Fyller ett år Side 8 Støttepunktet Side 12

Transkript

1 Sjekk NR posten MEYMANEH: Startet stor operasjon Side 6 FN-MISJONEN Fyller ett år Side 8 Støttepunktet Side 12 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 :innhold: Startet stor operasjon Side 6-7 Aktuelt Leder...4 Aktuelt hjemme: Lanserer barnebok...5 Aktuelt ute: Starter stor operasjon Aktuelt ute: FN-misjonen fyller ett år Aktuelt ute: Sanitetssamarbeid i felt...10 Aktuelt hjemme: Gulf Krigs relaterte eksponeringslidelser...11 Portrett: Støttepunktet Aktuelt ute: Kongo i dag Aktuelt hjemme: Støtt våre soldater...19 Aktuelt hjemme: Jagerflyger for en dag Aktuelt hjemme: Krigskorset deles ut...24 Aktuelt hjemme: Om grasrotandelen...24 GS har ordet...25 Vellykket påsketur til Trysil Aktuelt hjemme: Ledersamling om Kameratstøtteleder...28 Lokalforeningene MOSJØEN OG OMEGN: God som gull...29 ROGALAND: Veteraner hedret i Stavanger...30 HAMAR OG OMEGN: Snøscooter tur til Sverige...30 INVITASJONER: Dovrefjellalliansen/Fiske i Altaelva...31 INVITASJONER: Eurotreff Kontakt med leserne Svar til Israel-kritikk «Reisebrev fra Sør-Libanon»...34 Hva er dette?...34 The Voice of Peace...34 Veterensday on the 8th May Nye bøker Medlemsservice NR Sjekk posten MEYMANEH: Startet stor operasjon Side 6 FN-MISJONEN Fyller ett år Side 8 Støttepunktet Side 10 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: NVIO Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: e-post: kbjerkli@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i juni med deadline 3. juni Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Høegh as Ansvarlig for produksjon og annonser: Høegh as Annonsesalg: Per Ellef Amble, tlf: , e-post: per-eamb@online.no Trykk: Norby Grafisk as Redaktør kbjerkli@nvio.no NVIO deltar i Forsvarsdepartementets oppnevnte Arbeidsgruppe vedrørende gulfkrig relaterte eksponeringslidelser", også kalt "Arbeidsgruppen for utredning av GWI". Arbeidsgruppen har nylig vært i USA på studiereise, og deres rapport kan du lese på s. 19. I media har vi en stund lest om storoffensiven som pågår i Afghanistan. Nå er turen kommet til den Norske kontingenten. Les mer om dette på s.6. FN-misjonen i Tsjad fyller ett år, og nærmer seg terminering i mai d.a. Mer om denne operasjonen på s.8 og s. 10. Møt familiekoordinatoren i Telemarks bataljonen, en viktig støtte for soldatene i utenlandsoperasjonene og deres familier, s. 12. I kjølevannet av Kongo jubileet i juni i år tar vi en titt på situasjonen i dagens Kongo på s.16. Lokale webansvarlige søkes. Etter hvert som lokalforeningene har avholdt sine årsmøter nå på nyåret, blir lokale webansvarlige meldt inn sentralt, og sakte men sikkert vil flere lokalforeningshjemmesider komme opp å stå. Men noen lokalforeninger har av ulike årsaker ikke så langt lykkes med å få tak i noen som kan tenke seg å være lokal webansvarlig. Jeg kan forsikre at vår webadministrasjonsmodul er enkel å bruke, og krever ingen spesielle datakunnskaper. Vi har en enkel og lett forståelig bruksanvisning, og opplæring vil bli gitt til den som kan tenke seg en slik oppgave. Å være lokal webansvarlig er heller ikke arbeidskrevende. Vi søker derfor lokale webansvarlige til følgende lokalforeninger: NVIO avd. Asker og Bærum NVIO avd. Aust-Agder NVIO avd. Bodø og omegn NVIO avd. Gudbrandsdalen NVIO avd. Harstad NVIO avd. Havøysund NVIO avd. Kvalsund NVIO avd. Midt-Finnmark NVIO avd. Nedre Romerike NVIO avd. Namdal NVIO avd. Nordmøre NVIO avd. Oppdal NVIO avd. Svalbard NVIO avd. Søre-Sunnmøre NVIO avd. Sør-Varanger NVIO avd. Tana og omegn NVIO avd. Øvre Romerike Interesserte medlemmer eller pårørende bes ta kontakt med sekretariatet i NVIO på post@nvio.no. Husk å oppgi hvilken lokalforening det gjelder. Spørsmål om oppgaven som webansvarlig kan stilles til undertegnede på tlf: Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon:

3 :aktuelt: hjemme Leder Kameratstøttearbeidet fortsetter å være en bærebjelke i forbundets arbeid, og er en viktig årsak til at forbundet nyter stor respekt i samfunnet rundt oss. Lanserer barnebok for soldatfamilier For hver enkelt soldat som sendes til utenlandsoperasjoner, blir tre barn berørt, anslår danske fagmyndigheter. - Denne boka skal hjelpe barna å takle at mamma, pappa eller andre nære reiser ut, sier forsvarsminister Grete Faremo. Landsmøte 2010 På forbundsstyremøtet i Oslo mars var en av mange viktige saker å gjennomgå forbundsstyrets beretning for årene 2008 og Etter en meget lang og konstruktiv diskusjon konkluderte forbundsstyret på følgende møte: Årene 2008 og 2009 har vært krevende, begivenhetsrike og preget av betydelig fremgang både for forbundet og veteransaken. Navneskiftet, introduksjonen av forbundets nye logo og grafiske profil har blitt meget godt mottatt både innenfor og utenfor forbundet. Medlemstilgangen har vært tilfredsstillende, selv om det fortsatt er en stor utfordring å rekruttere de yngre veteranene. Rundt om i landet har det vært til dels meget god aktivitet i de fleste lokalforeningene, og gamle og nye tillitsvalgte fortsetter å gjøre en fremragende jobb, uten å vente annen belønning enn tilfredse medlemmer. Det vil fortsatt være en viktig oppgave for alle ledd i forbundet å rekruttere nye medlemmer, å finne frem til og utvikle nye kandidater til lokale og sentrale tillitsverv og å utvikle nye aktiviteter i og mellom lokalforeningene. Kameratstøttearbeidet fortsetter å være en bærebjelke i forbundets arbeid, og er en viktig årsak til at forbundet nyter stor respekt i samfunnet rundt oss. All ære til de mange som er villige til å stille opp for kamerater som trenger noen å snakke med eller en arm å støtte seg på når problemene tårner seg opp. Videreføring og videreutvikling av dette arbeidet, sammen med utviklingen av forbundets arbeid for de pårørende til veteraner og til personell i utenlandsoperasjoner må fortsette i årene som kommer. Gjennom endringene i forsvarspersonelloven og innføringen av en særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader er viktige delmål nådd i arbeidet for bedre rettigheter for veteraner fra internasjonale operasjoner. Sammen med etableringen av Forsvarets veteransenter på Bæreia, innføringen av Forsvarsjefens veterandirektiv og forutsigbare økonomiske rammer for veteranarbeidet, viser dette at Forsvarets politiske og militære ledelse tar veteransaken på alvor. Oppfølging av arbeidet med Regjeringens handlingsplan for oppfølging av personell før, under og etter tjenesten vil, sammen med arbeidet for å ivareta personer med fysiske skader som ikke er dekket under dagens ordninger, være viktige utfordringer i det videre arbeidet. Gjennom hele perioden har forbundet hatt gleden av en god, åpen og konstruktiv dialog med Forsvarets politiske og militære ledelse, og ikke minst med Forsvarsdepartementets avdeling for personell og fellestjenester, Forsvarets veteranadministrasjon, Forsvarets veteransenter og Forsvarets sanitetskontor for psykiatri og stressmestring. Forbundsstyret har tillit til at dette gode samarbeidet vil bli videreført i neste landsmøteperiode. Som President i NVIO ser jeg frem til Landsmøtet i Alta, og føler meg trygg på at vi vil få et konstruktivt og sosialt landsmøte, som kan legge et nytt grunnlag for det videre arbeid til beste for våre medlemmer og pårørende. Odd Helge Olsen Statsråden var 9. mars 2010 med på lansering av boka Oppdraget går til, som er beregnet på barnefamilier som har et familiemedlem i en militær operasjon i utlandet. Tanken bak boka er å gi familiene et verktøy for å forberede seg på et slikt oppdrag, og håndtere mulige situasjoner både underveis og etterpå. Boka består av en rekke spørsmål, oppgaver og forslag til aktiviteter. - Det kan være krevende når noen i familien eller nær omgangskrets reiser ut for å delta i en militær operasjon. Regjeringen og Forsvaret tar dette på alvor. Oppdraget går til skal være en hjelp for å få barna til å sette ord på tanker og følelser som savn og frykt. Samtidig gir Grete Faremo lanserte boka "Oppdraget går til...".foto: Taral Jansen, Forsvarets mediesenter. boka gode og praktiske råd om hva familien hjemme kan gjøre for å takle slike situasjoner. Ved å gå inn i en slik prosess hjelper vi ikke bare barna våre, men også oss selv, sier Faremo. FLERE DELTAR I UTENLANDSOPERASJONER Forsvarsdepartementet ønsker å styrke ivaretakelsen av både personellet og deres nærmeste både før, under og etter utenlandsoperasjoner. - Deltakelse i utenlandsoperasjoner er en viktig og integrert del av norsk sikkerhetsog forsvarspolitikk. Stadig flere av Forsvarets medarbeidere vil gjennomføre tjeneste i utlandet. Flere tiltak for å styrke veteranenes rettigheter og oppfølging av disse er gjennomført, og andre er i ferd Bildet til venstre: Forfatter Rikke Høgsted ledet en workshop for Forsvarets familie-koordinatorer. Foto: Taral Jansen, Forsvarets mediesenter. med å bli satt i verk. Blant annet har regjeringen gjennomført lovendringer og fremmet en egen melding om veteraner til Stortinget. Arbeidet for å styrke denne oppfølgingen fortsetter, understreker forsvarsministeren. FØLGER OPP STORTINGSMELDING St.meld. nr. 34, Fra vernepliktig til veteran, fikk bred tilslutning da den ble behandlet i Stortinget våren Nå utarbeider Forsvarsdepartementet en handlingsplan for å følge opp satsingsområdene og omsette disse til konkrete tiltak. - Bokprosjektet Oppdraget går til er et eksempel på gode intensjoner som blir omsatt i konkrete handlinger, sier Faremo. Barneboka er opprinnelig utviklet av og benyttes i det danske forsvaret. Det norske Forsvaret har oversatt boka og tilrettelagt den for norske forhold. 4 5

4 :aktuelt: ute :aktuelt: ute Startet stor operasjonfoto: Forsvaret MEYMANEH: Den norskledede stabiliseringsstyrken i Afghanistan gjennomfører nå en stor operasjon i Faryab-provinsen, nordvest i Afghanistan. Av sersjant LArs KroKen, medieoffiser i Prt meymaneh, AfghAnistAn Sammen med de afghanske sikkerhetsstyrkene og provinsmyndighetene gjennomfører vi nå en stor operasjon i Faryab. Målet med operasjonen er å bedre sikkerhets-situasjonen, slik at myndighetene og hjelpeorganisasjoner kan starte med små og større bistandsprosjekter, sier oberst Knut Fredheim, sjef for stabiliseringsstyrken PRT Meymaneh. STOR OPERASJON Operasjon Chashme Naw blir en av de største operasjonene som har vært gjennomført med norsk deltagelse i Faryab. Sammen med den afghanske sikkerhetsstyrken og provinsmyndighetene i Faryab har den norske stabiliseringsstyrken arbeidet med å planlegge operasjonen siden høsten Nå går en styrke på flere hundre soldater og politimenn fra Afghanistan, Norge og USA inn i området nord og nordvest for Meymaneh by hvor sikkerhetssituasjonen er krevende og den humanitære standarden svært lav. Et av målene med operasjonene er å få et bedre forhold til lokalbefolkningen, sier Fredheim. Operasjon Chashme Naw skal bedre sikkerheten for den afghanske befolkningen i området og gi mulighet for å starte utviklingsprogram og bygge infrastruktur. AFGHANSK OPERASJON Mange parter har vært involvert i planleggingen av operasjonen. Det var Abdul Haq Shafaq, provinsguvernør i Faryab, som ønsket at stabiliseringsstyrken skulle fokusere på nettopp dette området. Afghanerne eier og leder operasjonen. Vi er en støttende styrke, sier Fredheim. Den afghanske hæren og politiet skal selv overta sikkerhetsansvaret fra Isaf, og det er derfor viktig at også de får muligheten til å planlegge og gjennomføre slike operasjoner. STOR INTERESSE Operasjonen har vakt stor interesse i hele Isaf. Både Murad Ali Murad, sjefen for den afghanske hærens 209. korps og brigader Frank Leidenberger, sjef for Isaf-styrkene i Nord-Afghanistan, har deltatt på planleggingsmøter og vært på rekognosering i området. I forrige uke var også sjefen for Isafstyrkene, general Stanley McCrystal, på besøk i Meymaneh for å bli oppdatert på sikkerhetssituasjonen i området. Han var godt fornøyd med det arbeidet som stabiliseringsstyrken hadde lagt ned, og roste nordmennenes gode situasjonsforståelse. Generalen ga utrykk for at afghanerne og den norske stabiliseringsstyrken hadde laget en plan som, om den lykkes, vil bidra til bedre stabilitet i området, sier Fredheim, som vil ha en ledende rolle gjennom utførelsen av operasjonen. BYGGER NYE KONTROLLPOSTER En av de viktigste målsetningene for Chashme Naw er å skape sikkerhet i området gjennom kontinuerlig tilstedeværelse av afghanske sikkerhetsstyrker. Gjennom de årene ISAF har operert i landet har man erfart at effekten blir dårlig når de militære styrkene trekker seg ut av området umiddelbart etter operasjonen. Da er det stor fare for at opprørere og kriminelle kan returnere og fortsette sitt arbeid. Derfor er det utrolig viktig at sikkerhetsstyrker blir igjen i området, etter at operasjonen er ferdig. Under operasjonen skal vi bygge flere nye kontrollposter for de afghanske sikkerhetsstyrkene. Deretter vil afghanerne selv stå for bemanningen og sikkerheten, blant annet ved å patruljere i området og å opprettholde en god dialog med lokalbefolkningen, sier Fredheim, og fortsetter: På litt lengre sikt vil operasjonen føre til bygging av nye veier og annen infrastruktur. Forhåpentligvis vil dette føre til ett enklere og bedre liv for lokalbefolkningen. ANA-FORSTERKNINGER Vi opprettholder fullt trykk i resten av Faryab, selv om de fleste styrkene er konsentrert til operasjon Chashme Naw, sier Fredheim. I løpet av våren vil mange amerikanske soldater komme inn i det norske ansvarsområdet. I tillegg er en afghansk hærbrigade også på vei inn. Faryab-provinsen er på størrelse med Hedmark fylke og har rundt en og en halv millioner innbyggere. Provinsen krever større tilstedeværelse nå enn før. Rapporter og erfaring viser at opprøraktivitet fra vest i landet har spredd seg østover mot det norske ansvarsområdet i løpet av de to siste årene. I 2008 ble Ghowrmach en del av ansvarsområdet til det nordlige ISAF-hovedkvarteret, og dermed del av nordmennenes operasjons område. Ghowrmach grenser til området hvor operasjon Chasme Naw vil foregå. Ghowrmach er et vanskelig og komplisert område å operere i, men jeg har tro på at vi i 2010 skal klare å snu den dårlige trenden, sier Fredheim. ØNSKER ÅPENHET Operasjonen er et eksempel på den jobben som norske soldater løser i Afghanistan. Fredheim mener det gir en god mulighet å vise mer av tjenesten til de hjemme. Både forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Grete Faremo har sagt at Forsvaret skal kommunisere mer åpent om det arbeidet vi gjør. Denne operasjonen gir oss en mulighet til å formidle mer om tjenesten vår, avslutter Fredheim. 6 7

5 :aktuelt: ute :aktuelt: ute FN-misjonen fyller ett år ABÈCHÈ/TSJAD: FN-operasjonen MINURCAT (FNs misjon i den Sentralafrikanske republikk og Tsjad) feiret nylig ett-årsdag i over 40 graders varme. Av KAPtein marit rye ramberg og fenrik henrik bazalgette holst Av høydepunkter fra paraden kan nevnes Nepalesiske Ghurka-soldaters tradisjonelle krigsdans, med trukne sylskarpe Ghurkakniver og en Mongolsk drilltropp på høyde med H.M.S Kongens garde. Bak i paraden fulgte kjøretøy fra FN, DIS (Tsjadesisk politi) og Norges to pansrede Tactica ambulanser. TAKK! FNs spesialutsending til Tsjad, Victor Da Silva Angelo hadde tatt turen fra hovedstaden N'Djamena til camp Abèchè for å delta i ett-årsmarkeringen. - De to norske enhetene, brønnborelaget og det norske sykehuset har vært strålende eksempler på profesjonelle bidrag og jeg er svært takknemlig ovenfor over norske myndigheter som har gitt oss disse, forklarte Angelo. Da Silva Angelo annonserte at han vil gå av med pensjon 31. mars i år. - Etter å ha jobbet for FN i 32 år, 29 av de i Afrika, trer jeg nå inn i pensjonistenes rekker. Men jeg har mange spennende prosjekter på gang, og jeg ser frem til nye eventyr, avsluttet Angelo. INTERNASJONALT SAMARBEID Norge er et av få vestlige land i FN leiren Camp Abèchè, og til daglig er det samarbeid på tvers av både land og nasjoner fra andre kontinenter for de norske Alle fotos: Forsvaret soldatene. - De andre nasjonene fremstår som svært profesjonelle, og det er interessant å jobbe med nasjoner som kommer fra en helt annen kultur enn vår, både militært og sosialt, forklarer fenrik Ragnar Smestad (23), vognkommandør på ambulanse. Norge har blandt annet hatt samtrening med Nepal på en større øvelse tidligere år, noe både Norge og Nepal lærte mye av. - Nepaleserne viste høy faglig kompetanse og det viste seg at vi har samme forståelse av hvordan slike oppdrag må løses. Både nepalesisk militærpoliti og styrkebeskyttelse var svært dyktige under øvelsen, forklarer fenrik Smestad. STOLT SJEF Den øverste militære sjefen for den norske misjonen, oberst Helge Lolland, deltok også i ett-årsmarkeringen, og var synlig stolt av sine soldater. - I løpet av den tiden kontingenten har fått virke, har driften etablert en leveranse som ikke hadde vært mulig uten alles fulle innsats. Det norske bidraget har hele tiden vært høyt skattet både av FN, MINURCAT`s ledelse og lokalbefolkningen her i Abeche. Vi har, etter ett års opphold, igjen satt et fotavtrykk i Afrika på vegne av Norge, avsluttet oberst Lolland. : f a k t a : MINURCAT startet sitt mandat i Tsjad den 15. mars Mandatet må fornyes hvert år med tsjadesiske myndigheter, som opprinnelig inviterte styrken inn i landet Tsjads president gav tidligere i år utrykk for at han ønsket MINURCAT ut av landet og ikke ville fornye FNs mandat. I skrivende stund er mandatet forlenget med to måneder, til 15. mai Deretter er det forventet at FN vil ha en styrt avvikling. Den norske tilbaketrekningen har vært planlagt i lang tid og vil starte etter den 15. mai i år, når den norske avtalen går ut. 8 9

6 :aktuelt: ute Sanitetssamarbeid i felt :aktuelt: hjemme Rapport fra arbeidgruppe vedrørende Gulf Krigs relaterte eksponeringslidelser Arbeidsgruppen har i sitt arbeid med Gulf War Illness (GWI, tidligere GWS) kommet et godt steg videre. Første del som besto blant annet av litteraturstudier, er fullført. Neste trinn, med innhenting av nyeste forskningsresultater er godt i gang. Abechè, TSJAD: Når de norske FNsoldatene reiser hjem fra Tsjad i mai i år tar de med seg mye erfaring som vil komme Forsvaret til gode i fremtidige operasjoner. Av KAPtein marit rye ramberg og torbjørn KjosvoLd (foto) Det nærmer seg nå slutten på det norske bidraget i FNs operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk, Minurcat. Innen 15. mai skal feltsykehuset og brønnborrerenheten ha avviklet sine oppdrag i Tsjad. VIKTIG LÆRDOM Denne uken var statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide og statssekretær for det serbiske Forsvarsdepartementet Zoran Vesic, samt sjef for Forsvarets sanitet, FSAN, generalmajor John Maxfield Steineger på besøk i den norske leiren i Abechè. Dette bidraget gir viktig lærdom for fremtidige FN og Nato-operasjoner, sa generalmajor Steineger. Det norske feltsykehuset har stått i østlige Tsjad i snart ett år. Når det skal ut neste gang er ikke bestemt, men Forsvarets sanitet er alltid i beredskap for slike oppdrag. Ikke bare må vi være i stand til å reise langt dit Forsvaret vil ha oss, men vi må også være forbredt på å samarbeide med andre nasjoner, forklarte generalmajoren. NORSK- SERBISK SAMARBEID Ved det norske feltsykehuset jobber man side om side med serbiske kolleger, som er en fult integrert enhet ved sykehuset. Under besøket benyttet de to statssekretærene, Barth Eide og Vesic muligheten til å utveksle erfaringer fra samarbeidet. Samarbeidet med Serbia har vært en stor suksess for begge landene, og dere må være stolte av at dere har bidratt direkte i dette samarbeidet, sa statssekretær Barth Eide til de norske soldatene. I Serbia har også samarbeidet i det afrikanske landet blitt lagt godt merke til. Jeg håper vi vil få gleden av å samarbeide med Norge også i fremtidige FN- misjoner, sa statssekretær fra Serbia Zoran Vesic. FN mandatet til Minurcat misjonen reforhandles denne uken i Tsjad. Selv om det er ALLTID I BEREDSKAP Det norske feltsykehuset har stått i østlige Tsjad i snart ett år. Når det skal ut neste gang er ikke bestemt, men Forsvarets sanitet er alltid i beredskap for slike oppdrag. foto: Torbjørn Kjosvold, FMS endelig bestemt at de norske soldatene skal hjem i mai vil store deler av Minurcat styrken stå noe lenger, avhengig av hva forhandlingene denne uken fører til. : f a k t a : I desember 2008 besluttet regjeringen å tilby FN et feltsykehus og en brønnborreenhet til FN- operasjonern i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk, Minurcat, for inntill ett år fra våren FN overtok 15. mars 2009 etter den daværende EU-operasjonen i samme område. Hovedformålet med FN-operasjonen er å bidra til sikkerhet for flyktninger, internt fordrevne og hjelpetrengende blant lokalbefolkningen, samt for de humanitære hjelpearbeiderne. Sykehuset leverer helsetjenester til sivilt og militært FN- personell i området. Den norske brønnborreenheten har som hovedoppgave å gjennomføre hydrogeologisk kartlegging og boring av brønner i operasjonsområdet på oppdrag fra FN. tekst maj. bjørn A. Knudtzen Gruppen hadde nylig en meget vellykket reise først til Washington DC, og deretter Dallas. I Washington møtte vi VA/RAC (Veteran Administrations Research Advisory Commitee) og deltok på det som av flere komitemedlemmer ble omtalt som det viktigste møtet på 8 år. Dette skyldtes presentasjon av forskningsresultater som blant annet åpnet nye utsikter for forståelse av skademekanismer som kan ligge til grunn for GWI. Her må det nevnes at betegnelsen Gulf War Syndrome (GWS) er endret til Gulf War Illness (GWI) før dette møtet. Dette skyldes at VA/RAC er forbi det stadiet der de drøfter om GWS er en realitet eller ikke, men istedet diskuterer hvilke årsaker og skademekanismer som ligger til grunn for denne lidelsen. Derfor har de istedenfor syndrom (samling av symptomer) nå valgt å kalle det lidelse (Illness). CUTTING EDGE -FORSKNING I Dallas ved University of Texas, fikk vi to hele dager med nøye gjennomgang av interessante hendelser i Gulfkrigen og hva som har skjedd i årene etterpå av forskning, og innsyn i den aktuelle forskning som pågår. Vi ble presentert for "cutting edge" forskning som skulle publiseres uken etter at vi var der, og som kan være banebrytende for å forstå skademekanismer på hjerne og nervesystem. I det hele tatt et meget På utkikk. Fra Gulf-krigen (Bilde tatt fra GWIs Facebook gruppe) lærerikt og spennende innblikk i svært viktig og grunnleggende forskning. Vi hadde mer flaks og traff også på professor Parrish fra University of Leceister, UK, som hadde valgt å besøke samme institutt de samme dagene som oss. Han ga oss også av sin tid, og vi fikk et flere timer langt foredrag med innblikk i hans forskning i tillegg. Den engelske professoren er en kapasitet på forskning omkring utarmet uran, og kunne vise oss svært interessante forskningsmetoder og resultater. Det ble lange dager for oss, men absolutt verdt det. Som arbeidsgruppe kan vi ikke komme med endelig konklusjon før rapporten vår er ferdig i oktober, men det vi har funnet er så interessant at vi ser hvor viktig forskning på området er. Vel tilbake i Norge har vi fortsatt med å formulere spørsmålene til den spørreundersøkelsen vi skal sende ut til alle norske gulfkrig-veteraner. Denne undersøkelsen håper vi å få ferdig til utsendelse i begynnelsen av mai. Her er vi avhengig av at så mange som mulig svarer enten man føler seg frisk eller ikke. Denne undersøkelsen vil gi oss en pekepinn på om vi følger samme mønster som f.eks. amerikanere og engelskmenn, eller ikke. Det er få av oss her i Norge, og våre deltakere i Gulfkrigen er svært få sammenlignet med disse nasjonene. Det betyr likevel ikke at plager og lidelser er mindre for en norsk gulfkrig-veteran, men det vi trenger er å få et overblikk om hvordan dette fordeler seg hos oss. Derfor ber vi alle gulfkrig-veteraner om vennligst å ta seg tid til å svare på undersøkelsen når de mottar den - hvert svar teller. Dette skal være til hjelp for veteranene som gruppe, og det er både årsaken til at arbeidsgruppen ble utnevnt, og også arbeidsgruppens motivasjon til dette arbeidet. Hvis vi står sammen om dette arbeidet så er det størst sjanse for riktigst resultat. På forhånd takk til alle veteraner

7 :portrett For at Forsvaret skal fremstå med troverdighet når de deployerer soldater til operasjoner i utlandet, så må de så langt som mulig ta vare på menneskene rundt dem. Familiekoordinatorene er blant de som har denne jobben og står på døgnet rundt. Når det kreves. Støttepunktet roger helmers roger@helmers.no Sent i februar I det vi er i ferd med å runde toppen av bakken øverst i Rena leir kommer det et enormt bygg til syne. Bygget, som er oppkalt etter det største langskipet til Olav Tryggvason, rager 5 etasjer til værs. Med mye betong og litt mindre ubehandlet treverk. Påskjøtet et gigantisk garasjeanlegg. Det er ingen hvilken som helst avdeling som holder til her. For i Ormen Lange huses nemlig Telemark Bataljon, den mest slagkraftige avdelingen i Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Styrken, som er på 434 kvinner og menn, er ute for øyeblikket. Noen tjenestegjør i Afghanistan. Andre er på den store vinterøvelsen nordpå. Det store fraværet vises tydelig på alle de nedsnødde bilene på parkeringsplassen. Og de mørke kontorene. STOR BELASTNING Telemark Bataljon er en travel avdeling med relativt stor belastning. Mange har vært ute i Afghanistan flere ganger. Og flere vil det etter alt å dømme bli. For til sommeren er det denne bataljonen som stiller både ledelse og en stor del av Provincial Reconstruction Team (PRT) til Meymaneh. Det er med andre ord ikke mange som ikke har veteranstatus. Bataljonen er derfor helt avhengig av et støtteapparat. Både for den enkelte soldat og for familien deres. En av de som yter uvurderlig støtte er familiekoordinatoren i bataljonen. Monica Ramsrud er den som sørger for at avdelingen har en troverdig familieoppfølging. Det er henne vi skal besøke i dag. Monica er en kvinne med et blidt og behagelig vesen. Trolig meget egnet til familieoppfølging. Hun tar oss i mot inne i hjertet av bygget. En firkant som strekker seg helt til taket, omringet av kontorvinduene i den enkelte etasje. Hun viser oss veien til det såkalte VIP rommet. Vi kommer inn i et rom med flere salonger og hyllemeter med bøker. TRAGISK DØDSFALL Oppå bokhyllen står et bilde av en soldat. Ved siden av det et stearinlys. Det er til minne om grenaderen Claes Joachim Olsson som falt i januar under et oppdrag i Afghanistan. - Da var det mye styr, sier Monica, når vi spør om hvordan det hele utviklet seg etter at de fikk beskjeden om tragedien. Hun var involvert i det å arrangere minnestund. Videre stilte hun foran pressekorpset sammen med ledelsen i bataljonen for å forklare hvordan ting henger sammen innenfor fagområdet sitt. Hun var med i begravelsen og på et møte med foreldrene. Hvordan var alt dette? - Når det først hadde skjedd så var det utrolig godt for alle parter at vi fikk møtes og at vi deltok sammen på de nødvendige tingene, sier hun og nikker ettertenksomt. - Og når ulykken nå var ute, så hadde vi ingenting nedfelt i direktiver, men det kom på mange måter helt naturlig. Ved siden av de rent pratiske tingene rundt hendelsen, så mottar Monica en masse telefoner fra andre pårørende, som også er bekymret. - Det er den viktigste jobben jeg gjør, forteller hun. Det å være tilgjengelig for dem. Til enhver tid. I Telemark Bataljon er det stort sett unge mennesker slik at de fleste som ringer er foreldrene deres. Monica forteller at mange ikke har andre å snakke med enn nettopp henne. Og hun synes at hun bør være tilstede for dem. Derfor er denne kontakten ut det som opptar mye av tiden hennes. SAMLER PÅRØRENDE - Vi har fått til mye her hos oss i løpet av de tre årene jeg har vært her, sier hun videre og sikter til blant annet det gode samarbeidet med den erfarne feltpresten i bataljonen, Peter Wilhelmsson. Og de brukes mye. Ved siden av alt det som kommer fortløpende så har de flere pårørendesamlinger gjennom året. - Da informerer vi de pårørende om den oppdaterte situasjonen i Afghanistan ved siden av annen praktisk informasjon, sier hun. Og her bygges det også nettverk mellom de pårørende. Slik at de har noen å snakke med og dele bekymringene med. Det hjelper. Hun trives godt i avdelingen, men ingenting har kommet gratis: - Her må du bevise at du er en av gutta, smiler hun. Og det har hun gjort, blant annet ved å være med avdelingen på øvelser og så har hun hatt en uke i Afghanistan. Det er helt avgjørende for Telemark Bataljon å ha en familiekoordinator som er å betrakte som en integrert ressurs. På den måten føler soldatene seg trygge på at familiene hjemme får en skikkelig oppfølging. Og ordentlige svar når de tar kontakt. Hvordan ser du på fremtiden? - Jeg tror helt klart at presset på soldatene øker fremover. Og det er nå vi merker at Hæren er liten. Det er nemlig de samme soldatene som møter hverandre i flytrappa gang på gang, avslutter hun. Før vi forlater rommet minnes jeg en fallen soldat før jeg blåser ut stearinlyset ved bildet av ham. På vei ut av bygget slår det meg: Hun har helt rett. Hæren er liten Og hvor lenge kan vi levere avdelinger til Afghanistan? Eller hvor det måtte være? Ja, det gjenstår å se. Før jeg setter meg i bilen lar jeg blikket sveipe over Ormen Lange. Her produseres og reproduseres veteranene. Her skapes og huses kampkraft. Akkurat som på Olav Tryggvasons tid. Måtte det vare

8 Det går mot Caps, sort Logo i front Kr 100,- Praktisk vakuum matboks på tur og til grilling. Mariner kjøtt på 1 time, holder mat friskere lenger. Kr 222,- vår og sommer Se våre aktuelle og nye produkter! Drikkeflaske Kr 85,- Fleecejakke, herre. Kr 350,- Fleecejakke, dame. Ordet Veteran skrevet i front Kr 350,- Solbriller, orange farge Kr 200,- Silkeslips m/logo Kr 299,- Bomulls t-skjorte med NVIO logo på armen samt tekst VETERAN på brystet NB Hvit t-skjorte leveres uten flagg på armen. Kr 125,- Farger: Hvit, mørk blå, oliven, skogkamu., ørkenkamu. HERREMODELL Andre farger: DAMEMODELL Nyhet! GJELDER FLEECE OG SHOFTSHELL: Ønsker du ikke «Veteran» på brystet vil NVIOs logo komme i stedet Andre farger: Pølsegaffel Kr 149,- Småskadepakke Kr 125,- Ryggsekk med trykk NVIO og Veteran Kr 275,- Belte Kr 299,- Headnecker, 4 farger Kr 80,- Shoftshell jakke (Tulsa), herre og dame Kr 607,- Andre farger: Kjølebag, farge: Turkis Finnes også i lime, sort og rød. Kr 350,- Andre farger: Kjøleryggsekk, farge: lime Finnes også i turkis, sort og rød. Kr 195,- NYE farger, oliven og sand På finner du vår komplette utvalg av produkter, og du kan bestille direkte i vår nettbutikk der. Alternativt ta kontakt på post@nvio.no, eller ring oss på tlf: , så sender vi vår profilartikkel brosjyre og bestillingsskjema. Vindjakke, sort Kr 250,- Termokrus m/logo Kr 125,-

9 :aktuelt: ute :aktuelt: ute For 50 år siden, sommeren 1960 fikk Den Demokratiske Republikk Kongo sin selvstendighet fra Belgia. Selvstendigheten førte til ondartede opptøyer som hurtig utviklet seg til fullt kaos. USA ble anmodet om å gripe inn, men henviste saken til FN. Resultatet ble opprettelsen av FNs innsatsstyrke ONUC/UNOC (United Nations Operations in Congo) Av de mange land som sendte tropper var også Norge. Det er derfor en milepæl når norske Kongoveteraner til sommeren møtes og minnes innsatsen for 50 år siden. Men hva har Kongo utviklet seg til i det halvhundre år som har gått siden FNs første innsats? Med andre ord, hva er dagens status? Kongo i dag Av LArs reiermark Krisen og krigen, eller krigene i Kongo, har sin opprinnelse i problemene langs Kongos grenser og infiltreringen fra væpnede grupper, spesielt i de østlige deler av landet, slik har det bestandig vært fra arabiske slavehandlere til dagens mineral- og diamantsøkende "gruveselskaper". Kongo er eventyrlig stort, rikt og naturskjønt, men fortsatt et av verdens farligste land, herjet som det er gjennom mange år med hhv stammekrig, opprør, borgerkrig og utenlandske intervensjoner til støtte for de mange ulike fraksjoner med regulære tropper fra naboland som alle er eller har vært interessert i å sikre seg deler av landets enorme naturrikdommer, så som mineraler og diamanter. Dette har ført til at krig er det vanlige, den fred som er er freden mellom to kriger, og det er landets innbyggere som betaler prisen. Det er bl.a. på denne bakgrunn man må forstå landets mistenksomhet mot "andre", først og fremst hvite, som fortsatt mener og tror at de har særlige rettigheter i Kongo. Det er først og fremst snakk om en stolt nasjon som helst vil klare seg selv tross sin tragiske forhistorie. På den annen side erkjennes det at det er fortsatt oppgaver som man trenger hjelp til, og det er faktisk litt spesielt at det fra mange hold, også i forhold til de internasjonale FN styrkene, faktisk etterspørres profesjonelle, hvite soldater. Akkurat dette er litt av en tradisjon i Kongo, fra oppbyggingen av Force Public og senere, etter at den første FNstyrke trakk seg ut i 1964, da hvite leiesoldater, hovedsakelig sør-afrikanere under ledelse av oberst Mike Horace på regjeringens vegne pasifiserte landet. Status ved årsskiftet KRIGEN FORTSETTER Året 2009 var et blodig år med stammeopprør, væpnet fraksjonsvirksomhet og intervensjon fra naboland, men det er imidlertid og heldigvis ting som tyder på at urolighetene i Kongo er ved et vendepunkt. Krigen som fortsatt var en realitet så sent som i or høst synes nå å være over ved at de aktuelle opprørledere er tatt i forvaring, men helt sikker kan en allikevel ikke være før de ulike fraksjoner eventuelt gis anledning til å delta i landets styre. Inntil så skjer synes et internasjonalt nærvær å være absolutt nødvendig. Den første internasjonale FN-styrke ONUC var som kjent nødvendig for at den unge staten i det hele tatt skulle overleve, og selv etter at ONUC trakk seg ut, fortsatte FNs sivile organisasjoner i en årrekke sitt arbeid i landet. Typisk har det i årenes løp periodevis vært nødvendig etter anmodning både med innsetning av kontingenter fra EU-reaksjonsstyrker, bl.a. svenske og tyske, supplert med medlemmer av FNs internasjonale observatørkorps i tillegg til en ny FN-fredsstyrke som ingen i dag med sikkerhet kan si noe om hvor lenge den vil bli. Det er imidlertid ting som tyder på at FNstyrkenes nærvær også denne gangen kan bli langvarig. For ti år siden, i 1999 undertegnet Angola, Rwanda, Uganda, Zimbabwe og Konge en våpenhvile i Lusaka i Zambia. Samme høst ble avtalen også tiltrådt av en av Kongos geriljagrupper, men krigen fortsatte. Myndighetene i Rwanda og Kongo har riktignok for mer enn et år siden lansert et repatrieringsprogram som tar sikte på å få de enkelte opprørsbevegelser til å gi opp og vende tilbake til sine landsbyer, men det er fortsatt spredte kamper i det østlige Kongo. Hærenheter fra hhv DRC dvs Kongo og Rwanda forsøker fortsatt å passivisere de gjenlevende av opprørsgeneralen Fredsbevarende MONUC soldater i dagens Kongo prøver å passe på den skjøre freden. Laurent Nkundas menn som ennå ikke har gitt seg selv om lederen er pågrepet og sitter i forvaring. Dette opprydningsarbeidet( mopping-up operations) ventes i praksis å ta lang tid. En del av opprørerne har antagelig ikke noe valg, og vil antagelig definitivt nekte å legge ned sine våpen og heller fortsatt forsøke seg som væpnede banditter eventuelt, som leiesoldater eller væpnede " vakter", for et eller flere av de internasjonale selskaper som er engasjert i mineralutvinning i Kongo, spesielt i den østlige deler i Kivu-provinsen. I tillegg er det fortsatt politisk uro og noen steder direkte væpnede kamper mellom medlemmer av den ytterliggående militsen UPC eller Unionen av Kongolesiske Patrioter, samt FDLR-militsen som er den gruppe som stod bak den serie av bestialske drap som de østlige deler av Kongo opplevde ved forrige årsskifte, dvs jule- og nyttårshelgen 2008/2009 FN S TILSTEDEVÆRELSE MONUC, eller United Nations Organization Mission in the Democratic Republic of the Congo ble etablert ved Sikkerhetsrådets resolusjon 1258/1999 av 6.august samme år. Vedtaket autoriserte innsetting av 90 militære FN-observatører. De første var på plass allerede 1.september I 2003 ble MONUC oppgradert til et styrketall på opp til 8200 mann tropper i avdelingsforband pluss 500 observatører, til sammen 8700 mann., men fortsatt var styrken i 2003 kun 4314 mann inklusive 509 militære observatører, 50 sivile politimenn, 574 internasjonale tjenestemenn og 685 lokalt ansatte FN-funksjonærer. MONUCs oppgave er i samarbeid med e Joint Military Commision (JMC) bl.a. å overvåke våpenhvileavtalen, å opprettholde liaison med partenes militære hovedkvarterer, å støtte det humanitære arbeidet i landet og å koordinere den pågående mineryddingen. I utgangspunktet stilte hele 53 nasjoner militært personell til MONUC, der i blant Norge som har stilt med fem observatører hvert år siden Men altså, selv om opprøreslederen Laurent Nkunda nå er pågrepet av regjeringsstyrker i samarbeid med tropper fra Rwanda, synes spørsmålet om politisk løsning å ligge temmelig ernt, i hvert fall hvis det skal gjøres plass også for Nkunda i landets ledelse slik han og hans tilhengere opprinnelig krevet. Hans argument er at landets naturrikdommer, spesielt mineraler, men også diamanter, i stigende mengder forsvinner ut av landet enten illegalt, eller de" selges" til utenlandske investorer bl.a. kinesiske enten direkte eller via mellommenn hvor det ikke bestandig er så nøye med de faktiske forhold bare papirene tilsynelatende er i orden. MASSEDRAP PÅ SIVILE Argumentet er at så lenge den Kongolesiske sentralregjeringen ikke i tilstrekkelig grad tar hånd om Øst-Kongos verdifulle råstoffer, så vil uroen fortsette og like lenge vil antagelig også krigen fortsette, i en eller annen form, landet er stort og jungelen er både dyp og tett. Mens verdenssamfunnet følger situasjonen fra sidelinjen er det to ting man skal merke seg. Til tross for at regjeringshæren nå synes å ha kontroll og FN-styrkenes tilstedeværelse i området, så er den notoriske FDLRmilitsen imidlertid på ingen måte definitivt slått. Mye tyder på at den nå ligger på været og vurderer de muligheter som ellers finnes i dette vidstrakte landet til å overleve i en eller annen form som leiesoldater eller vakter i diamant- og mineralindustrien. Meldinger fra Kongo via Reuters for et år siden, i februar 2009 meldte om massedrap på sivile kongolesere etter at regjeringssoldater fra Kongo og Rwanda iverksatte en felles offensiv mot hutu-opprørerne (FDLR)i det østlige Kongo, dvs de samme som i 1994 stod bak folkemordet mot tutsier og moderate hutuer i Rwanda og FN nærmest ble satt sjakk matt. Mindre enn et år etter er det tilsynelatende rolig på overflaten, men disse opprørerne er vanskelig å utrydde helt, fordi sivile som gir opplysninger til myndighetene, i praksis til regjeringstroppene, blir likvidert så snart soldatene har dratt sin vei. Landet er for stort til at myndighetene kan ha et permanent nærvær alle steder. FN-styrkene skal i teorien støtte sentralmyndighetene, men i praksis holder FN-troppene seg til veier og tettsteder. FN-styrkene har dessuten måtte FORTS NESTE SIDE 16 17

10 :aktuelt: ute :aktuelt: hjemme Kongo i dag forts. fra forrige side tåle en del uttalt kritikk for sin ensidige støtte til sentral-regjerningen, som på sin side skal ha ros for sine militære tiltak, bl.a. kombinerte offensiver med både luft- og bakkeenheter for å gjenopprette kontakten med flere tidligere isolerte samfunn som i praksis var tatt over av opprørerne. Disse offensiver har ført til at mange hutuopprørere nå er pasifisert og noen av lederne av FDLR-militsen skal også ha overgitt seg, men langt fra alle. BARNEKRIGERE Konflikten i Kongo har mange sider, en av dem er bruk av de såkalte barnekrigere. Eller barnesoldater. Myndighetene er fullt ut klar over at landets renomé må bedres og enhets-staten styrkes. Ved den internasjonale domstolen i Haag ( ICC) startet i 2009 rettssaken mot den tredje opprørslederen, omas Lubanga for hans mange og omfattende forbrytelser under krigen i regionen i årene , men hans tilhengere er fortsatt aktive i området. omas Lubanga (48) vil være kjent som lederen av Unionen av Kongolesiske Patrioter (UPC), som er den organisasjonen som er mest kjent og mest hatet både nasjonalt og internasjonalt for sine brutale vervinger og bruk av barnesoldater. Han ledet i ca opprørssoldater i regionen, herav 40 % barn helt ned til syv-års alderen som skal ha stått under hans kommando etter at militsen angrep skoler og hjem og tvang barna med seg. Menneskerettsorganisasjoner har kritisert ICC for bare å ha tiltalt Lubanga for tvangsrekruttering av barn. Vitner forteller hårreisende historier om hvordan Lubangas milits stod bak omfattende krigsforbrytelser i borgerkrigen i Kongo, slik som massakre, tortur, lemlestelse og voldtekt. Rettssaken i Haag er imidlertid ingen garanti, bevisene avgjør og mange av dem som kunne ha fortalt noe er for lengst døde, men bevegelsen fortsetter og det gjør også krigen i Kongo selv om militsmedlemmene for øyeblikket ligger lavt og slikker sine sår. Monuc-styrker under landgang i Kongo FORTSATT FARLIG OMRÅDE. Det er naturlig at en nasjon som Kongo med sin historie er på vakt både mot andre nasjoner og det som best kan kalles andre krefter som forsøker å desstabilisere den infrastruktur som sentralmyndighetene forsøker å ta vare på, spesielt i de rike østlige provinser. Utenlandske selskaper og enkeltpersoners forsøk på å etablere seg i denne del av Kongo ender ofte med fatale resultater, selv med FN-troppenes tilstedeværelse. Dette gjelder som kjent også utlendinger, inkludert nordmenn, som kommer i klammeri med landets myndigheter etter å ha våget seg inn i denne delen av landet uten å ta hensyn til den innstilling og de synspunkter som fortsatt i aller høyeste grad er levende, og forståelige, ikke minst sett på bakgrunn av de mange års borgerkrig og indre uro hvor befolkningen synes å ha utviklet en nærmest sykelig mistenksomhet mot fremmede. Det er mange ting som tyder på at det fortsatt vil ta mange år å lege sårene fra mange års uro, og i mellomtiden er det viktig at landets suverenitet respekteres, også i den forstand at man forstår at man ikke ustraffet kan ta seg til rette i et område som fortsatt for en stor del er de facto en krigssone. INTERNASJONALT NÆRVÆR Den nåværende FN-styrken i Kongo har nå vært til stede i landet de siste ti år. Mandatet har i denne tiden ikke blitt endre og er fortsatt blant annet å overvåke iverksettelsen av både den opprinnelige våpenhvileavtalen samt alle senere avtaler partene inngår, samt arbeide med partene for å oppnå løslatelse av alle krigsfanger, samt overvåke og bekrefte løsrivelsen og redeployeringen av partenes styrker. I likhet med aksjonen for 50 år siden, dekoreres FN personell med 90 dagers tjeneste. Befal og mannskaper tildeles etter endt oppdrag "den nye Kongo-medaljen" med et medaljebånd med en bred sentrert stripe i mørkeblått som representerer Kongo-elven, flankert av to tynne gule striper som syboliserer fredens morgen. Ytterst på hver side er det to brede striper i FN blått som representerer FNs tilstedeværelse, "in the service of peace". Men, bare medaljer er ikke nok. Både Kongos befolkning og verdenssamfunnet krever handling. Så gjenstår det å se om FNs tilstedeværelse nytter; mange tviler. Ett synes imidlertid sikkert; det blir ikke fred før sentralregjeringen har full kontroll i alle provinser; det kan ta tid, og det synes som om det ikke bare er et spørsmål om rå makt, men om sentralregjeringen makter å inkludere de grupper som naturlig burde høre hjemme i en demokratisk beslutningsprosess. En død soldat ligger langs veien mens sivile passerer forbi. Det skjer i dagens Kongo Støtt våre soldater Får Norges soldater støtte og anerkjennelse for sin innsats? Hm, hva svarer du på dette spørsmålet? Norges forsvarsrelaterte organisasjoner har gått sammen om kampanjen Støtt våre soldater. Vi ønsker å gi de norske soldatene den anerkjennelse og støtte de fortjener. Det å være soldat er en samfunnsoppgave og samfunnet bør verdsette innsatsen. Vi ønsker at flest mulig skal være med oss og si at: -Jeg respekterer og anerkjenner de som velger å trekke i uniform, uavhengig av hvor norske myndigheter velger å bruke norske soldater -Jeg anerkjenner og gir min støtte til dem som har tjenestegjort som soldater i Norge eller andre steder i verden Kampanjen Støtt våre soldater skal løfte frem soldaten og hedre en innsats som er uløselig knyttet til vår samfunnssikkerhet og som angår oss alle. Du vil finne mer informasjon på Facebookgruppen "Støtt våre soldater", og ut over våren vil internettsiden komme opp å stå med fyldig informasjon. Følg med! Kampanjen har bred støtte i Forsvaret og hos Forsvarsdepartementet, men det understrekes at dette ikke er en kampanje for verken Forsvaret eller FD, men for soldatene. Organisasjonene som står bak kampanjen er: NROF NVIO TMO - Tillitsmannsordingen i Forsvaret Forsvarets Høgskoleforening Folk og Forsvar Norges Forsvarsforening Museum for fredsbevarende operasjoner på Gardermoen Den norske Atlanterhavskomité Kvinners Frivillige Beredskap Norges Lotteforbund Det Frivillige Skyttervesen 18 19

11 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Jagerflyver for en dag - i Norge Tro det eller ei - men i Skien kan du oppleve den ultimate guttedrømmen (og kanskje jentedrømmen også?) - en flytur i en ekte jetjager. DinSides utsendte fikk en opplevelse for livet. Fotos: Per Ervland Av jogrim AAbAKKen, din side tidl. PubLisert På dinside.no Er du klar?, spør pilot Terje Traaholt. - Ja, svarer DinSides utskremte med en undertone av skrekkblandet fryd. - Da kjører vi en roll, mot høyre, opplyser Traaholt og jeg ser stikken foran meg bevege seg raskt mot høyre. Følelsen er vanskelig å beskrive, men én ting er sikkert: En roll i et en ekte jetjager er blant de herligste opplevelsene undertegnede har hatt. Det hele foregår mykt, udramatisk og harmonisk. Samtidig snus verden bokstavelig talt på hodet og en masse rare og frydefulle signaler farer gjennom kroppen. LOOP FOR FØRSTE GANG! Noen sekunder etter sitter vi "riktig vei" igjen og kan betrakte den knallblå himmelen over oss og det gnistrende vakre vinterlandskapet under oss. Den store plexiglasskuppelen muliggjør en formidabel utsikt i alle retninger og skaper en opplevelse som i seg selv er minneverdig. - Skal vi prøve en loop?,spør Traaholt, og jeg svarer igjen bekreftende. - Da henter vi først litt fart, sier Traaholt og peker nesen nedover. Vi skyter nedover mot det snødekte landskapet under oss, og bakken nærmer seg faretruende raskt. Så trekker Traaholt stikken mot seg og jeg kjenner hvordan kroppen moses nedover i setet. Til og med underkjeven og kinnene blir tunge og nok en gang fyker en masse rare følelser og nervesignaler på kryss og tvers gjennom kroppen og hodet. Så det er altså slik det oppleves når kroppen utsettes for voldsomme g-krefter, tenker jeg, da jeg hører Traaholt i hodesettet. -Legg hodet godt bakover, så vil du få en flott opplevelse når horisonten dukker opp igjen, sier han. Jeg skynder meg å kikke rett opp mot toppen av glasskuppelen. Da ser jeg plutselig månen - og like etter dukker horisonten opp igjen. Hele opplevelsen er surrealistisk og trekker tankene mot dokumentarfilmer som viser jordoppganger filmet fra månen. EN HELT SPESIELL FORENING Det er cirka fem timer siden vi forlot Oslo og cirka tre timer siden vi ankom Skien lufthavn og klubbhuset til Russian Warbirds of Norway. Den helt spesielle flyhistoriske foreningen drifter blant annet to eksemplarer av den tsjekkiske treningsjetjageren Aero L-29 Delfin, som er produsert i mer enn eksemplarer og som i sin tid gjorde tjeneste i hele Warszawa-pakten, inkludert Sovjetunionen. Flyet ble produsert i årene 1963 til 1974 og ble hovedsaklig brukt som treningsfly for piloter som skulle læres opp på jagerflyene MIG 15, 17 og 21. Men jetflyet har også bærepunkter for våpensystemer og har blitt brukt i krig, blant annet av Egypt i Yom Kippur-krigen mot Israel. Ifølge Traaholt er flyet en usedvanlig robust konstruksjon. Blant annet ble L-29 konstruert for å kunne takle tøffe feltforhold, deriblant å kunne ta av og lande på gresslagte baner. Flyet skulle klare seg med et relativt lite apparat av bakkepersonell og jetmotoren kan startes uten ekstern bistand. De rette vingeavslutningene avslører at L29 er et underlydsfly, men 850 kilometer i timen er ikke noe problem for den kraftige jetmotoren, som befinner seg i flyets bakre halvdel. L-29 er i likhet med moderne jagerfly utrustet med katapultseter. Og en gjennomgang av hvordan disse aktiveres, er et av elementene i den grundige briefingen alle passasjerer må gjennom før de får bli med Russian Warbirds of Norway på tur. COMBAT TURN Traaholt peker igjen nesen nedover, denne gangen mot en islagt innsjø omkranset av åser og bergnabber. Jo lavere vi kommer, jo mer heftig blir fartsopplevelsen, der vi i det gnistrende klare været - og i kun noen få hundre meters høyde - ser små ellvegger ikledt frosne småfosser fare forbi på høyre side. Noen sekunder senere nærmer vi oss slutten av innsjøen. - Da kommer vi til å gjennomføre en såkalt combat turn, opplyser Traaholt, før han brekker flyet til venstre samtidig som han innleder en rask stigning som oppleves som nærmest vertikal. Jeg kjenner igjen hvordan kroppen plutselig blir forferdelig tung og merker at hjernen har store problemer med å orientere seg. Hva er egentlig opp og ned? Hvor er nord og sør? Alt blir veldig forvirrende når man i voldsom hastighet herjer rundt i tre dimensjoner. Men så, like plutselig som dramatikken begynte, så er den over. Plutselig er vi over det lette skydekket og flyr overraskende stabilt og rolig med jorden under oss og himmelhvelvingen over oss. Jeg rekker å tenke over at det er overraskende stille i cockpiten med tanke på at jeg nærmest sitter oppå en heftig jetmotor som stort sett kjøres med mellom 90 og 100 prosent ytelse. REN MEKANIKK - Har du lyst til å fly litt selv?, spør Traaholt. - Nei, egentlig ikke, svarer jeg, som har mer enn nok med å forsøke å fordøye alle inntrykkene jeg bombarderes med. - Slapp av, jeg holder i min stikke jeg også, sier Traaholt og jeg lar meg overbevise. Jeg drar stikken forsiktig mot meg og merker hvordan flyet reagerer umiddelbart og kontant. Her er det åpenbart ingen elektronikk som oversetter stikkesignalene til rorene - her snakker vi direkte og mekanisk forbindelse av det klassiske slaget. - Nå kan du prøve en roll. Bare beveg stikken mot høyre, overbeviser Traaholt og jeg følger ordre. - Litt hardere, sier Traaholt, og jeg beveger stikken så langt det går. Resultatet er enda en herlig roll, som blant annet omfatter en følelse av vektløshet, negativ G og et uvant forhold til Moder Jord. Underholdningsfaktoren overgår det meste, inklusive den herlige Spin Spider på Tusenfryd. SÆRDELES DYR HOBBY Det er ikke billig å drive en flyhistorisk forening, spesielt ikke når man er så ambisiøs som Russian Warbirds of Norway i Skien. Årlig hentes flymekanikere med trailere fulle av utstyr helt FORTS NESTE SIDE 20 21

12 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Jagerflyver for en dag - i Norge forts fra forrige side fra Estland for å strippe ned og vedlikeholde de to L-29-maskinene. I tillegg kommer løpende vedlikehold. Til sammen kan Traaholt fortelle om nesten to uker vedlikehold for tre mann per 40 timer flytid. Det heftige drivstoff-forbruket tærer også hardt på klubbkassen. Ifølge Traaholt sørget også en nylig regelendring for at norske veteranfly ikke lenger særbehandles og at L-29-flyene dermed belastes med omlag kroner i "årsavgift" KRONER Samtidig forbyr det norske regelverket den ideelle foreningen å tjene penger på virksomheten. Dette er årsaken til at gjester slipper unna med kroner for en halvtimes fullspekket flytur med en L-29. Dette høres kanskje ut som en særdeles stiv timepris, men i praksis er denne summen selvkost sett opp i mot kostnadene foreningen har med å holde de to flyene operative. I tillegg til selve flyturen inkluderer de kronene også Er du klar for å sette kursen mot Skien for en tur med L-29? Slik går du frem Du må minimum være 18 år gammel, mellom 160 og 195 centimeter høy og veie under 120 kilo. Hvis du har rygg-, hjerte- eller andre helseproblemer, bør du først konferere med din lege og deretter eventuelt med Russian Warbirds of Norway (RWON). Har du normal helse vil kroppen din fint tåle en tur. Piloten vil uansett tilpasse flyturen etter dine ønsker og begrensninger. En flytur med en jetjager klassifiseres i forsikringssammenheng som ekstremsport. Det betyr at du høyst sannsynlig ikke vil være dekket av dine forsikringer. RWON kan bare gjennomføre flyturer med medlemmer. Turen inkluderer derfor medlemskap i foreningen for det aktuelle året. en grundig briefing og debriefing samt lån av flyverhjelm og flammehemmende dress og hansker. For ikke å snakke om drivstoff, pilot, flyplassavgifter og flere frivillige klubbmedlemmer som bistår under hele prosessen. GREY-OUT Noen roller og looper senere spør Traaholt om det er greit at vi til ære for fotografen gjennomfører en høyhastighetspassering av flyplassen. - Vi kommer til å gå skrått ned mot stripen og kommer til å trekke en del G, advarer Traaholt - og jeg begynner både å glede meg - og grue meg. Stupet nedover er berusende deilig, men så begynner Traaholt å rette opp jageren. Jeg kjenner at jeg blir tyngre, og tyngre, og tyngre. Jeg strammer lårmusklene alt jeg klarer - slik jeg har blitt fortalt - men merker at sidesynet gradvis forsvinner. Så kommer tunnellsynet - og så forsvinner fargene. Langt der fremme i enden av RWON kan arrangere turer året rundt, men flyr ikke på søn- eller helligdager. RWON tar forbehold om at været er godt nok til at turen kan gjennomføres. RWON er åpen for å arrangere turer som er gitt som gaver. Foreningen er imidlertid helt klar på at alle som blir med opp skal ha lyst til å fly og at ingen utsettes for noen form for gruppepress. Hvis foreningen i sammenheng med den grundige og brutalt ærlige sikkerhetsbriefingen oppdager at personen som skal fly egentlig ikke ønsker det, så avbrytes opplegget, uansett hvor nært takeoff prosessen har kommet. Om slike tilfeller skulle oppstå, slipper bestiller å betale. Prisen for 30 minutters flytur: kr. Ta kontakt med Terje Traaholt og Russian Warbirds of Norway på epost post@warbird.no eller telefon Se også boksen om Russian Warbirds of Norway tunnelen ser jeg bare noen svarte stjerner som svever mot et gråhvitt bakteppe - og regner med at jeg snart vil besvime. 5 G Men plutselig er flyet stabilisert. Jeg blir lettere igjen, merker at både farge- og sidesyn vender tilbake og registrerer at vi raser over flyplassen. Jeg er fortsatt i en slags merkelig rus, men klarer å huske å vinke til fotografen i det vi farer forbi. Etter å ha fortalt Traaholt hva jeg har opplevd, kan han fortelle at vi ble belastet med omkring 5 G og at det jeg opplevde var en såkalt "greyout". - Siden det ikke svartnet helt, viser dette at du nok kunne ha taklet 6 G hvis du hadde hatt mer trening i å stramme musklene og å puste riktig, sier Traaholt, og opplyser at L-29 er konstruert for å takle hele 8 G. Det er bare 1 G mindre enn F16 er konstruert for. TIL Å STOLE PÅ Jeg forstår at turen ubønnhørlig nærmer seg slutten da Traaholt gjør en stor sving og nærmer seg rullebanen i motsatt retning. Jeg har blitt fortalt at L-29 i praksis slutter å fly hvis hastigheten synker under 160 kilometer i timen, noe som betyr at landinger må gjennomføres i relativt stor hastighet. Likevel er jeg overhodet ikke bekymret for landingen. Traaholt har flere tusen timer i luften bak seg - deriblant drøye 200 timer bak stikken i L-29. Og i løpet av briefingen og flyturen har han overbevist meg om at han er en pilot man kan stole hundre prosent på. Jeg blir derfor ikke overrasket da Traaholt - helt i starten av rullebanen - setter den tsjekkiske veteranjageren perfekt ned på underlaget. - Ja, da slapp vi jammen å skyte oss ut denne gangen også, spøker Traaholt. UNIK OPPLEVELSE Jeg smiler, men merker at jeg også har fått et surrealistisk forhold til den erde dimensjonen - tiden. Har det virkelig gått 30 minutter allerede - vi tok jo nettopp av, tenker jeg det ene øyeblikket. I det neste øyeblikket konkluderer hjernen helt motsatt: Har jeg virkelig opplevd alt dette i løpet av bare 30 minutter? Roller, looper, combat turns, stup, lavtflyving over en innsjø, stigning til over skydekket? Ja, kroner er mye penger. Til gjengjeld tilbyr Russian Warbirds of Norway en unik opplevelse - som i min liste plasserer seg helt oppe blant safari i Okawango, skarpskyting med Leopard stridsvogn på Hjerkinn og prøvekjøring av Mercedes-Benz SL 65 AMG i Palm Springs. Konklusjonen er derfor opplagt: "Kan anbefales". : f a k t a : RUSSIAN WARBIRDS OF NORWAY Russian Warbirds of Norway (RWON) er en ideell forening stiftet av flygere og eiere av tidligere USSR-maskiner som i dag opereres i Norge. Formålet med foreningen er å bidra med "østlige" innslag på fly stevner i inn- og utland og lokalt bidra til å øke interessen for fly og flyving. I tillegg til to eksemplarer av Aero L-29 Delfin eier foreningen også et sovjet-russisk Yak-52 propellfly. RWON holder til i Flyplassveien 121 i Skien, ved siden av Grenland flyklubb. : f a k t a : FAKTA: OM AERO L-29 DELFIN Nato-navn: Maya Produsert i rundt eksemplarer i årene 1963 til 1974 Utviklet for å være lett å bygge og å fly, samtidig som flyet skulle tåle mange ulike påkjenninger, deriblant lagring utendørs og å å kunne operere på gress- og grusstriper Standard jetjager-treningsfly for Warsawa-pakten på 1960-tallet. I utgangspunktet to seter med full instrumentering og betjening Også bygget i enseterversjon for luftakrobatikk (L-29A Akrobat) og i en rekognoseringsversjon med kamera i snuten (L-29R) Utrustet med katapultseter Selv om den hovedsaklig ble brukt som et treningsfly, er flyet utrustet med innfestingspunkter for våpensystemer under vingene Ble blant annet brukt av det egyptiske flyvåpenet mot Israel i Yom Kippur-krigen i 1973 Lengde: 10,8 meter Vingespenn: 10,3 meter Vingeoverflate: 19,8 kvadratmeter Høyde: 3,13 meter Egenvekt: kilo Maksimal takeoffvekt: kilo Bevæpning: Inntil 200 kilo maskinkanoner, bomber eller raketter Motor: 1 stk Motorlet M701C jetmotor Maksimal hastighet: 850 km/t Maksimal rekkevidde: 900 km Maksimal høyde: meter Kilder: Russian Warbirds of Norway og Wikipedia.org 22 23

13 :aktuelt: hjemme Krigskorset deles ut igjen Forsvarssjef Harald Sunde ga krigskorset med sverd til Eiliv Austlids etterlatte, her ved sønnen Bjørnar Austlid og datteren Gunnhild Oppigard Austlid. Foto: Taral Jansen, Forsvarets mediesenter. Kaptein Eiliv Austlid fikk 24. mars 2010 Krigskorset med sverd post mortem for sin heltmodige innsats 15. april Det er første gang på 60 år den høyest rangerte norske ordenen blir delt ut. Av Kristin bjerkli Kaptein Austlids innsats knytter seg til en hendelse som fant sted 15. april 1940 ved Om grasrotandelen Siden Norsk Tipping ble etablert har hele overskuddet gått til samfunnsnyttige formål. Grasrotandelen gir deg som spiller mulighet til være med å bestemme hva noe av overskuddet skal gå til. Du kan nå velge hvilket lag eller forening som får fem prosent av din spillerinnsats. Det vil si at dersom du spiller Lotto for hundre kroner, går fem kroner til din grasrotmottaker. Og best av alt; din innsats, premie eller vinnersjanse vil ikke reduseres! Hagevollen på Dovre. Han ledet en mindre norsk styrke som angrep en tysk stilling for blant annet å sikre den norske regjeringen som var på vei til Åndalsnes. Kaptein Austlid og noen av hans soldater falt for tyske kuler. Som en følge av angrepet berget medlemmene i regjeringen livet og kom seg i sikkerhet, og de kom seg etter hvert til England. Det ble i ettertid hevdet at det var Austlids uaktsomhet og mangel på dømmekraft som hadde ført dem opp situasjonen som kostet mange nordmenn livet. Men sannheten om denne dramatiske aprildagen kom til slutt for en dag. Regjeringen besluttet i statsråd 2. oktober å tildele Krigskorset med sverd post mortem til kaptein Eiliv Austlid. Medaljen rangerer foran alle andre norske ordener og medaljer. - Da Regjeringen besluttet å gjeninnføre tildelingen av Krigskorset i or, var det første vi gjorde å rette opp den uretten vi skjønte var blitt begått mot kaptein Austlid, sa statsministeren. : f a k t a : Om krigskorset: Regjeringen besluttet i 2009 å gjeninnføre tildelingen av Krigskorset for heltemodig innsats. Nå skal det kunne tildeles både for innsats i ekstreme situasjoner under 2.verdenskrig og for innsats under utenlandsoperasjoner i hele etterkrigsperioden og frem til i dag. Ordenen tildeles av Kongen i statsråd. Krigskorset ble innstiftet ved kgl. res. av London-regjeringen i Krigskorset er tidligere tildelt 273 norske og utenlandske personer, alle for å ha utvist fremragende innsats under 2. verdenskrig. Ved spill på Multix tilfaller halvparten av overskuddet Grasrotandelen. Hver dag beregnes Grasrotandelen ut ifra forskjellen mellom innsats og gevinster, og fordeles til spillernes grasrotmottakere. Grasrotandelen gjelder for alle Norsk Tippings spill, bortsett fra Flax og Extra. Dette fordi alt overskuddet i Extra allerede går til stiftelsen Helse og Rehabilitering og Flax spilles uregistrert I 2009 vil det første laget eller foreningen du tilknytter deg, vil få grasrotmidler av det du har spilt for siden 1.januar Du kan bytte din grasrotmottaker når du måtte ønske det, og så ofte du vil. Den nye grasrotmottakeren får grasrotmidler fra det tidspunktet du endrer. For å delta i Grasrotandelen trenger du et Spillerkort fra Norsk Tipping. Du leser mer om Spillerkortet på Det er Kultur- og kirkedepartementet som bestemmer hvem som kan motta grasrotmidler. For at ditt lag eller forening skal motta midler fra Grasrotandelen, må det være registrert i Frivillighetsregisteret ( ) og godkjent som grasrotmottaker. Din grasrotmottaker behøver ikke å være lokalisert i ditt nærmiljø, men må drive regional eller lokal virksomhet. Les mer på G.S har ordet vfalck@nvio.no Frivillighet og moms I Norge yter frivillige organisasjoner et uvurderlig bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende frivillig innsats - det er ikke for sterkt å si at uten frivillig sektor ville hele velferdssamfunnet vårt vært betydelig fattigere. Det er ingen som kan tallfeste verdien av den frivillige innsatsen, men til sammen er den verdt flere titalls milliarder kroner, og den omfatter de fleste av oss - mange er med i flere lag og foreninger med svært ulike formål. Noen organisasjoner er store, som Idrettsforbundet, andre er små, med mindre enn 50 medlemmer. Det frivillige arbeidet utføres uten betaling, og finansieres gjennom deltakernes medlemskontingenter, offentlig støtte, innsamlede midler og andre inntekter fra den frivillige innsatsen. Det er et alvorlig tankekors at en betydelig del av de frivillige organisasjonenes midler går tilbake til staten i form av moms på varer og tjenester. For NVIOs del utgjør dette minst en million kroner pr år. Gjennom vårt medlemskap i Frivillighet Norge har vi vært med på å arbeide for at frivillige organisasjoner skal bli fritatt for å betale moms på de varer og tjenester vi kjøper for å gjennomføre den frivillige innsatsen. For noen år siden ble det innført en kompensasjonsordning for moms på tjenester, nærmest som et "plaster på såret". I 2009 fikk 500 organisasjoner tilbakebetalt til sammen nesten kr 200 mill - vår del var beskjedne kr I juni i or skjedde det et gjennombrudd da regjeringen lovet å innføre en ny momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner fra i år, der det samlete kompensasjonsbeløpet skal trappes opp til kr 1,2 milliarder innen I 2010 er det satt av nesten kr 400 mill, dobbelt så mye som i or, og neste år blir det mer. Selv om målet fortsatt er full kompensasjon for all moms, krone for krone, er den nye ordningen et langt steg i riktig retning. Gjennom vårt medlemskap i Frivillighet Norge har vi vært med på å arbeide for at frivillige organisasjoner skal bli fritatt for å betale moms på de varer og tjenester vi kjøper for å gjennomføre den frivillige innsatsen. Momskompensasjonen skal fordeles mellom de ulike organisasjonsledd basert på hvor store driftsutgifter de har hatt. Det administrative merarbeidet i forbindelse med ordningen skal vi i sekretariatet ta oss av. Det lokalforeningene må gjøre er å sende sitt regnskap til sekretariatet i samsvar med vedtektene, slik at vi kan få oversikt over driftskostnadene, og fra neste år sørge for å være registrert i Frivillighetsregisteret. For å telle med i NVIOs søknad om kompensasjon må nemlig lokalforeningene fra og med neste år være registrert i der. Som jeg har nevnt tidligere er vi privilegerte som kan basere oss på betydelig, årlig støtte fra Forsvaret. Det setter oss i stand til å bruke tid og krefter på å oppfylle forbundets formålsparagraf. Samtidig gjør det oss utsatte for endringer i det politiske fokus på veteraner. Det er derfor ønskelig å kunne øke andelen av ikke-offentlige midler i forbundets budsjetter, lokalt og sentralt. Grasrotandelen av tippemidlene er en slik inntektskilde, som bare er tilgjengelig for lokalforeningene, men fortsatt er det for mange av våre lokalforeninger som ikke har tatt seg bryet med å registrere seg i Frivillighetsregisteret og Grasrotandelen. Det krever litt arbeid å bli registrert og det kreves en innsats for å få spillere til å velge riktig lokalforening, men når det er gjort, går resten av seg selv. Får dere tak i 10 spillere som spiller for gjennomsnittlig kr 100 pr uke, gir det kr 2600 i foreningskassen pr år. Det er penger det og! Lykke til! 24 25

14 Glimt fra en fantastisk påsketur til Trysil. God stemning, pizza, påskeegg og litt påskesol... Vellykket påsketur til Trysil For fjerde år på rad inviterte NVIO sine medlemmer på hyttetur i påsken. I år hadde forbundet leid en stor hytte rett ved skibakken i Trysil. Av ola ramsøy nystøyl Sju familier fra Risør i sør til Alta i nord, 11 voksne og 16 barn i alderen 1 til 19 år, tilbrakte hele eller deler av påsken sammen i Trysil. Selv om bare et fåtall kjente hverandre fra før, gjorde den felles bakgrunnen fra internasjonale FN- og NATO-operasjoner at man raskt knyttet nye bekjentskaper. Siden hytta lå midt i alpinbakken, var det naturlig nok mange som tilbrakte dagene i bakken. Litt knall og fall med besøk på legevakta som resultat ble det, man alle kom seg stort sett helskinnet gjennom oppholdet. Mandag ble det servert taco til felles middag. Og tirsdag ble det servert vafler, noe som var populært blant både store og små. Skjærtorsdag spanderte forbundet middag på Peppes Pizza, noe både små og store satte stor pris på. Og fredag gikk barna på skattejakt for å finne påskeeggene som var gjemt på ulike steder inne i hytta, blant annet i oppvaskmaskinen, fryseren og peisen. Påskeaften var barnas dag. De laget middag til de voksne pølser med brød og lompe, og arrangerte konkurranse for foreldrene. Ikke alle var like stø på bena da de skulle kaste snøball på tomflasker etter å ha snurret fem runder rundt en alpinhjelm Men et vinnerlag ble da kåret etter en morsom og jevn konkurranse. Det ble arrangert Familie quiz, her gjaldt det å beholde familie æren. Selv om påskesola først dukket opp på avreisedagen (søndag), var alle godt fornøyd med oppholdet. En stor takk til forbundet og til Heidi Brudal for et flott opplegg. NVIO vil forsøke å leie samme hytte til neste påske. Da er det bare å følge med i Sjekkposten eller på forbundets hjemmesider for nærmere informasjon om påmelding når fristen nærmer seg

15 :aktuelt: hjemme :lokalforeningene februar 2010 på Forsvarets Veteransenter Bæreia: Ledersamling for Kameratstøtteledere Det har aldri vært større påmelding tidligere til den årlige ledersamlingen for kameratstøtteledere. I år var det 31 påmeldte og det møtte til slutt 27ledere. Spesielt gledelig var det at en del av våre ny foreninger stilte opp, og at foreninger hvor kameratstøtte leder ikke kunne møte, stilte opp med stedfortreder. Av Knut østbøll Leder KAmerAtstøtte En orientering fra Forsvarets Veteransenter om status og fremdrift, holdt av sjefen for veteransenteret, oblt. John Petter Bachke, åpnet samlingen 5. februar. På sin entusiastiske måte å fremheve Bæreia og mulighetene på, solgte virkelig Oblt Bachke stedet til deltagerne. Han ser frem til et fortsatt meget godt samarbeide med NVIO. En stor takk til oblt Bachke som stilte opp for oss. Vår president Odd Helge Olsen ankom til lunsj på lørdag og deltok på resten av ledersamlingen, noe som ble meget godt mottatt av deltagerne. På programmet lørdagen sto følgende saker: Odelstings proposisjon 76 om endringer i forsvarspersonell loven, Stortingsmeldings 34 om ivaretagelse av veteraner før, under og etter tjeneste og det videre arbeidet med handlingsplanen, de nyutsendte reviderte regler for gjennomføring av Veterantreff ( Pizza treff ), direktiv for etablering og drift av veterankompanier i lokalforeninger under "NVIO", lokalforeningenes websider, kameratstøtte.no, kameratstøtte telefon Siste post på lørdagens program var transport av deltakerne opp til Kongsvinger Festning og til UNIFIL's minne bauta. Der holdt president Odd Helge Olsen en tale og mintes de som hadde gitt siv liv i tjeneste for freden i Libanon, og la ned En munter gjeng samlet på Forsvarets Veteransenter Bæreia. blomster på vegne av alle deltagerne på ledersamlingen. Kvelden ble avsluttett med en utsøkt festmiddag. Søndag startet med orientering fra vår president Odde Helge Olsen etterfulgt av en spørre runde. Odd Helge Olsen berørte følgende temaer: Stiftelsen Veteranhjelp ", hvor mottoet er "Veteraner hjelper Veteraner", prosjektet " Støtt våre soldater " (se s red.). Det ble også kort orientert om at Stavanger ved ordføreren har invitert alle regionens veteraner fra 1978 til d.d. til mottagelse 17 februar om kvelden (se s red.). Trondheim ser på noe lignende, og signalene er også at Bergen snarlig vil følge på. Presidenten tok også opp hva han mente var den viktigste saken som måtte være tilstede for at en lokalforening skulle fungere tilfredsstillende: En god og realistisk aktivitets plan, med gode tilbud til medlemmene gjennom hele året. Medlemspleie er det viktigste for å beholde gamle medlemmer, og også det viktigste for få med seg nye medlemmer. Her har flere av våre foreninger en stor utfordring og en god del jobb å gjøre. Videre kommenterte Olsen noen saker som kommer opp på vårt landsmøte i Alta i april : Fremtidige organisasjonsmodell for forbundet, innstillingen fra Arbeidsgruppen for pårørende som var sendt ut, og at valgkomiteens innstilling denne gang vil bli sendt ut sammen med LM papirene, slik at lokalforeningene kunne diskutere innstillingen i ro og mak hjemme. Olsen anmodet til slutt i sin orientering at lokalforeningene måtte bli flinke til å utnytte lokalpressen for å få pr for seg selv, og også for vår organisasjon. Han berømmet de av våre foreninger (ingen nevnt, ingen glemt) som til stadighet får inn artikler i sin lokalpresse for meget godt pr arbeide. Etter presidentens orientering, gikk man så over til neste post på programmet som var status pårørende arbeidet. Her ble det en god del diskusjoner, men alle var enige om at dette viktige arbeidet måtte komme i gang igjen. Til slutt fikk gruppene slippe til med å orientere om sitt arbeidet og hvilke utfordringer de så for seg. Årsmøte i NVIO avd. Mosjøen og omegn: Godt som gull Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) avd. Mosjøen og omegn avholdt årsmøte fredag 19. februar på Fru Haugans Hotel med foredragsholdere fra Forsvarsdepartementet og NVIO. Av trond erik vollen Til tross for sjanser om OL-gull i Vancouver møtte 27 veteraner opp på årsmøtet i beste sendetid. Veteraner fra både Tjøtta, Hatt elldal og Grane samt lokale veteraner var til stede. Styret og valgkomitéen hadde forberedt seg godt så sakslisten gikk radig unna. Leder i foreningen, Roy Brubakk, ledet møtet og ga utfyllende informasjon om enkelte punkter i årsberetningen. Brubakk kunne også fortelle at styret med det første vil inngå en samarbeidsavtale med HV-14. Han ga noen bruddstykker fra den framtidige avtalen. Styret i NVIO avd. Mosjøen og omegn er etter valget slik: Leder Roy Brubakk, nestleder Kjetil Valrygg, sekretær Trond Erik Vollen, kasserer Kristian Strauman og styremedlem Kari Gyth. Varamedlem er Yngve Bjørnsti og Håvard Nord ellmark. Inge Måsøy ble av NVIO president Odd Helge Olsen tildelt UNEF 50-års jubileumsmedalje med diplom for sin tjeneste i UNEF. Måsøy har også tjenestegjort i UNIFIL. Kulturinnslaget for kvelden sto Stig Baadstø Nilsen for da han fremførte to melodier fra sin CD. Han fikk stor applaus for sin opptreden. Hovedforedragsholder for kvelden var kommandør Morten Svinndal fra Forsvarsdepartementet. Svinndal har tjenestegjort ved ambassaden i Afghanistan og holdt et meget interessant foredrag om departementets arbeid med internasjonale operasjoner. Han kom også inn på ting som media ikke har vært flinke til å formidle om tilstandene i Afghanistan. Odd Helge Olsen, tidligere regimentssjef her i distriktet, uttrykte glede over å få være tilstede under årsmøtet og skrøt av tingenes tilstand i lokalforeningen. Olsen fortalte om NVIOs arbeid i forbindelse med Veteranloven og om forbundets samarbeid med Forsvarsdepartementet og Forsvarets Veteranadministrasjon de siste fem årene. Etter den formelle delen av årsmøtet dro noen hjem for å finne godstolen mens andre fant en godstol i hotellets bar hvor det ble prat om mangt og mye

16 :lokalforeningene Stavanger hedret sine veteraner 17. februar 2010 var over 160 veteraner til stede på Ledaal i Stavanger, da ordfører Leif Johan Sevland og Stavanger kommune hedret fylkets veteraner for den innsats de har gjort i internasjonale fredsbevarende operasjoner. Av Kristin bjerkli Forslag om at kommunen burde gjøre noe for å hedre veteranene, ble fremmet av FRP-politiker Trond Birkedal i or, etter å ha besøkt soldatene i Afghanistan. Og et år senere, inviterte kommunen alle veteranene som har tjenestegjort etter Tilstede var veteraner fra Libanon, tekst KjeLL Arne sunde, foto: bjørn e. søberg NVIO, avd. Hamar og omegn arrangerte tur til Nordnes i Sverige. Stedet ligger rett innenfor grensen ved Trysil. Formålet var å leie snøscootere og kjøre "ut på tur"! Det var kun fire påmeldte til turen, Libanonveteranene Geir Nyhus, Bjørn E. Søberg, Rolf Jensen, i tillegg til Roar Stensbye som har hus i Nordnes. De dro dit på fredagen, og ble innlosjert på andreetasjen på stedets lille kro. Ypperlig for gutta! De kjørte en liten tur med snøscooterne på kvelden, og grillet pølser etc i ei koie. Lørdag var det duket for langtur. Mye fart og moro, men ingen uvettig kjøring. Man blir rimelig sliten av kjøringa, og på kvelden var det flere støle veteraner! Kvelden ble forøvrig tilbrakt på den lokale kroa. Kun ei trapp opp i andreetasjen til rommet, så taxi etter krobesøket var det ikke behov for! På søndag ble det også tur på to av dem, og de kjørte blant annet så langt at de kunne stå og heie på deltagerne i Wasaloppet. Deltagerne var kjempefornøyde med turen. Vi håper flere veteraner vil melde seg på neste år. Turen blir annonsert i Sjekkposten. Balkan, Somalia, Tidligere Jugoslavia, områdene mellom India og Pakistan og fra Afghanistan. Vi ønsker å hedre de soldatene som har tjenestegjort utenfor landet, og vi vil minne de som har falt i tjeneste. Jeg er imponert over hvor mange veteraner det er fra Stavanger. Jeg vil takke for den innsatsen dere har gjort. Vi er stolte av dere, sa Sevland. i talen sin. Alle veteranene fikk en hedersnål fra DOVREFJELLALLIANSEN Stavanger kommune. I tillegg ble det også holdt hilsen fra representanter fra Forsvaret og Norges Veteranforening for Internasjonale Operasjoner. - Dette er helt topp. Det er nesten rørende å få denne anerkjennelsen, uttalte Jarl Pedersen, nestleder i NVIO avd. Rogland. Pedersen tjenestegjorde som sambandsmann for FNs fredsbevarende styrker i 1966 og Men da Pedersen tjenestegjorde måtte man se langt etter noen form for markering. - Når vi dimmiterte tok vi av uniformen og reiste hjem, ingenting mer, mintes Pedersen. Pedersen husker godt tiden som sambandsmann 60-tallet. Selv har han Kontakt angående påmelding/innkvartering: klart seg bra, men Leder: kjenner godt til flere Helge Norderhus, veteraner som NVIO har slitt. avd. Gudbrandsdalen Adresse: - Flere Kjørrhovda av de som har 15, vært 2660 i direkte Dombås kampsituasjonen har 75 slitt / Mob: i etter 91 tid Det 17har vært Tlf: en E-post: rekke selvmord, hnorderh@online.no sier Pedersen. Initiativtaker Birkedal var også til stede Gunnar ved mottakelsen. Orloff, NVIO avd. Sunnmøre Adresse: Johs. Aarflotgt. 21 C, 6005 Ålesund Jeg synes Sevland fulgte opp forslaget Mob: mitt på en verdig måte. Det ble akkurat E-post: g.orloff@online.no slik jeg hadde sett det for meg, sier han. NB! Påmelding til Dovre 2010 på eget skjema Påmeldings frist innen 1. Mai 2010 Fornøyde deltagere på snøscooter-tur i Sverige Alliansen består av medlemmer fra: NVIO avd. Gudbrandsdalen NVIO avd. Trøndelag NVIO avd. Nordmøre NVIO avd. Sunnmøre Informasjon finner du også på internett: INVITASJON DOMBÅS NORDISK VETERAN TREFF VELKOMMEN TIL NORGES HEIMEVERNS SKOLE OG KOMPETANSESENTER 1-4 JULI :invitasjoner DOVREFJELLALLIANSEN Kontakt angående påmelding/innkvartering: Leder: Helge Norderhus, NVIO avd. Gudbrandsdalen Adresse: Kjørrhovda 15, 2660 Dombås Tlf: / Mob: E-post: hnorderh@online.no Gunnar Orloff, NVIO avd. Sunnmøre Adresse: Johs. Aarflotgt. 21 C, 6005 Ålesund Mob: E-post: g.orloff@online.no NB! Påmelding til Dovre 2010 på eget skjema Påmeldings frist innen 1. Mai 2010 Alliansen består av medlemmer fra: NVIO avd. Gudbrandsdalen NVIO avd. Trøndelag NVIO avd. Nordmøre NVIO avd. Sunnmøre Informasjon finner du også på internett: Fiske i Altaelven! NVIO avd Alta arrangerer i år igjen fiske i Altaelva, juni 2010., Nvio avd. Alta tilbyr: Fluefiske i en av verdens beste lakseelv (kan også fiske med sluk) Fluefiskekurs Fiske fra elvebåt Overnatting i Lavo Sosial sammenkomst med gode venner NVIO avd. Alta står for overnatting, båt, fiskeutstyr, mat og transport for de som trenger det Påmeldingsfrist 1. juni For påmelding kontakt: Magne Johansen Tlf: E-post: @online.no Sigurd Pedersen Tlf: E-post: sijepe@gmail.com NORD V 30 31

17 :invitasjoner :kontakt: med leserne Svar til Israel-kritikk fra Willoch og Græsvik i Sjekkposten 1/2010 Program for EUROTREFF 2010 Justissektorens Kurs og Øvingssenter, Stavern Fredag 10. september Kl : Registrering/Innkvartering Kl. 1300: Historisk omvisning i leiren Kl. 1500: Båttur Kl. 1900: Grillaften Lørdag 11. september Kl : Frokost Kl. 1000: Minnegudstjeneste Stavern kirke Kl. 1100: Avreise med buss til Larvik Kl. 1200: Parademarsj i Larvik Kl. 1300: Mottakelse hos ordfører i Larvik Kl. 1500: Retur med buss til Stavern Kl : Tid til egen disposisjon Kl Festmiddag med dans Søndag 12. september Kl Frokost Kl : Utsjekk/avreise Fasilitetene i leiren er førsteklasses med toalett og bad på alle rom. Deltakeravgiften dekker innkvartering og alt på det offisielle programmet. Pris pr person: Enkeltrom kr ,-, Dobbeltrom kr ,- Påmeldingsfrist er 1. august Kontaktpersoner for påmelding: Johnny Brenna, tlf: , e-post: leder@vet-intops.no Knut Erik Jørgensen, tlf: , e-post: knut@vet-intops.no Påmeldingsskjema og annen informasjon om EUROTREFF 2010 finner dere på på vår hjemmeside Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) er en upolitisk og frivillig organisasjon. Sjekkposten bør gjenspeile dette. I nummer 1/2010 leverer både Fredrik Græsvik og Kåre Willoch innlegg som er til dels sterkt Israel-kritiske. Willochs innlegg er vel noe av det mest fordømmende vi har sett fra den kanten. Det er betimelig å spørre om trykkingen av slik ensidige meningsytringer er i tråd med NVIOs formål. Siden innleggene ble trykket, ønsker vi kommentere noe av innholdet. Begge forfatterne skriver om sivile tap under Gaza-krigen. Befolkningen i Gaza består av rundt 50 prosent voksne, og 50 prosent barn under 18 år. Slår det ingen som litt merkelig at de sivile tapene er fordelt med 56 prosent voksne menn, 22 prosent gutter under 18 år(noen av sistnevnte beviselig stridende), og 22 prosent kvinner og jenter i alle aldre? Willoch skriver sågar at: Om denne krigen sier en FN-kommisjon at den var «et bevisst uforholdsmessig angrep med sikte på å straffe, nedverdige og terrorisere en sivil befolkning, radikalt svekke dens lokale økonomiske evne både til å arbeide og å sørge for seg selv, og å påtvinge den en stadig sterkere følelse av avhengighet og sårbarhet». Willoch henviser til Goldstone-rapporten. Vi er rystet over at Willoch faktisk tror på dette, og finner det sterkt betenkelig at Sjekkposten ønsker å fungere som mikrofonstativ for spredning av slik informasjon. Goldstone-rapporten er partisk, og har svært mange unøyaktigheter og feil. Selve mandatet for undersøkelseskommisjonen ble gitt av en sterkt Israel-kritisk organisasjon, nemlig FNs råd for menneskerettigheter UNHRC. De som betviler denne påstanden kan lese om Durban I og Durban II. Mandatet var ensidig, og selv om Goldstone forsøkte å få dette noe endret, ville ikke UNHRC ratifisere endringen. Utvalget besto av fire personer som alle, Goldstone inkludert, hadde tatt sterk avstand fra krigføringen på forhånd. I tillegg har Goldstone underslått det faktum at informasjonsinnhentingen på Gaza ble kontrollert i stor grad av Hamas, dette ved at guider fra Hamas ble benyttet, og ved at intervjuene ble kringkastet. Det siste medfører selvfølgelig redsel for represalier dersom man sier noe som er feil i Hamas øyne. Endelig er flere av påstandene i rapporten motbevist som fullstendig feil. Når det gjelder en av rapportens hovedkonklusjoner som Willoch velger å henvise til, så håper vi at erfarne soldater forstår at disse faller på sin egen urimelighet. Israel blir gang etter gang fremstilt som en overlegen krigsmakt, og dersom de hadde gått bevisst etter å drepe og terrorisere sivile, så hadde vi sett helt andre resultater i Gaza. Da hadde det heller ikke vært 1:1 forholdstall mellom drepte sivile og militære, et tall som for øvrig er unikt i krigshistorien. Britiske oberst Richard Kemp med omfattende kamperfaring slo da også ettertrykkelig fast overfor kommisjonen at det aldri før i historien hadde vært gjort så mye for å skåne sivile liv under krigføring. Kommisjonen valgte å overse hans uttalelser. Græsvik kritiserer Israel for at de nekter palestinerne mat. Faktum er da vitterlig at krigshandlingene ved anledninger ble stanset for å bringe inn hardt tiltrengte forsyninger. Og hvorfor kritiseres ikke Egypt for å ikke sende matforsyninger? Landet har felles grense med Gaza, og Hamas sender ikke raketter den veien.. Det er kanskje nødvendig med litt historisk tilbakeblikk. Historisk sett har Egypt vært en av hovedarkitektene bak bevaringen av det palestinske flyktningproblemet. Flere arabiske ledere med Egypts president Nasser i spissen har kjempet for at det palestinske flyktningproblemet skal forbli uløst. Radiotaler av Nasser på 50-tallet kan benyttes som eksempel. Han sa rett ut at flyktningproblemet måtte bestå for å fungere som en verkebyll og et arabisk samlende våpen mot jødene. Det er underlig at det i akademiske kretser i dag ikke stilles spørsmålstegn ved hvorfor flyktningproblemet er uløst og plasseres ansvar for dette. Hvorfor tar ikke arabiske nasjoner vare på sine egne arabiske brødre? Hvorfor gir oljerike arabiske nasjoner tilnærmet null i bistand til sine arabiske brødre palestinerne? Willoch skriver om massakrer. Det hadde kanskje styrket hans troverdighet om han fortalte om massakrer fra den andre kanten også. Den bestialske slaktingen i ordets rette forstand som fant sted i Hebron i 1929 får tjene som et eksempel. I tillegg er det verdt å merke seg at jødiske ledere tok sterkt avstand fra det som skjedde. Hvordan er reaksjonen fra ledere i Hamas når noen dreper jøder hylles de ikke som helter? Willoch skriver videre om masseflukten og starten på det palestinske flyktningproblemet at: Noen velger likevel å tro på usannheter (min utheving)om at de palestinske flyktningene forlot sine hjem frivillig, efter oppfordring fra arabiske ledere. Dette mangler forankring i virkeligheten, og det er grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved Willochs motiver for å skrive dette som rett og slett kan karakteriseres som propaganda. Årsaken til den arabiske flukten var svært sammensatt, og det er ikke mulig å peke på noen enkeltstående hovedårsak. Det var en krigslignende tilstand, og uten tvil flyktet mange arabere i frykt for jødene. Akkurat som det er hevet over tvil at arabiske ledere oppfordret sitt folk til å reise. Dette ble dokumentert på den tiden det skjedde, og det er ingen usannhet. Vi nevner for ordens skyld et par eksempler: Den britiske avisen e Economist meldte 2.oktober 1948 følgende: Av de arabiske innbyggerne i Haifa, var bare igjen. Flere faktorer spilte inn på deres flukt, men den viktigste faktoren var annonseringen over eteren fra den arabiske høykomiteen, om at Haifas arabiske innbyggere måtte komme seg bort, og enhver som ble igjen og underkastet seg jødene, ville bli sett på som forrædere. e Arab National Committee som holdt hus i Jerusalem, gav følgende ordre 18. mars 1948: Alle arabiske kvinner,barn og eldre må forlate sine hjem i Jerusalem, og de som ikke følger denne ordren vil bli sett på som et hinder i " den hellige krigen " mot fienden. Filastin, en jordansk avis skriver dette 19.februar 1949: De arabiske stater oppfordret den arabiske befolkningen i Palestina til midlertidig å forlate sine hjem for ikke å komme i veien for innvaderende arabiske styrker. Ovenstående eksempler bør legge Willochs påstand død. Vi må også få kommentere Willochs henvisning til at Israel trosser FNs krav om tilbaketrekning til grensene fra før krigen (1967) startet. Willoch henviser til FN resolusjon 242. Faktum er at Israel har oppfylt denne resolusjonen, og Willochs påstand er feil. FN vedtok ingen resolusjon som krevde tilbaketrekning til grensene fra før krigen startet. Dette er uriktig, og det blir ikke mere sant selv om Willoch terper på den gang etter gang. Ordlyden tilbaketrekning fra okkuperte områder var ikke tilfeldig, og to lignende resolusjonsforslag som sa alle okkuperte områder ble ikke vedtatt. Den som har interesse kan lese om dette selv, informasjonen finnes flere steder, tilgjengelig på nett Avslutningsvis ønsker vi å påpeke at konfliktbildet i Midt-Østen har eldgamle røtter. En ensidig fordømmelse av Israel er lite konstruktiv i arbeidet med å bilegge konflikten. Johannes D. Mylius og Eigil Jespersen NVIO er en upolitisk og religionsnøytral frivillig organisasjon, og Kommentar spaltene i Sjekkposten er da heller ikke NVIOs offisielle synspunkter, men de profilerte kommentatorenes egne synspunkter. Disse artiklene er tatt inn for å vise ulike vinklinger, og engasjere våre lesere, noe disse artikklene har gjort. Red

18 :kontakt: med leserne :kontakt: nye bøker The Voice of Peace Tjenestegjorde du i UNIFIL eller UNTSO? Kanskje fikk du ikke inn Radio Norbatt? Da hørte du kanskje på e Voice of Peace from somewhere in the Mediterranean. Radiostasjonen på en båt var i hvert fall populær i Naqoura og tok i mot mange plateønsker fra UNIFILsoldater. Nå er de tilbake igjen. Har du internett så har du e Voice of Peace. Her er linken: Trond Erik Vollen NVIO avd. Mosjøen og omegn Veterensday on the 8th May 2010 Hi my name Con leigh - Irish UNIFIL Association. My group was in Oslo on Fredag 23,mai Sundag 25. mai 2008 for UNIFIL -30AR. I am looking forward to joining you on the 8 mai for your Celebrations. «Reisebrev fra Sør-Libanon» Jeg leser med stor interesse reisebrevet kontingenttur med norske offiserer fra MFO til Sør- Libanon. Alt er greit helt til jeg kommer til kapittelet tatt som gissel. Her står det, sitat: Rune fortalte om den gangen i 1991 hvor hans lagfører (med kallenavn "nikknikk") og en tolk ble tatt som gissel av GSS. FMR med sitt internasjonale bidrag hadde sendt to Sisuer til området for å gi nordmennene støtte. Da situasjonen eskalerte forsvant FMR gutta. De tre nordmennene ble alene igjen for å ta seg av utfordringen, noe som ble heftig med skuddløsning og amper stemning før man fikk løst situasjonen, sitat slutt. Det er ille Rune Greve at du husker så lite fra 27. februar 1991 da du var i KpB og jeg var vognfører/vognkommandør i FMR. Jeg måtte i går ned på "gutterommet" og kikke på bildet, 50X70 cm, tatt fra nærmeste hustak og ned på hele situasjonen. Der sitter jeg innesperret i min Sisu som vognfører. Sisuen blokkerer veien opp til 4-12 Kafr Hamam hvor Force Commander oppholdt seg og hvor ikke GSS var ønsket. Bildet viser Sisuen som står på tvers av veien, GSS folkene sin svarte Mercedes med sjøfør, GSS lederen Nadzi som står i stilling med en RPG-7 rettet mot Sisuen og en GSS soldat som med AK-47 står og skyter på Sisuen. Jeg satt som sagt innesperret i Sisuen sammen med 12.7 skytteren mens vognkommandør og resten av besetningen var ute i situasjonen. Vårt oppdrag var å sperre veien og forhindre GSS i å reise inn i Kafr Hamam. Jeg har også tatt vare på incident report. Det er en 6 siders rapport skrevet av fenrik Bråten til sjef FMR P Redmond. Denne rapporten er meget detaljert og dokumenterer meget godt hva som skjedde etter at GSS hadde hatt møte med lokal administrasjon i skolebygningen i utkanten av Kafr Hamam. Jeg kan ikke referere rapporten i detalj. Avslutningen for vår del ble at veisperringen holdt stand. GSS avsluttet med å tømme et AK-47 magasin i Sisuen så lakken sprutet for så å ta tolken som gissel og kjøre tilbake i retning Rachaya. Jeg har også tatt vare på avisutklippene etter episoden. VG hadde det ovennevnte bildet som dekket hele forsiden i tillegg til to fulle sider inne i avisen. Her var det sågar ringet rundt AK-47en og RPG-7en. Det var et av flere oppdrag FMR hadde i Norbatt i kontingent XXVI og det eneste i Kafr Hamam hvor det ble tatt en tolk som gissel. På vegne av oss fra FMR som deltok i dette oppdraget så vil jeg bare si at det må ha vært andre enn gutta fra FMR som forsvant. Vi løste vårt oppdrag på en utmerket måte og vi var de siste som reiste. Pål Tallaksen Hva er dette? Jeg har kjøpt dette på en internet auksjon i vinter og lurer på hva det er. At det har noe med midt-østen og Sinai er jeg komfortabel med, men hvem og hvorfor? På korset står følgende tekst med stor skrift; SINAI CROSS WO1 56M og i senter er FN-emblemet i sølvfarge. Korset er bronsefarget. Jeg håper der er noen som har vært bort i dette korset og kan gi svar. Svar kan gis til Sjekkposten så andre også kan få vite hva det er. Gunnar Jacobsen, Strandgt Havøysund. Pi.tr. Norbat 2 og 5, UNIFIL Etterlysning! Svensk veteran etterlyser sjefskokken i NORMEDCOY i 85/86. Ta kontakt på tlf: Tysk trusel mot Norge Av Tom Kristiansen Fagbokforlaget, Bergen 2008 Til sammen 341 sider Pris kr 398,- ISBN Den som til nå har trodd at man visste alt om det tyske angrepet 9.april 1940, må etter å ha lest denne boken godt tror om igjen, spesielt gjelder det forholdene på norsk side. Tom Kristiansen ( f. 1953) er i tillegg til å være forsker ved Institutt for Forsvarsstudier og emneansvarlig ved Forsvarets Stabsskole, også en dyktig skribent og forfatter som evner å skrive godt og lettfattelig, og ikke minst spennende også om denne delen av vår nyere historie. Denne hans sist utkomne bok dreier seg om temaene forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før Spesefikt tar boken for seg den norske forsvarsledelsens sikkerhetspolitiske og strategiske analyser, og de forslag til militære tiltak den forela regjering og storting i årene forut for det tyske angrepet den 9.april De mange utfordringer som var knyttet til spørsmålet om Norges nøytralitet den gang for 70 år siden, ikke minst de mange nye utfordringer, også tekniske, som både politikere og fagmilitære måtte ta stilling til, var nok i overkant av hva norske politikere den gang både evnet og maktet. De militære myndigheter var nok de som klarest så hvilke muligheter som åpnet seg for en mulig angriper ved for eksempel bruk av flyet, men politikernes nøling og en generell manglende forståelse for sakens realiteter, samt en tilsvarende uvilje mot økte militærutgifter, satte Forsvaret i en svært vanskelig situasjon når det skulle vurdere og råde regjeringen. Det som kunne ha vært politisk riktige beslutninger iht situasjonen slik den utviklet seg i Europa, ble enten ikke tatt, utskutt eller avfeid som uaktuelle eller unødvendige, og forsvarsledelsens vurderinger knyttet til de mange nye politiske konstellasjoner i Europa, navnlig i Italia, i Spania og i Tyskland, ble i mange tilfeller ikke forstått av politikerne. Mange av de problemer man stod overfor skyldtes gammelt arvegods, unnfallenhet og forskjellige regjeringers manglende vilje til å rette opp på Forsvarets status i årene etter Verdenskrigen , men regjeringen hadde også vanskelig for å ta signalene fra de mange nye, men riktignok begrensede konflikter i mellomkrigstiden De mange advarsler og vekkere førte riktignok mot slutten av 1930-tallet til økt forståelse for Forsvarets behov, men som følge av de mange års manglende bevilgninger, skulle det vise seg at det skulle mer til enn et skippertak til å rette opp Forsvaret. Til og med Arbeiderpartiet forlot sitt tidligere politiske standpunkt og forstod at det var behov for en fornyelse av Forsvaret, både organisasjon og materiell. Spesielt etter borgerkrigen i Spania, ble det fart på både bevilgninger og bestillinger, men likevel så sent at mye av de nye materiellbestillinger som ble gjort 1938/39 b1e ikke levert før krigen var der. Norske myndigheter var rett og slett for sent ute! Eksempelvis stod fortsatt levert flymateriell umontert og nedpakket i kasser den 9.april 1940 i et land som tross mange varsler var fullstendig uforberedt på krig og som heller ikke, til tross for forsvarsledelsens anbefalinger, fikk seg til å gå til alminnelig mobilisering mens det fortsatt var tid. Dette var situasjonen i Norge til tross for at Finlandskrigen 1939/40 som ble avsluttet i mars 1940 nettopp hadde vist at også Skandinavia kunne bli krigsskueplass, og det faktum at Sovjet-Unionen og Nazi- Tyskland nylig hadde delt Polen mellom seg etter lynkrigen. høsten 1939 fikk heller ikke varsellampene til å blinke Den politiske dom over regjeringen Nygaardsvold, som først og fremst vil bli husket for den inkonsistente og vaklende politikk som ble ført etter krigsutbruddet i september 1939, må derfor nødvendigvis bli hård og kan uttrykkes i en setning slik mange har gjort det; "for lite, for lett og for sent". I dag vet vi at norsk tafatthet i den såkalte "Altmark-affæren" ble tungen på vektskålen og det definitive bevis på at Norge ikke maktet eller fullt ut forsto hva som måtte til for å hevde nøytralitet på en slik Seniorforsker Tom Kristiansen måte at det kunne godtas av stormaktene. Mangel på konsekvens og vidsyn kombinert med et handlingsmønster som best kan kalles "lek med ilden", førte landet frem til 9.april Som ledd i de trusselvurderinger forsvarsledelsen måtte foreta var det flere forhold å ta hensyn til, militært, politisk og strategisk i relasjon til Norges forhold til de tre dominerende stormakter i Nord-Vest Europa, Sovjet-unionen, Storbritannia og det nye Tyskland og disse staters operasjonelle evne. Kunne det tenkes en utvikling som ville føre til krig? Hvorfra ville så et eventuelt angrep komme? Fra Nord, fra Vest eller fra Syd? Ville Norge i så fall kunne klare å stå imot? Hvem ville i så fall være våre venner og eventuelt allierte? Kunne et nordisk forsvarssamarbeid eventuelt styrke og kanskje forhindre krig i vårt nærområde? Ville våre politikere, hvis saken ble satt på spissen, være i stand til å handle tidsnok? Boken viser at forsvarsledelsen ikke betraktet Sovjet-Unionen som en militær trussel mot Norge før høsten 1939 og angrepet på Finland. Derimot hadde militærledelsen en oppfatning av at Nazi-Tyskland representerte en trussel. Mange regjeringsmedlemmer viste imidlertid en forbausende mangel på sikkerhetspolitisk forståelse og handlekraft, til tross for advarsler om de mange akutte utfordringer av juridisk, diplomatisk og militær karakter som Forsvaret og nøytralitetsvernet sto overfor, til tross for at utenriksminister Koht allerede høsten 1939 var blitt informert om at Storbritannia ville motsette seg et tysk angrep på Norge. Muligens var det dette han hadde i tankene da ha senere uttalte seg om at "Hvis krigen kommer så må vi se til å komme med på den rette siden". Norge var tross sin nøytralitet knyttet til Storbritannia, både via vårt kongehus og via vår handelsflåte. Norsk shipping var nok internasjonal, men typisk britisk orientert, og dette kom bl.a. til uttrykk i sentrale befraktningsavtaler som norske redere inngikk med britene, også 34 35

19 :kontakt: nye bøker :medlemsservice med den britiske stat, avtaler som passet tyskerne dårlig og som ikke bedret situasjonen siden norske politikere ikke meldte klart ut.. Boken gir grunnlag for mange tanker av typen som hva ville ha kunnet skje, dersom, hvis, i fall etc., og er i aller høyeste grad en bok til ettertanke. For den som ønsker å utfylle det hull man måtte ha i forhold til 9.april 1940, så er boken et funn og derfor takk til forfatteren. Hans interessefelt er nettopp militær tenkning, europeisk diplomatisk historie, militær- og krigshistorie etter Kristiansen disputerte ved Universitetet i Bergen, og har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært tilknyttet FMU (Forsvarsmuseet) og Sjøkrigsskolen, og har publisert flere arbeider innenfor sitt interesseområde, bl.a.( med Rolf Hobson) Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Norges Forsvarshistorie , bind 3 (Bergen 200) og Navies in Northern Waters (London 2004) Anbefales på det beste. Lars Reiermark F-35 Lightning II Fremtidens Jagerfly Av Erlend Larsen, E-Forlag, Aug 09 Innbundet-165 sider, 192 fargeillustrasjoner. Pris kr ISBN Dette er et praktverk i farger skrevet med tanke på alle flyinteresserte som til nå ikke har hatt noen norskspråklig bok om jagerfly, men det er like fullt et debattinnlegg i diskusjonen om hvilken flytype Norge burde satse på som avløses for F-16. Sånn sett savner jeg som anmelder et spørsmålstegn etter tittelen, men for å sitere forfatteren som toner flagg allerede i forlagets pressemelding, " -Da jeg begynte på dette bokprosjektet var jeg tilhenger av svenske JAS Gripen og skeptisk til amerikanske F- 35. Reaserchen til denne boken overbeviste meg om at F-35 Lightning II er det eneste rette jagerflyet for Norge!" Forfatterens intensjon med boken, slik han selv beskriver den, har vært å presentere jageflyet F-35 Lightning II, vise den historiske utviklingen som førte til dette flyet, samt vise hva det står for. Det har UNIFIL-veteranen og flykapteinen Erlend Larsen klart på en aldeles utmerket logisk, og pedagogisk overbevisende måte, når han her presenterer bakgrunnen for det som skal bli sluttproduktet, fremtidens jagerfly. På 165 sider tettpakket med tekst, skisser og utfyllende bilder får leserne innblikk både i tidligere hemmeligheter og den nå ugraderte teknologien i flyet som våre politikere har bestemt skal overta etter dagens F-16. I den diskusjonen vi har vært gjennom, har mange uttalt seg om behovet for et fly basert på den såkalte stealth-teknologien. På en lettfattelig og interessant måte gjør forfatteren oss delaktige i hovedtrekkene i denne teknologien og hvorfor den etter hans mening vil revolusjonere fremtidens bruk av j agerfly. På samme måte beskriver han flyets avanserte sensorer og våpensystemer, og det er tydelig at forfatteren ikke er i tvil om hvilket fly man fremtidig bør satse på..nå er for så vidt saken avklart etter regjeringens valg, men både før og etter valget var det som kjent sterke politiske og økonomiske grupperinger som ønsket andre fly, og som også kanskje nettopp derfor fortsatte sin kritikk også etter det endelige valg. Et argument har vært at vi vel ikke helt vet hva vi kjøper, og heller ikke hva den endelig pris vil være. Denne boken avklarer faktisk det meste av det som måtte ligge av kritikk i forhold til første del av spørsmålet, og hva angår prisen, så er det ting på gang. Sikrest er det at ved valget av F-35 Lightning II får Norge, for en pris, del i de topphemmeligheter som USA til nå har holdt for seg selv, og en spesiell arbeidsgruppe nedsatt fra amerikansk side skal også vurdere norsk industris muligheter for å kunne ta del i produksjonen, noe som igjen vil kunne influere på prisen. Boken tar også opp to forhold som særlig interesserer denne anmelder. Det ene er et eget kapitel om droner eller som det heter på norsk, førerløse fly, hvor spesielt gjensynet med Heron-maskinen (s-157) Israels/IDFs foretrukne type som kan holde seg i luften i hele 52 timer vakte nostalgiske minner. Det andre en den del som tar for seg en del sammenlignende betraktninger omkring de flytyper som konkurrerer om å erstatte eldre jagerfly i vår vestlige verden hvor i alt ni land har planlagt å erstatte sine nåværende jagerfly med F-35 Lightning II. Det er snakk om syv flytyper som konkurrerer om å erstatte syv eldre fly, og alle disse 14 flyene får hver sin omtale og sammenlignes på en oversiktlig måte; meget bra. Boken har et forord av tidligere Generalinspektør for Luftforsvaret, generalmajor Olav Aamoth, som konkluderer sin innledning med at boken både er et nødvendig og godt bidrag til det som den tidligere GIL beskriver som "en vesentlig debatt". Det er denne anmelder enig i og forfatteren selv sier det slik; " Jeg kan godt forstå at bokens kritikere ser på den som en ensidig støtte til F-35..Intensjonen har ikke vært å dissekere jagerflyet, men å presentere produktet Norge har sagt vi skal kjøpe". Tiltredes og takk til forfatteren for boken. Den er tilgjengelig i enhver bokhandel, og ellers direkte fra forlaget. Forfatteren kan kontaktes direkte på telefon eller mail erlend@online.no Anbefales på det beste. Lars Reiermark Nyttige lenker Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider VETERANER Forsvarets Veteran administrasjon: Roger Helmers: myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Kameratstøtte.no: Dovrefjell alliansen: World Veterans Federation: Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: eplus/veteransandmilitaryfamily health.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: html?id=380 Forsvarsnett: Befalets Fellesorganisasjon: Norges Offiserforbund Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): Norsk Tjenestemannslag NTL: Personellforbundet: Forsvarets Forum: Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for pårørende: FN-sambandet: Folk og Forsvar: Milforum Norske reserveoffiserers forbund PSYKISK HELSE- ORGANISASJONER Mental Helse Modum Bad Senter for Krisepsykologi: HELSE Doktor Online Norsk Pasientskadeerstatning Fritt sykehusvalg RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere NaNorge ANDRE NYTTIGE NETTSIDER Advokaten hjelper deg Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørendetelefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: President Odd-Helge Olsen Kristiansand Skarpelunden 12, 4623 Kristiansand S Tlf: Mobil: oholsen@bluezone.no Visepresident Jon Birger Berntsen Oslo Ullevålsveien 82 C, 0454 Oslo Mobil: E-post: jobi-ber@online.no Styremedlem Svein Dyrvik Trønderlag 7105 Stadsbygd Tlf ka-dyr@online.no Styremedlem Anne Kari Andreassen, Sunnmøre Niels Windsvei Ålesund Tlf P Mobil: anne.kari.andreassen@helse-sunnmore.no Styremedlem Heidi J. Brudal Ringerike Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mobil: heidi.brudal@online.no Styremedlem Ola van der Eynden, Midt-Finnmark 9710 Indre Billefjord Tlf ,Mobil: Kontor Banak Mil tlf oeynden@bluezone.no Forbundstyret i NVIO 2008/2010 Styremedlem Olav Tofte Larssen, Rana og omegn Olderveien 14, 8622 Mo i Rana Tlf: , Mobil: mcfoyn@hotmail.com 1. Varamedlem Kjell Brosten Rogaland Øvre Stokkavei Stavanger Tlf Mobil: formann@veteranene.no 2. Varamedlem Frank Freding Bodø Langstranda 5, 8003 Bodø Mobil: ffreding@hotmail.com 3. Varamedlem Jon Hildrum Namdal Prestekrageveien Namsos Mobil: jon.hildrum2@ntebb.no 4. Varamedlem Odd J. Bentsen Haugaland Kvednahaugveien Torvastad Tlf.: M.: odd.bentsen@online.no 5. Varamedlem Johnny Brenna Vestfold og Telemark Gårdsbakken 39 F, 3256 Larvik Mobil: post@fn-veteraner-vt.no Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eyden og Frank Freding Region 2: Nordland Olav Tofte-Larssen Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik og Jon Hildrum Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder fylkene, Vestfold Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Odd J. Bentsen, Johnny Brenna Region 6: Resten av landet Jon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal 36 37

20 :medlemsservice :medlemsservice Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: , Mobil: post@alta.nvio.no, NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B 1363 Høvik Mobil: post@asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: post@aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Paul Harald Smines Mobil: Tlf: post@bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: , Telefon: post@bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen Telefon: , Mobil: post@drammen.nvio.no, NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: post@follo.nvio.no, NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Yngve B. Larsen Skage, 7266 Kverna, Telefon: Mobil: post@froya-hitra.nvio.no, NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): , Mobil: Telefon: (a): post@meloy.nvio.no, NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Roald Høgberget Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss Tlf: , Mobil: post@gjovik-toten.nvio.no NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: post@glamdal.nvio.no, NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås, Mobil: , Telefon: , Fax: post@gudbrandsdalen.nvio.nowww.gud brandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: post@hamar.nvio.no, NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Knut Forn Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: , Mobil: post@harstad.nvio.no NVIO avd.haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: , Mobil: post@haugaland.nvio.no, NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: post@havoysund.nvio.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: , M: post@hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Stein Løvdok Postboks 492, 3605 Kongsberg, Telefon:: , Mobil: post@kongsberg.nvio.no, NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Ragnar Olsen Sogndalsveien 255, 4645 Nodeland, Telefon:: post@kristiansand.nvio.no, NVIO avd. Kvalsund Leder: Peder B Pedersen Sandmovn. 15, 9620 Kvalsund, Telefon: , Mobil: post@kvalsund.nvio.no, NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: post@mandal.nvio.no, NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Telefon: , Mobil: Kontor Banak: Mil tlf post@midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Postboks 14, 8651 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Dan-Viggo Bergtun Solhaugveien Skedsmokorset Mobil: post@nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Lorentz Boxaspen Postboks 84, 6501 Kristiansund M.: Telefon: priv.: post@nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Telefon: hallgeir.ramstad@nfk.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Svein Inge Øiamo Postboks 149, 7340 Oppdal, Telefon: post@oppdal.nvio.no, NVIO avd. Oslo Leder: Trond Werner Postadr: Bygn. 48, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Besøksadr.: «Veterankompaniet» Bygn. 58, Akershus festning Telefon: , post@oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana Mobil: post@rana.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J. Brudal Postboks 96, 3502 Hønefoss, Mobil.: post@ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21, 4023 Stavanger M , Telefon: post@rogaland.nvio.no, NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: , Tlf: post@romsdal.nvio.no, NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: , Fax post@roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund Troseteveien 4 C, 8200 Fauske Mobil: post@salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord, Tlf: , Mobil: , Fax: post@sandefjord.nvio.no, NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: Mobil: post@sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Postboks 70, 9916 Hesseng Telefon: , Mobil: post@sor-varanger.nvio.no, NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: Mobil: post@tana.nvio.no, NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mobil: eulleberg@mil.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: post@trondelag.nvio.no, NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: , Mobil: post@valdres.nvio.no, NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Johnny Brenna Gårdsbakken 39 F, 3256 Larvik, Mobil: post@vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Steinar Berthelsen Brannknausen Sortland Mobil: steinar.berthelsen@vkbb.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567, 5703 Voss, Tlf: , Mobil: post@voss.nvio.no, NVIO avd. Sør-Helgeland Leder: Roar Maasø Tyvikveien Brønnøysund Mobil: roar.maaso@monet.no post@sor-helgeland.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Leder: Ove Magne Myrvang Mølnhushaugen Sandnessjøen Mobil: post@ytre-helgeland.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: Mobil: post@ostfold.nvio.no, NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Telefon: Mobil: post@ovre-romerike.nvio.no Førde og omland lag for FN og NATO Veteraner Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: o-hartveit@hotmail.com Hadeland FN/NATO VF Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg Grindvoll Tlf: Mobil: E-post: munkelie@online.no Hammerfest FN-veteranforening Leder: Tom Jacobsen Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord Tlf: jacobsen@barentsnett.no Namdal FN/NATO VF Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: , tlf: , lars.petter.skaanes@ntebb.no Svalbard FNVF Leder: Jan Arild Lie PB Longyearbyen Mobil: E.post: haifisk@hotmail.com Søre Sunnmøre FNVF Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Peioe1@hotmail.com Telefon: Tromsø FNVF Leder: Dag Rydmark Leirstrandveien Straumsbukt. M.: drydmark@online.no Sist oppdatert: Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo Kontor: Bygning 22, Akershus Festning post@nvio.no Forbundets hjemmeside: Bankgiro Org.nr Sekretariatet: Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: Mobil: e-post: vfalck@nvio.no Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: Mobil: e-post: kbjerkli@nvio.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: Mobil: e-post: kostboll@nvio.no Forbundskontor: Berit Magnussen Tlf.: e-post: bemagnussen@nvio.no Jan Steen Telefon: e-post: jsteen@nvio.no Rådgivere: Bjørn Næss Telefon: Mobil: e-post: bnaess@nvio.no Geir Stamnes Mobil: e-post: gstamnes@nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO 38 39