DIVE-analyse Rjukan næringspark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIVE-analyse Rjukan næringspark"

Transkript

1 NIKU Oppdragsrapport nr. 65/2011 DIVE-analyse Rjukan næringspark Rjukan som moderne industrisamfunn og verdensarv Sveinung Krokann Berg Johanne Sognnæs Lars Jacob Hvinden-Haug

2 Innledning NIKU har på oppdrag fra Rjukan Technology Center AS utarbeidet en kulturmiljøanalyse av Rjukan næringspark basert på Riksantikvarens DIVE-analyse som grunnlag for å utarbeide reguleringsplan/områdeplan for næringsparken. Rjukan Technology Center AS (RTC) er et nystiftet selskap som ønsker å etablere ny virksomhet i Rjukan næringspark og er i kjøpsprosess med Norsk Hydro om kjøp av næringsparken. Planene for området er hovedsakelig etablering av datasenter og IKT-virksomhet med støttefunksjoner samt å opprettholde dagens virksomhet. Etableringen anslås å generere rundt 450 arbeidsplasser i anleggsperioden og 300 arbeidsplasser mer permanent. Målsettingen er at Rjukan næringspark skal bli et moderne og attraktivt vekstområde for industri og industrietablering og å etablere nye kompetansearbeidsplasser og høyteknologisk produksjonsteknologi basert på de primære innsatsfaktorene i Rjukan. I planen legges til rette for ca m2 ny bebyggelse på tomten der Tårnhus I og II, som nå er revet, tidligere sto. Rjukan er samtidig inne i en prosess med å søke verdensarvstatus etter at Norge i 2009 orienterte UNESCO om at Rjukan-Notodden og Odda/Tyssedal er oppført på Norges tentative liste for nominasjon til innskriving på World Heritage List. Rjukans verdensarvnominasjon bygger på 4 pilarer: Kraftproduksjonen Fabrikkområdet Byen Rjukan Transportåren Rjukanbanen til Notodden Verdensarvsøknaden ligger til grunn for vurderingen av hvordan ny bruk og virksomhet i næringsparken på en god måte kan virke sammen med disse pilarene og bidra til at industrisamfunnet Rjukan gis utviklingsmuligheter og samtidig ivaretar sin unike kulturhistorie. DIVEanalysen av området ivaretar kravet om konsekvensutredning av kulturminner og kulturmiljø i henhold til pbl 20-4 (utbyggingsformål) og forskrift om konsekvensutredninger 2, vedlegg 1, pkt 1 (industri-/næringsbygg med bruksareal på mer enn m2 eller investeringskostnad på mer enn 500 millioner kr), men bidrar også til å klargjøre prinsipper og løsninger for ny bebyggelse i området som del av DIVE-analysens aktiveringsfase. Kulturmiljøanalysen er utført med Sveinung Krokann Berg som prosjektleder og ansvarlig for rapporten i samarbeid med Johanne Sognnæs og Lars Jacob Hvinden-Haug som har hatt ansvar for bygningsdokumentasjon. Vurderinger og beskrivelse av prinsipper er gjort i fellesskap. Rapporten er kvalitetssikret av avdelingsleder i Landskapsavdelingen Kari Charlotte Larsen. Oslo mars Tittel inn her

3 Innledning Planprogram og planstatus... 4 Planprogram... 4 Planstatus Kulturhistorisk stedsanalyse/dive... 8 Analyseprosessen... 8 Arbeidsmetode UNESCO og World Heritage List Verdensarvlisten Operasjonelle retningslinjer Venezia Charteret Washington Charteret for bevaring av historiske byer (1987) Rjukan Forståelse av Rjukan og planområdet/ Rjukan forstått som verdensarv DIVE-matrise Rjukan Næringspark Tiden før Produksjons- og byggeperioden Produksjons- og byggeperioden Produksjons- og byggeperiode Bygninger oppført etter Oppsummering av bygningenes og områdets særlige kvaliteter Utviklingsmuligheter og aktivering av Rjukan Prinsipper for utbygging med utgangspunkt i kulturhistoriske verdier Om et samtidig uttrykk i arkitekturen Avslutning Litteratur/Kilder Tittel inn her

4 1 Planprogram og planstatus Planprogram Forslag til Planprogram foreligger pr og forventes fastsatt av Tinn kommune i mars Planområdet omfatter hovedsakelig Rjukan næringspark og er på ca 544 daa. Også del av dalsiden i sør medtas for å muliggjøre eventuelle ras- og skredsikringstiltak, og regulering av fareområde der ny trafostasjon planlegges. Videre medtas eksisterende vei ved videregående skole, veisystem i øst og veitilknytning over Måna til Sam Eydes gate. Det er mulig at planområdet vil bli innskrenket senere i prosessen. Planområdet omfatter flere eiendommer der Norsk Hydro Produksjon AS/Hydro Transport AS og Tinn kommune (Såheimsveien 18, gnr.129/bnr 32) er hjemmelshavere. Rjukan Støp fester gnr 129, bnr. 33, snr. 1 av Norsk Hydro Produksjon AS. Behovet for utredning av kulturminner og kulturmiljø er beskrevet i kapittel 6.1 i planprogrammet: Definisjon av utredningstemaet: Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er en samling av kulturminner eller områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser og skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videre samfunnsutvikling Begrunnelse for utredningen og utfordringer: Rjukan søker om oppføring på UNESCOs verdensarvliste med utgangspunkt i hvordan industrisamfunnet Rjukan viser et unikt tidsbilde i verdenssammenheng av den moderne industrielle revolusjonen, som åsted for utnyttelse av vannkraft og produksjon av kunstgjødsel. Nominasjonen bygger på 4 pilarer som til sammen utgjør industrisamfunnet som helhet: Kraftproduksjonen, fabrikkområdet, byen Rjukan og transportåren Rjukanbanen. Ny bruk og virksomhet på deler av området som utgjør Rjukan næringspark vil kunne bygge opp under Rjukans videre liv som industrisamfunn, men må forholde seg til disse grunnpilarene for å opprettholde status som nominert. Planområdet omfatter hele Rjukan næringspark som utgjør det meste av Norsk Hydros fabrikkområde. Området har i dag flere eiere. Planområdet er en vesentlig del av både Rjukan by og fabrikkområdet som kulturmiljø, og anlegg, strukturer og bygningsmasse innenfor planområdet 4 Tittel inn her

5 utgjør sentrale kulturminner hvorav flere er i fredningsklasse. På området som er aktuelt for utbygging har det tidligere også stått meget store produksjonsbygninger (bla tårnhus I og II, filter og sikteanlegg og syrekonsentrasjon/tapperi) som nå er revet. Utfordringen i planarbeidet er hvordan eksisterende bygninger/kulturminner og ny bebyggelse kan virke sammen på en god måte og bidra til at industrisamfunnet Rjukan gis utviklingsmuligheter og samtidig ivaretar sin unike kulturhistorie. For å belyse denne problemstillingen er det nødvendig å samle og analysere kunnskap om kulturminnene innenfor planområdet og kulturmiljøet de er en del av Utredningens omfang og metode: Utredningen vil ta utgangspunkt i Riksantikvarens DIVE-metode for kulturhistorisk stedsanalyse for å sortere og drøfte hvilke sosiale, økonomiske, kulturelle og fysiske historiske særtrekk som er grunnleggende for forståelsen av Rjukan. Gjennomføring av analysen gjøres i dialog med Riksantikvaren for å avklare nivå og omfang for analysen og for å sikre grunnlaget for verdensarvsøknaden. I DIVE-analysen vil det utarbeides en såkalt DIVE-matrise som vil fungere som en oversikt over kulturminneverdiene som ligger til grunn for å vurdere Rjukan som verdensarvkandidat og til å synliggjøre hvilke aktiverende faktorer som kan introduseres for å ivareta og styrke Rjukans posisjon både som verdensarv og levende kulturmiljø. DIVE-analysen beskrives gjerne gjennom fire trinn, fra en beskrivende fase via fortolkning og vurdering til den aktiverende fasen, som delvis overlapper hverandre. I analysen av Rjukan næringspark vil målsettingen for området forene utbyggingsbehov og styrke grunnlaget for verdensarvnominasjon være førende for hvordan disse fasene gjennomføres. Beskrivelse og fortolkning av bygninger og fabrikkområde gjøres dermed med tanke på lesbarheten av produksjonslinjer fra tidsperioden 1907 til ca 1940 som utgjør kjerneperioden for forståelse av det som gjør Rjukan aktuelt som verdensarv. Hovedvekten av analysen vil fokusere på områdenivå og dermed forsøke å vise hvordan ny bebyggelse og nye funksjoner kan bidra til å gi området en lesbarhet som ivaretar både historien og dagens industriuttrykk. Lesbarhet vil stå sentralt både som nær- og fjernvirkning for forståelse av området og dermed stille krav også til uteområder og tilgjengelighet i planområdet. I løpet av DIVE-analysen er det gjennomført tre arbeidsmøter med representanter for Tinn kommune, Telemark fylkeskommune, Rjukan Technology Center som tiltakshaver og Riksantikvaren. NIKU har i tillegg hatt kontakt med tidligere ansatte i Hydro og lokalhistorikere for fange opp lokal kompetanse. Vurderingen av Rjukan næringspark som kulturmiljø vil være basert på NIKUs egne befaringer i området samt den informasjonen som er innhentet gjennom møter og kontaktpersoner. Planstatus Planområdets status beskrives i planforslaget, men planer som angår kulturminneverdien i området nevnes kort her. Næringsparken omfattes ikke av reguleringsplan per i dag, men Kommunedelplan for Rjukan (1997) krever ny reguleringsplan før utbygging. 5 Tittel inn her

6 Statlige føringer I denne sammenhengen er følgende Rikspolitiske retningslinjer (RPR) vurdert relevante for hensynet til kulturminner på planområdet: RPR for samordnet areal og transportplanlegging (1993): Retningslinjene angir at det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder. Det skal bygges opp om eksisterende infrastruktur. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Regionale føringer Regional planstrategi Bærekraftige Telemark : Planstrategien ble vedtatt av Fylkestinget Strategien bygger på en visjon der samfunnsendringene ses i et helhetsperspektiv og bærekraftig utvikling nås gjennom bærekraftig miljø, bærekraftige sosiale forhold og bærekraftig økonomi. Strategien peker på at Telemark har utfordringer blant annet når det gjelder befolkningsutvikling og utdannelsesnivå. Plantema i strategien er kunnskap, nyskaping og næringsutvikling, klima og miljø, attraksjon og livskvalitet og infrastruktur og transport. Regional plan for nyskaping og næringsutvikling er under utarbeidelse. Kommuneplan for Tinn kommune Gjeldende kommuneplanen ble vedtatt i I kommuneplanens samfunnsdel er næringsutviklingen fokusert på Reiselivskommunen Tinn, og strategiområdene for næringsutvikling er næringsliv og kompetanse samt estetikk, kultur og identitet. Kommuneplanen er under revisjon. I planprogrammet for Kommuneplan følges den strategiske næringsplanen fra 2010 opp med bredere målsetninger for næringslivet. I kommuneplanens arealdel er planområdet vist som industri. Tinn kommune opplyser at det er Kommunedelplan for Rjukan fra 1997 (se under) som gjelder for området når det gjelder arealbruk. Strategisk næringsplan 2010 Det skal skapes attraksjonskraft for kommunen som bo- og etablerersted. Flere attraktive arbeidsplasser skal skapes i Tinn. Eksisterende arbeidsplasser skal videreutvikles og det skal stimuleres til nyetableringer, nyskaping og fornyelse. Det skal tilrettelegges for næringsutvikling og en god dialog med næringslivet, og arbeides med rammebetingelsene for næringslivet. Kommunedelplan for Rjukan 1997 Kommunedelplanen ble vedtatt av Tinn kommunestyre og gir rammer for arealbruk og byforming. Det stilles krav om at det foreligger reguleringsplan eller bebyggelsesplan for nye tiltak. Tinn kommune opplyser at det ikke foreligger annen reguleringsplan for Rjukan Næringspark. 6 Tittel inn her

7 For byggeområder er det krav om tilfredsstillende tekniske anlegg, elektrisk forsyning, trafikksikker atkomst mv. før utbygging finner sted. Det stilles også krav til god estetisk utforming iht. bebyggelsens funksjon og at det tas hensyn til eksisterende terreng og bebyggelse. På plankartet er området vist som næringsområde. For næringsområder er det angitt formål som forretning, industri, kontor, småindustri, engrosvirksomhet og tyngre handelsvirksomhet. Det tillates ikke detaljhandel eller service som hører naturlig til i sentrumsområdet. Deler av området er vist til offentlig vei, og dalsiden er vist som LNF-område. Syretårnet i Næringsparken er i planen båndlagt til bevaring og er nå vedtaksfredet. Lokstallen med skinnegang nord for Snekkververkstedet var i planen oppgitt som varslet fredet. Flere av bygningene i planområdet er verneverdige (som fredningsobjekter eller gjennom annet formelt vern) og vil i forbindelse med utvikling av området og nominasjonen av Rjukan til UNESCOs verdensarvliste utredes og verdivurderes. Forslag til revidert kommunedelplan for Rjukan Det er igangsatt planarbeid for revisjon av kommunedelplanen. Planprogrammet ble fastsatt av Tinn kommunestyre Programmet angir at revisjonen vil ha verdensarv og næringsutvikling som hovedtema, og det angis at det er store verneverdier knyttet til Rjukan næringspark. Det skal vurderes bedre kobling mellom næringsparken og sentrum, samt mer publikumsrettet aktivitet i deler av området. 7 Tittel inn her

8 2 Kulturhistorisk stedsanalyse/dive DIVE-analysen er utviklet av Riksantikvaren i samarbeid med Riksantikvarieämbetet i Sverige og Museiverket i Finland. Målet fro DIVE er å omdanne kulturhistorisk informasjon til funksjonell kunnskap og utvikle et verktøy som evner å balansere kontinuitet og endringskrefter i en utviklingsprosess. DIVE-analysen er, med sin fleksible, metodisk åpne, tverrfaglige og medvirkningsorienterte oppbygging, tilpasset vår tids utfordringer og arbeid med kulturarven som kvalitativ og funksjonell ressurs i by- og stedsutviklingsprosesser. Ettersom lokal tilpassing er viktig er analysens struktur enkel og basert mer på hva som bør behandles for å nå oppsatte mål enn på presise anvisninger om hvordan arbeidet skal gjennomføres. DIVE er med andre ord ikke en metode i tradisjonell forstand, men et hjelpemiddel for å sortere, drøfte og bearbeide informasjon i plan- og stedsutviklingsprosesser, kulturmiljøanalyser med mer. Gjennom analysen klarlegges hva som har vært og er sosialt, økonomisk, kulturelt og fysisk viktig for stedets utvikling, hvilke fysiske spor som har vært og er sentrale funksjons- og betydningsbærere og hvilke deler som er mindre vesentlige. DIVE-analysen kan anvendes på ulike måter, enten det er for å belyse kulturarvens kvaliteter og muligheter i samfunnsutvikling og fysisk planlegging, eller fokusere på grunnleggende historiske trekk i enkle eller komplekse områder. Tilnærmingens fleksible, systematiske og transparente karakter gjør den spesielt egnet som prosess for å utvikle balanserte forvaltnings- og utviklingsstrategier. Analysen kan anvendes som kunnskapsunderlag i: Kulturminne-, miljø-, landskapsforvaltning på alle nivå Areal- og trafikkplanlegging, fra oversikts- til detaljplannivå Konsekvensutredning av programmer, planer og prosjekter Samfunnsplanlegging på regionalt og kommunalt nivå Målgrupper for analysen er offentlige og private aktører, som arbeider med kulturmiljøtemaet i planlegging og stedsutvikling og ulike beslutningsprosesser, og trenger et systematisk og pedagogisk redskap for å utvikle og formidle kunnskap om kulturarvens kvaliteter og muligheter til brukere og allmennheten. Analyseprosessen En DIVE-analyse kan fungere både som integrert planunderlag og selvstendig kunnskapsprosess. I begge tilfelle er hensikten å omdanne kulturhistorisk informasjon, fra passiv til funksjonell kunnskap, gjennom kritisk og kreativ, systematisk og målrettet arbeid. Analysens kulturhistoriske profil favner et bredt spekter av naturbetingede og samfunnsmessige forutsetninger, forestillinger og tema. Oppbyggingen er avledet av fire grunnleggende spørsmål, som hver på sin måte berører forholdet og balansen mellom stedets kontinuitets- og endringskrefter. 8 Tittel inn her

9 D - Hva forteller dagens landskap og miljø om analyseområdets opprinnelse, utvikling og karakter? I - Hvorfor har enkelte elementer og karaktertrekk i analyseområdet hatt spesiell samfunnsmessig betydning? V - Hvilke historiske elementer og karaktertrekk har spesiell verdi, kan de utvikles og hvor går grensene for hva de tåler? E - Hvordan kan stedets prioriterte, historiske karaktertrekk og ressurser forvaltes og utvikles? De fire spørsmålene besvares gjennom fire trinn: T1 (Beskrivende arbeidsfase), T2 (Fortolkende arbeidsfase), T3 (Vurderende arbeidsfase) og T4 (Aktiverende arbeidsfase). I tillegg har analysen et Input-trinn (Forberedende arbeidsfase) og et Output-trinn (Oppsummerende arbeidsfase). For å gjøre det lettere å følge veilederens beskrivelser brukes en fargekode i gjennomgangen. Når veilederen beskriver leddene i analysen som frittstående aktiviteter, er det for å tydeliggjøre oppgavenes ulike egenskaper i kunnskapsutviklingen. Gjennomførte analyser viser at det i praksis er naturlig og hensiktsmessig både å la trinnene overlappe og arbeide parallelt med flere deloppgaver. For å få til en godt samvirkende prosess og gode diskusjoner kan det eksempelvis være hensiktsmessig å arbeide med to og to trinn (T1 og T2, T2 og T3, og T3 og T4). Aktivere Oppsummere 9 Tittel inn her

10 Arbeidsmetode NIKU vil i sin bruk av DIVE-verktøyet bruke den beskrivende fasen (D) til å identifisere området og eksisterende bebyggelse og den fortolkende fasen (I) til å se hvilke av disse elementene som er sentrale for lesbarheten av den næringsaktiviteten som har vært grunnlaget for etableringen av Rjukan og som nå er basis for hvordan Rjukan skal vurderes i verdensarvsammenheng. I den fortolkende fasen vektlegges kriterie som integritet, autentisitet og lesbarhet i tråd med UNESCOs operasjonelle retningslinjer og som er en integrert del av DIVE-analysen. I samarbeid med Arkitektene Astrup og Hellern AS vil NIKU deretter synliggjøre hvordan de identifiserte kvalitetene i området kan ivaretas og samtidig være et tilskudd til og gi inspirasjon til utvikling av næringsparken og ny bebyggelse i området. Dette vil utgjøre DIVE-verktøyets vurderingsfase (V) med tanke på utviklingspotensial og definere handlingsrom og prinsipper for utforming og nybygging i næringsparken. Samlet vil DIVE-analysen være et grunnlag for hvordan kulturhistoriske verdier danner grunnlag for og balanseres med ny næringsutvikling og eventuelle nye funksjonskrav som følger av dette. Utforming av nybygg vil således også forholde seg til hvordan ny funksjonalitet kan reflekteres i området uten at lesbarheten av området som helhet forringes samt at verdier representert ved sentrale bygninger og anlegg blir ivaretatt. Det er i analysefasen gjennomført tre arbeidsmøter hos NIKU med representanter fra Riksantikvaren, Telemark fylkeskommune, Tinn kommune og Rjukan Technology Center som tiltakshaver. I tillegg er det gjennomført ett møte hos Riksantikvaren. De ulike faggruppene tilknyttet planarbeidet har deltatt i møtene. NIKU har gjennom prosjektarbeidet hatt kontakt med lokal kompetanse tilknyttet Hydro, tidligere ansatte og lokalhistorisk kunnskap, og det er innhentet kunnskapsunderlag fra Norsk Hydro ved Geir Stensland, supplerende bygningsbeskrivelse fra Helge Songe/SingSong AS som har dokumentert Hydros bygninger og gjennom kontakt med Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Det er i fortsettelsen lagt opp til møter med lokale aktører (leietakere, skoler, beboere, tidligere ansatte i Hydro) før fagutredningen ferdigstilles og før planforslag foreligger for å kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget. I tillegg legges opp til høring når planforslaget for næringsparken foreligger slik at skriftlige merknader kan utfylle og korrigere det som måtte være mangelfullt eller feilaktig. Fagrapporten fra arbeidet står for NIKUs regning og er basert på egne befaringer, arkivsøk og historisk kildemateriale som kart, fotografier, tegninger og litteratur i tillegg til den informasjonen som er innhentet i møter og gjennom lokale kontaktpersoner. 10 Tittel inn her

11 3 UNESCO og World Heritage List Som utgangspunkt for å vurdere Rjukan som verdensarv legges i første rekke kriteriene som er nedfelt i Verdensarvkonvensjonen (WHC) til grunn, men også internasjonale chartre for kulturminnevern gir føringer for hvordan historiske områder vurderes og behandles. Verdensarvlisten For å inkluderes på UNESCOs verdensarvliste må stedet/objektet være av enestående allmenn verdi og oppfylle minst ett av ti utvalgskriterier. Disse kriteriene er beskrevet i Verdensarvkonvensjonen (World Heritage Convention) som utgjør det sentrale arbeidsverktøyet knyttet til verdensarven og verdensarvstedene. Kriteriene revideres jevnlig av verdensarvkomiteen for kontinuerlig å reflektere utviklingen av verdensarvbegrepet og ideen om en verdensarv. Fram til 2004 ble verdensarvsteder valgt ut basert på seks kulturbaserte og fire naturbaserte kriterier. I de reviderte retningslinjene fra 2005 (Operational Guidelines for the Implementation of the World Heritage Convention) opereres det med 10 kriterier som dekker både kulturelle og naturgitte verdier. Kriteriene foreligger i engelsk, tysk og fransk versjon og er ikke formelt oversatt til norsk. Kriteriene gjengis her derfor på engelsk. Kriteriene I-X: i. to represent a masterpiece of human creative genius; ii. to exhibit an important interchange of human values, over a span of time or within a cultural area of the world, on developments in architecture or technology, monumental arts, townplanning or landscape design; iii. to bear a unique or at least exceptional testimony to a cultural tradition or to a civilization which is living or which has disappeared; iv. to be an outstanding example of a type of building, architectural or technological ensemble or landscape which illustrates (a) significant stage(s) in human history; v. to be an outstanding example of a traditional human settlement, land-use, or sea-use which is representative of a culture (or cultures), or human interaction with the environment especially when it has become vulnerable under the impact of irreversible change; vi. to be directly or tangibly associated with events or living traditions, with ideas, or with beliefs, with artistic and literary works of outstanding universal significance. (The Committee considers that this criterion should preferably be used in conjunction with other criteria); vii. to contain superlative natural phenomena or areas of exceptional natural beauty and aesthetic importance; viii. to be outstanding examples representing major stages of earth's history, including the record of life, significant on-going geological processes in the development of landforms, or significant geomorphic or physiographic features; ix. to be outstanding examples representing significant on-going ecological and biological processes in the evolution and development of terrestrial, fresh water, coastal and marine ecosystems and communities of plants and animals; x. to contain the most important and significant natural habitats for in-situ conservation of biological diversity, including those containing threatened species of outstanding universal value from the point of view of science or conservation. 11 Tittel inn her

12 Kriteriene II og IV er de som vil bli lagt til grunn for verdensarvsøknaden som utformes av Riksantikvaren. Kriterium II omhandler hovedsakelig den teknologiske utviklingen Hydros industrivirksomhet på Rjukan representerer og den utformingen av bygninger og byplan som var en del av denne industrialiseringen. Kriterium 4 plasserer denne utviklingen som et eksempel på hvordan industrialiseringen av Rjukan belyser en betydelig historisk epoke i større sammenheng. Rjukan representerer overgangen fra fattig bondesamfunn til velferdssamfunn og industri samt utviklingen av Norge fra å være et lite utviklet samfunn basert på primærnæring til å bli et av verdens rikeste land. Utnyttelsen av vannkraft til elektrisitet og Hydros virksomhet og basert på Birkeland- Eyde-metoden, og senere Haber-Bosch-metoden, for å framstille kunstgjødsel var teknologisk banebrytende både i nasjonal og global sammenheng. Operasjonelle retningslinjer I tillegg til disse kriteriene står bevaring, forvaltning, autentisitet og integritet knyttet til egenskaper og verdier (properties) sentralt i vurderingen av verdensarvstedene. Siden 1992 har også viktigheten av kulturlandskap, som betydelige møtepunkter mellom mennesker og natur, blitt anerkjent. Mer om dette.. Venezia Charteret (The Venice Charter INTERNATIONAL CHARTER FOR THE CONSERVATION AND RESTORATION OF MONUMENTS AND SITES) Venezia-charteret har siden det ble nedfelt og ratifisert i 1964 vært en sentral internasjonal ramme for bevaringsarbeid og utforming av verneplaner. Charteret er i stor grad objektorientert og fokusert på hvordan bevaringsarbeidet kan/skal utføres. I dag utgjør legitimeringen av vernearbeid en vesentlig del av rammene for forståelsen av kulturarv samtidig som gjenbruk og aktivering av kulturarven anses som en vesentlig del av kriteriene for vern. Charteret nedfeller imidlertid noen prinsipper for hvordan historiske steder bør tilnærmes for å ivareta integritet og hvordan nybygging innordnes eksisterende skala og strukturer som er viktige påminnelser med tanke på hvordan Rjukan bør utvikles. De mest aktuelle artiklene fra charteret med tanke på forståelse og utvikling av Rjukan er følgende: HISTORISKE OMRÅDER/KULTURMILJØER Artikkel 14: Historiske områder må vies spesiell omsorg for å bevare sin integritet, sikres renovering og vedlikehold, og at områdene kommer til sin rett i samsvar med deres betydning. RESTAURERING Artikkel 12: Elementer som skal erstatte manglende deler, må passe harmonisk inn i helheten, idet de også skiller seg ut fra de originale, slik at restaureringen ikke forfalsker de kunstneriske og historiske vitnesbyrdene Artikkel 13: Tilføyelser kan bare aksepteres i den grad disse tar hensyn til alle de interessante delene av byggverkets, dets tradisjonelle ramme, balansen i komposisjonen og forholdet til omgivelsene. 12 Tittel inn her

13 Artikkel 6: Bevaringen av et kulturminne innbefatter vern av omgivelsene i deres målestokk. Der den tradisjonelle omgivelsen består, må denne bevares. Enhver nybygging, riving eller endring som kan ødelegge forholdene i bygningsmassen eller i fargen avvises. Artikkel 11: Gyldige bidrag fra alle epokene for oppførelsen av et kulturminne må respekteres, da enhetlig stil ikke er et mål for en restaurering Vurderingen av de angjeldende elementers verdi og avgjørelsen om hva som eventuelt kan fjernes, kan ikke overlates til prosjektets ansvarshavende alene. Washington Charteret for bevaring av historiske byer (1987) Washington-charteret er en generell prinsipperklæring for bevaring av historiske byer og byområder og må ses sammen med hvert enkelt lands forskrifter innen kulturminnevern. Charteret utfyller Venezia-erklæringen og er i overensstemmelse med UNESCOs Tilrådning vedrørende vern av historiske områder og deres rolle i dagens samfunn (Warszawa/Nairobi 1976)og andre internasjonale virkemidler. Charteret består av prinsipper og siktemål for hvordan bysamfunn skal ivaretas som kulturmiljøer samt metoder og midler for hvordan dette kan og bør forvaltes. De viktigste med tanke på utvikling av Rjukan som bysamfunn og verdensarv anses å være: PRINSIPPER 2. De verdier som skal bevares omfatter byens eller byområdets historiske egenart og alle de materielle og åndelige elementer som uttrykker denne, spesielt: a) bymønstret, slik eiendomsstruktur og gater tegner det b) forholdet mellom bebyggelsen, grønne områder og åpne plasser c) bygningenes form og utseende, i eksteriør og interiør, slik dette kjennetegnes ved målestokk, størrelse, stilart, konstruksjon, materialer, farger og utsmykning d) forholdet mellom byen eller byområdet og de naturgitte og menneskeskapte omgivelser e) de ulike virksomheter som er vokst fram over tiden i byen eller byområdet METODER OG MIDLER 4. Nye funksjoner og virksomheter må være forenlig med den historiske byens eller byområdets særpreg. Tilpassingen av slike områder til dagens forhold krever varsomhet ved nyanlegg Når det er nødvendig å innpasse nybygg eller å bygge om eksisterende bygninger, må eksisterende ytre romforhold respekteres, spesielt med hensyn til målestokk og tomtestørrelser. Innpassingen av moderne elementer i harmoni med omgivelsene kan aksepteres i den utstrekning slike trekk kan være til berikelse for et strøk. 13 Tittel inn her

14 4 Rjukan Forståelse av Rjukan og planområdet/ Rjukan forstått som verdensarv Etableringen av Norsk Hydro og industriutbyggingen på Rjukan med produksjon av Norgesalpeter, har blitt omtalt som et norsk industrieventyr. Kristian Birkelands lysbuemetode og Sam Eydes gründeregenskaper la i løpet av få år grunnlaget for en av Norges mest framgangsrike industribedrifter og etableringen av bysamfunnet Rjukan. Fra å være et jordbruksbasert bygdesamfunn med noe turisme som næringsgrunnlag ble Rjukan i løpet av få år like etter forrige århundreskifte forvandlet til et industri- og bysamfunn med en framtredende rolle både i utviklingen av Norge som industrinasjon og som teknologisk banebrytende virksomhet som erobret verdensmarkedet gjennom etableringen av Norsk Hydro. Lokaliseringen på Rjukan ga grunnlaget for det som i dag vurderes å være de overordnede strukturene for forståelsen av Rjukan og de fire grunnpilarene som er lagt il grunn for å søke verdensarvstatus; Kraftproduksjonen, Fabrikkområdet, Byen Rjukan og Transportåren Rjukanbanen til Notodden. Hydros rolle for utviklingen av Rjukan som bysamfunn vises blant annet gjennom antallet sysselsatte opp gjennom Hydros historie på Rjukan. År Sysselsatte Produksjon Kraft NHVR Annet Tittel inn her

15 Omtrent samtidig som den norske nasjonalstaten så dagens lys helt i begynnelsen av 1900-tallet, kom et nasjonalt initiativ med å legge landets enorme vannkraftressurser i rør for å produsere elektrisk strøm. Sammen med den påfølgende utviklingen av storskalaproduksjon av en rekke kjemikalie- og metallprodukter markerer dette starten på industriens dominans over jordbruksøkonomien, som inntil da hadde vært viktigst nasjonalt. Med disse to teknologiområdene har vi de klassiske forutsetningene for det som i økonomisk historie kalles den andre industrielle revolusjon, der sektorene som tidligere hadde ledet an, med bruk av kull og storskalaproduksjon av jern og stål, ble erstattet med produksjon av elektrisitet og storskalaproduksjon av kjemiske varer. Norge kan sies å ha vært en spydspiss for denne utviklingen internasjonalt. Landet hadde uvanlig store, naturlige kraftkilder, akkurat det som trengtes for å produsere elektrisitet. Norge var blant de fremste nasjoner som utnyttet denne muligheten. All denne energien ble temmet for å forsyne den energihungrige sektoren som produserte kjemiske varer, hovedsakelig kunstgjødsel basert på nitrogen. Det utviklet seg to hovedprosesser her rundt 1900, som begge ble anvendt nasjonalt. Gründeren Sam Eyde og fysikeren Kristian Birkeland spilte en framtredende rolle i denne utviklingen og gikk i 1905 sammen og presenterte en lysbueprosess for produksjon av salpetergjødsel. Svenske og franske kilder sto for finansieringen. Produksjonen av kunstgjødsel basert på nyutbygde vannkraftressurser, foregikk på begge sider av Hardangervidda. Fjellplatået var den sentrale ressursen for naturlig energi begge steder, både i Hordaland i vest og i Telemark i øst. Produksjonsomfanget i Notodden og på Rjukan nådde helt fra starten av internasjonale nivåer og dannet dermed grunnlaget for betydelig eksportvirksomhet. Den norske utviklingen sett opp mot andre, kullbaserte, produksjonsprosesser i stor skala som for eksempel AEG-virksomheten i Bitterfeld i Tyskland, representerer en unik utvikling av en teknologisk, økonomisk og sosial prosess som helt og holdent var basert på de spesifikke muligheter som lå i naturen. Dette inntraff akkurat på det tidspunktet da teknologien ble utviklet på grunn av elektrisitetsproduksjonen. På to viktige områder fikk derfor norske utbygginger etter år 1900 i den østlige og vestlige delen av Hardangervidda en unik innvirkning på den moderne industrielle verdenshistorien i andre fase av den industrielle revolusjon. Samtidig dannet denne innovasjonsbølgen grunnlaget for industrialiseringen av Norge. Planområdet for Rjukan næringspark dekker store deler av det tidligere fabrikkområdet til Hydro, og det er først og fremst dette området som er i fokus for analysen i dette arbeidet. De tre andre grunnpilarene vil likevel vises til som forståelsesramme i flere sammenhenger siden disse henger nært sammen og er innbyrdes avhengige av hverandre for å forstå etableringen av Rjukan som helhet. Planområdet defineres også som den primære fokus i DIVE-matrisens romlige inndeling, men planområdets bygninger, Rjukan by og Hydros/Rjukans rolle i nasjonal og verdenssammenheng er sentrale analysenivåer for å sette virksomheten i planområdet inn i en forståelig ramme. Planområdet kan også deles inn i ulike underområder på bakgrunn av byggeperiode, funksjon og rolle i produksjonen, men hovedinndelingen i rapporten følger de sentrale tidsepokene for utviklingen av produksjonen på Rjukan. 15 Tittel inn her

16 DIVE-matrise Rjukan Næringspark Romlige nivåer i forståelsen av Rjukan Næringspark Tidsvinduer Bygninger Planområde Rjukan by Rjukan i verden Mulige løsninger som styrker og utnytter Rjukans verdensarvpotensial Nye arbeidsplasser Utnytting av restarealer Innskriving på WHL Etablering av ny industri Stor utflytting i perioden (befolkning ned fra til 8000) Fabrikken nedlegges 1991 Ide om verdensarvsøknad Krig/Sabotasje Hydro flytter til Herøya 1943 Krig/Sabotasje Nyanlegget Byen vokser østover Haber-Bosch Kunstgjødseleksport Byen bygges Birkeland-Eyde Norsk vannkraft Eksport av kunstgjødsel Før 1905 Jordbruksområde Såheim gård Jordbruksbygd Fossen oppdages Naturområde turisme 16 Tittel inn her

17 Tiden før 1905 Rjukan nasjonalt og i verden Sommeren 1810 reiste Jens Esmark, assessor ved overbergamentet på Kongsberg og senere professor i Kristiania i Telemark og innberettet deretter om naturfenomenet Rjukanfossen som det høieste af alle bekjente Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele verden (Dahl 1981). Esmark målte høyden til 271 meter. Så sent som i 1876 ble den i et verk om Kongeriget Norge angitt å være 245 meter. Fossens totale fallhøyde er 238 meter med høyeste loddrette fall på 104 meter. I 1811 kunngjorde Frederik VI at han med allernådigst tilfredshet hadde fått opplysninger om fossen og ba om å få undersøkt muligheten for å utnytte dette til almennyttige store Værkers Anlæg og Drift (Dahl 1983). Det skulle imidlertid gå hundre år før fossekraften ble utnyttet, men fossen fristet etterhvert mange turister og kunstnere til området som en stor attraksjon sammen med Gaustatoppen. Rjukanfossen ble kalt den rykende fossen i elva Maana og utgjør øvre del av Skiensvassdraget gjennom Vestfjorddalenmellom Tinnsjøen og Møsvatn. Romantikken blomstret, og det nye Norge fra 1814 med sin ville natur og sine frie odelsbønder framsto som et drømmeland som trakk mange tilreisende. Turiststasjonene på Dale og Ingolfsland opplevde gode tider. Bøndene holdt god greie på turistene og skrev ned deres navn i notisbøker og kunne siden fortelle hvem som hadde vært i Tinn. Den første ferga over Tinnsjøen, D/S Rjukan, ble satt i drift i Turiststrømmen økte, og D/S Rjukan måtte i 1886 byttes ut med en større båt, D/S Gausta. Turistene tok gjerne en tur innom husmannsplassen Krokan, som også Esmark hadde beskrevet, og som var utgangspunktet for Maristien som ført fram til den beste utsikten til fossen. En av dem som besøkte Rjukanfossen var konsul Heftye, initiativtaker til Den Norske Turistforening, som sørget for at Krokan ble kjøpt av DNT for å etablere et herberge på tomta. Driften kom i gang i 1871 og fram til den siste sesongen i 1896 kom det mellom 600 og 800 gjester hver sommer til Krokan. I 1884 ble det igangsatt bygging av et veianlegg fra Våer bru til Fosso gjennom Maristien. Veganlegget ble ferdigstilt i 1895 og på Fosso reiste det seg snart et turisthotell. Mens veiarbeidet pågikk øynet privatfolk muligheten for å drive turisme og tjene penger med Rjukanfossen som attraksjon, men da måtte de sikre seg fossen. I følge Vassdragsloven av 1887 tilhørte elvene grunneierne, og Rjukanfossen lå under gårdene Vemork og Sud Fosso med eiendomsskille midt i elva. Rettighetene til fossefallet ble skilt ut og solgt i 1893 og Motivasjonen for kjøpet var å bygge et turisthotell Hotel Rjukan ved fossen. En dynamo drevet med fossekraft sørget for strøm til å belyse fossen. Det var den første bruk av Måna til kraftproduksjon i turistnæringens tjeneste. Hotellet fikk imidlertid konkurranse fra andre turistmål og gikk konkurs i Det ble seinere videreført som Krokan Hotel. Sam Eyde besøkte første gang fossen i Når han i 1898 etablerte Norges største private ingeniørkontor i Oslo kom Eyde med i flere større foretagender knyttet til fossekraften. Gjennom A/S Rjukanfos og senere A/S Maaneelvens Fossekompagni ble Rjukanfossen ervervet i Hvordan kraften skulle utnyttes var imidlertid ikke avklart, men tanken på å bruke Rjukankraften til kvelstoffproduksjon kan spores tilbake til Tittel inn her

18 Rjukan by Før Norsk Hydro etablerte sine fabrikkanlegg på Rjukan, var det bare et par hundre innbyggere i dalen. Områdene rundt Måna som var dyrkbare var hovedsakelig i bruk som jordbruksareal med Bøen-gårdene på nordsiden av Måna og Såheim på sørsiden. En viss infrastruktur, som veganlegg, bruer og overnattingssteder, var bygget opp rundt turismen i området. Planområdet Planområdet tilhørte Såheim gård og besto hovedsakelig av dyrket mark og jordbruksbebyggelse. Vestfjorddalen i 1882 (www.vestfjorddalen.no) Såheimsletta september 1907 (fra Dahl 1981) 18 Tittel inn her

19 Bygninger Jordbruksbebyggelsen på området ble revet i forbindelse med etablering av Norsk Hydros virksomhet, og ingenting av denne bebyggelsen er sporbar på området i dag. Noe av trehusbebyggelsen ble flyttet til området ved det som i dag er Birkelands bru og fungerte som arbeiderboliger/rallarboliger til ut på 1930-tallet før de ble revet. Produksjons- og byggeperioden Rjukan nasjonalt og i verden Norsk Hydro ble etablert i 1905 med det formål å produsere kunstgjødsel ved å hente ut nitrogen fra luften. Energiproduksjonen var svært energikrevende og ga Norge et fortrinn i forhold til tyske fagmiljøer som hadde en konkurrerende metode. Grunnen til at Norsk Hydro valgte å bygge fabrikker og dermed et helt bysamfunn i Vestfjorddalen, skyldes først og fremst selskapets vurdering av datidens overføringsteknologi. Det var ingen teknisk umulighet å overføre kraftmengdene ned til kysten - selv om spenningstapet ved lange overføringer var betydelig - men det viste seg å være dyrere å bygge kraftlinje enn jernbanelinje, noe som bl.a. skyldes kobberprisen til ledningsnettet. I 1908 hadde kalksalpetergjødsel oppnådd gode priser i det europeiske markedet og Birkeland-Eydes lysbueprosess, som la grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro, ble et nasjonalsymbol på hvordan vitenskapen både var en åndelig og materiell kraft i det nasjonale livet. Etableringen av Norsk Hydro ble også sett på som en manifestasjon av den nye arbeidsdagen etter unionsoppløsningen med Sverige, og selskapet framsto som et kraftfullt uttrykk for nasjonens nyvunne selvstendighet på tross av at eiersiden var fullstendig dominert av utenlandske kapitalinteresser. Om lag sju prosent av aksjene var på norske hender (Andersen 2005). Sett fra utlandet handlet Norges industrialisering i årene etter 1905 seg ikke om en ny norsk arbeidsdag, men om kappløpet om å sikre seg norsk vannkraft. For tyske og franske interesser handlet det om å legge under seg de rike naturressursene i en av Europas periferinasjoner. Norges rolle for som spydspiss for denne utviklingen internasjonalt framheves også av TICCIHs eksperter Axel Föhl og Rolf Höhmann i vurderingen av norsk vannkraft og kjemiindustri som potensiell verdensarv (Föhl og Höhmann 2010). Dette foregikk samtidig som striden om konsesjonslovene raste som begrenset utlendingers rett til å erverve norske naturressurser. Loven ble vedtatt i 1906 bla som en reaksjon på tysk tilstedeværelse på Rjukan under etableringsfasen. Ved inngangen til det tjuende århundret fantes ingen organisert kapitalisme i Norge. Tyskland hadde Europas mest dynamiske økonomi på denne tiden og framsto som modellandet for hvordan den vitenskapsbaserte storindustrien hadde fått sitt gjennombrudd. Hydro ga den organiserte kapitalismen et visst fotfeste i Norge selv om selskapet fram til slutten av andre verdenskrig var dominert av svenske, franske og tyske eierinteresser. Hydro var også markedsmessig vendt mot utlandet og manglet et hjemmemarked av betydning, men framsto i den norske offentligheten som et norsk selskap med norsk identitet bygd opp rundt norske fosser og banebrytende teknologi utviklet av norske ingeniører og vitenskapsmenn. Tanken om å bruke Rjukankraften til kvelstoffproduksjon blir datert til 1902, da Eyde henvendte seg til et tysk firma i håp om å skaffe finansiering til utvikling av elektrokjemisk og metallurgisk industri, 19 Tittel inn her

20 men får avslag på dette (Dahl 1983). 13.februar 1903 regnes av Eyde som den norske kvelstoffindustris fødselsdag. Eyde møtte da professor Kristian Birkeland for første gang, i et selskap hos daværende statsråd Gunnar Knudsen. For øyeblikket interesserer jeg meg mest for å få fatt på de aller største lyn som overhodet kan skaffes ned her på jorden skal Eyde ha sagt til Birkeland hvorpå Birkeland svarte at Det kan jeg skaffe dem. Birkeland jobbet da med en elektrisk kanon og hadde ved et uhell fått en stor gnist. Eyde hadde allerede samlet mye informasjon om kvelstoffeksperimenter verden over og så hva denne gnisten/ flammen kunne brukes til. Kort tid etter ble det søkt patent på metoden, i Birkelands navn. I 1903 ble det gjort forsøk på å skaffe amerikansk kapital, men også dette mislykkes. Kvelstoffproduksjonen var i en startfase og en stort anlagt fabrikk ved Niagara gikk konkurs. Til sist kom svenske Wallenberg inn med kapital og A/S Det norske Kvælstofkompagni ble stiftet i Stockholm 11.desember 1903 og overtar Birkelands og Eydes patenter. I januar 2004 ble Det norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri stiftet med Sam Eyde som direktør. Selskapet skulle ha som oppgave å samle patenter og vannfall og støtte ny industri. I juli 1904 ble A/S Notodden Salpeterfabrikk konstituert og i mai 1905 kom driften i gang med tre Birkeland-Eyde ovner. Allerede nå viste det seg at det å lage salpeter ved oksydering av luftens kvelstoff var økonomisk lønnsomt. Helge Dahl sier det slik: Samtidig arbeidet de norske ingeniørene med å utvikle absorbsjonsanlegget for å utnytte gassen fra ovnen best mulig. Emil Collett og Sigurd Kloumann må dele mesteparten av æren for de store tårnene av granitt, en genial løsning (Dahl 1983). Det ble skaffet ytterligere kapital fra Frankrike, men denne var ennå ikke villig til å satse på en storstilt utbygging av Rjukanfallene, man ville først se an utviklingen på Notodden. 2.desember 1905 ble Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskap stiftet med en aksjekapital på 7.millioner. Gjennom Norsk Hydro fikk Eyde midler til bygge ut Notodden, men målet var Rjukan. For å realisere dette og unngå konkurranse, ble det inngått samarbeidsavtale med tyske Badische Anilin- und Sodafabrik (BASF) som var i ferd med å utvikle sin egen lysbuemetode og med kjemikeren Fritz Haber som en av de sentrale vitenskapsmennene (Nobelprisen 1919, utvikling av giftige gasser for krigføring under 1.verdenskrig og seinere). 20.desmber 1906 ble avtalen mellom Hydro og Badische undertegnet. Samme dag utløp egentlig den fristen den norske stat hadde fått for å svare på tilbudet om fossegaven. Badische Anilin- & Sodafabrik hadde ved århundreskiftet om lag 6500 arbeidere i sin tjeneste, foruten ingeniører, funksjonærer og kontorfolk.fra og med 1905 sto selskapet i spissen for et kartell med Farbenfabriken i Elberfeld og Aktiegesellschaft für Anilinfabrikation i Berlin som partnere. Denne gruppen inntok en ledende posisjon i internasjonal kjemisk industri, og de kunne komme til å bli en farlig konkurrent for Hydro. De arbeidet nemlig også med å utvikle en kvelstoffovn Schönherrovnen. Tyskerne manglet vannkraft, og var derfor interessert i et samarbeid med Hydro for å få lettere tilgang til norsk fossekraft. Forhandlingene førte til at det ble inngått en samarbeidsavtale i Det skulle dannes to nye aksjeselskaper, norsk Kraftaktieselskap og A/S De norske Salpeterverker. Badische og Hydro skulle eie disse med like store andeler. Innenfor denne rammen skulle norsk transportaktieselskap etableres som et datterselskap for å ta seg av bygging og drift av transportlinjen som skulle etableres fra Notodden til Rjukan (Dahl 1983) Etter at Norge ble selvstendig i 1905 oppstod en bekymring over at norske naturressurser i stadig større grad kom på utenlandske hender. For å sikre sterkere norsk kontroll vedtok Stortinget i Tittel inn her

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSPLAN FOR RJUKAN NÆRINGSPARK / RJUKAN TECHNOLOGY CENTER - TINN KOMMUNE Dato: Forslagsstiller: Reguleringsarkitekt: 20.01.2011 Rjukan Technology

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering. Industristedene Notodden og Rjukan

UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering. Industristedene Notodden og Rjukan UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering Industristedene Notodden og Rjukan Verdensarven World Heritage Sites UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder er en liste over natur- og kultursteder

Detaljer

Notodden - Rjukan på Unescos verdensarvliste, en arv inn i evigheten. En arv for utvikling Borgar Løberg WSPnorge AS Murmester/prosjektutvikler

Notodden - Rjukan på Unescos verdensarvliste, en arv inn i evigheten. En arv for utvikling Borgar Løberg WSPnorge AS Murmester/prosjektutvikler Notodden - Rjukan på Unescos verdensarvliste, en arv inn i evigheten. En arv for utvikling Borgar Løberg WSPnorge AS Murmester/prosjektutvikler Borgar Løberg, WSPNorge AS (Faveo Prosjektledelse AS) Murmester

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

VERDSKULTURMINNET BRYGGEN I BERGEN

VERDSKULTURMINNET BRYGGEN I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE VERDSKULTURMINNET BRYGGEN I BERGEN Foto: Ann Steindal Forvaltningsplan INNHALD Innleiing: Forord Bakgrunn Målsetting DEL 1: VERDSKULTURMINNET BRYGGEN 1:1 Generell informasjon 1:1:1

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Hva er teknisk og industrielle kulturminner? Tekniske og industrielle kulturminner er «spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk,

Detaljer

LOKALER TIL LEIE! midt i bykjernen ved det idylliske Heddalsvannet

LOKALER TIL LEIE! midt i bykjernen ved det idylliske Heddalsvannet LOKALER TIL LEIE! midt i bykjernen ved det idylliske Heddalsvannet E 134 INNHOLD Kongsberg E 134 Historien s. 4 Beliggenhet s. 7 Generelt om Hydroparken s. 12 Byggene s. 15 Arealer s. 16 Bygg 105 s. 23

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Forslag til detaljregulering for

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarv i Lofoten Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal omvær, Røst Sko Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et øyrike i havet Lofoten er under utredning for nominering

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Verdensarvutredning i Lofoten

Verdensarvutredning i Lofoten Verdensarvutredning i Lofoten Orientering 03.03.11 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten Lofoten består av seks øykommuner: Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter Landskapet er en møteplass Natur og mennesker og hvordan interaksjonen mellom dem har skapt tydelige steder Landskap i kommuneplanlegging Korleis kan landskapsanalyse medverke til å løfte fram lokale kvalitetar?

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon Gassverktomten Jekteviken

Kulturminnedokumentasjon Gassverktomten Jekteviken Kulturminnedokumentasjon Gassverktomten Jekteviken 1.Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Mål, metoder... 5 3.1 Mål for dokumentasjonen... 5 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen... 5 3.3. Definisjoner...

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 15/102 27.08.2015. Reguleringsplan for Eikvåg, gnr 2 bnr 61 og 194 - Nytt offentlig ettersyn

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 15/102 27.08.2015. Reguleringsplan for Eikvåg, gnr 2 bnr 61 og 194 - Nytt offentlig ettersyn FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/908 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Just Quale Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 15/102 27.08.2015 Reguleringsplan for Eikvåg, gnr 2 bnr 61 og 194 - Nytt offentlig

Detaljer

DIVE-analyse som nytt verkty i tettstadplanlegging. Inger Lena Gåsemyr, Kultur- og idrettsavdelinga

DIVE-analyse som nytt verkty i tettstadplanlegging. Inger Lena Gåsemyr, Kultur- og idrettsavdelinga DIVE-analyse som nytt verkty i tettstadplanlegging Inger Lena Gåsemyr, Kultur- og idrettsavdelinga Fylkesdelplan for kulturminne og nasjonale mål DIVE-analyse Odda Smelteverk, Odda kommune Valestrand,

Detaljer

Innlandsbykonferansen

Innlandsbykonferansen Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

Forslag til Planprogram Billagstomta Rjukan

Forslag til Planprogram Billagstomta Rjukan 2013 Forslag til Planprogram Billagstomta Rjukan SØNDERGAARD RICKFELT AS 12.06.2013 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Bakgrunn for saken... 3 3.0 Planområdets fysiske forutsetninger.... 4 4.0 Plansituasjon...

Detaljer

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Spenncon Rail Ringerike skytterlag. Materiale til politisk oppstart. 22.12.2014 Arkitektene Astrup og Hellern AS

Spenncon Rail Ringerike skytterlag. Materiale til politisk oppstart. 22.12.2014 Arkitektene Astrup og Hellern AS Kunde: Spenncon Rail Ringerike skytterlag Materiale til politisk oppstart 22.12.2014 Arkitektene Astrup og Hellern AS Pb. 6734 St. Olavs plass, 0130 Oslo / Munchs gate 5B, 0165 Oslo / +47 22 08 85 50 /

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM TIL BEHANDLING I TINN KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR RJUKAN NÆRINGSPARK / RJUKAN TECHNOLOGY CENTER - TINN KOMMUNE Dato: Forslagsstiller: Reguleringsarkitekt: 20.01.2011, revidert 11.03.2011

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Blindeskole for gutter Kompetansesenter,

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

Regional plan for bærekraftig

Regional plan for bærekraftig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i

Detaljer

Regionalparker fortid og framtid i Norge

Regionalparker fortid og framtid i Norge Regionalparker fortid og framtid i Norge Morten Clemetsen Parkmøte Solund 11. 12. mai 2015, Erfaringskonferansen natur- og kulturarven, Sogndal 31.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer