Kommunedelplan kultur

Transkript

1 Kommunedelplan kultur

2 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN KULTUR Kommunedelplan kultur er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i Planstrategien og i Kommuneplanens samfunnsdel omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan kultur i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. Planen er styrende for kommunens rolle og innsats på kulturfeltet. Den danner også grunnlag for årlig rapportering med utgangspunkt i målindikatorer i Kommuneplanens samfunnsdel. Planen er ikke altomfattende for all kulturaktivitet, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover. Samarbeid regionalt og internasjonalt er ikke beskrevet i strategiene men vil være naturlig i flere sammenhenger. Kulturbasert næring inngår i Kommunedelplan næring. KULTURENS ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN Kulturbegrepet er definert på mange ulike måter, og ut fra ståsted og egne interesser og erfaringsbakgrunn har vi alle en oppfatning av hva kultur er. I denne planen har vi lagt til grunn det utvidede kulturbegrep. Det vil si et begrep som dekker områdene musikk, litteratur og bibliotek, teater og drama, film og kino, dans, leik, idrett og aktivitet, bildende kunst, estetikk og arkitektur og kulturarv. Begrepet dekker både amatørvirksomhet og profesjonell utøvelse. Kultur må også ses på som en prosess, ikke bare et produkt. Vi må derfor vurdere kulturuttrykk ut fra menneskets måte å tenke, skape og handle på, og ikke bare resultatet. Kultur har en egenverdi i form av glede, mestring og opplevelsesverdi i fellesskap med andre. Samtidig gir kultur også en samfunnsmessig nytteverdi gjennom forebygging, folkehelse, folkeopplysning og forsterking av andre sektorer, som kultur og helse, kultur og næring, mv. Kultur er også viktig når sosiale nettverk skal bygges. Kultur er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet. Kulturelle uttrykk er helt grunnleggende former for menneskelig kommunikasjon. De er midler til erkjennelse, menneskelig samhold, identitetsbygging og mestring. Derfor er de også i kraft av sin egen verdi kilder til samfunnsbygging.

3 HOVEDMÅL: Alle har mulighet til gode opplevelser og deltakelse i et mangfoldig og inkluderende kulturliv bygd på nyskaping og tradisjon. Ambisjon: Alle kulturaktører og kommunen bidrar sammen til et rikere liv for hver enkelt og for lokalsamfunnet 3

4 MÅL: Alle barn og unge har mulighet til å prøve ut og oppøve ferdigheter innen kulturelle uttrykk og fysisk aktivitet. Derigjennom utvikle kreativitet, talent, få mestringsopplevelse og være en del av kulturelle og sosiale fellesskap. STRATEGIER: Utvikle et bredere og kvalitativt godt kulturskoletilbud Utvikle Ungdommens Hus i sentrum som en sosial møteplass hvor ungdom kan utvikle sin egen kultur og sine egne kulturuttrykk Stimulere til økt fysisk aktivitet blant ungdom Stimulere til økt leseferdighet og språkforståelse

5 MÅL: Eldre lever et aktivt og selvstendig liv og er en ressurs i eget og andres kulturliv. STRATEGIER: Legge til rette for videreutvikling av kulturelle og fysiske aktiviteter for eldre Stimulere til kulturelle opplevelser og aktiviteter for hjemmeboende eldre Legge til rette for at den erfaring og kompetanse som eldre besitter kan være et aktivum for kulturlivet

6 MÅL: Det frivillige kulturlivet er mangfoldig og engasjerende og alle gis anledning til å delta. Lag og organisasjoner med kontinuitet og robusthet er den viktigste bærebjelken. STRATEGIER: Legge til rette for at frivillig kulturaktivitet bidrar til involvering og nettverksbygging Stimulere til utvikling og nytenking i de frivillige kultur- og idrettsorganisasjonene Videreutvikle partnerskap med frivillige organisasjoner Bidra til kompetanseheving og kvalitetssikring

7 MÅL: Innbyggerne har et bredt sammensatt kulturformidlingstilbud av høy kvalitet. Det er mulig å utvikle seg og bidra både som amatør- og profesjonell utøver i Verdal. STRATEGIER: Utvikle biblioteket som lavterskeltilbud, levende formidlingsarena og kunnskapsbank Legge til rette for en aktiv formidling av vår lokalhistorie Bidra til nødvendige rammevilkår for eksterne profesjonelle kulturinstitusjoner Bidra til at profesjonelle kulturutøvere kan etablere og utvikle seg

8 Foto: Odd Arnfinn Pedersen MÅL: Verdal har tilstrekkelige og egnede arenaer for fysisk aktivitet, kulturaktivitet og kulturformidling. STRATEGIER: Anlegg i og rundt skolene videreutvikles som allsidige arenaer for kulturell og fysisk aktivitet i lokalmiljøene, og terskelen for bruk skal være lav I sentrum skal vi : Sikre og utvikle anlegg som oppmuntrer til fysisk aktivitet Sikre og utvikle uterom som fungerer som sosiale møteplasser, pusterom i hverdagen og/eller arenaer for kulturformidling Samle og utvikle arenaer og institusjoner for kulturell utøvelse og øving

9 MÅL: Med slaget i 1030 som utgangspunkt for norsk statsdannelse og innlemmelsen i den europeiske kristne tradisjon, er Stiklestad Nasjonale Kultursenter et nasjonalt og internasjonalt fyrtårn STRATEGIER: Utvikle et felles ambisjonsnivå, innhold og opplegg for satsingen på Stiklestad 2030 sammen med Nord-Trøndelag fylkeskommune, Den norske kirke og Stiklestad nasjonale kultursenter Sikre Spelet om Heilag Olav som inspirasjon til kunstnerisk kvalitet, frivillig arbeid og identitetsbygging i regionen 9 Foto: Verdalsbilder.no v/ole Morten Larsen

10 UTFORDRINGER Folkehelse Dagens kompliserte samfunn fører til at mange faller utenfor. HUNT 3 viser at folks levealder og livskvalitet forbedres ved kulturdeltakelse, både når de er aktive utøvere og publikum. Forskning, blant annet fra HUNT3, viser at kulturdeltakelse øker livskvaliteten, gjør folk mer tilfredse med livet sitt og bidrar til mindre forekomst av ensomhet, angst og depresjon. Ikke-deltakelse i kulturaktiviteter og tilbud, som ikke-brukere av biblioteket, er således en utfordring for folkehelsa. Det synes enklere å gjøre tiltak for å forbedre fysisk helse enn tiltak for å motvirke ensomhet og å forbedre mental helse. Mennesker i forskjellige livsfaser og med ulik bakgrunn har ulike behov og ambisjoner i forhold til kulturutøvelse og -deltakelse. Det er en utfordring å legge til rette for at flest mulig kan være utøvere og deltakere ut fra sine ønsker og behov. I et folkehelseperspektiv er det en utfordring å senke terskelen for fysisk aktivitet blant innbyggerne. Det er derfor behov for tilrettelegging av friområder, turstier og parkanlegg i befolkningen sitt nærmiljø, som skal kunne benyttes av alle. Økonomisk usikker framtid Individualisering og rettighetssamfunn Kultur i lokalsamfunnet har stor betydning som samlende faktor i tøffe økonomiske tider. I dag er det en tendens til at folk går bort fra medlemskap i lag og foreninger og til å «shoppe» kulturaktiviteter, samtidig som den frivillige innsatsen retter seg inn mot prosjekter og enkeltarrangement. Det er en utfordring å sikre deltakelse i organisasjoner for å opprettholde kontinuitet og robusthet med tanke på framtiden. Helhet og samhandling Kulturdeltakelse bidrar til sosial trening, inkludering, innovasjon og kunnskapsutvikling og til å utvikle det enkelte mennesket. Det er en utfordring å skape forståelse for betydningen av dette i forhold til kommunens øvrige fagområder og i samfunnsutviklingen. For å kunne legge til rette for flest mulig kulturutøvere og deltakere, må eksisterende kulturelle ressurser i ulike offentlige instanser, i frivilligheten og hos næringsaktører (kunnskap, personer, lokaler, anlegg og utstyr) samordnes, slik at det er mulig å ta ut synergieffekter og potensiale i de ressursene vi har og etablere nye løsninger. 10

11 Attraktivitet og bolyst Forskning viser at et velfungerende kultur- og organisasjonsliv og kulturell infrastruktur som bibliotek, kulturskole, kulturhus, kino/digitale visningsrom, idrettsanlegg, grendehus, ungdomshus og lag/organisasjoner er viktige elementer for å oppnå dette. Kulturelle fyrtårn, lokale aktiviteter og begivenheter som virker identitetsskapende og samlende må i økt grad sikres, utvikles og løftes fram som en del av samfunnsutviklingen. Det er en utfordring å opprettholde og utvikle livskraftige grendesentre. I den sammenheng er det viktig med gode møteplasser med grendehus og skoler som er oppgradert til dagens standard, og utformet slik at de er hensiktsmessig for utøvelse av kulturell aktivitet. Mange eldre flytter til leiligheter i sentrum. Det er en utfordring å skape sosiale og kulturelle møteplasser for å motvirke ensomhet og for å ta ut potensialet i eldreressursen. Arealdisponering Fysiske omgivelser som ikke stimulerer til folkeliv, gode opplevelser og fysisk aktivitet kan virke direkte hemmende for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Det er en utfordring å bevare og utvikle fysiske omgivelser som virker positivt på befolkninga. Et eksempel: Kun en av fem voksne og bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller anbefalinger om minst henholdsvis 30 minutter og 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Arealdisponering som ikke stimulerer til fysisk aktivitet, inkludert aktiv transport på hverdagsreiser (sykling/gange) forsterker problematikken. Urbane grønne områder er viktig for fysisk aktivitet og psykisk helse. Det er en utfordring at areal- og områdeutvikling skjer i tråd med befolkningens ønsker og behov på kort og lang sikt, og det kan oppstå interessekonflikter mellom markedskrefter og befolkningens ønsker og behov med tanke på arealdisponering Økte sosiale forskjeller Grunnlaget for aktiv samfunnsdeltakelse i voksen alder legges i barne- og ungdomstiden. Samtidig går kultur- og organisasjonsdeltakelse i stor grad i arv fra foreldre til barn. Det er en utfordring å dra med seg de minst aktive inn i ulike former for fellesskap. Det er en utfordring at vi ikke offentlig har anerkjent klasseforskjellene som vi har i Norge. Det er behov for mer faktakunnskap om sammenhengen mellom sosiale forskjeller og kulturdeltakelse. Det er flere faktorer enn økonomi som spiller inn. For eksempel er det bare 50 % av den norske befolkningen som bruker biblioteket selv om det er gratis. 11

12 Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen innebærer at alle barn og unge må bli aktive deltakere i samfunns- og yrkeslivet i framtiden. Opplevelse av mestring er viktig for å oppnå dette. Det er en utfordring å sikre at alle får muligheter til å prøve ut ulike kulturaktiviteter for å finne sin mestringsarena. Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering Framtidens arbeidskraft trenger kreativitet og evne til nytenkning som del av basiskunnskapen, for å kunne ivareta samfunnets innovasjonsbehov. Det en utfordring å legge til rette for at den kreative evnen hos menneskene kan oppøves. En annen utfordring blir å sikre kompetanse og stillinger i offentlig sektor som kan utvikle kultur, idrett og aktivitet som sikrer deltakelse for alle. Det vil bli et stort misforhold mellom de som ønsker seg inn i omsorgsyrker og behovet for ansatte i omsorgsyrkene. Kulturell kompetanse innarbeidet i helsefagutdanningene gir ansatte nye virkemidler for å løse sammensatte utfordringer. Bruk av teknologi Teknologien både utfordrer og gir muligheter for kulturlivet og for frivilligheten. En utfordring blir å sørge for tilrettelegging og brukervennlighet, slik at teknologi blir et hjelpemiddel og ikke et hinder for deltakelse på kulturområdet. Det er også en utfordring at teknologi kan begrense barn og unges fysiske aktivitet og evne til sosial omgang og samtale. Teknologi kan gi utfordringer når det gjelder mellommenneskelig kontakt og kan skape isolasjon, utenforskap og utstøting etc. Teknologi gir mulighet for tilgang til et mangfold av kulturuttrykk fra hele verden som kan bidra til økt kreativitet, nyskapning og nye kulturuttrykk (gjerne der flere kulturuttrykk blandes sammen). Samfunnssikkerhet At barn og ungdom har en plass i fellesskapet, reduserer negativ adferd som kriminalitet og rus. Det er en utfordring å se det enkelte barn og den enkelte ungdom for å sikre dette på tvers av kommunale sektorer. Farene ved å falle utenfor gjelder alle generasjoner. Det er en utfordring å bryte ned de sterke generasjonsskillene vi har i dagens samfunn. Globalisering Kommunens innbyggere representerer mange nasjoner, språk og kulturer. Mennesker med en annen kulturell bakgrunn representerer en ny ressurs i lokalsamfunnet. Det er en utfordring å ta ut denne ressursen. 12

13 TEMAPLANER Nye temaplaner og temaplaner som skal revideres inngår i grunnlaget for revidering av Planstrategiens del 3 Planbehov. Det er behov for følgende nye temaplaner : Temaplan for kulturskolen (2015) Temaplan for biblioteket (2015) Temaplan for kulturbygg i Verdal (2016) Temaplan under utarbeidelse: Temaplan for anlegg for leik, idrett og aktivitet Følgende temaplaner må revideres: Frivilligplan for Verdal (2015) Flg. temaplaner er utdaterte og utgår gjennom vedtak på Kommunedelplan kultur: Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Den kulturelle skolesekken

14 HANDLINGSPLAN Beskrivelser av tiltakene ligger i lenke her Driftstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Omlegging drift Ekstern finans. Nye midler i økonomiplanen Tiltak som ligger inne i økonomiplan : X X Forprosjekt Verdals nyere historie 0,2 0,2 X X X Nye tiltak: 3-årig prosjekt: Utvidet samarbeid kulturskole og skolekorps, deltidsstilling fra ,27 X X X X Egnede lokaler til kulturskoleundervisning 0,2 0,5 X X X X Ungdommens hus X X X X Biblioteket som verktøy for leseutvikling for barn og unge 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 X X X X Forprosjekt Stiklestad ,3 X X X X Forprosjekt «Karolineren 2018» 0,2 X X X X Temaplan kulturskole X X X X X Temaplan bibliotek X X X X X Temaplan frivillighet X X X X X Temaplan for kulturbygg X X X X X Revidere avtalen med SNK om produksjon av Spelet om Heilag Olav X X 14

15 Investeringstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Tilskudd Økonomiplan Lån Tiltak som er inne i økonomiplan : X X X Ulike idretts- og kulturanlegg 6,0 0,5 4,0 1,5 X X X Friidrettsanlegg 5,0 Nye tiltak: X X X Utvikle Moe-parken X X X X X X Teaterbygg Nord-Trøndelag Teater X X X X Oppfølging i hht prioritering i temaplan for anlegg for leik, idrett og aktivitet. X X X X X X 15

16 Føringer og kilder for planen kan ses via lenkene under Nasjonale føringer Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa Lov om folkebibliotek Lov om kulturminner Lov om folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Meld.St. 34 Folkehelsemeldingen Meld.St. 14 Idrettslivet i endring Meld.St. 16 Resept for et sunnere Norge Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen Meld. St. 8 Kulturell skolesekk for framtida Meld.St. 39 Ei blott til lyst Meld.St. 30 Kultur for læring Regionale føringer Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune Plan for profesjonell kunst Reiselivsstrategi for Trøndelag Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag Teaterstrategisk plattform Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Kommunale føringer og kilder Kunnskapsgrunnlaget Årsrapport Verdal kommune 2013 Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan /Budsjett 2014 Verdal kommune Temaplaner Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Kultursekken - den kulturelle skolesekken Boligsosial handlingsplan (18-21) Pleie- og omsorg Ruspolitisk plan (18-21) Forslag til Kommunedelplan kultur, Verdal

17 Verdal kommune Ressurssenter Oppvekst NOTAT med oppfølging Frode Kvittem Ingvild Aasen Anne Kari Haugdal Deres ref: Vår ref: LAKA 2014/7767 Dato: Høringsuttalelse i fht kommunedelplanene; Helse, omsorg og velferd, Oppvekst og Kultur. At disse tre kommunedelplanen legges ut på høring samtidig og behandles parallelt er veldig bra, det gir mulighet for å kunne se de ulike tiltakene og planverkene i en sammenheng. Kommunedelplanene må også vurderes i forhold til det som beskrives/foreslåes i kommuneplanens samfunnsdel. Som barn- og unges representant i plansaker er jeg derfor glad for denne muligheten til å gi en høringsuttalelse der sammenhengen mellom ulike tjenestetilbud i forhold til barn og unge står i fokus. Alle de tre kommunedelplanene tar fatt i flere utfordringer knyttet til barn og unge i kommunen og jeg mener at det er viktig at man i kommunedelplanene prøver å ivareta barn og unge interesser og behov på lik linje med resten av innbyggerne i kommunen. En av de utfordringene som gjenstår og som, etter min oppfatning som barn og unges representant i plansaker, vi ennå ikke har funnet noen god løsning på, er hvordan vi skal legge til rette for og sikre gode medvirkningsprosesser for barn og unge i arbeidet med kommunedelplanene. Spesielt viktig tror jeg at fokuset i kommunedelplanene på folkehelse, helsefremmede skoler og høykvalitets-barnehager er, og i den sammenhengen blir også fokuset på gode og tilgjengelige fritids- og aktivitetsmuligheter for alle innbyggere i kommunen viktig. Dette fokuset i kommunedelplanene er med på å konkretisere kommunes visjon om livskvalitet og vekst. Denne felleshøringen gir mulighet til å etterlyse/påpeke det som kanskje mangler i planverkene uten at man trenger å konkretisere hvor og i hvilken kommunedelplan dette burde ha vært omtalt. I planverkene blir folkehelseutfordringene knyttet til levekår og til at utgiftene til sosialhjelp er høyere i Verdal enn i sammenlignbare kommuner beskrevet. Dette er områder som det er viktig for en kommune å ha et felles og koordinert fokus på. Det samme fokuset finner jeg igjen i kommunedelplanens samfunnsdel der det å arbeide målrettet for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og som reduserer sosiale ulikheter i helse og livsvilkår blir Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Johannes Bruns gt. 2 Lars Einar Karlsen Organisasjonsnr Verdal lars.e.karlsen@verdal.kommune.no E-post: postmottak@verdal.kommune.no Tlf Tlf Web:

18 Verdal kommune - Ressurssenter Oppvekst Side 2 av 2 løftet fram. Med bakgrunn i dette ønsker jeg meg at utfordringene knyttet til barnefattigdomsproblematikken og barn- og unge sin mulighet for deltagelse i ferie, fritid og organisasjonsliv blir løftet tydeligere fram, gjerne som et eget satsningsområde i en av kommunedelplanene. Dette er et område som også blir løftet fram i stadig større grad av både Storting og Regjering. I planverkene er familie- og nettverksperspektivet løftet fram som et viktige og riktige perspektiv. Et av samfunnsmålene i kommuneplanens samfunnsdel er: «Alle barn får en best mulig start på livet». Nettopp med dette utgangspunktet er det viktig også å omtale og løfte fram Helsestasjonens rolle, på linje med barnehager og skoler, som et universelt helse- og veiledningstilbud til alle barn og foreldre, spesielt i barnas første leveår. Fokuset på at barn og unge vokser opp i en familie og at det er gjennom et tett og nært samarbeid med foresatte at ulike universelle kommunale tjenester (sammen med de foresatte) skal kunne gi barn en god start på livet er viktig. Planverkene peker også på de utfordringene som Verdals samfunnet står overfor på flere områder. Som barn og unges representant i plansaker er jeg glad for at de utfordringene som kommer til uttrykk bl.a. gjennom UngHUNT og Ungdata undersøkelsen blir tatt på alvor. Dette gjelder spesielt de utfordringene som knytter seg til overvekt, psykiskhelse og problematikken knyttet til rusbruk. Det å gjennomføre slike systematiske undersøkelser er en måte å sikre at vi har et godt kunnskapsgrunnlag for de beslutningene vi tar i fht framtidige satsninger og prioriteringer i fht ungdom. Med hilsen Lars Einar Karlsen Barn- og unges representant i plansaker Inger Storstad Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Johannes Bruns gt. 2 Lars Einar Karlsen Organisasjonsnr Verdal lars.e.karlsen@verdal.kommune.no E-post: postmottak@verdal.kommune.no Tlf Tlf Web:

19 VS: Styggdalsnemndas uttalelse til Kommunedelplan Kultur file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/620168_fix.html Side 1 av Hei - denne uttalelse bes registrert i ephorte på saken om kommuedelplan kultur, Verdal kommune. Mvh Inger -----Opprinnelig melding----- Fra: Svein Svensson [mailto:re.svens@gmail.com] Sendt: 26. november :23 Til: Inger Storstad Emne: Styggdalsnemndas uttalelse til Kommunedelplan Kultur Styggdalsnemnda Styret Innspill til Kommunedelplan Kultur Vi vil først påpeke at Styggdalsnemnda som er en paraplyorganisasjon for Amatørteaterlagene i kommunen, ikke har fått Kommunedelplanen til høring. Vi beklager at vi ikke blir likestilt med Idrettsrådet når Kommunen ønsker innspill til sin kulturpolitikk Først etter påtrykk ble planen sendt de enkelte teaterlaglaga. Styggdalsnemnda har likevel behandlet planen grundig og sender denne uttalelsen på vegne av amatørteaterbevegelsen i kommunen. Det frivillige kulturlivet i Verdal er stort og meget aktivt. Mange ildsjeler gjør en formidabel innsats for at kommunen fortsatt skal være en av fylkets beste kulturkommuner. Kommunal anerkjennelse for det store arbeidet som nedlegges,vil bidra til å "lade batteriene" og gi ny energi til et fortsatt engasjement for å gi kommunens innbyggere kulturelle opplevelser. Flere vil også bli inspirert til å delta aktivt. I flg Kulturloven skal kommunen bidra til å legge forholdene til rette for dette. Den foreliggende Kommunedelplan for Kultur er et godt bidrag i så måte. Fra Styggdalsnemnda side vil vi peke flg tiltak som vi mener vi bety mye for fortsatt stor aktivitet i det frivillige kulturlivet. *Grendehusene er sentrale i kulturlivet rundt om i bygda. En plan for kommunal støtte til oppgradering av lokalene slik at de vil bli sikrere og enda bedre egnet til kulturelle aktiviteter av alle slag, vil sikre gode møteplasser over hele kommunen. Det er viktig å bli likestilt med Idretten når det gjelder anleggsmidler. *Kulturnettverk Kommunen bør ta initiativ til et møte for alle frivillige kulturaktører i kommunen. Formålet bør være å etablere et fastere nettverk på linje med idrettsrådet. Dette nettverket må ha minst halvårige møter kulturtjenesten. *Samarbeidsavtale Det må etableres en samarbeidsavtale mellom kommunen og det kulturelle nettverket. Samarbeidsavtalen bør bl a innholde punkter om kompetansebygging og nyutvikling, og legge til rette for felles prosjekter mellom kommunen og det frivillige kulturlivet. Utsendingen av Kommunedelplanen til høring avslører at kommunen ikke har god nok kontakt med aktørene. *Arrangementsstøtte Pengene på kulturbudsjettet går i stor grad til " faste" utgifter. Dette fører til at breddekulturen ikke føler seg godt nok ivaretatt i kulturkommunen Verdal. En konkret budsjettpost som gir arrangørene av kulturelle aktiviteter muligheter til å søke støtte til sine aktiviteter, vil bety en anerkjennelse av det frivillige arbeidet som nedlegges. Budsjettposten må fordeles rettferdig mellom idretten og det øvrige kulturlivet. Vi ber om at våre innspill blir tatt med i det videre arbeidet med Kommunedelplanen og deltar gjerne i samtaler med kommunen om saken. Styggdalsnemnda ønsker kommunen lykke til med det videre arbeidet med saken. Med vennlig hilsen På vegne av styret for Styggdalsnemnda Svein J. Svensson leder

20 VS: Styggdalsnemndas uttalelse til Kommunedelplan Kultur file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/620168_fix.html Side 2 av Sendt fra min ipad

21

22

23

24

25

27 Verdal kommune - Ressurssenter Oppvekst Side 2 av 2 løftet fram. Med bakgrunn i dette ønsker jeg meg at utfordringene knyttet til barnefattigdomsproblematikken og barn- og unge sin mulighet for deltagelse i ferie, fritid og organisasjonsliv blir løftet tydeligere fram, gjerne som et eget satsningsområde i en av kommunedelplanene. Dette er et område som også blir løftet fram i stadig større grad av både Storting og Regjering. I planverkene er familie- og nettverksperspektivet løftet fram som et viktige og riktige perspektiv. Et av samfunnsmålene i kommuneplanens samfunnsdel er: «Alle barn får en best mulig start på livet». Nettopp med dette utgangspunktet er det viktig også å omtale og løfte fram Helsestasjonens rolle, på linje med barnehager og skoler, som et universelt helse- og veiledningstilbud til alle barn og foreldre, spesielt i barnas første leveår. Fokuset på at barn og unge vokser opp i en familie og at det er gjennom et tett og nært samarbeid med foresatte at ulike universelle kommunale tjenester (sammen med de foresatte) skal kunne gi barn en god start på livet er viktig. Planverkene peker også på de utfordringene som Verdals samfunnet står overfor på flere områder. Som barn og unges representant i plansaker er jeg glad for at de utfordringene som kommer til uttrykk bl.a. gjennom UngHUNT og Ungdata undersøkelsen blir tatt på alvor. Dette gjelder spesielt de utfordringene som knytter seg til overvekt, psykiskhelse og problematikken knyttet til rusbruk. Det å gjennomføre slike systematiske undersøkelser er en måte å sikre at vi har et godt kunnskapsgrunnlag for de beslutningene vi tar i fht framtidige satsninger og prioriteringer i fht ungdom. Med hilsen Lars Einar Karlsen Barn- og unges representant i plansaker Inger Storstad Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Johannes Bruns gt. 2 Lars Einar Karlsen Organisasjonsnr Verdal lars.e.karlsen@verdal.kommune.no E-post: postmottak@verdal.kommune.no Tlf Tlf Web:

28

29 Entreprenørskap som pedagogisk metode Entreprenørskap i barnehage og skole innebærer ivaretakelse av et samfunnsoppdrag og bruken av entreprenørskap som pedagogisk metode. Entreprenørskap handler blant annet om å dyktiggjøre individet til å gjøre ideer om til handling, som innebærer: 1. Utvikling av personlige egenskaper og holdninger. 2. Læring av fag og grunnleggende ferdigheter ved bruk av entreprenørielle arbeidsformer. 3. Læring av kunnskaper og ferdigheter om forretningsutvikling og nyskapingsprosesser. «Læring av næring» er en satsing i Verdal kommune i regi av Oppvekstprogrammet. Sammen med Ungt Entreprenørskap ønsker en å utvikle en helhetlig modell for entreprenørskap fra barnehage til høyere utdanning. Modellen skal vise hvordan Verdal kommune fremmer og utvikler entreprenørielle ferdigheter til barn og unge i samarbeid med samfunns-, arbeids- og næringsliv.

30 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/621055_fix.html Side 1 av Dette må også registreres inn på saken i ephorte 2014/7342. Mvh Frode Kvittem Kommunalsjef oppvekst Tlf: Mob: Fra: Ingrid Dahl Furunes [mailto:ingrid.dahl.furunes@ue.no] Sendt: 7. november :59 Til: John Olav Larsen; Frode Kvittem Emne: Innspill til kommunedelplan - Oppvekst Hei, Her kommer innspill fra oss; Lære ved å gjøre! Ungt Entreprenørskap har utviklet et tyvetalls programmer fra grunnskolen til høyere utdanning. På de ulike trinnene ligger det pedagogiske programmer som ivaretar en god progresjon gjennom hele utdanningsløpet. En vesentlig suksessfaktor er at programmene gjennomføres i nært samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv. UE bygger sine programmer på en læringsstrategi der «lære ved å gjøre» er viktig og utvikling av handlingskompetanse er et uttalt mål. Personlig engasjement og egne ressurser er drivkraften hos elevene. Pedagogisk entreprenørskap legger vekt på at kreativitet kan læres og øves. Samarbeid mellom skole og arbeids- og næringsliv gir læringen mening, det bygger bro mellom teori og praksis og bidrar til å øke kreativiteten i undervisningen. Det å trekke med seg ledere og ansatte i arbeids- og næringsliv, kan gi positiv effekt, ikke bare for elevene, men også for lærerne og de voksne som stiller som frivillige. UEs tilbud gir ungdom tro på egne skapende krefter og evne til å se og bruke disse. Dette er en viktig forutsetning både for framtidige arbeidstakere og framtidige arbeidsskapere. Entreprenørskap er strategien, mens programmene er metodene. Med vennlig hilsen Ingrid Dahl Furunes Rådgiver vgs/høyere utdanning Ungt Entreprenørskap Trøndelag c/o NTFK Postboks 2560, 7735 Steinkjer M: ingrid.dahl.furunes@ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

31 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/619771_fix.html Side 1 av Hei Her kommer kommentarer på kommunaldelplan oppvekst - Viktig med samsvar mellom denne planen og økonomiplanen bevilgning av penger på satsningsområdene som står der Når det står satse ressurser på barn og unge. Det er god samfunnsøkonomi å forebygge og vedlikeholde fremfor å reparere og nettopp derfor er forebygging og tidlig innsats sentralt Viktig å bevilge penger til barn og unge opp mot tidlig innsats og forebygging - Hvor det ønskes utvikling og vekst satse på flere tomter der småbarnsfamilier kan bosette seg for eksempel Leksdal, der ungdommer ønsker å bosette seg, men det er få tomter for å kunne etablere seg. endringer i befolkningen og kommunestrukturen viktig å se sammenhengen mellom dette i teksten og det folk ønsker å bosette seg hvor. - Høykvalitetsbarnehager: avhenger av blant annet antall barn pr. voksne og hvor stor barnegruppen er. Dette må sees opp mot voksentettheten som er et mål til 2020 å være på 6,0 som i dag er på 6,2. hvis en skal være nede på 6,0 i 2020 krever det å lage en progresjon i dette arbeidet se handlingsplan driftstiltak kan ikke gå på 6,2 fram til 2020 det må være en progresjon i dette arbeidet - Entreprenørskap som pedagogisk metode i skolen det gjør vi også i barnehagen derfor skal det såt i barnehage og skole Mvh Grete Mari Krokstad Styrer Leksdal barnehage Tlf: /

32

33 Aina Axelsson Leinsmoen 24A 7655 Verdal Verdal, Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget i Forbregd-Lein barnehage på forslag til kommunaldelplan oppvekst Etter gjennomgang av forslag til kommunaldelplan for oppvekst har SU ved Forbregd-Lein barnehage følgende kommentarer: - Vi synes det er bra at det er fokus på tidlig innsats og forebygging i kommunaldelplanen. Om dette skal kunne være gjennomførbart mener vi kommunen må ha som mål å ha mindre barn pr voksen i barnehagetrinnet, og at det er faglærte og pedagoger som brukes for å ivareta kvalitet i oppfølgingen av våre barn. Det bør ikke være mer enn 3,0 barn pr voksen opp til 3 år, og 6,0 barn over 3 år, dette også jfr nasjonale føringer. - Det er positivt at det er satt fokus på voksentettheten i barnehagetrinnet, og vi i SU ved Forbregd-Lein barnehage håper kommunen følger opp mål med å få ned normen til 3,0 barn opp til 3 år, og 6,0 barn fra 3 år. Med en presset kommuneøkonomi bør i alle fall fokuset ligge på mer voksentetthet blant de minste (opp til 3 år)da grunnlaget for gode relasjoner bygges tidlig, og er påvist påvirker frafall fra skolen i senere alder. Med vennlig hilsen, Aina Axelsson, Leder i SU ved Forbregd-Lein barnehage

34 Verdal kommune Kommunedelplan Oppvekst Visjon: Livskvalitet og vekst Rådmannens forslag 7. januar

35 Innhold FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 3 OPPVEKSTSEKTORENS ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN 4 MÅLBILDE MÅLGRUPPER 7 MÅL 8 STRATEGIER 9 TEMAPLANER 15 UTFORDRINGER 16 HANDLINGSPLAN 21 DRIFTSTILTAK 21 INVESTERINGSTILTAK 22 FØRINGER FOR PLANEN (LENKEDOKUMENTER) 23 2

36 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST Kommunedelplan oppvekst er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i kommunens planstrategi, Kommuneplanens samfunnsdel og Økonomiplan omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan oppvekst i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. For å ivareta det helhetlige perspektivet i planarbeidet har kultur, oppvekst og helse jobbet sammen. Som et resultat av denne prosessen er det enighet om å legge følgende perspektiv til grunn i alle planer: Verdal skal ha livskraftige lokalmiljøer hvor innbyggerne opplever trygghet, tilhørighet og mulighet for utfoldelse. Hensikten med å gjøre det er et ønske om at mestringsperspektivet og de fysiske omgivelsene skal forsterkes slik at innbyggerne blir en ressurs for hverandre og for fellesskapet. Dette perspektivet gjennomsyrer det som beskrives videre i denne planen. Planen er styrende for kommunens rolle og innsats innen oppvekstområdet. Planen er ikke altomfattende for oppvekstsvilkår i Verdal, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover. Planen er en overordnet plan som har til hensikt å peke på noen store linjer og perspektiv som skal prege oppvekstsektoren i årene som kommer. For å operasjonalisere målene og strategiene i hele oppvekstsektoren vil det utarbeides 3 temaplaner for skole, barnehage og hjelpetjenester, og her vil det komme mer konkrete delmål og tiltak. Disse vil utarbeides i

37 OPPVEKSTSEKTORENS ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN Kommunens visjon «Livskvalitet og vekst» betinger at Verdal skal være et godt sted å vokse opp og bo i for alle kommunens innbyggere, og kommunen skal være attraktiv for tilflytting. Grunnholdningen er at alle mennesker er likeverdige og samhandler i et trygt og godt oppvekstmiljø. Det betyr at barn og unge ut fra sine evner, interesser og forutsetninger skal oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø, der alle blir respektert for den de er. Barn og unge skal oppleve motivasjon, mestring og glede i samspill med andre. De skal oppleve faglige utfordringer, medansvar, romslighet, toleranse og se seg selv som en del av et større fellesskap. For å gi barna dette er vi avhengige av et nært og godt samarbeid med foreldre/foresatte. Det blir viktig å ha både et familie- og samfunnsperspektiv i denne planen. Det er i familien oppdragelse og det forebyggende arbeidet primært bør gjøres. Det er også i familien de grunnleggende normer skapes og læres. Dette krever imidlertid at foreldrene kjenner sitt ansvar og at de har tid nok sammen med barna. Familien som institusjon må derfor sikres gode betingelser. Framveksten av kunnskapssamfunnet, et samfunn der det forventes at alle har et minimum av kunnskap, har medført at institusjoner blir en stadig viktigere del av barns liv. I dag styrer barnehage, SFO, skole og organisasjonsliv som barna deltar i, en stadig større del av hverdagen som familien tidligere tok ansvar for. Barnehagene og skolene i kommunen har et grunnsyn som bygger på et læringssyn der barn og unge er aktive deltakere i egen læring gjennom samhandling med andre. Barn og unge lærer når de reflekterer rundt det de opplever og erfarer. 4

38 På den måten konstruerer de forståelsen av den verden de lever i. Dette krever at barnehage, skole og SFO møter barna og elevene på deres egne premisser, samtidig som opplæringen skal være utfordrende og grensesprengende, noe vi mener skal gjenspeile seg i arbeidet med barn og unge i Verdal kommune. Utdanningsløpet må integreres i lokalsamfunnet, og det må skapes gode koblinger mellom skoler, barnehager og næringslivet. En god barndom gir et godt grunnlag for voksenlivet, men den har også en egenverdi i seg selv. I de første leveårene legges grunnlaget for barnets fysiske, språklige og emosjonelle utvikling. Gjennom å satse ressurser på barn og unge gir vi dem en god plattform for voksenlivet. Det er god samfunnsøkonomi å forebygge og vedlikeholde framfor å reparere, og nettopp derfor er forebygging og tidlig innsats sentralt i denne planen. Dette fordrer en god samhandling mellom alle aktører som jobber med barn og unge, både hjelpetjenester, barnehage, skole og SFO, foreldre/foresatte og lag og organisasjoner. Gjennom et fokus på. forebygging oppnår vi også en framtidsrettet samfunnsbygging 5

39 MÅLBILDE 2030 Kommunen kjennetegnes av å gi innbyggerne et inkluderende og helhetlig oppveksttilbud med høy kvalitet og kompetanse, solide fagmiljø og koordinerte tilbud for grupper med særskilte behov. Oppvekstenhetene har et dynamisk samarbeid med eksterne private og offentlige aktører, også regionalt, tilpasset behov og utfordringer. Familier med behov for bistand blir møtt av et koordinert hjelpeapparat som gir rett hjelp til rett tid. Sosiale ulikheter er redusert og alle barn og unge opplever mening og mestring i hverdagen. Barn og unge sine oppvekstsvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidslivet, noe som bidrar til å styrke lokaldemokratiet. Barnehage- og skolestrukturen er tilpasset endringer i befolknings- og kommunestrukturen og speiler kommunens mangfold, tydelige verdivalg og hvor det ønskes utvikling og vekst i regionen. Oppvekstsektoren har en viktig rolle i kommunens tilrettelegging for et inkluderende og utviklingsorientert nærings- og arbeidsliv, som fremstår som attraktivt for ungdom. Samarbeid mellom grunnskole og videregående skole har bidratt til at flere, både unge og voksne, gjennomfører videregående opplæring. Skolene tilbyr elevene teoretisk og praktisk kunnskap og gode grunnleggende ferdigheter som samfunnet har behov for i et mangfoldig yrkesliv. Lokal ungdom har høy bevissthet om samfunnets nåværende og framtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Barnehagene og skolene fremmer og utvikler entreprenørielle ferdigheter til barn og unge i samarbeid med samfunns-, arbeids- og næringsliv. Det samhandles om anlegg og infrastruktur på tvers av sektorer. Det er lagt til rette for en aktiv befolkning gjennom et godt utviklet gang- og sykkelveinett. Anleggene er utformet slik at de er tilgjengelige for alle aldersgrupper og funksjonsnivå og de fremmer inkludering, deltakelse, læring og utvikling for alle. Det er etablert gode samlingspunkt for frivillige lag og organisasjoners aktivitet. 6

40 MÅLGRUPPER Barn og unge i alderen 0 23 år Foreldre Frivillige, lag og organisasjoner Ansatte i kommunal organisasjon og privat sektor Regionale samarbeidspartnere 7

41 MÅL Samfunnsmålene i Kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for planen Våre kommuner er gode samfunn å leve i hele livet, og alle føler seg som en verdsatt del av fellesskapet Alle barn får en best mulig start på livet Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse og trivsel Våre kommuner er en utviklingskraft i en bærekraftig og robust del av Midt-Norge For å gi alle barn og unge en best mulig start på livet samt å legge til rette for trygghet, mestring og mange aktive leveår med gode helse og trivsel blir det viktig å sette inn tiltak for å motvirke de utfordrende utviklingstendensene i dagens samfunn. Det handler om å utruste barn og unge med en god psykisk helse, en god fysisk helse og gode grunnleggende ferdigheter. For å lykkes kreves koordinert innsats, for selv om barn og unge tilbringer stadig mer tid i ulike institusjoner er det foreldrene som har hovedansvaret for sine barns utvikling og opplæring. Det må derfor legges et familie- og nettverksperspektiv til grunn. Kun gjennom et tett og nært samarbeid med foreldre og foresatte kan vi lykkes i å legge til rette for at barna skal kunne få en best mulig start på livet. Videre er det også grunnleggende viktig å ta utgangspunkt i barnets iboende muligheter og ressurser. I 2014 går de aller fleste barn i barnehage, og gjennom enhetsskoleprinsippet som ligger til grunn for skolen blir også inkludering og fellesskap viktige faktorer å ta hensyn til. I fellesskapet utvikles relasjoner, holdninger, kunnskap og ferdigheter, og fraværet av felleskap vil således ofte ha store negative konsekvenser. Gjennom å gi barna gode opplevelser av felleskap og inkludering vil vi legge til rette for at de kan ta vare på hverandre og på sikt sine omgivelser. Det vil igjen bygge opp under gode nærmiljø. Det er viktig å sikre livskraftige lokalmiljøer hvor innbyggerne opplever trygghet, tilhørighet og mulighet for utfoldelse. Dette vil forsterke mestringsperspektivet og de fysiske omgivelsene, slik at innbyggerne blir en ressurs for hverandre og for fellesskapet 8

42 STRATEGIER I planen legges strategiene i Kommuneplanens samfunnsdel til grunn. To strategier er spesielt viktig på oppvekstområdet og de er derfor førende for all innsats i årene framover: Forebygging og tidlig innsats Fokus på grunnleggende ferdigheter 9

43 FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS Forebygging er ikke et begrep som er entydig definert. I denne planen blir forebygging brukt som et samlende begrep for tiltak og intervensjoner for å komme en uønsket utvikling i forkjøpet, eller å motvirke forverring av en tilstand. For barn og ungdom vil det her være tale om å beskytte og forsterke de positive lærings- og utviklingsbetingelsene som finnes, og sette inn støtte- og kontrolltiltak der det trengs. Forebygging handler både om å tilrettelegge for en positiv utvikling uten at et konkret problem er identifisert, og om å stanse en negativ utvikling som er identifisert eller har utviklet seg. Forebygging kan deles inn i tre nivå: Universell som innebærer tiltak rettet mot hele sektoren Selektiv som innebærer tiltak mot individ som er i en «faresone» Indikativ som innebærer tiltak mot individ som har klart definerte utfordringer Verdal kommune må håndtere forebyggende arbeid i alle disse tre dimensjonene, men størst verdi oppnås gjennom å satse på universelle tiltak. Bakgrunnen for det er at en treffer flest individ, men det forutsetter at de forebyggende tiltakene er korrekte og treffsikre. Betydningen av «tidlig innsats» har to dimensjoner. Det kan bety innsats tidlig i barns liv eller tidlig i en problemutvikling hos et barn eller en ungdom. Et eksempel: Tidlig innsats for å øke elevers skoleprestasjoner innebærer blant annet styrking av språkferdigheter i barnehage og tidlig skoleår. Å ha et velutviklet språk bidrar til å styrke grunnleggende kognitive ferdigheter. Dette kan bedre skoleprestasjoner og redusere sjansen for frafall fra videregående opplæring 1. 10

44 Dette pålegger oss å ha to tanker i hodet samtidig; Hvilken innsats skal settes inn tidlig i utdanningsløpet, og hvordan etablere en tjenesteproduksjon som raskt og funksjonelt kan bidra til at barn og unge med ekstra behov gis tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Rapporten Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger av Folkehelseinstituttet 2 peker på 10 viktige forebyggende tiltak, og to av dem vil utheves her: Helsefremmende skoler og høykvalitetsbarnehager. Folkehelseinstituttets anbefalinger er i det følgende supplert med Helsedirektoratets anbefalinger for helsefremmende barnehager og skoler 1,3 Helsefremmende skoler En helsefremmende skole er kjennetegnet ved et miljø hvor elevene ikke blir mobbet, hvor de er en del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre skolearbeidet. Skolens rolle som forebyggende aktør i forhold til barn og unges psykiske helse har den siste tide fått økt oppmerksomhet. En skole er en helsefremmende skole hvis den bidrar til opplevelse av identitet og selvrespekt, mening med livet, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte og et sosialt nettverk 2 På bakgrunn av dette er det viktig å ha fokus på relasjoner, klasseledelse og tverrfaglig samarbeid. Helsefremmende skoler bidrar også til at barn og unge etablerer sunne levevaner. Helsefremmende skoler bidrar til at barn og unge får utfolde seg i lek og fysisk aktivitet, og oppleve mestring og bevegelsesglede i skolehverdagen. Helsefremmende skoler bidrar også til å sikre elevene godt organiserte og sunne måltider 1, 3. Høykvalitetsbarnehager Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet. Å definere kvalitet i barnehagen er utfordrende. I Stortingsmelding nr. 41 «Kvalitet i barnehagen» ( ) vektlegges det at tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er en viktig faktor for kvalitet. Utdanningsspeilet 2013 peker på godt samspill som meget sentralt. Følgende er å lese: «Kvaliteten på samspillet mellom de voksne og barna i barnehagen blir også sett på som en nøkkelfaktor for kvaliteten i barnehagen. De voksne må forstå konsekvensene av sine handlinger og den påvirkningen de har på barnas utvikling. En annen faktor er at de voksne bør være erfarne og sensitive, noe som kan bidra til et stressfritt miljø. Dette avhenger blant annet av antall barn per voksen og hvor stor barnegruppen er. De yngste barna har også behov for små barnehagegrupper der det ideelle ser ut til å være små grupper med 6 8 barn. Rene småbarnsgrupper har også vist seg å være best for barna under tre år.» I likhet med helsefremmende skoler, legger også helsefremmende barnehager vekt på fysisk aktivitet og sunne måltider i sin virksomhet, med fokus på mestring, gode opplevelser og etablering av sunne vaner 1,3 11

45 De utrolige årene (DUÅ) For sektorens samlede innsats knyttet til psykisk helse har vi i samsvar med økonomiplanen valgt Programmet De utrolige årene (DUÅ) som virkemiddel for kontinuitet og samordning av hjelpetjeneste for å skape vinnerne på morgendagens arbeidsmarked. DUÅ er en programpakke med åtte utviklingsstøttende programmer som fremmer positivt samspill mellom barn og mellom barn og voksne. For mer informasjon henvises det til hjemmeside: Verdal kommune har valgt DUÅ som virkemiddel siden det er forskningsbasert og har dokumentert effekt. Det er viktig for å etablere en kunnskapsbasert tjenesteproduksjon. I tillegg har DUÅ program som er universalforebyggende, selektivt forebyggende og indikativt forebyggede (tilrettelagt for behandling av atferds- og sosiale vansker hos barn). Det vil kunne hjelpe oss i forhold til å koordinere og avstemme ressursbruken. De ulike programmene omfatter alle aktørene i sektoren: Barn og unge, foreldre/foresatte, ansatte i skoler, SFO og barnehager og ansatte i hjelpetjenestene. Dette gir svært gode muligheter til å samkjøres tjenesteproduksjonen på feltet, og vi kan ivareta grenseoppgangen mellom forebygging og tidlig innsats. Det er viktig i jobben med å utruste alle barn og unge med en god psykisk helse, og vil også være viktig for å skape gode samfunn å leve i. Gjennom at vi de senere årene har etablert DUÅ universelt (til alle barneskoler, SFO og barnehager, samt til ungdomsskole) har vi tatt grep for å imøtekomme lærernes ønske om at skolen (og barnehager) skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene (jamfør utfordringsbildet). I tillegg legger vi godt til rette for å etablere helsefremmende skoler og høykvalitetsbarnehager som Folkehelseinstituttet omtalte i rapporten Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger 2. I skole- og barnehageprogrammet av DUÅ er relasjonsbygging, forebyggende strategier og motivasjon sentrale element, og det jobbes med et systemfokus. Kommunen er opptatt av at forebyggende arbeid må prege hverdagen, og ikke kun være spesielle tiltak eller kraftanstrengelser for utvalgte barn/unge til utvalgte tider. DUÅ vil således kunne være et viktig virkemiddel for å reduserer sosial ulikhet i helse og livsvilkår. 12

46 Hjelpetjenester Med bakgrunn i kunnskap om hvor lang tid implementering av kunnskapsbaserte program tar (5-9 år), har Verdal kommune valgt å dedikere ekstra systemressurser for å kunne oppnå størst mulig forebyggende effekt. På denne måten gis ansatte i skoler, SFO og barnehager gode verktøy for å skape gode psykososiale læringsmiljø, og lederne på skoler og barnehager sikres hjelpe i systemarbeidet for å skape lærende organisasjoner. Som tidligere nevnt har DUÅ program for alle aktører i alle tre forebyggingsdimensjoner. Størst effekt oppnås imidlertid gjennom en koordinert innsats. Dette vil det jobbes med å realisere å Verdal kommune. Visuelt kan dette illustreres slik: Barnehage- og skoleprogram Foreldreprogram (13 uker) INDIKERT FOREBYGGENDE Barneverntjenesten Dina i smågruppe (ca 22 uker) SELEKTIVT FOREBYGGENDE Helsestasjon, PPT, Spesialpedagoger Foreldreprogram (14-16 uker) Dina i smågruppe (spesialpedagoger) Dinosaurskole i barnehage UNIVERSALFOREBYGGENDE Ansatte i barnehage, skole og SFO Dina i klasserom (år 2, i 1. klasse) Universalprogram til foreldre (7 uker) Ungdomsskolesatsing Per dato er alle tiltak på det universalbyggende feltet i ferd med å innarbeides. Foreldreprogrammet på det indikerte feltet er godt forankret, og det jobbes med å etablere tiltaket overfor barna (Dino i smågruppe). Fra vil i tillegg barnevernstjenesten ta i bruk et foreldreprogram, og i jobben videre skal fokus være på å sikre en samordnet tjenesteproduksjon hvor både forebyggende og behandlende tiltak koordineres i et tett samarbeid mellom skoler, SFO, barnehager, hjelpetjenester og foreldre/foresatte. Hovedvekten av innsatsen vår settes imidlertid inn på forebygging gjennom tiltak som treffer alle barn og unge. Dette gjør vi av flere grunner. Gjennom å gjøre det legger vi til rette for at alle barn og unge skal ha gode forutsetninger for å utvikle en god psykisk helse i et godt psykososialt nærmiljø. I tillegg er det godt dokumentert at psykisk helse og skoleprestasjoner henger sammen, så en god psykisk helse er også en god grunnmur for faglig utvikling. Samtidig ønsker vi også å skape et mer robust grunntilbud som skal kunne omfatte en størst mulig andel av barn og unge, og som dermed kan bli en motkraft mot individualiseringen og behovet for mer hjelpetjenester. 13

47 FOKUS PÅ GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Det er viktig at barn og unge i Verdal gis gode faglige basisferdigheter. Disse grunnleggende ferdigheter er helt avgjørende for at elevene skal ha et godt utbytte av opplæringen og gode læringsresultat. Det er i den sammenheng viktig å knytte sammen «Rammeplanen i barnehagen» og «Kunnskapsløftet 06». I barnehagelovens formålsparagraf står det at barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.. De 7 fagområdene som omtales i Rammeplanen er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen: Kommunikasjon, språk og tekst - kropp, bevegelse og helse - kunst, kultur og kreativitet - natur, miljø og teknikk - etikk, religion og filosofi - nærmiljø og samfunn antall, rom og form Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene vil gi barna et positivt forhold til fagene og motivasjon til å lære mer. I Kunnskapsløftet 06, den nasjonale læreplanen for alle elever i grunnskolen i Norge, vises det til at grunnleggende ferdigheter er helt avgjørende for at elevene skal ha utbytte av opplæringen. De grunnleggende ferdighetene er: Å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy I tråd med anbefalinger fra Stortingsmelding 16 (bygge høy kompetanse i utdannings-systemet) har Verdal kommune innført SOL - Systematisk observasjon av lesing for alle skoler i Verdal kommune. SOL er et verktøy for å: 1. Fremme kunnskap om leseutvikling blant alle lærere på alle trinn. 2. Heve elevenes lesenivå gjennom tidlig og riktig innsats. 3. Gi konkret tilbakemelding til foreldre og eleven om hvor eleven er i sin leseutvikling og hva eleven må jobbe med for å komme videre. SOL-satsingen skal imidlertid settes i et større perspektiv og vil utvides til å handle om språk. I den sammenheng vil det etableres et helhetlig løp fra 0-16 år. Som DUÅ-satsingen vår representerer SOL-satsingen en innsats overfor alle barn, og gjennom den ønsker vi også å skape et mer robust grunntilbud som skal kunne omfatte en størst mulig andel av barn og unge, og som dermed kan bli en motkraft mot individualiseringen og behovet for mer hjelpetjenester. 14

48 Entreprenørskap i skole og barnehage Hvis elever skal utnytte sitt fulle potensial for læring i skolen, er det helt avgjørende at de er villige og i stand til å yte en innsats, og til å benytte seg av de ressursene som er tilgjengelige for dem. Elevenes motivasjon for læringer er helt avgjørende for deres læringsutbytte. Det er stor enighet blant forskere om at motivasjon er viktig for læring. Analyser av Elevundersøkelsen 2010 viser at elevenes motivasjon på ungdomstrinnet har sterk sammenheng med innsats, som igjen har sammenheng med karakterer. Stortingsmelding 22 viser til 4 hovedområder som forskning peker på som sentrale for å fremme motivasjon: Positiv holdning til utdanning og læring - Praktisk, variert og relevant opplæring - God vurderingspraksis - Trivsel og gode relasjoner For å kunne operasjonalisere en praktisk, variert og ikke minst relevant opplæring vil en av strategiene til Verdal kommune være å satse på å forsterke og utvikle bruken av entreprenørskap. Det er viktig at elevene får en forståelse for hvorfor de skal bruke tiden sin på skolearbeid, ellers vil de fort oppleve det som lite relevant og meningsfylt. Relevans kan da handle om å vise hvordan det elevene lærer på skolen, kan brukes i hverdagen, eller i framtidig utdanning, yrke eller samfunnsliv. Får vi til det vil opplæringen bli en god brobygger mellom utdanning og samfunn og vil bygge opp under utvikling og innovasjon. Satsingen «Læring av næring» vil være et viktig virkemiddel her. Læring av næring gjennomføres i regi av Oppvekstprogrammet. Sammen med Ungt Entreprenørskap ønsker en å utvikle en helhetlig modell for entreprenørskap fra barnehage til høyere utdanning. Modellen skal vise hvordan Verdal kommune fremmer og utvikler entreprenørielle ferdigheter til barn og unge i samarbeid med samfunns-, arbeids- og næringsliv. TEMAPLANER For å få mål og strategier i denne planen operasjonalisert i hele oppvekstsektoren vil det utarbeides temaplaner/utredninger for: Skole Barnehage Hjelpetjenester I disse planene vil det bli gått mer detaljert inn på hvordan de ulike tjenestene knytter delmål og tiltak til satsingsområdene, og som antydet tidligere i planen vil blant annet tiltak knyttet til barns fysiske helse bli grundig behandlet her. 15

49 UTFORDRINGER Det er en rekke utviklingstendenser og samfunnstrender som preger den virkeligheten som møter oss i dag. Noen av dem er nasjonale mens andre er lokale. Siden denne planen som hovedfokus skal omhandle oppvekstsektoren er det viktig å se litt på hvilke utfordringer som møter oppvekstsektoren. Demografisk utvikling Verdal kommune øker i folketall, men økningen er mindre enn gjennomsnitt for landet. 23% av befolkningen er under 18 år. Totalt har 5,3 av Verdals innbyggere innvandrere eller foreldre med innvandrerbakgrunn, noe som er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet 4. I Verdal har fødselstallene vært synkende, og det blir således færre barn i barnehagene og i grunnskolen. Dette reduserer kommunens totale rammer, og det utløser et behov for å kostands effektivisere driften. Befolkningsutviklingen viser små variasjoner i barne- og elevtall over år, men befolkningsframskriving antyder en liten vekst i antall barn (Kunnskapsgrunnlaget). Utviklingen varierer mellom skolekretser. Utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger Utdanningsnivået blant Verdals befolkning i alderen år er i gjennomsnitt noe lavere enn i landet for øvrig. For få elever i Verdal fullfører VGS på normert tid, med 26% frafall 4. Frafallet er på nivå med landet for øvrig. En nasjonal utfordring er manglende grunnleggende ferdigheter i store deler av befolkninga. Stortingsmelding nr /2007 fra Kunnskapsdepartementet peker på en rekke store utfordringer, og en av hovedutfordringene er å sikre at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger. Meldingen forteller at: Hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter En av fire avbryter videregående opplæring Over voksne har svake lese- og regneferdigheter Folkehelse God folkehelse handler om hvordan innbyggerne mestrer livet. De største folkehelseutfordringene i dag er skapt av samfunnet, og må dermed også løses av samfunnet. God helse i befolkningen er et mål i seg selv, holder flere folk i arbeidslivet og gir samtidig redusert belastning på helse- og velferdstjenester. Grunnlaget for god helse legges før fødsel og er i utvikling gjennom hele livsløpet. I store trekk er folkehelsa i Verdal noe dårligere enn lands- og fylkesgjennomsnitt 4,5, men Ungdataundersøkelsen i Verdal 6 viser en svært positiv utvikling for 16 ungdomspopulasjonen.

50 Sosiale ulikheter i helse og trivsel, kroniske sykdommer, fysisk inaktivitet og levevanerelaterte sykdommer plager, og psykiske lidelser dominerer folkehelseutfordringene. Stadig flere livsområder klassifiseres som sykdom og avvik, noe som legger økt press på kommunale tjenester. Psykiske plager som særskilt utfordring Mange barn og unge sliter med psykiske plager og atferdsvansker. Andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt fra de siste årene, men for gutter har utviklingen vært nokså stabil. Ungdataundersøkelsen 7,8 viser at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen. Søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde er en del av utfordringsbildet. Stortingsmelding 22 ( ) refererer til tall fra Folkehelseinstituttet som viser at rundt prosent av ungdom har psykiske plager. Psykiske plager og lidelser varierer i varighet, alvorlighet og intensitet og omfatter både emosjonelle lidelser (plager som nedstemthet, engstelse og problemer med spising og søvn) og atferdsforstyrrelser (atferd som aggresjon, irritabilitet, norm- og regelbrudd og konsentrasjonsvansker). Ungdataundersøkelsen viser også en urovekkende utvikling i angst- og depresjonsplager blant jenter, samt økning i selvskading og selvmordsforsøk. Rapporten Psykisk helse i skolen 9, forteller at psykiske vansker er en viktig årsak til frafallet i videregående opplæring. Rapporten inneholder analyser av svar fra lærere, skoleledere og skoleeiere på spørsmål om hvordan skolen forholder seg til temaet psykisk helse. Den viser at lærere gjør en aktiv innsats for å tilrettelegge både i og utenfor undervisningen for elever med psykiske vansker. Samtidig uttrykker lærerne at de ønsker mer kompetanse, ressurser og bedre tilrettelegging fra skoleleder og skoleeier. Lærerne ønsker at skolen skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene. Rapporten Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» av Folkehelseinstituttet 2 peker på at psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem og kan føre til redusert funksjonsevne i hjem og skole/arbeid og tap av livskvalitet. Rapporten slår fast at i det forebyggende psykiske helsearbeidet kan tiltak knyttet til samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, eldresentre, familieliv og livsstil være vel så virkningsfulle som tiltak i helsevesenet. Den lokale ungdataundersøkelsen i Verdal 6 viser en tendens til at en noe lavere andel blant ungdom i Verdal har psykiske helseplager enn landet for øvrig. Psykiske plager er likevel fremdeles en kjerneutfordring for oss. Det har vært en svært positiv utvikling i Verdal med hensyn til nedgang i kriminalitet og rus det siste tiåret. Likevel ser ansatte i kommunale tjenester en tendens til at de få ungdommene som har slike utfordringer, har større og tyngre utfordringer enn tidligere. 17

51 Overvekt og fedme som særskilt utfordring I likhet med resten av landet, har det vært en urovekkende vekst i antall barn og unge med overvekt og fedme de siste tiårene 10,11. For Verdal registrerer vi at 20 % av 8. klassingene, etter målinger gjort av helsesøster, er definert som overvektige. Blant menn som møter på sesjon, finner vi også en markant høyere andel med overvekt inkl. fedme blant unge menn fra Verdal sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnitt 4. Utviklingen henger tett sammen med fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Overvektige barn og unge har moderat økt risiko for å utvikle overvekt og fedme i voksen alder. Risikoen øker med stigende alder, og er større hvis en eller begge foreldre har fedme Økte sosiale forskjeller Store sosiale forskjeller er problematisk med tanke på menneskerettigheter og verdighet, folkehelse, samfunnssikkerhet og samfunnsøkonomi. Sosiale ulikheter danner en gradient gjennom hele befolkningen, i et hierarki som fordeler systematiske forskjeller i helse- og livsvilkår 12. Utenforskap og marginalisering av barn, unge og deres familier er et økende samfunnsproblem 13. Det er klare sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og elevenes motivasjon, læringsresultater, og frafall i opplæringen. Mye tyder på at skolen bidrar til å forsterke fremfor å utjevne sosiale forskjeller 14,15. Verdal kommune har større levekårsutfordringer enn fylkes- og landsgjennomsnitt. Dette innebærer blant annet en høy andel ungearbeidsledige, unge uføretrygdede, andel av barn som lever i lavinntektshusholdninger, og andel barn av enslige forsørgere 4. Resultater fra Ung-HUNT 3 og Ungdataundersøkelsen i Verdal 6 bekrefter at det er til dels store sosiale forskjeller i helse og oppvekstvilkår blant ungdom i Verdal. 18

52 En prestasjonsorientert kultur og opplevelse av krav om å være «vellykket» på alle livsområder truer barn og unges helse og livskvalitet, og ser ut til å forsterke sosiale ulikheter blant barn og unge. Undersøkelser viser også at barn og unge med innvandrerbakgrunn er særlig utsatt for fattigdom og dårlige levekår 16. Ansatte i oppveksttjenestene erfarer at mange foreldre/foresatte har urealistiske forventninger til hva det offentlige skal løse av oppgaver versus familiens ansvar for barn og unges oppdragelse og dannelse, samtidig som tjenestenes fokus på fag og rettigheter kan forsterke effekten. Kunnskapsløftet har gitt økt fokus på individets rettigheter knyttet til opplæringen. Individualisering og rettighetssamfunn Individualisering og selvutviklingsideologien som preger dagens samfunn fører til at de kollektive verdier brytes ned, og virker svekkende på samhold, sosiale fellesskap og sosialt ansvar. 19

53 Økt trykk på hjelpetjenester Henvisninger til PPT, barnevern og andre hjelpe- og støttetjenester har økt markant det siste tiåret. Verdal ligger over landssnitt for andel barn og andel timer i skolen med spesialundervisning. Per dato er utviklingen i spesialundervisningen i ferd med å flate ut, og muligens avta litt. Det er bekymringsfullt at så mange elever mottar spesialundervisning. Både fordi det tar en stor andel av undervisningsressursene, men også fordi forskning viser at elever som mottar spesialundervisning har lavere motivasjon, arbeidsinnsats, trivsel på skolen og sosial kompetanse i forhold til andre elever. Det er små, eller ingen, forskjeller i prestasjonene i forhold til om de mottar litt eller mye spesialundervisning 17. Nasjonale tall for barnevernstjenesten forteller at barn med barneverntiltak økte fra i 2004 til i 2011 en økning på 38,5 prosent. Samtidig konkluderer riksrevisjonen med at mange barn som trenger hjelp fra barnevernet ikke blir fanget opp tidlig nok. Det er fortsatt mange unge i Verdal som trenger bistand fra barneverntjenesten. Vi registrerer en økning av unge jenter med problem knyttet til skolevegring, psykiske problemer, depresjon og selvskading og konfliktfylte hjemmesituasjoner. For første gang er det langt flere unge jenter enn gutter som er plassert utenfor hjemmet. Det registreres således et trykk på våre hjelpetjenester. Dette ser vi også i helsestasjonen. For dem kommer det nye oppgaver som skal løses. Helsestasjonen har de senere årene blitt tillagt nye oppgaver knyttet til bl.a. vaksinasjon, nye retningslinjer for veiing og måling, nye retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme, forebygging og oppfølging av kjønnslemlestelse og forebygging av tvangsekteskap. Dette kan raskt føre til at hjelpetjenestene våre stadig må økes innenfor trange kommunale rammer. Strukturendringer Utdanningsspeilet 2013 forteller om en utvikling der det blir færre og større skoler. Det har vært en betydelig nedgang i antall skoler med færre enn 100 elever de siste 10 årene. På landsbasis går 7% av elevene på skoler med mindre enn 100 elever. En norsk grunnskole hadde i gjennomsnitt 208 elever i På landsbasis går 55 % av elevene på skoler med mer enn 300 elever. 20

54 HANDLINGSPLAN Driftstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Omlegging drift Ekstern finans. Nye midler i økonomiplanen Forebygging og tidlig innsats for å skape gode oppvekst- og læringsmiljø X X Barnehage- og skoleprogrammet DUÅ 1,1 1,1 1,1 1,1 X X Universalprogrammet DUÅ 0,6 0,6 0,6 0,6 X X Foreldreveiledning DUÅ 0,4 0,4 0,4 0,4 X X Pedagognorm i barnehagene 1,0 1,0 1,0 1,0 X X Voksentetthet barnehager 6,2 3,2 3,2 3,2 3,2 X X Miljøteam ungdomsskole 1,6 1,6 1,6 1,6 X X Barnevern tiltak gjennom DUÅ 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Grunnleggende ferdigheter X X Lesesatsing SOL (skole) 1,5 0,9 0,9 0,9 X X Språk SOL (barnehage) 0,4 0,4 0,4 0,4 X X Læring av næring 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 21

55 Investeringstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Samlet kostnad X IKT-utstyr i skoler og barnehager 1,5 1,5 1,5 X X X Mindre tiltak på skoler 2,0 2,0 2,0 X X X Mindre tiltak barnehager 0,5 0,5 0,5 X X X Oppgradering skolebygg 16 22

56 FØRINGER OG KILDER FOR PLANEN (LENKEDOKUMENTER) Statlige føringer og kilder: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa Lov om planlegging og byggesaksbehandling Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov om rett til innsyn i dokumet i offentleg verksemd Lov om folkehelsearbeid Lov om barnehager Lov om barnevern Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Stortingsmelding nr. 16 ( )» og ingen sto igjen», fra Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding nr. 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge», fra Helse og omsorgsdepartementet Stortingsmelding nr. 22 ( ) «Motivasjon Mestring Muligheter», fra Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen» Stortingsmelding nr. 41 ( ) «Kvalitet i barnehagen», fra Kunnskapsdepartementet Ungdataundersøkelsen ( ) Utdanningsspeilet 2013, Utdanningsdirektoratet Regionale føringer og kilder: Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Kommunale plan- og styringsdokumenter: Planstrategi Kunnskapsgrunnlaget Økonomiplan Årsrapport 2013 Tilstandsrapport for grunnskolene

57 Andre kilder 1. Helsedirektoratet, veiviser i lokalt folkehelsearbeid, Lastet ned fra: strategier/sider/default.aspx 2. E.F. Major, O.S. Dalgard, K.S. Mathisen, E. Nord, S. Ose, M. Rognerud og L.E. Aarø, Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:1, Helsedirektoratet, Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IS-2073, Folkehelseinstituttet (FHI). Folkehelseprofil for Verdal kommune, Lastet ned fra: 5. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), Kommunehelsedata. Lastet ned fra 6. Ungdataundersøkelsen i Verdal 2013, lastet ned fra: 7. Bakken, A. (red.) Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 10/13. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Bakken, A. (red.), Ungdata. Nasjonale resultater 2013 NOVA Rapport 10/14. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Holen og Waagene Rapporten Psykisk helse i skolen, NIFU 9/2014, Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen 11. S. Krokstad, S.M. Knudtsen (red). Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. HUNT Forskningssenter: E. Dahl, H. Bergsli og K.A. Van der Wel, Sosial ulikhet i helse. En norsk kunnskapsoversikt, Hovedrapport, Fakultet for samfunnsfag/sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus, I. Rasmussen, V.A. Dyb, N. Heldal og S. Strøm, Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginasliering blant ungdom, Vista analyse rapport 2011:7, K. Gustavsen, Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF-rapport nr 283, Kommunenes Sentralforbund, Den gode skoleeier. Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater, 2013, Programhefte lastet ned fra: Lastet ned M. Bhuller, Fattigdomsdynamikk blant innvandrere. En empirisk analyse for perioden SSB-rapport 2013/40, Nordahl, Thomas. Foredrag på Oppvekst 2011,

58 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd

59 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i Kommuneplanens samfunnsdel, omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan helse, omsorg og velferd i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. Planen er styrende for kommunens rolle og innsats på helse, omsorg og velferdsfeltet. Planen er ikke altomfattende for all aktivitet i helse, omsorg og velferd, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover. HELSE, OMSORG OG VELFERD SIN ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN En stor offentlig velferdssektor har de siste 40 årene både vært med å legge grunnlaget for økonomisk vekst og utvikling og skapt trygghet for å sette barn til verden. Helse og omsorgstjenestene må også framover vurderes i lys av den betydningen de har for verdiskapningen i samfunnet. De offentlige helse- og omsorgstjenestene har gått fra i all hovedsak å være eldreomsorg til å være et tilbud til brukere i alle aldersgrupper med et mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og tilstander. Den forventede veksten i en samlet helsetjeneste skal i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Framtidas kommunerolle på helse, omsorg og velferdsområde vil kreve en tydeligere politikkutforming med hensyn til innhold, fagutvikling, kompetanse, utdanning, forskning, innovasjon mv. Helse-, omsorg og velferdstjenestene i Verdal skal dekke hele livsløpet med tjenestetilbud til familier med barn, voksne med nedsatt funksjonsevne og eldre med sykdom og funksjonstap. De som har behov for kommunale helse, omsorg og velferdstjenester, skal oppleve en hverdag med aktivitet og mestring som fundament for trygghet og tilhørighet. Den enkelte skal, så langt det er mulig, ha medvirkning på utforming av tjenestetilbudet.

60 MÅL: Folkehelsen i Verdal skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare kommuner. STRATEGI: Forsterke innsatsen som bidrar til å begrense behovet for helse-, omsorg- og velferdstjenester.

61 MÅL: Brukerne skal oppleve at det kommunale tjenestetilbudet er et godt supplement til et aktivt og selvstendig hverdagsliv. STRATEGI: Kommunale helse- og omsorgstjenester skal ha kvalitetsstandarder som bidrar til stor grad av egenmestring.

62 MÅL: Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig kan klare seg selv, og ha aktive og meningsfulle dager. STRATEGI: Bidra til oppgradering og universell utforming av eksisterende boliger. Være en aktiv bidragsyter i utforming av lokalmiljøene med tanke på bruk og framkommelighet.

63 MÅL: Verdal skal være en foregangskommune i å utvikle nye former for samvirke mellom det offentlige og lokalsamfunnet. STRATEGI: Oppgaver som kan løses av frivillige organisasjoner skal videreutvikles og tas i bruk på nye måter.

64 MÅL: Verdal skal være en foregangskommune i utvikling og bruk av velferdsteknologi. STRATEGI: Velferdsteknologi skal bli en ressurs for brukerne, slik at de får bedre muligheter til å mestre hverdagen.

65 DAGENS STATUS FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Befolkningsutviklingen i Verdal det siste tiåret viser at vi har en liten nedgang i aldersgruppen 0-17 år, en økning i aldersgruppene år, og en liten nedgang i aldersgruppa år, mens 90+ har en svak økning Verdal kommune har større folkehelseutfordringer enn landet forøvrig knyttet til levekår, miljø, levevaner, helse og sykdom, jamfør Folkehelseprofil for Verdal 2014 (Folkehelseinstituttet 2014) år år år år år 90 år og eldre Kilde: SSB Folkemengde 1.januar, etter region, kjønn alder, tid og statistikkvariabel Nasjonale tall viser at om lag får tjenestetilbudet sitt i sykehjem, mens får omsorgstjenester i eget hjem eller i omsorgsboliger. 1/3 del av disse er under 67 år. Mer enn halvparten av ressursene brukes til hjemmetjenester og tiltak utenfor institusjon (Brevik 2010).

66 Kartlagt behov Tildelte timer 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 Hjemmetjeneste. IPLOS og KOSTRA ,0 1,7 2,3 2,0 1,9 1,9 1,8 1,8 0 Herøy Ørskog Sykkylven Sandøy Surnadal Orkdal Verdal NamdalseidNamsskogan InderøyLand ekskl Oslo 25 Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år Bistandsbehovet for hjemmetjenester 0-66 år i Verdal, er i overkant av middels, og i snitt viser tildelte vedtakstimer 13 timer per uke for aldersgruppen.

67 Kartlagt behov Tildelte timer 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 Hjemmetjeneste. IPLOS og KOSTRA ,6 1,7 1,9 1,6 1,7 1,7 1,6 1,7 0 Herøy Ørskog Sykkylven Sandøy Surnadal Orkdal Verdal NamdalseidNamsskogan InderøyLand ekskl Oslo Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + Aldersgruppen over 67 år har også et bistandsbehov for hjemmetjenester som er i overkant middels, og tildelte vedtakstimer i snitt for aldersgruppen er 4 timer per uke. Dette viser at utviklingen i Verdal er sammenlignbar med landet for øvrig (IPLOS/KOSTRA 2013). Samspillet mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenestene, løses gjennom innsatser knyttet til Samhandlingsreformen.

68 NAV skal bidra til at folk opplever sosial og økonomisk trygghet ved å bidra til at folk kan arbeide, leve og bo selvstendig. Netto driftsutgifter (kr) til sosialtjenesten per.innbygger Landet Landet uten Oslo Orkdal Melhus Malvik Steinkjer Namsos Stjørdal Levanger Verdal Kostragruppe KOSTRA-tall viser at utgiftene til sosialhjelp er høyere i Verdal sett i forhold til sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 8). Å endre dette forutsetter samstemte og koordinerte tjenester fra kommune og stat.

69 7000 Trender og utviklingstrekk Framskrevet folkemengde, etter kjønn, alder tid, etter middel nasjonal vekst Verdal kommune vil ha en befolkningsvekst framover som ligger under snittet for landet år år år år år 90 år og eldre Kilde: SSB 2014 Totalt I Verdal synker barnetallet fram mot 2025 hvis trenden fortsetter, mens det er en vekst i aldersgruppa år fram mot 2025, og en nedgang i aldersgruppa 80+ i samme tidsperiode. Det vil si at Verdal i perioden fram til 2025 vil ha et pusterom som bør brukes til å foreberede og planlegge for den sterke veksten av eldre i aldersgruppene år og over 90 år som kommer etter 2025.

70 Ved å sammenligne Verdal med landet for øvrig, er prognosen for aldersgruppene år og de over 90 år i perioden , se tabell under: Kilde: SSB 2014 I år 2000 var 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, i 2030 blir koffisienten for aldersbæreevne redusert til 3,5 og 2,9 i Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer det ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft.

71 En stabil familieomsorg innebærer at det offentlige må ta høyde for å ta den forventede behovsveksten, og forutsetter en lokal forankret helse-, omsorg- og velferdstjeneste i et tettere samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn. Veksten i antallet friske over 67 år vil øke, og de representerer en ressurs for samfunnet. Levealderen øker, og sammenhengen mellom økt levealder og behovene for helsetjenester er usikre. Det foreligger tre hypoteser: a) At flere leveår betyr flere gode leveår, fordi perioden med alvorlig funksjonstap blir om lag like lang som for dagens eldre, b) At flere leveår også innebærer en generelt bedre helse, så perioden med store funksjonstap blir kortere enn i dag, og c) At perioden med store funksjonstap blir lengre. Aldring må være en naturlig del av livet, både for det enkelte menneske og i samfunnsmessig sammenheng. Aldringen er både biologisk, sosial og psykologisk, og det er god grunn til å gjennomgå og vurdere aldringens kulturelle og samfunnsmessige sider, ikke minst i forhold til den rolle eldre bør tildeles i framtidssamfunnet. Veksten vil fortsette i hjemmebaserte tjenester, og trenden er at prioriteringene må innrette seg mer mot forebygging, sosial og praktisk bistand. Det er behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av tjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse-, omsorg- og velferdstjenesten. Behovet for innovasjon helsesektoren er stort, og de siste årene har Verdal kommet i gang med utvikling og bruk av velferdsteknologiske løsninger. Dette har et stort potensial framover. Framtidas brukere av de kommunale helse-, omsorg og velferdstjenestene vil trolig stille høyere krav til kvalitet på tjenester kommunen tilbyr. Det er sannsynlig at befolkningen vil kjøpe helse-, omsorg- og velferdstjenester av private aktører.

72 Utfordringer Alderssammensetningen i befolkningen vil være utfordrende, både veksten i antallet eldre og nedgangen i barnetall. Hvordan velferdsressursene skal fordeles blir ei utfordring. Langsiktige innsatser med tanke på rekruttering av kvalifisert personell vil ha mye å si for utvikling av kvaliteten på tjenestene framover. Utvikling og bruk av ny teknologi skal bidra til at flere kan bo hjemme lenger. Grensesnittet mellom den enkeltes trygghet og tjenestene sine behov for kvalitet og effektivitet, vil være utfordrende ved bruk av ny teknologi. Kommunen må bidra til ei samfunnsutvikling hvor befolkningen kan ivareta og bedre sin helse, slik at behovet for helsetjenester reduseres. Framtidas velferdsordninger må bygges på oppslutning fra unge og eldre, slik at solidariteten mellom generasjonene forsterkes. Helsetjenesten vil ha økende etterspørsel etter helsetjenester med marginal helsegevinst, noe som vil utfordre oppgavefordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Lik tilgang på helsetjenester for befolkningen kan utfordres ved at private forsikringsordninger øker. Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv i helse-, omsorg- og velferdstilbudet.

73 Mennesker med nedsatt funksjonsevne har behov for at kommunen bidrar til å fjerne fysiske, sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv. Fleksibiliteten i tilbudene må styrkes, slik at samordning av innsatser skaper helhet for brukerne. Framtidas 80-åringer vil ha flere ressurser å møte alderdommen med, og de ressursene den eldre delen av befolkningen vil ha, må tas i bruk. Folkehelseutfordringene befolkningen i Verdal har er knyttet til unge arbeidsledige, uføretrygdede, barn av enslige forsørgere, personskader, overvektige menn inkl.fedme, psykiske lidelser, type 2 diabetes og muskel/skjelettplager. Folkehelseutfordringene er sammensatte og kan bare løses ved å koordinere de forebyggende innsatsene innenfor det offentlige, og i samarbeid med frivillige organisasjoner. Kunnskapsbasert praksis i alle deler av tjenestene må styrkes, og det må i større grad legges til rette for forskning.

74 Driftstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Omlegging drift Ekstern finans. Nye midler i økonomiplanen Holdningsskapende arbeid blant ansatte med fokus på forebygging og hjelp til selvhjelpstenkning Bidra til universell utforming av boliger Sterkere brukerorientering i utvikling av tjenestetilbudet X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Utarbeide handlingsplan velferdsteknologi X X Utvikle velferdsteknologi i tett samarbeid med brukere Ansatte må settes i stand til å ta i bruk velferdsteknologi Være en pådriver for regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi Etablere gjensidig, likeverdig samarbeid med frivilligheten slik at oppgaver som kan løses på nye måter Kunnskapsbaserte forebyggende innsatser som reduserer behovet for helse, omsorg og velferdstjenester X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X x X X X X X X

75 Investeringstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Samlet kostnad Utvikling av velferdsteknologi X X X X X Oppgradering og universell utforming av boliger X X X X X

76 Planen har sitt kunnskapsgrunnlag i: Statlige føringer: St.meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Meld.St.34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld.St. 29 ( : Morgendagens omsorg Kompetanseløftet 2015 HelseOmsorg 21 rapport 2014 Kommunale temaplaner: Pleie- og omsorgsplan Boligsosial handlingsplan Ruspolitisk handlingsplan

77 Det e jamnin som dreg

78

79

80

81

82

Vise mer