Engasjement uten ende

Transkript

1 NR. 3/ ÅRGANG Ulf Jansen, Tyrilikollektivet: Engasjement uten ende Side 10 og 11

2 kommentar Skavlans makt Media kalles ofte den fjerde statsmakt og fjernsynet er det sterkeste mediet av alle. Når det endelig er fredag benker så mange som om lag en million seere seg foran tv for å følge NRKs «gullrekke»: Beat for beat, Nytt på Nytt, Først og sist med Fredrik Skavland, en krimserie og Seks fot under. For noen uker siden, nærmere bestemt fredag 22. oktober, var den helt ferske alkoholkampanjen til Sosial-og helsedirektoratet et hovedtema hos Fredrik Skavland i Først&sist. Her var prosjektdirektør Mari Trommald fra direktoratet og professor Fanny Duckert fra Universitetet i Oslo gjester. Både kampanjen i seg selv og kampanjer som virkemiddel for å redusere alkoholforbruket ble diskutert. Og Duckert fremhevet det forskningsmiljøene kan dokumentere: At kampanjer alene ikke virker forebyggende. For at kampanjer skal virke, må også andre tiltak settes inn i målgruppens hverdag. Dette er påpekt tidligere, og ingen fikk brusen eller rødvinen i vranghalsen av den grunn. Utsagnet som fulgte har imidlertid skapt mye rabalder i mange ulike miljøer: I beste sendetid fredag kveld der altså rundt en million nordmenn følger programmet oppfordret professor Duckert foreldre til å servere tenåringene sine alkohol hjemme. Begrunnelsen var at tenåringene da fikk en mulighet til å finne ut både hvordan vin og øl smaker, og hva som skjer fysisk når de drikker. Som mor til en 16 år gammel gutt, steilet jeg kraftig, og trodde knapt mine egne ører. Servere 16-åringen min alkohol hjemme? Ikke tale om! For meg som mor er lovgivningen et glimrende argument de få gangene han har spurt. Men han vet på forhånd hva svaret blir: Nei, du får ikke. Jo tidligere du begynner å drikke jo mer vil du drikke senere. Og du må være 18 for å kjøpe, da må du vær 18 for å få alkohol hos meg også. Heldigvis var det flere enn bare tenåringsmora i meg som reagerte. Endelig, fredag 19.november, kom professor Willy Pedersen inn i mange hundre tusen hjem via «Først&sist». Pedersen er Norges fremste forsker på ungdom og rus. Og hans budskap var klart og tydelig: Nei. Ikke gjør det! Ikke servèr ungdommene alkohol hjemme. Og han viste oss en plansje basert på forskningsresultater som helt klart viste at jo tidligere debut-alder jo mer drikker ungdommene når de fyller 20. Plansjen viste oss en åpenbar forskjell på mengden alkohol som ble drukket ved 20 års-alderen for de som drakk alkohol første gang som 13 åring, sammenliknet med de som første gang drakk alkohol i 16 års-alderen. Men det Pedersen var mest opptatt av med Fanny Duckerts utsagn for noen uker siden, var at hun formulerte seg på en måte som kunne få foreldre til å tro at det er helt normalt at åringer drikker. For det er det ikke! Det er dette Pedersen kaller majoritetsmisforståelsen. Men de få som drikker i denne alderen får veldig mye plass i skolegården og blant vennene mandag morgen. Det er ikke like kult å si du satt hjemme sammen med foreldrene dine og så på tv selv om det nettopp er det de fleste åringene gjør. Den helt ferske ungdomsundersøkelsen fra Bergen som du kan lese om i dette nummeret underbygger det Pedersen sier: Bergensungdom i 8. klasse drikker mindre alkohol nå enn for to år siden og for fire år siden. En av årsakene er tydelige foreldre som sier nei! Heldigvis skjønte Skavland at Fanny Duckert sitt utsagn i oktober ikke kunne stå uimotsagt. Og heldigvis kom Willy Pedersen inn i våre hjem og ga støtte til alle foreldre som ønsker å holde fast på sine standpunkter om å ikke servere tenåringen sin alkohol hjemme. Carina Kaljord UTGIVER: Kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet Opplag Redaksjonen avsluttet Forsidefoto: Marit Vasshus 2 aproposrus MÅLGRUPPE: Primærmålgruppen er fagfolk i kommunene med en jobb som har utfordringer når det gjelder rusproblematikk. I primærmålgruppen inngår fagfolk i sosial- og helsetjenesten, barnevern og andre grupper av fagfolk. I primærgruppen inngår også fagfolk i skolen, foreldre og fritidssektoren som har et særlig ansvar for forebyggende tiltak. Sekundærgruppene er spesialister innenfor rusfeltet (2. linje), oppdragsgivere, samarbeidspartnere innen forskning og utdanning, samt ansatte på kompetansesenterne. innhold 3/2004 Åpent kunnskaptorg REDAKSJON: Redaktør: Carina Kaljord Tlf carina.kaljord@ nordlandsklinikken.no Kronikk: Pengespill en sosial ulykke 16 Arbeid for alle Best på det sosiale Journalist: Marit Vasshus Tlf marit.vasshus@ ras.rl.no Journalist: Kari Vold Jensen Tlf: kari.vold.jensen@ sykehuset-innlandet.no 6 GRAFISK PRODUKSJON: Design: Monica Hansen Atlantic Forlag AS, Bergen Trykk: Hestholms Trykkeri, Oslo Ny kampanje 2005 Regjeringen har bevilget 10 nye millioner til nok en alkoholkampanje i Vi skal ta med oss erfaringene fra i år til en helt ny kampanje til neste år, sier kampanjekoordinator Stig Erik Sørheim. Vi har fått en del kritikk spesielt på kampanjefilmene, det tar vi til etterretning, sier kampanjekoordinator Stig Erik Sørheim. (FOTO SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET) Torsdag 21. oktober lanserte Sosial- og helsedirektoratet alkoholkampanjen Alvorlig talt. Kampanjen har ett formål: Å redusere skadevirkningene av alkohol. Av KARI VOLD JENSEN Kampanjen Alvorlig talt er basert på tre hovedelementer: Øke kunnskapen om alkoholens skadevirkninger. Styrke bevisstheten om at virkemidler som aldersgrenser, skjenkeregler, promillegrenser, avgifter og salg gjennom vinmonopol bidrar til å redusere skadevirkningene av alkohol. Gi råd til foreldre om hvordan de skal snakke med barna sine om alkohol. Effektive virkemidler Alkoholforskere verden over er samstemte i sine anbefalinger om at avgifter og redusert tilgjengelighet er de mest effektive virkemidlene for å begrense alkoholskadene. Vi har laget en kampanje som tar utgangspunkt i disse faglige anbefalingene, sier prosjektdirektør Av KARI VOLD JENSEN Det er foreløpig ikke laget noen endelig oppsummering av årets kampanje. Det vi så langt kan se, er at vi har lyktes med å sette fokus på de mest effektive virkemidlene for å redusere alkoholskadene, og vi har satt dagsorden i flere saker, sier Stig Erik Sørheim. Sørheim mener kampanjen har lyktes med å sette fokus på og skape debatt om norsk alkoholpolitikk, og alkohol og helse. Dette skyldes blant annet gode samarbeidspartnere i fagfeltet. Dette har i følge Sørheim ført til at kampanjen, i tillegg til det politiske aspektet, har hatt et godt faglig innhold. Mange frivillige organisasjoner, kompetansesentrene og andre i fagfeltet har vært veldig viktige medspillere. Denne delen er vi godt fornøyde med, sier Sørheim. Kritikk Det begynner å bli noen uker siden kampanjefilmene ble presentert på TV. Hvordan har tilbakemeldingene tilbakemeldingene vært på dem? Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært en del kritikk av kampanjefilmene, men vi har fått positive tilbakemeldinger også... Alkoholkampanjen «Alvorlig talt» Mari Trommald i Sosial- og helsedirektoratet. Alkoholkampanjen er verken en avholdskampanje eller en skremselskampanje. Den retter heller ikke søkelyset på det moderate alkoholkonsumet. Fokus er på hvordan begrense de negative sidene ved alkohol. Det er et paradoks at det i denne sammenhengen er de upopulære tiltakene som virker best, sier Mari Trommald. Koster samfunnet milliarder Verdens helseorganisasjon har kartlagt at alkohol påfører oss like store helseskader som tobakk. Alkoholskader koster det norske samfunnet ca milliarder kroner i året. Likevel er det de menneskelige lidelsene som er det største problemet. Vi vet at om lag annenhver nordmann plages av andres drikking i løpet av et år. For de mange titusener voksne som rammes av fyllevold og de mange barna som rammes Vi har fått en del e-post fra publikum som synes filmene rett og slett har vært dumme. Noen har ikke oppfattet ironien og noen reagerer på budskapet. Vi fikk noen indikasjoner på at disse reaksjonene kunne komme, så vi var forberedt og tar dem til etterretning, sier Sørheim. Ny kampanje Det er bevilget 10 millioner til en ny kampanje til neste år, blir det en fortsettelse av den som har vært i år? Nei, det blir ikke nødvendigvis en fortsettelse. Det blir en helt ny alkoholkampanje. Vi er nå i gang med å forberede neste runde, forteller Sørheim. Før vi går i gang med den nye kampanjen skal vi ha en skikkelig oppsummering og evaluering av årets kampanje. Før oppstarten av årets kampanje hadde vi invitert fagfeltet til en idédugnad. Den samme gruppa ønsker vi å samle på nytt for å få tilbakemeldinger på årets kampanje og innspill til neste år. Vi ønsker også å ha et nytt møte med de som arbeider med informasjon på kompetansesentrene, for å finne ut hvordan samarbeidet med Norgesnettet av kompetansesentrene kan bli enda bedre til neste år, sier Sørheim. «Classe Ekman» på oppdrag i Syden. av omsorgssvikt, er ikke alkohol kos og hygge, sier Trommald. I flere kanaler Alkoholkampanjen er et ledd i myndighetenes langsiktige arbeid med å redusere alkoholforbruket og dermed skadevirkningene av alkohol. Kampanjen består av informasjon gjennom redaksjonell omtale, tv-reklame, annonser i ukepresse og på nettsider. Kampanjens nettsted har tips til foreldre og en oversikt over kampanjens elementer. aproposrus 3

3 Halvgått løp med Regionprosjektet Regionprosjektet har kommet halvveis. Ni kommuner ble for halvannet år siden valgt ut til å delta i pilotprosjektet som tar for seg rusforebyggende arbeid lokalt i kommunene. Av KARI VOLD JENSEN Aldri tidligere har det vært så stort fokus på rusforebyggende arbeid fra styrende myndigheter som det er nå. Regjeringen skal bruke 24 millioner kroner over tre år for å utvikle gode rusmiddelforebyggende metoder gjennom Regionprosjektet. Myndighetene har bestemt at virksom forebygging skal iverksettes i ni pilotkommuner og evalueres av SIRUS etter endt prosjekttid som er satt til tre år. Kompetansesentrene skal være en viktig drivkraft i arbeidet. Regionprosjektets arbeidsgruppe består av representanter fra alle de syv kompetansesentrene. Siden februar 2004 har arbeidsgruppa møttes en gang per måned over to arbeidsdager for å samle trådene i arbeidet som gjøres ute i pilotkommunene. I tillegg til representanter fra kompetansesentrene sitter prosjektleder Anders Abelgaard fra Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) i arbeidsgruppa. AproposRus møtte gruppa på ett av deres møter. Kompetansesentrene Alle kompetansesentrene har i tildelingsbrev fått pålegg fra Shdir om å prioritere arbeidet med Regionprosjektet. Da regjeringens handlingsplan for rusmiddelproblemer ble lagt fram, sa daværende sosialminister Ingjerd Schou at Regionprosjektet er fremtidens måte å jobbe med forebygging. De ni pilotkommunene som ble valgt ut til Regionprosjektet er: Haugesund, Narvik, Larvik, Nesodden, Os og sam-kommunene Sande, Herøy, Hareid og Ulstein. Disse fire kommunene samarbeider om en felles plan. Larvik kommune Terje Knutheim fra Borgestadklinikken sitter i arbeidsgruppa. Han har ansvar for oppfølging og veiledning av den største kommunen, Larvik. Arbeidet i kommunen er godt i gang, til tross for at prosjektskissen ble noe sent ferdig. Kommunen har lenge før de ble pilotkommune arbeidet systematisk med forebygging, forteller Knutheim. Fra første april ble de forebyggende tjenestene overfor ungdom i kommunen samordnet i en ny enhet. Enheten kalles Trygg Oppvekst og består av: Tre stillinger, tre årsverk, som driver oppsøkende og forebyggende virksomhet med formål å redusere rusmisbruk. Målgruppe er ungdom i alderen år og fokus settes på individet med gruppemetodikk som virkemiddel. Ca. 30 stillinger, til sammen ca. åtte årsverk, som driver åpne fritidstilbud til ungdom. Enheten driver pr. i dag tilbud ved ni steder. Hovedmålgruppen er ungdom i alderen år, men enkelte tiltak har også tilbud for yngre og eldre. Tre stillinger, 2,7 årsverk, som arbeider med ulike prosjekter og planer i et samfunns- og utviklingsperspektiv. Målgruppe er i noen sammenhenger barn og ungdom, men ofte også hele nærmiljøer. Bl.a. koordineres WHOkonseptet «Trygge lokalsamfunn» fra denne gruppa. Her fins også barnetalsperson og ungdomsråd, samt oppfølging av Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Narvik kommune Marit Andreassen representerer kompetansesenteret ved Nordlandsklinikken i arbeidsgruppa. Ved forebyggingsseksjonen her er alle i større eller mindre grad involvert i Regionprosjektet. Alle pilotkommunene har hver sin prosjektleder i Regionprosjektet. I Narvik har man valgt å la denne ha en kontordag hver uke ved kompetansesenteret for at oppfølgingen skal være mest mulig effektiv. Narvik kommune ønsker større fokus på det rusforebyggende arbeidet i kommunen. Deltakelse i et pilotprosjekt er en mulighet til å utforme en lokalt tilpasset modell, styrke samarbeid mellom etater og samordne det rusforebyggende arbeidet, sier Andreassen. Hovedmålsetting for kommunen er å iverksette og gjennomføre rusforebyggende tiltak, for deretter å videreføre de tiltakene som har gitt positiv effekt gjennom prosjektperioden. Disse skal videreføres innenfor de faste kommunale handlingsplaner, forteller Andreassen. Haugesund kommune Ingunn Svendsen Kjerstad og Egil Sandgren fra forbyggingsteamet ved kompetansesenteret ved Rogaland A-senter følger opp arbeidet i Haugesund kommune. Et enstemmig bystyre i Haugesund har vedtatt at «Arbeid med forebygging og bekjempelse av rus skal ha høyeste prioritet.» Det samme bystyret sier også «Haugesund kommune har som målsetting å ha landets strengeste kontrollsystem for skjenkesteder og butikker». Skolen er hovedarena for det forebyggende arbeidet i Haugesund kommune. Kommunen er opptatt av overgangen fra barneskole til ungdomsskole, forteller Ingunn Svendsen Kjerstad. Rundt 90 ulike fagpersoner, frivillige, bransjefolk og andre har vært med på å lage og prioritere de tiltakene Haugesund kommune nå ønsker å gjennomføre. Det har ført til at i Regionprosjektet skal Haugesund kommune ha fokus på følgende områder: Tidlig intervensjon, bruke skolen som arena i det forebyggende arbeidet, utsatte grupper, målrettet innsats mot frivillige organisasjoner, unges medvirkning og ansvarlig vertskap for sjenkesteder. Nesodden Kari Flatby og Jens Erland Hoel er kontaktpersoner mot Nesodden kommune. Nesodden har gjennom flere år organisert sitt rusforebyggende arbeid etter SLT-modellen, samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Prosjektlederen for regionprosjektet er også tilsatt som SLT-kooridnator. Det vil sikre kunnskap, oversikt og kontinuitet i arbeidet. Den kommunale styringsgruppa består av ordfører, rådmann, skolesjef, helsesjef, sosialsjef og lensmann. Kommunen har plukket ut sine innsatsområder og velger å gå tungt inn i forhold til utsatte barn og unge. De arbeider nå med å nedsette arbeidsgrupper som skal ha ansvaret for å utvikle og implementere disse innsatsområdene: PMTO - utdanning og bruk av Parent Management Training Oregon modellen Kjentmann - skolere og organisere arbeidet med elever der vi bekymrer oss over mulig rusmisbruk Aktiv elev og Aktiv voksen videreutvikle et arbeid kommunen allerede er i gang med «Det flyvende korps» - utvikling av systematisk arbeid med ungdom i risikosonen før de blir meldt til ulike hjelpeinnstanser Opplæring i ansvarlig salg for butikkpersonale «Time Out» kurse og gjennomføre et program som retter seg mot idrettslag De har enda ikke har funnet noen gode grep på hvordan vekke interesse og aktivitet i frivillige organisasjoner. Flatby mener en hovedutfordring blir å få satt Regionprosjektet på dagsorden, slik at hele Nesodden kommune kan bli delaktige i prosjektet. Her kan Nesoddebåten bli en sentral arena. Sande, Herøy, Hareid og Ulstein kommuner Rita Valkvæ fra Midtnorsk kompetansesenter har en spesiell utfordring når det gjelder å følge opp de fire kommunene som jobber sammen om en felles handlingsplan for rusforebyggende arbeid. Styringsgruppa til samkommunene består av fire rådmenn og Valkvæ er deres dialogpartner. Målgruppa for samkommunene er barn og unge i grunnskolealder og deres foreldre. Hovedmålet er å redusere tilgjengligheten til rusmidler, begrense etterspørselen, redusere rusrelarterte skader, ha fokus på utsatte grupper, samtidig som vi ønsker å få en helhetlig dynamisk tiltakskjede, sier Valkvæ. Samkommunene består av Sande, Herøy, Hareid og Ulstein kommuner. Kommunene har valgt å ha fokus på Olweus programmet i Sande og Hareid og Iowa Strengthening Families Program Kjærlighet og grenser i Herøy og Ulstein. Videre skal kommunene ha et spesielt fokus på utelivet med programmet Ansvarlig vertskap, samt gravide og småbarnsfamilier. Helhetlig og langsiktig tenking rundt målgruppene er overordnet i hele prosessen, sier Valkvæ. Regionprosjektets arbeidsgruppe. (FOTO KARI VOLD JENSEN) Os kommune Os kommune var den første kommunen som fikk prosjektbeskrivelsen sin godkjent. Vibeke Johannessen på Bergensklinikkene har vært med i Regionprosjektet fra dag en, noe hun selv mener er en av årsakene til at kommunen ble tidlig ferdige med papirarbeidet. Regionprosjektet går bredt inn i Os kommune. Vi har kalt prosjektet «Fullt og helt, ikke stykkevis og delt». Vi vil ut til alle, sier Johannessen. Vi har satt i gang et svært omfattende prosjekt i Os. Stikkordsmessig nevner Johannessen; Kjærlighet og grenser, ansvarlig vertskap, barnehage, barnevern, skolen. Fase to av prosjektet skal nå igangsettes. Det betyr opplæring av personell til å iverksette programmene. Videreføres Anders Abelgaard Sosial er helsedirektoratet sin representant og arbeidsgruppas leder. Min jobb er å koordinere slik at kompetansesentrene har mulighet til å gjøre sin jobb best mulig. Alle kompetansesentrene har fått pålegg om å prioritere arbeidet med regionprosjektet, det føler jeg at blir gjort, sier Abelgaard. Abelgaard innrømmer at dette er et ambisiøst prosjekt og mange perspektiver kjøres samtidig. Bergliot Baklien fra Sirus skal evaluere prosjektet. Det viktigste er å komme skikkelig i gang i prosjektperioden. Vi gir kommunene et redskap for å lettere kunne håndtere lovpålagte oppgaver. Prosjeket bidra til å heve kompetansen i kommunene slik at de lettere kan arbeide videre med forebyggingsspørsmål, sier Abelgaard. 4 aproposrus aproposrus 5

4 Tror på det jevne arbeidet Rektor Stein Erik Uhelen understreker viktigheten av å jobbe jevnt og helhetlig, ikke stykkevis og delt. 6 aproposrus På Øyer ungdomsskole i Oppland har alle lærerne fått opplæring i programmet Trygg Oppvekst. (Bilder: Kari Vold Jensen) Øyer ungdomsskole i Oppland går nye veier med sine elever og lærere. Hele lærerstaben på 35 har gjennomgått prosesslederkurs for å lære seg modningsprogrammet Trygg Oppvekst. Nå har vi har fått en metode som setter den sosiale kompetansen hos elevene i fokus, sier rektor Stein Erik Uhlen. Av KARI VOLD JENSEN Det er ikke lett å drive forebyggende arbeid i skolen. Det er en sannhet som mange har fått erfare. Øyer Ungdomsskole har ikke tro på korte happeninger med enkeltstående dager. Vi har sluttet med å plukke ut enkelttemaer. Vi har valgt å satse mer helhetlig og jobbe jevnt med problemstillingene. Vi har som mål å bli best på sosial kompetanse og å tenke helhetlig, sier rektor Stein Erik Uhlen. På leting Det hele startet for noen år siden. Skolen har alltid hatt fokus på viktigheten av elevenes sosialkompetanse. Vi var på leting etter et program som kunne ivareta dette. I 2002 møtte vi tilfeldig Kari Källvik fra Østnorsk kompetansesenter, forteller Hedvig Løken lærer ved Øyer ungdomsskole. På dette tidspunktet var kompetansesenteret på leting etter kommuner som kunne prøve ut modningsprogrammet Trygg Oppvekst. Øyer ungdomsskole fattet raskt interesse for prosjektet og det ble bestemt at de skulle prøve det ut. Det ble det utdannet fire prosessledere og programmet ble gjennomført på 8. trinn i løpet av skoleåret med gode resulteter. Trygg Oppvekst var for oss en ny måte å jobbe med elevene på. Det å kunne ta opp krevende tema i en liten gruppe med to voksne tilstede er en bra arbeidsform, forteller Løken. Frustrasjon I starten var kun en liten gruppe av lærerkollegiet involvert i prosjektet. At ikke alle var med ble etter hvert et problem. Vi fungerte som en liten øy på skolen. Det ble Over: Mari Gunn Wedum, Kaja Vikdal og Hedvig Løken synes de har fått en god metode gjennom modningsprogrammet Trygg Oppvekst. liksom «de og vi» og det var frustrerende. Vi prøvde gjentatte ganger å informere de andre om hva vi drev med, men følte ikke at vi nådde helt fram, forteller Løken. Vi kom til et veiskille: Enten måtte vi kutte ut programmet, eller så måtte alle delta i det. Vi valgte det siste forteller Uhlen. På et fellesmøte 23. september i år ble det bestemt at samtlige skulle få opplæring i modningsprogrammet Trygg Oppvekst. De ansatte ble sendt på kurs, og fikk opplæring i det å lede prosessen i en Trygg Oppvekstgruppe. Det er feil å si at dette har vært helt knirkefritt og at alle jublet for at vi valgte å gå så bredt inn i prosjektet. Selv om personalet nå har fått opplæring, er det ikke dermed sagt at alle skal lede Trygg Oppvekstgruppene. Det er ikke alle denne metoden passer for, og det respekterer vi selvsagt. Det viktige for oss er at alle får en grundig innføring i hva Trygg Oppvekst er, siden elevene skal gjennom programmet, sier undervisningsinspektør Jorid Avdem. Spennende Kaja Vikdal Haaland har nylig gjennomgått prosessleder-opplæringen. Hun starter med sin første gruppe i løpet av høsten. Hver gruppe består av 6-8 personer og to prosessledere. Gruppa skal møtes minst åtte ganger over to skoletimer. Temaene som skal tas opp er: Åpenhet og kommunikasjon, tanker og følelser, forsvarsmekanismer, selvbilde, vennskap og identitet, samliv og seksualitet, rusbruk og avhengighet og familie. Mange av temaene hører til den obligatoriske lærerplanen. Gjennom Trygg Oppvekst får vi Over til venstre: Kari Källvik fra Østnorsk kompetansesenter i samtale med inspektør Jorid Avdem. systematisert det gjennom en metode. Dermed blir ikke modningsprogrammet noe som kommer i tillegg, bare en annen måte å tilnærme seg temaene på. Det er viktig, mener Vikdal. Hedvig Løken er enig. Jeg tror at det er veldig viktig for å lykkes med et program at det blir en del av det eksisterende arbeidet i skolen. Ikke et tillegg som medfører ekstraarbeid for elev og lærer. Den andre suksessfaktoren tror Løken ligger i at alle på skolen er involvert. Ikke bare lærerne, men også ledelsen, helsesøster og assistenter. Både helsesøster Grete Harkin og lærerassistenten, som har bakgrunn som hjelpepleier, Mari Gunn Wedum har vært uvurderlige i innføringen av prosjektet, sier Løken. Forankring For ledelsen ved skolen var det viktig å forankre prosjektet i lærerstaben. Det at vi fikk prosjektmidler fra Østnorsk kompetansesenter ga oss mulighet til å sende samtlige på kurs. Først etter at de hadde gjennomført kurset, bestemte vi oss for å gjennomføre Trygg Oppvekst. Neste skritt blir å bruke denne metoden vi nå har tilegnet oss på andre temaer i lærerplan, sier inspektør Jorid Avdem. Det fine med å jobbe i små grupper er at elevene deltar på en helt annen måte enn i en stor klasse. I Trygg Oppvekst inviteres også foreldrene til tre samlinger. Det har ikke vært like enkelt å få foreldrene engasjert, men det er en utfordring vi skal jobbe mer med, sier Avdem. FAKTA Den kognitive dimensjonen i Trygg Oppvekst: Å navnsette det vi har inne i oss, gi begreper å tenke med. Samtalen mellom en voksen og grupper av ungdommer er det metodiske grunnlaget for dette. Den emosjonelle dimensjon: Den emosjonelle delen ivaretar det som gir mulighet for selvforståelse, selvrespekt, selvomsorg og selvkontroll. Fellesbenevnelsen for disse prosessene er selvfølelse. Metodisk er denne delen knyttet opp til involvering og gjenkjenning, deltakelse og bruk av de unges egne opplevelser og historier. OM TRYGG OPPVEKST Formålet med Trygg Oppvekst er å bidra til en kompetanseheving blant barn og unge og deres foreldre for å oppnå en bedre mestring av hverdagen. Dette gjøres gjennom å skape gruppediskusjoner hvor man får anledning til å sette navn på viktige hendelser rundt seg, reflektere over egen situasjon, øke deltagelsen i eget liv, forbedre kommunikasjonsmulighetene og styrke familie- og nettverksbånd. Elevene møtes åtte ganger. Øyer ungdomsskole har valgt å ha fire samlinger siste halvdel av 8. trinn og første halvdel av 9. trinn. Temaene som tas opp er: Åpenhet og kommunikasjon Tanker og følelser Forsvarsmekanismer Selvbilde, vennskap og identitet Samliv og seksualitet Rusbruk og avhengighet (to samlinger) Familie Foreldrene møtes tre ganger. Temaene som tas opp: Innhold og arbeidsmåter i Trygg Oppvekst Bedre foreldre barn dialog Felles norm og grensesetting, danning av foreldrenettverk Programmet er utarbeidet av IOGT juniorforbund og avdeling helse og sosialfag ved høgskolen i Østfold. Evaluerig av programmet gjennomføres av Høgskolen i Østfold. aproposrus 7

5 Alkoholpolitikken er rusfeltets ufordring Utfordringen for rusfeltet er verken rusreformen, sprøyterom eller Plata. Utfordringen er hva slags alkoholpolitikk vi skal ha her i landet. Det mener Dag Endal styreleder i Actis. Han inviterer nå til en kunnskapsallianse. Det vi egentlig debatterer, er hvor mange enkeltskjebner med alkoholproblemer vi skal produsere de neste fem, ti og femten årene, sier dag Endal i Actis. FAKTA I den nye forskningsrapporten «Alcohol no ordinary commodity» konkluderer Thomas Babor et al med at disse tiltakene ser ut til å ha best effekt med hensyn til forebygging av alkoholproblemer: Av CARINA KALJORD Vi ønsker å teste ut en idé som senere kan bli til en invitasjon: En kunnskapsallianse for helse, velferd og sosial trygghet. Med dette tenker vi på en allianse mellom ulike faggrupper, profesjonelle og frivillige, som sitter på kunnskap om rusproblemet som bør ut til befolkningen og beslutningstakerne. Dette kan være kunnskap både om problemets størrelse og karakter, men også hva vi har av fagkunnskap om hva som virker og ikke av forebyggende tiltak. I dag er det nesten taust fra hele rusfeltet når den forebyggende alkoholpolitikken er oppe til debatt. Dette sa styreleder Dag Endal fra Actis Rusfeltets samarbeidsorgan under et miniseminar på Fagrådets konferanse i Bergen i midten av oktober. Under press Endal mener at den store utfordringen for rusfeltet akkurat nå verken er Rusreform II, sprøyterom, Plata eller Legemiddelassistert rehabilitering. Dette er viktig nok, men den avgjørende striden TI PÅ TOPP AV TILTAK SOM VIRKER: Aldersgrense for kjøp av alkohol Statsmonopol for salg av alkohol Begrensning av salgstider og dager Begrensning av antall utsalg Alkoholavgifter Promillegrense Promillekontroller Inndraging av førerkort Førerkort med begrensninger Tidlig intervensjon overfor pasienter står om hva slags alkoholpolitikk vi skal ha i dette landet. Debatten raser om grensehandel, smugling, avgifter og arbeidsplasser. Men det vi egentlig debatterer, er hvor mange enkeltskjebner med alkoholproblemer vi skal produsere de neste fem, ti og femten årene. Akkurat nå blåser det imidlertid nordavind fra alle kanter, der hele alkoholpolitikken er under sterkt press. Alkoholfrie soner, som for eksempel idrett, er under press. Det er omtrent bare aldersgrense-bestemmelsen det ikke stilles spørsmålstegn ved. Det er ikke så vanskelig å finne forklaringer på hvorfor det er slik, sa Endal. - Vi har både økt mobilitet og økt kjøpekraft. Makten har flyttet seg fra politikken til markedet, vi har ekstrem konkurranseøkonomi, der næringsinteressene stimuleres. Vi har en forskyving i verdimønstre, og endring i kjønnsroller. Alt dette fører til press på en alkoholpolitikk som både bruker økonomiske, juridiske og politiske virkemidler. Tause og usynlige Endal peker på følgende tankekors: Nøkkeldokumenter på alkoholspørsmålet: «Alcohol control policies in public health perspective» (Kettil Bruun et al, 1975) «Alcohol policy and the public good» (Griffith Edwards et al, 1994) «The European Alcohol Action Plan» (WHO, 2001) «Alcohol in Developing Societies; A Public Health Approach» (WHO, 2002) «Public Health at a Glance» (Verdensbanken, 2004) NOU 2003: «Forskning på rusmiddelfeltet» Thomas Babor et al: «Alcohol no ordinary commodity» Willy Pedersen: «Bittersøtt» Hans Olav Fekjær: «RUS» Hvor er alle som må rydde opp i skadene ved en mer liberal politikk? Hvor mange jobber med «opprydding» innenfor behandling, rehabilitering, legevakt, poliklinikk, familievernkontorer, politi, barnevern, fengsler, sosialkontor, psykiatri, allmennlege, krisesentre og nødtelefoner? Det blir noen tusen mennesker som jobber med å rydde opp etter skader alkohol har medført. Og hvilke grunner kan det være til at de mange tusen som jobber med oppryddingen er så tause og usynlige i debatten om den forebyggende politikken? Deltakerne på det godt besøkte miniseminaret var ivrige i debatten som fulgte. Vet mye Grunnlaget for norsk alkoholpolitikk historisk sett er idébasert og erfaringsbasert. I dag er det i tillegg forskningsbasert, og vi vet mye om omfanget av problemet, og hva som virker og ikke virker av tiltak. De siste 30 årene har det vært en stor faglig og forskningsmessig utvikling på feltet. Likevel er det mye kunnskap som ikke når frem til beslutningstakerne, mener Endal, og ramser opp: Kostnadene og ikke erfaring om hva som virker Vi har grundig dokumentasjon av skadene, men dette får liten konsekvens for politikken Dette er Actis Rusfeltets samarbeidsorgan Forebyggingsparadokset: Enkle tiltak overfor mange er like effektive som tunge tiltak overfor få Beslutningstakere ser ut til å ha størst tro på det som er minst effektivt Det er «veldig populært» å hjelpe noen av dem som har blitt skadet, men lite populært å prøve å unngå at flere får de samme skadene Det er stor oppmerksomhet rundt grupper av russkadde, for eksempel de som holder til på Plata i Oslo Hva kan vi gjøre for at all kunnskapen som finnes om alkoholproblemene kommer ut til offentligheten, og vektlegges den politiske prosessen? Er det tall som skal til, er det hverdagsbilder eller er det historier og personer, eller hjelpeapparatets opplevelser? Kanskje er det en idé å bringe sammen ulike deler av frivillig og offentlig sektor for å bygge bro mellom kunnskap og handling, forskning og politikk, mellom forebygging og behandlingssektoren, undrer Endal. Nå utfordrer Dag Endal fagfeltet til å etablere en kunnskapsallianse for helse, velferd og sosial trygghet som må være grunnleggende når lokal og nasjonal alkoholpolitikk skal utformes. Actis er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og sammenslutninger innen rusfeltet, og skal være en møteplass og en ressurs for frivillige krefter på rusfeltet. Samarbeidet omfatter alkohol- og narkotikapolitiske organisasjoner innen forebygging, behandling og ettervern. Av CARINA KALJORD Actis er en fortsettelse av det tidligere Avholdsfolket Landsråd. Ved lansering av Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan sluttet ti nye organisasjoner seg til felleskapet og Actis representerer nå 25 organisasjoner. Medlemsorganisasjonene til Actis representerer aktivitet og kompetanse innefor forebygging, behandling og ettervern. Actis tenker helhet og sammenheng mellom disse områdene. Actis har hovedkontor i Oslo som yter service til medlemsorganisasjoner, myndigheter og media. Actis har dessuten en stedlig representant i Brussel som rapporterer hjem til norske politiske- og fagmiljøer om utviklingstrekk i EU med betydning for rusfeltet spesielt og helse- og sosialspørsmål generelt. Erling Pedersen gjenvalgt som leder av Fagrådet Det måtte en vedtektsendring til for at Erling Pedersen fortsatt kan titulere seg som leder av Fagrådet innen rusfeltet. Av CARINA KALJORD I vedtektene heter det nemlig at leder velges ved særskilt valg for en periode på to år, med adgang til gjenvalg to ganger. Og Pedersen har allerede vært leder i seks år. Under årsmøtet i Bergen 12. oktober ble disse vedtektene endret. Årsmøtet gikk inn for en vedtektsendring som gir mulighet for tre ganger gjenvalg av leder og styremedlemmer. Dermed ble Erling Pedersen enstemmig gjenvalgt som leder. Samtlige øvrige styremedlemmer som sto på valg ble også enstemmig gjenvalgt. Styret for Fagrådet innen rusfeltet de to neste årene ser dermed slik ut: Leder: Erling Pedersen, Stiftelsen Bergensklinikkene Nestleder: Anne Loennechen, Strax-huset, Bergen kommune (Omsorg og rehabilitering) Styremedlem Reidar Hole, Marit-Senteret i Trondheim (Klinikk/poliklinikk/ Psyk. Ungdomsteam) Styremedlem Terje Wold Stiftelsen Sauherad Samtun (Kollektiv / terapeutsamfunn/ langtidsinstitusjoner) Styremedlem Anne Signe Landheim, Østnorsk kompetansesenter (Forskning/ undervisning/ Kompetansesentra) Styremedlem Jan Gunnar Skoftedalen, Skien kommune, Sosialtjenesten (Primærkommunene) 1. vararepresentant: Harald Rønning Sosialmedisinsk klinikk Sykehuset Asker og Bærum HF 2. vararepresentant: John Arild Schillinger, Rustjenesten i Østfold Fagrådets pris til Ulf Jansen Under Fagrådets Nasjonale Fagkonferanse i Bergen i oktober ble Ulf Jansen, Tyrilistiftelsen tildelt Fagrådets pris 2004 for godt rusfaglig arbeid. Ulf Jansen fikk prisen for sitt mangeårige engasjement og store innsats innen rusfeltet og med rusrelaterte utfordringer særlig knyttet til arbeid med å bygge opp og utvikle Tyrilistiftelsen til en av landets største virksomheter innen behandling og rehabilitering av rusmiddelavhengige og rusmiddelskadde. 8 aproposrus aproposrus 9

6 Portrettet Ulf Jansen Av MARIT VASSHUS Over halve livet har han kjempet for og vernet om de skadeskutte i menneskejungelen. Han fant sine første jaktmarker på høyfjellet nord for Lillehammer, det ble Tyrili. Siden har han utvidet reviret betraktelig. Han sitter fredelig i skumringen med et lunt smil og omfavner kaffekoppen ved spisebordet, mens han småprater med en nybakt mor med lille storøyde Lukas på fanget. Bak ryggen hans myldrer det som en rypeflokk i det norske høyfjellet, mer enn tyve ungdommer henger, står eller beveger seg rundt det andre ruvende kjøkkenbordet, hvor måltidet er avsluttet. Enkelte møter den fremmede med nysgjerrige blikk, andre ignorerer, noen ser bort eller er avmålte og atter andre hilser hei! De er unge mennesker i alle aldre fra 15 år og oppover. Tre - fire stykker har luer og ytterjakke, klart til en tur ut i den fuktige og ukjente kvelden. Vi tar en sveip inn i den røde stua, hvor det er høyt under taket, og med store solide mørkbeisede tremøbler. Sjefen beveger seg smidig og lett. Bygget vi er i her på Kampen er et gammelt industribygg. Dette er den største behandlingsinstitusjonen i Oslo og vi har 3000 kvadratmeter til å røre oss på, forteller Ulf Jansen stolt. Jeg hadde ingen anelse om at vi skulle ende her, da vi startet opp kollektivet på Mesnali nord for Lillehammer i 1980, smiler Ulf og slår ut med armen. Neste år har vi 25 års jubileum, sier han og åpner døra nok en gang og lar gjesten slippe forbi. Det er god grunn for at Ulf Jansen i forrige måned mottok Fagrådets pris for sitt årelange engasjement og store innsats for å bygge Tyrilistiftelsen til en av landets største innen behandling for unge rusavhengige mennesker. Tigerspranget Det store spranget tok Ulf Jansen sammen med kona Randi Dalsaune og fire andre idealister. Han hadde erfart hvor mangelfull hjelpen var til unge som var fanget i narkotikafella. Men historien starter lenge før det. For Ulf og historien hans er uatskillelige. Han er sin historie. Ulf er i gang, ordene flyter lett som en elv, uten stans. Midt på 70-tallet streifet han gatelangs i Oslo, på oppdrag fra Utekontakten og «Hotell Gjennomtrekk» som han kaller avrusingsstasjonen. Han drev også den første arbeidstreningsgruppa for ungdom som var på kanten, som droppet ut av skolen og hadde akselererende rusmisbruk. Vi så at noe manglet, og var på leting etter et alternativ som favnet bredere. Jeg engasjerte meg for å bidra til at ungdom kunne komme ut av livssituasjonen de befant seg i. Det andre er min egen historie. Det å ha opplevd rusmisbruk nært i familien, har også vært med å forme meg. Fortvilelsen og avmakten når de nærmeste som en er mest knyttet til, går langsomt til grunne, sier Ulf ettertenksomt. At det ble Tyrili-kollektivet var helt tilfeldig, TIGEREN forteller gründeren. Den første «oppvåkningen» skjedde etter å ha sett Hassela-filmen «Oppreisningen». Det er noe av det nærmeste en kan kalle en «religiøs» vekkelse. Deres politiske engasjement var fra 1970 åra, der de spurte: Tillater samfunnet at arbeiderklassens barn går til grunne? Brikkene falt på plass, du ser hele bildet, forklarer Ulf. Ulf Jansen er en sjelden og utrydningstruet art. Han jakter stadig på nye områder for å verne unge i kampen for livet. (FOTO: MARIT VASSHUS) Like etterpå hadde han møte med departementet, fikk stipend og reiste sammen med kona Randi til et skjebnesvangert møte til Valstad - kollektivet i Sverige, en del av Hassela. Han hospiterte og fulgte en gruppe narkotikaavhengige unge. Ulf reiste tilbake igjen, fordi Norge ville starte tilsvarende hjelp. Ulf skulle samle medarbeidere og finne et sted, sammen med myndighetene. Revansj på livet Lite ante Ulf om hva han satte i gang av opprør, da han startet bokollektivet. Det ble ramaskrik etter en artikkel han skrev om å bruke tvang for å berge unge fra narkotika. Men regjeringen støttet synet. Nye kamper skulle kjempes med naboer på høyfjellet nord for Lillehammer, der Tyrili-kollektivet lå. Naboene ville ikke ha unge narkomane der. Noen steder ble de mobbet ut av bygda, og noen truet med å jule dem opp. Andre naboer søkte om gasspistoler. Vi hadde akkurat snekret siste køysenga til de seks første ungdommene, da helvetet brøt løs. Vi ble kalt behandlingsfascister, spydspisser for reaksjonære krefter, nymoralismens voktere. Det var en jævla kraftfull debatt, og vi var trengt opp i et hjørne og ble ikke selv mer nyanserte. Det var ikke idiottvang eller idiotfrivillighet, understreker Ulf. Det var kun vår egen kraft til det vi trodde på og vårt eget engasjement. Jeg hadde ikke startet hvis jeg hadde visst hva vi trådde ut i, mener den erfarne fighteren, der han sitter i lyset fra kvelden. Fra seks til hundreogtretti Han har god oversikt over flokken sin, uten å blunke summerer han opp: Vi startet med seks elever, nå favner vi 140, vi startet med seks miljøarbeidere, nå har vi 100, vi startet med en million, nå har vi kommet til 85. Han har fortsatt fullstendig kontroll, dersom noen skulle være i tvil. Neppe noen som har møtt Ulf Jansen vil tvile på det han står for. Vi har aldri hatt drømmer om å signe Norge eller legge landet under oss. Vi har ingen visjon om å bli stor. Vi har jobbet med det elevene trengte til enhver tid. Vi har fortsatt å tro på det vi har gjort, og vært samlet innad og utad. Vi har stor takhøyde til å stille oss tvilende til hva vi har gjort. Vi har kastet ut det som ikke virket og vært levende nysgjerrige i det vi har drevet med. Vi har utvidet forståelsen av loven om tvang, minner han om. I 1985 kom HIV-epidemien, og sannsynligheten var stor for at de ansatte levde sammen med de som var smittet. Barna mine hadde ikke valgt dette. Vi måtte spørre hva betyr dette for oss? Vi kom ut av det som hele, men skapte nye bølger. Vi ble utestengt av sosiale sammenhenger fra de som mente det var farefullt å blande ungdom som var smittet med de andre. Nye bølger av motstand kom da Tyrili-kollektivet erfarte at man ikke klarte å dra alle unge over bakketoppen, og at noen måtte bruke metadon for å komme ut av et nedverdigende liv. Ulf mener det ikke kan være egen fortreffelighet på standpunkt som ekskluderer disse ungdommene fra livsnødvendig behandling. Alle disse standpunktene har gjort mye med oss, erkjenner Ulf. De evige jaktmarker Ulf har også fulgt noen unge til de evige jaktmarker. Noen måtte rehabiliteres til en verdig død, sier han lavmelt. Tyrli har vært et anker, noen har kommet hjem til ankerfestet. Det har gjort mye å følge noen til livets ende. Det er en del av reisen vi har vært igjennom. Vi er mye mer ydmyke i dag, enn vi var ved oppstart. Tyrili har alltid en åpen dør, og slipper inn de elevene som vil tilbake når livet butter imot. Vi har åpent diskutert dette med beboerne, de hadde minst motforestillinger. Ingen har monopol på Tyrili. Vi tolererer at noen trenger medisinsk behandling. Mangfoldet gir styrke både i forhold til alder, lang fartstid og andre som er i startgropa. Men det er yttergrenser for hvor dårlig man kan være i bofelleskapet. Det er viktig med en «vi»- kultur, der alle deltar. Vi bistår bare i fighten for egen endring, vi står sammen og sloss i et fellesskap. Hvis ikke elevene var med i kampen for deres liv, ville ikke Tyrili overlevd, sier sjefen overbevisende. Står sammen Hvilke verdier har du med fra oppveksten, som er sentrale i Tyrili? Verdier som likeverd, felleskap og solidaritet er grunnfjellet i Tyrili. Disse gjenkjenner jeg fra egen oppvekst. Mine foreldre har vist mye omsorg. Hengivenhet til å stille opp er noe jeg lærte tidlig. I dag er jeg stolt over å ha vokst opp i arbeiderklassen. I pur ungdom skammet jeg meg over det. Jeg kjenner den sosiale arven med de grunnverdiene mor og far sto for. Jeg er veldig glad for den, selv om det ikke reddet mine andre to brødre, erkjenner Ulf og blir stille. Tror på mirakler Hvilke er dine viktigste egenskaper, som har fått deg dit du har nådd i dag? Jeg har hele tiden holdt fast på det jeg har trodd på og orket og turt å holde ut. Jeg har justert meg i møte med andre. Fortsatt er jeg hellig overbevist om at alle har et endringspotensiale i seg. Jeg får noen nesestyvere, men jeg tror på mirakler. Og jeg ser mange mirakler. Jeg håper å ha mot til å legge ned, hvis det jeg driver ikke lenger har livets rett. Tyrili-stiftelsen er ikke til for meg, men for de som trenger det. I dag bør man rope et varsko til myndighetene som stadig jakter på lovverk, arbeidsmiljølov, godkjenninger, kvalitetssikringer. Eksperimenteringen forvinner, Tyrili hadde ikke kunne etablere seg i 2004 med nåværende lover og reguleringer. Klokkene bør ringe, man dreper initiativ. - Det er fortvilende å se at all rapportering stjeler stadig mer tid fra samvær med ungdommene. Hvor firkanta skal man håndheve reglene om arbeidstid? Er man firkanta i øya, vil man drepe unge som er velfungerende. Det er forskjell på å lage Freia sjokolade og å produsere relasjoner! utbryter sjefen. Man kan ikke bare forlate levende mennesker! fyrer Ulf løs. De kommer fordi livet deres er knust i biter, og vi må ha rom i forhold til dette, påpeker han. Det fins mange sheriffer og giraffer på toppen i tradisjonelle institusjoner. Samvær med ungdommen skal være det mest attraktive å gjøre i vår organisasjon. Vi får ikke lenger frie tøyler til å gjøre turer, skape annerledes arenaer fordi alt skal kompenseres i fritid. Da er det ikke mulig å drive som oss. Enten må det være en middelvei, eller så er det slutt. Det er kun medarbeidernes engasjement, ikke rammebetingelsene som holder Tyrili oppe. Berøres Hvordan har det vært å la egne barn vokse opp i dette miljøet? Jeg og kona valgte Tyrili ut fra et engasjement. At vi hadde barn med var vårt egoistiske valg. Mange ganger har jeg tenkt om det er bra for barna mine. Tyrili var vårt hjem. Ungene hadde dagmamma og daghjem, og deltok ikke i samlingene med ungdommene. Mange unge hadde vanskelige liv, og ungene hørte mye rart. Jeg visste ikke om valget var riktig. Ungene har fått en veldig rik oppvekst, det har alltid vært voksne til stede. De har deltatt i mange ting, og erfart stabile voksne over tid, noe mange barn roper på i dag. Ungene mine er glade for oppveksten. Begge ungene går nå på Sosialhøgskolen, så vi har visst ikke skremt livet av dem. Vi foreldre er stolte over at de har valgt det frivillig. Det er en sosial arv, erkjenner Ulf Jansen. Det er vanskelig å finne noe mer meningsfullt enn å jobbe med andre mennesker. Troen på stjernehimmelen Hva gir deg påfyll, energi? I mange perioder tenker jeg «hva faen holder jeg på med? Orker jeg dette?» Hver begravelse er like tung og jævli. Jeg ser fortvilelsen i møte med folk, når en selv ikke strekker til eller har nok kraft. Jeg har stunder der det koster for mye. Kjenner at jeg ikke klarer mer. Jeg må være ærlig, det bringer søvnløse netter og funderinger. Vi snakker om dette i Tyrili, kjenner støtte. Det som tenner igjen, lader opp, er når jeg ser meg rundt og ser at folk klarner opp og løfter seg i egen verdighet og respekt. Da tenker jeg, faen heller. Vi skal alltid ha mål på 110 prosent. Vi skal holde troen på stjernehimmelen. Mange kommer i havn, det viser at det er mulig. Det fyller deg igjen. Det er den letteste måten å finne tro på at det vi holder på med er liv laga. Ulf Jansen reiser seg, tida er ute og han er like vennlig, tross nok en lang dag. Han åpner døra enda en gang, værer mot den skarpe lufta, før han fortsetter vandringen ut i den ferske høstkvelden mot nye mål. 10 aproposrus aproposrus 11

7 Schizofrenidagene i Stavanger Mellom grasrot og evidens Mye av det som stemples som dårlig forebygging har ikke vært evaluert, eller er vanskelig å evaluere. Jeg frykter at mye godt arbeid kan gå tapt ved å satse utelukkende på de få evaluerte tiltakene. Dette sier førstelektor Stein Mikkelsen ved Høgskolen i Harstad. Av CARINA KALJORD Under årets forebyggingskonferanse i Narvik, «Te ka slags nøtte?» holdt Mikkelsen innlegg om formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet i forebyggende arbeid eller noen refleksjoner om «gode» og «dårlige» forebyggingsstrategier, som han selv oversatte fagbegrepene med. Mikkelsen er bekymret over jakten på virksomme metoder innen primærforebygging, der kravet om evidens/- kunnskapsbasert forebygging går som en farsott over landet. Dokumentert vs taus kunnskap Forebygging som utrykk for formålsrasjonalitet har fokus på den mest hensiktsmessige handlingen, der handlingen kun har verdi som middel til å nå utenforliggende mål. Og det er lett å få inntrykk av at virksom forebygging, altså evidensbasert, er lik god forebygging. På den andre siden har vi forebygging som en verdirasjonell handling, der det er fokus på den riktige handlingen ut fra bestemte verdier. Her er selve handlingen et mål i seg selv. Kjennetegn på Ny ungdom, ny rus Ungdommer som er storbrukere av chat og mobil drikker mer og er mer seksuelt aktive enn andre ungdommer. Det fortalte professor Willy Pedersen under konferansen «Te ka slags nøtte» Narvik i september. 12 aproposrus «verdirasjonelle» tiltak er at de er praksisbaserte, vi snakker ofte om «taus» kunnskap, gjennom f.eks arbeid i regi av lag og foreninger, fritidsklubber, Ungdommens hus, Natteravn og andre trygge oppvekstmiljø-tiltak. Dette er god forebygging ut fra en «hverdagslogikk», men tvilsom ut fra en formålsrasjonell «evidenslogikk». Og ja, det er vanskelig å dokumentere effekter av primærforebygging. Det er et problematisk forskningsfelt, der ingen eksakte vitenskaper dominerer feltet. Det er foretatt få evalueringer i forhold til ulike programmer, og det er flere faktorer som virker sammen. «Manglende evidens» lett kan bli et argument for politikere som vil spare penger og legge ned kommunale tilbud til unge. Noen aktører som kompetansesentrene må selvsagt holde fanen høyt, mens andre aktører må ha større handlingsrom. Mobilen er et svært viktig redskap for dagens ungdommer. Mobilen betyr blant annet tilgjengelighet, kommunikasjon, emosjoner, flørt, koordinering og logistikk. I stor grad kan dette være positivt for ungdommene, og en ser at aktive mobil /chat brukere har en venne- og uteorientert livsstil. En negativ konsekvens kan være at rusmidler blir mer tilgjengelig og mer akseptert. Nyere ungdomsundersøkelser viser også at storbrukerne av mobil allerede i årsalderen drikker mer alkohol enn andre ungdommer. Konsekvenser Mikkelsen viste til Nordahl-utvalget som gjorde et forsøk på nasjonal evaluering av tiltak for å redusere problematferd. 56 programmer ble tilsendt, 25 programmer ble vurdert av utvalget og bare ett program ble vurdert til å være forskningsmessig godt nok, Olweus-programmet mot mobbing. Og hva blir konsekvensen av det?, undrer Mikkelsen. Han er redd for at en ensidig satsing på få, evaluerte metoder kan redusere muligheten for videreutvikling av god lokal/nasjonal oppvekstpolitikk med potensiell effekt. Jatakk, begge deler Stein Mikkelsen mener bestemt at vi har behov for både kunnskapsbaserte og folkelige, intuisjonsbaserte strategier. Jeg tror dette fremmer både gode samfunnspolitiske løsninger, det fremmer folkelig mobilisering (empowerment) og forebygger profesjonalisering/fragmentering av ansvar. Vi trenger både forebyggingsstrategier son bygger på formålsrasjonalitet,evidens, og strategier som bygger på folkelige verdier, verdirasjonalitet, sier Mikkelsen. De er også hyppigere beruset, bruker mer hasj og er mer seksuelt aktive. En direkte kobling mellom mobilaktivitet og seksuell debut viser at 70 prosent av de som scorer høyest på mobilaktivitet har debutert seksuelt. Blant de som scorer lavest har bare 10 prosent debutert. Willy Pedersen presenterte disse funnene under konferansen «Te ka slags nøtte» i Narvik i september. Alle foredragene fra konferansen er festet til video, og finnes på Stresses vi til bruk av rusmidler? Vedvarende stress kombinert med rus, kan skape avhengighet og vansker med å komme ut av bruken, sier psykiater Jon Johnsen. Av MARIT VASSHUS I tidligere tider brukte man rusmidler for å bli oppstemt, euforisk eller ekstatisk og det var ofte knyttet til rituelle handlinger. I dag brukes rusmidler i større grad til å roe seg ned. Særlig nikotin og alkohol brukes i dag for å roe seg ned. Alkohol stimulerer og virker oppkvikkende ved lave doser, og demper ved økt dose Stress begrepet er abstrakt og vanskelig definerbart. Hva er livet? Hva er helse? Finnes det en fellesnevner for reaksjoner når man rammes av sykdom? Begrepet brukes nå som minste felles- nevner for kroppens reaksjon på ulike påkjenninger og krav, og sier noe om slitasjehastigheten i kroppen. Krav en trussel eller utfordring I samfunnet er stress et stort problem, og i arbeidslivet har man kartlagt at 30 prosent av EUs arbeidstakere opplever stress på jobb og 30 prosent har også psykosomatiske tegn på stress. Krav om økt arbeidstid og innsats, rollekonflikter hjem/jobb, lite støtte i mange organisasjoner og dårlig utbygd bedriftshelsetjeneste er kjente forhold. Krav kan være en trussel eller en utfordring. Sosial tilhørighet som venner, kolleger og familie beskytter oss mot ytre påkjenninger. Hvis man stresses, slår det inn både som emosjonell og kroppslig reaksjon. Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, angst og depresjon er psykiske reaksjoner. Fysiske reaksjoner er hormonforandringer som bidrar til at man kan få diabetes 2. Atferdsendringer kan være økt alkoholbruk som et forsøk på stressmestring. Uforutsigbart stress er verst Overlege Jon Johnsen påpeker at undersøkelser viser at uforutsigbart stress er det verste. Stresshormoner kan utvikle sug og avhengighet. Dyreforsøk er entydige i forhold til stress. Man får en økt sensitivisering ved at et stresset individ får en mye sterkere psykomotoirisk reaksjon enn de som ikke er stresset. En jevn dose tilførsel av rusmidler bidrar også til at man må øke dosen for å få samme ruseffekt. Intens bruk av eksempelvis amfetamin og kokain i en kort periode, kan etter få helgers bruk gi en sterkere ruseffekt og psykomotorisk effekt ved samme dose. Høydoseeksponering i helgene gir sterkere reaksjoner på rusmidlene, på grunn av nevrobiologiske reaksjoner i hjernen. Alkohol gir lavere effekt, mens kokain og amfetamin gir mer ruseffekt. Man kan få psykotiske reaksjoner, ved intensiv bruk. Fenomenet sensitivisering er veldig påvirkelig ved stress. En affektiv storm Er det spenningsendringer ved rusbruk som slår inn, slik at man blir rastløs, urolig i helgene, og får et sug for å få noe å roe seg på? Visse psykiske tilstander gir tilsvarende symptomer. Pasienter med posttraumatisk stresslidelser får flere re-innleggelser og svekket somatisk og psykisk helse. De som har rusproblemer i tillegg, går det mye dårligere med. De som er traumatisert før puberteten, går det dårligst med og er vanskelige å behandle medikamentelt og psykologisk. Sterke overførings- og motoverføringsreaksjoner kan skapes av disse sterkt traumatiserte pasientene, understreker psykiateren. Stress-aksen i kroppen Ved påkjenninger flammer stress-aksen i kroppen opp hos disse pasientene, og personen mister kontroll. Man får eksempelvis betydelige affektive kriser ved avrusning på heroin. Det er viktig å se individuelle behov, og vi mangler både forståelse og forskning på denne pasientgruppen. Mennesker med posttraumatisk stressymptom som bruker cannabis og amfetamin får store stressreaksjoner i kroppen, og rus virker ulikt på symptomene ved denne lidelsen. Det er en sammenheng mellom stress og bruk av rusmidler, og dette må verifiseres i kliniske studier og forskning på mennesker, understreker overlege Jon Johsen. Forsøkene med dyr viser at ved psykiske traumer går det raskere å lære å selvadministrere rusmidler, og de trenger lavere doser for å utvikle selvadministrering. Stresset slår sterkere inn ved rusmiddeleksponering for rusmidler som individet er avhengig av. Rusmidler sammen med stress kan gi nevrofysiologisk endring som virker over lang tid, sier overlege Jon Johnsen. Himalayatopper Rusmidlene gir belønningseffekt i systemet og frembringer «Himalayatopper» som resultat av sterkt stresstimulering og høydosebruk av rus. Dette medfører en nevrobiologisk svikt. Resultatet blir økt angst og økt depresjon. Evnen til å takle sterke emosjoner reduseres, impulsiviteten øker, og man går for belønningseffekten. Stress påvirker nedbrytningen av stresshormoner i kroppen, og påvirker nedbrytningen av østrogen som beskytter mot stress. Hormonproduksjonen har kraftig effekt på vår atferd. Stress Øker angst Kan gi epileptiske anfall Kan indusere symptomer på depresjon. Kan gi tilleggsproblemer med angst, depresjon, impulsivitet Kan gjøre rusproblemer vanskeligere å komme ut av. Alkohol gir god eufori, og gir mer impulsivitet. Tekningen svekkes, man mister kontekstuell informasjon. Man gjenkjenner heller ikke situasjoner som kan bidra til stress og angst, og dette kan medføre sprekk. Kroppens systemer greier ikke håndtere nødvendig informasjon. Ikke en moralsk svikt Et spørsmål en kan stille seg er hvor lenge varer sensitivering i sentralnervesystemet med større produksjon av visse hormoner?, spør Johnsen. Svaret er at selv etter mange år kan man få kraftfulle reaksjoner, og utvikle høyt bruk. Rusmidler sammen med stress kan bidra til at systemene er så sensitive at folk ikke kommer ut av rusing. Det er ikke en moralsk svikt med sprekk, men en nevrofysiologisk endring som virker over lang tid. Det kan bidra til at folk og terapeuter blir mer empatiske, når de vet at dette ikke er viljestyrt. Både terapeut og pasient kan føle seg mindre utilstrekkelige, avslutter overlege og psykiater og overlege Jon Johnsen fra Forskningsavdelingen ved sykehuset Asker og Bærum HF. aproposrus 13

8 Schizofrenidagene i Stavanger Alkoholbruk påfører samfunnet kostnader på 20 milliarder kroner pr år Anabole steroider kan gi skader på kropp og psyke For første gang er det gjort beregninger av de samfunnsøkonomiske kostnadene av alkoholbruk i Norge. Beregningene er foretatt av Rokkan-senteret ved Universitetet i Bergen på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Noen går langt for å bedre utseende og prestasjoner. Bruk av anabole steroider kan medføre både avhengighet og endringer i arvestoff, samt depresjon og andre alvorlige sykdommer ved høye doser over lang tid. Anabole steroider kan gi avhengighet og endringer i arvestoff. (FOTO: FRANKØVREWALL) Av MARIT VASSHUS Dette forklarer overlege Jon Johnsen ved avdeling for Forskning, strategi og utvikling, Sykehuset Asker og Bærum HF. Han har interessert seg for tema siden 1997, da han fikk pasienter med denne type problematikk. Det fins lite forskning og dokumentasjon på fagområdet, hvor første rapport dukket opp i Forskning tyder på at folk er mer opptatt av utseendet nå enn tidligere. En undersøkelse fra 1995 viser at menn fra Frankrike og Østerrike som skulle peke ut den peneste kroppen, valgte en kropp med 12,5 kg muskler mer enn de selv. Forsider på magasiner gjenspeiler økt fokus på tynnere kvinner og mer muskuløse kropper hos menn. Flere er misfornøyde med eget utseende enn før, konstaterer psykiateren. Langt fra sannheten I dag markedsføres anabole steroider, eller «Bodyimage-shaping drugs», som piller som bidrar til at en blir mer opplagt, bli sprekere i senga og sover bedre. Sannheten er at de fleste av disse pillene er svært skadelige, sier Johnsen. Ta for eksempel preparatet dehydroant. Dette preparatet nedbryter kjønnssteroider, og er en svær industri som brukes av eldre. Det produseres i hjerne og binyrer og motvirker stresshormonet kortison, som smører cellene og gir mange bivirkninger. Brystkreft, prostatakreft, underlivskreft er noen av farene som øker hvis disse cellene begynner å røre på seg. Blodtrykket påvirkes også. Disse pasientene har også mye hjerte/karsykdommer og de kan få diabetes. Anabole steroider brukes på ulike måter gjennom plaster, gel smurt på huden, nesespray, tabletter under tungen eller som sprøyter. Man bytter sprøyter og dermed spres hepatitt C, som kan gi kronisk leverbetennelse og leversvikt kombinert med alkohol, eller levercancer, samt HIVsmitte. Produktene har ingen kvalitetskontroll, og det er derfor vanskelig å vite hva folk får i seg. Anabole steroider går i kroppens celler og hjerne, og fester seg til arvestoffet. Noen effekter kan lagres i måneder og år, understreker overlege Johnsen. Prestasjoner og utseende med bismak Noen bruker steroider for å prestere bedre, som vektløftere, langdistanseløpere, friidrettsutøvere, fotballspillere og svømmere. Andre for å bedre utseende, som modeller, kroppsbyggere, skuespillere, dansere og popartister. I tillegg bruker disse gjerne andre stoffer som forbrenner fett og øker muskelmasse, eller forebygger bivirkninger av anabole steroider. Steroidene har samme virkning som de mannlige kjønnshormonene testosteron, dihydro-testosteron og androstedion, ifølge overlegen. Disse virker maskuliniserende og vekstoppbyggende. Bivirkninger av bruken er mange. Menn kan få redusert fruktbarhet, redusert volum på testikler, forstørret prostata, forstørret brystkjertel, forstyrret sexlyst, der høye doser øker lyst, og svekker lyst ved abstinens. Kvinner kan få redusert fruktbarhet, redusert bryststørrelse, forstørret klitoris, økt skjeggvekst, håravfall, dyp maskulin stemme og økt kjønnsdrift. Depresjon Blant brukerne får fire til fem prosent en psykisk reaksjon, forteller psykiater Jon Johnsen. De som bruker høye doser er mest sårbare. Manier eller hypomanier og depresjoner er blant effektene. Reaksjonene ser ut til å komme på grunn av de kjemiske stoffene. En annen psykisk lidelse, kroppsdysmorfi, ses også ofte i sammenheng med bruk av anabole steroider. Den ligner på spiseforstyrrelser og har følgende uttrykk: En vedvarende opptatthet av en innbilt defekt i utseendet Opptattheten medfører betydelig svekket sosial og yrkesmessig funksjon Opptattheten skyldes ikke annen psykisk sykdom Tankene om den utseendemessige defekten er til stede mesteparten av dagen, og er derfor en plagsom sykdom, mener psykiateren. Tankene er vanskelige å kontrollere, og typisk for disse er at de speiler seg opptil femti ganger dagen for å sjekke defekten. De lever ofte isolert og utbredelsen er ukjent, men en regner med en til to prosent av befolkningen lider av dette. Lav selvtillit Kvinner og menn som plages av muskeldysmorfi har svært lavt selvbilde, og kompenserer ofte dette med å bruke anabole steroider eller andre bodyimage stoffer. Avhengighet er ofte resultatet. Mange tror at disse stoffene ikke skaper avhengighet, men undersøkelser gir imidlertid et helt annet bilde. En studie fra USA i 1994 viser at blant 50 menn som var brukere, viste 57 prosent avhengighet og abstinens. Reaksjoner kan være sug, tretthet, initiativløshet, opptatthet av kroppslige defekter, nedstemthet, anoreksi, søvnvansker. Fem til seks prosent av de heroinavhengige begynte med anabole steroider. Heroin driver testoteronnivået ned, og ved rehabilitering har de nesten ikke testosteron- produksjon. Abstinensfasen hos høydosebrukere, kan gi effekt som langvarig depresjon med fare for selvmord, når de i tillegg bærer på en egen depresjon. Behandlingsstrategi Når man skal snakke med pasienter som kan tenkes å bruke anabole sterioder kan man kartlegge følgende: Spør om tobakk og alkohol Spør om kosthold, ernæring og trening Kjenner du andre som bruker anabole steroider? Har du selv brukt anabole steroider, hvis ja årsak og frekvens Hva skjer når du slutter? Overlegen informerer om abstinens, om at depresjonen forsterkes. Husk at andre rusmidler kan være innblandet. Skyldes depresjonen bruken av hasj eller er den en følge av bruken av anabole steroider med en egen depresjon på toppen? Fysioterapeuter og ernæringseksperter er gode behandlere for disse. Lege behandler abstinens, og må være bevisst på å forhindre selvmord, og må også utrede hormonsystemene; må hormoner tilføres? Pasienten får negative forsterkere som tap av muskelmasse og tap av beundring. Pasienten kan ha et perfekt utseende, men føler seg hemmet av det, og dette er nærmest ikke korrigerbart. Johnsen vet ikke hvilken form for samtaleterapi som virker for disse. Noen kan trene fire ganger om dagen, slutter å jobbe og får stor angst hvis de ikke trener, så de kan overkompensere med å trene seks ganger til dagen. Forskningen på området er skrinn, mener psykiateren. Man har ikke brukt standardisert kartlegginsverktøy for å avdekke psykiske sykdommer. Vi trenger en betydelig satsing på forskning, for å avklare hvor raskt man blir avhengig, og hvor alvorlig avhengigheten kan utvikle seg til å bli, varighet av abstinens og tilbakefall. Folks selvoppfattelse angripes og deres somatiske og psykiske hjelpebehov øker sterkt, og det haster med forskning på et stort nok antall personer, for å få tydelige svar, avslutter overlege Jon Johnsen. Alkoholbruk koster det norske samfunnet 20 milliarder kroner* i året, viser en ny rapport. De største kostnadene er knyttet til arbeidsliv og kriminalitet. Utgifter til helsevesenet utgjør en mindre andel. Beregningene er konservative anslag. Velferdstap for misbrukere eller skadelidende tredjepart er ikke regnet med. Kostnadene er høye, både for den enkelte som rammes og for samfunnet. I tillegg kommer de menneskelige lidelsene knyttet til skadene. Det er flere hundre tusen nordmenn som hvert år rammes av egen eller andres drikking, sier prosjektdirektør Mari Trommald i Sosial- og helsedirektoratet. Norge har likevel færre alkoholskader enn de fleste land i Europa. Lignende undersøkelser fra andre land, viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene av alkohol er høyere enn her. Sosial- og helsedirektoratets oppgave er å begrense skadevirkningene av alkohol. Her må vi bruke flere virkemidler. Ikke minst er det viktig å slå ring rundt de tiltakene som vi vet begrenser forbruk og skader nemlig avgifter, aldersgrenser, vinmonopol, promillegrenser og skjenkebestemmelser, sier Mari Trommald. *Rapportens anslag er 18-19,7 milliarder 2001-kroner. 19,7 milliarder tilsvarer 20,5 milliarder 2004-kroner (august) Kilde: Sosial-og helsedirektoratets nettside. Gatejurist Et stort flertall av stoffmisbrukere kjenner ikke sine grunnleggende rettigheter. Og de som gjør det, klarer ikke å gjøre seg nytte av dem, sier den nyutdannede juristen Cathrine Moksness. Etter jul er hun på plass i hovedstadens gater som prosjektleder for Gatejuristen for å gi råd og veiledning til folk som får sine liv styrt av rusen. Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen finansierer prosjektet, og gatejuristen har fått med seg professor Kristian Andenæs som faglig leder. Hun skal også samarbeide med Jussbuss og Juridisk rådgivning for kvinner, skriver Folket. 14 aproposrus aproposrus 15

9 FAKTA Dagsverket er et fleksibelt og lett tilgjengelig arbeidstilbud til rusavhengige. Man forventer ikke rusfrihet, men at folk er i stand til å jobbe og at rustilstand ikke sjenerer andre Ingen innsøkning, kun oppmøte Arbeid tilbys etter «førstemann til mølla» prinsippet Inntil 4 timers arbeid daglig, ute eller inne, kl Utbetaling ved endt arbeidsdag Mål: å realisere seg som arbeidstaker og prøve ut sin arbeidskapasitet Er en del av ALF, Senter for arbeidslivsforberedelse, et aksjeselskap eid av Bergen kommune ALF er tiltaksarrangør for Aetat og for Bergen kommune ALF tilbyr skjermede arbeidsplasser og oppfølging i det ordinære arbeidslivet Alf har 185 plasser til sosialt yrkeshemmede og mennesker med psykiske lidelser, i tillegg til de åtte, (snart ti) i Dagsverket! Fleksibelt arbeidstilbud til rusavhengige Det er mandag morgen og de har møtt opp klokka syv for å sikre seg dagens jobb. Førstemann til mølla gjelder. Tre timer senere er de på vei til innsats, glade for tilbudet. Det er allright å gå i butikken med arbeidstøy på. Av MARIT VASSHUS Tåka henger grøt-tjukk langs fjellsidene som favner Bergen by, og regnet spruter på brosteinen og haugene med gult høstløv utenfor Øvregaten 37. Flybussen blåser forbi. Seks menn og en kvinne har samlet seg i oppmøterommet i første etasje, hvor de sitter og småprater rundt de tre bordene, mens de røyker og venter på de to arbeidslederne. De har allerede skrevet seg på oppmøtelista, og krysset av for om de vil jobbe utendørs eller inne. Mennene foretrekker utearbeid, tross plaskregnet og de syv gradene i Bergensgryta. I dag er de syv, så alle er sikret jobb. Er de flere enn åtte, må de sist ankomne avvises. Bak Bryggen i Bergen Rommet de sitter i og gangen utenfor, har de selv vært med å pusse opp. På et bord ved døra står kaffetrakter, vannkoker, teposer og pappkrus, og en skål med brune sukkerbiter. De går litt att og frem og forsyner seg, noen kikker ut vinduet til gårdsplassen som ser ut som en byggeplass. Snekkere og håndverkere piler frem og tilbake for å rehabilitere trebygningene rundt gårdsrommet som ligger bak Bryggen i Bergen. De jobbsøkende er i alle aldre fra 23 til 60 år, alle har de erfaring fra arbeidslivet. De store arbeidsnevene som favner rundt kaffekoppene forteller om mange år med harde tak fra ulike arbeidsplasser. De kan å jobbe. Og de er nøye på det. Gruppa på syv kjenner hverandre bedre nå, praten går lettere enn før. En har vært med helt fra starten i april, en fra juni og en fra august. Det er lettere å jobbe sammen, når en kjenner hverandre. De to arbeidslederne Jostein Hansen og Lisbeth Mellebye har hatt morgenmøte med prosjektleder Ralph von Minden for å avklare hvem av de fremmøte som skal jobbe med hvilke oppgaver. En av de unge guttene har ikke vært der på halvannen måned, så han blir spurt om å jobbe inne, for å se hvordan han fungerer. Han jobbet alltid godt i forrige periode han deltok. Arbeidslederne går inn i oppmøterommet og deltakerne reiser seg opp. Askebegrene er begynt å fylles etter nærmere tre timers tålmodig venting. En ungdom åpner vinduet for å lufte ut. Skriver dåkker under på kontrakten? sier Jostein på ekte bergensk. De stimler rundt bordene og er ivrige. På dagskontrakten står det noe om begrenset rusbruk, antall timer de vil jobbe, betaling 50 kroner timen skattefritt, uten trekk i sosialhjelp eller trygd. Lønna får de når arbeidet er avsluttet i dag. Ansiktsløfting på eldresenter E dåkker klare, sier Jostein og nevner navnene på de fem han tar med i den røde bilen. De fem skal drive «ansiktsløfting» på utearealene ved et bosenter for eldre. Utstyret plasserte de på stedet forrige uke, vanligvis tar de med det de trenger fra Øvregaten 37. Ti minutter senere er de på plass, Jostein fordeler gutta i tre lag. Han vet hvem som jobber godt sammen nå, han har erfaring med flere fra åtte måneder tilbake. De får på seg oransje oljehyre, og store grønne støvler. Jostein må finne tre ledige leiligheter for å få strøm til de tre høytrykksspylerne. Ganske raskt forsvinner alle mosegrodde, hellebelagte gangveier og ruskete inngangspartier til de mange eldreleilighetene i to etasjer. Vi skal ikkje gjøre det for nøye, er beskjeden fra Jostein. Den eldste gråhårede protesterer, han er vant med å være nøyaktig. Jostein må forklare at dersom de gjør det for nøye mellom hagehellene, vil de falle ut i gangveien, så de eldre kan snuble i hellene. Gutta» skal komme tilbake til våren og gjøre siste finish, når kommunen har råd til å få fagfolk til å feste hellene skikkelig. Ok, da er det greit, mener den eldre. Eg ta gjerne et tak sammen med de, sier Jostein og han er lett tilgjengelig når de med jevne mellomrom henvender seg til arbeidslederen. Vi spør aldri korfor kom du ikkje i går, eller kor har du vært, det er så lenge siden. Vi gjør ingen avtaler for i morgen. Alt arbeid avsluttes for kver dag, forteller Jostein. De som vil, kan avbryte jobben etter to timer, selv om de ønsket seg fire timer i morges. Det skjer nesten aldri. Det har gått smertefritt så langt, sier han. De som vil ha jobb, kommer ikkje etter halv åtte, for då risikerer de å ikkje få jobb, forklarer Jostein. Og dette e en arbeidsplass, det legger vi stor vekt på. Og arbeidet ska ver meningsfylt, påpeker han. De ska føle at de gjør nytte for seg, at arbeidet viser igjen. Som antabus Trond forteller at han har vært på arbeidstilbudet jevnt og trutt siden månedsskiftet juni/juli. Dette e et kjempetilbud. Eg kommer meg opp om morgenen, kommer i normale arbeidsrutiner og får noen ekstra kroner. Det e nesten som en Linda gir generøst av matpausen sin, for å holde fotosesjon i vaskeriet. (FOTO MARIT VASSHUS) liten antabus. Du vet du helst burde gå på jobb, og står over pilsen søndagen. Du får dårlig arbeidssamvittighet hvis du ikkje går. Eg har arbeidserfaring fra før, har jobbet fra Eg har alkoholproblemer, og har hatt en fleksibel arbeidsgiver som tok meg inn igjen. Eg jobbet sju-åtte år i hotell- og restaurantbransjen, resten av tiden i bygningsbransjen. Trond hørte om tilbudet av en ansatt ved botreningssenteret der han bor. Det e lettere å havne på flasken, når du ikkje har nåke å gå te, minner Trond om. Kan noe forbedres ved tilbudet? Det har allerede blitt forbedret, det e oppgradert fra lavteskel te middelterskel, midt på treet. Stort sett har eg møtt bare oppegående folk. Det har ikkje vært mye rusing her. Vi e stort sett gjengangere som dukker opp. Vi lager gode lag for utearbeid, vi vet kor vi har de forskjellige, sier Trond. Jostein ser kem som jobber godt sammen. Det e kjekt å se at en får gjort noe, at en blir ferdig ett sted. Vedlikeholdsfirma ser at du utretter noe, det gir en viss mening, at de betaler oss for arbeidet. Det e et tiltak bare å komme seg opp, fordi det er fullt her allerede klokken syv. Hvis de skaffer flere plasser, kan folk komme til skapelig tid. En kan få panikk hvis en kommer etter syv, tre timer før vi begynner. Eg har en venninne som skal på jobb, så vi står opp sammen, sier Trond. En kan tjene 1000 kroner ekstra i uka, dersom en klarer å gå hver dag. Ingen av oss e velholdne og vi gjør noe fornuftig. Eg e redd for ryggen og tar det piano med de tyngste løftene. Eg ska på høgskole te høsten, vernepleier eller sykepleier. Eg jobbet som pleiemedhjelper i 6 måneder, det var ok. Eg ska på yrkesrettet attføring, utredes, for å se kor stabil eg e. Dette e god trening, eg kan få praksisplass på A-etat te skolestart. Eg ser en lysning. Eg har en plan, avslutter Trond. Kan gjøre så mye en klarer Linda har vært jobbsøker i tilbudet siden august/ september. Det passer meg ypperlig. Eg har et lite alkoholproblem. Og eg har vært alvorlig syk av kreft. Eg fikk ikkje noe tilbud hos A-etat. Eg vil prøve ut kor mye eg orker; fire timer dagen kan eg klare, åtte tør eg ikkje. Eg har ikkje det presset med å gå kver dag, hvis en ikkje e i form. Du slipper sykemeldinger, sjefen blir ikkje hysterisk, men er like blid om du kommer etter tre dager med pause, eller om du jobber to timer. Eg liker å jobbe inne. En blir veldig ensom når en e syk. Det e greit å vere eneste jente med syv gutter. Det e bra for selvtilliten, skratt-ler Linda. Guttene snakker om uteoppgaver, det hadde vært kjekt med flere jenter. Eg trodde eg måtte stille i kjeledress, men no jobber eg på vaskeriet. Eg ble veldig positivt overrasket over holdningen her på huset. Eg kommer i en tynn statistikk, rusmisbruker med kreft. Her slipper du å forklare noe, her føler eg meg normal, ingen behandler deg spesielt. Ingen møter deg med ovenfra og ned blikk, du føler deg helt alminnelig, understreker Linda. Sosialhjelp e ikkje noe å leve på, du bare eksisterer. Derfor e det godt med nåke ekstra. Eg har jobbet siden 9. klasse i hotell og restaurantbransjen, siste ti årene jobbet eg som kelner, forklarer Linda. Er det noe med dette arbeidstilbudet som du mener kan forbedres? Det hadde vært bra med flere plasser. Vi må stille klokken syv for være sikker på en plass, det blir nesten en full dags jobb, en kan ikkje gå hem å legge seg. Vi mistet en ny forrige uke. Han kom hver dag, men for sent, så han ga opp. En periode var det sånn rift om plassene, at eg måtte ta ti over seks bussen om morgenen, det var fullt klokken syv. Da ska du vere sterk for å holde motivasjonen oppe. Det fine med dette tilbudet er at du gjør så mye du orker. Ingen pisker deg, ingen kritiserer deg. Du finner ditt eget tempo. Det går ikkje alltid så fort, eller bra. De tilrettelegger oppgaver etter formen din, de tar hensyn. Armen e ikkje god etter operasjonen, så eg får ikkje de tyngste løftene, sier Linda. Vi har regler her om minst mulig rusprat, og det er fint lite av sånt prat. Det e omgjengelige folk her, noen e trøtte om morgenen. Folk er litt forsiktige først når de kommer hit, så blir de varme i trøyen, når de begynner å bli kjent. Eg vil prøve å holde meg her et par år, til eg blir erklært frisk og kan begynne på arbeidstrening og yrkesrettet attføring, sier Linda avslutningsvis. Så går hun til arbeidet med kjeledresser som skal tømmes for spiker og skruer, som skal lappes, og klistres logoer på, og sorteres i sekker så rette mann får rette kjeledressen. 16 aproposrus aproposrus 17

10 Åpent kunnskapstorg Ingen av de 70 deltakerne visste hva slags varer de ville få tilgang til på Sola da «bruk føttene» var motto for kunnskapskonferansen for rusfeltet uten fastlagt tema. Av MARIT VASSHUS De ivrige sjelene møttes utenfor Stavanger i oktober for å dele og bytte kunnskapsvarer på den åpne plassen ut fra følgende motto: De som er her er de rette personene. Det starter når tida er inne. Det som skjer er det som kunne skje. Når energien er borte er det over. Sverre Nesvåg fra Rogalandsforskning åpnet konferansen på vegne av Starus, Stavangergruppen for rusmiddelforskning. «Open space» er en sjelden vare, så vidt vi vet den første i sitt slag i Norge. Hensikten er at deltakerne selv skal bestemme hva som er de viktigste problemstillingene eller utfordringene på kunnskapsmarkedet. Denne dagen var det 20 utbydere som gav muligheten til å velge minst tre tema. Dagsorden er strengt strukturert, men ingen forelesere er invitert. Det er deltakerne selv som sitter på kunnskapen og kan invitere andre til å utvide eget perspektiv på det de selv er mest opptatt av. Deltakerne bød på «hodene sine» og følgende «vareutbud» ble lagt frem: Når bør vi blande oss i andre menneskers liv i forhold til rus? Deilig og forfriskende å møte det ukjente, var kommentarer fra deltakerne. Medikamentfri behandling - tror vi på den? Hvordan motivere til medikamentfri behandling? Hvordan få jenter inn i institusjonsbehandling? Skam og stigma Samspill med frivillig sektor Individuell plan, brukermedvikning. Et nyttig redskap? Rammer rusmisbruk tilfeldig? Yngre rusmiddelmisbrukere som vi ikke får motivert til behandling. Hva gjør vi? Er tvang en vei å gå? Hvordan få fastleger og somatikk engasjert i rusmiddelmisbrukere Rusreformen, negativ eller positiv Hvordan måle kvalitet i forebygging og behandling? Økt brukermedvirkning Hvordan bedre tilgjengeligheten til hjelpeapparatet? Tidlig intervensjon overfor unge jenter Pasientrettigheter nye utfordringer Hva trenger vi aller mest av hjelpetilbud i regionen? Tema fordeles på tre tidsperioder, og folk bestemmer når på dagen de vil presentere sitt tema. Deltakerne kan gå til den «Torgboden» man ønsker, og gå derfra når en selv har fått nok påfyll og fortsette til neste. Eneste felles er åpning og avslutning med evaluering. Ingunn Svendsen Kjerstad fra forebyggende team på Rogaland A- senter sørget for oppvarmingen og å holde regien for hele dagen for «Open space» metoden. På standplass Hvordan rekruttere flere til ettervernstilbudet Vekst? var den problemstillingen som vekket nysgjerrigheten til flest deltakere. Vekst er en brukerorganisasjon i Rogaland for dem som har fullført rusbehandling og er sårbare når de skal etablere seg på ny. Vekst kan også fange opp dem som faller ut av institusjonstilbudet på grunn av rusing, og støtte dem til reinntak. Representanten mener at sosialtjenesten og behandlingsapparatet kjenner lite til Vekst og dermed har de få henvendelser. Vekst startet i 2002 og samarbeider med Rogalandsforskning, Høgskolen i Stavanger og tidligere fylkeskommunen. Deltakerne i Vekst har temakvelder, går på kino, Randi Mobæk var oppatt av hvordan nå flere jenter til rusbehandling. Kari Flatby, Irene Merlid og Kari Källvik får trimmet magemusklene ved å bruke føttene. (FOTO MARIT VASSHUS) reiser på fjellturer og hytteturer og spiser middag sammen hver torsdag og har felles lunsj onsdager. Deltakerne betaler en liten egenandel, Stavanger kommune står bak. Sosial tilhørighet er en viktig funksjon etter utskrivning. Tilbudet er basert på frivillig innsats og har ingen egen stilling, representanten tar av egen fritid. Han oppfordrer sterkt til at fagfolkene markedsfører tilbudet. Hvordan nå jenter tidligere Hvordan nå flere jenter til rusbehandling fra års alder? PUT tar imot jentene fra 15 års alder, men de debuterer tidligere og ting roter seg til i livet deres. Å nå dem før blålyset er på blir viktig, mener Randi Mobæk, fra Helse Stavanger, avdeling for rusrelatert psykiatri. Åse Odland, Sandnes kommune, mener at jenter ofte går med sine bekymringer og sin angst til helsesøstre, og disse fins både i grunnskole og videregående skoler. Noen skoler lager også jentegrupper med tema sette grenser for egen kropp, selvhevdelse, alkoholbruk m.m. Helsesøstre ved skoler samarbeider med Uteseksjon om jentegrupper, og noen fritidsklubber har egne jentegrupper, for eksempel i Nesodden. Her bruker man helse som tema og inviterer helsesøstre og psykologer inn og man bruker skjema på taushetsplikt. Grupper i barnevernstjenesten er også en mulighet sammen med oppsøkende tjenester. Spesialistene i 2. linja kan bidra med veiledning til gruppelederne og med undervisning i ulike tema.faste kontaktpersoner der, blir viktig for å nå jenter som utvikler rusproblemer mye tidligere, oppsummerer Randi Mobæk, direktør for rusrelatert psykiatri, Helse Stavanger. Hva mangler Hva slags hjelpetilbud trenger vi mest i regionen? Dette var Kristin Enger fra Helse Vest opptatt av, sammen med seks andre. Pasienter med dobbeltdiagnoser har altfor mangelfullt tilbud. En behandlingstime eller samtale her og der er langt i fra tilstrekkelig, mente Jane Nessa, Sosial-tjenesten Hundvåg i Stavanger. Det mangler plasser når tvangen er brukt opp for disse. Omsorgsboliger med nødvendig døgnhjelp kan være en sentral støtte for mange. Amund Akerholdt, PUT Sandnes, ambulant gruppe, mener at det tette samarbeidet mellom kommune og bofellesskap, samt Distriktspsykiatriske sentra er sentralt. Å følge pasienten fra behandling til bolig, samt personalressurser til oppfølgingen er nødvendig. Sverre Nesvåg konstaterte at et tilbud er avhengig av et annet for å kunne fungere. Man blir ikke bedre enn det dårligste leddet. Amund Akerholdt fremhevet også at de som ikke er så flinke på rus må bli bedre, og ikke bare henvise til PUT. «Learning by doing» er nødvendig. Både somatikk og psykiatri trenger mer kompetanse der. Anne Grethe Thesen Godal, Stavanger kommune, spør om kommunene har kompetanse til å skrive henvisninger til institusjonstiltakene? En forskrift for alle yrkesgrupper hadde hjulpet. Nesvåg påpeker at man må sette av ressurser til kompetanseheving for å fylle forskriftene. Komme for seint tidlig Å komme for seint tidligst mulig, er vesentlig, mener Nesvåg. Han understreker at er det noe vi kan, så er det å gi effektiv hjelp ved begynnende rusproblemer. Vi har metodene, det er offensivt og effektivt og burde vært prioritert høyest! Å jobbe offensivt en ukedag vil være god hjelp. Både helsesøstrene, fastleger, og satsing mot elever i skolen er sentralt. Hva kommer etter inspirasjonen? Hvordan kan vi si at vi er kommet et skritt videre? undrer Nesvåg. Ledelse er viktig for kunnskapsutvikling og for å få gode tjenester. Å bidra til å konstruere virkeligheten og få dine egne ting til å virke meningsfylt for andre, er ledelse. Man har satt i gang «massene.» Hvordan kunnskapsvarene brukes videre blir nå et viktig spørsmål å jobbe med fremover. Det blir en ny konferanse på Sola neste år, garanterer Nesvåg fra Rogalandsforskning, sammen med Rogaland A-senter, Høgskolen i Stavanger og Helse Stavanger ved Avdeling for rusrelatert psykiatri, som utgjør Starus gruppen. 18 aproposrus aproposrus 19

11 Uten filter Uten filter er lesernes egne sider. Ønsker du innlegg på trykk send til eller pr. post til Carina Kaljord, Nordlandsklinikken 8520 Ankenesstrand eller pr. fax «mrk. til Carina/AproposRus. Pengespill er på nytt blitt en sosial ulykke i Norge Lotto og frislipp av spilleautomater har nå brakt Norge på verdenstoppen i utlegg på pengespill pr. hode. Den ekstreme liberaliseringen de senere år betyr at spilleavhengighet på nytt er årsak til store tragedier for individer og familier. Dommen i Oslo tingrett, som avviser Stortingets vedtatte restriksjoner, er juridisk omstridt og trenger ikke å bli stående, mener Hans Olav Fekjær, psykiater og overlege ved Blå Kors Senter. Av HANS OLAV FEKJÆR UNDER OLYMPIADEN PÅ Lillehammer uttalte landsmoder Gro at «Det er typisk norsk å være god». Nå er det publisert en ny tabell hvor Norge inntar førsteplassen i verden: Den nye utgaven av Global Gambling Report viser en liste over innbyggernes gjennomsnittlige tap på pengespill i ulike land. Norge er på førsteplass, foran Australia, Singapore, Canada og USA. Riktignok tyder mine egne utregninger på at Norge egentlig bare fortjener en annenplass, etter Australia. Men Norge er uansett i verdenstoppen når det gjelder pengespill. Det skyldes særlig stor omsetning på Lotto og, fremfor alt, på automater. Norges høye plassering skyldes neppe nordmenns gener, men to spesielle forhold: For det første den ekstremt liberale automatpolitikken, som bare Russland og New Zealand har maken til. For det annet den morsomme lottoreklamen, som har vunnet internasjonale priser og gitt Norge annenplass i verden i lottospill pr. innbygger. FINANSDEPARTEMENTET kaller gjerne pengespill for «frivillig skattlegging». Lovlige pengespill er aldri blitt innført for spillernes skyld, men for å overta spillernes penger og gi dem til gode formål. For politikere er det fristende å liberalisere spillene, fordi det skaffer midler uten den belastning som høyere skatter og avgifter medfører. Imidlertid gir pengespill to typer problemer. For det ene har pengespill svært uheldige fordelingsøkonomiske konsekvenser. Skatter bør ramme dem som har mest, hardest, det vil si være progressive. Pengespill er tvert om en regressiv skatt, fordi lavinntektsgrupper bruker flere ganger så stor andel av sine penger til spill som dem med høye inntekter. Når spilleomsetningen i 2003 var på over kroner pr. husstand, er pengespillene blitt et bidrag som monner til å øke forskjellen mellom fattig og rik i Norge. Da den australske professor James Doughney hadde undersøkt spilleautomatenes sosiale konsekvenser, kalte han rapporten for «sosioøkonomisk bandittvirksomhet» (socioeconomic banditry). Med god grunn er pengespill blitt kalt «de fattiges toppskatt». FOR DET ANNET FØRER utbredt pengespill til store tragedier for individer og familier. Våre oldeforeldre visste at pengespill gjør noe merkelig med hodet til mange mennesker som ellers er ansvarlige og fornuftige. Etter at spillepolitikken var svært restriktiv frem til slutten av 1900-tallet, har nordmennene nå begynt å gjenoppdage dette. Problemene oppstår når spilleren desperat tenker at «nå er min eneste mulighet å vinne tilbake det jeg har tapt». Det fører til større tap, og den vonde sirkelen er i gang. Den som plutselig treffer spilleavhengige på nært hold, får ofte et sjokk, av flere grunner: For det første er konsekvensene dramatiske langt ut over de økonomiske følgene. Vanlige følger er familieoppløsning, ødelagt arbeidsevne og selvmordstanker. For det annet blir de fleste sjokkert over å oppdage hvor upåfallende og velfungerende de fleste spilleavhengige har vært inntil spilleproblemet kom. For det tredje blir man sjokkert over å oppdage at spillingen har så sterk karakter av tvangshandling. En fortvilet spilleavhengig som ved automatspill hadde mistet kone, barn, arbeid, bolig, venner og ca. 2 millioner kroner, sa forleden til meg: «Jeg har lurt alvorlig på om jeg bør få kuttet av hendene mine slik at jeg ikke kan spille.» HOVEDPROBLEMET ER de moderne seddelslukende automatene. I Norge er automatene flere, mer grådige og lettere tilgjengelig enn i andre land. Etterhvert som problemene vokste, ble det press på de politiske myndigheter for å gripe inn. Men hvordan? Den enkleste løsningen er selvsagt å forby automatene. Et forbud ville ha sterk støtte i opinionen: En meningsmåling i sommer fortalte at 79% mener automater er et negativt fenomen, og bare 4% mener det er positivt. Spilleautomater har vi bare på grunn av pressgrupper, ikke på grunn av folkeopinionen. Både for operatørselskaper og for organisasjoner som mottar penger, har automatene vært en utrolig gullgruve. Det siste året Norsk Lotteridrift var børsnotert, fikk aksjonærene utdelt 77 millioner kroner i utbytte. Norges Røde Kors skal være den rikeste Røde Kors-organisasjon i Europa. Endel idrettsklubber har millioninntekter og sender sine fotballag med partnere på lange treningsleirer i Syden. Andre klubber må klare seg med dugnad og kakelotteri, så fordelingen av midlene er ytterst urettferdig. FOR Å BEHOLDE GULLKALVEN har alle de største aktørene skaffet seg ledende eks-politikere som styreledere. Ofrene for automatene har derimot ingen betalte lobbyister. Ved et stortingsvedtak i 2003 tok en sikte på å redusere problemene med bibehold av mye av inntektene. Vedtaket forbyr oppstilling i butikkene og overlater driften til Norsk Tipping, som med stordriftsfordeler på innkjøp og drift kan skaffe et betydelig overskudd til organisasjonene tross langt færre automater og mindre automatspill. Norsk Tipping har laget automater hvor mange av de skadelige egenskapene er fjernet eller svekket. Viktigst er likevel at Norsk Tippings standardiserte automater kan modifiseres over natten når en finner at noen av spillene er spesielt skadelige. Dette er mulig, fordi alle automatene er av samme type og står i online-kontakt med Norsk Tipping, slik at automatenes software raskt kan erstattes. Denne fleksibiliteten kan ikke oppnås med et «fritt» automatmarked. Både de spilleavhengige og vi som møter tragediene, vil helst ha automatene fjernet helt. Likevel representerer stortingsvedtaket et historisk vendepunkt: For første gang har Stortinget fattet et vedtak som primært tar sikte på å redusere spilleproblemene selv om det reduserer overskuddet til formålene. En tar sikte på å redusere automatomsetningen til 2001-nivå, dvs. 1/3 av omsetningen i I tillegg innebærer vedtaket en mer rettferdig fordeling av overskuddet. DET VAR FORUTSIGBART AT protestene ville komme. Som så ofte ellers er pengene overordnet medmenneskelighet og moral. Det er heller ikke lett for organisasjoner å få redusert sine inntekter. Statens viktigste problem er likevel blitt det juridiske. Overvåkingsorganet ESA har sett på pengespill som «Just like any other business» og bedt Stortinget omgjøre vedtaket. Oslo tingrett har gjort det samme, og nevner i sine domspremisser overhodet intet om stordriftsfordelene som muliggjør færre automater og redusert spilleomsetning. Heller ikke nevnes med ett ord de ekstremt fleksible reguleringsmuligheter som Norsk Tippings online-automater byr på. Juridisk er kjennelsen diskutabel. Selv om monopol i utgangspunktet er et inngrep i tjeneste- og etableringsfriheten, åpner reglene for et slikt inngrep i henhold til EU/EØS-rettens lære om almene hensyn. Mange vil være enige med departementets jurister i at slike almene hensyn her foreligger. Departementet har derfor anket dommen i Oslo tingrett og lar saken gå videre fra ESA til EFTA-domstolen. ORGANISASJONER SOM har fått kjempeinntekter på automater, jubler over dommen i Oslo tingrett. Men de jubler for tidlig. Ikke bare kan dommen tenkes å bli omstøtt, men i tillegg er det åpenbart at de politiske myndigheter mener alvor når de sier at den ekstremt liberale norske automatpolitikken ikke kan fortsette. Robin Hood ville foretrekke at en reduserte skattelettelser til høyinntektsgruppene for å skaffe penger til organisasjonene. Her ville statsråden imidlertid møte motstand fra regjeringspartnere. Men hvis dommen blir stående, kan det politiske sluttresultatet godt tenkes å bli en større reduksjon i organisasjonenes inntekter enn monopolmodellen med Norsk Tipping tar sikte på. (Kronoikken er tidligere publisert i Aftenposten ). Hjelpelinjen bør bli et permanent tilbud Hjelpelinjen for spilleavhengige, , bør videreføres som et permanent tiltak, og det bør bli gratis å ringe også fra mobiltelefon. Dette er hovedkonklusjonen i en evalueringsrapport som Lotteritilsynet har laget på oppdrag fra kultur- og kirkedepartementet. Av KARI VOLD JENSEN Hjelpelinjen for spilleavhengige ble startet som et prøveprosjekt i april 2003, og prosjektperioden blir avsluttet når 2004 er omme. Ut frå erfaringene som er gjort, foreslår Lotteritilsynet at tiltaket blir videreført som en permanent ordning. Målsettingen har vært å hjelpe mennesker i krise gjennom direkte samtaler på telefon, og å vise til behandlings- og støtteapparat for både den enkelte spiller og for pårørende. Den store pågangen til Hjelpelinjen viser at behovet for et slikt hjelpetiltak har vært stort. En behandler skriver dette i en tilbakemelding til oss: "At Hjelpelinja har reddet liv, er hevet over tvil" Tiltaket er organisert som et samarbeid mellom Lotteritilsynet og Sykehuset Innlandet HF Sanderud. Hjelpelinjen er fysisk lagt til Thore Paulsen daglig leder av hjelpelinjen for spilleavhengige. rusmiddelavdelingen ved Sanderud. Lotteritilsynet har resultatansvar og ansvar for markedsføring av tiltaket. Lotteritilsynet er godt fornøyd med resultatene som er oppnådd. Modellen med å legge tiltaket til en rusavdeling har gitt gode faglige og økonomiske effekter. Åpningstiden bør være den samme som i dag, og dagens bemanning bør videreføres. Men for at Hjelpelinjen skal bli enda mer tilgjengelig, foreslår Lotteritilsynet at det blir gratis å ringe også fra mobiltelefon. I dag er det bare gratis å ringe Hjelpelinjen fra fasttelefon. I evalueringsrapporten finnes grundige statistikker over trafikken til Hjelpelinjen, blant annet hvordan samtalene fordeler seg i døgnet og på de ulike ukedagene i tillegg til den fylkesvise fordelingen av samtalene 20 aproposrus aproposrus 21

12 Nytt fra kompetansesentrene Nye utfordringer for nasjonalt DD-nettverk Helsedepartementet ønsker å videreutvikle det eksisterende kompetansenettverket innfor dobbeltdiagnoser. Østnorsk kompetansesenter påtar seg å koordinere arbeidet med blant annet å styrke og å utvikle ny kunnskap på feltet. Kari Steindal fra det nasjonale nettverket for autisme fortalte om deres erfaringer med kompetansenettverk. Her sammen med koordinator for DD-nettverket Amund Aakerholt. (FOTO KARI VOLD JENSEN) Av KARI VOLD JENSEN Det nasjonale kompetansenettverket for mennesker med «dobbeldiagnose», psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk, hadde sin fjerde årlige samling i regi av Østnorsk kompetansesenter på Høsbjør utenfor Hamar i slutten oktober. Ca 30 behandlings- og omsorgstiltak fra hele landet var representert. Også fagfolk fra Sverige og Danmark var til stede på samlingen. Nye utfordringer Med bakgrunn i at Helsedepartementets ønske om å etablere et kompetansenettverk som omfatter både 1. og 2. linjetjenesten rettet mot dobbeltdiagnosetiltak har Sosial- og helsedirektoratet gjennom brev tatt kontakt med Østnorsk kompetansesenter for å se på muligheten for å videreutvikle det eksisterende nettverket. Kompetansesenteret har sagt seg villig til å påta seg oppgaven som koordinator. Et arbeid som gir det eksisterende nettverket store og nye utfordringer. Hovedfunksjoner Tre hovedfunksjoner skal det foreslåtte «nye nettverket» skal ha: 1. Styrke kompetansen og kunnskapsgrunnlaget for tiltak for mennesker med dobbeltdiagnoser i kommunene og spesialisthelsetjenesten. 2. Utvikle kunnskap om gode modeller for behandling/tiltak, dette innebærer å tilby evalueringsstøtte og bistand til implementering av tiltak. 3. Evaluere og synliggjøre kunnskap og kompetanse. Nettverkets utvidede oppgaver ble et naturlig hovedfokus for nettverksamlingen på Høsbjør ved Hamar. Psykologspesialist Amund Aakerholt PUT Sandnes skal være koordinator for nettverket. Han er ansatt i 70 prosent stilling på Østnorsk kompetansesenter fra årsskiftet. Ungdom drikker mindre En ungdomsundersøkelse fra Bergen viser at ungdom drikker mindre nå enn for to og fire år siden. Klare regler hjemmefra fører til mindre rus blant ungdommen. Av KARI VOLD JENSEN Stiftelsen Bergensklinikkene har på oppdrag fra Ruspolitisk råd i Bergen foretatt en undersøkelse blant 1700 ungdommer i klasse ved et utvalg skoler i byen. Tall fra den ferske undersøkelsen viser at Arvid Skutle. det er en klar sammenheng mellom strenge regler hjemme og konsumet av rusmidler blant de unge. Foreldrene er viktigere enn jeg hadde trodd i spørsmål knyttet til rus. Dette er en mulighet vi bør gripe, foreldrene har i stor grad påvirkningsmulighet når det gjelder rus blant de unge, sier forskningssjef ved Bergensklinikkene Arvid Skutle. Grunnlaget legges med andre ord i hjemmet. Snakk med de unge, sett grenser og ikke vær naiv, men vær der som foreldre. Skutle vil advare mot å bruke undersøkelsen til å overkjøre ungdommen. Funn i undersøkelsen: Hovedkonklusjonene i undersøkelsen er: Ungdom drikker mindre nå enn for to og fire år siden. Åtte av ti åttendeklassinger har aldri vært beruset. Jentene drikker sin første pils som 14 åringer. Guttene starter to måneder tidligere. Mens guttene holder seg til pilsen, foretrekker jentene rusbrus. Rusbrus er blitt jentenes favorittdrikk siden den kom i dagligvarehandelen i fjor. Vin og brennevin er nesten ukjent som rusmiddel blant de yngste tenåringene. En av syv tiendeklassinger har røykt hasj, og bare en av 20 har prøvd det flere ganger. Svært få prøver seg på stoffer som amfetamin, ecstasy, heroin og kokain. Færre 14 og 16-åringer røyker i dag enn for to og fire år siden. Bare to til tre prosent av 8. klassingene er daglige røykere. I 1999 var det omtrent en av 10 som svarte at de røykte daglig. Tredje undersøkelse Bergensklinikkene gjorde den første undersøkelsen i Arvid Skutle understreker at selv om det ble funnet høyere tall for alkoholbruken blant ungdom blant 8. og 10 klasse i 1999 og 2002, er det fremdeles grunn til å være årvåken overfor de unges rusbruk. Skutle mener videre at undersøkelsen er representativ for ungdoms rusvaner i hele landet. Nytt fra kompetansesentrene Annen forskning tyder på at det ikke lenger er så stor forskjell på drikkevanene på landet og i byen, sier forskningssjefen. Tegning: Dagmara Pater Lillehammerkonferansen 2005 Kvitt eller dobbelt Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser Spilleavhengighet Radisson SAS Lillehammer hotell februar år i rusfeltet Kvitt eller dobbelt Østnorsk kompetansesenter markerer sine 10 år i rusfeltet ved å invitere til konferanse på Lillehammer februar -05. Konferansen tar for seg kompetansesenterets to spesialfelt rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser samt spilleavhengighet. Konferansen vil gi en oppdatert status på begge fagfeltene. PROGRAM Torsdag 17. februar 2005 Plenum Åpning Ansgar Gabrielsen, helse- og omsorgsminister Den avhengige til glede eller forbannelse i velferdsstaten? Helen Bjørnøy, generalsekretær i Kirkens Bymisjon Oslo Status på fagfeltet spilleavhengighet Finn Gyllstrøm, spesialkonsulent Østnorsk kompetansesenter Status på fagfeltet- rus og psykiske lidelser Amund Åkerholt, psykologspesialist Østnorsk kompetansesenter Parallelle miniseminar del 1 Det er anledning til å velge to seminar. Alle miniseminarene går to ganger. 1. Kompetanseutviklingsprogram «Dobbeltdiagnoser» Karen Blix Flage, fagutvikler SEPREP (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser) Arild Schillinger, psykiater Østfoldklinikken/ Høgskolen i Østfold 2. Kartleggingsverktøy Spill Marianne Hansen, psykolog Blå Kors/SIRUS Program 3. «Bokbadet» synliggjøring av taus kunnskap Kasuistikker, beskrivelse og refleksjon fra klinisk hverdag, Tone Øiern, journalist i Rus og avhengighet. I samtale med tre «forfattere». 4. High Fidelity Scale et rehabiliteringsprogram for personer med alvorlige psykiske lidelser og komorbiditet Rolf Gråwe, Ph.D, psykolog, seniorforsker SINTEF Helse 5. Spilleavhengighet psykisk lidelse eller politisk problem, Hans Olav Fekjær, overlege Blå Kors 6. Boliger et viktig ledd i tiltakskjeden Erfaringer fra to boliger for mennesker med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelmisbruk Sissel Haugvaldstad, botiltaksleder Sola kommune Øyvind Hagen, botiltaksleder Sandefjord kommune 7. Samordnet og individuelt tilpasset behandling i kommunene Erfaringer fra oppsøkende team i Tromsø kommune Eirik Kongshaug, leder oppsøkende team Erfaringer fra Vardø kommune Ingunn Dalen, koordinator i sosialtjenesten Parallelle miniseminar del 2 Fredag 18. februar 2005 Plenum Handlingsplanen mot spilleavhengighet, Lotteritilsynet Ut av gråsonen et skråblikk på fagfeltet Forskningsperspektivet, Anne Landheim og Kjell Bakken, forskere og seniorrådgivere ved Østnorsk kompetansesenter Det ruspolitiske perspektivet Erling Pedersen, leder av Fagrådet for rusfeltet Brukerperspektivet Kjell Skar, nestleder RIO-Norge/leder RIO-Innlandet Foretaksperspektivet Frode Bie, spesialrådgiver Helse Øst Hva nå fremtidens utfordringer Sosial- og helsedirektoratet PÅMELDINGSFRIST 17. desember Påmeldingen er bindende. Spørsmål og påmelding: Atle Holstad, Telefon atle.holstad@sykehuset-innlandet.no Anne Bjørnstad Tomter, Telefon anne-b.tomter@sykehuset-innlandet.no Telefaks aproposrus aproposrus 23

13 Nytt fra kompetansesentrene Nytt fra kompetansesentrene «Gatenær» Nasjonal konferanse i Oslo Torsdag 13. og fredag 14. januar 2005 er det det gatenære arbeidet i rusfeltet som er hovedtema. Da inviterer Rusmiddeletatens kompetansesenter i samarbeid med SIRUS og Rus & Avhengighet til nasjonal konferanse. Åpningen av konferansen er ved ved byrådsleder Erling Lae.Tian Sørhaug, forsker, Universitetet i Oslo holder første forelesning med tittelen «Historisk tilbakeblikk på gatenært arbeid». Lilleba Fauske, Direktør, Rusmiddeletaten har fokus på «Plata-planen» og spør om den har ført til noe som helst? Det vil også være utdrag fra Kaleidoskop - Rusmiddeletatens årlige utstilling av bildende kunst fra brukermiljøene.psykiater Preben Brandt fra Rådet for Socialt Udsatte i Danmark skal snakke om «De utstøtte blandt oss». Thor Brekkeflat er prest i Kirkens Bymisjon Bergen, og han holder foredraget «På gata på hvem sine premisser». 24 aproposrus Miniseminarer torsdag: På ettermiddagen kan deltakerne kan velge blant følgende miniseminarer: Oppsøkende arbeid på gateplan Hvorfor er vi på gata? RME/OKT v/wenche Tveit og Jan Tallaksen. Kan tannbehandling tilbys gatefolket? Hilde Vogt Toven, rådgiver SH-dir, FUTT-prosjektet. Etniske minoriteter og rus. Moses Kuvoame, miljøterapeut i oppsøkende arbeid, Uteseksjonen, RME. Helse i et gatenært perspektiv Nasjonal evaluering av LAR. Cathrine Dammen, SH-dir. Gatepsykiatri, Tove Buseth, psykolog, Rus og psykiatriprosjektet, Tøyen. Sprøyteutdeling virksomt mot HIV? Ellen Amundsen, forsker, SIRUS. Praktisk smittevern på gata, Sindre Ringvik, leder Feltpleien, RME. Frivillig arbeid på gata De frivillige organisasjoners plass i gatenært arbeid. Paneldebatt med: Ole Fyrand, lege, Frelsesarmeen, Leif Holstad, frivillig, Maritastiftelsen, Johannes Heggland, avd. dir. SKBO, Arne Schanche Andresen, Rusmiddeletatens kompetansesenter. Brukermedvirkning, RIO v/jon Storaas, LARNETT v/bente Aker, RME v/gitte Huus. Gata er for alle Å leve på gata, O.M. Holte, sosionom, Fransicushjelpen. Tillit og svik i narkomiljøet, Nicolai B..Johansen, stipendiat, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UIO. Marginalisert og parkert? Fra en EU-studie om opiatavhengige, prosjektleder Randi Ervik, SIRUS. Fredag 14. januar 08:30-13:15 Plenum 08:45-09:30 Dagmar Hedrich, psykolog, EMCDDA. «Evaluation of Drug Consumption Rooms in Europe». 09:30-10:15 Steen Guldager, psykolog, Danmark: «Brukerperspektiv i teori og praksis» 10:45-11:30 Hilde Trandem, overlege, Sosialmedisinsk Senter, Tromsø: «Slitne brukere» og utfordringer for primærlegene. 11:30-12:15 Torstein Holand, politiinspektør, Politidirektoratet, «Politiets rolle i gata». 13:15-14:00 Miniseminarer Helse i et gatenært perspektiv Hvorfor gatelege og gatehospital? Håvard Andreassen Sæverud, lege. Kirkens Bymisjon Oslo, Marit Myklebust, Frelsesarmeen. Mat på livets skyggeside, Mone Seland, stipendiat HiA. Gatenære ernæringstiltak, Anlaug Lia, RME. LAR og gatefolket erfaringer fra MAR Oslo v. Jon Sundelius, sykepleier, Kjetil Kokkim, pedagog. Væresteder eller gjøresteder Gata under tak - eller er det vi driv med reine barneoppdragelsen? Tobbi Kvaale, enhetsleder, Ressurs i sentrum, Kristiansand S. Hva kan vi og hvordan får vi det til? Strax-huset Bergen, v/anne Loennechen. Aktivitet eller lediggang - perspektiver på værestedene. Panel med brukere o.a. fra flere «væresteder». Gata for alle Feltpleie i storby og «på landet», Jacob Jacobsen, sykepleier, RME, Svein Gulbrandsen, prosjektleder, Nesodden kommune. Evaluering av «plataplanen», forsker Astrid Skretting, SIRUS og rådgiver Hilgunn Olsen, SIRUS. Avslutningspanel 14:15-15:30 «Gata for alle?» renovasjon eller felles rom hvem skal byen være for? Knut Even Lindsjørn Helse- og sosialkomiteen, Oslo kommune, Helen Bjørnøy, leder, Kirkens Bymisjon Oslo, Margareth Eckbo, byråd for Velferd- og sosiale tjenester, Oslo Kommune, Kristian Andenæs, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO. Debattleder: Bernt Bull, Actis. For mer informasjon kontakt: Jørn Holst Kristiansen v/teamcongress tlf Regionale konferanser om rusreformen Sosial og helsedirektoratet har gitt kompetansesentrene i oppdrag å arrangere et konsept på tre konferansedager om virkningene av rusreformen. Konferansene skal gjennomføres første halvår Fokus skal være hvordan de ulike aktørene i målgruppen opplever sin praktiske hverdag i arbeidet med rusmiddelmisbrukere og hvordan man kan bidra til å forandre og forbedre tjenestetilbudet. Noen tema blir felles for alle regioner, som rusmisbrukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, rusmiddelmisbrukere som er til behandling innenfor spesialisttjenesten, enten poliklinisk eller på institusjon, rusmiddelmisbrukere som skal skrives ut fra spesialisttjenesten og rusmiddelmisbrukere følges opp etter utskiving. Målgrupper er personell som jobber med målgruppen innen kommunenes helse og sosialpersonell, herunder fastleger, fylkesmannsembetene, regionale helseforetak, og helseforetak ( rustiltak). Rogaland A-senters nasjonale spisskonferanse 2005 Tre dagers seminar med Arnon Bentovim, Sandra Stith, Eric Mc. Collum og Magne Raundalen Terapeutisk arbeid med vold i familier 14., 15. og 16.mars 2005 inviterer Rogaland A-senter til konferanse om terapeutisk arbeid med vold i familier. Seminaret avholdes på Atlantic hotell, Stavanger. Forelesere og tema for de to første seminardagene: Arnon Bentovim, MD, Barnepsykiater, UK, president i Verdensføderasjonen for familieterapi: Evidensbasert vurdering av familier: Hvordan få lik vurdering av ulike observatører Evidensbasert alliansefremmende vurdering av hjelpebehov og omsorgsevne? Presentasjon av «The Home Inventory» og «The Family Assessment Pack». Behandling av barn som har vokst opp i familier med vold: Individuelt systemisk arbeide med barn som har vært ofre for vold i familien Individuelt systemisk arbeide med barn som har vært vitne til vold i familien Identifisering av barn som senere vil utvikle seg til overgripere, med utgangspunkt i tilknytningsteori BARNET & RUSEN en konferanse om misbrukets konsekvenser for det ufødte og fødte barnet Nasjonal konferanse Rica Park Hotel Sandefjord April 2005 ET SAMARBEID MELLOM OG Borgestadklinikken Sandra Stith, Phd og Eric McCollum, Phd Virginia Tech University,USA: Vold i parforhold: Sett av datoene nå FULLSTENDIG PROGRAM VIL BLI DISTRIBUERT I JANUAR Presentasjon av en kombinert psykoedukativ og løsningsfokusert tilnærming. Manns-, kvinne- og fellesgrupper med psykoedukativt fokus Parsamtaler med løsningsfokus Programmet for 3.dag er under utarbeidelse, og spesifisert program sendes ut senere. Se Arrangør: Spisstemaet ved Rogaland A-senter. Faglige spørsmål kan rettes til Torild Garborg og Anders Hellman, tlf Påmelding sendes pr. post eller fakses til Aina Holdahl: Rogaland A-senter, Dusavikveien 216, 4084 Stavanger, faks: , mail: aina.holdahl@ras.rl.no Påmeldingsfrist: 21. februar 2005 aproposrus 25

14 Nytt fra kompetansesentrene Rusforum Innlandet er igang 21. september ble Rusforum Innlandet etablert på Hamar. Forumet skal være en arena for rusfeltet i Hedmark og Oppland på tvers av systemer, nivåer, fag og profesjoner. Av KARI VOLD JENSEN Rusforum Innlandet er et resultat av en prosess ledet av Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Østnorsk kompetansesenter. Prosessen har pågått de siste par årene. Opplæringstiltaket for langtidsrusmiddelmisbrukere i regi av Sosial- og helsedirektoratet har gitt støtet til etablering av i alt 14 interkommunale og kommunale rusforum i innlandet. Disse foraene skal være praktikernes møteplasser. Det vil si de skal være dynamiske arenaer for kompetanseutvikling, refleksjon og mestring. De regionale rusfora er tverrfaglig og tverretatlig sammensatt. Innlandet Rusforum Innlandet er en samorganisering av rusforaene i Hedmark og Oppland. Forumet er et faglig og organisatorisk grep i tråd med rusreformen Her skal fagfolk fra kommunene, spesialisthelsetjenesten, fylkesmenn, kompetansesenter, institusjoner og brukere fra to fylker komme sammen to ganger i året. Målet er et bedre samarbeid og økt kompetanseutveksling. Diskusjonsforum I tillegg til to årlige dagseminar, er det etablert et diskusjonsforum på Østnorsk kompetansesenter sin nettside. Diskusjonsforumet er foreløpig åpent for medlemmene av Rusforum Innlandet. Arbeidsgruppe Det nedsatt en arbeidsgruppe som skal ta seg av det videre koordineringsarbeidet for Rusforum Styrking av staben Borgestadklinikken har ansatt to samfunnsvitere for å styrke kompetansesentervirksomheten. Det er blant annet et økende behov for evalueringskompetanse som er foranledningen til dette. Det stilles stadig større krav til evaluering av egne prosjekter og tiltak, og det er samtidig stadig flere forespørsler om bistand til evaluering av kommunenes egne aktiviteter. I første omgang vil de nyansatte bli involvert i evaluering «Rusfritt nettverk» som er et samarbeidsprosjekt mellom Røde Kors, Bispedømmerådet, Blå Kors og Borgestadklinikken. Prosjektet er lokalisert til noen kommuner i Buskerud og Vestfold. I tillegg skal det på nyåret gjennomføres en undersøkelse blant de voksne innbyggerne i Kvinesdal kommune om bruk av rusmidler. Arbeidsgruppe for Rusforum Innlandet. (FOTO KARI VOLD JENSEN) Innlandet. Gruppen består av Leder Atle Holstad, Østnorsk kompetansesenter, Marit Amlien, Fylkesmann Hedmark. Kari Skjønsberg, Fylkesmann Oppland, Kjell Skar, RIO innlandet, Sonja Byfuglien, Kommunene Oppland, Arild Bekkevold, kommunene Hedmark, Eldbjørg Hylland, DPSene i Innlandet, Pål Storå og Helge Ca på oppvekstkonferanser i Listerregionen I oktober måned ble det regi av Borgestadklinikken gjennomført en rekke oppvekstkonferanser i kommunene Kvinesdal, Lindenes og Lyngdal. Totalt deltok ca elever og foreldre på konferansene. Utgangspunktet var presentasjon av resultatene fra ungdomsundersøkelser som var gjennomført blant klassingene i de tre kommunene. Det ble så brukt dialogkonferansemetodikk hvor både foreldre og elever deltok aktivt i å konkretisere problemstillinger og forslag til tiltak for et bedret oppvekstmiljø. Bjørnsen, Avdeling for rusrelatert psykiatri, Willy Kroken, For de private institusjoner i Innlandet med avtale. Politikerne fikk også sitt. I møter med de tre kommunestyrene ble resultatene fra undersøkelsene presentert. De tre kommune fortsetter samarbeidet med Borgestadklinikken på ulik måte. Kvinesdal er allerede inne i et omfattende flerårig samarbeidsprosjekt med Borgestadklinikken hvor det bidras på en rekke ulike områder. Fortsatt blant toppen Apropos Rus er fortsatt ett av landets ti beste bedriftsblader, på tross av flere konkurrenter i år enn i fjor. Til sammen 75 blader deltok i årets konkurranse i regi av Norsk kommunikasjonsforening. Oppsøkende utdanning Ved Høgskolen i Oslo kan du nå ta videreutdanning i oppsøkende ungdomsarbeid. Eller rett og slett lære mer om hvordan mas skal kunne gjøre en god jobb i utekontakten. Skolen har samarbeid med Rusmiddeletatens kompetansesenter og Landsforeningen for utekontakter om undervisningsopplegget. Årets bedriftsblad kåres hvert år på Kommunikasjonsforeningens Høstseminar. Vinneren av årets konkurranse ble Gemini, utgitt av NTNU med en poengsum på 153. Apropos Rus havnet på en delt 8.plass med 138 poeng. Ros fra juryen Juryen har bestått av Arne Eidal, Axentum Kommunikasjon, Signy Svendsen, Cox Kommunikasjon, Jan Amundsen, Edit Communication og Ulf Winther, Winther Communications. I sin kommentar skriver juryen følgende: «Bladet hevder seg høyst fortjent i toppen. Papir, format, innhold og stemning fungerer meget godt i en helhet. Det er høy kvalitet i alle ledd, unntatt foto. Bladet kan være et forbilde når det gjelder å menneskeliggjøre fagstoff. Bladet klarer å vekke interesse langt ut over målgruppen. Mer bruk av faktabokser vil øke tilgjengeligheten». Redaktør Som en seier Vi er selvfølgelig veldig fornøyde med juryens kommentar. Når vi ser hvem vi konkurrerer mot og hvilke ressurser de har i forhold til oss er dette som en førsteplass å regne, sier redaktør Carina Kaljord. Hele redaksjonen for AproposRus syns tilbakemeldingene er svært inspirerende. Det viktigste for oss er at vi får høye karakterer både i forhold til kildebruk, til språk og tilgjengelighet, valg av temaer, nærhet og relevans. Her får vi åtte av ti oppnåelige poeng, og så får vi ni poeng for nytte-bruksverdi for leseren. Særlig setter vi pris på kommentaren om å være et forbilde når det gjelder menneskeliggjøring av fagstoff, for dette jobber vi mye med, hele tiden, sier Kaljord. Selv om vi er en liten redaksjon som ikke har mange kronene til rådighet, viser dette at det faktisk er mulig å spise kirsebær med de store, og da mener jeg de som har økonomi til å leie byråer til å produsere magasinet, og de som har råd til å leie profesjonelle fotografer. Vi gjør alt selv men et fotokurs for redaksjonen må vi prioritere. Det er det som er så flott med slik ekstern, faglig vurdering at vi får konkrete innspill på det vi kan jobbe mer med videre. Bedre foto og mer bruk av faktabokser var årets tips, sier en fornøyd redaktør. Da vår redaktør på kort varsel går over i ny stilling, søker fagbladet rus&avhengighet etter redaktør i ett års vikariat. Tidsskriftet har i tillegg en journalist / redaksjonssekretær. Arbeidet omfatter journalistiske oppgaver for et blad med magasinpreg med blanding av faglige bidrag, journalistiske reportasjer, nyhets- og kommentarstoff. Vi søker en redaktør med interesse for et spennende helse- og sosialpolitisk fagfelt. I tillegg til egen journalistisk produksjon vil arbeidet også bestå i å bistå eksterne bidragsytere innen fagfeltet og noe deskarbeid. rus&avhengighet er et fag- og debattblad for alle som er engasjert i arbeidet med rusproblemer. Det kommer ut med seks hefter i året i et opplag på Utgiver for bladet er Universitetsforlaget med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet. rus&avhengighet er medlem av Fagpressen og arbeider etter retningslinjene i redaktørplakaten. Tiltredelse 3. januar. Lønn iht. forlagets lønnssystem. Carina Kaljord. Søknad sendes til forlagssekretær Ingrid Sletten, ingrid.sletten@aschehoug.no, eller pr post: Forlagshuset Aschehoug, postboks 363 Sentrum, 0102 Oslo innen 10. desember. Spørsmål om stillingen kan rettes til redaktør Martin Blindheim tlf , eller epost: martin@rus.no 26 aproposrus aproposrus 27

15 B-BLAD Returadresse: Nordlandsklinikken Buveien 75, 8520 Ankenesstrand Kompetansesenternettverket i Norge Skal i samarbeid med kommunene drive metodeutvikling og bidra til kompetanseheving innen behandling og på det rusmiddelforbyggende området. Sosial- og helsedirektoratet fastsetter sentrenes arbeidsoppgaver. REGION NORD Nordland - Troms - Finnmark Kompetansesenteret ved Nordlandsklinikken Nasjonalt spesialområde: Gruppeterapeutiske tilnærminger til rusmiddelproblemer Adresse Buveien 75, 8520 Ankenesstrand Telefon Telefaks E-post fornavn.etternavn@nordlandsklinikken.no f.eks. carina.kaljord@nordlandsklinikken.no REGION MIDT-NORGE N.Trøndelag - S. Trøndelag - Møre og Romsdal Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget Nasjonalt spesialområde: Yngre rusmisbrukere Adresse MNK-RUS Breivikvn 54-56, 6018 ÅLESUND Telefon Telefaks E-post mnk-rus@mr-fylke.org REGION VEST Hordaland - Sogn og Fjordane - Rogaland Stiftelsen Bergensklinikkene Nasjonalt spesialområde: Kvinner og rus Adresse Vestre Torggt. 11, P.b. 297, sentrum 5804 Bergen Telefon Telefaks E-post bergenclinics@bergenclinics.no Rogaland A-senter Nasjonale spesialområder: Rusproblematikk i familier med barn i skolealder Arbeidsliv og rus Adresse Dusavikveien 216, P.b Dusavik 4084 Stavanger Telefon Telefaks E-post fornavn.etternavn@ras.rl.no f.eks. marit.vasshus@ras.rl.no Borgestadklinikken Nasjonalt spesialområde: Gravide og familier med små barn REGION ØST Akershus - Østfold - Hedmark - Oppland Østnorsk kompetansesenter for rusrelaterte spørsmål Nasjonale spesialområder: Rusmisbruk- og psykiske lidelser Spilleavhengighet REGION SØR V. og A. Agder - Telemark - Buskerud - Vestfold Adresse P.b 1 Sentrum, 3701 Skien Telefon Telefaks E-post info@borgestadklinikken.no E-post til ansatte fornavn.etternavn@borgestadklinikken.no Adresse: Sykehuset Innlandet HF, Sanderud P.b. 68, 2312 OTTESTAD Telefon Telefaks E-post kompetansesenteret@sykehuset-innlandet.no REGION OSLO Oslo kommune Rusmiddeletatens Kompetansesenter Nasjonalt spesialområde: Ungdom og nye misbruksmønstre Adresse Møllergata OSLO Telefon sentralbord Telefaks fornavn.etternavn@rusmiddeletaten.oslo.kommune.no