfunnsliv. Får vi til det vil opplæringen bli en god brobygger mellom utdanning og samfunn og vil bygge opp under utvikling og innovasjon og vil bygge opp under utvikling og innovasjon. Satsingen «Læring av næring» i regi av Oppvekstprogrammet vil være et viktig virkemiddel her. TEMAPLANER For å få mål og strategier av denne planen operasjonalisert i hele oppvekstsektoren vil det utarbeides temaplaner/utredninger for: - Skole - Barnehage - Hjelpetjenester I disse planene vil det bli gått mer detaljert inn på hvordan de ulike tjenestene knytter delmål og tiltak til satsingsområdene, og som antydet tidligere i planen vil blant annet tiltak knyttet til barns fysiske helse bli grundig behandlet her. 15

32 UTFORDRINGER Det er en rekke utviklingstendenser og samfunnstrender som preger den virkeligheten som møter oss i dag. Noen av dem er nasjonale mens andre er lokale. Siden denne planen som hovedfokus skal omhandle oppvekstsektoren er det viktig å se litt på hvilke utfordringer som møter oppvekstsektoren. Demografisk utvikling Verdal kommune øker i folketall, men økningen er mindre enn gjennomsnitt for landet. 23% av befolkningen er under 18 år. Totalt har 5,3 av Verdals innbyggere innvandrere eller foreldre med innvandrerbakgrunn, noe som er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet 4. I Verdal har fødselstallene vært synkende, og det blir således færre barn i barnehagene og i grunnskolen. Dette reduserer kommunens totale rammer, og det utløser et behov for å kostands effektivisere driften. Befolkningsutviklingen viser små variasjoner i barne- og elevtall over år, men befolkningsframsrkivning antyder en liten vekst i antall barn (Kunnskapsgrunnlaget). Utviklingen varierer mellom skolekretser. Utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger Utdanningsnivået blant Verdals befolkning i alderen år er i gjennomsnitt noe lavere enn i landet for øvrig. For få elever i Verdal fullfører VGS på normert tid, med 26% frafall 4. Frafallet er på nivå med landet for øvrig. En nasjonal utfordring er manglende grunnleggende ferdigheter i store deler av befolkninga. Stortingsmelding nr /2007 fra Kunnskapsdepartementet peker på en rekke store utfordringer, og en av hovedutfordringene er å sikre at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger. Meldingen forteller at: Hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter En av fire avbryter videregående opplæring Over voksne har svake lese- og regneferdigheter Folkehelse God folkehelse handler om hvordan innbyggerne mestrer livet. De største folkehelseutfordringene i dag er skapt av samfunnet, og må dermed også løses av samfunnet. God helse i befolkningen er et mål i seg selv, holder flere folk i arbeidslivet og gir samtidig redusert belastning på helse- og velferdstjenester. Grunnlaget for god helse legges før fødsel og er i utvikling gjennom hele livsløpet. I store trekk er folkehelsa i Verdal noe dårligere enn lands- og fylkesgjennomsnitt 4,5, men Ungdataundersøkelsen i Verdal 6 viser en svært positiv utvikling for 16 ungdomspopulasjonen.

33 Sosiale ulikheter i helse og trivsel, kroniske sykdommer, fysisk inaktivitet og levevanerelaterte sykdommer plager, og psykiske lidelser dominerer folkehelseutfordringene. Stadig flere livsområder klassifiseres som sykdom og avvik, noe som legger økt press på kommunale tjenester. Psykiske plager som særskilt utfordring Mange barn og unge sliter med psykiske plager og atferdsvansker. Andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt fra de siste årene, men for gutter har utviklingen vært nokså stabil. Ungdataundersøkelsen 7,8 viser at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen. Søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde er en del av utfordringsbildet. Stortingsmelding 22 ( ) refererer til tall fra Folkehelseinstituttet som viser at rundt prosent av ungdom har psykiske plager. Psykiske plager og lidelser varierer i varighet, alvorlighet og intensitet og omfatter både emosjonelle lidelser (plager som nedstemthet, engstelse og problemer med spising og søvn) og atferdsforstyrrelser (atferd som aggresjon, irritabilitet, norm- og regelbrudd og konsentrasjonsvansker). Ungdataundersøkelsen viser også en urovekkende utvikling i angst- og depresjonsplager blant jenter, samt økning i selvskading og selvmordsforsøk. Rapporten Psykisk helse i skolen 9, forteller at psykiske vansker er en viktig årsak til frafallet i videregående opplæring. Rapporten inneholder analyser av svar fra lærere, skoleledere og skoleeiere på spørsmål om hvordan skolen forholder seg til temaet psykisk helse. Den viser at lærere gjør en aktiv innsats for å tilrettelegge både i og utenfor undervisningen for elever med psykiske vansker. Samtidig uttrykker lærerne at de ønsker mer kompetanse, ressurser og bedre tilrettelegging fra skoleleder og skoleeier. Lærerne ønsker at skolen skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene. Rapporten Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» av Folkehelseinstituttet 2 peker på at psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem og kan føre til redusert funksjonsevne i hjem og skole/arbeid og tap av livskvalitet. Rapporten slår fast at i det forebyggende psykiske helsearbeidet kan tiltak knyttet til samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, eldresentre, familieliv og livsstil være vel så virkningsfulle som tiltak i helsevesenet. Den lokale ungdataundersøkelsen i Verdal 6 viser en tendens til at en noe lavere andel blant ungdom i Verdal har psykiske helseplager enn landet for øvrig. Psykiske plager er likevel fremdeles en kjerneutfordring for oss. Det har vært en svært positiv utvikling i Verdal med hensyn til nedgang i kriminalitet og rus det siste tiåret. Likevel ser ansatte i kommunale tjenester en tendens til at de få ungdommene som har slike utfordringer, har større og tyngre utfordringer enn tidligere. 17

34 Overvekt og fedme som særskilt utfordring I likhet med resten av landet, har det vært en urovekkende vekst i antall barn og unge med overvekt og fedme de siste tiårene 10,11. For Verdal registrerer vi at 20 % av 8. klassingene, etter målinger gjort av helsesøster, er definert som overvektige. Blant menn som møter på sesjon, finner vi også en markant høyere andel med overvekt inkl. fedme blant unge menn fra Verdal sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnitt 4. Utviklingen henger tett sammen med fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Overvektige barn og unge har moderat økt risiko for å utvikle overvekt og fedme i voksen alder. Risikoen øker med stigende alder, og er større hvis en eller begge foreldre har fedme Økte sosiale forskjeller Store sosiale forskjeller er problematisk med tanke på menneskerettigheter og verdighet, folkehelse, samfunnssikkerhet og samfunnsøkonomi. Sosiale ulikheter danner en gradient gjennom hele befolkningen, i et hierarki som fordeler systematiske forskjeller i helse- og livsvilkår 12. Utenforskap og marginalisering av barn, unge og deres familier er et økende samfunnsproblem 13. Det er klare sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og elevenes motivasjon, læringsresultater, og frafall i opplæringen. Mye tyder på at skolen bidrar til å forsterke fremfor å utjevne sosiale forskjeller 14,15. Verdal kommune har større levekårsutfordringer enn fylkes- og landsgjennomsnitt. Dette innebærer blant annet en høy andel unge 18

35 arbeidsledige, unge uføretrygdede, andel av barn som lever i lavinntektshusholdninger, og andel barn av enslige forsørgere 4. Resultater fra Ungdataundersøkelsen i Verdal 6 bekrefter at det er til dels store sosiale forskjeller i helse og oppvekstvilkår blant ungdom i Verdal. En prestasjonsorientert kultur og opplevelse av krav om å være «vellykket» på alle livsområder truer barn og unges helse og livskvalitet, og ser ut til å forsterke sosiale ulikheter blant barn og unge. Verdal kommune har større levekårsutfordringer enn fylkes- og landsgjennomsnitt. Dette innebærer blant annet en høy andel unge arbeidsledige, unge uføretrygdede, andel av barn som lever i lavinntektshusholdninger, og andel barn av enslige forsørgere 4. Undersøkelser viser også at barn og unge med innvandrerbakgrunn er særlig utsatt for fattigdom og dårlige levekår 16. Individualisering og rettighetssamfunn Individualisering og selvutviklingsideologien som preger dagens samfunn fører til at de kollektive verdier brytes ned, og virker svekkende på samhold, sosiale fellesskap og sosialt ansvar. Ansatte i oppveksttjenestene erfarer at mange foreldre/foresatte har urealistiske forventninger til hva det offentlige skal løse av oppgaver versus familiens ansvar for barn og unges oppdragelse og dannelse, samtidig som tjenestenes fokus på fag og rettigheter kan forsterke effekten. Kunnskapsløftet har gitt økt fokus på individets rettigheter knyttet til opplæringen 19

