Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på"

Gunhild Åshild Larsen
7 år siden
Visninger:

1 Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på Hva gjør Trondheim for å redusere antallet avløpsnettet kjelleroversvømmelser i Trondheimetter et 100-årsregn sommeren 2007 Fagtreff Norsk Vann Innhold Beregning av forurensningstap Beregning av fremmedvannsmengder Konsekvenser for driftskostnadene Olav VA-konferansen Nilssen, Kommunalteknikk Olav Nilssen, Trondheim kommune Avløpssystemet i Trondheim Rensedistrikter og avløpssoner

2 Innhold saneringsplaner Geografi (lokalisering, grunnforhold) Avløpssystemet (ledninger og stasjoner) Feltarbeid (befaringer, avløpsmålinger, rørinspeksjonetc) Forurensningsregnskap (beregning av tap) Tilstandsvurderinger (rørtilstand, selvrensing etc) Systemvurderinger (MOUSE-modellering) Strategivurdering (fremtidige systemendringer) Tiltaksplan/handlingsplan (strakstiltak, miljøtiltak, driftstiltak og oppfølgingstiltak) Beregning av tap fra transportsystemet frem til RA Alt. 1: Alt. 2: Alt. 3: M TAP = M PROD M RA (vanskelig) M TAP = Σ m tap T = 100%* M TAP / M PROD Beregning via resipientanalyse (1. gang i Trondheim) M TAP = Forurensninger tapt fra transportsystemet M PROD = Forurensninger produsert i rensedistriktet M RA = Forurensninger mottatt på renseanlegget Tap fra avløpsnettet ved vanlig drift Avlastning fra regnvannsoverløp - beregnes vha modellanalyser Tap pga feilkoblinger - volumet er avtakende pga feilretting - men nye feil skjer stadig Lekkasjer fra ledninger og kummer - gammelt separatsystemet er utsatt (utlekking SP gir innlekking OV) - avskjærende ledninger langs bekker er sårbare Tap fra avløpsnettet pga driftsforstyrrelser eller akutthendelser Tilstopping i regnvannsoverløp - særlig ved strupeskiver <= 150 mm (noen få årlig) Tap fra pumpestasjoner - ved driftstans helt eller delvis (overløpsdrift) Overenning i felleskummer SP/OV pga tilstopping - aktuelt i 2600 av kummer i Trondheim Tap ved anleggsvirksomhet - ikke uvanlig i praksis Tap fra ledninger/kummer

3 Tap fra regnvannsoverløp Modellering gir følgende tap fra regnvannsoverløp på større fellessystemer: - FOSFOR 5-6 % - AVLØPSVANN % - DRIFTSTID TIMER Overløpstid logges i utvalgte regnvannsoverløp på nettet og alle pumpestasjoner på fellessystemet (ca 50 av 100 overløp) Interne målsettinger mht driftstid overløp: - Til bekker < 50 timer - Til Nidelva < 200 timer - Til sjøen < 400 timer Spesifikke produksjonstall for beregning av forurensning produsert i rensedistriktet Fosfor Nitrogen Organisk stoff som BOF 7 Organisk stoff som KOF 1,6 g P/døgn og pe 12 g N/døgn og pe 46 g O/døgn og pe 94 g O/døgn og pe Termostabile koliforme bakterier (TKB) 0,75*10 10 TKB/døgn og pe Tap beregnet som fosfor i saneringsplanene Avløpssone Antall pe Andel SP i % Beregnet tap i % Kattem Kolstad Munkvoll Byåsen Ila Stubban ,5 Midtbyen ,1 Charl.lund Ranheim Møllenberg Lerkendal ,5 SUM Vektet middel 7,1 Analyse av bakteriologisk tap til Nidelva Månedlige stikkprøver ved alle bruene (6 stk) siden 1995 som analyseres mht TKB og totp Bakteriologisk flux er beregnet (konsentrasjon x vannføring) Trondheim kommune nedslagsfelt til Nidelva utgjør totalt pe (av totalt pe) God badevannskvalitet iht EU s direktiv er 500 TKB per 100 ml

Prosjektet Utrede tap fra avløpsnettet Sammenligne TKB målt i Nidelva og Leirelva med forventet produksjon i avløpsfeltene Skilt på ulike værhendelser og dermed også årsaksforhold Sammenligning av

4 Prosjektet Utrede tap fra avløpsnettet Sammenligne TKB målt i Nidelva og Leirelva med forventet produksjon i avløpsfeltene Skilt på ulike værhendelser og dermed også årsaksforhold Sammenligning av periodene mot Avløpssonene langs Nidelva Utvikling i gjennomsnittstall Fordeling på ulike nedbørssituasjoner Nedbørssituasjon Forklaring Analyseformål Tørr periode Dager hvor nedbøren over to dager er mindre enn 3 mm og at det i vintermånedene (oktober-mars) ikke skjer snøsmelting (dvs. temperatur er lavere enn -1 grader C). Tapet representerer diffuse tap fra lekkasjer, feilkoblinger i nettet og manglende tilknytning. I tillegg kommer tap ved akutte driftshendelser (tilstoppinger med påfølgende overrenning i felleskummer o.l). Hovedkildene ligger mellom Sluppen og Stavne bru Våt periode Uten overløpsdrift Definert som alle dager utenom tørr periode, og hvor de tre overløpene med størst utslipp til Nidelva ikke er i drift. Med overløpsdrift Definert som de dagene de tre overløpene med størst utslipp til Nidelva er i drift. Tapet representerer forurensninger i overvannet og økt tap via lekkasjer på grunn av økt trykk i avløpsnettet. Tapet representerer hovedsakelig tap via overløp, men også forurensninger via overvann og lekkasjer.

5 Illustrasjon ulike nedbørssituasjoner Beregnede tap fra avløpsnettet til Nidelva Perioden Perioden TKB-utvikling over tid Årsak til tap (SINTEF s rapport) Prosentandel av TKB som tilføres avløpsnettet på årsbasis som går tapt til Nidelva 16.0 % 14.0 % 12.0 % Tap via overløp p10.0 % ta t n 8.0 % se r o P 6.0 % 4.0 % 7.4 % 0.3 % 3.0 % 4.4 % Tap via forurenset overvann og økt diffust tap via lekkasjer ved nedbør Tap via akutte driftshendelser (i tørrvær) Diffust tap via lekkasjer, feilkoblinger og manglende tilknytninger 2.0 % 0.0 % 3.1 % 0.6 % %

6 Tap fra avløpsnettet til resipientene Utslipp fra regnvannsoverløp: 2-3 % Feilkoblinger i separatsystemet: 1 % Lekkasjer fra ledninger og kummer: 1-2 % Tap pga driftsforstyrrelser 1 % TOTALT: 6 % Tapene er beregnet med fosfor som måleparameter I et gjennomsnittsår er tapet altså ca 6 %, dvs utslipp av råkloakk fra ca personer Variasjonene fra år til år kan være store Totaltapet fra nettet kan være enda noe høyere da en del av forurensningene infiltreres/renses i grunnen Målsettinger mht tap Analysen har vist seg å være en god metode for å måle effekten av tiltak Analysen foreslås gjentatt i 2015 og 2020 får å kontrollere måloppnåelsen Målsetting (foreslått) i hovedplan avløp og vannmiljø mht tap fra avløpsnettet: % % Fremmedvann - kilder Sjøvannsinnlekking (avskjærende ledninger, kummer, regnvannsoverløp) Innlekking på avskjærende ledninger fra vassdrag/bekker Grunnvannsinnlekking (minimalt i Trondheim pga leire) Feilkoblinger på separatsystemet (vegsluk, takvann etc) Regnvann/snøsmelting i fellessystemet Bekkelukkinger etc tilkoblet avløpsnettet Innlekking fra vannledningsnettet Tiltak for å redusere fremmedvann Separeringsprosjekter Kaste fremmedvann ut av fellessystemet til sjø/vassdrag Redusere lekkasjetapet fra vannledningsnettet Strømperenovering av AF-ledninger med stor innlekking Eliminere feilkoblinger (dobbelfeil) Analyse av driftsdata vann/avløp for å avdekke feil

7 Rensedistrikter med avløpssystem Vannmengder til HØRA og LARA (millioner m3 per år) Konsekvenser av reduserte fremmedvannmengder Lavere driftskostnader; eksempel Høvringen med marginal rensekostnad på 60 øre per m3 gir dermed ca kr i besparelse per år eller kan alene forsvare årlige investeringer på ca 10 mill per år Frigjør kapasitet på transportsystemet til byvekst, klimaendringer etc Behov for utvidelser av renseanlegg etc unngås. HØRA og LARA er ikke dimensjonert for økning Kan også være positivt mht forurensningstap (unngå overbelastninger av nettet) Fremtidige store tiltak for å redusere fremmedvann Fredlybekkprosjektet gjøre ikke virksomt separatsystem for pe virksomt, totalt 170 mill Separering Heimdalsområdet, ca 50 mill. (gi plass til kloakken fra Melhus kommune) Tette sjøvannsinnlekking Ladebekken separering, ca 100 mill Fossumdalen separering, ca 50 mill.

8 Beregning av fremmedvannsmengder Fremmedvannmengder til HØRA og LARA (i prosent av spillvannsmengden) Ref. artikkel Lasse Vråle Vann nr Fremmedvannmengden beregnes som % av ufortynnet avløpsvann = (C1/C2-1)x100 der C1 er konsentrasjon i ufortynnet spillvann i husholdning og C2 er konsentrasjon inn på renseanlegg C1 = 1,6/150x1000 = 10,7 mg/l (forutsetninger 1,6 g totp per person og døgn og 150 l per person og døgn)

Like dokumenter

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner