Hva skal vi med dokumentasjon i bygningsforvaltningen? «Bygningsforvaltning på museum; dokumentasjon, vurdering og prioritering.»

Transkript

1 Hva skal vi med dokumentasjon i bygningsforvaltningen? «Bygningsforvaltning på museum; dokumentasjon, vurdering og prioritering.»

2 «Prioritering i bygningssamlingene» Hvorfor? - Anno har ansvar for 513 (???) antikvariske bygg - Det er registrert skader tilsvarende 100 års arbeid, kanskje kr, og 45 årsverk vi må prioritere, og begrunne prioriteringene Prioriteringene gjelder innsats både på vedlikehold, formidling og samlingsutvikling

3 DOKUMENTASJON SOM GRUNNLAG FOR PRIORITERINGER

4 Hvert hus sin rapport En systematisk og grundig førstegangsregistrering; Avdekke alle skader, registrere endringer og utskiftninger, og ta mål og skissere. Gjennomsnittlig tidsbruk på undersøkelser per bygning: 1,5 dag. Gjennomsnittlig tidsbruk på rapportføring med bildebehandling per bygning: 1,5 dag Forarbeid: Stedlig konservator e.l. kartlegger og framskaffer bakgrunnsstoff. Rapport inneholder konkrete tiltaksforslag og timesberegning.

5 Betydningen av dokumentasjon for å lese bygningshistorie og planlegge tiltak

6 Anvendelse av metoden på to nivåer Objektnivå Samlingsnivå

7 Anno: Fokus på samlingsnivå Bygning Betydning Sårbarhet Risiko/tilsta nd Konsekvensgrad Eltdalsstua Målstua Buflodstugua Badstue fra Grønoset Do fra Strandvold Do fra Volsætra 1 2 Erikstua 1 1 Kvernhus fra Rundfloen Ljørkoie fra Kvassberget 1 Løe fra Svartbekksetra 1 Løe Låve med stall fra Bråten 1 Oppgangssag fra Flermoen Seterfjøs fra Mosetra 1 Seterstugu fra Nysetra 1 Smie fra Flatsætra 1 Sommerfjøs fra Oppset Stabbur fra Sætre 1 Størhus og bur fra Østmosætra 1 Vadmelsstampe fra Bjønnåsbekken 1 2 3

8 Planverk for samlingsforvaltning Fra dokumentasjonen utledes vurderinger og forslag til prioriteringer og tiltak i Handlingsdel til plan for samlingsforvaltning «Byggvettplakat» for Anno; Konkrete retningslinjer for bygningsforvaltning i Anno Plan for samlingsutvikling av bygningssamlingen Kompetanseutviklingstiltak Dette med tilknytning til Plan for Samlingsforvaltning og organisatorisk til Dokumentasjonsenheten i Anno

9 DOKUMENTASJON SOM GRUNNLAG FOR STYRING OG UTVIKLING

10 Dokumentasjon for å sette fokus innenfor samfunnsoppgaven Formålsparagraf som ramme, og prioriteringsgrunnlag??; Stiftelsen har som formål å samle og bevare alt som kan belyse Glommadalførets og Trysil/Engerdals kulturhistorie, og ved forskning og formidling gi kunnskap om folks liv og skikker fra gammel tid. I dette øyemed skal museet erverve og bevare eldre hus og bruksgjenstander av alle slag og samle alle slags opplysninger som kan komme forskningen til gode.

11 Dokumentasjon som ramme for beslutninger Fredningsforslag setter rammer gjennom - omfang - formål - bestemmelser - begrunnelse «Formålet med fredningen er å bevare tunet som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på et gårdsanlegg og en driftsenhet fra tidsrommet ca 1850 til ca Herunder er formålet å ivareta de historiske utviklingstrekkene knyttet til brytningstida i jordbruket på 1800-tallet og fram til traktorjordbruket sitt inntog.» Dokumentasjonen bærer begrunnelsen for dette

12 På museum: Dokumentasjon som grunnlag for tolkning av verdi Hvorfor ble bygningen flyttet til museet? Hvor godt har forgjengerne våre begrunnet og dokumentert dette? Iblant må vi tolke og begrunne de valgene som er gjort før

13 Dokumentasjon som del av ansvaret for felles kulturgoder Hva er «felles kulturgoder» og hvilket ansvar krever det? ICOMS etiske regelverk Prinsipp: Museer har plikt til å anskaffe, bevare og utvikle samlinger som bidrag til å sikre samfunnets naturarv, kulturarv og vitenskapelige arv. Disse samlingene utgjør et viktig felles kulturgode som har en spesiell juridisk status og internasjonalt rettsvern. I dette samfunnsansvaret ligger forvalteroppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon, tilgjengelighet og avhending under ansvar.

14 Dokumentasjon for å kunne formidle og forske Eksempel Stemsrudstua Om ramloftstua som gammel bygningstype «rekonstruksjon» til middelalder Årringsdatering til nyere tid Historiske kilder framhever at Rittmester Colbjørnsen var den som kunne har råd til å innrede soverom på ramloftet like før 1800.

15 Hvilken historie skal formidles? Hva er kjerneverdien?

16 Dokumentasjon som grunnlag for evaluering SMÅINDUSTRI/HÅNDVERK Nyhus garveri, Alvdal Garveri fra Terningen, Glomdalsmuseet Bakeriet i Nybergsund Hesteskosmie, Eidskog Snekkerverksted, Eidskog Gårdssmie, Eidskog Smie Folldal bygdetin smie. smie.. vadmelsstampe, Trysil vadmelsstampe, Glomdalsmuseet Felemakerverksted GLM Snekkerverksted, GLM Spikset gårdsteglverk, Odalen SAGANLEGG Snerta sag, vassdreven, Engerdal Gaustadsjøsaga, dampsag, Eidskog Vassaga i Mellombekken, sponsag, Folldal Oppgangssag, Skogmuseet Oppgangssag, Glomdalsmuseet, vassag og el.?, Odalstunet bolig, Løkken, Rendalen Uthus, Løkken i Rendalen Arbeiderleilighet, Folldal Arbeiderbolig Klevfos SAMISK Gamme Glomdalsmuseet Vintergamme Glomdalsmuseet Glomdalsmuseet Gamme Blokkodden Vintergamme Blokkodden HUSMANN ARBEIDER EMBETSMANN SKOGEIER Aamodtgården, Kongsvinger Stue, Glomdalsmuseet Stall, Glomdalsmuseet Fjøs, Glomdalsmuseet Stue, Odalstunet Låve, Odalstunet. Odalstunet Åsetbygningen, Glomdalsmuseet SKOGFINSK Røykstue, Glomdalsmuseet Rie, Glomdalsmuseet Badstue,Glomdalsmuseet Bu, Glomdalsmuseet Bu, Glomdalsmuseet Låve, Glomdalsmuseet Utekjeller, Glomdalsmuseet Bolighus, Abborhøgda Låve, Abborhøgda Utekjeller, Abborhøgda Abborhøgda.. Abborhøgda.. Abborhøgda.. Abborhøgda.. Abborhøgda.. Abborhøgda.. Abborhøgda..

17 Betydning av dokumentasjon for å prioritere innsatsområder Og ta valg; Hvor mange skal vi ha? Og hvor?

18 og for samlingsutvikling

19 METODENS INNFALLSVINKLER

20 Metoden som framgangsmåte Trinn 1-2 BESKRIV Trinn 3-5 VURDER Trinn 6-7 PRIORITER Betydning av kunnskap og begrunnet argumentasjon Logisk tilnærming og kunnskapsbasert prioritering

21 Grunnarbeid: Avgrensning, problemstilling og hva fins av dokumentasjon Formålet med vurderingen avgrenser omfanget av dokumentasjonsarbeidet Oversikt over eksisterende dokumentasjon er viktig både for å begrense arbeidsmengde og f.eks forstå hvorfor bygningen kom til museet og få oversikt over bygningens forvaltningshistorie på museet Dette igjen er med på å legge grunnlag for videre forvaltning (valg av videre forvaltningsgrep)

22 Innfallsvinklene Bygningene vurderes ut i fra tre innfallsvinkler - Kulturhistorisk verdi - Relevans - Ressursbehov (tilstand, bevaringsforhold)

23 Hensynshierarki Ingen relevans ingen prioritet

24 RELEVANS Museets formål, planer, strategier Museumsfaglig (forskning, formidling, arrangementer, osv) Samfunnets forventninger (tilskuddsytere, myndigheter..) Bruksverdi (magasin, utleie, scene, eller lignende) Vitenskapelig eller annen faglig relevans

25 Eksempler på relevans: Samlingssted, lager, kulisser, utleie..

26 Kulturhistorisk verdi «Egenverdi»: - Historiefordellende verdi - Opplevelsesverdi - Kildeverdi - Kunstnerisk /arkitektonisk verdi - Autentisitet I en (samlings)kontekst: - Representativitet evt sjeldenhet - Ramme for samling - Miljø; museumsmiljø, opprinnelig miljø?

27 Historiefortellende verdi: Hva slags historisk verdi?

28 Kildeverdi, f.eks til byggeskikk (bl.a. materialbruk)

29 Patina, estetikk, arkitektonisk verdi og opplevelsesverdi, eksempler

30 Miljøsammenheng, både naturlig helhet og iscenesettelse på museum

31 Dokumentasjon: Også kunnskap om kontekst Hvordan vite om noe er representativt, sjeldent, truet Ofte er det vanskelig å vurdere museumsobjektet i forhold til «naturlig» bestand. Hva vet man om bestanden? Eksempel kartlegging av østerdalsstuer (Norsk Kulturminnefond og HFK)

32 Metodens grep for å definere verdienes betydning Referanseramme hvilken ramme man vurderer i (geografisk, tidsmessig, type historie, osv) Kjerneverdi - hva som er særlig viktig å ta hensyn til. Potensial har objektet potensial, - kan verdien økes? Begge deler krever dokumentasjon, og gir en ramme for vekting av verdier, og vekting mellom objekter.

33 Verdierklæring Som et hjelpemiddel til å - vekte og begrunne kulturhistorisk verdi - synliggjøre øvrige verdier - definere tålegrense og sårbarhet - legge grunnlag for å definere forvaltningsprinsipp

34 Å SAMLE ULIKE TYPER DOKUMENTASJON SOM HELHETLIG GRUNNLAG FORPRIORITERING OG PLANLEGGING

35 Å samle dokumentasjon på ett sted

36 Dokumentasjon sentralt i hele prosessen Dokumentasjon er en nødvendig dimensjon ved alle vurderingsaspekter og prosesser. Det gir verdiøkning i alle ledd. Ressursbehov Verdi sårbarhet og risiko Relevans prioriteringer

37 Sammenheng mellom innfallsvinklene Forvaltningsregime Flere ting virker inn på prioriteringer: - Skadebilde - Risiko/bevaringsforhold - Kulturhistorisk verdi - Sårbarhet/tålegrense - Relevans Og disse må settes i sammenheng med hverandre for å kunne definere og begrunne hva som er det mest hensiktsmessige forvaltningsregimet.

38 Primus som dokumentasjonsbase og styringsverktøy

39 For å tilgjengeliggjøre og analysere tilstandsdata

40 For å koble tilstand, relevans og kulturhistorisk verdi

41 Og for å dokumentere egen forvaltningsvirksomhet

42 Oppgave Disse to koieanleggene ligger i samme museumsregion. Begge er kulturminner etter fløterlivet i Engerdal. Det øverste (A) ligger ikke lenger i synlig tilknytning til elva. Det nederste (B) ligger ved elva. A består av koie med innredning, do og vedskjul. B består av flere koier med innredning, do, uthus og båtnaust. A er ikke i bruk, og ingen har bodd der på lenge. B har vært utleid jevnlig til skoleklasser og jaktlag. Ingen er skiltet. Hva ville du ha sørget for å dokumentere for å kunne vekte relevans og kulturhistorisk verdi om du skulle prioritere mellom disse?