36 Økt trykk på hjelpetjenester Henvisninger til PPT, barnevern og andre hjelpe- og støttetjenester økt markant det siste tiåret. Verdal ligger over landssnitt for andel barn og andel timer i skolen med spesialundervisning. Per dato er utviklingen i spesialundervisningen i ferd med å flate ut, og muligens avta litt. Det er bekymringsfullt at så mange elever mottar spesialundervisning. Både fordi det tar en stor andel av undervisningsressursene, men også fordi forskning viser at elever som mottar spesialundervisning har lavere motivasjon, arbeidsinnsats, trivsel på skolen og sosial kompetanse i forhold til andre elever. Det er små, eller ingen, forskjeller i prestasjonene i forhold til om de mottar litt eller mye spesialundervisning 17. Nasjonale tall for barnevernstjenesten forteller at barn med barneverntiltak økte fra i 2004 til i 2011 en økning på 38,5 prosent. Samtidig konkluderer riksrevisjonen med at mange barn som trenger hjelp fra barnevernet ikke blir fanget opp tidlig nok. Det er fortsatt mange unge i Verdal som trenger bistand fra barneverntjenesten. Vi registrerer en økning av unge jenter med problem knyttet til skolevegring, psykiske problemer, depresjon og selvskading og konfliktfylte hjemmesituasjoner. For første gang er det langt flere unge jenter enn gutter som er plassert utenfor hjemmet. Det registreres således et trykk på våre hjelpetjenester. Dette ser vi også i helsestasjonen. For dem kommer det nye oppgaver som skal løses. Helsestasjonen har de senere årene blitt tillagt nye oppgaver knyttet til bl.a. vaksinasjon, nye retningslinjer for veiing og måling, nye retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme, forebygging og oppfølging av kjønnslemlestelse og forebygging av tvangsekteskap. Dette kan raskt føre til at hjelpetjenestene våre stadig må økes innenfor trange kommunale rammer. Strukturendringer Utdanningsspeilet 2013 forteller om en utvikling der det blir færre og større skoler. Det har vært en betydelig nedgang i antall skoler med færre enn 100 elever de siste 10 årene. På landsbasis går 7% av elevene på skoler med mindre enn 100 elever. En norsk grunnskole hadde i gjennomsnitt 208 elever i På landsbasis går 55 % av elevene på skoler med mer enn 300 elever. 20

37 HANDLINGSPLAN Driftstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Omlegging drift Ekstern finans. Nye midler i økonomiplanen Forebygging og tidlig innsats for å skape gode oppvekst- og læringsmiljø X X Barnehage- og skoleprogrammet DUÅ 1,1 1,1 1,1 1,1 X X Universalprogrammet DUÅ 0,6 0,6 0,6 0,6 X X Foreldreveiledning DUÅ 0,4 0,4 0,4 0,4 X X Pedagognorm i barnehagene 1,0 1,0 1,0 1,0 X X Voksentetthet barnehager 6,2 3,2 3,2 3,2 3,2 X X Miljøteam ungdomsskole 1,6 1,6 1,6 1,6 X X Helsestasjon 01, 0,1 0,1 0,1 0,1 X X Barnevern tiltak gjennom DUÅ 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Grunnleggende ferdigheter X X Lesesatsing SOL (skole) 1,5 0,9 0,9 0,9 X X Språk SOL (barnehage) 0,4 0,4 0,4 0,4 X X Læring av næring 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 21

38 Investeringstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Samlet kostnad X IKT-utstyr i skoler og barnehager 1,5 1,5 1,5 X X X Mindre tiltak på skoler 2,0 2,0 2,0 X X X Mindre tiltak barnehager 0,5 0,5 0,5 X X X Oppgradering skolebygg 16 22

39 FØRINGER OG KILDER FOR PLANEN (LENKEDOKUMENTER) Statlige føringer og kilder: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa Lov om planlegging og byggesaksbehandling Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov om rett til innsyn i dokumet i offentleg verksemd Lov om folkehelsearbeid Lov om barnehager Lov om barnevern Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Stortingsmelding nr. 16 ( )» og ingen sto igjen», fra Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding nr. 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge», fra Helse og omsorgsdepartementet Stortingsmelding nr. 22 ( ) «Motivasjon Mestring Muligheter», fra Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen» Stortingsmelding nr. 41 ( ) «Kvalitet i barnehagen», fra Kunnskapsdepartementet Ungdataundersøkelsen ( ) Rapporten Psykisk helse i skolen, Holen og Waagene NIFU 9/2014 Utdanningsspeilet 2013, Utdanningsdirektoratet Regionale føringer og kilder: Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Kommunale plan- og styringsdokumenter: Planstrategi Kunnskapsgrunnlaget Økonomiplan Årsrapport 2013 Tilstandsrapport for grunnskolene

40 Andre kilder 1. Helsedirektoratet, veiviser i lokalt folkehelsearbeid, Lastet ned fra: strategier/sider/default.aspx 2. E.F. Major, O.S. Dalgard, K.S. Mathisen, E. Nord, S. Ose, M. Rognerud og L.E. Aarø, Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:1, Helsedirektoratet, Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IS-2073, Folkehelseinstituttet (FHI). Folkehelseprofil for Verdal kommune, Lastet ned fra: 5. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), Kommunehelsedata. Lastet ned fra 6. Ungdataundersøkelsen i Verdal 2013, lastet ned fra: 7. Bakken, A. (red.) Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 10/13. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Bakken, A. (red.), Ungdata. Nasjonale resultater 2013 NOVA Rapport 10/14. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Holen og Waagene Rapporten Psykisk helse i skolen, NIFU 9/2014, Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen 11. S. Krokstad, S.M. Knudtsen (red). Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. HUNT Forskningssenter: E. Dahl, H. Bergsli og K.A. Van der Wel, Sosial ulikhet i helse. En norsk kunnskapsoversikt, Hovedrapport, Fakultet for samfunnsfag/sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus, I. Rasmussen, V.A. Dyb, N. Heldal og S. Strøm, Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginasliering blant ungdom, Vista analyse rapport 2011:7, K. Gustavsen, Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF-rapport nr 283, Kommunenes Sentralforbund, Den gode skoleeier. Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater, 2013, Programhefte lastet ned fra: Lastet ned M. Bhuller, Fattigdomsdynamikk blant innvandrere. En empirisk analyse for perioden SSB-rapport 2013/40, Nordahl, Thomas. Foredrag på Oppvekst 2011,

41 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd

42 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i Kommuneplanens samfunnsdel, omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan helse, omsorg og velferd i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. Planen er styrende for kommunens rolle og innsats på helse, omsorg og velferdsfeltet. Planen er ikke altomfattende for all aktivitet i helse, omsorg og velferd, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover. HELSE, OMSORG OG VELFERD SIN ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN En stor offentlig velferdssektor har de siste 40 årene både vært med å legge grunnlaget for økonomisk vekst og utvikling og skapt trygghet for å sette barn til verden. Helse og omsorgstjenestene må også framover vurderes i lys av den betydningen de har for verdiskapningen i samfunnet. De offentlige helse- og omsorgstjenestene har gått fra i all hovedsak å være eldreomsorg til å være et tilbud til brukere i alle aldersgrupper med et mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og tilstander. Den forventede veksten i en samlet helsetjeneste skal i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Framtidas kommunerolle på helse, omsorg og velferdsområde vil kreve en tydeligere politikkutforming med hensyn til innhold, fagutvikling, kompetanse, utdanning, forskning, innovasjon mv. Helse-, omsorg og velferdstjenestene i Verdal skal dekke hele livsløpet med tjenestetilbud til familier med barn, voksne med nedsatt funksjonsevne og eldre med sykdom og funksjonstap. De som har behov for kommunale helse, omsorg og velferdstjenester, skal oppleve en hverdag med aktivitet og mestring som fundament for trygghet og tilhørighet. Den enkelte skal, så langt det er mulig, ha medvirkning på utforming av tjenestetilbudet.

43 MÅL: Folkehelsen i Verdal skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare kommuner. STRATEGI: Forsterke innsatsen som bidrar til å begrense behovet for helse-, omsorg- og velferdstjenester.

44 MÅL: Brukerne skal oppleve at det kommunale tjenestetilbudet er et godt supplement til et aktivt og selvstendig hverdagsliv. STRATEGI: Kommunale helse-, omsorg- og velferdstjenester skal ha kvalitetsstandarder som bidrar til stor grad av egenmestring.

45 MÅL: Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig kan klare seg selv, og ha aktive og meningsfulle dager. STRATEGI: Bidra til oppgradering og universell utforming av eksisterende boliger. Være en aktiv bidragsyter i utforming av lokalmiljøene med tanke på bruk og framkommelighet.

46 MÅL: Verdal skal være en foregangskommune i å utvikle nye former for samvirke mellom det offentlige og lokalsamfunnet. STRATEGI: Oppgaver som kan løses av frivillige organisasjoner skal videreutvikles og tas i bruk på nye måter.

47 MÅL: Verdal skal være en foregangskommune i utvikling og bruk av velferdsteknologi. STRATEGI: Velferdsteknologi skal bli en ressurs for brukerne, slik at de får bedre muligheter til å mestre hverdagen.

48 DAGENS STATUS FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Befolkningsutviklingen i Verdal det siste tiåret viser at vi har en liten nedgang i aldersgruppen 0-17 år, en økning i aldersgruppene år, og en liten nedgang i aldersgruppa år, mens 90+ har en svak økning Verdal kommune har større folkehelseutfordringer enn landet forøvrig knyttet til levekår, miljø, levevaner, helse og sykdom, jamfør Folkehelseprofil for Verdal 2014 (Folkehelseinstituttet 2014) år år år år år 90 år og eldre Kilde: SSB Folkemengde 1.januar, etter region, kjønn alder, tid og statistikkvariabel Nasjonale tall viser at om lag får tjenestetilbudet sitt i sykehjem, mens får omsorgstjenester i eget hjem eller i omsorgsboliger. 1/3 del av disse er under 67 år. Mer enn halvparten av ressursene brukes til hjemmetjenester og tiltak utenfor institusjon (Brevik 2010).

49 Bistandsbehovet for hjemmetjenester 0-66 år i Verdal, er i overkant av middels, og i snitt viser tildelte vedtakstimer 13 timer per uke for aldersgruppen. Aldersgruppen over 67 år har også et bistandsbehov for hjemmetjenester som er i overkant middels, og tildelte vedtakstimer i snitt for aldersgruppen er 4 timer per uke. Dette viser at utviklingen i Verdal er sammenlignbar med landet for øvrig (IPLOS/KOSTRA 2013). Samspillet mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenestene, løses gjennom innsatser knyttet til Samhandlingsreformen. NAV skal bidra til at folk opplever sosial og økonomisk trygghet ved å bidra til at folk kan arbeide, leve og bo selvstendig. En gjennomgang av KOSTRA-tall viser at utgiftene til sosialhjelp er høyere i Verdal sett i forhold til sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 8). Å endre dette forutsetter samstemte og koordinerte tjenester fra kommune og stat.

50 Trender og utviklingstrekk 7000 Framskrevet folkemengde, etter kjønn, alder tid, etter middel nasjonal vekst Verdal kommune vil ha en befolkningsvekst framover som ligger under snittet for landet år år år år år 90 år og eldre Kilde: SSB 2014 Totalt I Verdal synker barnetallet fram mot 2025 hvis trenden fortsetter, mens det er en vekst i aldersgruppa år fram mot 2025, og en nedgang i aldersgruppa 80+ i samme tidsperiode. Det vil si at Verdal i perioden fram til 2025 vil ha et pusterom som bør brukes til å foreberede og planlegge for den sterke veksten av eldre i aldersgruppene år og over 90 år som kommer etter 2025.

51 Ved å sammenligne Verdal med landet for øvrig, er prognosen for aldersgruppene år og de over 90 år i perioden , se tabell under: Kilde: SSB 2014 I år 2000 var 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, i 2030 blir koffisienten for aldersbæreevne redusert til 3,5 og 2,9 i Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer det ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft.

52 En stabil familieomsorg innebærer at det offentlige må ta høyde for å ta den forventede behovsveksten, og forutsetter en lokal forankret helse-, omsorg- og velferdstjeneste i et tettere samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn. Veksten i antallet friske over 67 år vil øke, og de representerer en ressurs for samfunnet. Levealderen øker, og sammenhengen mellom økt levealder og behovene for helsetjenester er usikre. Det foreligger tre hypoteser: a) At flere leveår betyr flere gode leveår, fordi perioden med alvorlig funksjonstap blir om lag like lang som for dagens eldre, b) At flere leveår også innebærer en generelt bedre helse, så perioden med store funksjonstap blir kortere enn i dag, og c) At perioden med store funksjonstap blir lengre. Aldring må være en naturlig del av livet, både for det enkelte menneske og i samfunnsmessig sammenheng. Aldringen er både biologisk, sosial og psykologisk, og det er god grunn til å gjennomgå og vurdere aldringens kulturelle og samfunnsmessige sider, ikke minst i forhold til den rolle eldre bør tileldes i framtidssamfunnet. Veksten vil fortsette i hjemmebaserte tjenester, og trenden er at prioriteringene må innrette seg mer mot forebygging, sosial og praktisk bistand. Det er behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av tjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse-, omsorg- og velferdstjenesten. Behovet for innovasjon helsesektoren er stort, og de siste årene har Verdal kommet i gang med utvikling og bruk av velferdsteknologiske løsninger. Dette har et stort potensial framover. Framtidas brukere av de kommunale helse-, omsorg og velferdstjenestene vil trolig stille høyere krav til kvalitet på tjenestene kommunen tilbyr. Det er sannsynlig at befolkningen vil kjøpe helse-, omsorg- og velferdstjenester av private aktører.

53 Utfordringer Alderssammensetningen i befolkningen vil være utfordrende, både veksten i antallet eldre og nedgangen i barnetall. Hvordan velferdsressursene skal fordeles blir ei utfordring. Langsiktige innsatser med tanke på rekruttering av kvalifisert personell vil ha mye å si for utvikling av kvaliteten på tjenestene framover. Utvikling og bruk av ny teknologi skal bidra til at flere kan bo hjemme lenger. Grensesnittet mellom den enkeltes trygghet og tjenestene sine behov for kvalitet og effektivitet, vil være utfordrende ved bruk av ny teknologi. Kommunen må bidra til ei samfunnsutvikling hvor befolkningen kan ivareta og bedre sin helse, slik at behovet for helsetjenester reduseres. Framtidas velferdsordninger må bygges på oppslutning fra unge og eldre, slik at solidariteten mellom generasjonene forsterkes. Helsetjenesten vil ha økende etterspørsel etter helsetjenester med marginal helsegevinst, noe som vil utfordre oppgavefordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Lik tilgang på helsetjenester for befolkningen kan utfordres ved at private forsikringsordninger øker. Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv i helse-, omsorg- og velferdstilbudet.

54 Mennesker med nedsatt funksjonsevne har behov for at kommunen bidrar til å fjerne fysiske, sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv. Fleksibiliteten i tilbudene må styrkes, slik at samordning av innsatser skaper helhet for brukerne. Framtidas 80-åringer vil ha flere ressurser å møte alderdommen med, og de ressursene den eldre delen av befolkningen vil ha, må tas i bruk. Folkehelseutfordringene befolkningen i Verdal har er knyttet til unge arbeidsledige, uføretrygdede, barn av enslige forsørgere, personskader, overvektige menn inkl.fedme, psykiske lidelser, type 2 diabetes og muskel/skjelettplager. Folkehelseutfordringene er sammensatte og kan bare løses ved å koordinere de forebyggende innsatsene innenfor det offentlige, og i samarbeid med frivillige organisasjoner. Kunnskapsbasert praksis i alle deler av tjenestene må styrkes, og det må i større grad legges til rette for forskning.

55 Driftstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Omlegging drift Ekstern finans. Nye midler i økonomiplanen Holdningsskapende arbeid blant ansatte med fokus på forebygging og hjelp til selvhjelpstenkning Bidra til universell utforming av boliger Sterkere brukerorientering i utvikling av tjenestetilbudet X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Utarbeide handlingsplan velferdsteknologi X X Utvikle velferdsteknologi i tett samarbeid med brukere Ansatte må settes i stand til å ta i bruk velferdsteknologi Være en pådriver for regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi Etablere gjensidig, likeverdig samarbeid med frivilligheten slik at oppgaver som kan løses på nye måter Kunnskapsbaserte forebyggende innsatser som reduserer behovet for helse, omsorg og velferdstjenester X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X x X X X X X X

56 Investeringstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Samlet kostnad Utvikling av velferdsteknologi X X X X X Oppgradering og universell utforming av boliger X X X X X

57 Planen har sitt kunnskapsgrunnlag i: Statlige føringer: St.meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Meld.St.34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld.St. 29 ( : Morgendagens omsorg Kompetanseløftet 2015 HelseOmsorg 21 rapport 2014 Kommunale temaplaner: Pleie- og omsorgsplan Boligsosial handlingsplan Ruspolitisk handlingsplan

58 Det e jammin som dreg

59 Utredningsrapport Omsorgsboliger for personer med demens Verdal kommune Trygghetsboligen ved Ørmelen bo og helsetun og bokollektivet oppi Vuku

60 Oppsummering: Arbeidsgruppen foreslår at bokollektivet ved Vuku bo og helsetun opprettholdes som trygghetsplasser med heldøgns bemanning, og dermed ikke omdefineres til bofellesskap for personer med demens. Videre foreslås det å konkretisere målgruppe og styrke tilbudet ved trygghetsboligen ved Ørmelen bo og helsetun. Det vil si at man omdefinerer fra trygghetsplasser med heldøgns tjenester til heldøgns tjenester i tilrettelagt bofellesskap for personer med demens. Bakgrunn: I PS 81/05 ble det fattet vedtak om etablering av 18 nye boenheter i fysisk tilknytting til Ørmelen bo og helsetun og 20 nye boenheter ved Vuku bo og helsetun. Boenhetene etableres som trygghetsplasser med heldøgns bemanning. 10 av omsorgsboligene ved Ørmelen bo og helsetun sto ferdig høsten 2005 (G- bygget), og de 8 (H-bygget) siste ble ferdigstilt høsten 2006 (heretter omtalt med fellesbenevnelsen trygghetsboligen). Boligene er bygd i to etasjer med fellesareal i begge etasjene («stuer»). I Vuku ble det omtrent samtidig lagt til rette for 7 nye plasser i bokollektiv (nytt bygg) og en «videreføring» av 13 trygdeboliger. Boenheten som omtales av denne utredningen er de 7 plassene i bokollektivet. I vedtaket ble det vist til den kommende eldrebølgen der man ber om at det legges til rette for en opptrappingsplan når det gjelder bemanning som tilfredsstiller fremtidens pleie og omsorgsbehov. I sakvurderingen fra rådmann i sak PS 81/05 står følgende: «Det er til enhver tid ca personer som har svært stort behov for å komme inn på en sykehjemsplass/boform med heldøgns pleie og omsorg. Flere opplever at de blir fysisk og psykisk syke på grunn av utrygghet, og blir svært hjelpetrengende/omsorgstrengende. Når de opplever trygghet, er disse eldre godt selvhjulpne og fungerer bra. Denne tryggheten kan skapes ved å tilrettelegge boliger/bofellesskap med døgnbemanning». Betegnelsen bofellesskap benyttes om boliger der beboerne har sine egne leiligheter og et fellesareal der de kan spise sammen eller være sosiale. De som til en hver tid bor i trygghetsboligen og bokollektivet har enkeltvedtak på hjemmesykepleie og/ eller praktisk bistand, dette i henhold til lov om helse- og omsorgstjenester. Alle beboerne har matombringing, omfanget varierer, fra full forpleining til eks bare middag. 2

61 Verdal kommune mottok investeringstilskudd gjennom Husbanken da de nye boligene ble bygd. Det er inntaksnemnda i Verdal kommune som står for tildeling. Boligene tildeles etter søknad, og søkers livssituasjon og helsetilstand vil bli lagt vekt på ved tildeling. Personer med stort trygghetsbehov prioriteres. Husleie (2014): Kr 7.231,- pr mnd. Trygghetsboligen ved Øbh : Erfaringene er at tilrettelagte boenheter i et bofellesskap er godt egnet for denne målgruppen. Personer med endret livssituasjon på grunn av sykdom, ulykke eller andre årsaker, i hovedsak eldre personer over 65 år, er de som har bodd i trygghetsboligen etter at den ble etablert. Omfanget av tjenestebehovet hos de som har bodd/eller bor der har variert. Ved endret helsetilstand har enkelte flyttet på annet omsorgsnivå (institusjon) mens andre er blitt boende. Det siste har utfordret tjenestene både i ifh til kompetanse og organisering. På bakgrunn av dette er det fra iverksatt noen organisatoriske endringer, se punkt 3 for mer utfyllende informasjon. Bokollektivet ved Vuku: På samme måte som Trygghetsbolig en er det også personer med endret livssituasjon som har bodd i bokollektivet etter at det ble bygd, boligene er godt egnet for målgruppen. En ansatt fra hjemmesykepleien og en ansatt fra hjemmehjelpstjenesten bistår beboerne på dag (de ansatte rullerer). I tillegg er det en ansatt fra hjemmesykepleien som før man drar ut på andre oppdrag, bistår brukerne som bor i tilknytting til resten av Vuku eldresenter. På sentret på dagtid er det en hjemmehjelp som tar seg av vasking, klesvasking og matservering. På kveld og natt er det en person som har ansvar bokollektivet og sentret. Anbefalinger: Arbeidsgruppen foreslår at bokollektivet oppi Vuku opprettholdes som trygghetsplasser med heldøgns bemanning i stedet for å omdefinere det til bofellesskap for personer med demens. Videre foreslår vi å konkretisere målgruppe og styrke tilbudet ved trygghetsboligen ved Øbh. Det vil si at man omdefinerer fra trygghetsplasser med heldøgns tjenester til heldøgns tjenester i tilrettelagt bofellesskap for personer med demens. Gode omgivelser og kompetanse hos personalet har en positiv effekt på brukerne, det må derfor være en målsetting at ansatte i det «nye» bofellesskapet skal ha høy kompetanse på demensdiagnoser og miljøbehandling, og samtidig være personlig egnet. Erfaringer viser at er omfattende og ressurskrevende å utvikle en slik tjeneste. Vi foreslår med bakgrunn i dette 3

62 å etablere tilbud i bofellesskap for personer med demens samlet på en plass i kommunen. Dette vil kunne bidra til å øke kvaliteten på tilbudet til målgruppen. Samtidig uttrykker fagfolk at det med stor sannsynlighet vil være behov for å kunne gi tilbud i bokollektiv til personer med endret livssituasjon. Vi mener derfor at det også i fortsettelsen kan være hensiktsmessig å kunne tilby trygghetsbolig i bokollektiv for denne målgruppen, og at kollektivet oppi Vuku videreføres i nåværende form. På bakgrunn av denne anbefalingen vil den videre besvarelsen av mandatet knyttes til Trygghetsboligen ved øbh og ikke omfatte bokollektivet oppi Vuku. Svar på mandat Trygghetsboligen ved Ørmelen bo og helsetun 1. Vurdere egnethet for målgruppen, og om mulig konkretiser målgruppe Trygghetsboligen vurderes av fagpersoner innenfor tjenestene som egnet til det formål som er beskrevet i arbeidsgruppas mandat; omsorgsboliger for personer med demenssykdom, her forstått som tilrettelagte boenheter i bofellesskap med heldøgns tjenester. Dette er også i tråd med nasjonale føringer. Pr. i dag er dette et tilbud Verdal kommune ikke har. Økt bemanning er en forutsetning hvis dette skal gjennomføres, dette vil vi komme nærmere tilbake til i punkt. 3. Den såkalte Berger-skalaen deler utviklingen av en demenssykdom i seks trinn på bakgrunn av personens funksjonsevne i løpet av en års utvikling. 1. Klarer seg selv. Glemsom og avbryter ofte aktiviteter i dagliglivet. 2. Kan utføre vanlige aktiviteter, men pasienten blir ofte forvirret. 3. Kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemene er store. Pasienten trenger påminnelse og er ofte initiativløs. 4. Pasienten har handlingssvikt og språkvansker. 4

63 5. Kan ikke kommunisere verbalt på en meningsfull måte. 6. Motoriske funksjoner er betydelig nedsatt, og pasienten må derfor ofte sitte i en stol eller ligge til sengs. Figur: Berger skala. Omsorgstrappen viser utvikling av tjenester ved Alzheimers sykdom i en års periode. Fagpersoner har gjort et anslag på at 8-10 personer som pr. i dag har vedtak om langtidsopphold ved Ørmelen bo og helsetun kunne flyttet over til dette omsorgsnivået, døgnkontinuerlig omsorg i tilrettelagt bofellesskap for personer med demens. På bakgrunn av dette kunne et utvalg institusjonsplasser omdefinert, fagpersoner anbefaler flere avlastningsplasser og korttidsplasser. Bygningsmessig kan det være en ulempe at bygget er bygd to etasjer. Leilighetene store, og kunne med fordel for mange i målgruppen vært noe mindre i areal. Arbeidsgruppen mener imidlertid at ulempene veier opp for fordelene. Lagt på vei er disse i tråd med Husbankens anbefalinger for hvordan tilrettelegge botilbud for personer med demens som har behov for heldøgns helse og omsorgstjeneste samt veilederen Rom for trygghet og omsorg om utforming av omsorgsboliger og sykehjem. Dette innebærer nettopp små avdelinger/bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal. Både omgivelsene og det sosiale miljøet er av stor betydning for personer med demens. Det fysiske miljøet må tilrettelegges for å få best mulig mestring. «Som et vanlig hjem»- kan brukes som en rettesnor for et godt bomiljø for personer med demens. Ordspråket «smått er godt» illustrerer dessuten at når forholdene blir mindre, mer oversiktlige og stabile, vil miljøet oppleves tryggere. Avgrensede arealer med vandremuligheter, er grunnleggende prinsipper. Slik arbeidsgruppen vurderer det vil det være muligheter for å knytte eksisterende sansehage ved Øbh til G og H bygget. Dette er i tråd med nasjonale føringer og 5

64 anbefales gjennomført. Arbeidsgruppen vurderer dessuten at det kan være muligheter å knytte sammen institusjonsdelen med G og H bygget, eks gjennom en form for tunnel/glassoverbygg. Dette vil kunne bidra til sambruk av eks nattvakter (G og H bygget og 3 posten på Fredheim). Detaljert utforming må planlegges i samarbeid med de ansatte. Ellers kan det nevnes at boenhetene har livsløpsstandard. Tildelingskriterier vil bidra til å sikre at boligene tildeles til rett person jf. konkretisering av målgruppe. Følgende kriterier anbefales: Avklart demensdiagnose; at pasienten har en diagnostisert demenssykdom og en atferd som krever ekstra ressurser At pasienten kan trenge hjelp til dagliglivets gjøremål som personlig stell, spisesituasjon, sosial aktivitet etc. At pasienten kan benytte seg av miljøterapeutisk behandling Pasienter med psykiatrisk hoveddiagnose skal ikke bo i dette bofellesskapet, denne pasientgruppen skal vurderes for post 3 på Fredheim. Kriteriene som anbefales bør inngå som en del av den totale sakvurderingen, herunder IPLOS kartlegging og andre kartleggingsverktøy. Personer som får tildelt plass i bofellesskap vil få enkeltvedtak iht Lov om kommunale helse og omsorgstjenesteloven, her anbefales det at det utarbeides et samlevedtak som omfatter: Vedtak på botilbud i bokollektiv: Defineres som beboerens eget hjem og leies ut til beboer, betaler husleie, kan søke om bostøtte Vedtak på helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie): Vederlagsfritt Vedtak på praktisk bistand: Betaler egenandel Utflytting: Om pasienten ikke lenger fyller kriteriene for opphold i bofellesskapet, vil pasienten kunne måtte påregnes å flytte til et annet omsorgsnivå, dette må fremgå i vedtaket som fattes i forbindelse med tildeling av bolig. Dette gjøres i samhandling med primærkontakt, faglig ansvarlig og inntaksnemda. Pårørende holdes orientert og skal få beskjed om flytting i god tid før det gjennomføres. Dette er også vanlig praksis ved 6

65 tilrettelagte enheter for personer med demens i sykehjem pr. i dag. Fagpersoner vurderer at dette er en nødvendig praksis hvis målet er «rett pasient til rett plass til riktig tid». Fremtid: Samtidig som trygghetsboligen vurderes som egnet til det nevnte formål, har arbeidsgruppen også vurdert andre alternativer til fremtidig organisering av døgntjenester til målgruppen beskrevet i mandat. Dette inkluderer både fremtidig bruk av trygghetsboligen - og sykehjemmene. Det vil bli redegjort for disse forslagene under punkt 2- antall boenheter som er mulig. Det understrekes at trinn 3 og 4 må sees på som en slags idedugnad der man har forsøkt å ta et litt mer langsiktig perspektiv, selv om enkelte vil hevde at 2025 ikke er spesialt langsiktig. Det vil selvfølgelig være behov for å jobbe videre med dette. 2. Vurdere antallet boenheter som er mulig. For å øke døgn kapasiteten i form av bo og behandlingstilbud til personer med demenssykdom, sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie, foreslår arbeidsgruppa flere tiltak, her beskrevet som trinn 1-4. Disse er foreslått gjennomført i et tidsperspektiv på 10 år. Bakgrunnen for en slik tenkning er knyttet til framskrivningsprognoser som viser at Verdal kommune vil få en økning i antall personer med demenssykdom i neste 10 års periode, fra 180 personer i 2015 til 235 personer i En økning på 55 personer. Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike trinnene i prioritert rekkefølge. Trinn 1 På lang sikt vurderes det som hensiktsmessig å omdefinere bruken av hele trygghetsboligen til nevnte målgruppe, både G og H bygget (jf. pkt 1. vurdere egnethet for målgruppen). Det vil ikke være behov for store bygningsmessige endringer, det vil imidlertid være behov for å avklare bruken av mellom bygningen, deriblant trapperom og heis. Bygget har ikke eget personalrom men dette anses heller ikke som nødvendig da de ansatte kan benytte kantina på Øbh ved avvikling av pauser. G- bygget har ikke vaktrom, faglige begrunnelser tilsier at dette ikke er nødvendig. I stedet foreslås det etablert en arbeidsstasjon med mobile pc`er. H- bygget har et lite vaktrom. 7

66 En omdefinering foreslås imidlertid gjennomført i to trinn: Trinn 1: G- bygget (10 boenheter i 2 etasjer) foreslås gjennomført ila Trinn 2: H bygget (8 boenheter i 2 etasjer) foreslås gjennomført innen Arbeidsgruppen har også vurdert å omdefinere begge byggene samtidig. Dette vurderes imidlertid som mindre aktuelt (rett bruker på rett plass, kompetansesammensetting, økonomi ol). Det er også vurdert om det kan være hensiktsmessig å kun omdefinere bruken av bare en etasje på hvert av bygget til nevnte formål. Arbeidsgruppen har imidlertid kommet frem til at dette ikke vil være noen foretrukket løsning. Det er også vurdert om det kan være hensiktsmessig å hjemle enkelte av boenhetene i bofellesskapet som institusjonsplasser i tråd med de krav som ligger til grunn i sykehjemsforskriften, dette med bakgrunn i at det åpner for andre juridiske muligheter, blant annet knyttet til anvendelse av tvang. Fagpersoner er imidlertid kommet frem til at man ikke anbefaler det i denne sammenhengen. Organisering: Den «nye» trygghetsboligen, heretter kalt bofelleskap for personer med demens (bofellesskap G og bofelleskap H) foreslås organisert under avdeling Fredheim ved Ørmelen bo og helsetun (26,6 årsverk pr. i dag). Det er først og fremst faglige begrunnelser som ligger til grunn for et slikt forslag. Tjenester av god kvalitet forutsetter ansatte som har høy kompetanse på demensdiagnoser og miljøbehandling samt er personlig egnet, noe som vil bidra til virkningsfulle, trygge og sikre tjenester. Erfaringer viser at er omfattende og ressurskrevende å utvikle en slik tjeneste. Ledelsen på Fredheim har over tid jobbet med å utvikle og mobilisere ansattes kompetanse, og utvikle standarder på tjenesten. En samorganisering med Fredheim vil dermed kunne bidra til et man utnytter ressursene på en god måte. På bakgrunn av dette vurderer arbeidsgruppen det som fordelaktig å organisere det nye bofelleskapet under samme avdelingsleder selv om den ene delen av avdelingen da vil være definert som institusjon og den andre delen hjemmetjeneste. Man kan også anta at samorganisering med institusjon vil kunne bidra til at man nyttiggjør seg andre stordriftsfordeler, noe vil kunne medføre økonomiske gevinster. Nytt organisasjonskart for Fredheim vil da se slik ut: 8

67 Fredheim post 1- inst Fredheim post 2- inst Fredheim post 3- inst Bofellesskap G bygg- 10 pl 2015 Bofellesskap H bygg- 8 pl 2018 Inntil en omdefinering foreligger anbefales det at trygghetsboligen fortsatt er organisert som en del av hjemmetjenesten. Ut fra foreslåtte fremdriftsplan vil det være delt organisering (Fredheim og hjemmetjenesten) i perioden 2015 frem til 2018 (trinn 1 og 2). Trinn 3 1.etasje ved øbh (omtalt som sykepost fra og med 1994) omdefineres til tilrettelagt enhet for personer med demens. Foreslås gjennomført innen Det anbefales noen ombygninger; tilrettelegge for 2 mindre enheter (poster) på hver ende av avdelingen og med ei stue imellom (tidligere dobbelrom). Omgjøringer vil føre til at antall pasientrom i 1 etg reduseres med 3 plasser. Samtidig foreslår arbeidsgruppen å flytte kjøkken ved Øbh til Vbh. Nåværende kjøkken vil kunne bygges om til en forsterket institusjonsenhet for yngre personer med demens. Behov anslås til 3 plasser + felles stue. Trinn 4 Post for alvorlig syke flyttes til verdal bo og helsetun, i tilknytting til ø- hjelpssenger i 2 etasje. Det anbefales at lokalitetene som pr. i dag benyttes til plasser for alvorlig syke i fremtiden benyttes til avlastningsplasser for pårørende til personer med demens. Parallelt med en slik endring på Øbh anbefales det at post Heimtun ved Vbh avvikles som tilrettelagt 9

68 for post for personer med demens, anbefales heller brukt til korttidsplasser i sykehjem. Trinn 4 foreslås gjennomført innen Oppsummering trinn 1-4 ( ):Endringer som skissert ovenfor vil føre til at øbh i fremtiden fremstår som en institusjon som spesialisert inn mot behandling av personer med demens og alderspykiatri, herunder behandlingstilbud til yngre personer med demens og personer med atferdsmessige og psykiske symptomer ved demens (APSD). Man kan se for seg at det vil være behov for både langtids, korttids (herunder utredning) og avlastningsplasser for målgruppen. Korttidsplasser /utredningsplasser for personer med demens anbefales av fagpersoner etablert i tilknytting til ordinære langtidsplasser. I praksis vil det si at man kombinerer poster med både korttids og langtidsplasser. Fagpersoner uttrykker at det er mest gunstig å utrede (observere og kartlegge) i et etablert miljø, i stedet for å skille korttidsplassene og langtidsplassene. Dette kan være annerledes for andre pasientgrupper. Endringene som er skissert vil medføre at Verdal bo og helsetun i fremtiden fremstår som en institusjon som er spesialisert inn mot rehabilitering, øyeblikkelig hjelp døgntilbud, alvorlig syke og ordinære sykepasser. Avlastningsplasser forslås som tidligere nevnt lagt til Øbh (tidligere enhet for alvorlig syke). Ut i fra foreslåtte forslag vil antall sykehjemsplasser i perioden frem mot 2025 vil være noen lunde likt som dagens nivå, men med flere korttidsplasser og færre langtidsplasser. Andre innspill som er kommet opp i prosessen men ikke foreslått som konkrete forslag på nåværende tidspunkt: Prost Brants veg: De to eldste boligene rives, nytt bofellesskap for personer med demens bygges på tomta. Dette vil bidra til ytterligere flere plasser i bofellesskap for personer med demens. Nytt bofellesskap for mennesker nedsatt funksjonsevne kan eks bygges ved ledig tomt som kommunene har ved Granveien (tidligere Ørmelen grendehus). 10

69 3. Kartlegging av nåværende personellressurser, og hva vil være framtidig behov ut fra kartleggingen. Nåværende bemanningsfaktor ved Trygghetsbolig: Helt siden etablering av trygghetsboligen har det vært en bemanningsfaktor på en ansatt i hvert bygg på dagtid og ettermiddag/kveld, til sammen to ansatte på hvert skift. Ei felles nattvakt har ivaretatt behovet for tilsyn på natt. Fra er det iverksatt endringer på organiseringen av dette. Bemanningsfaktoren er den samme men det vil i hovedsak være et fast team fra hjemmetjenesten som yter tjenester til de som trygghetsboligen samt det øvrige nærmiljøet rundt øbh. I tillegg skal en ansatt være fast stasjonert der til en hver tid. Fremtidig bemanningsfaktor ved bofellesskap tilrettelagt for personer med demens: For å kunne gi et forsvarlig tilbud knyttet til behov for praktisk bistand og hjemmesykepleie foreslår arbeidsgruppen følgende fast grunnbemanning, gjerne tverrfaglig sammensatt: Bofellesskap G (10): 1 ansatte oppe og 1 ansatt nede+ en ansatt som bistår begge etasjer etter behov, til sammen 3 ansatte pr. vakt (3:10, dag og aften, samt helg). 1 nattvakt. Bofellesskap H (8): 1 ansatte oppe og 1 ansatt nede+ en ansatt som bistår begge etasjer etter behov, til sammen 3 ansatte pr. vakt (3:8, dag og aften, samt helg). Felles nattvakt med bofellesskap G (1:16) * Fremtidig bemanningsfaktor er ikke omregnet i nye årsverk. Fysiske endringer som tidligere er skissert kan bidra til større fleksibilitet i forhold til samordning av personell ressurser inne og ute. Dette vil kunne føre til grunnbemanning i bofelleskap H kan vurderes redusert i perioder. Arbeidsgruppen tror at samordning av personellressurser lettere lar seg gjennomføre hvis de skisserte ombygningene blir effektuert. 11

70 I tillegg må det avsettes tid til alminnelig rengjøring og en del service tjeneste. Arbeidsgruppen mener det må tilstrebes å lage strukturer og system som muliggjør at andre omsorgsressurser i samfunnet, eks frivilligheten kan utføre disse oppgavene. Videre anbefaler arbeidsgruppen at det bør vurderes om det kan være hensiktsmessig å legge til rette for et tilbud om full forpleining. Dette er en modell som praktiseres blant annet ved Fosslia bosenter i Stjørdal kommune. Der inkluderer det et kostabonnement (frokost, lunch, middag, kveld) på kr 3329,- pr. mnd. Videre anbefaler vi at det bør vurderes om det kan legges til rette for en del andre tilleggs abonnementer som da vedtas av kommunestyret. Stjørdal har valgt følgende modell: Abonnement på husholdningsartikler(dopapir, tørkepapir ol) (forvaltningsloven 18-19), kr 309,-pr.mnd og abonnement for forbruksvarer (øl, blad, aviser, såper, shampo ol) (forvaltningsloven 18-21) kr 455,- pr. mnd. 4. Beskriv ansattes kompetansebehov sett i forhold til målgruppe Stabilt personale, høy kompetanse på demensdiagnoser og miljøbehandling samt er personlig egnet, noe som vil bidra til virkningsfulle, trygge og sikre tjenester. Miljøbehandling er noe som skjer i miljøet, det betyr at hele miljøet må være med på det som skjer, alle må dra i samme retning. Miljøbehandling kan eks være fysisk aktivitet, musikkterapi eller kortspill. Det er aktiviteter som brukes i personsentrert omsorg for å tilrettelegge miljøet for hver enkelt person slik at vedkommende kan fungere og trives. Miljøbehandling forebygger utfordrende adferd og bruk av tvang og makt. 5. Omgjøringsbehov av eksisterende bygg sett opp mot kriteriene for bruk Husbankens virkemidler, samt velferdsteknologiske løsninger som er tilpasset målgruppen. Husbanken gir investeringstilskuddet til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet kan brukes til: 12

71 øke kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger og sykehjem installering og prosjektering av heis, sprinkelanlegg, samt ulike tiltak knyttet til velferdsteknologi i eksisterende bygningsmasse døgnomsorgsplasser til personer med behov for øyeblikklig hjelp etablere dagaktivitetstilbud Ut fra disse kriterien anbefales det å vurdere om man skal søke Husbanken om virkemidler ved de omgjøringer som er foreslått, og evt tiltak knyttet til velferdsteknologiske løsninger. Plattformen som er installert forbindelse med implementering av velferdsteknologi på Vbh kan også benyttes i forhold til velferdsteknologiske tiltak i dette bygget. Kostnadsnøkkel ved oppgradering eller nybygg: Ny bygg (glassbygg som knytter sammen): kr pr kvadrat Oppgradering eksisterende lokaliteter: kr Komplett dørstyring og trygghetsalarm (ala vbh: ca pr. dør), erfaringer fra Vbh må taes med i den videre vurderingen. Man kan også se for seg å ta i bruk enklere velferdsteknologiske løsninger uten ny dørstyring. CareIP, den nye generasjonen av trygghetsalarm kommunen har valgt å benytte har tilleggsfunksjoner som døralarm, fallalarm mm. 6. Beskriv hvordan man kan lete frem, mobilisere og ta i bruk samfunnets omsorgsressurser på nye måter i boliger tilrettelagt for målgruppen. Dette inkluderer også mulig samhandling med andre enheter og frivilligheten. Etablere tydeligere strukturer for å rekruttere frivillige inn i miljøet, herunder systematisere opplæring av frivillige og etablere partnerskapsavtaler med 13

72 frivilligheten. Viktig å lage strukturer som ikke er avhengig av enkeltpersoner. Behov for å se på både det innhold og struktur. Etablere et utviklingsarbeid/prosjekt mellom frivilligheten, kultur og Helse, gjerne i samarbeid med Verdal videregående skole. Etablere kulturarbeiderskolen for de frivillige (og de ansatte) Man kan få inntrykk av at det foreligger en manglende koordinering og motivasjon av frivilligheten, men at det her det ligger her et uforløst potensiale. Arbeidsgruppen tilrår at det vurderes hvilken rolle frivillig Verdal skal ha i fremtiden. Frivilligsentralens funksjon bør være å initiere, mobilisere og samordne frivillig. Videreutvikle rollen som kulturkontakt på institusjonene. Behov for en tydeligere definisjon av hva som forventes av rollen. Må fremgå av stillingsinstruks/funksjonsbeskrivelse. Det er også behov for nye møteplasser hvor folk kan møtes/bedre utnyttelse av allerede eksisterende arenaer der det foregår aktivitet i dag, eks Stekke og Arken, dette vil kunne bidra til at flere personer kan bo lengre hjemme. Etablere Frivillighetens hus med basestasjoner eks på Stekke, på samfunnshus ol. Personer som skal bo i et fremtidig bofellesskap på G og H bygget bør kunne bruke aktivitetstilbud i «nærmiljøet», i stedet for å fraktes i buss til et annet aktivitetstilbud/dagtilbud. Nye samarbeidsformer med pårørendeforeninger; erstatte disse med brukerråd- en arena for dialog og for å gi brukerne innflytelse. Prosjekt Livsglede for hjemmeboende eldre. Trondheim kommune har engasjert stiftelsen Livsglede for eldre til å lage en modell som kan overføres til andre kommuner. Prosjektet ferdigstilles våren Det går ut på å bygge bro mellom samfunnet og den hjemmeboende eldre, for å aktivere og engasjere, her kan det være mulig å hente erfaringer med tanke på struktur og innhold. Ta i bruk nettverkskartlegging av som metode, kartlegging av nettverk og nærmiljø. 14

73 Redegjør for følgende: vil omgjøring av eksisterende boliger kunne føre til behov for andre typer omsorgsboliger/bofelleskap- omfang og målgrupper. Arbeidsgruppen mener det er behov for både t trygghetsplasser med heldøgns bemanning, og heldøgns tjenester i tilrettelagt bofellesskap for personer med demens. Begge bo tilbudene anbefales av nasjonale myndigheter. Arbeidsgruppen syns imidlertid det er vanskelig å anslå behovet både når det gjelder trygghetsplasser med heldøgns tjenester og i tilrettelagte bofelleskap med heldøgns tjenester. Trenden i Verdalssamfunnet i dag er at det stadig bygges nye leilighetskomplekser sentrumsnært. Disse er tilrettelagt eter dagsens standard i forhold til universell utforming og livsløpsstandard, og man må kunne forvente at innbyggere som flytter dit vil kunne bo hjemme lengre uten å måtte flytte til omsorgsbolig eller bofellesskap. Verdal, mai 2014 Grete Bremseth Rune Dillan Wenche S. Kluken/Ingunn S. Forbord Svenn Arne Lersveen Une Hallem 15

74 MOT i Verdal Årsrapport 2013

75 Verdal har vært MOT- kommune fra En ny avtale ble undertegnet av rådmann og ordfører Samme dag ble også avtalen «Lokalsamfunn med MOT» inngått. I tillegg til at MOT i Verdal er et skoleprogram, skal vi også involvere lokale lag og organisasjoner, og gjennom det synliggjøre at MOT ikke er et ensidig skoleprogram, men må sees i en helhetssammenheng. Pr. i dag er det 115 kommuner som har inngått tilsvarende avtaler med MOT. MOT er en organisasjon som ønsker å: Bevisstgjøre ungdom til å velge slik at de mestrer livet sitt. Styrke ungdomsmot til å ta vare på seg selv og hverandre. Jobbe holdningsskapende med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter. MOT sitt mål er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. MOT bevisstgjør ungdom til å ta egne valg og vise mot mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å si nei. MOT har en helhetlig modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom. Helhetsmodellen består av program i ungdomsskolen og videregående skole, samt tiltak på ungdommens fritidsarena. I tråd med råd fra MOT sentralt, har vi i 2013 konsentrert oss mest om å få MOT-programmet til å fungere godt i skolene våre, i klasse. Samtidig har MOT bidratt i lokalsamfunnet og vært synlig på flere områder.

76 MOT-ledelsen i Verdal kommune MOT-leder: Kommunalsjef oppvekst Frode Kvittem MOT-koordinator : Skolefaglig rådgiver Trude Holm Informatører i Verdal er: Tore Sandnes og Berit Vuku er MOT-informatører ved Vuku Ungdomsskole og Siri Brenne, Siv Tone Mære Bye og Hege Kristin Eriksen ved Verdalsøra ungdomsskole. Hege Kristin Eriksen startet opp igjen som MOT-informatør høsten 2013 etter noe års fravær. Ressursbruk: Tore er ansatt i en 15 % stilling som MOT-informatør i Verdal. I tillegg til å være informatør på skolen, er han del av Verdal ungdomsforum, Statement, 17. mai toget og andre arrangement som kan dukke opp. Siv Tone er frikjøpt fra Arken de dagene hun jobber med MOT. Hege Kristin er frikjøpt fra sin jobb som fengselsbetjent med kr. pr.år. Siri Brenne utfører MOT-informatør-jobben innenfor sin stilling ved VØU. Berit Vuku utfører MOT informatør-jobben innenfor 9% av sin stilling ved Vuku Oppvekstsenter. Antall møter: Den lokale styringsgruppa (MOT-leder, koordinator og informatører) har hatt 6 møter i Verdal videregående skole er også en MOT-skole, og MOT- kontakten der, Janne Hildrum Tyholdt, har deltatt på noen av møtene. Årsmøtet 2013 ble avholdt den 27.mai 2013.

77 Aktivitet gjennom året: Januar april : Informatørene gjennomfører besøk i klassen. Det oppleves en meget positiv holdning til MOT fra rektorer, lærere og miljøteam. I tillegg til MOT- programmet som benyttes i alle klasser på ungdomsskolene, skoleres ungdomsskoleelever på 9. trinn til å bli Ungdom med MOT (UMM). Disse elevene står fram som aktive MOT- informatører i sjuendeklasser. I år ble UMM- samlinga gjennomført i januar ( uke 4) ved SNK, og 28 elever ble skolert. UMM har i løpet av våren 2013 gjennomført besøk i alle klassene på 7.trinn i Verdal kommune. Gjennom bevisstgjøring på egne verdier og valg kan påvirkning fra andre minimeres, og verdien av selv å være en positiv rollemodell forsterkes.

78 Mai - Juni MOT er samarbeidspartner på årets Statement i Sul 16.mai. MOT deltar på arrangementet og som «hjelpemannskap» denne kvelden. Dette er et rusfritt tilbud til ungdommen i Verdal, og er et meget vellykket arrangement. 17.mai går UMM (Ungdom med MOT) i flaggborg, fremst i barnetoget. UMM bidrar i LIONs tulipanaksjon.- MOT stiller opp. «Mot er den ypperste av alle menneskelige egenskaper, fordi det er den egenskap som garanterer all de andre» August - desember: MOT sin landsamling på Rica Hell : Tore, Berit, Hege, Siri og Siv Tone deltar. Dette er fin inspirasjon og motivasjon til det videre arbeid. De 5 informatørene gjennomfører skolebesøk i 8.trinn ved begge ungdomsskolene. Informatørene har også informert om MOT i personalgruppene og i foreldremøter. UMM skolering på skihytta oktober. 16 ungdommer fra VØU, 8 fra Vuku ungdomsskole. En elev blir plukket ut til å delta på Mestringsreisen. et 2 dagers opphold på MOT-camp. Berit følger gutten på dette opplegget. Eleven vil etter hvert vise fram sitt talent på Mestringsdagen, et arrangement som avvikles 5.mars Dignity day 16.okt MOT-til- å glede-dagen ( 23.nov.) Desemberundersøkelsen gjennomføres.

79 MOT har som mål å bygge et varmere og tryggere samfunn og oppvekstmiljø å styrke menneskers innsikt, livsmestring og mot til å leve, bry seg og si nei. Evaluering av MOT i ungdomsskolen foretatt av Proba samfunnsanalyse, viser at ungdom på MOT-skoler har mer selvtillit, optimisme og mot, og at MOT beskytter mot de mest negative utslagene i ungdomstiden. Ungdommene på MOT-skoler er bedre til å bry seg og si nei, og til å stå imot gruppepress. Ungdommer på MOT-skolene har mer selvtillit, optimisme og mot Ungdommer på MOT-skoler er bedre til å si nei og stå i mot gruppepress Ungdommer på MOT-skoler er bedre til å bry seg Flere på MOT-skolene har senere alkoholdebut Analyser viser at: Det er tre ganger flere 16-åringer på kontrollskolene som ikke har en eneste venn. Det er 37 % flere 16-åringer på kontrollskolene som blir mobbet flere ganger i uken. På kontrollskolene er det 70 % flere 16-åringer som ikke trives noe særlig eller ikke i det hele tatt i friminuttene. 45 % flere på kontrollskolene (i 10.klasse) vil IKKE si det til noen dersom de ser at andre blir mobbet. På kontrollskolene er det 45 % flere 16-åringer som røyker hver dag eller 1,5 dager per uke. På kontrollskolene var det 80 % flere som var under 13 år da de var fulle første gang. Det er 40 % flere på kontrollskolene som i 10. klasse drikker alkohol en gang i uka eller mer. På MOT-skolene var det 32 % flere i 9. klasse som ville prate med de som er mye alene. MOT er en av flere tiltak innen forebyggende satsing i kommunen. Statistikken forteller om kraftig nedgang i forbrytelser og forseelser i Verdal de siste årene. Effekten av bl.a. MOTsatsingen i kommunen vil også komme fram i elevundersøkelsen og Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2013.

80 Verdal kommune Rådmannen Helse Nord-Trøndelag v/arne Flaat Postboks LEVANGER Deres ref: Vår ref: ANHD 2014/4409 Dato: Høringsuttalelse Utviklingsplan 2030 Helse Nord-Trøndelag fra Verdal kommune Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) har i juni 2014 sendt ut en høringsinvitasjon til aktuelle interessenter, herunder alle Nord-Trønderske kommuner, om innspill til Utviklingsplan Verdal kommune vil med dette gi en administrativ høringsuttalelse innen fristen 1. oktober Saken legges også fram til politisk behandling. Vedtaket fra denne vil bli ettersendt i løpet av kort tid. Bakgrunn og beskrivelse Utviklingsplanen gir en grundig beskrivelse av hvordan helseforetaket ser på framtidas utfordringer knyttet til bl.a. demografi, epidemiologi, innhold i helsetjenestene, kapasitet, oppgavefordeling og samhandling. Det framskrives en økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten bl.a. gjennom kortere liggetid og økt poliklinisk virksomhet i sykehusene. Innenfor døgnbehandling for psykiatri og rus er det beregnet en samlet kapasitet tilsvarende som i dag, mens poliklinisk virksomhet i psykiatrien i følge planen vil få økt kapasitet. Beskrivelsen ender opp i en vurdering av tre ulike alternativer for framtidige løsninger for utvikling av virksomhet og bygg (sykehusstruktur). 1. Videreutvikling av dagens struktur 2. En integrert modell der Sykehuset Namsos består som i dag, og Sykehuset Levanger inngår som en elektiv enhet under St. Olavs Hospital 3. Ett akuttsykehus i Helse Nord-Trøndelag HF lokalisert i Steinkjer. Det er i planen utarbeidet følgende hovedkriterier for vurdering av de tre modellene: a) opprettholde faglig kvalitet, b) nærhet, c) samfunn og d) økonomi og drift. Hvert alternativ er vurdert med en vekting på en skala fra 1-4 innenfor disse hovedkriteriene (se utdrag fra disse vurderingene i vedlegg). Vurderingene av løsninger mot kriterier er oppsummert slik: Kriterier Alternativ Opprettholde Økonomi og Sum Nærhet Samfunn faglig kvalitet drift 1: Videreføre dagens struktur : Den integrerte modellen : Ett akuttsykehus i HNT HF Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Johannes Bruns gt. 2 Anne Kari Haugdal Organisasjonsnr Verdal anne.kari.haugdal@verdal.kommune.no E-post: postmottak@verdal.kommune.no Tlf Tlf Web: