Saneringsplan. Avløp. Tiltak L E V A N G E R. K o m m u n a l t e k n i k k K O M M U N E. .. sanere = å gjøre sunn!

Transkript

1 L E V A N G E R K O M M U N E K o m m u n a l t e k n i k k Saneringsplan Avløp Tiltak sanere = å gjøre sunn! Foto: Hanne Holthe Munkeby

2 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 2 av 21 Saneringsplan Avløp Hovedtiltak m/ budsjett Forfatter(e): Øyvind Nybakken Prosjektansvarlig RG: Bjørn Risholt Oppdragsgiver: Levanger kommune, Kommunalteknikk Kontaktperson: Geir J Larsen, Bjørn Sandvik og Hallvard Abildsnes. Rapport nr: 01 Dato: 27. november 2007 Revidert: Ant. sider: 21 sider Prosjekt nr. RG: L07047 RG-PROSJEKT AS E-post: firmapost@rg-prosjekt.no Organisasjonsnr.: Oppsummering: Denne Saneringsplan Avløp. Tiltak er en revisjon av saneringsplan fra 1999 / Gjeldende plan har fokus på hovedtiltak avløpsnett med tilhørende budsjett for perioden 2008 til Et av de viktigste mål med sanering av avløpssystemet i Levanger rensedistrikt er å bidra til friskmelding av Eidsbotn / Sundet, Levanger - elva og Havna området, slik at vannmiljøene i sentrum aktivt kan tas i bruk. Direkteutslipp fra husholdning og industri er en viktig forurensningskilde. Landbruk og trafikk er andre, men disse er ikke inkludert i denne planen. Mange store tiltak er gjort de siste årene på sanering og separering av avløpsnettet og rensetiltak. Det er da også registrert store forbedringer på vannkvaliteten i Eidsbotn/Sundet og i Levangerelva. En resipientundersøkelse for Havneområdet rundt utslippet fra Levanger renseanlegg ble utført i Resultatet fra denne undersøkelsen var miljøtilstandsklasse II (God), etter SFTs kriterier. En tilsvarende undersøkelse ble utført i 2006, hvor resultatet ble en forbedring til tilstandsklasse I (Meget god). Nye planlagte tiltak på sanering og separering av avløpssystemet i perioden fortsetter etter samme mål og strategi som tidligere. Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Siviling. Øyvind Nybakken, RG-prosjekt as Sidemannskontroll Sign Sign

3 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 3 av 21 INNHOLD 1. SAMMENDRAG Hva har vi? Hva har vi gjort de seneste år? Hva har vi som gjenstår? HVORFOR SANERE? DET HANDLER OM DET YTRE MILJØ! Sanere = Å gjøre sunn! Vi separerer og leder bort overvannet / regnvannet Effekt på ytre miljø og helse MÅL FOR DET YTRE MILJØ Planområdet Vannmiljøene Brukerne, bl.a. badevannskvalitet MÅL FOR SANERINGSPLANEN Redusere forurensningsutslippene Bedre tjenesteyting HVA HAR VI GJORT DE SISTE 6 7 ÅR (SIDEN FORRIGE PLAN)? Avløpssystemet Hva har vi? Strategi og prioritering som er lagt til grunn for tiltakene Tiltak sanering avløp Hva har vi gjort? Investeringsnivå Avgiftsnivå RAMMEBETINGELSER HVA SIER FYLKESMANNEN? Regelverk av betydning ved utslipp av sanitært avløpsvann Ny forurensningsforskrift Hva betyr det? Gjeldende utslippstillatelse krav fra fylkesmannen TILTAKS- OG HANDLINGSPLAN Strategi for saneringstiltakene Tekniske tiltak - Budsjett Driftstiltak Tiltakenes effekt...21

4 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 4 av SAMMENDRAG 1.1 Hva har vi? Planen ombefatter Levanger rensedistrikt, men investeringsbudsjettet omfatter hele kommunen. Hovedresipientene er i hovedsak Levangerelva, Eidsbotn/Sundet og fjordlinja fra Skarpenget til Røstad. Avløpssystemet omfatter (generelt) ledningsanlegg m/ kummer, pumpestasjoner, renseanlegg, overløp og private stikkledninger tilknyttet kommunalt nett. Hensikten med sanering er å lede så mye som mulig av avløpsvannet fra boliger og næringsliv i tette rør til renseanlegg for rensing, før utslipp til resipient. Med sanering gjør vi avløpssystemet sunt. I denne sammenheng betyr det å fjerne direkte utslipp til resipienten og utskifting av gamle avløpsrør. For å redusere driftskostnadene (bl.a. rensekostnader) blir avløpet separert. Dvs. at det legges et rør for spillvann (avløp fra kjøkken, bad, klosett, vaskevann etc.), som føres til renseanlegg for rensing, og et rør for overvann (avløp fra taknedløp, drenering, utendørs sluk), som føres direkte ut i resipienten. Vi oppnår en positiv effekt på det ytre miljø, og vi reduserer sannsynlighet for smitteoverføring. 1.2 Hva har vi gjort de seneste år? Mange store tiltak er gjort de siste årene på sanering og separering av avløpsnettet og rensetiltak. Store forbedringer på vannkvaliteten i Eidsbotn/Sundet og i Levangerelva er registrert. Eidsbotn / Sundet Levangerelva / Sentrum Havneområdet Ingen direkte kloakkutløp mot Eidsbotn og Sundet, alt er sanert. Direkteutslipp til Eidsbotn ble sanert ca år 1997 Alle direkte utslipp i sentrum er sanert Fra ca 1992: Avskjærende ledninger v/ elva og Sundet ferdig. Utslipp v/ Elvestien er sanert og ledninger separert Ledningene i Havneområdet er separert de siste 5 år, og direkteutslipp er separert. Skarpenget / Sjøbadet er overført til Levanger renseanlegg (RA) Levanger RA (kjemisk rensetrinn) ferdigstilt En resipientundersøkelse for området rundt utslippet fra Levanger renseanlegg ble utført i Resultatet fra denne undersøkelsen var miljøtilstandsklasse II (God), etter SFTs kriterier. En tilsvarende undersøkelse ble utført i 2006, hvor resultatet ble en forbedring til tilstandsklasse I (Meget god). Investeringsnivået innen avløpssektoren de siste 8 årene har vært: År ) ) ) ) Investering (mill.kr) 10,2 8,2 6,2 14, ,7 1): Inkluderer renseanlegg Holsand og Hopla 2): Inkluderer Levanger renseanlegg (Havna)

5 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 5 av 21 Selv med et relativt høyt investeringsnivå de siste årene, har årsgebyr avløp hatt en reduksjon. I 2006 var årsgebyret på kr 1.650, Hva har vi som gjenstår? Følgende budsjett med tiltaksområde legges til grunn for neste periode: Tiltaksområde Sum Utslippsledning Havna Levanger sentrum Elberg Staupslia/Prix Bamberg Skogn Kjønstadmarka Åsen-Hoklingen Renseanlegg SUM Den største aktiviteten i de neste år vil være i Levanger sentrum, bl.a. Havneområdet, med tilliggende Bruborg / Elberg, Bamberg og område mellom Eidsbotn og Staupslia. Også Skogn vil fortsatt bli prioritert i planperioden. Det er resipienttypene ferskvann og brakkvann som er mest sårbar overfor forurensning. Måloppnåelse på planlagte tiltak innen avløpssektoren i perioden er å redusere forurensningsbelastningen på resipientene ytterligere. Denne planen har fokus primært på tiltak innen Levanger rensedistrikt.

6 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 6 av HVORFOR SANERE? DET HANDLER OM DET YTRE MILJØ! 2.1 Sanere = Å gjøre sunn! Alle tiltak på avløpssektoren prioriteres slik at det ikke oppstår miljøskade og sjenerende forhold i de sjøområder og vassdrag som benyttes som resipient for avløpsvannet. Hovedjobben er derfor å lede så mye som mulig av avløpsvannet fra boliger og næringsliv i tette rør til renseanlegg for rensing, før utslipp til resipient. Avløpssystemet omfatter (generelt): - Ledningsanlegg m/ kummer - Pumpestasjoner m/ nødoverløp - Renseanlegg - Overløp (ved for store vannmengder, v/ kapasitetsproblemer/oppstuving) - Private stikkledninger tilknyttet kommunalt nett Tiltak på avløpssektoren(sanering) blir ofte en avveining mellom; - Nye utbyggingsområder (vei, vann, kloakk) - Samordning med øvrige løpende tiltak på vegsektoren - Samordning med øvrige løpende tiltak på vann- og varmesektoren..sanere = Å gjøre sunn! Moderne infrastruktur krever sitt! (foto: Levanger kommune) I Levanger har hovedutfordringene på ledningsnettet de seneste år vært å Redusere/fjerne direkte utslipp av spillvann i vannmiljøene Separere regnvann/overvann fra spillvannet, for bl.a. å: o redusere pumpekostnader og rensekostnader o å redusere oppstuving og oversvømmelse i kjellere Øke tilknytningsgrad og tilføringsgrad Separering: Skille overvann/ regnvann fra kloakk (foto: Lev. k)

7 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 7 av Vi separerer og leder bort overvannet / regnvannet De siste 25 år har Levanger kommune utført en massiv sanering og utskifting av avløpsnettet, der overvann/regnvann primært ledes i egne overvannsledninger (separering) ut i egnet resipient. De siste år er det også satset på separering av private stikkledninger. Store mengder overvann oppstår under hyppige, lengre intensive regnværsperioder. Levanger har fortsatt utfordringer med å håndtere store vannmengder, spesielt i stadionområdet (overvann ledes til Sundet) og langsetter jernbanen gjennom sentrum. Overvannet ledes i dag under jernbanen i stikkledninger som er ca 100 år gamle. Overvannsproblematikken vil bli utredet og undersøkt nærmere i kommende 4-års periode. Det kan bli aktuelt med tiltak i perioden. 2.3 Effekt på ytre miljø og helse Sanering og separering av avløpsnettet gir, foruten en viktig driftsøkonomisk gevinst på renseanlegget, - en positiv effekt på det ytre miljø (mindre forurenset vann via direkteutslipp og overløp til resipient), - mindre sannsynlighet for smitteoverføring fra avløpsledningen til vannledningen (som ligger i samme grøft) 3. MÅL FOR DET YTRE MILJØ 3.1 Planområdet Planområdet (rensedistriktet) består av Levanger sentrum samt bolig- og landbruksdistriktene fra Gråmyra nordøst for Skogn og nordover til Mule og østover til Okkenhaug. Hovedresipientene er Eidsbotn/Sundet, Levangerelva og fjordlinja fra Skarpenget til Røstad. 3.2 Vannmiljøene Mål for resipientene i planområdet Følgende mål foreslås videreført for resipientene i planområdet: Levangerelva og Leirabekken skal til enhver tid ha gode livsvilkår for fisk Vannkvaliteten i Levangerelva og Leirabekken skal i perioden mai - september tilfredsstille egnethetsklasse 1 «Godt egnet» i SFTs kriterier for friluftsbad og rekreasjon i ferskvann. Vannkvaliteten i Levangerelva og Leirabekken skal i perioden oktober - april tilfredsstille egnethetsklasse 2 «Egnet» i SFTs kriterier for friluftsbad og rekreasjon i ferskvann. Vannkvaliteten i Eidsbotn og strandlinja fra Skarpenget til Røstad skal hele året tilfredsstille tilstandsklasse I «God» i SFTs kriterier for fjorder og kystfarvann. Levangerelva, Leirabekken, Eidsbotn og strandlinja fra Skarpenget til Røstad skal ikke være estetisk forurenset av avløpssøppel SFTs vannkvalitetskriterier omfatter tildels forurensningsparametre som bare delvis vil bli påvirket av

8 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 8 av 21 tiltak i forbindelse med denne saneringsplanen. Resipientmålene i det foregående vil derfor være generelle, og favne over andre sektorer / aktiviteter som f.eks. landbruk, industri og vegtrafikk Status og utfordringer Eidsbotn / Sundet - Ingen direkte kloakk utløp mot Eidsbotn og Sundet, alt er sanert. Direkteutslipp til Eidsbotn ble sanert ca år Alle direkte utslipp i sentrum er sanert - Fagerstrand - Eidsbotnvegen: Er sanert og separert, gravd avskjærende ledning Når det gjelder Eidsbotn, er denne fjordarmen et fuglereservat. En forvaltningsplan for dette området er utarbeidet hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vikingeskip v/ gjestebrygga i Sundet(foto: Bjørnhild Bremer) Levangerelva / Sentrum - Fra ca år 1992: Avskjærende ledninger v/ elva og Sundet ferdig. - Utslipp v/ Elvestien er sanert og ledninger separert Elvepromenaden med handikap-fiskeplass v/ Levangerelva (foto: Hanne Holthe Munkeby) Havna-området Ledningene i Havna-området er sanert og separert de siste 5 år. Skarpenget/Sjøbadet er overført til Levanger renseanlegg (RA) Levanger RA (kjemisk rensetrinn) ferdigstilt Havna Levanger (foto: Marit H Sandstad Det foreligger to nyere resipientundersøkelser for området rundt utslippet fra Levanger avløpsrenseanlegg. De undersøkte prøvene kom fra en stasjon som ligger på 15 m dyp om lag 230 m fra munningen av utløpet fra renseanlegget. Disse ble gjennomført for å dokumentere tilstanden før (mekanisk rensing = grovrister/innløpsrister) og etter etableringen av renseanlegget (kjemisk felling). De gir også kunnskap om resipienten i forhold til

9 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 9 av 21 endelig lokalisering av utslippet. Den første undersøkelsen ble gjennomført før kjemisk rensing ble etablert. Resultatet fra undersøkelsen var miljøtilstandsklasse II, (God) etter SFT s tilstandsklassifisering for bunnfauna. Nytt renseanlegg med kjemisk rensing ble etablert i januar i Nytt renseanlegg med kjemisk rensetrinn på Havna ferdig 2004 (foto: Levanger kommune) Havneområdet med mange brukerinteresser og bruksmuligheter! (foto: Hanne H Munkeby) Den andre undersøkelsen ble gjennomført Resultatet fra undersøkelsen var en forbedring av tilstandsklasse til tilstandsklasse I (Meget god). Sedimentene ble undersøkt for metaller og radioaktive stoffer, og tang ble undersøkt for radioaktive stoffer. Nivåene for alle metallene ligger i tilstandsklasse I (Ubetydelig lite forurenset). Måleresultater for vannprøver, råslamprøver, slam fra pumpestasjonen, tangprøver og sedimentprøver viser at de målte verdiene av radioaktivitet var alle innenfor bakgrunnsnivået. Strålingsbidraget fra disse kildene var svært små og bare en brøkdel av de effektive doser som mottas fra naturlig bakgrunnsstråling. En utfordring framover vil være å avdekke grunnlag for å flytte utslippsstedet for renset avløpsvann fra renseanlegget fra dagens 10 m dybde til fylkesmannens krav på minst 30 m dyp (jfr. kap. 6.3). Det er bestilt flere rapporter på dette tema, som ventes desember 2007.

10 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 10 av Brukerne, bl.a. badevannskvalitet Når tiltak for å nå målene skal vurderes, skal følgende forhold også vektlegges: Det skal tas hensyn til badeplasser og verneområder I hvor stor grad folk bruker badeplassene avhenger i stor grad av hygieniske forhold ved badevannet og de estetiske sidene på og ved badeplassene. Spredt bebyggelse skal inngå der tilknytning til kommunalt ledningsnett er aktuelt Status og utfordringer Innenfor rensedistriktet finnes det mange friluftsbad ( Steder hvor bading skjer i vannforekomster badeplasser i saltvann, elver, innsjøer mv. og steder som av sedvane benyttes til dette formål av almenheten, samt steder hvor bading ikke er forbudt. Folkehelseinstituttet/Vannkvalitetsnormer for friluftsbad). Det er tatt enkel stikkprøver med analyser på bl.a. TKB / E.Coli siden 1998/99 på flere av friluftsbadene innen rensedistriktet. Resultatene over disse årene er rimelig sammenfallende, flere er innenfor egnethetsklasse God, jfr. Vannkvalitetsnormene. Men det er kun tatt enkel stikkprøve pr. år. For 2006 er 3-4 av disse badeplassene klassifisert som Ikke akseptabel. Det er allerede registrert stor positiv effekt av tiltakene, og dette vil bare forsterkes. Det forventes en ytterligere forbedring i Levangerelva fra ca 2008, når tiltak på avløpssystemet for områdene Bruborg / Elberg er fullført. For disse områdene gjenstår det en del separering av avløpsnettet. Bading i Levangerelva v/ Laksberget (foto: Hanne Holthe Munkeby)

11 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 11 av MÅL FOR SANERINGSPLANEN 4.1 Redusere forurensningsutslippene Forurensningsutslippene i rensedistrikt Levanger skal fortsatt reduseres ved: En generell økning av tilknytningsgrad og tilføringsgrad Å redusere tap av spillvann til overvannssystem og resipient Å redusere tilrenning av fremmedvann Å redusere / eliminere feilkoblinger Å redusere overløpsdrift 4.2 Bedre tjenesteyting Tjenesteytingen skal bedres ved å: Identifisere og utbedre problemstrekninger (tilstoppinger, oversvømmelser, skadeerstatninger) Identifisere og utbedre avløpsanlegg som på grunn av nedbrytning er i ferd med å miste sin funksjonsevne Etablere et høyt kunnskapsnivå om avløpsanleggenes funksjonsevne Redusere driftskostnader ved å optimalisere forvaltning, drift og vedlikehold 5. HVA HAR VI GJORT DE SISTE 6 7 ÅR (SIDEN FORRIGE PLAN)? 5.1 Avløpssystemet Hva har vi? Avløpssonen innen Levanger rensedistrikt er inndelt i ca 35 felter. Naturlige endepunkt/avgrensninger av feltene er blant annet pumpestasjoner og overløp. Ledningssystemet er en blanding av fellessystem og separatsystem. Det meste av fellesledningene er (historisk) lagt i delfeltene Elberg og Bamberg. Levanger rensedistrikt Type ledning (funksjon) Lengde (km) Kummer Antall (stk) Avløp fellesledning AF 9,5 Avløpskum felles AK 189 Drens DR 1,0 Overvannskum OK 644 Overvann OV 62,3 Spillvannskum SK 1365 Spillvann (pumpeledn.) PS 15,0 Felleskum spill- og overvann SO 484 Spillvann (selvfall) SP 84,7 Kum vann og fellesavløp VA 79 Spillvann dykkerledn.(trykk) ST 2,4 Vann, spillvann og overvannskum VF 104 Vannledning VL 121,2 Vannkum VK 966 Totalt (ca) 296,1 Felleskum vann og overvann VO 56 Felleskum vann og spillvann VS 22 Uspesifisert XX 201 Totalt (ca) 4110 Tabell: Levanger rensedistrikt - Statistikk kommunale hovedledninger og kummer i drift Hovedledninger hvor kun spillvann ledes bort utgjør i dag ca 102 km innenfor Levanger rensedistrikt. Overvannsledninger utgjør pr 2006 ca 62 km, som primært er lagt de siste 10 år. Videre prioritering på å sanere og separere spillvann vil derfor ha fokus på resterende fellesledninger

12 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 12 av 21 (spillvann + overvann), som utgjør 9.5 km innen rensedistriktet. Det er videre noe over kummer tilknyttet avløpssystemet. Avløpssystemet er anlagt med flere regnvannsoverløp. Disse er nødvendige for å avlaste avløpssystemet i avrenningssituasjoner med nye nedbør og/eller snøsmelting. De fleste regnvannsoverløpene har utslipp direkte til resipient. Regnvannsoverløpene er planlagt utfaset som resultat av saneringsarbeidet. Avløpssystemet i Levanger rensedistrikt omfatter 49 pumpestasjoner, 36 med overbygg og 13 pumpekummer. De fleste pumpestasjonene er tilknyttet kommunens driftskontrollsystem. I tillegg til registrering av pumpedrift, registreres også overløpsdrift ved hjelp av nivåvipper eller trykkgivere. Det er flere bedrifter (spesielt næringsmiddelbedrifter) i Levanger rensedistrikt som har industriavløp. De viktigste er: Normilk AS Innherred sykehus Innherred Produkter AS, Vask & Rens Midt-Norge slakteri Grønnsakvaskeri Per Folden Arbeid med egne avtaler om påslipp for å regulere kvalitet inn på avløpsledningen (spesielt i forhold til renseprosess i renseanlegget) har startet opp. Det har pågått en kontinuerlig tilknytning både av bebyggelse i avløpsfeltene som har vært tilknyttet Levanger renseanlegg en stund, og av bebyggelse i nye avløpsfelt. For de siste 10 årene kan nevnes tilknytning av bebyggelsen på Byborg, Halsan, Halsan / Tingstad, Staupstrand, Hyllbærvegen samt Segtnan lille og Lian. Av felt som er tilknyttet de siste 10 årene kan også nevnes Røstad, Sagbrukstomta, Fagerstrand og Staup. I tillegg er det de siste 3 4 år foretatt separering og sanert utslipp fra Havna Vest og Havnepiren. 5.2 Strategi og prioritering som er lagt til grunn for tiltakene Hovedstrategien de siste 10 år har vært å prioritere tiltak som reduserer utslipp til: 1 Ferskvann (eks. Levangerelva) 2 Sundet / Eidsbotn 3 Resten (sjø) Tiltak på avløpssystemet er prioritert for å sanere ledninger i dårlig forfatning samt å oppnå full separering av spillvannsnettet (separere kloakk og overvann) for bl.a. å få optimal effekt på rensing av avløpet i det nye kloakkrenseanlegget (egentlig oppgradering) på Havna. Målene har vært begrunnet i: Forurensningsbelastningen på resipientene skal reduseres, ytre miljø skal bedres Redusere driftsproblemer og kostnader med pumping og rensing Kun i nødsfall at kloakk skal gå i overløp og ut i resipient, og Redusere antallet av tilbakeslag av kloakk i kjellere (dette har ofte vært et problem i kombinasjon med store nedbørsmengder og stor vannføring i tilliggende bekker/vassdrag) Det er de eldre boligområdene (20-25 år og eldre) som har behov for å separere avløpsnettet. De nyere boligområdene er bygd med separerte ledningsnett.

13 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 13 av 21 Huseierne i de områdene hvor avløpsnettet er separert har også måttet separere sitt eget avløpssystem, med egen (privat) avløps- og overvannsledning fram til kommunens ledningssystem / kum. Det må også nevnes at Levanger har investert og bygget 3 nye kloakkrenseanlegg de siste 8-10 årene: Skogn (1998) Hopla (1999) Levanger RA på Havna (2004) 5.3 Tiltak sanering avløp Hva har vi gjort? Tiltak på ledningsnettet er prioritert til områder (felt) i rensedistriktet hvor effekten på det ytre miljø ga rask effekt/virkning, og i forhold til når ombygging av renseanlegget sto ferdig (2004). Tiltak på avløpsnettet er også gjort der dette har vært nødvendig når vannledning og/eller vei er blitt sanert/rehabilitert Figur: Saneringsplan Avløp. Status 2007 Levanger rensedistrikt, separering overvann/regnvann og kloakk Kartet over viser områder/felt (1 19 referert på neste side) hvor : hoved- og stikkledninger er ferdig separert (grønt), : hovedledningene er separerte, mens stikkledninger er tilkoblet spillvannsledning (gult), og : felles og separerte hovedledninger fortsatt er blandet (rødt) Følgende avløpsfelt innenfor Levanger rensedistrikt er nå separert med egen spillvanns- og overvannsledning: 1 Nossum 2 Høgberget

14 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 14 av 21 3 Matberg-Halsan 4 Branes / Eidsbotten / Moan-Magneten 5 Sykehuset 6 Halsan 7 Laksberget 8 Halsan/Tingstad 9 Storøra og området Sørvegen 10 Møllerenget / Sørlia / Kleivstua 11 Skarpenget 12 Havna 13 Stabelvollen / Sagbrukstomta / Røstad 14 Røstadlia / Mule (noe igjen v/ Danielsborg) 15 Leira 16 Elberg, videre opp Okkenhaugsv. til Heir industriområde 17 Det meste av Levanger sentrum er sanert med separerte hovedledninger 18 Hovedledningene på Staup- og deler av Bamberg er separert, det øvrige gjenstår 19 Separering av hovedledninger på Bruborg / Elberg er under arbeid 5.4 Investeringsnivå Investeringsnivået innen avløpssektoren de siste 8 årene er vist i tabell under. År Investering (mill.kr) Merknad , Inkluderer renseanlegg Havna Inkluderer renseanlegg Havna ,2 Inkluderer renseanlegg Havna , , ,2 Inkluderer renseanlegg Holsand og Hopla Investeringsnivået på avløpsnettet har i hvert av disse årene ligget på ca. 6 8 mill. kr.

15 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 15 av Avgiftsnivå Årsgebyr for avløpstjenesten har, når det gjelder de største kommunene i Nord-Trøndelag for de siste 4 årene, ligget på: For Levanger har årsgebyr avløp de siste fire år ligget på kr 1.650,- (år 2006), kr 2.032,-(år 2005), kr 2.385,-(år 2004) og kr 2.528,-(år 2003). Selv med et relativt høyt investeringsnivå de siste årene, har årsgebyr avløp de siste år hatt en reduksjon. I 2006 var årsgebyret på kr 1.650,-. Årsgebyret på avløp har de senere år gått ned på grunn av lav rente på investeringene (kapitalkostnadene). Disse utgiftene utgjør over 50 % av det totale budsjettet for avløp for Levanger kommunes budsjett de senere årene. Videre har tidligere fondsavsetninger gitt redusert avgift. Fondsavsetningene er nå tilbakebetalt og renta går opp, så dette gir økning i avgiften en tid framover. 6. RAMMEBETINGELSER HVA SIER FYLKESMANNEN? 6.1 Regelverk av betydning ved utslipp av sanitært avløpsvann Levanger kommune vil fortsatt føre en resipientorientert forurensningspolitikk. Det innebærer blant annet at miljøtilstanden i vannforekomsten tillegges stor vekt. I tillegg veies kostnader opp mot nytte når en skal iverksette tiltak for å innfri utslippskravene eller oppnå fastsatte miljømål for resipienten. Det er flere lover og nasjonale forskrifter som er av betydning ved utslipp av sanitært avløpsvann,

16 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 16 av 21 hvor kommunen er tillagt myndighet eller plikter: Generell lovgivning o Lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) o Lov av om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Forurensningslovgivningen o Lov av nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Forskrift om begrensning av forurensning av (forurensningsforskriften) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, av Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av (internkontrollforskriften) Øvrige direktiver, internasjonale avtaler og lignende: Avløpsdirektivet; EØS-avtalens vedlegg omfatter rådsdirektiv 91/271/EØS om rensing av avløpsvann fra byområder Rammedirektivet for vann; EU s Rammedirektiv for vann Internasjonale avtaler(nordsjøavtalene og Ospars rekommendensjon); Norge har forpliktet seg til å redusere tilførslene av næringssalter til utsatte deler av Nordsjøen Forurensningsforskriften (se kap. 6.2) gir kommunen som forurensningsmyndighet et reelt handlingsrom, men det finnes likevel enkelte forutsetninger, krav og retningslinjer som legger føringer på myndighetsutøvelsen etter forurensningsforskriften: Kommunehelsetjenesteloven Plan- og bygningsloven Statlige retningslinjer; o Rikspolitiske retningslinjer av for vernede vassdrag o Veiledende retningslinjer (TA-1500/1997) for kommunal fastsettelse av miljømål for vannforekomster 6.2 Ny forurensningsforskrift Hva betyr det? Miljøverndepartementet har fra vedtatt et nytt regelverk som gir en helhetlig og mer effektiv regulering av avløpsområdet. Det nye regelverket omfatter alle utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann. Regelverket innebærer endringer for både Fylkesmannens og Levanger kommunes arbeid innen avløpsområdet. Endringene vil tre i kraft fra forskjellige tidspunkt. Kommunen får økt forurensningsmyndighet Fylkesmannen må håndheve nye rense- og kontrollkrav for avløpsanlegg i større tettbebyggelser. Kommunen får økt forurensningsmyndighet og må håndheve nye rense- og kontrollkrav for avløpsanlegg i mindre tettbebyggelser. Kommunen har nå myndighet for utslipp til sjø fra tettsteder mindre enn pe og for utslipp til ferskvatn for tettsteder mindre enn p.e. For større utslipp vil fylkesmannen fortsatt ha myndighet. Kommunen må også forholde seg til nytt saksbehandlingssystem. Endringer fra 1. januar 2006:

17 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 17 av 21 Kommunen kan stille krav til virksomhet som er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Kommunens krav må fastsettes med utgangspunkt i drift av kommunale avløpsanlegg og kommer i tillegg til eventuelle krav i bedriftens utslippstillatelse. Krav til analyse av miljøgifter i avløpsvannet for de 50 største avløpsanleggene i Norge. Merknad: Hvorfor Levanger kommune ønsker å regulere påslipp fra virksomheter: - Hensynet til avløpsnettet: Korrosjon, tilstopping, luktutvikling, forurensning via overløp/lekkasjer - Hensyn til egen utslippstillatelse: Kapasitetshensyn, kjemiske og biologiske driftshensyn - Hensyn til slamhåndtering; Kapasitetshensyn, deponering og kvalitetskrav Levanger kommune har startet opp dette arbeidet, og det forventes flere påslippsavtaler overfor større virksomheter i løpet av Endringer fra 1. januar 2007: Kommunen blir forurensningsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann i mindre tettbebyggelser. Fylkesmannen blir forurensningsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser. Kommunen må innføre ny saksbehandling for utslippssøknader. Alle nye utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann skal tilfredsstille standardkrav til rensing av næringssalter, suspendert stoff (små partikler) og/eller organisk materiale. Krav i EUs avløpsdirektiv blir integrert i standardkravene i forurensningsforskriften. Det er nå et generelt forbud mot utslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett (bruk av Kværna ). Kommunen kan fastsette unntak fra forbudet ut fra forskriften. Endringer fra 1. januar 2008: Utslipp av oljeholdig avløpsvann kan ikke overstige 50 milligram olje per liter. Kommunen kan ikke fastsette minimumsgebyr for kommunale vann- og avløpsgebyrer. Vann- og avløpsgebyrer må fastsettes som et forbruksgebyr eller et todelt gebyr med en fast og en variabel del. Endringer fra 31. desember 2008: Det blir krav til kvalitetssikret / akkreditert prøvetaking ved avløpsanlegg i større tettbebyggelser. Større utslipp av kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg etablert før 1. januar 2007, må etterkomme nye standardkrav. 6.3 Gjeldende utslippstillatelse krav fra fylkesmannen Levanger kommune har av fylkesmannen i Nord-Trøndelag fått ny utslippstillatelse for Levanger tettsted (og andre utslipp i rensedistriktet), gjeldende fra Det vises til denne, men her

18 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 18 av 21 gjengis de viktigste vilkårene (relatert til avløpsnettet): Rensekrav - Havna/Levanger renseanlegg skal fjerne minst 90% av tilført fosfor Utslippssted Havna - Avløpsvannet skal slippes ut på minst 30 m dyp (i dag er utslippet på 10 m). Avløpsnettet - Minst 80% av avløpsvannet skal føres fram til renseanlegget innen Internkontrollen skal inneholde en oversikt over alle punkter i avløpsnettet der det kan skje utslipp av kloakk gjennom regnvannsoverløp og nødoverløp - Kommunens helsemyndighet skal være informert om plassering av utslipp fra overløp - Alle overløp skal forsynes med rister eller skumskjerm eller andre innretninger for å unngå utslipp av partikler og søppel - Det kan normalt ikke monteres nødoverløp i separatsystem for spillvann med utslipp til resipienter med brukerinteresser, uten at det er installert anlegg for varsling til driftssentral eller blinkende alarmlys - Feil og driftsstanser som medfører utslipp av urenset kloakk skal utbedres så raskt som mulig og senest innen 24 timer - Urenset utslipp via overløp til mindre vassdrag med brukerinteresser, skal varsles til driftssentral eller med blinkende alarmlys. Store og langvarige utslipp som har vesentlig virkning skal varsles fylkesmannen i henhold til instruks i internkontrollen. - Samlet utslipp av urenset kloakk via overløp skal maksimalt utgjøre 2% av tilført mengde på årsbasis. Overløpsmengde skal måles eller beregnes på grunnlag av registrert driftstid. Prøvetaking og laboratoriearbeid - Det skal tas 24 blandprøver pr år fra Havna/Levanger renseanlegg

19 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 19 av TILTAKS- OG HANDLINGSPLAN Strategi for saneringstiltakene Hovedstrategien for neste planperiode er å fortsette innsatsen overfor følgende type resipient: 1 Ferskvann 2 Brakkvann (Eidsbotn / Sundet / Havna) 3 Resten (utslipp til sjø) Måloppnåelsen på planlagte tiltak i perioden forventes å fortsette: Redusere forurensningsbelastningen på resipientene ytterligere Redusere driftsproblemer og kostnader med pumping og rensing Mindre kloakk går i overløp og Reduserte tilbakeslag av kloakk i kjellere Eidsbotn / Sundet v/ Jeteen (foto: Hanne H Munkeby) Den største aktiviteten de neste årene vil være i Levanger sentrum, bl.a. Havneområdet, med tilliggende Bruborg / Elberg, Bamberg og område mellom Sundet og Staupslia. Også Skogn vil fortsatt bli prioritert i planperioden. 7.2 Tekniske tiltak - Budsjett Tiltak Budsjett Tiltaksområde Prosjekt Sum Utslippsledning.1 Utslippsledning Levanger sentrum.1 Sjøgt/Holbergs gt Utskifting p.st Elberg (Utskift. ledn.).1 Gml. Kongev-Elberg Staupslia/Prix.1 Staupslia/Prix, mot Eidsbotnv Øvre del Rognhaugen Overføringsledn. ned til Staup Bamberg.1 Bamberg; Ovenfor Bambergv Skogn.1 Skogvn vest Olav Ree/Skogv Mønsterhaugvn Konvall-/Tistlevn Middelfarts veg/øvre Allé Kjønstadmarka.1 Kjønstadmarka Åsen-Hoklingen.1 Åsen-Hoklingen Renseanlegg.1 Ekne Hopla 0.3 Markabygd 0 SUM (alle beløp i 1000 kr.) Nærmere om de enkelte tiltaksområdene

20 Levanger kommune, Kommunalteknikk Side 20 av 21 1 Utslippsledning Havna Dagens utslippsledning har utslipp (etter rensing) på 10 m dybde. Levanger kommune har vurdert å flytte utslippet ut til 20 m dybde. Fylkesmannen har i sin utslippstillatelse satt minimum 30 m dybde. Levanger kommune prioriterer høsten 2007 følgende skisse til arbeidsopplegg: a En NIVA-rapport, kommer årsskiftet 2007/2008, vil bl.a. anbefale utslippspunkt, - nivå og dybde b En evt. søknad til Fylkesmannen om endring i utslippstillatelsen 2 Levanger sentrum Sentrum følges opp i perioden med sanering og separering av avløpsnettet i området Sjøgt. / Holbergs gt., samt utskifting av pumpestasjon. 3 Elberg Her gjenstår utskifting av gamle avløpsledninger og separering i Gamle Kongevei pluss Elberg-området. 4 Staupslia / Prix Separering av avløpsnettet ned mot eksisterende nett i Eidsbotnvegen starter opp i 2010, øvre del Rognhaugen i Bamberg Separering av avløpsnettet i Bambergområdet starter opp i 2009, først i Grindvegen og N.. Hallansv. 6 Skogn Her videreføres arbeid i Holåsen og Holsandlia. 7 Kjønstadmarka Boligfeltet Kjønstadmarka videreføres med hovedledning selvfall avløp, pumpestasjon (delfinansiering/spleiselag med utbygger). 8 Åsen - Hoklingen En ledning fra Fossingtrøa i retning mot Hoklingen. 9 Renseanlegg I dag har vi følgende renseanlegg: Levanger avløpsrenseanlegg: Ekne Hopla avløpsrenseanlegg: Markabygda avløpsrenseanlegg: Holsand Avvannet kjemisk felt (PAX) slam uten ristgods Rist / silanlegg Avvannet kjemisk felt (PAX) slam med innhold av oppkvernet avløpssøppel i mindre partikler Biologisk slam med innhold av oppkvernet avløpssøppel i mindre partikler Rist / luftet sandfang For å etterkomme kravene i den nye avløpsforskriften kommer vi til å bygge om flere av våre renseanlegg. Ekne RA: Anlegget er utslitt. Oppgradering/nytt renseanlegg Hopla RA: Anlegget er relativt nytt, men fungerer dårlig. Justering. Markabygda RA: Anlegget er gammelt, men fungerer relativt bra. Oppgradering. 7.3 Driftstiltak Anleggene følges opp kontinuerlig i driftsplan, og tiltak iverksettes basert på tilbakemelding/ registrering av feil, eksempelvis: