Saneringsplan. Avløp. Tiltak L E V A N G E R. K o m m u n a l t e k n i k k K O M M U N E. .. sanere = å gjøre sunn!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saneringsplan. Avløp. Tiltak 2008-2011 L E V A N G E R. K o m m u n a l t e k n i k k K O M M U N E. .. sanere = å gjøre sunn!"

Transkript

1 L E V A N G E R K O M M U N E K o m m u n a l t e k n i k k Saneringsplan Avløp Tiltak sanere = å gjøre sunn! Foto: Hanne Holthe Munkeby

2 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 2 av 21 Saneringsplan Avløp Hovedtiltak m/ budsjett Forfatter(e): Øyvind Nybakken Prosjektansvarlig RG: Bjørn Risholt Oppdragsgiver: Levanger kommune, Kommunalteknikk Kontaktperson: Geir J Larsen, Bjørn Sandvik og Hallvard Abildsnes. Rapport nr: 01 Dato: 27. november 2007 Revidert: Ant. sider: 21 sider Prosjekt nr. RG: L07047 RG-PROSJEKT AS E-post: Organisasjonsnr.: Oppsummering: Denne Saneringsplan Avløp. Tiltak er en revisjon av saneringsplan fra 1999 / Gjeldende plan har fokus på hovedtiltak avløpsnett med tilhørende budsjett for perioden 2008 til Et av de viktigste mål med sanering av avløpssystemet i Levanger rensedistrikt er å bidra til friskmelding av Eidsbotn / Sundet, Levanger - elva og Havna området, slik at vannmiljøene i sentrum aktivt kan tas i bruk. Direkteutslipp fra husholdning og industri er en viktig forurensningskilde. Landbruk og trafikk er andre, men disse er ikke inkludert i denne planen. Mange store tiltak er gjort de siste årene på sanering og separering av avløpsnettet og rensetiltak. Det er da også registrert store forbedringer på vannkvaliteten i Eidsbotn/Sundet og i Levangerelva. En resipientundersøkelse for Havneområdet rundt utslippet fra Levanger renseanlegg ble utført i Resultatet fra denne undersøkelsen var miljøtilstandsklasse II (God), etter SFTs kriterier. En tilsvarende undersøkelse ble utført i 2006, hvor resultatet ble en forbedring til tilstandsklasse I (Meget god). Nye planlagte tiltak på sanering og separering av avløpssystemet i perioden fortsetter etter samme mål og strategi som tidligere. Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Siviling. Øyvind Nybakken, RG-prosjekt as Sidemannskontroll Sign Sign

3 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 3 av 21 INNHOLD 1. SAMMENDRAG Hva har vi? Hva har vi gjort de seneste år? Hva har vi som gjenstår? HVORFOR SANERE? DET HANDLER OM DET YTRE MILJØ! Sanere = Å gjøre sunn! Vi separerer og leder bort overvannet / regnvannet Effekt på ytre miljø og helse MÅL FOR DET YTRE MILJØ Planområdet Vannmiljøene Brukerne, bl.a. badevannskvalitet MÅL FOR SANERINGSPLANEN Redusere forurensningsutslippene Bedre tjenesteyting HVA HAR VI GJORT DE SISTE 6 7 ÅR (SIDEN FORRIGE PLAN)? Avløpssystemet Hva har vi? Strategi og prioritering som er lagt til grunn for tiltakene Tiltak sanering avløp Hva har vi gjort? Investeringsnivå Avgiftsnivå RAMMEBETINGELSER HVA SIER FYLKESMANNEN? Regelverk av betydning ved utslipp av sanitært avløpsvann Ny forurensningsforskrift Hva betyr det? Gjeldende utslippstillatelse krav fra fylkesmannen TILTAKS- OG HANDLINGSPLAN Strategi for saneringstiltakene Tekniske tiltak - Budsjett Driftstiltak Tiltakenes effekt...21

4 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 4 av SAMMENDRAG 1.1 Hva har vi? Planen ombefatter Levanger rensedistrikt, men investeringsbudsjettet omfatter hele kommunen. Hovedresipientene er i hovedsak Levangerelva, Eidsbotn/Sundet og fjordlinja fra Skarpenget til Røstad. Avløpssystemet omfatter (generelt) ledningsanlegg m/ kummer, pumpestasjoner, renseanlegg, overløp og private stikkledninger tilknyttet kommunalt nett. Hensikten med sanering er å lede så mye som mulig av avløpsvannet fra boliger og næringsliv i tette rør til renseanlegg for rensing, før utslipp til resipient. Med sanering gjør vi avløpssystemet sunt. I denne sammenheng betyr det å fjerne direkte utslipp til resipienten og utskifting av gamle avløpsrør. For å redusere driftskostnadene (bl.a. rensekostnader) blir avløpet separert. Dvs. at det legges et rør for spillvann (avløp fra kjøkken, bad, klosett, vaskevann etc.), som føres til renseanlegg for rensing, og et rør for overvann (avløp fra taknedløp, drenering, utendørs sluk), som føres direkte ut i resipienten. Vi oppnår en positiv effekt på det ytre miljø, og vi reduserer sannsynlighet for smitteoverføring. 1.2 Hva har vi gjort de seneste år? Mange store tiltak er gjort de siste årene på sanering og separering av avløpsnettet og rensetiltak. Store forbedringer på vannkvaliteten i Eidsbotn/Sundet og i Levangerelva er registrert. Eidsbotn / Sundet Levangerelva / Sentrum Havneområdet Ingen direkte kloakkutløp mot Eidsbotn og Sundet, alt er sanert. Direkteutslipp til Eidsbotn ble sanert ca år 1997 Alle direkte utslipp i sentrum er sanert Fra ca 1992: Avskjærende ledninger v/ elva og Sundet ferdig. Utslipp v/ Elvestien er sanert og ledninger separert Ledningene i Havneområdet er separert de siste 5 år, og direkteutslipp er separert. Skarpenget / Sjøbadet er overført til Levanger renseanlegg (RA) Levanger RA (kjemisk rensetrinn) ferdigstilt En resipientundersøkelse for området rundt utslippet fra Levanger renseanlegg ble utført i Resultatet fra denne undersøkelsen var miljøtilstandsklasse II (God), etter SFTs kriterier. En tilsvarende undersøkelse ble utført i 2006, hvor resultatet ble en forbedring til tilstandsklasse I (Meget god). Investeringsnivået innen avløpssektoren de siste 8 årene har vært: År ) ) ) ) Investering (mill.kr) 10,2 8,2 6,2 14, ,7 1): Inkluderer renseanlegg Holsand og Hopla 2): Inkluderer Levanger renseanlegg (Havna)

5 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 5 av 21 Selv med et relativt høyt investeringsnivå de siste årene, har årsgebyr avløp hatt en reduksjon. I 2006 var årsgebyret på kr 1.650, Hva har vi som gjenstår? Følgende budsjett med tiltaksområde legges til grunn for neste periode: Tiltaksområde Sum Utslippsledning Havna Levanger sentrum Elberg Staupslia/Prix Bamberg Skogn Kjønstadmarka Åsen-Hoklingen Renseanlegg SUM Den største aktiviteten i de neste år vil være i Levanger sentrum, bl.a. Havneområdet, med tilliggende Bruborg / Elberg, Bamberg og område mellom Eidsbotn og Staupslia. Også Skogn vil fortsatt bli prioritert i planperioden. Det er resipienttypene ferskvann og brakkvann som er mest sårbar overfor forurensning. Måloppnåelse på planlagte tiltak innen avløpssektoren i perioden er å redusere forurensningsbelastningen på resipientene ytterligere. Denne planen har fokus primært på tiltak innen Levanger rensedistrikt.

6 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 6 av HVORFOR SANERE? DET HANDLER OM DET YTRE MILJØ! 2.1 Sanere = Å gjøre sunn! Alle tiltak på avløpssektoren prioriteres slik at det ikke oppstår miljøskade og sjenerende forhold i de sjøområder og vassdrag som benyttes som resipient for avløpsvannet. Hovedjobben er derfor å lede så mye som mulig av avløpsvannet fra boliger og næringsliv i tette rør til renseanlegg for rensing, før utslipp til resipient. Avløpssystemet omfatter (generelt): - Ledningsanlegg m/ kummer - Pumpestasjoner m/ nødoverløp - Renseanlegg - Overløp (ved for store vannmengder, v/ kapasitetsproblemer/oppstuving) - Private stikkledninger tilknyttet kommunalt nett Tiltak på avløpssektoren(sanering) blir ofte en avveining mellom; - Nye utbyggingsområder (vei, vann, kloakk) - Samordning med øvrige løpende tiltak på vegsektoren - Samordning med øvrige løpende tiltak på vann- og varmesektoren..sanere = Å gjøre sunn! Moderne infrastruktur krever sitt! (foto: Levanger kommune) I Levanger har hovedutfordringene på ledningsnettet de seneste år vært å Redusere/fjerne direkte utslipp av spillvann i vannmiljøene Separere regnvann/overvann fra spillvannet, for bl.a. å: o redusere pumpekostnader og rensekostnader o å redusere oppstuving og oversvømmelse i kjellere Øke tilknytningsgrad og tilføringsgrad Separering: Skille overvann/ regnvann fra kloakk (foto: Lev. k)

7 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 7 av Vi separerer og leder bort overvannet / regnvannet De siste 25 år har Levanger kommune utført en massiv sanering og utskifting av avløpsnettet, der overvann/regnvann primært ledes i egne overvannsledninger (separering) ut i egnet resipient. De siste år er det også satset på separering av private stikkledninger. Store mengder overvann oppstår under hyppige, lengre intensive regnværsperioder. Levanger har fortsatt utfordringer med å håndtere store vannmengder, spesielt i stadionområdet (overvann ledes til Sundet) og langsetter jernbanen gjennom sentrum. Overvannet ledes i dag under jernbanen i stikkledninger som er ca 100 år gamle. Overvannsproblematikken vil bli utredet og undersøkt nærmere i kommende 4-års periode. Det kan bli aktuelt med tiltak i perioden. 2.3 Effekt på ytre miljø og helse Sanering og separering av avløpsnettet gir, foruten en viktig driftsøkonomisk gevinst på renseanlegget, - en positiv effekt på det ytre miljø (mindre forurenset vann via direkteutslipp og overløp til resipient), - mindre sannsynlighet for smitteoverføring fra avløpsledningen til vannledningen (som ligger i samme grøft) 3. MÅL FOR DET YTRE MILJØ 3.1 Planområdet Planområdet (rensedistriktet) består av Levanger sentrum samt bolig- og landbruksdistriktene fra Gråmyra nordøst for Skogn og nordover til Mule og østover til Okkenhaug. Hovedresipientene er Eidsbotn/Sundet, Levangerelva og fjordlinja fra Skarpenget til Røstad. 3.2 Vannmiljøene Mål for resipientene i planområdet Følgende mål foreslås videreført for resipientene i planområdet: Levangerelva og Leirabekken skal til enhver tid ha gode livsvilkår for fisk Vannkvaliteten i Levangerelva og Leirabekken skal i perioden mai - september tilfredsstille egnethetsklasse 1 «Godt egnet» i SFTs kriterier for friluftsbad og rekreasjon i ferskvann. Vannkvaliteten i Levangerelva og Leirabekken skal i perioden oktober - april tilfredsstille egnethetsklasse 2 «Egnet» i SFTs kriterier for friluftsbad og rekreasjon i ferskvann. Vannkvaliteten i Eidsbotn og strandlinja fra Skarpenget til Røstad skal hele året tilfredsstille tilstandsklasse I «God» i SFTs kriterier for fjorder og kystfarvann. Levangerelva, Leirabekken, Eidsbotn og strandlinja fra Skarpenget til Røstad skal ikke være estetisk forurenset av avløpssøppel SFTs vannkvalitetskriterier omfatter tildels forurensningsparametre som bare delvis vil bli påvirket av

8 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 8 av 21 tiltak i forbindelse med denne saneringsplanen. Resipientmålene i det foregående vil derfor være generelle, og favne over andre sektorer / aktiviteter som f.eks. landbruk, industri og vegtrafikk Status og utfordringer Eidsbotn / Sundet - Ingen direkte kloakk utløp mot Eidsbotn og Sundet, alt er sanert. Direkteutslipp til Eidsbotn ble sanert ca år Alle direkte utslipp i sentrum er sanert - Fagerstrand - Eidsbotnvegen: Er sanert og separert, gravd avskjærende ledning Når det gjelder Eidsbotn, er denne fjordarmen et fuglereservat. En forvaltningsplan for dette området er utarbeidet hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vikingeskip v/ gjestebrygga i Sundet(foto: Bjørnhild Bremer) Levangerelva / Sentrum - Fra ca år 1992: Avskjærende ledninger v/ elva og Sundet ferdig. - Utslipp v/ Elvestien er sanert og ledninger separert Elvepromenaden med handikap-fiskeplass v/ Levangerelva (foto: Hanne Holthe Munkeby) Havna-området Ledningene i Havna-området er sanert og separert de siste 5 år. Skarpenget/Sjøbadet er overført til Levanger renseanlegg (RA) Levanger RA (kjemisk rensetrinn) ferdigstilt Havna Levanger (foto: Marit H Sandstad Det foreligger to nyere resipientundersøkelser for området rundt utslippet fra Levanger avløpsrenseanlegg. De undersøkte prøvene kom fra en stasjon som ligger på 15 m dyp om lag 230 m fra munningen av utløpet fra renseanlegget. Disse ble gjennomført for å dokumentere tilstanden før (mekanisk rensing = grovrister/innløpsrister) og etter etableringen av renseanlegget (kjemisk felling). De gir også kunnskap om resipienten i forhold til

9 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 9 av 21 endelig lokalisering av utslippet. Den første undersøkelsen ble gjennomført før kjemisk rensing ble etablert. Resultatet fra undersøkelsen var miljøtilstandsklasse II, (God) etter SFT s tilstandsklassifisering for bunnfauna. Nytt renseanlegg med kjemisk rensing ble etablert i januar i Nytt renseanlegg med kjemisk rensetrinn på Havna ferdig 2004 (foto: Levanger kommune) Havneområdet med mange brukerinteresser og bruksmuligheter! (foto: Hanne H Munkeby) Den andre undersøkelsen ble gjennomført Resultatet fra undersøkelsen var en forbedring av tilstandsklasse til tilstandsklasse I (Meget god). Sedimentene ble undersøkt for metaller og radioaktive stoffer, og tang ble undersøkt for radioaktive stoffer. Nivåene for alle metallene ligger i tilstandsklasse I (Ubetydelig lite forurenset). Måleresultater for vannprøver, råslamprøver, slam fra pumpestasjonen, tangprøver og sedimentprøver viser at de målte verdiene av radioaktivitet var alle innenfor bakgrunnsnivået. Strålingsbidraget fra disse kildene var svært små og bare en brøkdel av de effektive doser som mottas fra naturlig bakgrunnsstråling. En utfordring framover vil være å avdekke grunnlag for å flytte utslippsstedet for renset avløpsvann fra renseanlegget fra dagens 10 m dybde til fylkesmannens krav på minst 30 m dyp (jfr. kap. 6.3). Det er bestilt flere rapporter på dette tema, som ventes desember 2007.

10 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 10 av Brukerne, bl.a. badevannskvalitet Når tiltak for å nå målene skal vurderes, skal følgende forhold også vektlegges: Det skal tas hensyn til badeplasser og verneområder I hvor stor grad folk bruker badeplassene avhenger i stor grad av hygieniske forhold ved badevannet og de estetiske sidene på og ved badeplassene. Spredt bebyggelse skal inngå der tilknytning til kommunalt ledningsnett er aktuelt Status og utfordringer Innenfor rensedistriktet finnes det mange friluftsbad ( Steder hvor bading skjer i vannforekomster badeplasser i saltvann, elver, innsjøer mv. og steder som av sedvane benyttes til dette formål av almenheten, samt steder hvor bading ikke er forbudt. Folkehelseinstituttet/Vannkvalitetsnormer for friluftsbad). Det er tatt enkel stikkprøver med analyser på bl.a. TKB / E.Coli siden 1998/99 på flere av friluftsbadene innen rensedistriktet. Resultatene over disse årene er rimelig sammenfallende, flere er innenfor egnethetsklasse God, jfr. Vannkvalitetsnormene. Men det er kun tatt enkel stikkprøve pr. år. For 2006 er 3-4 av disse badeplassene klassifisert som Ikke akseptabel. Det er allerede registrert stor positiv effekt av tiltakene, og dette vil bare forsterkes. Det forventes en ytterligere forbedring i Levangerelva fra ca 2008, når tiltak på avløpssystemet for områdene Bruborg / Elberg er fullført. For disse områdene gjenstår det en del separering av avløpsnettet. Bading i Levangerelva v/ Laksberget (foto: Hanne Holthe Munkeby)

11 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 11 av MÅL FOR SANERINGSPLANEN 4.1 Redusere forurensningsutslippene Forurensningsutslippene i rensedistrikt Levanger skal fortsatt reduseres ved: En generell økning av tilknytningsgrad og tilføringsgrad Å redusere tap av spillvann til overvannssystem og resipient Å redusere tilrenning av fremmedvann Å redusere / eliminere feilkoblinger Å redusere overløpsdrift 4.2 Bedre tjenesteyting Tjenesteytingen skal bedres ved å: Identifisere og utbedre problemstrekninger (tilstoppinger, oversvømmelser, skadeerstatninger) Identifisere og utbedre avløpsanlegg som på grunn av nedbrytning er i ferd med å miste sin funksjonsevne Etablere et høyt kunnskapsnivå om avløpsanleggenes funksjonsevne Redusere driftskostnader ved å optimalisere forvaltning, drift og vedlikehold 5. HVA HAR VI GJORT DE SISTE 6 7 ÅR (SIDEN FORRIGE PLAN)? 5.1 Avløpssystemet Hva har vi? Avløpssonen innen Levanger rensedistrikt er inndelt i ca 35 felter. Naturlige endepunkt/avgrensninger av feltene er blant annet pumpestasjoner og overløp. Ledningssystemet er en blanding av fellessystem og separatsystem. Det meste av fellesledningene er (historisk) lagt i delfeltene Elberg og Bamberg. Levanger rensedistrikt Type ledning (funksjon) Lengde (km) Kummer Antall (stk) Avløp fellesledning AF 9,5 Avløpskum felles AK 189 Drens DR 1,0 Overvannskum OK 644 Overvann OV 62,3 Spillvannskum SK 1365 Spillvann (pumpeledn.) PS 15,0 Felleskum spill- og overvann SO 484 Spillvann (selvfall) SP 84,7 Kum vann og fellesavløp VA 79 Spillvann dykkerledn.(trykk) ST 2,4 Vann, spillvann og overvannskum VF 104 Vannledning VL 121,2 Vannkum VK 966 Totalt (ca) 296,1 Felleskum vann og overvann VO 56 Felleskum vann og spillvann VS 22 Uspesifisert XX 201 Totalt (ca) 4110 Tabell: Levanger rensedistrikt - Statistikk kommunale hovedledninger og kummer i drift Hovedledninger hvor kun spillvann ledes bort utgjør i dag ca 102 km innenfor Levanger rensedistrikt. Overvannsledninger utgjør pr 2006 ca 62 km, som primært er lagt de siste 10 år. Videre prioritering på å sanere og separere spillvann vil derfor ha fokus på resterende fellesledninger

12 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 12 av 21 (spillvann + overvann), som utgjør 9.5 km innen rensedistriktet. Det er videre noe over kummer tilknyttet avløpssystemet. Avløpssystemet er anlagt med flere regnvannsoverløp. Disse er nødvendige for å avlaste avløpssystemet i avrenningssituasjoner med nye nedbør og/eller snøsmelting. De fleste regnvannsoverløpene har utslipp direkte til resipient. Regnvannsoverløpene er planlagt utfaset som resultat av saneringsarbeidet. Avløpssystemet i Levanger rensedistrikt omfatter 49 pumpestasjoner, 36 med overbygg og 13 pumpekummer. De fleste pumpestasjonene er tilknyttet kommunens driftskontrollsystem. I tillegg til registrering av pumpedrift, registreres også overløpsdrift ved hjelp av nivåvipper eller trykkgivere. Det er flere bedrifter (spesielt næringsmiddelbedrifter) i Levanger rensedistrikt som har industriavløp. De viktigste er: Normilk AS Innherred sykehus Innherred Produkter AS, Vask & Rens Midt-Norge slakteri Grønnsakvaskeri Per Folden Arbeid med egne avtaler om påslipp for å regulere kvalitet inn på avløpsledningen (spesielt i forhold til renseprosess i renseanlegget) har startet opp. Det har pågått en kontinuerlig tilknytning både av bebyggelse i avløpsfeltene som har vært tilknyttet Levanger renseanlegg en stund, og av bebyggelse i nye avløpsfelt. For de siste 10 årene kan nevnes tilknytning av bebyggelsen på Byborg, Halsan, Halsan / Tingstad, Staupstrand, Hyllbærvegen samt Segtnan lille og Lian. Av felt som er tilknyttet de siste 10 årene kan også nevnes Røstad, Sagbrukstomta, Fagerstrand og Staup. I tillegg er det de siste 3 4 år foretatt separering og sanert utslipp fra Havna Vest og Havnepiren. 5.2 Strategi og prioritering som er lagt til grunn for tiltakene Hovedstrategien de siste 10 år har vært å prioritere tiltak som reduserer utslipp til: 1 Ferskvann (eks. Levangerelva) 2 Sundet / Eidsbotn 3 Resten (sjø) Tiltak på avløpssystemet er prioritert for å sanere ledninger i dårlig forfatning samt å oppnå full separering av spillvannsnettet (separere kloakk og overvann) for bl.a. å få optimal effekt på rensing av avløpet i det nye kloakkrenseanlegget (egentlig oppgradering) på Havna. Målene har vært begrunnet i: Forurensningsbelastningen på resipientene skal reduseres, ytre miljø skal bedres Redusere driftsproblemer og kostnader med pumping og rensing Kun i nødsfall at kloakk skal gå i overløp og ut i resipient, og Redusere antallet av tilbakeslag av kloakk i kjellere (dette har ofte vært et problem i kombinasjon med store nedbørsmengder og stor vannføring i tilliggende bekker/vassdrag) Det er de eldre boligområdene (20-25 år og eldre) som har behov for å separere avløpsnettet. De nyere boligområdene er bygd med separerte ledningsnett.

13 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 13 av 21 Huseierne i de områdene hvor avløpsnettet er separert har også måttet separere sitt eget avløpssystem, med egen (privat) avløps- og overvannsledning fram til kommunens ledningssystem / kum. Det må også nevnes at Levanger har investert og bygget 3 nye kloakkrenseanlegg de siste 8-10 årene: Skogn (1998) Hopla (1999) Levanger RA på Havna (2004) 5.3 Tiltak sanering avløp Hva har vi gjort? Tiltak på ledningsnettet er prioritert til områder (felt) i rensedistriktet hvor effekten på det ytre miljø ga rask effekt/virkning, og i forhold til når ombygging av renseanlegget sto ferdig (2004). Tiltak på avløpsnettet er også gjort der dette har vært nødvendig når vannledning og/eller vei er blitt sanert/rehabilitert Figur: Saneringsplan Avløp. Status 2007 Levanger rensedistrikt, separering overvann/regnvann og kloakk Kartet over viser områder/felt (1 19 referert på neste side) hvor : hoved- og stikkledninger er ferdig separert (grønt), : hovedledningene er separerte, mens stikkledninger er tilkoblet spillvannsledning (gult), og : felles og separerte hovedledninger fortsatt er blandet (rødt) Følgende avløpsfelt innenfor Levanger rensedistrikt er nå separert med egen spillvanns- og overvannsledning: 1 Nossum 2 Høgberget

14 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 14 av 21 3 Matberg-Halsan 4 Branes / Eidsbotten / Moan-Magneten 5 Sykehuset 6 Halsan 7 Laksberget 8 Halsan/Tingstad 9 Storøra og området Sørvegen 10 Møllerenget / Sørlia / Kleivstua 11 Skarpenget 12 Havna 13 Stabelvollen / Sagbrukstomta / Røstad 14 Røstadlia / Mule (noe igjen v/ Danielsborg) 15 Leira 16 Elberg, videre opp Okkenhaugsv. til Heir industriområde 17 Det meste av Levanger sentrum er sanert med separerte hovedledninger 18 Hovedledningene på Staup- og deler av Bamberg er separert, det øvrige gjenstår 19 Separering av hovedledninger på Bruborg / Elberg er under arbeid 5.4 Investeringsnivå Investeringsnivået innen avløpssektoren de siste 8 årene er vist i tabell under. År Investering (mill.kr) Merknad , Inkluderer renseanlegg Havna Inkluderer renseanlegg Havna ,2 Inkluderer renseanlegg Havna , , ,2 Inkluderer renseanlegg Holsand og Hopla Investeringsnivået på avløpsnettet har i hvert av disse årene ligget på ca. 6 8 mill. kr.

15 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 15 av Avgiftsnivå Årsgebyr for avløpstjenesten har, når det gjelder de største kommunene i Nord-Trøndelag for de siste 4 årene, ligget på: For Levanger har årsgebyr avløp de siste fire år ligget på kr 1.650,- (år 2006), kr 2.032,-(år 2005), kr 2.385,-(år 2004) og kr 2.528,-(år 2003). Selv med et relativt høyt investeringsnivå de siste årene, har årsgebyr avløp de siste år hatt en reduksjon. I 2006 var årsgebyret på kr 1.650,-. Årsgebyret på avløp har de senere år gått ned på grunn av lav rente på investeringene (kapitalkostnadene). Disse utgiftene utgjør over 50 % av det totale budsjettet for avløp for Levanger kommunes budsjett de senere årene. Videre har tidligere fondsavsetninger gitt redusert avgift. Fondsavsetningene er nå tilbakebetalt og renta går opp, så dette gir økning i avgiften en tid framover. 6. RAMMEBETINGELSER HVA SIER FYLKESMANNEN? 6.1 Regelverk av betydning ved utslipp av sanitært avløpsvann Levanger kommune vil fortsatt føre en resipientorientert forurensningspolitikk. Det innebærer blant annet at miljøtilstanden i vannforekomsten tillegges stor vekt. I tillegg veies kostnader opp mot nytte når en skal iverksette tiltak for å innfri utslippskravene eller oppnå fastsatte miljømål for resipienten. Det er flere lover og nasjonale forskrifter som er av betydning ved utslipp av sanitært avløpsvann,

16 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 16 av 21 hvor kommunen er tillagt myndighet eller plikter: Generell lovgivning o Lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) o Lov av om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Forurensningslovgivningen o Lov av nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Forskrift om begrensning av forurensning av (forurensningsforskriften) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, av Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av (internkontrollforskriften) Øvrige direktiver, internasjonale avtaler og lignende: Avløpsdirektivet; EØS-avtalens vedlegg omfatter rådsdirektiv 91/271/EØS om rensing av avløpsvann fra byområder Rammedirektivet for vann; EU s Rammedirektiv for vann Internasjonale avtaler(nordsjøavtalene og Ospars rekommendensjon); Norge har forpliktet seg til å redusere tilførslene av næringssalter til utsatte deler av Nordsjøen Forurensningsforskriften (se kap. 6.2) gir kommunen som forurensningsmyndighet et reelt handlingsrom, men det finnes likevel enkelte forutsetninger, krav og retningslinjer som legger føringer på myndighetsutøvelsen etter forurensningsforskriften: Kommunehelsetjenesteloven Plan- og bygningsloven Statlige retningslinjer; o Rikspolitiske retningslinjer av for vernede vassdrag o Veiledende retningslinjer (TA-1500/1997) for kommunal fastsettelse av miljømål for vannforekomster 6.2 Ny forurensningsforskrift Hva betyr det? Miljøverndepartementet har fra vedtatt et nytt regelverk som gir en helhetlig og mer effektiv regulering av avløpsområdet. Det nye regelverket omfatter alle utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann. Regelverket innebærer endringer for både Fylkesmannens og Levanger kommunes arbeid innen avløpsområdet. Endringene vil tre i kraft fra forskjellige tidspunkt. Kommunen får økt forurensningsmyndighet Fylkesmannen må håndheve nye rense- og kontrollkrav for avløpsanlegg i større tettbebyggelser. Kommunen får økt forurensningsmyndighet og må håndheve nye rense- og kontrollkrav for avløpsanlegg i mindre tettbebyggelser. Kommunen har nå myndighet for utslipp til sjø fra tettsteder mindre enn pe og for utslipp til ferskvatn for tettsteder mindre enn p.e. For større utslipp vil fylkesmannen fortsatt ha myndighet. Kommunen må også forholde seg til nytt saksbehandlingssystem. Endringer fra 1. januar 2006:

17 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 17 av 21 Kommunen kan stille krav til virksomhet som er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Kommunens krav må fastsettes med utgangspunkt i drift av kommunale avløpsanlegg og kommer i tillegg til eventuelle krav i bedriftens utslippstillatelse. Krav til analyse av miljøgifter i avløpsvannet for de 50 største avløpsanleggene i Norge. Merknad: Hvorfor Levanger kommune ønsker å regulere påslipp fra virksomheter: - Hensynet til avløpsnettet: Korrosjon, tilstopping, luktutvikling, forurensning via overløp/lekkasjer - Hensyn til egen utslippstillatelse: Kapasitetshensyn, kjemiske og biologiske driftshensyn - Hensyn til slamhåndtering; Kapasitetshensyn, deponering og kvalitetskrav Levanger kommune har startet opp dette arbeidet, og det forventes flere påslippsavtaler overfor større virksomheter i løpet av Endringer fra 1. januar 2007: Kommunen blir forurensningsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann i mindre tettbebyggelser. Fylkesmannen blir forurensningsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser. Kommunen må innføre ny saksbehandling for utslippssøknader. Alle nye utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann skal tilfredsstille standardkrav til rensing av næringssalter, suspendert stoff (små partikler) og/eller organisk materiale. Krav i EUs avløpsdirektiv blir integrert i standardkravene i forurensningsforskriften. Det er nå et generelt forbud mot utslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett (bruk av Kværna ). Kommunen kan fastsette unntak fra forbudet ut fra forskriften. Endringer fra 1. januar 2008: Utslipp av oljeholdig avløpsvann kan ikke overstige 50 milligram olje per liter. Kommunen kan ikke fastsette minimumsgebyr for kommunale vann- og avløpsgebyrer. Vann- og avløpsgebyrer må fastsettes som et forbruksgebyr eller et todelt gebyr med en fast og en variabel del. Endringer fra 31. desember 2008: Det blir krav til kvalitetssikret / akkreditert prøvetaking ved avløpsanlegg i større tettbebyggelser. Større utslipp av kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg etablert før 1. januar 2007, må etterkomme nye standardkrav. 6.3 Gjeldende utslippstillatelse krav fra fylkesmannen Levanger kommune har av fylkesmannen i Nord-Trøndelag fått ny utslippstillatelse for Levanger tettsted (og andre utslipp i rensedistriktet), gjeldende fra Det vises til denne, men her

18 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 18 av 21 gjengis de viktigste vilkårene (relatert til avløpsnettet): Rensekrav - Havna/Levanger renseanlegg skal fjerne minst 90% av tilført fosfor Utslippssted Havna - Avløpsvannet skal slippes ut på minst 30 m dyp (i dag er utslippet på 10 m). Avløpsnettet - Minst 80% av avløpsvannet skal føres fram til renseanlegget innen Internkontrollen skal inneholde en oversikt over alle punkter i avløpsnettet der det kan skje utslipp av kloakk gjennom regnvannsoverløp og nødoverløp - Kommunens helsemyndighet skal være informert om plassering av utslipp fra overløp - Alle overløp skal forsynes med rister eller skumskjerm eller andre innretninger for å unngå utslipp av partikler og søppel - Det kan normalt ikke monteres nødoverløp i separatsystem for spillvann med utslipp til resipienter med brukerinteresser, uten at det er installert anlegg for varsling til driftssentral eller blinkende alarmlys - Feil og driftsstanser som medfører utslipp av urenset kloakk skal utbedres så raskt som mulig og senest innen 24 timer - Urenset utslipp via overløp til mindre vassdrag med brukerinteresser, skal varsles til driftssentral eller med blinkende alarmlys. Store og langvarige utslipp som har vesentlig virkning skal varsles fylkesmannen i henhold til instruks i internkontrollen. - Samlet utslipp av urenset kloakk via overløp skal maksimalt utgjøre 2% av tilført mengde på årsbasis. Overløpsmengde skal måles eller beregnes på grunnlag av registrert driftstid. Prøvetaking og laboratoriearbeid - Det skal tas 24 blandprøver pr år fra Havna/Levanger renseanlegg

19 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 19 av TILTAKS- OG HANDLINGSPLAN Strategi for saneringstiltakene Hovedstrategien for neste planperiode er å fortsette innsatsen overfor følgende type resipient: 1 Ferskvann 2 Brakkvann (Eidsbotn / Sundet / Havna) 3 Resten (utslipp til sjø) Måloppnåelsen på planlagte tiltak i perioden forventes å fortsette: Redusere forurensningsbelastningen på resipientene ytterligere Redusere driftsproblemer og kostnader med pumping og rensing Mindre kloakk går i overløp og Reduserte tilbakeslag av kloakk i kjellere Eidsbotn / Sundet v/ Jeteen (foto: Hanne H Munkeby) Den største aktiviteten de neste årene vil være i Levanger sentrum, bl.a. Havneområdet, med tilliggende Bruborg / Elberg, Bamberg og område mellom Sundet og Staupslia. Også Skogn vil fortsatt bli prioritert i planperioden. 7.2 Tekniske tiltak - Budsjett Tiltak Budsjett Tiltaksområde Prosjekt Sum Utslippsledning.1 Utslippsledning Levanger sentrum.1 Sjøgt/Holbergs gt Utskifting p.st Elberg (Utskift. ledn.).1 Gml. Kongev-Elberg Staupslia/Prix.1 Staupslia/Prix, mot Eidsbotnv Øvre del Rognhaugen Overføringsledn. ned til Staup Bamberg.1 Bamberg; Ovenfor Bambergv Skogn.1 Skogvn vest Olav Ree/Skogv Mønsterhaugvn Konvall-/Tistlevn Middelfarts veg/øvre Allé Kjønstadmarka.1 Kjønstadmarka Åsen-Hoklingen.1 Åsen-Hoklingen Renseanlegg.1 Ekne Hopla 0.3 Markabygd 0 SUM (alle beløp i 1000 kr.) Nærmere om de enkelte tiltaksområdene

20 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 20 av 21 1 Utslippsledning Havna Dagens utslippsledning har utslipp (etter rensing) på 10 m dybde. Levanger kommune har vurdert å flytte utslippet ut til 20 m dybde. Fylkesmannen har i sin utslippstillatelse satt minimum 30 m dybde. Levanger kommune prioriterer høsten 2007 følgende skisse til arbeidsopplegg: a En NIVA-rapport, kommer årsskiftet 2007/2008, vil bl.a. anbefale utslippspunkt, - nivå og dybde b En evt. søknad til Fylkesmannen om endring i utslippstillatelsen 2 Levanger sentrum Sentrum følges opp i perioden med sanering og separering av avløpsnettet i området Sjøgt. / Holbergs gt., samt utskifting av pumpestasjon. 3 Elberg Her gjenstår utskifting av gamle avløpsledninger og separering i Gamle Kongevei pluss Elberg-området. 4 Staupslia / Prix Separering av avløpsnettet ned mot eksisterende nett i Eidsbotnvegen starter opp i 2010, øvre del Rognhaugen i Bamberg Separering av avløpsnettet i Bambergområdet starter opp i 2009, først i Grindvegen og N.. Hallansv. 6 Skogn Her videreføres arbeid i Holåsen og Holsandlia. 7 Kjønstadmarka Boligfeltet Kjønstadmarka videreføres med hovedledning selvfall avløp, pumpestasjon (delfinansiering/spleiselag med utbygger). 8 Åsen - Hoklingen En ledning fra Fossingtrøa i retning mot Hoklingen. 9 Renseanlegg I dag har vi følgende renseanlegg: Levanger avløpsrenseanlegg: Ekne Hopla avløpsrenseanlegg: Markabygda avløpsrenseanlegg: Holsand Avvannet kjemisk felt (PAX) slam uten ristgods Rist / silanlegg Avvannet kjemisk felt (PAX) slam med innhold av oppkvernet avløpssøppel i mindre partikler Biologisk slam med innhold av oppkvernet avløpssøppel i mindre partikler Rist / luftet sandfang For å etterkomme kravene i den nye avløpsforskriften kommer vi til å bygge om flere av våre renseanlegg. Ekne RA: Anlegget er utslitt. Oppgradering/nytt renseanlegg Hopla RA: Anlegget er relativt nytt, men fungerer dårlig. Justering. Markabygda RA: Anlegget er gammelt, men fungerer relativt bra. Oppgradering. 7.3 Driftstiltak Anleggene følges opp kontinuerlig i driftsplan, og tiltak iverksettes basert på tilbakemelding/ registrering av feil, eksempelvis:

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet

Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet Senioringeniør Sissel Storebø Norsk Vann, avd. Vestlandet 16. juni 2016 1 Hvorfor ny mal for utslippstillatelser? Krav

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Avløpsaksjonen 2014 Levanger kommune. Kontrollrapport

Avløpsaksjonen 2014 Levanger kommune. Kontrollrapport Virksomhet: Virksomhetens adresse: Avløpsaksjonen 2014 Levanger kommune Levanger kommune, Havna renseanlegg Postboks 130 7601 Levanger Kontrollrapport Tidsrom for kontrollen: 26.6.2014 Deltagere fra virksomheten:

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Åmot kommune, Rena rensepark Endelig rapport. Kommunens adresse: 2450 Rena Tlf. nr. Org. nr * 940 152 496 Inspeksjonsdato: 05.10.2010 Tillatelse

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

INSPEKSJON VED Os renseanlegg

INSPEKSJON VED Os renseanlegg FYLKESMANNEN I HORDALAND, MILJØVERNAVDELINGEN INSPEKSJON VED Os renseanlegg RAPPORT NR. 2001/8 Bedriftens adresse: Os kommune Arkivkode: 01/14547-461.21 Utslippstillatelse av: 11.04.1996 Forrige kontroll:

Detaljer

Tønsberg renseanlegg IKS - tillatelse til utslipp

Tønsberg renseanlegg IKS - tillatelse til utslipp Tønsberg renseanlegg IKS Postboks 47 3166 Tolvsrød Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2016/6230 02.01.2017 33 37 11 95 Arkivnr: 461.2 Tønsberg renseanlegg

Detaljer

Tilsyn for avløpsanlegg Stjørdal kommune

Tilsyn for avløpsanlegg Stjørdal kommune FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 23.04.2007 Saksbehandler: Karstein Kjølstad Vår ref.: 2007/101 Arkivnr: 461.2 Tilsyn for avløpsanlegg Stjørdal kommune. 29.03.2007

Detaljer

Kommunedelplan for avløp 2009-2020 VANN INN VANN UT

Kommunedelplan for avløp 2009-2020 VANN INN VANN UT VANN INN VANN UT Kommunedelplan for avløp 2009-2020 MÅLFORMULERINGER Hensikt med hovedplan Hovedplan for avløp skal: Formulere overordnede mål og delmål for avløpshåndteringen i Klepp kommune. Overordnet

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Hovedplan for avløp og vannmiljø ble vedtatt i Bystyret den 24. juni 2015 i sak

Hovedplan for avløp og vannmiljø ble vedtatt i Bystyret den 24. juni 2015 i sak Saksbehandler, innvalgstelefon Sissel Storebø, 5557 2317 Vår dato 04.05.2016 Deres dato Vår referanse 2016/659 461.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral kap. 13

Forurensningsforskriften sentral kap. 13 Forurensningsforskriften sentral kap. 13 Kapittel 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, 10.11.2015. Overløp

Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, 10.11.2015. Overløp Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, 10.11.2015 Overløp Agenda 1. Krav 2. Risikoklassifisering 3. Saneringsplan 4. Instrumentering og driftsoppfølging

Detaljer

Påslippsavtaler hva bør vektlegges?

Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslipp til offentlig avløpsnett i Gjøvik kommune Marit Skjel Avdelingsleder Forvaltning og miljø, VAR-seksjonen VA-dagene for Innlandet 09.11.11 Agenda Historikk Regelverk

Detaljer

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva

Detaljer

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole Tilsyn med { avløp Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013 Heidi Folkedal Hole Tilsyn med avløp i Askøy historikk Før 2010. Ikke ført tilsyn med avløp etter Forurensningslov og Forurensningsforskriftens kap.

Detaljer

Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på

Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på Hva gjør Trondheim for å redusere antallet avløpsnettet kjelleroversvømmelser i Trondheimetter et 100-årsregn sommeren 2007 Fagtreff Norsk Vann 09.02.2012

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 08.08.2008 Saksbehandler: Karstein Kjølstad Vår ref.: 2008/3148 Arkivnr: 461.2 Meråker kommune Teknisk etat 7530 MERÅKER Tilsyn avløpsanlegg

Detaljer

v/ Dag Lauvås, Drammen kommune

v/ Dag Lauvås, Drammen kommune Opprydding i utslipp fra avløpsnett og overløp i Drammen Forholdet mellom forvaltningsplan/ tiltaksprogram etter vannforskriften og kommunens hovedplan avløp og saneringsplan. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Rensekrav og anbefalte renseløsninger Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Rensekrav og anbefalte renseløsninger Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 1 Disposisjon

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Sanitært og kommunalt avløpsvann Retningslinjer til Fylkesmannen Utgave 1

Sanitært og kommunalt avløpsvann Retningslinjer til Fylkesmannen Utgave 1 Sanitært og kommunalt avløpsvann Retningslinjer til Fylkesmannen Utgave 1 TA-2237/2007 ISBN 978-82-7655-300-0 1. Innledning Retningslinjene er SFTs føringer for Fylkesmannens arbeid på avløpsområdet og

Detaljer

Forslag til planprogram. For hovedplan avløp og vannmiljø ( )

Forslag til planprogram. For hovedplan avløp og vannmiljø ( ) Forslag til planprogram For hovedplan avløp og vannmiljø (2018-2037) Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn...3 2 Kort om planprogram...3 3 Planarbeidets formål...3 4 Rammer og føringer...4 5 Planområde...5 6

Detaljer

Fylkesmannens fokus innen avløp, og oppfølging av kap. 14 tillatelser. Driftsassistansens fagdager - Vrådal 4.3.15 Lillian Raudsandmoen

Fylkesmannens fokus innen avløp, og oppfølging av kap. 14 tillatelser. Driftsassistansens fagdager - Vrådal 4.3.15 Lillian Raudsandmoen Fylkesmannens fokus innen avløp, og oppfølging av kap. 14 tillatelser Driftsassistansens fagdager - Vrådal 4.3.15 Lillian Raudsandmoen Myndighetsfordeling Fylkesmannen Kap. Kommunen Kap. Avløpsanlegg i

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik, 35 58 61 67 Kontrollrapport Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn: Porsgrunn kommune, kommunalteknikk, Knarrdalstrand

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026

Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 3 2 FORORD... 4 3 INNLEDNING... 4 4 HVILKEN BETYDNING HAR KRAVET OM BRUK AV BEST TILGJENGELIG TEKNOLOGI OG FAGKUNNSKAP

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg. Saksframlegg Hovedplan avløp og vannmiljø for perioden 2013-2024. Arkivsak.: 11/27828 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024. Planen følger saken som vedlegg. Strategier,

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Aurskog Høland kommune - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 973603507 0221.0021.02 2013.004.R.FMOA 2013/3889 30/04-2013 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune

Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Vår dato 30.06.2015 Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Ansvarlige virksomhet Navn: Tromsø kommune, Vann og Avløp Organisasjonsnr: 940101808 Adresse: Boks 2513, 9272 Tromsø

Detaljer

SÆRUTSKRIFT M Ø T E B O K. for HOVEDUTVALGET FOR TEKNISK SEKTOR. Videre behandling:

SÆRUTSKRIFT M Ø T E B O K. for HOVEDUTVALGET FOR TEKNISK SEKTOR. Videre behandling: SÆRUTSKRIFT av møtebok for HOVEDUTVALGET FOR TEKNISK SEKTOR fra møte den 960813. Av 11 medlemmer var 11 tilstede inklusive møtende varamedlemmer, ULLENSAKER KOMMUNE M Ø T E B O K for HOVEDUTVALGET FOR

Detaljer

Folkemøte i kommunestyresalen

Folkemøte i kommunestyresalen Orientering til Folkemøte i kommunestyresalen 13.02.17 Kommunal drift Begreper/definisjoner Rammebetingelser ROS-analyse avløpssystemet Hovedplan for vann og avløp m/tilhørende handlingsplaner Mulighetsstudie

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg Vår dato: 10.11.2014 Vår referanse: 2014/6805 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness / Bjørn Næss Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Helen Karstensen, VA-seksjonen i Multiconsult Agenda Fremmedvannsproblematikken Årsaker og kilder til fremmedvann Konsekvenser av fremmedvann Økonomiske

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Skarnes renseanlegg Endelig rapport. Tlf. nr. * Org. Nr 964 947 716 10.06.2012 Tillatelse nr.: 2006.053.T Kommunens adresse: Øgardsv. 2 2100 Skarnes

Detaljer

Delprosjekt 3 - Kommunalt Avløp

Delprosjekt 3 - Kommunalt Avløp Hovedplan Vannforsyning, Avløp og Vannmiljø 2015-2025 Delprosjekt 3 - Kommunalt Avløp Sandefjord kommune april 2015-1 - - 2 - Forord En god transport og rensing av avløpsvannet fra byens innbyggere og

Detaljer

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt Handlingsplan for gjennom av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt 2016 2018 Regional forvaltningsplan for Vannregion Glomma 2016 2021 forventes iverksatt våren 2016. Når forvaltningsplanen

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/20652

Saksframlegg. Trondheim kommune. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/20652 Saksframlegg VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 5/2652 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar den fremlagte saken ang. vannovervåking i Trondheim kommune til orientering. 2. Rådmannen vil

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen RÆLINGEN KOMMUNE RAPPORT SYSTEMREVISJON AVLØP 2012 Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0228.0011.01 2012.008.R.FMOA 2012/6113-4 28.06.2012 Opplysninger om virksomheten Navn

Detaljer

Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS

Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen Kloakkrammeplanprosjektet 1987 1995 1986: 20 %

Detaljer

NOTAT: PRINSIPP AVLØPSLØSNING KVITHYLLOMRÅDET REVIDERT 2015

NOTAT: PRINSIPP AVLØPSLØSNING KVITHYLLOMRÅDET REVIDERT 2015 NOTAT: PRINSIPP AVLØPSLØSNING KVITHYLLOMRÅDET REVIDERT 2015 Innhold INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 EKSISTERENDE AVLØPSFORHOLD INNEN KVITHYLLOMRÅDET... 3 1.3 EKSISTERENDE AVLØPSFORHOLD FRA RISSA

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger KOMMUNALTEKNIKK Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger i spredt bebyggelse (boliger og hytter) og områder med bebyggelse tilknyttet kommunalt ledningsnett KOMMUNALTEKNIKK Siden 1996 har kommunen gjennomført

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING

Detaljer

VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp

VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp Side 1 av 7 VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp 2014-2018. Målsettinger i hovedplan høringsutkast VS. vann og helse, vedtatt av regjeringen 22. mai 2014. Nasjonale

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark KURS: Nytt regelverk på avløpsområdet PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Skien 26.

Detaljer

Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen Arne Haarr, Norsk Vann

Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen Arne Haarr, Norsk Vann Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen 24.10.2013 Arne Haarr, Norsk Vann 1 2 Har DU kontroll på miljøgiftene? Kommunane sitt ansvar for miljøgifter 3! Forurensningsforskriften

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

UTSLIPPSTILLATELSE FOR KOMMUNALT AVLØPSVANN NITTEDAL KOMMUNE

UTSLIPPSTILLATELSE FOR KOMMUNALT AVLØPSVANN NITTEDAL KOMMUNE FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS HOVEDKONTOR OG POSTADRESSE: TORDENSKIOLDSGT.12, POSTBOKS 8111 DEP. - 0032 OSLO TELEFON: 22 00 35 00 - TELEFAX: 22 00 35 35 - TELEFAX FOR MILJØVERNAVD. 22 00 36 58. UTSLIPPSTILLATELSE

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad, 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad, 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018 Aquapartner AS Grimstad, 080914 Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 AVKLARING AV OPPDRAG/INNHOLD...

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel

Detaljer

Trykkavløp i urbane områder

Trykkavløp i urbane områder Trykkavløp i urbane områder Skedsmo kommune kommunalteknisk avdeling Odd Ivar Opheimsbakken 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 Oversikt VA-ledninger i Lillestrøm 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk

Detaljer

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Kommunalt tilsyn Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning 1 Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Hva sier regelverket? Forurensningsforskriften kapittel 12, 12-2: Kommunen er forurensningsmyndighet

Detaljer

KOMMUNEDEL- PLAN AVLØP 2012

KOMMUNEDEL- PLAN AVLØP 2012 KOMMUNEDEL- PLAN AVLØP 2012 SAMMENDRAG GISKE KOMMUNE JUNI 2012 Hensikten med kommunedelplanen Eksisterende hovedplan for avløp for Giske kommune ble utarbeidet i 2000 og er således moden for revisjon.

Detaljer

Revidert utslipptillatelse etter forurensningsloven for Høvringen avløpsrenseanlegg, Trondheim kommune

Revidert utslipptillatelse etter forurensningsloven for Høvringen avløpsrenseanlegg, Trondheim kommune 1 Revidert utslipptillatelse etter forurensningsloven for Høvringen avløpsrenseanlegg, Trondheim kommune I medhold av 14-6 i forskrift om endring av forskrift 1.juni 2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVLØP 2004 TIL 2014

HOVEDPLAN FOR AVLØP 2004 TIL 2014 HOVEDPLAN FOR AVLØP 2004 TIL 2014 INNHOLD 1.0 SAMMENDAG Side 2 1.0 INNLEDNING/STATUS Side 3 2.0 MÅLSETTING Side 6 3.0 HANDLINGSSPLAN Side 7 3.1 TILTAKS- OG FREMDRIFTSPLAN AVLØP Side 7 3.2 TILTAKS- OG FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

Tillatelse. Tillatelsens ID (nummer eller annet)

Tillatelse. Tillatelsens ID (nummer eller annet) Tillatelse Utkast 1. Tillatelse etter forurensningsloven for [kommune/r] til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg i tettbebyggelse Tillatelsens ID (nummer eller

Detaljer

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide

Detaljer

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM Gnr 7 Bnr 1 Snillfjord Kommune Utarbeidet av Ingeniør Kjell Løkken AS Dato 13.02.2015 Revisjon:- 11.08.15 INNLEDNING Denne avløpsplan gir bestemmelser og føringer for etablering

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Kontrollen avdekket 1 avvik i forhold til regelverket Det er gitt 4 anmerkninger

Kontrollen avdekket 1 avvik i forhold til regelverket Det er gitt 4 anmerkninger Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Roar Rabbevåg- 33 37 11 98 Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn og besøksadresse: Tønsbergfjordens avløpsutvalg IKS (TAU) Nøtterøy

Detaljer

Reguleringsplanen for området ble godkjent i kommunestyret i ørland kommune 16. desember 2010

Reguleringsplanen for området ble godkjent i kommunestyret i ørland kommune 16. desember 2010 Utmarksspesialisten Innledning Reguleringsplanen for området ble godkjent i kommunestyret i ørland kommune 16. desember 2010 Planområdet omfatter gammel bebyggelse samt 6 nye hyttetomter hvorav 5 tilhører

Detaljer

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff?

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff? Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff? v/arne Haarr, Norsk Vann 1 Norsk Vann Våre medlemmer dekker ca. 95% av Norges

Detaljer