Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Transkript

1 Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Gardermoen, 24. august 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet i Oslo og Trondheim

2 Hva er en prionsykdom? forårsakes av en «syk» (feil-foldet/3d) form av prionproteinet et protein som finnes normalt i kroppscellene, spesielt i hjernen når et dyr blir smitta av den «syke» formen av prionproteinet påvirkes dyrets normale («friske») prionprotein til å endre form til «syk» form kroppens enzymer greier ikke å bryte ned den «syke» formen av prionproteinet, som hoper seg opp i, og ødelegger hjernen

3 Eksempler på prionsykdomer Skrapesjuke (scrapie) hos sau (og geit) Creutzfeldt-Jacobs sjukdom hos menneske Kugalskap (BSE) hos storfe Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortedyr i Nord-Amerika Foto: Wisconsin Department of Natural Resources

4 CWD i Nord Amerika Mulhjort (Odocoileus hemionus) første tilfellet hos oppdrettsdyr i 1967 Hvithalehjort (Odocoileus virginianus) Nordamerikansk kronhjort (elk) (Cervus canadensis) første tilfellet hos viltlevende hjortevilt i 1981 Nordamerikansk elg (Alces alces shirasi)

5 CWD i Nord Amerika Andel smitta dyr i områder hvor CWD er vanlig: 0,5 5%

6 Generelt om CWD Smitte -> sykdomstegn (inkubasjonsperioden): svært lang (to år) Smittestoffet kan påvises i lymfoid vev (lymfeknuter) i en tidlig infeksjonsfase Sykdommen ses fortrinnsvis hos unge, voksne dyr (2-5 år) Smittestoffet skilles hovedsakelig ut gjennom avføring, urin og spytt Smittestoffet overlever lenge (flere år) i miljøet (beite, jord)

7 Symptomer på CWD vekttap sikling hyppig drikking og urinering ukoordinerte/repeterende bevegelser senket hode / bredbent positur hodeskjelvinger skjæring av tenner tørr/»bustete» pels => «unormal» oppførsel alltid dødelig! kan dø av akutt, stressindusert hjertesvikt i en tidlig sykdomsfase ikke påvist smitte av CWD fra syke hjortedyr til mennesker eller husdyr!

8 De første tilfellene av CWD på hjortedyr i Europa påvist i Norge Villrein fra Nordfjella, april 2016 To elger fra Selbu, mai km

9 Tilfellet på villrein i Nordfjella: obduksjonsfunn Voksen simle som ble oppdaget syk ifm GPS-merking med helikopter i regi av NINA mars 2016 Innsendt til Veterinærinstituttet for å avdekke: om dyret var påskutt med bedøvelsespil om dyret hadde sykdom som kunne forklara dødsfallet om dyret hadde lesjoner som kunne være relatert til akutt stress, overoppheting, o.l («capture myopathy»)

10 Tilfellet på villrein i Nordfjella: CWD-testing Reinens hjernevev og lymfeknute testet positivt (april) for CWD ved tre ulike undersøkelser EU sitt referanselaboratorium for prionsykdommer og Verdens dyrehelseorganisasjon sitt referanselaboratorium for CWD har bekreftet funnet

11 Tilfellene på elg i Selbu To drektige elgkyr - obdusert ved VI, Trondheim i mai 2016: Foto: Jarle Fuglem Dyr 1: 13 år, avmagret, unormal oppførsel, sto stille i myr, urinerte mye, avlivet Dyr 2: 14 år, normalt hold, traumatiske skader, funnet død i elv Foto: Frode Alsethaug CWD påvist ved undersøkelse av hjernen fra begge dyr Lymfeknute negativ for dyr 1, ukjent for dyr 2 Foto: Veterinærinstituttet i Trondheim

12 CWD-positive i Nordfjella vs Selbu Reinen (Nordfjella) og elgene (Selbu) hadde ulike typer av CWD!! CWD-typen fra elgene er aldri rapportert tidligere CWD-typen fra villreinen i Nordfjella er lik den nordamerikanske

13 700 CWD-undersøkelser ved VI:

14 CWD-undersøkelser av alle elg, hjort, rådyr, rein ved Veterinærinstituttet: Tamrein Villrein Hjort Elg Rådyr n=1943

15 CWD-undersøkelser av viltlevende elg, hjort, rådyr ved Veterinærinstituttet: Elg n=130 n=729 n=183 Hjort Rådyr Kilde: Veterinærinstituttet n=1042

16 Passiv overvåking for CWD: Undersøkelse av syke / selvdøde dyr, VIs anbefaling løpende overvåking av syke avliva og selvdøde dyr (risikogruppe): størst mulighet for å fange opp sykdommen! hele landet og alle arter av hjortedyr: viktige aktører i overvåkingen og for innsending av prøver til Veterinærinstituttet: Mattilsynet, lokal viltforvaltning, SNO og forskningsinstitusjoner som NINA prøvemateriale til Veterinærinstituttet: hele hoder eller hjerneprøve tatt med skje fra nakkeåpningen prøvetaking Mattilsynet

17 Aktiv overvåking, høsten 2016, VIs anbefaling jaktuttak av elg, hjort, rådyr og villrein fokus rundt de to positive områdene, men også andre områder dyr 1 år (åringer og voksne dyr) resultatet av CWD-undersøkelsen vil bli gjort tilgjengelig for jegeren via egen CWD-side i Hjorteviltregisteret tamrein og oppdrettshjort normalslakt > 2 år døde / avlivede > 1 år

18 Videre arbeid Risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) Forbud mot: transport av levende hjortevilt i Norge? saltslikkesteiner? import/bruk av urin til hjortevilt?.og fortsette analysene fra hjortevilt. I 2016 er 136 prøver analysert for CWD (pr ) : 51 rein 44 elg 14 hjort 27 rådyr 3 positive

19

20 Virussykdommer i norsk hjortevilt Ondartet katarrfeber (Gammaherpesvirinae) høy dødelighet; tamme og ville drøvtyggere sår/puss på øyne, går i ring/ blind smitte fra sau (geit) ovint herpesvirus-2 (OHV-2) carprine (CHV-2) unknown N 4 2 elg, n=35 rådyr, n= 2 hjort, n= 3 (Vikøren et al, 2006)

21 Parasittologiske sykdommer i norsk hjortevilt Hjernemark (Elaphostrongylus spp.) Indirekte (snegler) temperatur-avhengig livssyklus lammelse (bakben) & CNS symptomer økt forekomst med klimaforandringer? høyfjellsområder (Handeland et al, 1994) Bilde: Gudbrand Stuve

22 Andre sykdommer i norsk hjortevilt Parykkhorn kontinuerlig vekst av gevir hormonforstyrrelse (testikkelskade) Katarakt grå stær blakking av linsen i øyet eldre>yngre individer : 15 (7%) av elg, n= Cataract moose Bilder: Vetinst

23 Andre sykdommer i norsk hjortevilt Parykkhorn kontinuerlig vekst av gevir hormonforstyrrelse (testikkelskade) Katarakt grå stær blakking av linsen i øyet eldre>yngre individer : 15 (7%) av elg, n= Cataract moose Bilder: Vetinst

24 Andre sykdommer i norsk hjortevilt Silbenstumor overgang nesehule/kraniet invasiv vekst inn i hjernen => sentralnervøse symptomer Bilder: Veterinærinstituttet