forhandlinger Strid i i Forsvaret Side Mister medbestemmelse Mål og måling er kommet for å bli Side

Transkript

1 Utgave For medlemmer i Norsk Tjenestemannslag Mister medbestemmelse Side 5 Mål og måling er kommet for å bli Side Strid i forhandlinger i Forsvaret Side

2 nyhetsbildet Flere må jobbe mer Vi må ikke tro at oljen vil redde oss uansett hva som skjer, advarte statsminister Jens Stoltenberg da han 8. februar la fram regjeringens perspektivmelding for de kommende 50 årene på Universitet i Oslo. Statsministeren rettet en advarende pekefinger til dem som måtte tro at norsk velstand vil vokse inn i himmelen. Det at det har gått bra så langt er ingen garanti for at det går bra i fortsettelsen, sier Stoltenberg. Han sier det går bra i Norge fordi vi er best på å skape og å dele. Ingen andre land har hatt så høy inntekt og så høy utjevning i verdenshistorien. Ingen andre har vært her før, sa Stoltenberg. Perspektivmeldingen 2013 peker på noen utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi fram mot 2060, med vekt på bærekraften i velferdsordningene. Hovedbudskapet er at den norske befolkningen blir eldre, og at flere må jobbe mer for å beholde dagens velferdsnivå. Om 30 år er det nesten dobbelt så mange nordmenn over 67 år som det er i dag, sa finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap). Hans medarbeidere har regnet ut at skatten må økes med 140 milliarder kroner innen (NTB) 2 NTL-MAGASINET

3 FOTO: Berit Roald/NTBScanpix I stedet for at alle skal ha reallønnsvekst, kan vi heller bruke pengene på sosiale reformer. Torill Nustad NTL UiT Til kamp mot skjebnen Sosionom Tanja Helen Bjerkli (bildet) utgjør halvparten av NAVs filial i Trondheim fengsel avdeling Tunga, et høysikkerhetsfengsel for 150 fanger. Side FOTO: NINA HANSSEN FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN IFE - glemt av politikerne? På slutten av 40-tallet kom atomalderen til Norge. Det var kraftsosialistene i Arbeiderpartiet som sto bak satsingen på IFE. Side lages av Stiftelsen LO Media Adresseendring: Tlf: epost: kontingentavd@ntl.no Besøksdresse: Storgata 33, Oslo Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: Epost: ntl-magasinet@lomedia.no Internett: NTL-magasinet redigeres etter redaktørplakaten og pressens «Vær varsom plakat», og trykkes på svanemerket trykkeri. Formåls paragrafen vår finner du på Ansvarlig redaktør: Kristian Brustad, tlf: epost: kristian.brustad@lomedia.no Fagredaktør: Anne-Grete Lossius, tlf: , epost: anne.grete.lossius@lomedia.no Redaksjon: May Berg, Øystein Bråthen, Yngvil Mortensen, Nina Hanssen, Morten Hansen, Anders Hauge-Eltvik og Simen Aker Grimsrud. Desk/layout: Ole Palmstrøm, tlf: epost: ole.palmstrom@lomedia.no Webmaster: Heidi Kvalø Engelund Forsidefoto: Sissel M. Rasmussen Annonser: Norsk Militærteknisk Forlag v/knut Berg. Tlf: , faks: epost: knut.berg@mil-tek.no Trykk: Aktietrykkeriet A/S Innhold Målet er rødgrønt 6 Nei til økt kjøpekraft 8 Hovedavtalen 12 Brutt med Forsvaret 18 Vil løse EØS-floken 22 Lederlønninger til værs 23 Iskalde arbeidsplasser 24 Intervjuet: Jon Michelet 30 «Kjøpesenter» med tjenester 34 Kronikk: Oljeboring 40 Prøv vår leserquiz s NTL-MAGASINET 3

4 forbundslederen John Leirvaag Forvirring om offentlig tjenestepensjon Året 2013 startet friskt med nok en pensjonsdebatt, hvor opptakten bestod i at den nye NHO-sjefen Kristin Skogen Lund (med bakgrunn fra Telenor) i Dagsrevyen fyrte av følgende salve: - Det er en stor unnlatelsessynd at hele pensjonsreformen ikke er innført i offentlig sektor. Uten å bli tatt for å være paranoid vil jeg anta Skogen Lund har flere motiver for å gå til angrep på oss som arbeider for å gi våre medlemmer best mulige pensjonsordninger. I beste fall er det en misforståelse. Også offentlig ansatte gir sitt bidrag til å redusere pensjonskostnadene i samfunnet. Offentlig tjenestepensjon gir fortsatt en garanti på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget hvis du har full opptjening. Men garantien er før levealdersjustering. Når pensjonene levealdersjusteres, betyr det i praksis at pensjonen kan bli lavere enn 66 prosent. Og jo yngre du er, jo sterkere negativ effekt gir levealdersjusteringen. Fra 2011 skal den opptjente pensjonen din fordeles på det antall år du forventes å leve. De som er født i 1958 eller tidligere har som et resultat av oppgjøret i 2009 fått en egen individuell garanti i offentlig tjenestepensjon hvis de har full opptjening. Det kan gi inntrykk av at de er skjermet fra reformen. I virkeligheten var det gamle regelverket slik at noen grupper fikk langt mer enn 66 prosent før reformen. I tillegg får alle, uansett årskull, pensjonen regulert etter nye regler. Det betyr i praksis mindre pensjon utbetalt enn med den gamle reguleringen. Jeg vil at NTL skal være sentral deltaker i utformingen av fremtidens tjenestepensjon. Om vi ikke gjør endringer, vil et garantert pensjonsnivå for dem som er født etter 1958 gradvis spises opp av levealdersjusteringene. Det kan vi ikke akseptere. Vi må finne gode løsninger for hvordan tjenestepensjonene i Statens Pensjonskasse skal utformes for å sikre at våre medlemmer beholder forutsigbarhet for et fremtidig alderspensjonsnivå på minst 66 prosent. På landsstyremøtet i februar startet vi derfor diskusjonen om hvordan vi skal sikre dette. Hva som er den beste løsningen for å få til dette, har vi ikke konkludert med. Det vi er helt sikre på, er at det ikke er NHO som sitter på løsningen for oss. Offentlig tjenestepensjon gir fortsatt en garanti på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget hvis du har full opptjening. Norsk Tjenestemannslag Sentralbord: Telefaks: E-post: post@ntl.no (Mailen blir videresendt til rette vedkommende) Internett: Administrasjonen Leder: John Leirvaag, Tlf: nestleder: Anita K. Solhaug, Tlf: nestleder: Fredrik Oftebro, Tlf: Hovedkasserer: Anita Busch, Tlf: Kontorsjef: Trine E. Stabelfelt, Tlf: Forværelse: Frank Otterstad, Tlf: Forhandlings- og utredningsavdeling Lena Lyche, forværelse, Tlf: Gruppe Tilsettings- og personalsaker Dag Ratama, sekr., Tlf: Siv Anita Hagen, sekr., Tlf: Lisa Granlund, sekr., Tlf: Gruppe overenskomst Tor Erik Granum, sekr., Tlf: Hilde Larsen, sekr., Tlf: Tove Helvik, sekr., Tlf: Gruppe Stat Guro Vadstein, sekr., Tlf: Thomas Sandvik, sekr., Tlf: Vibecke Solhaug, sekr., Tlf: Anne Henriksen, sekr., Tlf: Samfunns- og informasjonsavdelingen Berit Asker, sekr., Tlf: Julie Lødrup, sekr., Tlf: Ragnar Bøe Elgsaas, sekr., Tlf: Tove Lise Granli, infoansvarlig, Tlf: Hallvard Berge, inforådgiver, Tlf: Lisbet Bjone, inforådgiver, Tlf: Organisasjonsavdelingen Leif E. Helland, sekr., Tlf: Joachim Frivold, sekr., Tlf: Finn Olav Haga, sekr., Tlf: Ingerid Marie Utvik, sekr., Tlf: Kristin Fosse, forværelse, Tlf: Kurs og opplæring Britt Barlie, Tlf: Administrasjonsavdelingen Arkiv/ekspedisjon Jens Rosenquist, avd. leder, Tlf: Jo-Inge Henriksen, Tlf: Regnskapsavdelingen Sigrunn Pettersen, regnsk.fører, Tlf: Tove Hermansen, Tlf: Kontingentavdelingen Mona Skjold, avd. leder, Tlf: Aino Korbi, Tlf: Anne Mette Kjos, Tlf: Morten Evenrud, Tlf: Hege Gustavsen, Tlf: Carina E. Hagberg, Tlf: Stefan Stefansson, Tlf: NTL-MAGASINET

5 Truer med kutt og økt skatt Hvis du ikke jobber mer, vil barnebarna dine bli straffet med velferdskutt eller økt skatt. Det er «trusselen» finansminister Sigbjørn Johnsen kom med i forbindelse med framleggingen av perspektivmeldingen - som handler om hvordan vi skal sikre bærekraft i framtidens velferdsordninger. Fram mot 2060 beregner Finansdepartementet hvordan aldringen av befolkningen vil slå inn i de offentlige budsjettene. Utgiftene til helse- og omsorgstjenester vil øke langt mer enn det som kan dekkes fra oljefondet. Budsjettunderskudd kan kun håndteres gjennom upopulære valg: Kutte i velferdstilbudet eller skatteøkninger, sier Johnsen til Dagens Næringsliv. Vil samle jernbanen Samferdselsminister Marit Arnstad ønsker ingen konkurranseutsetting i jernbanesektoren. Hun ser heller for seg en sammenslåing av NSB og Jernbaneverket, slik det var før oppsplittingen i Jeg har ofte tenkt på hvor irriterende det er når NSB legger skylda for togproblemer på Jernbaneverket - og omvendt, sier Arnstad til Klassekampen. Foto: Sissel M. Rasmussen Få opplever medbestemmelse Stadig færre arbeidstakere i offentlig sektor opplever reell medbestemmelse. ~ ~ MORTEN HANSEN (tekst og foto) morten.hansen@lomedia.no Visjonen om to likeverdige parter arbeidstakere og ledelse blir mer og mer fjern i statlige virksomheter, sier Roar Eilertsen. Han og Paul Bjerke i DeFacto har skrevet rapporten «Ledelsesstyrt medbestemmelse». Her går det fram at NTL-tillitsvalgte opplever liten reell innflytelse på beslutninger om helt sentrale forhold som budsjett, krav til kvalitet, arbeidsmetoder og krav til effektivitet. Eilertsen fastslår at det blir mer og mer av medbestemmelse styrt av ledelsen. Den moderne amerikanske HR (Human Recources)-ledelsen har ikke plass for fagforeninger og kollektiv representasjon. I denne modellen er det ledelsen som bestemmer. Og det brukes pisk og gulrot, for å få den enkelte medarbeideren til å medvirke for å nå målene som ledelsen ensidig har satt, sier Eilertsen. I undersøkelsen sier de tillitsvalgte i NTL at ledelsen hører på innspillene. Den konkrete innflytelsen og gjennomslagskraften står det dårligere til med. HR-ledelse. Mens man før hadde personalavdeling, er det nå HR-avdelingen som råder. De ansatte har gått fra å være en del av personalet til å bli sett på som ressurser. Sentralt i HRledelse er fraværet av innflytelse fra fagforeninger og tillitsvalgte. Utviklingen er i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Det er mer fokus på den enkelte ikke fellesskapet. I denne sammenhengen blir det eier og ledelse som har makt og som bruker makten til å styre, sier Eilertsen. Sentrale trekk ved HR-ledelse er blant annet hyppig rapportering av måloppnåelse og svært mange mål, krav til lojalitet til ledelsen og PARADOKS: Utviklingen med mindre medbestemmelse i offentlig sektor, har skjedd samtidig som den norske modellen har blitt hyllet. Man kan ikke forsvare den norske modellen, og samtidig undergrave den. Men det er det som skjer. Det viktigste i den norske modellen er nettopp at arbeidstakerne har rett til medbestemmelse, sier Roar Eilertsen til NTLs landsstyre ansatte får karakterer. Eilertsen mener den nye ledelsestenkingen forsøker å flytte saksområder for å holde dem unna de ansatte. Saksområder som før var underlagt medbestemmelse, blir nå gjort til politikk. Dersom ledelsen i en virksomhet kan henvise til at en sak er et pålegg fra et departement, og departementet i sin tur definerer saken som politisk, er forhandlingsretten i praksis suspendert. Blårussbakgrunn. At dette har blitt mer framtredende i offentlig sektor, under en arbeiderpartiledet regjering, overrasker ikke Eilertsen. Han konstaterer at mange framtredende Appolitikere har samme utdanningsbakgrunn som de som utvikler de moderne ledelsesteoriene. Dette er en måte å tenke ledelse som også står veldig sterkt i ledelsen av AP. Når lederne som kommer til offentlig sektor med erfaring fra det private ikke blir utfordret politisk, kan de gjennomføre endringene problemfritt. Når det i tillegg er blitt veldig få tillitsvalgte med politisk bakgrunn, blir motstanden liten, konstaterer Eilertsen. DeFacto ~ ~ Uavhengig stiftelse som driver med kunnskapsarbeid for alle deler av norsk fagbevegelse. ~ ~ Utførerblant annet utrednings- og forskningsoppdrag, bistår organisasjoner og tillitsvalgte med dokumentasjon, og utfører analyser og utviklingsarbeid NTL-MAGASINET 5

6 Ni på rad for de blåblå Fagforbundet til tvistesak mot Tromsø kommune Høyre og Frp har regjeringsflertall for niende måned på rad, viser gjennomsnittet av ti meningsmålinger i januar. Høyre startet valgåret sterkest av alle. Landets største parti gikk fram med 1,6 prosentpoeng til 33,6 prosent fra desember til januar. Oppslutningen er bare 0,3 prosentpoeng svakere enn Høyres gjennomsnitt i oktober i fjor. (NTB) Fagforbundet mener Tromsø bryter hovedavtalen når ansatte holdes utenfor drøftingene. Fagforbundet ber nå om tvistemøte med KS om situasjonen i Tromsø. Fagforbundet krever at ansatte i Tromsø skal få delta i drøftinger før omorganisering og konkurranseutsetting av tjenester, i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Fagforbundet Tromsø deltok 26. november i et forhandlingsmøte med politisk og administrativ ledelse i Tromsø kommune. Protokollen viser at partene står milevidt fra hverandre i forståelse av hovedavtalen. Etter valget innførte Tromsø en parlamentarisk modell som gir utstrakt makt til byens seks byråder, som er fra Høyre (3), Frp (2) og Venstre (1). Rødgrønn målset Meningsmålingene viser blåblått flertall. De rødgrønne sliter med fralandsvind. Tone Rønoldtangen mener hard arbeid vil snu skuta. ~ ~ MORTEN HANSEN (tekst) SIMEN AKER GRIMSRUD (foto) morten.hansen@lomedia Rønoldtangen mener arbeidslivsdebatten kan være nøkkelen til et godt valgresultat. Undersøkelser viser nemlig at Arbeiderpartiet og SV har høy troverdighet på disse spørsmålene mye høyere enn Høyre. Vi må løfte arbeidslivsdebatten. Gjøre den mer viktig i valgkampen. Derfor må vi mobilisere våre medlemmer og fortelle dem hva som egentlig står på spill, sier Rønoldtangen. Retningsvalg. Høyre har ved flere anledninger sagt at de ikke vil røre sykelønnsordningen. Arbeidsmiljøloven, har de sagt, skal bare få små endringer. Rønoldtangen advarte dem som stoler på dette da hun gjestet NTLs landsstyremøte på Sørmarka i februar. Det er ikke sånn at Høyre er vag i sitt program. Høyre sier mye om hva de vil gjøre. Det er ikke bra for arbeidstakerne. Spesielt ikke for oss i offentlig sektor. Hun slår fast at årets stortingsvalg er et retningsvalg. Et valg om hvilket arbeidsliv vi vil ha. Vi har ikke råd til en blåblå regjering. Forbundene bestemmer. LO Stats leder slår fast at hovedsammenslutningen skal engasjere seg i valgkampen på samme måte som i Men Rønoldtangen understreker at det er forbundene som må bestemme hvordan. UNDER EN BLÅ HIMMEL: Hvis valgresultatet blir som meningsmålingene, blir det en Høyre-dominert regjering fra høsten av. Tone Rønoldtangen mener arbeidslivsspørsmål skal få velgerne tilbake til de rødgrønne. NTLs landsstyre Det er forbundenes medlemmer som er bakkemannskapet. Vi kan støtte forbundene, men må passe på at vi ikke tråkker dem på beina, sier Rønoldtangen. LO Stat har to mål for årets valg: Få flest mulig medlemmer til å bruke stemmeretten, og fortsatt rødgrønt styre. Rønoldtangen har tro på at begge målene skal nås. Men da må alle ha troen. Og det må være klart; vi har en formidabel opplysningsjobb å gjøre. Hva skal stemmes. At NTL ønsker å beholde regjeringen er uomtvistelig. Debatten i lands- 6 NTL-MAGASINET

