Prion. Definisjon: Proteinrelatert infeksiøs partikkel som mangler nukleinsyre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prion. Definisjon: Proteinrelatert infeksiøs partikkel som mangler nukleinsyre"

Transkript

1 Prion Definisjon: Proteinrelatert infeksiøs partikkel som mangler nukleinsyre

2 Prionsykdommer Omfatter flere overførbare, fatale, nevrogenerative lidelser hos mennesker og dyr Forårsakes av en type agens som representerer nye mikrobiologiske prinsipper Hvordan cellen mister kontroll med et av sine egne proteiner prionproteinet (PrP)? Forandring av PrP-proteinet fra funksjonelt, vannsløselig protein til en aggregerende patologisk form = kjernen i den molekylære patologi ved alle prionsykdommene

3 Prionsykdommer Hva skjer? i stor grad ukjent men: A) Patologisk variant av proteinet produserer kopier av seg selv via interaksjon med normale PrP B) Cellene klarer ikke å bryte ned denne farlige varianten av proteinet C) Dette hoper seg derfor opp dreper tilslutt nervecellene

4 Proteinfeil - sykdommer Flere sykdommer knyttes direkte til manglende eller feilaktig proteinfunksjon: Skjørbuk mangel på vitamin C: ufullstendig modning og alvorlig svekkelse av bindevevsproteinet kollagen Føllings sykdom - arvelige stoffskiftelidelser enzymdefekt resulterer i akkumulering av hjernetoksisk fenylpyruvat

5 Proteinfeil - sykdommer Sykdommer assosiert med utfelling av proteiner eller proteinfragmenter i ikkefunksjonelle, fibrillære strukturer

6 Protein kvalitetskontroll 3) 1) 2) 1) Ufullstendig foldete proteiner refoldes via chaperoner (hsp70, hsp60)- gjenkjennes ved usedvanlig eksponert hydrofobe områder på overflaten 2) Konkurrerer med et annet system gjenkjenner også unormalt eksponerte overflater fører slike proteiner til proteasomer for fullstendig degradering 3) Begge disse er nødvendig for å unngå massiv protein aggregering kan skje når mange hydrofobe proteinregioner klumper seg sammen hele massen felles ut av løsningen

7 Feil proteinfolding Protein-kvalitetskontroll mislykkes: store proteinaggregater kan akkumulerer i cellen Disse kan ved å absorbere andre makromolekyler forårsake store skader Proteinaggregater frigjort fra døde celler akkumulert i ekstracellulær matrix kan ødelegge vev Nervevev særlig utsatt pga høyst spesialiserte nerveceller: proteinaggregater forårsaker først og fremst nevrodegenerative sykdommer Parkinson Alzheimer (aldersrelatert demens in mer enn 20 mill mennesker)

8 Feil proteinfolding Skal et proteinaggregat overleve, vokse og ødelegge en organisme må det være høyst resistent mot proteolyse både inni og utenfor cellen Mange proteinaggregater som forårsaker problemer danner fibriller en serie polypeptidkjeder utenpå hverandre, som en kontinuerlig stabel av β-plater = kryss-beta filament

9 Proteiner - feilfolding Feilfoldete proteiner kan havne på feil plass i cellen kan være toksiske Vanligvis brytes de ned (kvalitetskontroll) Kontinuerlig omsetning av normale proteiner som har gjort sin jobb

10 Kryss-beta filament vanlig type protease-resistent proteinaggregat funnet i en rekke humane nevrologiske sykdommer pga H-bindingsinteraksjonene en β- plate danner mellom polypeptid-bakbein, kan en rekke unormalt foldete proteiner produsere denne strukturen

11 Fra α til β PrP c PrP sc

12 Proteinaggregater som forårsaker sykdom Proteinaggregatene produserer unormale farge-avleiringer: amyloider Proteaseresistens forklarer hvorfor denne struktur observeres i så mange nevrologiske sykdommer forårsaket av proteinaggregater

13 Cerebrale amyloidoser Parkinson Altzheimer Downs syndrom Cerebral amyloid angiopati Overførbare spongioforme encefalopatier (TSE) CJD Kuru Scrapie BSE Disse kan opptre sporadisk (spontant), som arvelige lidelser, og i enkelte tilfeller som smittsomme