7 - Høyre er som et folkeparti 25 prosent av LOs medlemmer sier de vil stemme Høyre. Ved forrige valg var det 8 prosent. Leder av politisk avdeling i Arbeiderpartiet, Kristine Nordenson Kallset (bildet), konstaterer at Høyres framgang i befolkningen også vises i LO. 10 prosent av de som stemte Ap i 2009, sier at de nå vil stemme Høyre. Hun advarer mot de som tror at Høyre har nådd toppen, og mener partiet nå når ut til flere lag av befolkningen som et folkeparti. Likevel mener hun det ikke er snakk om en ny høyrebølge i Norge. Saker som privatisering og skatter viser at det ikke er noen høyrebølge. Det er færre som vil ha privatisering og skattekutt nå enn i FOTO: Foto: SIMEN Sissel AKER M. Rasmussen GRIMSRUD ting Vi har ikke råd til en blåblå regjering. LO Stats leder, Tone Rønoldtangen styret gikk på hvor spesifikke oppfordringene skal være. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær i NTL, mener man med fordel kan være tydeligere enn LO Stat på hvem man bør stemme på. Han fastslår at man må synliggjøre konsekvensene av valgene man tar er. Vårt budskap er at man skal stemme på partier som deler NTLs syn på velferdsstaten og arbeidslivspolitikken. Å bare oppfordre til å stemme er ikke nok. Se på Venstre. Er man opptatt av miljø, kan jo det være et alternativ. Men da må man samtidig være klar på hvilket syn de har på LO, sier Elgsaas. Det er Stein Thorvaldsen som leder NTL Skatt uenig i. Han mener medlemmene kun bør oppfordres til å stemme. Ikke alle er enige i politikken, eller enkeltvedtak fra partiene. For eksempel forslaget om konsekvensutredning i nord fra Arbeiderpartiet. Som tillitsvalgt er det viktig å oppfordre medlemmene til å stemme ikke fortelle hva de skal stemme. Hvor er strategien? 2. nestleder i NTL, Anita K. Solhaug, savner en regjering som begeistrer. Hun mener partiene gjør det vanskelig for blant annet NTL å drive valgkamp. Politikk handler om å begeistre. Denne regjeringen er som rekved. Den holder ikke sammen. Hun etterlyser en strategi som de som vil arbeide for en fortsatt rødgrønn regjering kan forholde seg til. Den dummeste strategien, når du sitter i en båt og det er fralandsvind, er å sitte i ro. VIKTIG MED VERVING: Tor Arne Solbakken mener organisasjonsdebatten under kongressen blir viktig. Uorganiserte utgjør nær halvparten av alle sysselsatte. Vil prate bolig på kongressen Aldri før har det kommet inn så mange forslag om boligpolitikk til LOkongressen. En sak NTL brenner for. ~ ~ SIMEN AKER GRIMSRUD (tekst og foto) simen.aker.grimsrud@lomedia.no NTL har i lengre tid jobbet for å få boligpolitikk på dagsorden, og bygging av flere studentboliger har vært et sentralt punkt. Av de 1796 innkomne forslagene som har kommet på bordet til LO-sekretariatet, dreier mange seg om boligpolitikk. Det har aldri kommet inn så mange forslag noen gang. Det er et mye hetere tema enn tidligere, sier Tor Arne Solbakken, nestleder i LO. Brennhett tema. Han er ikke overrasket. Det har blitt nærmest umulig for unge, nyetablerte å komme seg inn på boligmarkedet. I avisene skrives det side opp og side ned om den skyhøye prisveksten på leiligheter i de store byene. Flere eksperter frykter et krakk. Vi har sett at våre tillitsvalgte ute er opptatt av boligpolitikk. Studentboliger er et gjennomgående tema, sier Solbakken. I år blir boligpolitikk én av seks uttalelser fra LO-kongressen. Hva konkret det skal handle om, skal sekretariatet bestemme i april. At boligpolitikk blir et sentralt tema på årets LO-kongress, setter flere i NTLs landsstyre pris på. Vi er flere LO-forbund som nå har fått boligpolitikk på dagsorden, det skal vi være stolte av. Det er et viktig tema som har ligget dødt lenge, mener nestleder i NTL Forskningsinstitutter, Steinar Johansen. Uenighet om olje. Da Solbakken gjestet NTLs landsstyremøte, ga han forsamlingen en orientering om årets LO-kongress. Han snakket om samferdsel, sosial dumping, tariff og pensjon. Saker som kommer til å dominere debatten i Folkets Hus i starten av mai. Når det kommer til om det skal åpnes for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, vil uttalelsen fra kongressen mest sannsynlig slå fast at det kreves konsekvensutredning. Det er ikke alle i NTL fornøyde med. Jeg tror folk etter hvert har skjønt at konsekvensutredning rent praktisk bestyr prøveboring. Vår holdning er at prøveboring må stoppes på grunn av fiskeriressursene, mener Bjørn Halvorsen, leder av NTL Sentralforvaltningen NTL-MAGASINET 7

8 Foto: anders hauge-eltvik Spennende velferdskonferanse Årets velferdskonferanse setter fingeren på konsekvensene ved New Public Management og løsninger for å sikre en sterk offentlig sektor og demokratisk styring. Det er forbundsleder John Leirvaag som åpner ballet. Under temaet «Fra engasjert fagperson til lydig byråkrat» møter vi Reidun Førde, professor ved Senter for Medisinsk etikk ved UiO. Svenn Arne Lie, rådgiver i Fagforbundet, innleder om forvaltning eller forretning. NTLeren Kjersti Barsok (bildet), nestleder i LO i Oslo, skal dra forsamlingen gjennom HR og Lean production. Det blir satt opp flere parallelle sesjoner, der man kan delta på det som hørers mest spennende ut. For mer informasjon. Kontakt «velferdsstaten.no». Trenger ikke øk Torill Nustad mener mye er viktigere enn at folk med én million i lønn får til. ~ ~ SIMEN AKER GRIMSRUD, MORTEN HANSEN simen@lomedia.no morten@lomedia.no I stedet for at alle skal ha reallønnsvekst, kan vi heller bruke pengene på sosiale reformer, sekstimersdag og å sikre heltidsstillinger, sier Torill Nustad fra NTL Universitetet i Tromsø. Hun mener den økte lønna for de best betalte i staten til slutt vil komme til et punkt hvor den vil bidra til å undergrave velferdsstaten slik vi kjenner den. Vi skal ha et system hvor skatten finansierer velferdstjenester som er tilgjengelig for alle. Hvis flere grupper tenker at de har råd til private skoler og helsetjenester, kan det på sikt undergrave systemet, mener Nustad. Prioriter de lavtlønte. Men i debatten rundt årets mellomoppgjør, vant hun ikke helt fram. NTL legger vekt på at det blir viktig at regjeringen viderefører et høyt nivå på sysselsetting, investeringer og vedlikehold i offentlig sektor. Forbundet mener likelønn må bli prioritert også i dette oppgjøret likelønn, og at lønnstilleggene må tette gapet mellom topp- og bunnlønningene. Landsstyret vedtok derfor at de generelle tilleggene gis som flatt kronetillegg, og ikke prosentvis, i sin lønnspolitiske uttalelse. Å tette gapet er en kjempeutfordring, erkjenner NTL-leder John Leirvaag, som tviler på om et mellomoppgjør er nok til å få hevet lønnsutviklingen blant de med lavest lønn i staten. NTL organiserer grupper med svært ulikt lønnsnivå i staten. For å kunne sette makt bak kravene, er forbundet avhengig av å tiltrekke til seg nye medlemmer også blant de høytlønte gruppene. FRYKTER FOR HØY LØNN: Torill Nustad (midten) frykter at for mange med høy lønn vil undergrave de offentlige Da forbundets lønnspolitiske uttalelse var oppe til debatt, ble det flertall for en formulering om at «lønnsoppgjøret skal gi rom for kjøpekraftsforbedring for de med lavere og midlere lønn». En slik formulering kan føre til at noen grupper, for eksempel de ansatte ved forskningsinstituttene, oppfatter at de blir nedprioritert, sier Leirvaag. Heldig situasjon. Leirvaag mener formuleringen som forbundsstyret hadde brukt i sin innstilling inneholdt et løft for de lavest lønte, uten å si det konkret. Men det var ikke nok. Lønnsoppgjøret skal gi økt kjøpekraft for de lavtlønte. Det er ikke NTLs oppgave å løfte de med over en million i årslønn, var budskapet fra forslagsstiller Thomas Sandvik, som fikk 8 NTL-MAGASINET

9 Ap og LO går sammen om heltid Tenk om arbeidsgiverne kunne stå fram og si at hos oss jobber vi heltid og det er sånn vi vil ha det, sier Gerd Kristiansen, nestleder i LO. Arbeiderpartiet og LO går sammen om en felles plattform for at heltid skal bli regelen i helse- og omsorgssektoren. Vi har gjort dette fordi vi tror det vil bedre arbeidsdagen for mange av medlemmene våre. Dessuten vil det gavne både arbeidsgiverne og brukerne, som vil få en bedre kvalitet på tjenestene, sier Kristiansen til Fagbladet.no. Det har vært altfor lett for arbeidsgiverne å la være å gjøre noe med brøkstillingene. Det er et mangfold av forsøk og ordninger som viser at det går an å legge til rette for heltid, mener hun. Foto: Foto: Sissel Tri M. Nguyen Rasmussen Dinh t kjøpekraft Solidarisk pensjon NTL forsvarer den offentlige tjenestepensjonen. velferdstjenestene på sikt. med seg flertallet. Forbundslederen tror imidlertid det ikke vil være problematisk å tiltrekke seg store grupper i offentlig sektor samtidig som man vil løfte de med lavest lønn. Vi er i en heldig situasjon nå hvor vi tar ut reallønnsvekst i oppgjør etter oppgjør. Så det har ikke vært en voldsom utfordring. Dessuten NTLs landsstyre Vi skal ha et system hvor skatten finansierer velferdstjenester som er tilgjengelig for alle. Torill Nustad tror jeg vi kan tiltrekke oss grupper på vår vinkling på likelønn, tror Leirvaag. Han minner om at ansattemassen i statlig sektor har endret seg, og at det ikke lenger er så stor forskjell på utdanningsnivå. Gjør det vanskelig å rekruttere. Leder av NTL Forskningsinstitutter, Pål Kjærstad, synes det er uheldig at det kun blir lagt vekt på å gi økt kjøpekraft til de med lavere og midlere lønn. Men jeg er heller ikke uenig i at forskjellene vil øke dersom vi skulle kjempet for økt kjøpekraft for alle, sier Pål Kjærstad. Utfordringen ligger i å skaffe sårt tiltrengte medlemmer ved landets forskningsinstitutter, mener Kjærstad. Vi sliter med sterk konkurranse fra profesjonsforbund. Vi er nødt til å bli større og sterkere for å få større gjennomslagskraft Jeg tror vi må finne en gyllen middelvei, sier han. Han mener det er færre i dag som melder seg inn i en fagforening av solidariske årsaker. Mange krever å få sin del av kaka. Jeg opplever at det ikke er den samme fellesskapsfølelsen. Les hele tariffuttalelsen på: ~ ~ MORTEN HANSEN (tekst) morten.hansen@lomedia.no De statsansattes arbeidstakerorganisasjoner har blitt kritisert for å ikke ville gjøre noe med den offentlige tjenestepensjonen. På landsstyremøtet var det lite som tydet på at NTL vil være en pådriver for en ny pensjonsordning. Ikke rør pensjonen. Gudrun Høverstad er klar på at bruttordningen som skal sikre de ansatte to tredjedeler av sluttlønnen i pensjon, ikke må røres. Hennes forslag, «NTL vil forsvare bruttopensjonsordningene», ble tatt inn i NTLs lønnspolitiske uttalelse. Det er viktig å forsvare en ordning som er solidarisk, og på en måte er i tråd med velferdsstatens grunnleggende prinsipper. Den offentlige tjenestepensjonen er tuftet på et kollektiv prinsipp, og ikke en tanke om at en kun tenker på seg selv, sier Høverstad. Godt valg. Hun mener det ikke er tilfeldig denne pensjonsordningen blir angrepet nå. Mange ser på den som sand i maskineriet, og prøver å framstille den som et dårlig valg. Jeg mener det er et godt valg. Som blant annet sikrer en god tidligpensjon, sier Høverstad. BRUTTOPENSJON: Gudrun Høverstad aksepterer ikke at ordningen, som sikrer 66 prosent av sluttlønn i pensjon, blir tuklet med NTL-MAGASINET 9

10 Renta må ned Allmenngjøring ga lønnsløft Norsk Industri krever at Norges bank setter ned renta for å styrke norsk konkurranseevne. Vi lever i en verden der alle land konkurrerer om å svekke egen valuta, sa direktør Knut Sunde. Kronekursen er nå den sterkeste siden Willoch var statsminister i Den høye kronekursen gjør at prisene på de norske varene i utlandet blir lavere. I fire av ti renholdsbedrifter har de ansatte fått høyere lønn som følge av at tariffavtalen har blitt allmenngjort, viser en undersøkelse forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført blant 205 renholdsbedrifter. Allmenngjøringsforskriften for renholdsbransjen trådte i kraft 1. september Da Fafo undersøkte forholdene våren 2012 svarte fire av ti bedriftsledere at de ansatte hadde fått høyere lønn som følge av allmenngjøringen. Selv i bedrifter med tariffavtale svarte 34 % av bedriftslederne at de ansatte hadde fått høyere lønn. 62 % av bedriftslederne svarer at konkurranseforholdene er uendret, mens 22 % mener konkurransen er blitt hardere på grunn av høyere lønnsnivå. Må telle det som Statsråd Rigmor Aasrud slår fast at mål og måling i offentlig sektor er kommet for å bli. Hun understreker at man må bli flinkere til å telle det som teller ikke nødvendigvis det som kan telles. ~ ~ MORTEN HANSEN (tekst og foto) morten.hansen@lomedia.no Vi må gå foran for å jakte på de gode forbedringene. Vi som vil bruke skattekronene på fellesgodene, må være opptatt av at pengene brukes på den beste måten. Det dreier seg ikke om å spare penger, men om å bruke de ressursene man rår over på en god måte, slik at vi løser de velferdsutfordringene vi står overfor. Vi må skape en bedre offentlig sektor. Foran snaut 200 deltakere på NTLs konferanse om markedsstyring i staten, fastslo fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud at man ikke kommer utenom mål- og resultatstyring i staten. Ikke markedsstyring. Aasrud fastslår at ikke alle er enige med fagbevegelsen og den rødgrønne regjeringen i deres syn på offentlig sektor. Den rødgrønne regjeringen er for offentlig sektor. Det er det mange som er uenig i. Skal vi ha bred støtte for den offentlige oppgaveløsningen, må vi løse den på en god måte, sier Aasrud. Hun trekker fram omdanningen av Statoil og Telenor til aksjeselskap, og reformene i Forsvaret og helsesektoren, som vellykkete omstillinger som har frigjort ressurser. SAMHANDLING: Sektorspesifikk måling er meningsløs. Etatene må virke sammen. Konkurranse mellom etatene Fornyings- og administrasjonsministeren påpeker at målene som settes i større grad må være sektor- og etatsover Forsvaret er gått fra å være tungrodd, dyrt og dårlig utstyrt, til å være helt i internasjonal toppklasse. Millioner er frigjort 38 milliarder for å være helt nøyaktig. Dette er penger som er ikke brukt til skattelette, men til bedre utstyr og bedre forsvarsevne, sier statsråden. Aasrud påpeker at dette har blitt gjennomført med mål- og resultatstyring. Men understreker at dette ikke må blandes sammen med markedsstyring. Mål og resultatstyring er ikke det samme som markedsstyring. La meg være helt tydelig. Vi skal ikke ha markedsstyring i staten. Staten er ikke en bedrift med en bunnlinje. Staten skal ikke gå med overskudd. Er det et system hvor mange må til for å sende en bestilling for å skifte en enkel lyspære, så er det ikke et fornuftig system. Og er det et system hvor toppledere får 10 NTL-MAGASINET

11 Truer med å vrake EØS Fellesforbundets leder Arve Bakke mener EØSavtalen kan ryke dersom forbundet taper den verftsstriden i Høyesterett. Sier Høyesterett at EU-retten går foran et grundig knesatt prinsipp i norsk arbeidsliv, blir det ikke bare reforhandling av EØS-avtalen da blir det mer. Da er ikke EØS-avtalen god nok for Norge, sier Bakke til Klassekampen. Verftsstriden, som blir behandlet av Høyesterett, dreier seg om tariffavtalens krav til at arbeidsgiverne må betale kost, losji, reise samt et tillegg på 20 prosent for arbeidere i denne industrien. Tariffnemnda har dessuten godkjent at disse bestemmelsene skal gjelde for alle tilreisende arbeidere, også dem uten tariffavtale. Foto: Foto: Sissel Erlend M. Rasmussen Angelo er viktig om måloppnåelse har vi ikke råd til, sier Rigmor Aasrud. skridende feite bonuser, så er det et fremmedelement i staten, slår Aasrud fast. Er det et system hvor mange må til for å sende en bestilling for å skifte en enkel lyspære, så er det ikke et fornuftig system. Statsråd Rigmor Aasrud Vil bli bedre. Hun poengterer at mål og resultatstyring ikke må ses på som mistillit til de ansatte. Når staten måler, er det ikke for å straffe de ansatte som gjør det dårlig. Resultatene skal brukes til forbedringer. Vi har en plikt til å spørre om det er oppnådd resultater, for vi forvalter fellesskapets penger. Samtidig må vi som politikere spørre oss om vi måler det som er riktig. Statsråden mener politikerne må unngå et tellekantsystem, hvor en kun måler det som kan måles og telles. Vi må måle det som teller ikke det som kan telles, sier Aasrud. For mange detaljer. De offentlige ansattes sjef påpeker at styring og kontroll gir legitimitet. Hun spør likevel om det er for mange som kontrollerer at ting blir gjort riktig. Min oppfatning er at mål og resultatstyring er et rimelig godt rammeverk. Jeg ser ikke noe som er bedre. Utfordringen er å praktisere det riktig. Mye tyder på at det på noen områder er for mye detaljorientering. Hun tror det er mange statsråder som har gått gjennom sine tildelingsbrev, for å kutte mål. Statsråden mener målene må bli færre men mer gjennomtenkte. Men det er vanskelig. For hva med antallet lærlinger eller målene i IA-avtalen? Det er vanskelig å finne balansen mellom detaljer og de overordnede strategiske målene. Svaret er ikke gitt en gang for alle, sier Aasrud. Lederne ser tall ikke verden Tillitsvalgte opplever at de øverste lederne i offentlig sektor ikke har samme virkelighetsoppfatning som de ansatte. ~ ~ MORTEN HANSEN (tekst) morten.hansen@lomedia.no Det virker som om de mener alt kan tallfestes. Og hvis det ikke er samsvar mellom tall og virkelighet, er det virkeligheten som må justeres, sier Ellen Dalen, leder av NTL Universitetet i Oslo. Ellen Dalen Hun oppfatter at både politisk ledelse og ledere av etater i staten har en helt annen virkelighetsbeskrivelse enn de som utfører tjenestene og har den daglige kontakten med befolkningen. De snakker om målstyring som om det bare eksisterer på overordnet nivå. Vi ser at det ikke er mulig i praksis. De ansatte er den største ressursen i offentlig sektor har. Har virksomheten et mål et tall som skal nås går det ned på den enkelte ansatte, sier Dalen. Gale mål. Hun påpeker at virksomhetene i staten hadde mål og resultater de skulle oppnå, også før målstyringen ble innført. Nå opplever hun at målstyringen gjør at samfunnsoppdraget blir underordnet. Forskning er et av samfunnsoppdragene til Universitetet i Oslo. Nå får vi krav om at effektiv drift er et like viktig mål som forskningen. Det mener jeg blir feil. Effektiv drift er et virkemiddel. Ikke et mål, sier Dalen. Hun mener det oppstaår mange problemer oppstår i iveren etter å tallfeste alt. I møtet med brukerne er det ikke alt som kan telles. Verden er ikke bare tall, sier Dalen NTL-MAGASINET 11

12 FOTO: NINA HANSSEN Må følge opp veteranene bedre Offiserer som reiser på utenlandsoppdrag alene, må få bedre oppfølging når de kommer hjem. Det mener Forsvarets veterantjeneste, som har gjennomført en omfattende brukerundersøkelse. Veteranene synes Forsvaret har mange gode tiltak, men at de ikke gjelder for alle. For avdelinger som drar ut sammen, er oppfølgingen mer systematisk. Men det er annerledes for enkeltoffiserer som sendes ut på ulike oppdrag. Forsvarets veteraninspektør, generalmajor Robert Mood, mener denne gruppen fortjener mer oppmerksomhet. Det betyr at observatører, stabsoffiserer og fagavdelinger som reiser ut alene skal få tilbud om stressmestring, et verdig mottak og medaljen de har fortjent. (ANB-NTB) Har Hovedavtalen Håkon Karlsen mener fagbevegelsen blir motarbeidet av Troms politidistrikt. ~ ~ ANNE SIRI RENÅ (tekst og foto) redaksjonen@lomedia.no Namsfullmektig ved Balsfjord lensmannskontor Håkon Karlsen mener det er blitt vanskeligere å være lokallagsrepresentant i forhold til statlig arbeidsgiver. Blant annet er det blitt vanskeligere å få fri med lønn for å delta på kurs. Det virker som om arbeidsgiver ikke har samme tolkning av Hovedavtalen som oss på fagforeningssiden, sier Karlsen, som er leder i NTL Troms politidistrikt. Fagbevegelsen blir motarbeidet, og det igjen gjør at vi bruker mer tid på nettopp denne typen arbeid. Vi må blant annet sende flere klager på avslag. Kjører hardt. Marianne Pedersen i NTL Politiet bekrefter at permisjonsvilkårene for tillitsvalgte har blitt tøffere enkelte steder. En av tesene mine går ut på at arbeidsgiver er presset i forhold til budsjett og virksomhetsplan, og bruk av menneskelige ressurser. Det er greit å være uenig, men det er viktig at partene har en felles forståelse av avtaleverket. Etter min mening er det klimaskapende. OU-midler finnes til rådighet for både ansatte og ledelse som trenger opplæring og avklaring i avtaleverket, sier Pedersen. Håkon Karlsen lurer på om det er arbeidsgiver eller fagforening som skal bestemme om de ansatte for eksempel har bruk for kurs. Håkon Karlsen mener at LO Stat og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) bør gå inn og se på om ledelsen i Troms politidistrikt har gitt en ok begrunnelse for avslaget på hans søknad om å fullføre det påbegynte studiet i forvaltningspolitikk NTL-Maga- TØFFERE: Håkon Karlsen ved Balsfjord lensmannskontor mener fagbevegelsen blir motarbeidet, og at nettopp det gjør at vervet som tillitsvalgt tar ekstra tid. 12 NTL-MAGASINET

13 NAV-endring vil gi dagpenger til flere Hvis en bedrift taper et anbud, skal de ansatte da få dagpenger under permittering? Nei, sa NAV før jul. Ja, sier NAV nå. I to år har NAV sendt ut mange hundre avslag på søknader om dagpenger under permittering. Nå skal det bli annerledes. Både LO og NHO har reagert på at NAV fra starten av 2011 strammet inn overfor arbeidere som i en periode har blitt permittert, gjerne fordi bedriften deres har mistet oppdrag, eller tapt et anbud. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt ba i november NAV rydde opp, og i februar sendte NAV ut et nytt rundskriv, der de presiserer at tap av anbud gir rett til dagpenger. Les mer på: www. frifagbevegelse.no Foto: FOTO: Sissel EIRIK M. DAHL Rasmussen VIGGEN noen verdi? sinet omtalte før jul i fjor. I tillegg fikk Karlsen sist høst avslag på søknad om å delta på kurs for verveansavarlige. Begge avslagene går ut på restanser og tvingende grunn, blant annet. Dersom dette er tilfellet, må arbeidsgiver sørge for ordnede forhold i Troms politidistrikt, sier Marianne Pedersen. NTL Politiet vil løfte saken avslag på sistnevnte kurs til Politidirektoratet. Jeg kan ikke spå utfallet, men vi kjører hardt på for å få en avklaring i problematikken, sier Pedersen. Tøyer strikken. Styreledelsen i NTL Politiet sendte i november i fjor et brev til Troms politidistrikt, med kopi til lokalt verneombud og hovedverneombudet i politiet sentralt. I brevet ble det stilt spørsmål ved grunnlaget for å avslå Håkon Karlsens permisjonssøknad for å delta på kurs for verveansvarlige, og det ble blant annet bedt om en redegjørelse for tilsettingsprosedyrene og hvilke tiltak som er gjort for å løse problematikken med mange arbeidsoppgaver og restanser. NTL Politiet har nå mottatt svar i saken, og vil komme med tilsvar. Troms politidistrikt skrev i tillegg i avslaget på søknaden om å delta på kurs i forvaltningspolitikk, at Karlsen fra før av har mye fravær i tillitsvalgtrollen. Det at vi er så få folk på jobb at vi ikke har mulighet til å utøve vervet som tillitsvalgt, kan potensielt være opptakten til et arbeidsmiljøproblem. Noen i ledelsen tøyer strikken for langt, mener Karlsen. Han mener videre det skal mye til for at et underorgan nekter hovedtillitsvalgt videreutdanning. Han forteller at det også har vært andre enkeltsaker i distriktet der ansatte ikke har fått fri for å delta på møtevirksomhet i offentlige utvalg. Forsvarlig beredskap. Bemanningssituasjonen i Troms politidistrikt er som i politiet ellers stram. Oppgaveporteføljen vår er stor, i tillegg til at det skal opprettholdes en forsvarlig beredskap til enhver tid på døgnet, hele året, sier politimester Ole Bredrup Sæverud. Han forklarer at en stor flom i målselvregionen i fjor sommer gjorde at de måtte omfordele arbeidsoppgaver internt i regionen, med ekstra bidrag fra alle ansatte. Dette var en situasjon der vi mente at større fravær ikke var forsvarlig. Denne konklusjon hadde både politidirektoratet og FAD forståelse for, framholder Bredrup Sæverud. - Karlsen har tatt dette opp med meg og med vernetjenesten. Når han har blitt bedt om å konkretisere hva han mener, har han ikke kunnet gjøre det. Det er da tilnærmet umulig å følge opp. Dersom NTL på regionalt eller sentralt nivå mener vi har slike problemer, forventer jeg å høre fra dem, sier politimesteren, og legger til: - Vi er opptatt av at Hovedavtalen skal følges. Den er fremforhandlet mellom staten og organisasjonene, og balanserer rettighetene og pliktene mellom arbeidsgiver og fagforeningene. I de tilfellene vi har nektet permisjon har det vært i tråd med Hovedavtalen. Vi kan ikke både gi fri ut over rammene av hovedavtalen, og samtidig påse at arbeidsbelastningen på våre ansatte ikke er for stor. Avtaleverket. Er det aktuelt for dere med felles opplæring i avtaleverket? I en felles oppsummering av lønnsforhandlingene i 2012 var det enighet om felles opplæring i Hovedavtalen, og dette er under planlegging, sier Bredrup Sæverud. Han sier ledelsen har et godt samarbeid med organisasjonene, men at det er tilfeller der partene tolker Hovedavtalen ulikt. Det har vært enkelte avgjørelser NTL har klaget inn for departementet. Felles for alle er at arbeidsgiver så langt har fått medhold. Det underbygger oppfatningen vår om at Hovedavtalen skal følges, mener politimesteren i Troms. Strammer inn på reglene LO Stat-sekretær Randi Stensaker understreker at de har fått flere tilbakemeldinger nå enn tidligere på at arbeidsgivere har strammet inn på permisjonsreglene. ~ ~ ANNE SIRI RENÅ (tekst) redaksjonen@lomedia.no Men om det er snakk om reelt flere tilfeller, eller om det rapporteres mer nå enn tidligere, vet vi ikke, forklarer Stensaker. Arbeidsgiver avgjør. Hun sier det er opp til arbeidsgiver å avgjøre spørsmålet om Stensaker. Randi å innvilge permisjon. Permisjon med lønn for å delta på kurs og konferanser eller andre opplæringstiltak etter hovedavtalen, skal imidlertid ikke nektes uten tvingende grunn. Partene er enige om at dårlig økonomi ikke kan brukes som begrunnelse for å nekte permisjon, sier Stensaker. Reglene om permisjon finnes i Hovedavtalen FAD og hovedsammenslutningene ble med virkning fra 1. januar i år enige om å forlenge avtalen i tre nye år. Tillitsvalgte lokalt er ansvarlige for å påse at regelverket blir praktisert etter intensjonene. Spørsmål om hvordan reglene skal forstås, er et anliggende for FAD og hovedsammenslutningene som parter i avtalen, sier Stensaker. Tillitsvalgte lokalt er ansvarlige for å påse at regelverket blir praktisert etter intensjonene NTL-MAGASINET 13

14 Nye antenne på Svalbard, totalrenovering av kontorene, stadig flere nettjenester og digitalisering av gamle pantebøker. Det skjer mye ved Statens kartverk på Hønefoss. Og de ansatte har en hånd på rattet. ~ ~ MORTEN HANSEN (tekst og foto) morten.hansen@lomedia.no Mye spenn ved Statens

15 EN PLASS Å TRIVES: Kristine Belsby Bjertnæs, nestleder i NTL Kartverket, konstaterer at alt tyder på høy trivsel, og lav turnover, ved Kartverket. De ansatte bytter jobb, men blir værende i lokalene i Kartverkveien på Hønesfoss. ende kartverk

16 Vi lanserte nettopp en tjeneste som gjør at man kan se havbunnen i 3D. Flere digitale tjenester har kommet og kommer. Kristine Belsby Bjertnæs Det er ikke noe tvil om at det skjer ting hos Statens kartverk. I gangene bæres esker, skilt skrues ned og kontorer står tomme. Vi skal renovere lokalene våre. Vi starter med den ene fløyen. Når den er ferdig, står den andre for tur, sier Kristine Belsby Bjertnæs, nestleder i NTL Kartverket. I den perioden må noen flytte på seg. Noen av de berørte ansatte er flyttet i brakker på Kartverkets område, mens andre er flyttet i kontorer noen hundre meter unna. Jeg synes lokalene var bra. Men jeg kan skjønne at når man først måtte gjøre noe med inneklimaet, så valgte de å totalrenovere, sier Kurt Erik Brinch. Han har fått midlertidig kontor utenfor Kartverkets område. Når jeg først måtte flytte ut, kan jeg ikke klage. Jeg synes prosessen rundt dette har vært ryddig. Og kontorene vi sitter i nå, er nye og fine. Men jeg gleder meg til å flytte tilbake. Du vet; Statens kartverk ~ ~ Skal levere landsdekkende geografisk informasjon og tjenester for private og offentlige brukere, være statens fagorgan innen kart og geodata og ivareta de forvaltningsoppgaver som følger med det. ~ ~ Skal dessuten delta i forskning og utvikling av kartteknologi, og samarbeide med norsk industri og kartbransje, bl.a. om eksportrettede tiltak. ~ ~ Har om lag 850 ansatte. Kartverkets oppgaver omfatter bl.a: ~ ~ produksjon og forvaltning av nasjonale digitale kartserier (land og sjø) ~ ~ produksjon av nasjonale trykte kartserier (land og sjø) og publikasjoner (sjø) ~ ~ tinglysing i fast eiendom og andeler i borettslag ~ ~ drift av de nasjonale registrene for offentlig eiendomsinformasjon ~ ~ drift av den internasjonale elektroniske sjøkarttjenesten Primar borte bra mene hjemme best, smiler Brinch. Men det er ikke bare på eksteriøret som blir fornyet. Det skjer mye nytt og spennende hos Kartverket. Vi kaller det antenna på Ny Ålesund. Men egentlig er det en forskningsstasjon. Vi har en antenne fra før. Nå får vi en til. Disse brukes blant annet til nøyaktig stedfastsettelser rundt omkring på jorda, sier Jan Stensby, styremedlem i NTL Kartverket. En trenger ikke dra til Svalbard for å oppleve det nye Kartverket. Stedsfastsettelser, karttjenester og tinglysing er det man forbinder med virksomheten. De siste årene har mye av dette blitt digitalisert. Mer skal det bli. Vi lanserte nettopp en tjeneste som gjør at man kan se havbunnen i 3D. Flere digitale tjenester har kommet og kommer. Planarbeid i landets kommuner, ortografiske foto og diverse karttjenester er noe av det som vi holder på med, sier Stensby. I tillegg digitaliseres mye av det vi gjør på tinglysningen. Alle pantebøkene skannes inn. Det gjør vårt arbeid mye enklere. På sikt blir dette kanskje noe som vil gå inn i prosjektet som kalles Samlet eiendomsinformasjon, sier Bjertnæs De er veldig stolte av saksbehandlingstiden ved tinglysningen. 98 prosent blir behandlet på fire dager. Gjensidig respekt. Med så mye aktivitet, skulle man tro det ville bli mange gnisninger. Slik er det ikke på Kartverket. Det er utfordringer, men det går kjempefint. NTL har vært heldig med at folk stiller opp i styrene, godtar ikke bare at ledelsen tar en beslutning, stiller spørsmål, krever medbestemmelse der det er både riktig og litt lenger. Og får gehør. NTL har bra anseelse hos ledelsen, både i forhold til medbestemmelse og det vi bidrar med, fastslår Stensby Vi er heldig og har en ledelse som kommer til organisasjonene og hører om ting på forhånd. Det er veldig god kontakt, og vi har gjensidig respekt for hverandre. De skjønner at det vi driver på med er viktig, og ser at vi har kunnskap og informasjon. Derfor prøver vi å komme til en felles enighet, sier Bjertnæs. FRA DOKUMENT TIL DATA: I over 400 år har man tinglys REGISTRERE OG KUNNGJØRE: Eiendommer og andeler i borettslag, som skifter eier, må tinglyses. Tidligere var det domstolene som utførte dette arbeidet. 16 NTL-MAGASINET

17 t dokumenter i Norge. Nå holdes gamle pantebøker og tinglysingsdokumenter på å digitaliseres. Det er et arbeid man regner med skal bli ferdig i løpet av 3-4 år. LANG HISTORIE: 1773 gjorde man landets første offisielle kartmåling. På Norsk Kartmuseum finnes verktøy som har vært brukt til å fremstille offisielle kart i Norge i over 250 år. SIER FRA - BLIR HØRT: Kristine Belsby Bjertnæs, Jan Stensby og Grethe Bang Skaug sitter i styret i NTL Kartverket. Selv om diskusjonene med ledelsen til tider kan være krevende, opplever de at de både blir tatt med på råd og hørt. ÅPEN TOPOGRAFI: Når lokalene er ferdig pusset opp, må flere sitte i åpent landskap. Christian Nordby er blant de som allerede har lave skillevegger rundt seg, men han ville helst hatt kontor NTL-MAGASINET 17

18 FOTO: Forsvarets mediesenter Ingen vet når NH90 er i drift De nye NH90-helikoptrene til Kystvakten har latt vente på seg, skriver avisen Nordlys. Det første av de åtte nye helikoptrene skulle leveres i Det ankom i desember Et år senere har det kommet ytterligere ett. Fabrikken i Italia ser ut til å forsere produksjonen, og skal etter planen levere det tredje til påske. Men den første maskinen vil neppe levere operasjonell kapasitet til Kystvakten før neste år. Planen for levering av NH90 forutsetter at det i år skal leveres tre maskiner til Bardufoss. Slik situasjonen er, vil vi være veldig fornøyd dersom det skjer, men det er muligens mer realistisk å regne med to, sier oberstløytnant Ingvild Jensrud til Nordlys. Vil ikke subsid Deler av Forsvarets aktivitet reguleres av en egen avtale, på siden av hovedtariffavtalen. LOs arbeidstakerorganisasjoner vil ha bedre betalt. Forsvaret vil at de skal jobbe mer. ~ ~ MORTEN HANSEN (tekst) morten.hansen@lomedia.no Vi opplever det tilbudet til vi har fått som rovdrift på de ansatte, sier Dag Agledal, leder av NTL Forsvaret. NTL og Norges Offisersforbund (NOF) har brutt forhandlingene om ny Arbeidstidsavtale for Forsvaret (ATF). Denne avtalen regulerer en del militære aktiviteter, som går ut over hovedtariffavtalen. Arbeid i forbindelse med øvelser, vakttjeneste og seiling er noe av aktivitetene som inngår i avtalen. Taper penger. Agledal påpeker at det ble underskrevet et lønnsprosjekt i 2007, hvor de ansattes vern ble tatt fram spesielt. Han mener dette ikke følges opp i forslaget fra forsvarsledelsen. Det er spesielt det som omhandler vern vi er mest opptatt. Men også kompensasjonen som ble tilbudt er for dårlig. Satsene som legges til grunn er blitt lavere. For enkelte vil dette bli et tap. I tillegg mener vi at vi ikke har mulighet til å fravike avtaler som er inngått. Det er LO Stat som forhandler fram tariffavtalene for oss, og det er de som står som avtalepart, konstaterer Agledal. Aksepterer ikke mindre. NOF fastslår at mange vil gå en god del ned i lønn, hvis aktiviteten blir på samme nivå som nå. Hadde vi fulgt hovedtariffavtalen fullt ut, så skulle vi hatt dobbelt så mye som vi har i dag. Det krever vi ikke. Vi krever en positiv utvikling, og kan ikke under noen omstendighet godta negativ utvikling, sier Torbjørn Bongo, nestleder i NOF. Han erkjenner at det ikke ville vært mulig å drive forsvaret om hovedtariffavtalen ble fulgt i alt. Men det er begrenset hvor mye vi kan subsidiere forsvaret, sier han. Bongo mener, i likhet med Agledal i NTL, de ansatte får et for dårlig vern av arbeidstiden. I følge arbeidsmiljøloven kan man jobbe 13 timer i strekk, og ha 11 timer hvile. Forsvaret ønsker å ha muligheten til 16 timer jobb, etterfulgt av ni timer hvile. Det betyr at man har ni timer på å komme seg til innkvarteringen, stelle seg, få litt søvn, og være tilbake på arbeid. Det sier seg selv at det ikke er forsvarlig, mener Bongo. Formelt brudd. Brigader Geir Anda i personellavdelingen i forsvarsstaben, tar bruddet til etterretning. Det er et formelt brudd. Det er noen punkter der NOF og NTL Forsvaret ikke ville akseptere arbeidsgivers tilbud. Når slike situasjoner oppstår har vi mekanismer for å løse dette, sier Anda. Befalets Fellesorganisasjon, Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Personellforbundet, NITO og Tekna godtok tilbudet fra arbeidsgiver. NOF og NTL Forsvaret bringer saken inn til tvisteløsning ved Særskilt nemnd. Oppmann for nemnden er sorenskriver Nils Dalseide (tidligere fungerende riksmekler.) Nemndsbehandlingen vil trolig skje i slutten av februar. MER ARBEID IKKE MER PENGER: Forsvaret vil at de ansatte skal jobbe enda mer, enn det hovedtariffavtalen legger til grunn, når de blant annet er på øvelser. NTL og NOF mener det blir å drive rov på de ansatte. ARKIVFOTO: Sissel M. Rasmussen 18 NTL-MAGASINET

19 Telenor samarbeider med Forsvaret Telenor Norge har inngått en samarbeidsavtale med cyberforsvaret om kompetanse- og informasjonsutveksling, skriver digi.no Både Forsvaret og Telenor er begge eiere av samfunnskritisk infrastruktur og skriver i meldingen at de har gjensidig avhengighet av hverandre. Dette har gjort at de ønsker å jobbe tettere sammen for på mest mulig effektiv måte kunne avhjelpe hverandre i kritiske situasjoner. Det er viktig for Norge som nasjon at alle gode krefter jobber sammen for å styrke sin kunnskap og kompetanse innenfor informasjonssikkerhet, og bidrar til å sikre at Norge som nasjon, sier generalmajor Roar Sundseth, som leder cyberforsvaret. Foto: FOTO: Sissel Eirik M. Dahl Rasmussen Viggen iere Forsvaret NTL-MAGASINET 19

20 Utbryterkunst Nav går til kamp mot skjebnen i Trondheim fengsel. var 12. Den gangen plasserte de ham på institusjon, men han var for vill. Han måtte flyttes til barneverninstitusjoner i Gjøvik, Raufoss, Bergen, Melhus, Stjørdal, Levanger og Ålesund før livet fortsatte lukt inn i kriminalomsorgen fra han var 17. Nå setter han sin lit til at Nav kan åpne en luke ut av runddansen. Det samme gjør flere hundre fanger Nav-filialen hjelper hvert år. ~ ~ EIRIK DAHL VIGGEN (tekst og foto) eirik.dahl.viggen@lomedia.no Betongveggen er mange hundre meter lang. Langs kanten går en rund stålkant som gjør den nesten umulig å forsere. Etter løslatelse fortsetter muren i hodet på fangene. For å få hull på den åpnet Nav filial midt inne i Trondheim fengsel avdeling Tunga, et høysikkerhetsfengsel for 150 fanger. Kampen mot skjebnen. Daniel gikk rett fra barnevern til fengsel. Han justerer strikkelua og stumper sneipen som han avløser med en pris under leppa. Han er 22 år gammel, men soner allerede sin sjette fengselsdom. Som de fleste her er Daniel rusavhengig. Med dop blir han en annen person, uten følelser. Da kan han gjøre alt. Foruten ei lav vintersol og FHMs blonde januarpike på veggen er Nav-konsulentene og de andre på «sosialgangen» et lyspunkt i cellelivet. For meg som har sittet mye i fengsel er sosialgangen genial. Du får hjelp. Går det ikke den ene dagen, prøver du igjen neste dag. Siden 2010 har Nav utstasjonert to av sine egne bak murene. Prosjektet Fra fengsel til kvalifiseringsprogram skulle vært avslutta, men forlenges ut En av konsulentene, Linda Høgås, er i full sving med å skaffe Daniel plass på rehabiliteringsstiftelsen Tyrili. Alternativet er å daue av overdose eller å bli knerta, forsikrer Daniel. Han har løpt barnevernstafetten siden han SLÅR HULL PÅ NAV: Kontaktbetjent Svein Arne Pedersen og Nav-konsulent Linda Høgås savner bedre flyt og krysser fingrene for at prosjektet om Nav i fengsel blir permanent. Nav i fengsel ~ ~ Startet i 2010 som prosjekt i sju fengsler under navnet «Fra fengsel til kvalifiseringsprogram» ~ ~ Forbereder livet etter soning. ~ ~ Har ansatt to konsulenter hos hvert deltakerfengsel som arbeider side om side med øvrig sosialfaglig personale. ~ ~ Ble avsluttet i tre fengsler, fire gjenstår. ~ ~ For øvrig har Nav-veiledere tilsvarende 21 årsverk sin arbeidsplass inne i fengslene, ifølge Justisdepartementet. Tilbakefall i Norge ~ ~ Drøyt 10 prosent er gjeninnsatt innen ett år ~ ~ 20 prosent innen to år ~ ~ 25 prosent innen tre år ~ ~ nesten 30 prosent innen fire år Kilde: Statistisk sentralbyrå følgestudie Nav på spesialoppdrag. Ideen med prosjektet var å bryte gjengangerstatistikken ved å få flest mulig over på arbeidsavklaring, helst ut i arbeid. Men forventningene er justert en del, forteller Linda Høgås. For noen er det håp, men for mange handler dette om rein skadereduksjon. For dem er ikke målet A4-liv, men å holde seg i live og ikke komme tilbake hit. For å få til det må noen knagger på plass. Hvilken kommune skal fangen bo i? Hvem er fast kontaktperson på Nav lokalt? Trenger fangen en gjeldsordning for å overleve ute? Tilrettelagt bolig med oppfølging? Flere av de som slipper ut herfra er lettere psykisk utviklingshemmet. Mange har dobbeltdiagnose med rus og psykiatri, andre en dyssosial personlighetsforstyrrelse som gjør det vanskelig å stoppe en kriminell livsstil. Det mangler mye fagkunnskap i psykiatri i fengslene. De aller dårligste er de vi er minst i stand til å hjelpe, sier Linda. Inne for tiende gang. Ifølge en spørreundersøkelse som Adresseavisen utførte i Trondheim fengsel i januar, anser hele 37 prosent av fangene det som ganske eller helt sikkert at de vil begå ny kriminalitet når de slipper ut. Å jobbe med rehabilitering da er veldig utfordrende, innrømmer sosionom Tanja Helen Bjerkli, den andre av fengselets to Nav-konsulenter. Når du har vært inne på tiende eller femtende gangen kan vi vel slå fast at det ikke virker rehabiliterende. Hver gang øker faren for å havne i takknem- 20 NTL-MAGASINET