14 Prionsykdommer UNIKT: SMITTSOMT!! Prionsykdommer kan spres fra organisme til organisme dersom mottakerorganismen spiser vev som inneholder protein-aggregatet Selv-infeksiøs protein-aggregering ved prionsykdommer

15 Prion protein - PrP PrP c PrP sc PrP c PrP sc Normalt lokalisert på ytre overflate av plasmamembranen særlig på nevroner Ukjent normalfunksjon Har evnen til å omdannes til en meget spesiell unormal konformasjon

16 Prion protein proteaseresistente kryss-β filamenter infeksiøs omdanner normalt foldete PrP molekyler til abnorm form av proteinet (PrP*) Danner en positiv feed-back loop som formerer PrP* - og tillater at denne spres fra celle til celle i hjernen forårsaker død Kan være farlig å spise vev fra dyr som inneholder PrP* (BSE) I fravær av PrP* er PrP ekstremt vanskelig å omdanne til unormal form Liknende transformasjon er oppdaget i gjærceller ( protein-only inheritance )

17 signalsekvens Varierende glykosylering både i PrP og PrPsc: utgjør viktig del av fysiokjemisk karakterisering av scrapie PrPc og PrPsc er identiske proteiner som er foldet forskjellig!!

18 Prionprotein normal og sykdomsform Viktigste forskjell er folding: 3D struktur. Feil-foldet protein aggregerer, og forårsaker at normale proteiner adapterer dens feilfoldete konformasjon og blir dermed infeksiøs Dette er ekvivalent med at prionet har replikert seg selv i verten Dersom spist av en annen mottakelig vert kan disse nylig feil-foldete prioner overføre infeksjonen

19 Prionsykommer Ervervede Scapie BSE nvcjd Kuru Sporadiske Sporadisk CJD Arvelige Arvelig CJD

20 Prionsykdommer Dødbringende forandringer i hjernen Kroppen for øvrig uaffisert? Kan disse sykdommene etablere seg uten at kroppen utøver noen form for motstand? Er akkumulering av feilfoldete proteiner i stabile fibrillære strukturer i seg selv en forsvarsmekanisme?

21 Prionsykdommer Mottakelighet vs resistens Scrapie, CJD: Variasjon (polymorfi) i bestemte kodon i PrP-genet Genetisk disposisjon for mottakelighet/resistens av Scrapie Artsbarriere Overførbarhet er i stor grad styrt av likhet i aa-sekvens mellom tilført PrPc og PrPsc Grunn til at det tross stor eksponering via fôr ikke er registrert TSE hos gris, hund og fjørfe i løpet av epidemien av BSE i Storbritannia

22 Karakterisering av prionprotein Bruk av transgene mus: Inkubasjonstid er proporsjonal med ekspresjonsnivå av PrP Overførbarhet er i stor grad styrt av likhet i aa-sekvens mellom tilført PrPsc og vertens PrPc (viktig del av artsbarrieren) Vertsdyret må produsere PrP for å utvikle sykdom PrP: normalt med GPI PrP-variant med TM finnes ved GSS: PrP s cellulære plassering er viktig i sykdomssammenheng!

23 3D-modell av PrP Karbohydratgrupper (diglykosylert) Glykolipid (GPI)-anker

24 Scrapie Prototypen på prionsykdommene Sau (geit) - i over 250 år! Smittestoff England: tilfeller årlig Australia / New Zealand scrapie frie? Lymfoid vev hjernen Smitteoverføring Peroralt Perkutant via kontaminerte gjenstander

25 Scrapie Scrapie-agens taes trolig opp over det lymfatiske vevet i fordøyelsestraktus herfra spres det videre til CNS, der det forårsaker sykdom som uten unntak er fatal hos mottakelige individer Mottakelighet: Variasjon (polymorfi) i bestemte kodon i PrP-genet Genetisk disposisjon for mottakelighet/resistens av Scrapie

26 Begynnende plakkutvikling - Scrapie Bunter av amyloid (pil) Amyloidet gir tydelig positivt signal for PrP med immungull (pilhode)

27 Amaloid-plakk - Scrapie Hjernevev fra mus injisert med PrPsc PrP (mørke prikker) påvist ved immun-em med PrP-spesifikke gullmerkede mab

28 Bovin spongiform encefalopati (BSE) Registrert første gang i 1988 i Storbritannia Scrapie-liknende histopatologiske forandringer Epidemiologiske undersøkelser satte sjukdommen i sammenheng med endring av produksjonsmåten for kjøtt- og beinmel tilsatt kraftfôret. Innebar redusert varmebehandling og endret fettekstraksjon Forholdene lå dermed til rette for smitte og resirkulering av scarpie- eller storfe- TSEagens Storbritannia: tilfeller i 1992 (max) 1800 tilfeller i 1999 Totalt: (2000) Også registrert i andre land: import av dyr eller kraftfôr fra Storbritannia

29 Humane TSE-sykdommer Sporadisk CJD Vanligste kliniske form (85 % av tilfellene) årlig insidens på tilfeller pr. mill innbyggere Rammer eldre mennesker Gerstmann-Sträussler-Scheinkers syndrom (GSS), Fatal Familiær Insomnia (FFI) og arvelig CJD Andre kliniske varianter Familiær opptreden Skyldes mutasjoner i PrP-genet Autosomal dominant arvegang Iatrogen CJD Smittet som følge av medisinsk behandling Kuru Praktiserer kannibalisme av avdøde slektninger Begynte trolig med sporadisk CJD langt tilbake i tid Variant CJD (vcjd) Oppdaget i 1995 Rammer yngre mennesker Annerledes klinisk presentasjon og nevropatologiske forandringer

30 vcjd Sykdom skyldtes BSE-smitte gjennom kjøtt og kjøttprodukter fra storfe Januar 2000: 52 døde av vcjd i UK

31 Neural degenerasjon ved prioninfeksjon Væskefylte hull i hjernevev = områder med døde nevroner = spongioform encefalitt Snitt fra hjerne fra person som døde av kuru Kuru: human prionsykdom likner veldig på BSE Spredt fra person til person via kanibalisme

32

33 Templat-assistert dannelse av PrP sc PrP c = normalt forekommende vertsprotein PrP sc = Patogent infeksiøst prionprotein En post-translasjonell prosess (udefinert!), danner PrP sc fra den normale cellulære isoform av proteinet PrP c Prioninfeksjon resulterer i produksjon av flere kopier av prionproteinet dette proteinet må kodes fra nukleinsyrer! Både PrPsc og PrPc kodes av et enkeltkopi kromosomalt gen. Prioner ser ut til å forårsake at et normalt forekommende vertsgen (PrP c ) produserer flere kopier av det patogene proteinet.

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører

Detaljer

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i

Detaljer

Demenssykdommer. Jan Mæhlen. Avdeling for patologi. Oslo universitetssykehus-ullevål.

Demenssykdommer. Jan Mæhlen. Avdeling for patologi. Oslo universitetssykehus-ullevål. Demenssykdommer. Jan Mæhlen Avdeling for patologi. Oslo universitetssykehus-ullevål. Noen degenerative hjernesykdommer med demensutvikling Alzheimers sykdom Frontallappsdemens (Picks sykdom) Parkinsons

Detaljer

CWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg.

CWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg. CWD-info, og opplæring i uttak av den forlengede ryggmarg. Mære landbruksskole, Anne-Grethe T. Berg Av Knut Arne Eriksson og Grim Rømo Mattilsynet Avd. Innherred og Fosen Program Velkommen og presentasjon

Detaljer

TSE status hos forskjellige arter

TSE status hos forskjellige arter TSE: Oppdatering internasjonalt og nasjonalt. Diagnostiske utfordringer ved Nor98 og andre atypiske tilfeller. SYLVIE L. BENESTAD, TORFINN MOLDAL, PETTER HOPP OG BJØRN BRATBERG Veterinærinstituttet. TSE

Detaljer

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva

Detaljer

Er Nor98 skrapesjuke smittsom? En norsk besetningsundersøkelse

Er Nor98 skrapesjuke smittsom? En norsk besetningsundersøkelse NSG - Norsk Sau og Geit Er Nor98 skrapesjuke smittsom? En norsk besetningsundersøkelse Forfatter Sylvie L. Benestad, Veterinærinstituttet Sammendrag Skrapesjuke er den meste kjente av de såkalte overførbare

Detaljer

Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren

Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom hos hjortedyr Prionsykdommer

Detaljer

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet

Detaljer

Hva det 'store nevrodegenerasjons- gjennombruddet' betyr for Huntington sykdom Prionsykdom aggregater

Hva det 'store nevrodegenerasjons- gjennombruddet' betyr for Huntington sykdom Prionsykdom aggregater Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Hva det 'store nevrodegenerasjonsgjennombruddet' betyr for Huntington sykdom Er nylige

Detaljer

Skrantesjuke i Nordfjella

Skrantesjuke i Nordfjella Skrantesjuke i Nordfjella Hvordan vurderer Mattilsynet situasjonen nå? Nordfjellarådet/Hardangerviddarådet, Ullensvang 8. november 2017 Hallgeir Herikstad, CWD koordinator Mattilsynet Paradigmeskifte i

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter

Detaljer

Virus. Viroider. Prioner. PBM233-Mikrobiologi

Virus. Viroider. Prioner. PBM233-Mikrobiologi Virus Viroider Prioner PBM233-Mikrobiologi 27.1.2005 VIRUS genetisk element som inneholder RNA eller DNA, som replikerer i celler, men har også en ekstracellulær tilstand VIROIDER små, sirkulære ssrna

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011 Nr. 35/425 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011 2016/EØS/35/12 av 25. februar 2011 om endring av vedlegg VII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler

Detaljer

Fettstoffer og hjernen

Fettstoffer og hjernen Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til

Detaljer

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi

Detaljer

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Epilepsi, forekomst og diagnostisering Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak. Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren

Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak. Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom En gruppe uhelbredelige

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne, Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med og import av sauer

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene

Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy Klassifikasjonen ILAE commision for classification and terminology

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

17.10.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005. av 12. januar 2005

17.10.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005. av 12. januar 2005 Nr. 62/3 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005 2008/EØS/62/02 av 12. januar 2005 om endring av vedlegg III og X til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til epidemiologisk overvåking

Detaljer

Eksperimentell skrapesyke hos sau muligheter og begrensninger

Eksperimentell skrapesyke hos sau muligheter og begrensninger Eksperimentell skrapesyke hos sau muligheter og begrensninger MARTHA J. ULVUND¹, CECILIE ERSDAL¹, ², ARILD ESPENES² OG CHARLES McL PRESS² Institutt for produksjonsdyrmedisin, NVH-Sandnes¹og Institutt for

Detaljer

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD-Skrantesjuke Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD - Skrantesjuke Orientering om funn i Norge Hva er CWD Konsekvenser

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

NOR/309R T OJ L 34/09, p

NOR/309R T OJ L 34/09, p NOR/309R0103.00T OJ L 34/09, p. 11-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 103/2009 of 3 February 2009 amending Annexes VII and IX to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier

Detaljer

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6. Skrantesjuke - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr Kommunesamling i Buskerud 6.februar 2016 Paradigmeskifte i norsk natur Skrantesjuke (CWD) påvist for

Detaljer

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington

Detaljer

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60 NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60 COMMISSION REGULATION (EU) No 189/2011 of 25 February 2011 amending Annexes VII and IX to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves. PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI) Beskrivelse av øyesykdommen PRA Progressiv retinal Atrofi er en arvelig sykdom som finnes hos mange raser. Den arter seg i ulike former og framtrer til ulikt tidspunkt i

Detaljer

CWD-status og betydning for landbruket framover

CWD-status og betydning for landbruket framover CWD-status og betydning for landbruket framover KOLA Viken 07.02.2019 André Høva,spesialinspektør/veterinær Mattilsynet Hva er Skrantesjuke (CWD)? Smittestoff: PRION (Deformert protein) Lang tid fra smitte

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer

22.2.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/32/EF. av 23. april 2003

22.2.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/32/EF. av 23. april 2003 22.2.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 9/17 KOMMISJONSDIREKTIV 2003/32/EF 2007/EØS/9/05 av 23. april 2003 om detaljerte spesifikasjoner med hensyn til de krav som er fastsatt i rådsdirektiv

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Alzheimer og demens - valg eller skjebne? Middagsseminar 6. februar 2018, Mysen Alexander Rose Jensen, lege

Alzheimer og demens - valg eller skjebne? Middagsseminar 6. februar 2018, Mysen Alexander Rose Jensen, lege Alzheimer og demens - valg eller skjebne? Middagsseminar 6. februar 2018, Mysen Alexander Rose Jensen, lege Fredheim Livsstlssenter Kongsberg Introduksjon Hva er Alzheimer hva er demens? Alzheimer i Norge

Detaljer

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003 Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 2009/EØS/10/06 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1993/2004. av 19. november 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1993/2004. av 19. november 2004 Nr. 27/23 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1993/2004 2008/EØS/27/03 av 19. november 2004 om endring av europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til Portugal(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 162/2009. av 26. februar 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 162/2009. av 26. februar 2009 27.8.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/73 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 162/2009 2015/EØS/49/10 av 26. februar 2009 om endring av vedlegg III og X til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Gardermoen, 24. august 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra

Detaljer

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet

Detaljer

Porfyrisykdommer. Pasientkurs 7. november Porfyria Cutanea Tarda. Cytokrom i lever. Porfyria cutanea tarda. Hemoglobiner har 4 «heme» grupper

Porfyrisykdommer. Pasientkurs 7. november Porfyria Cutanea Tarda. Cytokrom i lever. Porfyria cutanea tarda. Hemoglobiner har 4 «heme» grupper 16.11.2016 Porfyrisykdommer Pasientkurs 7. november 2016 Øyvind Skadberg, diagnostikk og symptomer Overlege NAPOS En samling av ulike sykdommer Felles for alle er opphopning av forstadier (metabolitter)

Detaljer

Innledning om PCT. Porfyrisykdommer. Porfyria Cutanea Tarda. Cytokrom i lever. Porfyria cutanea tarda. Hemoglobiner har 4 «heme» grupper

Innledning om PCT. Porfyrisykdommer. Porfyria Cutanea Tarda. Cytokrom i lever. Porfyria cutanea tarda. Hemoglobiner har 4 «heme» grupper Innledning om (diagnostikk og symptomer) Øyvind Skadberg Pasientkurs 5. november 2018 Overlege NAPOS 15.11.2018 Porfyrisykdommer En samling av ulike sykdommer Felles for alle er opphopning av forstadier

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD - chronic wasting disease på hjortevilt Kompetansesamling for landbruksforvaltningen i Vestfold 30. aug. 2016 Rein i Nordfjella Tilfelle nr. 1 i Norge Første

Detaljer

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

FAGLIG-PEDAGOGISK DAG VED UNIVERSITETET I BERGEN

FAGLIG-PEDAGOGISK DAG VED UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN FAGLIG-PEDAGOGISK DAG VED UNIVERSITETET I BERGEN Skrantesjuka og prion. Vil nedskyting av rein fjerna skrantesjuka? ved Dag E. Helland Professor Molekylærbiologisk gruppe Institutt

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Arvelige erytrocyttdefekter Enzymer Glukose-6-fosfat dehydrogenase, pyruvat

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus 1918 Hva? Hvordan? Hvorfor? Disposisjon Om pandemier Om viruset Om hva vi er bekymret for Om hva vi blir syke av

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6) Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering

Detaljer

NOR/309R T OJ L 55/09, p.11-16

NOR/309R T OJ L 55/09, p.11-16 NOR/309R0162.00T OJ L 55/09, p.11-16 COMMISSION REGULATION (EC) No 162/2009 of 26 February 2009 amending Annexes III and X to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council laying

Detaljer

Nr. 49/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 746/2008. av 17. juni 2008

Nr. 49/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 746/2008. av 17. juni 2008 Nr. 49/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 746/2008 2015/EØS/49/04 av 17. juni 2008 om endring av vedlegg VII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.

Detaljer

Skrantesjuke (CWD) hos hjort

Skrantesjuke (CWD) hos hjort Skrantesjuke (CWD) hos hjort Førde 2. mars 2018 Jørn Våge, Hildegunn Viljugrein, Knut Madslien, Turid Vikøren, Petter Hopp, Carlos G. Das Neves, Kjell Handeland, Saraya Tavornpanich and Sylvie L. Benestad

Detaljer

Vit når de skal foldes

Vit når de skal foldes Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Ny studie kaster lys over lokal degenerering i HS Hvorfor dør spesielle hjerneceller

Detaljer